Egenkapitalbeta

Egenkapitalbeta er et mål på systematisk risiko, og måler hvor sensitiv aksjens avkastning er i forhold til svingninger i markedet. Egenkapitalbetaen beregnes på følgende måte:

β_EK=Cov(r, r_m) Var(r_m)

βEK: Selskapets egenkapitalbeta Cov(r,rm): Kovariansen mellom aksjen og markedsporteføljen Var(rm): Variansen til markedsporteføljen

Markedsporteføljen har en beta lik én. Dersom et selskap har en beta høyere enn én er aksjen mer utsatt for generell markedsrisiko, noe investorene skal kompenseres for i form av høyere forventet avkastning. Tilsvarende vil en lavere beta enn én gi lavere forventet avkastning, da man er mindre eksponert overfor systematisk risiko.

Vi vil i det videre utlede gjennomsnittlig og årlig egenkapitalbeta for Netflix.

7.1.3.1 Gjennomsnittlig egenkapitalbeta

Siden Netflix er et børsnotert selskap, kan egenkapitalbetaen estimeres på bakgrunn av historiske tall ved hjelp av regresjon. Vi har benyttet den amerikanske Standard & Poor’s 500 (S&P 500) som markedsportefølje for å estimere egenkapitalbetaen. Dette er en verdivektet indeks som består av relativt store selskaper med et bredt bransjemangfold, og er i så måte en god tilnærming til markedsporteføljen. Vi har videre basert estimeringen vår på månedlige avkastninger for de fem siste årene. Ifølge Damodaran (2015, s. 137) er månedlige tall fra en femårsperiode godt egnet, da en vil oppnå et passende antall observasjoner i utvalget og vil unngå støy i datamaterialet. Ved hjelp av en regresjonsanalyse har vi estimert egenkapitalbetaen til å være 1,3 for Netflix målt mot S&P 500. Dette antyder at Netflix er mer utsatt for generell markedsrisiko enn markedet ellers.

Videre er det vanlig å justere den kalkulerte betaen for å ta hensyn til reversering i betaverdier.

Det har vist seg at særlig høye eller lave estimerte betaverdier har en tendens til å ha mer

normaliserte verdier i senere perioder (Kaldestad & Møller, 2016, s. 164). For å justere egenkapitalbetaen tar vi utgangspunkt i følgende formel:

β_EK= (2

3 × β_EK) + (1 3 × 1)

βEK: Selskapets egenkapitalbeta

Vi får da en justert egenkapitalbeta for Netflix på 1,2.

Det er i tillegg hensiktsmessig å foreta en subjektiv vurdering om hvorvidt vårt estimat kan anses som rimelig eller ikke. Isolert sett vil et selskap med relativt høye faste kostnader ha en høyere egenkapitalbeta enn et selskap med kostnader som i stor grad samvarierer med inntektene (Kaldestad & Møller, 2016, s. 164). Som tidligere nevnt under den strategiske analysen, har Netflix en stor andel faste kostnader knyttet til oppkjøp av lisensieringsrettigheter, hvilket taler for en høyere egenkapitalbeta. I tillegg har Netflix en noe svak egenkapitalandel over analyseperioden, hvilket også indikerer en høyere egenkapitalbeta, ettersom eierne skal kompenseres for økt risiko i et selskap med mye gjeld. Videre vil selskaper som opererer i bransjer hvor svingninger i etterspørselen i stor grad er sammenfallende med konjunkturutviklingen ha høyere egenkapitalbeta (Kaldestad & Møller, 2016, s. 164). Dette skyldes at svingningene i resultatene i konjunkturfølsomme selskaper vil bli store, og følgelig vil det være stor variasjon i eiernes avkastning. Som vi gjorde rede for i PESTEL-analysen er videounderholdningsbransjen i mindre grad utsatt for den generelle konjunkturutviklingen og har til tross for lavkonjunkturer, opplevd etterspørselsvekst. Dette tilsier en lavere egenkapitalbeta for Netflix.

Basert på vår regresjonsanalyse, justering og rimelighetsvurdering velger vi å benytte en gjennomsnittlig egenkapitalbeta for Netflix på 1,2.

7.1.3.2 Årlig egenkapitalbeta

Det er rimelig å forvente at egenkapitalbetaen vil endre seg over tid, hvilket taler for at det bør estimeres anslag på årlige egenkapitalbetaer. En forutsetning for at dette lar seg gjøre er at man kjenner til selskapets netto driftsbeta, som igjen forutsetter at man kjenner til selskapets finansielle gjeldsbeta, fordringesbeta, finansielle eiendelsbeta og netto finansielle gjeldsbeta.

Vi vil i det følgende gjøre rede for disse.

