Effektivitet i produksjon handler om at kostnadene ved å produsere en bestemt produktmengde ikke er høyere enn nødvendig. Det kan tenkes at dagligvarekjedene vil ha interesse av å legge opp til forhold som skaper innovasjon i produksjonsleddet til verdikjeden. Innovasjon gjennom innsats i forskning og utvikling kan medføre at produksjonen blir mer effektiv, gir lavere produksjonskostnader og oppmuntrer dermed til lavere innkjøpspriser som igjen kan gi nedstrømmseffekter på sluttbrukerpris. Så lenge konsumentene har en betalingsvillighet over produksjonskostnad, vil overskuddet øke over hele verdikjeden. Av den grunn er det ikke hensiktsmessig å presse produksjonsleddet så hardt at de ikke kan benytte ressurser på forskning og utvikling. Samtidig er konkurransen viktig for prisdannelsen og hvilke marginer som kan tas ut på ulike ledd.
Mer generelt handler det om at innsatsfaktorer i næringer benyttes på den meste effektive måten med minst mulig ressursinnsats. Allokeringseffektivitet handler om at ulike varer produseres i riktig mengde som reflekteres på marginen ved at det er samsvar mellom produksjonskostnader og betalingsvilje. Mangel på allokeringseffektivitet skyldes som regel utnytting av markedsmakt, subsidier og avgifter eller reguleringssvikt (Gaasland, Gabrielsen, 2016).
Dynamisk effektivitet kan knyttes opp til innovasjon med hensyn til teknologi og produktutvikling. I den forstand at dagligvarebransjen legger opp til utvikling av produktvarianter som er verdifulle for konsumentene og tilfredsstiller deres behov innenfor forskjellige budsjettbetingelser. Tap kan oppstå når aktørene står ovenfor mangelfulle insentiver til å innovere.
54 9.2 Konkurranse, innovasjon og produktutvikling
En beslektet kilde til effektivitetstap er mangelfulle eller svekkede insentiver til å utvikle nye produkter og innovere. I Norge ligger det gjennomsnittlige produktutvalget i dagligvarehandelen på 709 produkter mens det i Sverige nesten ligger på det dobbelte med 1363 produkter (NOU, 2011:4). Dersom produktkategorier som er utsatt for høy grad av importvern betraktes, er det tydelig at produktutvalget der er dårligere. Ost som er en underkategori av meieribransjen har i gjennomsnitt 125 ulike produkter i Norge mot 290 i Sverige (NOU, 2011:4).
Derimot kan det pekes på at Q-meieriene inntreden i det nasjonale markedet for meieriprodukter har resultert i en utvidelse av produktutvalget. I perioden 2008-2014 introduserte Tine en økning i vareutvalget sitt fra 1100 til 1300 varelinjer og de har i snitt utviklet 60-90 nye produkter hvert år (Tine, 2012). Dette kan indikere at meieribransjen satser på å innovere i varegrupper som møter økt konkurranse. Det er i tråd med funnene til Aghion et al. (2005) og den konkave kurven. En bevegelse vekk fra monopolsituasjoner og til økt konkurranse skaper insentiver til å innovere og utvikle nye produktgrupper for å sikre markedsandeler og økt profitt.
Derimot avtar effekten om konkurransen blir for hard og for mange konkurrenter opererer i samme marked.
Siden starten på 2000-tallet har dagligvarebransjen vært vitne til tre mislykkede utenlandske etableringer. Carrefour gjennom samarbeidet med Norgesgruppen, Tyske Lidl og ICA. ICA pekte på størrelsesbasert prisdiskriminering som hovedårsak til utgangen fra det norske dagligvaremarkedet. ICAs konsernsjef Per Strömberg antydet at innkjøpsforskjellene mellom Norgesgruppen og ICA var i intervallet 4-5%. Dette er betydelig i en bransje med allerede pressede marginer hvor innkjøpskostnader er en overveldende del av utgiftene. Resultatene lagt frem av konkurransetilsynet indikerer noe sannhet i utsagnet til Per Strömberg om innkjøpsforskjeller.
Det kan indikere at Norgesgruppen har høy grad av forhandlingsmakt sammenliknet med sine konkurrenter og kan dermed oppnå bedre innkjøpsbetingelser og mindre pressede marginer.
