A NALYSE AV KORTSIKTIG RISIKO – LIKVIDITETSANALYSE

Når vi gjennomfører en likviditetsanalyse ser vi på virksomhetens evne til å kunne møte sine forpliktelser ved forfall (Penman, 2013, p. 342). Kortsiktige likviditetsrisiko er

virksomhetens risiko for mislighold på kort sikt, det vil si at de ikke er i stand til å tilfredsstille sine kortsiktige forpliktelser etter hvert som de forfaller. Med et kortsiktig perspektiv menes ett år (Petersen, Plenborg, & Kinserdal, 2017). Når vi skal måle denne kortsiktige likviditetsrisikoen kommer vi til å ta utgangspunkt i likviditetsgrad 1 og rentedekningsgraden.

7.1.1 Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 ser på forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Jo større dette forholdet er, desto større er sannsynligheten for at inntektene fra en avvikling av omløpsmidler vil dekke gjeldende forpliktelser.

𝐿𝑖𝑘𝑣𝑖𝑑𝑖𝑡𝑒𝑡𝑠𝑔𝑟𝑎𝑑 1= 𝑂𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑚𝑖𝑑𝑙𝑒𝑟 𝐾𝑜𝑟𝑡𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

= 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑟𝑒𝑙𝑎𝑡𝑒𝑟𝑡𝑒 𝑜𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑚𝑖𝑑𝑙𝑒𝑟+𝑓𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙𝑒 𝑜𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑚𝑖𝑑𝑒𝑟 𝑘𝑜𝑟𝑡𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑟𝑒𝑙𝑎𝑡𝑒𝑟𝑡 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑+𝑘𝑜𝑟𝑡𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑓𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

Det er noe diskusjon om hvor stort dette forholdet bør være, noen mener at større enn 2 indikerer en lav kortsiktig likviditetsrisiko (Petersen, Plenborg, & Kinserdal, 2017, s.231).

Andre mener at nøkkeltallet bør være høyere enn 1, mens andre ser på bransjen som beste sammenligningsgrunnlag (Knivsflå, 2019e, p. 40). Både NorgesGruppen og bransjen viser en likviditetsgrad under 2. Vi anser derfor at det er sannsynlig at inntektene fra en avvikling av omløpsmidler ikke vil dekke alle gjeldende forpliktelser, dersom vi anvender tommelfingerregelen på 2.

Som nevnt mener andre analytikere at en likviditetsgrad større enn 1 er tilstrekkelig. Vi ser at tidlig i analyseperioden har både NorgesGruppen og bransjen en likviditetsgrad på under 1.

Forholdstallet er økende i perioden og bransjen har en likviditetsgrad over 1 fra 2014.

NorgesGruppen ligger derimot under 1 gjennom hele perioden, men har hatt en økning fra 0,72 i 2012 til 0,92 i 2018. De nærmer seg altså en likviditetsgrad lik 1. Hvilket indikerer en grei dekning av kortsiktig gjeld med omløpsmidler. Ved å anta at bransjegjennomsnittet er det beste målet, ser vi at NorgesGruppen ligger noe under bransjen. Dette gapet har blitt mindre de siste årene, forholdstallene til NorgesGruppen beveger seg mot bransjetallet. Til

tross for at likviditetsgraden er lavere enn 1 har utviklingen de siste årene vært positiv.

NorgesGruppen følger i stor grad bransjen, vi anser likviditetsgrad 1 som tilfredsstillende.

Figur 27 Likviditetsgrad 1

En bedrift kan ha god likviditet, men likevel ha lav likviditetsgrad. Vi antar at likviditetsgrad ikke er et forholdstall NorgesGruppen selv fokuserer på. Forholdstallet tar ikke hensyn til bindingen og omløpshastigheten til de ulike eiendelene. Og for NorgesGruppen er trolig avanse og lav kapitalbinding mer relevant for å vurdere driften. I neste kapittel vil vi se nærmere på marginene til NorgesGruppen og bransjen, hvilket antas å være mer relevant for å vurdere lønnsomheten.

