Den konkave kurven

I modellen til Aghion et al. (2005) benyttes panel data for å kartlegge forholdet mellom konkurranse og innovasjon i produktmarkedet. De kommer frem til at konkurranse vil føre til en økning i innovasjonsgraden for deretter å reduseres hvis konkurransen blir for sterk, f.eks.

ved at for mange aktører konkurrerer om samme marked. For å måle konkurransen i modellen benyttes Lerner-indeksen for de utvalgte industriene i datasettet deres. Indeksen brukes som et mål på markedsmakt. Man ser på pris-kostnadsmargin for å danne et bilde av hvor høy pris en aktør kan sette. Formelen er som følger i artikkelen til Aghion et al. (2005).

𝐿 = 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 − 𝑓𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙𝑒 𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟 𝑠𝑎𝑙𝑔𝑠𝑖𝑛𝑛𝑡𝑒𝑘𝑡

Innovasjon måles som regel i faglitteraturen gjennom hvor mange patenter som utstedes i en industri, dette betegnes som patentintensivitet fremover. Patentintensivitet benyttes i denne modellen for å måle innovasjonsgrad.

Gjennom en empirisk analyse av utvalgte industrier og bedrifter i Storbritannia kommer det frem at industrier preget av høy konsentrasjon, vil ha en lav innovasjonsgrad og svake insentiver til å innovere. Ved en konkurranseøkning vil insentivene til innovasjon styrkes og resultere i en høyere gjennomsnittlig innovasjonsgrad. I industrier med lav konsentrasjon finner man at forholdet mellom konkurranse og innovasjons svekkes når konkurransen om produktmarkedet blir for sterk. Dermed vil økt konkurranse i industrier preget av lav konsentrasjon føre til en lavere gjennomsnittlig innovasjonsgrad.

49 Forholdene beskrevet over kan tegnes opp i en konkav kurve hvor markedsstrukturen vil være forskjellig ut ifra hvor på kurven en industri befinner seg. Kurven er illustrert i figur 14 og er en noe enklere utgave enn den som er i artikkelen til Aghion et al. (2005). Selv om den er forenklet fanger den opp de viktigste elementene og viser hvordan konkurranse kan slå ut på innovasjonsgraden i en industri.

Figur 14: Den konkave kurven

Kilde: Aghion et. Al (2005)

Kurven over starter med en markedsstruktur preget av høy konsentrasjon og lav konkurranse.

Der hvor kurven har positiv vekst er markedsstrukturen preget av «neck-and-neck» industrier hvor det vil oppleves høy gevinst ved innovasjon. Her vil aktørene innovere for å redusere kostnader. Toppunktet i kurven representerer en situasjon hvor konkurransenivået gir sterkest insentiv til å innovere. Kurven vil så få en negativ stigning, en markedsstruktur med lav konsentrasjon, størrelsesforskjell på aktørene og økt konkurranse. Her reduseres gevinsten ved innovasjon og fallet vil ha sitt sluttpunkt ved perfekt konkurranse.

Det pekes på to effekter som kan forklare det konkave forholdet mellom konkurranse og innovasjon i Aghion et al. (2005). De to effektene er den Schumpeterianske effekten og

«escape-competition» effekten.

50 8.2.2 Schumpeterianske- og Escape-competition effekten

Mekanismen bak kurven forårsakes av at aktørene sammenlikner pre-innovasjonsprofitt mot post-innovasjonsprofitt. Hvis markedsstrukturen preges av lav konkurranse, vil pre-innovasjonsprofitten trumfe post-pre-innovasjonsprofitten, og motsatt hvis markedsstrukturen preges av økt konkurranse. Da vil aktørene innovere for å slippe unna konkurranse, derav

«escape-competition» effekten.

Hvis konkurransen skulle bli for sterk vil den Schumpeterianske-effekten dominere over

«escape-competition» effekten. Disse to motstridende effektene skaper den konkave kurven i relasjonen mellom konkurranse og innovasjon. Ved den Schumpeterianske-effekten er konkurransen såpass sterk at post-innovasjonsprofitten er lavere enn pre-innovasjonsprofitten, og dermed blir insentivene til å innovere redusert. Effekten knyttes til den tradisjonelle teorien hvor konkurranse reduserer profitten i en industri og derfor ikke legger til rette for innovasjon.

Under markedsstrukturer med intens konkurranse og aktører av ulik størrelse vil insentivene til innovasjon og profitten være minimal. Den Schumpeterianske-effekten brukes til å forklare den negative stigningen i modellen for den konkave kurven.

«Escape-competiton» effekten på innovasjon kommer tydeligst frem ved markedsstrukturer som har «neck-and-neck» karakteristikk. Intuisjonen er at i industrier med lik teknologi, kostnadsstruktur, markedsandel og lik sjanse til å «vinne» vil gevinsten ved innovasjon være stor. Dette fordi post-innovasjonsprofitten er stor hvis aktørene er like. Hvis innovasjon medfører høyere produktivitet og/eller lavere kostnadsnivå vil aktøren plukke opp større markedsandeler og profitt ettersom aktørene har «neck-and-neck» karakteristikk. Dette er området i modellen for den konkave kurven hvor det er positiv stigning, og varer helt frem til det flates ut ved toppunktet.

