6 Markedstilpasningen
Kapittel 2 presenterte enkle oversikter over markedet med vekt på å identifisere de ulike delene eller segmentene i transportmarkedet. De neste kapitlene drøftet sentrale drivkrefter for utvikling og struktur i transport- og logistikkmarkedet, etterspørselsforhold, offentlige reguleringer og andre rammebetingelser.
I dette kapittelet beskrives både strukturelle og atferdsmessige egenskaper ved til- pasningen i transportmarkedet. Først sammenfattes opplysninger fra intervjuene vedrørende tilbudssiden i de segmenter som etter vår mening representerer natur- lige inndelinger av markedet. Deretter beskrives enkelte sider ved transport- og logistikkbedriftenes markedsstrategier.
6.1 Markedsstrukturer basert på opplysninger fra
I grenseoverskridende transporter er strukturen forskjellig. Småpakketransportene ivaretas av de internasjonale ekspresselskapene; DHL, TNT og UPS. Disse sel- skapene tar også større og større deler av markedet for småsendinger. Markedet for store stykkgodssendinger preges av at aktørene er store speditører. Eksporten er et lite segment mens importen er et stort segment. Retningsubalansen i dette markedet er betydelig.
Segmentet for partilaster dominerer eksporttransportene og transporttilbudet er svært fragmentert. Importtransportene av partilaster er et lite segment og valg av transportør/speditør bestemmes av eksportøren.
Figur 6.1. Markedssegmenter i norsk godstransport. Opplysningene er basert på verdien av transporttjenestene 1995.
Størrelse på sendinger
Pakker
< 20 kg
Små-sendinger 20-100 kg
Store stykkgods sendinger, 0,1-2,5 tonn
Partilaster
> 2,5 tonn Eksport Store integrerte,
World Wide ekspress selskaper.
Lite segment regnet etter fraktinntekt.
Ekspress-
selskapene griper om seg.
Lite segment regnet etter fraktinntekt, store speditører.
Dominerende segment (90% av eksport stykkgods regnet etter fraktinntekt), svært fragmentert tilbudsside, nødvendig for stykkgodsspeditører å konkurrere her.
Import Store integrerte, World Wide ekspress selska- per..
Stort segment regnet etter fraktinntekt, (50% av import- stykkgodset totalt) ekspress-selskapene øker.
Stort segment regnet etter fraktinntekt, store speditører.
Lite segment regnet etter fraktinntekt, går gjerne i eksportørs regi (fritt levert basis for maskiner etc til Norge).
Innenlands De store inter- nasjonale spedi- tører og noen nasjonale sel- skaper (posten etc.).
Stort segmentregnet etter fraktinntekt/mer og mer nordiske nettverk.
Nordisk integrasjon av nettverk.
Stort segment både i mengde og fraktinntekt.
Segmentet er frag- mentert bortsett fra for fisk/termo, mye egen- transport og direkte kontakt mellom bileier/- transportsentral og vareeier.
6.1.2 Størrelsen på stykkgodstransportmarkedet basert på intervjuopplysninger
Opplysningene fra bedriftsintervjuene indikerer at det totale norske stykkgods- markedet er 20 milliarder kr. Dette fordeler seg med omlag like deler på innen- lands transporter og grenseoverskridende transporter. De grenseoverskridende transportene består av omlag 20 prosent eksport og import til og fra Norden og 30 prosent til og fra land utenfor Norden. Fordelingen er vist i figur 6.2.
Figur 6.2. Norske stykkgodstransporter fordelt på innenlands, import og eksport segmenter etter anslag på verdien på transportjenestene 1995.
Import uten Norden
Eksport, Norden
Import, Norden
Norden
Innenlands
100% ca 20 mrd kr.