For enkelte produktmarkeder kan det forklares ved at importvernet sørger for forsterket konsentrasjon på leverandørleddet og fravær av utenlandske utsideopsjoner. Norske detaljister vil ha større kjennskap til det nasjonale systemet og dermed en fordel ved forhandlinger og bedre evne til å kostnadseffektivt benytte systemet. Det kan og forklares med at Norgesgruppen har størst markedsandel og dermed høyere grad av stordriftsfordeler i det nasjonale markedet.
55 Forholdene over kan bli pekt på som ekskluderende for nyetableringer og føre til færre aktører i verdikjeden. Her kan det vurderes hvorvidt de etablerte aktørene nyter godt av markedsmakt, eller om utgangen av markedet av de utenlandske aktørene siden 2000-tallet var en naturlig konsekvens av konkurranse. Et mulig tiltak for å redusere volumgevinstene i innkjøp er å bygge ned importvernet innenfor varegrupper som blir direkte, eller indirekte beskyttet av importvernet slik at utenlandske leverandører blir konkurransedyktige mot norske leverandører.
Det vil kunne øke konkurransen på leverandørleddet og medføre nedstrømmseffekter ved en reduksjon i forskjellen mellom volumgevinster i innkjøp. Årsaken er at utsideopsjoner, eller andre alternativer, har sammenheng mellom en dagligvarekjedes forhandlingsstyrke og betingelsene den kan oppnå. Formålet med importvernet er derimot å beskytte norsk landbruk og råvareproduksjon. Mulige tiltak som reduserer betydningen av importvernet, må dermed utredes for, ettersom det kan føre til store omveltninger innenfor det norske jordbruket. Å bygge ned importvernet vil også bare redusere betydningen av volumgevinster i innkjøp. Høy konsentrasjon på leverandørsiden og volumgevinster i innkjøp er ikke et særnorsk fenomen og eksisterer i andre land (Oslo Economics, 2017).
Dagligvaremarkedets struktur indikerer at innovasjonsgraden i form av produktutvikling er noe lavere i Norge sammenliknet mot utlandet. Norge har betydelig lavere gjennomsnittlig produktutvalg i forhold til Sverige (NOU, 2011:4). Det tyder på at enkelte produktmarkeder ligger til venstre for toppunktet ved modellen til Aghion et.al (2005) og nærmere monopolsituasjoner. Både i den svenske studien (Tingvall og Poldahl, 2006) og studien til Aghion et. al (2005) ble det pekt på at økt konkurranse fra monopolsituasjoner kan føre til høyere innovasjonsgrad. Introduksjonen av Q-meieriene i det norske dagligvaremarkedet støtter denne observasjonen ettersom det medførte en utvidelse av vareutvalget hos Tine.
Produktkategoriene som omfattes av importvernet som blant annet meieriprodukter, er kategorier hvor maktforholdet har vært spesielt gunstig for leverandør og hvor det tidligere har vært lav innovasjonsgrad.
Mye tyder på at detaljistene har identifisert markedet for norske jordbruksvarer som et område hvor det er behov for å styrke forhandlingsmakten ovenfor leverandørene. Ca 41% av verdien av egenproduserte merkevarer (EMV) som selges er innen kategorien fersk mat. Det aller meste innen denne kategorien er produkter fra norsk produksjon og norske leverandører (NOU, 2011:4). Det kan være et tegn på at konkurransen i dagligvaremarkedet gir tilstrekkelige
56 insentiver til innovasjon og at markedet befinner seg på et gunstig område på den konkave kurven. EMV øker paraplykjedenes kjøpermakt overfor leverandørene, men det kan også poengteres at det kan svekke produsenters insentiver til å innovere og dermed gi et svekket vareutvalg. Utviklingen av EMV hos dagligvarekjedene endrer profittfordelingen vertikalt i verdikjeden, reduserer profitten på produsentleddet og kan føre til lavere innovasjonsgrad.
Denne virkningen kan forsterkes ved at kjedenes egne merkevarer er kopier av produsentenes produkt og dermed gratispassasjerer. Gratispassasjervirksomhet svekker insentivene til å innovere. Ettersom kundene av produsentene som regel får informasjon om produktutvikling i god tid før lansering blir det lettere å produsere tilsvarende produkter på kort tid.
Resonnementet tar utgangspunkt i at det ikke er det absolutte profittnivået som avgjør insentiver til å innovere, men forskjellen i gevinst en produsent kan oppleve dersom det satses på innovasjon eller ikke.