7.1.2 Kontantstrømanalyse

Ettersom likviditetstallene er statiske beregninger er det hensiktsmessig å se på hvordan tallene har utviklet seg over tid. Vi har valgt å gjøre dette gjennom en kontantstrømanalyse av de finansielle eiendelene. Kontantstrømmen forklarer hvorfor likviditeten har endret seg i perioden. Regnskapets kontantstrømoppstilling er ikke ideell for analyseformål da den blander operasjonelle og finansielle kontantstrømmer. Skal kontantstrømmen være egnet for verdivurderingsformål må en skille mellom finansielle og operasjonelle forhold (Kaldestad

& Møller, 2016, p. 70). En annen ulempe med analyse av kontantstrømmen er at den ofte varierer mer enn regnskapstallene.

Fri kontantstrøm er netto kontantstrøm generert av underliggende drift, hvilket er tilgjengelig for kreditorer og aksjonærer, og som vil bli benyttet til å betale renter, avdrag og utbytte (Kaldestad & Møller, 2016, p. 70).

2013 2014 2015 2016 2017 2018 kontantstrømmen til drift. Endringen i netto driftseiendeler har vært relativt stabil, med unntak av 2015 og 2017. Den lave kontantstrømmen til drift i 2015 skyldtes høye investeringer i nye anleggsmidler. Mens den høye kontantstrømmen i 2017 i hovedsak skyldtes et godt netto driftsresultat, samt få investeringer i nye anleggsmidler. Vi ser at fri kontantstrøm til sysselsatt kapital er noe varierende. I hovedsak henger det sammen med kontantstrømmen til drift, samt endinger i de finansielle eiendelene. Fri kontantstrøm til egenkapital har vært relativt stabil i analyseperioden. Endringen i finansiell gjeld har de siste årene vært negativ, hvilket betyr at NorgesGruppen har betalt ned eksisterende gjeld, eller ikke tatt opp ny finansiell gjeld. Samtidig har endringen i finansiell eiendeler vært negativ, slik at langsiktig finansiell gjeldsdekning ikke har blitt betydelig påvirket, som vist i figur 29.

7.1.3 Rentedekningsgrad

Rentedekningsgraden er et nøkkeltall som viser hvor mange ganger nettoresultatet fra sysselsatt kapital dekker netto finanskostnader (Knivsflå, 2019e, p. 48). Definert som nettoresultat før finanskostnad dividert på netto finanskostnad, hvilket i hovedsak består av rentekostnad.

𝑅𝑒𝑛𝑡𝑒𝑑𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑔𝑟𝑎𝑑=𝑁𝑒𝑡𝑡𝑜𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓𝑟𝑎 𝑠𝑦𝑠𝑠𝑒𝑙𝑠𝑎𝑡𝑡 𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 𝑁𝑒𝑡𝑡𝑜 𝑓𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑

Rentedekningsgraden tar ikke hensyn til dekning av avdrag på gjeld, kun netto finanskostnader. Dersom rentedekningsgraden er 1 betyr det at virksomheten akkurat dekker rentekostnadene med de driftsrelaterte aktivitetene. Desto høyere rentedekningsgraden er, desto større evne har virksomheten til å betjene rentekostnadene.