For å kunne beregne finansiell gjeldsbeta og fordringsbeta, samt finansielt gjeldskrav og netto driftskrav, er det nødvendig å fastsette en kredittrisikopremie for Netflix sin gjeld. I den forbindelse har vi valgt å benytte Knivsflå (2016g) sin metodikk, som tar utgangspunkt i selskapets syntetiske rating, samt gjeldens gjenværende levetid. I tabell 7.2 presenteres ulike kredittrisikopremier som gjør seg gjeldende for selskaper på det amerikanske markedet:

Rating

Tabell 7.2: Kredittrisikopremie basert på syntetisk rating for amerikanske selskaper (Knivsflå, 2016g)

Videre kan vi så beregne finansiell gjeldsbeta. I den forbindelse kan vi finne en passende kredittrisikopremie for Netflix ved å ta utgangspunkt i tabell 7.2, hvilket vil avhenge av selskapets rating over analyseperioden. Ettersom store deler av den finansielle gjelden til Netflix består av langsiktige kreditter, vil vi benytte den langsiktige kredittrisikopremien.

Videre inngår markedsrisikodel finansiell gjeld i beregningen. Denne finnes ved å ta utgangspunkt i markedsrisikodel egenkapital, som tilsvarer forklaringskraften (R²) fra regresjonsanalysen vi gjennomførte tidligere. Denne multipliseres så med en justeringsfaktor til gjeldsavkastningen på ⅓ (Knivsflå, 2016g). Finansiell gjeldsbeta fremkommer av tabell 7.3:

2012 2013 2014 2015 2016 Gjennomsnitt

Syntetisk rating BBB A A BBB BB BBB

Kredittrisikopremie (lang) 0,011 0,007 0,007 0,011 0,027 0,011

/ Markedsrisikopremie 0,051 0,051 0,051 0,051 0,051 0,051

= Implisitt finansiell gjeldsbeta 0,222 0,131 0,131 0,222 0,534 0,222

Markedsrisikodel egenkapital 0,064 0,064 0,064 0,064 0,064 0,064

× Justeringsfaktor til gjeld 0,333 0,333 0,333 0,333 0,333 0,333

= Markedsrisikodel finansiell gjeld 0,021 0,021 0,021 0,021 0,021 0,021

= Finansiell gjeldsbeta 0,005 0,003 0,003 0,005 0,011 0,005

Tabell 7.3: Finansiell gjeldsbeta for perioden 2012-2016

Vi vil så beregne finansiell eiendelsbeta. Finansielle eiendeler består typisk av kontanter, fordringer og investeringer, slik at finansiell eiendelsbeta finnes ved å finne den vektede betaen mellom kontantbeta, fordringsbeta og investeringsbeta. Vektene beregnes ved å benytte

kravenes tilhørende historiske balanseverdier. Kontanter anses for å være risikofrie likvider, og betaen settes av den grunn lik 0. Kontantene vil således ikke påvirke finansiell eiendelsbeta.

Videre er det slik at Netflix ikke har finansielle fordringer, og vi velger derfor å ikke gå ytterligere inn på fordringsbetaen. Dermed vil fordringer utelates fra beregningen av finansiell eiendelsbeta. Når det gjelder Netflix sine finansielle investeringer forutsettes det at disse er perfekt diversifiserte med en beta tilsvarende markedsbetaen, altså lik én. Basert på de ovennevnte forutsetningene kan finansiell eiendelsbeta beregnes, som vist i tabell 7.4:

2012 2013 2014 2015 2016 Gjennomsnitt

Tabell 7.4: Finansiell eiendelsbeta for perioden 2012-2016

Videre kan vi finne netto finansiell gjeldsbeta ved å vekte finansiell gjeldsbeta og finansiell eiendelsbeta med de tilhørende balanseverdienes andel av netto finansiell gjeld. Beregningen fremkommer av tabell 7.5: Tabell 7.5: Netto finansiell gjeldsbeta for perioden 2012-2016

For å finne egenkapitalbetaen er det avslutningsvis nødvendig å ha kjennskap til størrelsen på netto driftsbeta. I den forbindelse velger vi å støtte oss til Modigliani & Millers første proposisjon, som slår fast at verdien av et selskap vil være uavhengig av dets finansiering (Damodaran, 2012, s. 858). Dette innebærer at netto driftsbeta anses for å være konstant over analyseperioden. Dette fremgår av tabell 7.6:

Tabell 7.6: Netto driftsbeta for perioden 2012-2016

Ettersom den årlige egenkapitalbetaen nå er den eneste ukjente faktoren, kan denne beregnes residualt for det enkelte år, hvilket fremkommer av tabell 7.7:

2012 2013 2014 2015 2016 Gjennomsnitt

Netto driftsbeta 1,495 1,495 1,495 1,495 1,495 1,495

- (Netto finansiell gjeldsbeta ×

netto finansiell gjeldsvekt) -2,822 -1,114 -0,497 -0,231 -0,080 -0,870

/ Egenkapitalvekt 4,09 2,260 1,712 1,103 0,687 1,970

Egenkapitalbeta 1,056 1,154 1,164 1,564 2,290 1,200

Tabell 7.7: Egenkapitalbeta for perioden 2012-2016

Av figuren ser vi at egenkapitalbetaen er sterkt stigende mot slutten av analyseperioden. Dette er først og fremst et resultat av en svært ustabil netto finansiell gjeldsbeta. Dette henger videre sammen med at Netflix har styrket andelen netto finansiell gjeld betraktelig over analyseperioden, hvilket har hatt stor innvirkning på egenkapitalbetaen.