Gitt overskuddet til produsenten ikke synker til et nivå som gjør det umulig å investere i innovasjon, er det mulig at kjedenes innsats i utvikling av EMV fører til at produsentene øker innovasjonsintensiteten i stedet for å redusere den. Å øke avstanden til EMV-kopier gjennom økt innovasjon kan være et sterkt våpen for produsentene. Det kan føre til at de innoverer raskere enn før for å etablere større avstand til EMV-kopiene.
57 9.3 Importvernet, markedsbalansering og primærnæringsunntaket
I et velfungerende marked retter konsumentene sin etterspørsel mot produkter som gir størst behovstilfredstillelse innenfor et gitt budsjett. Tilbydernes oppgave blir å søke en diversifisert sammensetning av varetilbud hvor prismekanismen er det viktigste signalet for å formidle konsumentenes betalingsvilje for et produkt og sikre at det tilbys. Det kan argumenteres for at disse mekanismene er satt ut av spill for enkelte produktmarkeder som er spesielt skjermet gjennom importvernet. Konsentrasjonen i meierisektoren kan være på et slikt nivå at det ikke er tilstrekkelige insentiver til å innovere. Det kan være en mulig forklaring på at produktutvalget i underkategorien ost, er betydelig lavere sammenliknet med Sverige. Det er ikke utenkelig at det eksisterer en varesammensetning med produkter produsert i andre land som ikke tilbys i Norge og som konsumentene vil ønske seg. Det kan indikere at konsumsammensetningen er ineffektiv i forhold til en situasjon med internasjonal konkurranse.
Kombinasjonen av primærnæringsunntaket og importvernet sørger for at prisnivået på norske jordbruksvarer er på et høyere nivå sammenliknet med verdensmarkedet. Det er et politisk ønske å sikre produksjon av norske jordbruksvarer, og med en åpning for internasjonal konkurranse vil norsk jordbruksproduksjon kunne lide. Likevel kan det tenkes at det er rom for bedringer av dagens system.
Markedsbalanseringens eller målprisens langsiktige betydning på prisstruktur er usikker, men å undersøke alternativene til dagens ordning kan gi svar på en del spørsmål. Et fravær av målprisordningen og fri tilpasning av priser under et prohibitivt tollvern vil gjøre det vanskeligere å effektivt balansere markedet. Derimot hvis det settes en øvre prisgrense på en fri tilpasning som utløser import, vil det kunne påvirke prisnivået og skape en tendens mot lavere gjennomsnittspriser hvis prisen ikke stabiliseres. Det er et stort spørsmål om åpning for internasjonal konkurranse, eller vern av jordbruket er den meste effektive allokeringen av samfunnets ressurser. Om det åpnes for internasjonal konkurranse vil det skje store omveltninger av det norske jordbruket som kan medføre betydelige kostnader for samfunnet.
Målprisen kan bidra til at prissignalene i markedet ikke blir tilstrekkelig fanget opp og er en mulig kilde til tap. Det kan eksemplifiseres ved adferden, eller ønskene til en standard monopolist. Monopolisten tenderer å utnytte markedsmakten sin ved å redusere kvantum for å presse prisene opp. Derimot er det ikke ønskelig at monopolprisen er stabil over tid.
58 Monopolisten vil ønske å tilpasse prisen etter markedsforholdene dersom det skulle oppstå endringer. Ved økt etterspørsel, ønsker monopolisten høyere pris. Ved redusert etterspørsel, ønsker monopolisten lavere pris. Målprisen gir dermed negative utslag på sammensetningen av produksjonen ved at prissignal ikke fanges opp. Forbrukerne kan ende opp med en varesammensetning som ikke samsvarer med deres etterspørsel.
Etterspørselsoverskudd løses ved administrative tollnedsettelser som åpner for lønnsom import for å adressere overskuddet. Hvis systemet heller hadde lagt opp til prissignal kunne den innenlandske produsenten adressert etterspørselsoverskuddet og økt sin produksjon og lønnsomhet. Det er heller ingen garantier for at tollnedsettelser momentant er i stand til å adressere etterspørselsoverskudd. Her er smørkrisen på slutten av 2011 et godt eksempel.