51 8.2.3 Modellens resultater og svakheter

Den teoretiske modellen er intuitiv og grei å forstå, men kompleks å løse analytisk og en løsning på lukket form er ikke oppnåelig. De benyttede variablene er heller ikke nødvendigvis karakteriserende for alle industrier. Ved første øyekast kan patentintensitet virke som et bra mål på innovasjon, men tilbøyeligheten til å søke patent varier i forskjellige industrier. I noen industrier kan prosessen med å søke patent være mer resurskrevende enn det økonomiske utbyttet ved å innovere. Noen aktører kan innovere og gjennomføre mye FoU uten at det dukker opp noe patentstatistikk, derfor er patentdata ikke nødvendigvis representativt for en industri.

Et bedre innovasjonsmål kunne f.eks. være produktivitetsvekst. Innovasjon er ikke bare relatert til produktivitetsvekst, men også investeringer som medfører endring i teknologi (Stoneman.

1983).

En svensk studie (Tingvall og Poldahl, 2006) testet resultatene til Aghion et. al (2005) med data om svenske aktører innenfor produktmarkedet. Datasettet som de benyttet, inneholder informasjon om aktører innenfor produktmarkedet med over 50 ansatte fra perioden 1990-2000 og ble hentet fra Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB). For å måle konkurranse benyttet man Herfindahl indeksen og pris-kostnadsmargin for å undersøke om resultatene samsvarte med Aghion et. al (2005). For å adressere bekymringene om innovasjon i forrige avsnitt brukte den svenske studien data på kostnader som går til FoU. FoU anses som input hvor innovasjon og patenter er output. En økning i FoU investeringer fører derfor til økt output eller innovasjon.

Det finnes ikke noe konsensus om hvordan konkurranse påvirker en aktørs innovasjonsgrad.

Forskjellige studier har gjennom årene lagt frem motstridende resultater. Tingvall og Poldahl (2006) kom frem til at det kunne oppnås tilsvarende resultater som Aghion et al. (2005) oppnådde i sin artikkel, men resultatene var avhengig av hvilke variabler som inngikk i modellen.

Resultatene i modellen avslører et komplekst forhold mellom konkurranse og innovasjon. Ved å benytte Herfindahl indeksen som et mål på konkurranse fant man støtte for en konkav kurve i relasjon mellom konkurranse og innovasjon. De fant at «escape-competition» effekten er sterkest i industrier med «neck-and-neck» aktører og en positiv korrelasjon mellom innovasjon og konkurranse ved økt konkurranse opp mot toppunktet. De fant også støtte for den

52 Schumpeterianske-effekten når konkurransen blir for sterk. Ved første øyekast virker modellen til Aghion et al (2005) å kunne forklare forholdet mellom konkurranse og innovasjon godt.

Resultatene brøt derimot sammen da Tingvall og Poldahl (2006) benyttet pris-kostnadsmargin som variabel på konkurranse. De fant ingen økt innovasjon ved konkurranse i industrier preget av «neck-and-neck» aktører. En positiv korrelasjon mellom konkurranse og innovasjon fantes heller ikke, kun den negative Schumpeterianske-effekten kom frem.

Det finnes en rekke forklaringer på hvorfor resultatene varierer avhengig av hvilke variabler som blir benyttet. Det kan være målefeil. Det er også fundamentale forskjeller på Herfindahl indeksen og pris-kostnadsmargin metodene. Gitt at markedene ikke nødvendigvis er segmenterte kan pris-kostnadsmarginen bli påvirket av konkurranse fra utlandet, mens Herfindahl indeksen kun ser på antall aktører i hjemmemarkedet og fordelingen av markedsandeler. Herfindahl indeksen passer bedre i et ex ante perspektiv med forventede og ikke nødvendigvis realiserte endringer i konkurranseforhold. Pris-kostnadsmargin metoden er mer en ex-post realisert reaksjon på forandringer i markedsomgivelsene. Derfor er muligens en forandring i en aktørs pris-kostnadsmargin en bedre indikator på økt konkurranse enn en redusering i Herfindahl indeksen.

Resultatene fra begge modellene indikerer at det å bryte opp monopoler kan føre til en økt innovasjonsgrad. Hvis konkurransen er moderat eller høyere, indikerer resultatene at økt konkurranse mest sannsynlig reduserer innovasjonsgraden. Dermed medfører økt konkurranse en positiv effekt på innovasjon i industrier hvor det allerede er lav grad av konkurranse. Den konkave kurven viser at det finnes et optimalt nivå på konkurranse og at verken monopol eller for sterk konkurranse er ønskelig. I forhold til konkurransepolitikk er ikke resultatene særlig anvendbare siden myndighetene ikke direkte kan påvirke antall aktører i en industri.

Resultatene virker ikke å være generaliserbare, ettersom resultatene hentet fra Storbritannia og Sverige viste at det var betydelige forskjeller. Det ville vært interessant å se liknende studier i norske produktmarkeder som dagligvaremarkedet, men det er ikke blitt funnet. Derimot vil resultatene over være et verdifullt grunnlag til videre diskusjon i oppgaven.

53 9. Samfunnsøkonomisk evaluering av konkurransen i dagligvarebransjen Hensikten med dette kapittelet er å evaluere om dagens system er utformet slik at det samfunnsøkonomiske overskuddet blir høyest mulig gitt forholdene som er beskrevet gjennom oppgaven. Kapittelet skal blant annet vurdere forhold i dagens konkurransesituasjon som kan føre til samfunnsøkonomiske tap i form av effektivitetstap og hvordan innovasjonsgraden blir påvirket i verdikjeden. Under kommer det en gjennomgang av mulige kilder til samfunnsøkonomiske tap.