Figur 28 Rentedekningsgrad

Som presentert i figuren ser vi at NorgesGruppen har hatt en høyere rentedekningsgrad enn bransjen i hele analyseperioden. Rentedekningsgraden har vært langt over 1 for både NorgesGruppen og bransjen. Hvilket indikerer at virksomheten kan dekke rentekostnader gjennom operasjonelle aktiviteter. Bransjens relativt lave rentedekningsgrad i 2015 skyldes i hovedsak at Coop sitt negative driftsresultat etter oppkjøpet av ICA som trakk bransjeresultatet ned. Både NorgesGruppen og bransjen hadde relativt høy rentedekningsgrad i 2016. Coop hadde sitt beste resultat for analyseperioden i 2016, hvilket bidro til en høy rentedekningsgrad for bransjen. NorgesGruppen hadde i tillegg relativt høye finansinntekter i 2016, sammen med et godt resultat gav det en spesielt god

rentedekningsgrad. For 2018 hadde NorgesGruppen relativt lave finanskostnader sammenlignet med tidligere år, hvilket førte til en høy rentedekningsgrad. Vi anser rentedekningsgraden som god for både NorgesGruppen og bransjen.

7.1.4 Langsiktig finansiell gjeldsdekning

Langsiktig finansiell gjeldsdekning kan uttrykkes som forholdet mellom finansielle eiendeler (FE) og finansiell gjeld (FG):

𝐿𝑎𝑛𝑔𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑓𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑𝑠𝑑𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔=𝐹𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙𝑒 𝑒𝑖𝑒𝑛𝑑𝑒𝑙𝑒𝑟 𝐹𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

Som formelen viser sier dette måltallet noe om i hvilken grad finansielle eiendeler dekker den finansielle gjelden. En finansiell gjeldsdekning på over 1 tilsier at selskapet kan dekke all finansiell gjeld med finansielle eiendeler.

Figur 29 Langsiktig finansiell gjeldsdekning

Vi ser av figuren at samtlige forholdstall er under 1. Tallene for NorgesGruppen og bransjen har dog vært relativt like frem til 2014. NorgesGruppen har hatt en gjeldsdekningsgrad lavere enn bransjen. NorgesGruppen sitt fall i finansiell gjeldsdekning skyldes i stor grad salg av investeringseiendom, samt lavere investeringer i investeringseiendom enn foregående år. For 2018 har imidlertid gjeldsdekningen økt noe, hvilket skyldes en økning i finansielle eiendeler og en liten reduksjon i langsiktig finansiell gjeld. Bransjens stabile økning kan skyldes at Rema 1000 har økt sine investeringseiendommer jevnlig fra 2012, fra 640 millioner til 3701 i 2017. Samlet sett har altså NorgesGruppen noe større finansiell likviditetsrisiko enn bransjen for analyseperioden.

7.1.5 Netto driftsrentabilitet

Som vist i formelen under viser netto driftsrentabilitet driftsresultatet i forhold til gjennomsnittlig kapital knyttet til driftsformål. Måltallet skal vise hvilken avkastning som blir skapt gjennom driften. Dersom en oppnår en negativ driftsrentabilitet vil det tære på selskapets egenkapital.

𝑁𝑒𝑡𝑡𝑜 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑟𝑒𝑛𝑡𝑎𝑏𝑖𝑙𝑖𝑡𝑒𝑡= 𝑁𝐷𝑅_!

𝑁𝐷𝐸_!!!+(∆𝑁𝐷𝐸_!−𝑁𝐷𝑅_!) 2

For å beregne netto driftsrentabilitet for 2012 har vi hentet inn regnskapstall for 2011.

Grunnet manglende regnskapstall fra Rema 1000 er netto driftseiendeler (NDE) for 2011 estimert basert på tall fra 2012.

Figur 30 Netto driftsrentabilitet

Vi ser at både NorgesGruppen og bransjen har en relativt stabil driftsrentabilitet i perioden.

Bransjen hadde i 2015 en liten nedgang, dette skyldes trolig Coop sitt negative driftsresultat for året. For 2016 lå bransjen noe over NorgesGruppen, som nevnt under avsnitt 7.1.3 skyldes dette Coop sitt gode resultat for året. Med unntak av 2015 og 2016 har netto driftsrentabilitet vært omtrent lik for NorgesGruppen og bransjen. I 2018 ligger imidlertid bransjen noe over NorgesGruppen.