Daværende direktør for Norsk institutt for landbruksforskning (NILF), Ivar Pettersen, sa følgende til e24 om situasjonen:
«Det mest alvorlige er imidlertid at smørkrisen har avslørt at reguleringene som styrer den norske melkeproduksjonen ikke har fungert som den skal. Dette er et alvorlig tilbakeslag for reguleringssystemet vi har i Norge. Det kan godt være at Tine kan unnskyldes med at det her kom så raske endringer at man ikke klarte å forutse dem, men da må systemet ta skylden.»
Å administrativt fastsette en optimal målpris i forhold til etterspørselen i ulike delmarkeder er en krevende oppgave. Selv om intensjonene skulle være gode er det grunn til å tro at systemet ikke vil fungere optimalt. Det er tenkelig at man ikke klarer å minimere velferdstapene knyttet til ambisjonen om en målpris, og det vil være rom for smartere løsninger.
59 10. Konklusjon
I oppgaven har jeg omtalt hvordan leverandører av dagligvarer prisdiskriminerer mellom forskjellige dagligvarekjeder. Jeg har diskutert hva dette skyldes og om det kan være et tegn på en usunn konkurransesituasjon i bransjen. Jeg har funnet at forhold gjennom oppgaven drar slutninger i forskjellige retninger. Det er usikkert om prisdiskriminering er en naturlig konsekvens av konkurranse, stordriftsfordeler, jag etter å bli større, eller om strukturelle forhold har skylden. Det har vært vanskelig å finne konsensus i den fagøkonomiske diskusjonen rundt temaet.
Spørsmålet blir hvorvidt dette er et problem. Ytterligere utredninger er nødvendige før eventuelle inngrep kommer fra myndighetenes side, slik at myndighetene har et bedre beslutningsgrunnlag over hvorvidt det er behov for å gripe inn eller ikke. Det ville likevel være gunstig med relativt raske vurderinger og engasjement, fordi hvis det er ønskelig å gripe inn mot prisdiskriminering og man venter med å gjøre dette, vil det kunne ramme forbrukere.
Konkurransetilsynets rapport (2019) om forskjeller i innkjøpspriser er et riktig steg mot å skaffe et godt beslutningsgrunnlag.
En annen mulig kilde som har implikasjoner på konkurransen i det norske dagligvaremarkedet, er importvernet på jordbruksvarer. Luften i tollsatsene betyr at tollsatsene er satt på et nivå som overstiger prisdifferansen mellom norsk markedspris og importpris pluss toll. Det kan medføre at detaljistene i mindre grad vil kunne benytte seg av troverdige utsidealternativer og på denne måten påvirke konkurransenivået i verdikjeden. Avhengig av markedet, kan leverandørene oppleve redusert konkurranse på pris ved fravær av internasjonal konkurranse. Det kan gi nedstrømmseffekter ved høyere innkjøpspriser og sluttbrukerpriser.
Det synes å være rom for tiltak som sikter mot å bedre konkurransenivået og innovasjonsgraden.
Ved tiltak vil forbrukerne kunne oppleve lavere sluttbrukerpriser og en varesammensetning som samsvarer med deres etterspørsel. Derimot viser enkelte produktmarkeder tegn på tilstrekkelige insentiver til å innovere gjennom utviklingen av egenproduserte merkevarer. I slike markeder forsøker leverandørene å tilby flere produkter gjennom en utvidelse av vareutvalget. Derimot er vareutvalget i sin helhet noe lavt. Dette kan indikere at et lavere konkurransenivå fører til en lavere grad av innovasjon.
60 Studien gjennomført av Aghion et al. (2005) viste at det kan være en sammenheng mellom konkurranse og innovasjon. Derimot viste Tingvall og Poldahl (2006) at resultatet ikke er generaliserbart. En tilsvarende studie om norske produktmarkeder ville være interessant for å redegjøre hvorvidt konkurransenivået tilstrekkelig gir insentiver til å innovere.
Vernet av jordbruket medfører målprisambisjoner som har til hensikt å sikre at bøndene oppnår stabile priser rundt en årlig avtalt pris. Målprisambisjonen kan hindre at aktører plukker opp prissignaler i det norske dagligvaremarkedet. Eksempelvis i standard monopolteori ønsker monopolisten å tilpasse pris etter markedssituasjon. Å administrativt fastsette en best mulig målpris i forhold til etterspørselen i ulike delmarkeder er en krevende oppgave og fungerer ikke nødvendigvis optimalt. Etterspørselsoverskuddet under smørkrisen ved slutten av 2011 viste at det er rom for smartere løsninger.
