I dette avsnitt vil det bli skjelnet mellom de to prosjektområdene (Klypen Øst/15621215 og Saxegaardsgata 15/1020483), selv om de trolig utgjør del av samme kirkegård. Årsaken til den separate behandlingen er for å belyse forskjeller i bevaringsforholdene mellom de to områdene.
Bevaringstilstanden for hvert enkelt individ ble under utgravningen klassifisert som dårlig, middels eller god. De viktigste faktorene som ble vurdert var fragmenteringsgraden samt hvor mye av overflaten av knokkelen som var bevart (se Tabell 3 for detaljer).
Tabell 3: Frekvensfordeling og prosentvis fordeling for bevaringstilstanden fordelt på kontekst for samtlige skjeletter funnet rundt huset til Saxegaardsgata 15 og Klypen Øst.
Klypen Øst Saxegaardsgata 15 Kontekst Bevaringsgrad Antall Prosent Antall Prosent
Dårlig 7 8,3 7 77,8
Fordelingen av bevaringsgraden for området Klypen Øst sammenlignet med Saxegaardsgata 15 viser at de fleste av individene som ble gravd ut rundt Saxegaardsgata 15 var middels til dårlig bevarte, mens individer fra resten av kirkegården hovedsakelig var godt bevarte. En del av skjelettene rundt Saxegaardsgata 15 var så dårlige bevart (brunostkonsistens) at det var umulig å ta dem opp. Huset som ble oppført i begynnelsen av 1900-tallet har med fundamenteringen forstyrret flere graver, og drenering rundt huset har påvirket bevaringsgraden for kulturlagene og skjelettene, slik at denne er
vesentlig dårligere her enn på resten av det utgravde kirkegårdsområdet (Klypen Øst). Drenering av jordmassene innebærer en økt tilgang på syre og permeabilitet av vann, hvilket leder til en raskere nedbrytning av knoklene. Studier viser at det er en stor sammenheng mellom jordens pH-verdi og bevaringsgraden av et skjelettmateriale. I en sur jord med en pH-verdi på 3,5-4,5 utvaskes
benmineralene og knoklene nedbrytes. Motsatt gjelder det for en kalkholdig jord med en pH-verdi omkring 7,5-8,0 (Nicholson 1996).
Figur 7: Bildet skal illustrere forskjellen i bevaring selv innenfor kort avstand rundt huset til Saxegaardsgata 15. Bildet viser SZ30672 (SA30688), og det som er igjen er høyre lårbein og underbein med kneskål som er middelsgodt bevart. Ved siden av ligger venstre lårbein og skinnebein som er ekstremt dårlig bevart (Foto: Cf35113_NIKU_2671.JPG).
Ut over lokal variasjon i bevaringsgrad var det også en forskjell i bevaring sett ut fra kontekst.
Mesteparten av in situ skjelettene var godt bevart (se Tabell 3), mens for løsfunnene var det større variasjon, om enn med en liten overvekt av godt bevarte knokler. En undersøkelse av samtlige bein vil trolig gi et høyere MIA og en annen fordeling av bevaringsgrad. Bevaringsgraden av beina i
beingropene skilte seg ut fra de andre kontekstene ved at mesteparten var middels til dårlig bevarte.
Dette kan skyldes at knoklene herfra har blitt gravd opp i forbindelse med anleggelse av nye graver og har blitt eksponert for luft og nedbrytning både under og etter redeponering. Hvis beina i tillegg har ligget en stund på markoverflaten før de ble gjenbegravd kan fukt, tørke og større
temperaturvekslinger lede til spenninger i knokkelen, som gjør at de til slutt sprekker og fragmenteres (Lyman 1994).
En analyse av de eldste gravene på kirkegården vil formentlig også vise at de er dårligst bevart. De eldste gravene har ligget lengst tid i jorden og har derfor vært utsatt for en lengre periode med påvirkning fra nedbrytende faktorer enn de yngre gravene. I mange tilfeller er også eldre graver blitt utsatt for større grad av forstyrrelse som følge av anleggelse av nye graver, med påfølgende tilførsel av oksygen. Bevaringstilstanden for skjeletter av barn og spedbarn var uvanlig god, i det, det
forventes at barneskjeletter raskere brytes ned enn skjeletter av voksne individer (Sellevold 2001), hvilket kan forklares med at skjelettet hos barn ikke er mineralisert i samme utstrekning som hos voksne (Guy et al. 1997). Kun ett av 13 spedbarn var dårlig bevart, som i tillegg er det eldste utgravde
skjelettet (SZ20369) på kirkegården (14C-datert til AD 1030–1210 (95,4 %, Ua-52775). De resterende 12 var likt fordelt mellom «middels -» og «godt bevart». Det må bety at variasjoner i jorden er relativ stabil med små og langsomme variasjoner i fuktighet og temperatur (Lyman 1994). Studier viser også, at barn bevares bedre om de ligger sammen med et voksent individ (Rodwell 1989), hvilket stemmer med dobbeltgravene fra Nikolaikirkens kirkegård, hvor alle barn (unntatt SZ289547), som ligger i en dobbeltgrav er godt bevarte. Dette kan forklares ved at når flere individer brytes ned samtidig bidrar de til et fuktig og syrefattig miljø, som minsker nedbrytning av beina forårsaket av mikroorganismer (Nicholson 1998).
Det var ingen beingroper rundt huset til Saxegaardsgata 15 og de er derfor ikke med i Tabell 3.
Relativt til områdets størrelse var det færre bein rundt huset til Saxegaardsgata 15 enn i området innenfor Klypen Øst, men forskjellen i bevaringsgrad kommer fortsatt tydelig frem. Det lave antall ex situ bein og løsbein rundt huset kan også tenkes å være som følge av den generelt dårligere
bevaringsgrad ved at bein som har vært redeponert i større grad har blitt nedbrutt raskere i dette området, jfr. situasjonen med beingropene beskrevet over. De best bevarte skjelettene rundt huset var kvinnen og det yngre barnet i dobbeltgrav SA30855, som var graven som lå lengst unna huset sett i forhold til andre gravene. Dette underbygger tidligere påstand om at fundamentering for huset og drenering kan være blant de vesentligste årsakene til at de fleste av gravene i dette området var dårlig bevart, men også det at nedbrytningen går saktere når flere individer ligger sammen (Nicholson 1998).