At mange arbeidstakere forlater arbeidslivet før den regulære pensjonsalderen, er på ingen måte et særnorsk fenomen - snarere tvert imot. Samtlige vestlige land, bortsett fra Danmark, har en lavere vanlig pensjonsalder enn den norske. Det forekommer også en så omfattende avgang fra yrkeslivet før den ordinære pensjons-alder i disse landene, at tilbaketrekning ved ordinær pensjonspensjons-alder oftere er et unntak snarere enn en regel (Tokaraski 1988).
Denne påstanden får vi bekreftet ved å sammeligne tall over yrkesdeltakelse etler alder i ulike land. I figur 1.1 og 1.2 har vi lagt inn yrkesdeltakelse blant eldre menn og kvinner i et utvalg av vestlige industriland.
Tar vi for oss menn, er utgangspunktet for alle disse landene en svært høy yrkesdeltakelse i 40- og 50-årsalderen. Nærmere man seg 60 år, inntrer en svært interessant endring i dette bildet. For menn i aldersgruppen 60 til 64 år er variasjonene i yrkesdeltakelse mildt sagt store. Japan ligger på topp med 71 prosent og Østerrike på bunn med 14 prosent. Norge inntar sammen med Sverige de andre to plassene på pallen. Så ulike land som Japan og USA på den ene siden og Norge og Sverige på den andre siden kan vise til en svært høy yrkesdeltakelse blant eldre. Dermed ser vi hvordan vidt forskjellige politisk-økonomiske modeller har de samme virkninger på arbeidsmarkedets funksjonsmåte (Shalev 1983).
Det er først og fremst de kontinentale europeiske land som har en svært lav yrkesdeltakelse i disse aldersgruppene. Dette bildet blir ytterligere forsterket hvis vi også inkluderer kvinner. For kvinner finnes det store og svært interessante variasjoner i yrkesdeltakelse. Disse er imidlertid ikke først og fremst knyttet til ulike utslusingsmekanismer fra lønnsarbeid. Her er spørsmålet snarere hvordan ulike land har valgt å sluse kvinner inn i lønnsarbeidet. I en rekke land ligger yrkesdeltakelsen for kvinner også i aldersgruppen 30 - 50 år svært lavt og langt under de 16
Figur 1.1 Andel yrkesaktive menn i aldersgruppene 60 - 64 år og 65 - 69 år. 1990.
100 90
80 70 60 50 40 30 20 10
o
••••
r r r r r
..) ~
Japan Sverige St.brit. Spania Tyskland Frankrike østerrike Norge USA Danmark 1181"1ll Anland Nederland
Kilde: ILO
EJ
85~Ar.eo~Ar
nordiske land, som kan vise til yrkesfrekvenser på over 80 prosent i disse aldersgruppene. For Norges vedkommende er dette ikke minst knyttet til den sterke innmarsjen av kvinner i offentlig sektor på 70- og 80-tallet (Hagen 1991). I dag jobber nesten annenhver kvinne i offentlig virksomhet (Fløtten 1991).
Ser vi på yrkesdeltakelse blant kvinner over 60 år, ligger Sverige på en klar førsteplass. I aldersgruppen mellom 60 og 64 år er fortsatt 54 prosent i arbeid. Norge følger ikke så langt etter, med en yrkesdeltakelse på 46,5 prosent. I forhold til Danmark ligger Norge langt over. Mens danske kvinner i aldersgruppene under 50 år har en høyere yrkesdeltakelse enn i Norge, er det bare 26 prosent som et tilknyttet arbeidslivet mellom 60 og 64 år. Også USA og Japan ligger relativt høyt når det gjelder kvinnelig yrkedeltakelse blant 60-åringer.
Figur 1.2 Andel yrkesaktive kvinner i aldersgruppene 60 - 64 dr og 65-69 dr. 1990.
100 90 BO 70
eo
50
40 30 20 10
O~~~~~~~~~~~~~~~
Sverige Japan Danmark FInIancI Spania italia ØatIrrtØ Norge USA St. brIt. Frankrike TyaklandNeclertand
Kilde: ILO
ITI
85-691r• eo.&tlr
I landene i Mellom- og Sør-Europa er det svært få kvinner over 60 år som deltar i yrkeslivet. For gruppen 60 - 64 år ligger land som Italia og Tyskland på rundt 10 prosent, mens Nederland. og Østerrike ligger enda lavere. Går vi over 65 år, synker deltakelsen ned under fem prosent, mens det i Norge fortsatt er 19 prosent i denne gruppa som fortsatt er yrkesaktive.
