E TIKK

Forskning er en virksomhet som reiser etiske problemstillinger knyttet til måten forskeren innhenter sine data på, og hvordan de blir brukt i etterkant (Alver og Øyen 1997: 18). Særlig stilles det krav til at forskeren innhenter et informert samtykke fra de som studeres, og at hun behandler dataene og framstillingen med konfidensialitet.

Informert samtykke

Før et forskningsprosjekt kan igangsettes, skal forskeren ha innhentet et informert samtykke fra deltagerne. Det stilles krav om at samtykket gis uten press. Deltagerne i prosjektet skal få informasjon om hensikten med studien, og om eventuelle konsekvenser deltagelsen kan få for dem selv (Fangen 2010: 191).

Forskeren må forsikre seg om at informasjonen har blitt forstått (NESH 2006:13). Som beskrevet tidligere ble tilgangen til feltet gitt meg på ledernivå, og det vil ikke være rimelig å framstille det som om jeg innhentet noe egentlig samtykke fra den enkelte deltageren i observasjonsstudien. Jeg sørget derimot for at jeg alltid var kjent som observatør for deltagerne, og fortalte om prosjektet mitt når det falt seg naturlig. Ved det ene lensmannskontoret holdt jeg en liten presentasjon av meg selv under et morgenmøte, mens ved det andre presenterte

36

jeg meg hver gang jeg møtte nye personer. Så lenge jeg sørget for at rollen min var kjent hadde deltagerne mulighet til enten å la være å være til stede der jeg oppholdt meg, eller holde tilbake informasjon som de ikke ønsket at jeg skulle få innsyn i (Fangen 2010: 193). Naturligvis var ikke alle personene som arbeidet ved lensmannskontorene like interesserte i meg og prosjektet mitt. Jeg oppfattet ingen direkte uvilje fra noen, men var forsiktig med å presse meg på personer som ga inntrykk av å ha bedre ting å gjøre enn å ha meg hengende på slep. Alle deltagerne som ble intervjuet avga et skriftlig samtykke¹⁰.

Fleksibiliteten som ofte preger kvalitative forskningsopplegg står i en viss uoverensstemmelse med et særlig strengt krav til informert samtykke. Jeg fortalte deltagerne om retningen og innholdet i prosjektet mitt, men også at det teoretiske fokuset ville utvikle seg sammen med datainnsamlingen og analysen.

På grunn av dette kunne de ikke være fullt informerte om prosjektet som de deltok i (Thagaard 2003: 23). Dette poenget illustreres best ved å sammenholde forskningsspørsmålene i forrige kapittel med informasjonsskrivet¹¹ som gikk ut til informantene.

Konfidensialitet

I tråd med de forskningsetiske retningslinjene (NESH 2006: 18) må forskeren sikre at den informasjonen hun samler inn om deltagernes personlige forhold behandles konfidensielt. Dette stiller krav til både oppbevaringen av materialet og den ferdige framstillingen av det.

Kravene til anonymisering i framstillingen må følges omhyggelig. I sin hovedfagsoppgave benyttet Fjeldberg (1999: 5) seg konsekvent av tittelen

”betjent” på alle politifolkene som deltok i studien hennes. Dette grepet har jeg også gjort. Jeg har også gjort enkelte symbolske endringer når det gjelder kjønn.

Deltagernes alder framkommer ikke, og enkelte karakteristiske dialektord og begreper har blitt omskrevet eller fjernet fra sitatene som gjengis i oppgaven.

10 Se vedlegg 2.

11 Se vedlegg 2.

37 Navn på personer og steder ble anonymisert fortløpende etter hvert som transkriberingen av intervjuer og feltnotater ble ferdigstilt. Alle navn i oppgaven er fiktive. Utdrag fra intervjuer og feltnotater som har blitt benyttet til veiledningsformål underveis, har blitt framstilt i samme anonymiserte form som i den ferdige oppgaven. Datamaterialet har ikke blitt gjort tilgjengelig for noen andre.

Deltagernes anonymitet må sikres både i forhold til utenforstående som vil lese framstillingen, og internt i forhold til hverandre. Den eksterne anonymiteten er kanskje den minst krevende å håndtere i prosjektet mitt. Ved at jeg har fjernet referanser til steder og tatt meg friheter med hensyn til personlige egenskaper vil det være vanskelig for en utenforstående å finne fram til deltagerne mine.

Deltagernes innbyrdes anonymitet er et annet spørsmål. Dette gjelder først og fremst fordi mange av deltagerne mine vet hvilke andre personer som deltar. Jeg må anta at mange vet hvilke andre personer som har blitt intervjuet.

Lensmannskontorene hvor jeg har observert er små og gjennomsiktige miljøer.

All den tid jeg har intervjuet under arbeidstiden har det ikke vært til å unngå at andre har oppfattet hvem som har blitt intervjuet. En styrke ved datainnsamlingen min er at den har foregått ved to separate enheter, som i tillegg befinner seg i to forskjellige politidistrikter. Sett under ett er miljøet som jeg har studert derfor ikke så lite. Deltagernes interne anonymitet sikres ytterligere ved at jeg ikke forteller hvilke informanter som arbeider ved hvilket lensmannskontor, eller hvilke observasjoner som har blitt gjort hvor. Fravær av navn, stilling, dialekt og andre ytre karakteristika vil gjøre det vanskelig også for deltagerne å gjenkjenne hverandre.

Publikum som tredjepart

Bruk av informasjon som blir skaffet til veie gjennom feilaktig presentasjon av seg selv er etisk tvilsom. Finstad (2000: 348-49) peker på det problematiske ved at en i utgangspunktet åpen og deltagende observasjon hos politiet blir en skjult observasjon overfor politiets publikum og klienter. Deltagerne i prosjektet mitt er ansatte i politi-og lensmannsetaten, og ikke deres publikum og klientell.

38

Gjennom observasjonsperiodene var jeg til stede under møter mellom politi og publikum. Jeg var også til stede under paroler og andre situasjoner hvor konkrete saksforhold og personer ble omtalt. Jeg har ikke samlet data om publikum, og har ikke nedtegnet direkte eller indirekte personidentifiserende opplysninger om dem. Når det ikke har vært utilbørlig forstyrrende for samhandlingen mellom politi og publikum har jeg presentert meg som forsker.

Ved mange tilfeller gjorde betjentene publikum oppmerksom på min tilstedeværelse og rolle. Ved det ene lensmannskontoret gjennomførte jeg to dager med observasjon i skranken for å få et inntrykk av hvilke henvendelser politiet mottar. Disse dagene ble det hengt opp et oppslag i skranken om at det var en observatør til stede¹².

Jeg har signert en skriftlig taushetserklæring ved begge lensmannskontorene¹³. Bestemmelsene denne erklæringen er hjemlet i regulerer i stor grad de samme forholdene som konfidensialitetskravet i prosjektet mitt (NESH 2006: 7), og hindrer meg i å videreformidle personopplysninger om publikum. Det kreves at mulige virkninger på tredjepart blir forsøkt unngått (NESH 2006: 16), og hensynet til publikum som tredjepart vurderer jeg som tilstrekkelig ivaretatt gjennom de tiltakene jeg har beskrevet her.

12 Se vedlegg 6.

13 Se vedlegg 5.

39