Svakheter i oppgaven kan være at den er farget av personlige meninger og oppfatninger om dagligvaremarkedet. Jeg må erkjenne at jeg i starten av oppgaveskrivingen gikk med oppfatningen at dagligvaremarkedet er preget av en usunn prisdiskriminering. Det kan ha resultert i at jeg kan ha søkt etter informasjon som samsvarer med denne oppfatningen. Ved oppgavens avslutning mener jeg likevel at objektiviteten er tilstrekkelig.
Oppgavens tema er komplisert og omfattende, og det har vært behov for begrensninger. Det innebærer at relevante forhold innenfor de valgte teoretiske rammeverkene muligens ikke er blitt belyst. Kontraktteori er eksempelvis betydelig mer omfattende enn det som kommer frem i oppgavens utredning. Her er det flere artikler fra fagpersoner innenfor feltet som kunne blitt inkludert, men da ville oppgaven stå i fare for å bli mer omfattende enn den behøver å være.
Økonomiske modeller er alltid grove forenklinger av virkeligheten. De er nyttige for å kunne beskrive mekanismer på en presis og forståelig måte, men det fører også til begrensninger i bruken av modellene til å kunne forklare virkeligheten rundt oss. Dette er tilfellet for modellene inkludert i denne oppgaven også.
61 Referanser
Aghion, P., Bloom, N., Blundell, R., Griffith, R., & Howitt, P. (2005). Competition and Innovation: An Inverted-U Relationship. The Quarterly Journal of Economics, 120(2), 701-728. Hentet fra: www.jstor.org/stable/25098750
Aghion, P. & Howitt, P. (1992). A model of growth through creative destruction.
Econometrica, 60(2), 323-351. Hentet fra: http://nrs.harvard.edu/urn-3:HUL.InstRepos:12490578
Akgün, U., & Chioveanu, I. (2019). Wholesale price discrimination: Innovation incentives and upstream competition. Journal of Economics & Management Strategy, 28(3), 510-519 Hentet fra: https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1111/jems.12284
Arrow, K. (1962). Economic welfare and the allocation of resources for innovations.
Princeton, Princeton university press.
Bannock, G., Baxter, R.E. & Davis, E. (2003). Dictionary of Economics. Princeton.
Competition Commission. (2008). Grocery inquiry: Final report appendix 5.3 Hentet fra:
https://webarchive.nationalarchives.gov.uk/20140402235509/http:/www.competition-
commission.org.uk/assets/competitioncommission/docs/pdf/non-inquiry/rep_pub/reports/2008/fulltext/538_5_3.pdf
Dagbladet.no (2014). «-Vi undervurderte skillet mellom Norge og Sverige.»
Hentet fra: https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-undervurderte-skillet-mellom-norge-og-sverige/60963917
Dagligvarehandelen. 10.04.2018
Dagligvarehandelen. 31.12.2018
62 E24.no (2011). «-Meningsløs smørkrise.»
Hentet fra: https://e24.no/naeringsliv/i/LA9lrQ/landbruksforsker-meningsloes-smoerkrise
E24.no (2019). Konkurransetilsynet har utført razzia hos Norgesgruppen
Hentet fra: https://e24.no/naeringsliv/i/wPkG7P/konkurransetilsynet-har-utfoert-razzia-hos-norgesgruppen
Fellner, W. (1951). The Influence of Market Structure on Technological Progress. The Quarterly Journal of Economics,65(4), 556-577. Hentet fra: www.jstor.org/stable/1882579
Foros, Ø., & Kind, H. J. (2018). Asymmetriske innkjøpspriser i dagligvaremarkedet: En vurdering av konsekvensene av et forbud mot prisdiskriminering fra dominerende leverandører. På oppdrag fra Rema1000.
Hentet fra:
https://www.nhosh.no/contentassets/b3e107a9593e4b9c92850fb0d9a318a0/8033315_1_foros -kind-asymmetriske-innkjopspriser.pdf
Foros, Ø., & Kind, H. J. (2019). Størrelsesbasert prisdiskriminering I det norske dagligvaremarkedet: Teori og terreng. Samfunnsøkonomen, 5, 42-53.