Sentrale europeiske velferdsstater som Italia, Tyskland, Frankri-ke og Nederland har en yrFrankri-kesdeltaFrankri-kelse langt under den norsFrankri-ke.
Høyproduktive økonomier er i disse landene basert på et utall av ordninger for å sluse eldre ut av lønnsarbeidet. Dette er en av forklaringene på at disse landene bruker en stor del av de offentlige budsjettene på pensjoner og trygder.
Det må imidlertid fastslås at vi har relativt lite kunnskap om årsakene til disse store ulikhetene mellom land. I en studie av utgang fra arbeidsmarkedet før pensjonsalderen forklarer Bskil 18
Wadensjø (1991) den relativt høye yrkesdeltakelsen blant eldre i Sverige med fire forhold:
For det første har Sverige hatt en gunstig arbeidsmarkedsutvik-ling sammerJignet med andre land, med blant annet lav arbeids-ledighet. Dermed har det vært et relativt lite press på eldre arbeidstakere for å forlate bedrifter og virksomheter.
For det andre har svensk arbeidsmarkedspolitikk fulgt ?rbeids-prinsippet snarere enn kontant- eller stønads?rbeids-prinsippet. Dette har medført en holdning til førtidspensjonering som en nest beste løsning.
For det tredje har Sverige benyttet seg av arbeidsmarkedstiltak, støtte til yrkestrening og programmer for omstilling og attføring i stadig større grad.
Sist, men ikke minst, har Sverige et pensjonssystem som muliggjør deltidsarbeid for personer over 60 år. Dette kan bidra til å gi en høy yrkesdeltakelse, selv om den enkelte nedlegger et
begrenset antall timeverk per år. .
For Norges del må man først og fremst peke på den høye ordinære pensjonsalder og fraværet aven generell offentlig førtidspensjonsordning. Samtidig har vi i Norge hatt en gunstig arbeidsmarkedssituasjon og lagt stor vekt på arbeidsprinsippet gjennom en aktiv politikk for full sysselsetting. Om konkrete arbeidsmarkedstiltak, som opplærings- og attføringsprogrammer, har hatt noen stor betydning for å opprettholde en høy yrkesdelta-kelse blant eldre, er mer tvilsomt. Det har heller ikke i Norge funnes noen mulighet utenom delvis uførepensjon til å trappe ned yrkeskarrieren som alternativ til fullstendig tilbaketrekning.
I betraktning av at Sverige har en lavere alminnelig pensjons-alder (65 år) og langt større muligheter til førtidig uttak av pensjons- alders-pensjon, er det overraskende at Sverige kan vise til større yrkes-deltakelse blant personer over 60 år enn Norge. En mulig forkla-ring kan ligge i den høye grad av fleksibilitet som er innebygget i det svenske pensjonssystemet.
19
I Sverige ble det fra 1963 innført fleksibel pensjonsalder mellom 63 og 70 år. For personer som valgte å ta ut alderspensjonen før 67 år ble størrelsen på pensjonen redusert, mens pensjonen økte tilsvarende hvis man ventet å ta ut alderspensjon etter 67 år. I 1967 ble pensjonsalderen redusert til 65 år. I denne forbindelse ble intervallet for valgfritt uttak utvidet til mellom 60 og 70 år.
Personer som fortsetter i arbeid frem til 70 år premieres i det svenske pensjonssystem. Fra 1976 ble det videre åpnet for delvis uttak av førtidspensjon, og dermed oppnådde man i Sverige en økning i antall deltidsarbeidende over 60 år (Wadensjø 1991).
I Danmark finnes det tilsvarende ordninger som sikrer delpen-sjon, eller førtidig uttak av alderspendelpen-sjon, samt den såkalte etterlønnsordning for de mellom 60 og 67 år. Mulighet for delpensjon og førtidspensjon finnes også i Finland.