Hentet fra:
https://samfunnsokonomene.no/wp-content/uploads/2020/01/Samfunns%C3%B8konomene-5-2019.pdf
Gaasland, I., & Gabrielsen, T. S. (2016). Bruk av markeder og konkurranse i omsetning av matvarer: utfordringer og muligheter.
Hentet fra: https://konkurransetilsynet.no/wp-content/uploads/2018/08/Rapport-forskning_2016-1.pdf
Hüschelrath, K. (2008). Is it worth all the trouble? The costs and benefits of antitrust enforcement. Discussion Paper No. 08-107, Centre for European economic research, 2008.
Hentet fra: https://econpapers.repec.org/RePEc:zbw:zewdip:7497
63 Inderst, R., & Valetti, T. (2009). Price Discrimination in Input Markets. The Rand Journal of Economics, 40(1), 1-19. Hentet fra:
https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1111/j.1756-2171.2008.00053.x
Johansen, B., & Straume, O. (2019). Effektene av diskriminerende innkjøpspriser i det norske grossistmarkedet for dagligvarer. Rapport for Konkurransetilsynet.
Katz, M. (1987). The welfare effects of third-degree price discrimination in intermediate good markets. The American Economic Review, 77(1), 154-167. Hentet fra: https://search-proquest-com.ezproxy.uio.no/docview/233036404?accountid=14699
Konkurransetilsynet. (2018). Høringsuttalelse: Rapport etableringshindringer i dagligvaresektoren. Hentet fra:
https://konkurransetilsynet.no/wp- content/uploads/2018/08/horingsuttalelse-rapport-etableringshindringer-i-dagligvaremarkedet.pdf
Konkurransetilsynet. (2019). Kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor.
Hentet fra: https://konkurransetilsynet.no/wp-content/uploads/2019/11/Rapport-om-innkj%C3%B8psbetingelser_2019.pdf
Konkurransetilsynet. (2014). Norgesgruppen ASA – ICA Norge AS – varsel om pålegg om opphør etter konkurranseloven § 12 første ledd, jf. § 10 og EØS-avtalen artikkel 53, 12.
februar, 2014.
Landbruks- og Matdepartementet. (2008). Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-10-22-1136
64 Menon Economics. (2018). Konkurranse i dagligvaremarkedet: Konkurranse i alle ledd
Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/4c26f095eaaa4f9c9d001762f78bcc72/virke-dagligvare---vedlegg.pdf?uid=Virke_Dagligvare_-_vedlegg.pdf
Neumann, M. (1999). Monopoly welfare losses in the long run. Empirica, 26(1), 1-9. doi:
http://dx.doi.org.ezproxy.uio.no/10.1023/A:1006967911425
Nickell, S. J. (1996) Competition and corporate performance. The journal of political economy, 104(4), 724-746. Hentet fra: www.jstor.org/stable/2138883
Nielsen. (2019). Dagligvarefasiten
Hentet fra: https://dagligvarehandelen.no/sites/default/files/dagligvarefasiten_2019.31.pdf
Norges Offentlige Utredninger, NOU. (2011:4). Mat, makt og avmakt: om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/a46b6fc6d9e44882a47be0621ed899a4/no/pdfs/nou 201120110004000dddpdfs.pdf
O’Brien. (2014). The welfare effects of third-degree price discrimination in intermediate good markets: the case of bargaining. The RAND Journal of Economics, 45(1), 92-115.
Hentet fra: https://www.jstor.org/stable/43186448?seq=1
O’Brien, D., & Shaffer, G. (1994). The welfare effects of forbidding discriminatory discounts:
A secondary line analysis of Robinson-Patman. The journal of law, Economics &
Organization, 10(2), 296-318. Hentet fra: https://www.jstor.org/stable/764969?seq=1
Oslo Economics. (2017). Etableringshindringer i dagligvaresektoren: Rapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet
Hentet fra: https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Etableringshindringer-i-dagligvaresektoren_ref2.pdf
65 Porter, M. (1990). The competitive advantage of nations. New York. Free press.
Scherer, F. M. (1980). Industrial market structure and economic performance. Chicago. Rand McNally
Schumpeter, J. A. 1934. The theory of economic development. Cambridge, Mass., Harvard university press.
Sørgaard, L. (2003). Konkurransestrategi: Eksempler på anvendt mikroøkonomi.
Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.
Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.