Norske stykkgods-transporter
om Eksport utenom
Kilde: Egne intervjuer
Fordelingen mellom import og eksport indikerer at det for transporter til og fra markeder utenfor Norden er en viss retningsubalanse med hensyn til verdien av transportene. Verdien av importtransportene er større enn verdien av eksporttrans- portene. I kapittel 2.4.4 fant vi at eksporterte mengder av stykkgods var større enn importerte mengder. Dette indikerer at transportprisene for importtransportene er høyere enn for eksporttransportene noe som kan skyldes at importtransportene er høyverdivarer som kan bære høyere transportkostnader enn eksporttransportene.
Vi vet at speditører/transportører for importtransportene for en stor grad
bestemmes av eksportøren. Det er derfor en utfordring for de norske speditørene å få tak i dette godset.
Av figur 6.3 ser vi at omlag 80 prosent av importtransportene terminalbehandles, mens bare omlag 10 prosent av eksporttransportene terminalbehandles. Resulta- tene understreker en antagelse om at vi eksporterer halvabrikata og råvarer som transporteres som partilaster og importerer ferdigvarer som krever terminalbe- handling.
Figur 6.3. Fordeling av innenlands, import og eksport stykkgods, fordelt på terminalbehandlet gods og partilaster etter verdien av
transporttjenestene 1995.
Innenlands
Terminalbehandlet
Partilaster 40-50%
100% ca 10 mrd kr.
Eksport, Partilaster
Terminalbehandlet 10%
100% ca 4-5 mrd kr.
Import,
Partilaster Terminalbehandlet 80%
100% ca 5-7 mrd kr.
Kilde: Egne intervjuer
Innenlandske stykkgodstransporter er noenlunde jevnt fordelt mellom partigods (5-6 mill kr) og terminalbehandlet gods (4-5 mill kr). Sett fra et transportteknisk synspunkt er dette ikke noe problem. Det er stort sett samme teknologi som benyt- tes til transport av partilaster og terminalbehandlet gods. Problemet ligger snarere i å få organisert en effektiv tilbudsside.
6.1.3 Aktører i stykkgodsmarkedet
Fra intervjuene vet vi at transportene i partigodsmarkedet kjennetegnes av to store speditører; Linjegods med omlag 10 prosent av markedet og Nor-Cargo med om- lag 20 prosent. Resten av markedet omlag 70 prosent dekkes av en fragmentert til- budsside med mange aktører (en-, fåbilseiere og mindre speditører). Se figur 6.4.
Kontakt om å gjennomføre partilasttransportene skjer ofte direkte mellom trans- portør og bedrift. For innenlands transporter er det således et betydelig potensiale for speditørene dersom de ønsker å konkurrere i partilastmarkedet.
Figur 6.4. Aktører i markedet for innenlands partigods etter anslag på verdien av transporttjenestene i 1995.
Innenl. partigods
Linjegods
Andre
Nor Cargo 100% ca 5-6 mrd kr.
Kilde: Egne intervjuer
Innenlands terminalbehandlet stykkgods er et marked på 4-5 mill kr. Transportene i markedet domineres av tre store speditører (Linjegods, Tollpost og Nor Cargo) som tilsammen har omlag 55 prosent av markedet. Av disse er Linjegods størst med omlag 25 prosent, Tollpost 20 prosent mens Nor Cargo har omlag 10 prosent.
Den resterende delen av markedet deles mellom små speditører og transportører.
Inndelingen av markedet er vist i figur 6.5.
Figur 6.5. Aktører i markedet for innenlands terminalbehandlet stykkgods etter anslag på verdien av transporttjenestene i 1995.
Innenlands, stykkgods
Linjegods
Tollpost Andre
Nor Cargo 100% ca 4-5 mrd kr.
Kilde: Egne intervjuer
Markedet for terminalbehandlet stykkgods i eksport og import er i størrelsesorden 5-6 milliarder kr. Under halvparten av dette markedet betjenes av mange spedi- tører, hver med små markedsandeler. Vi har i vår analyse ikke funnet noen som er markedsleder i dette segmentet. Det vi imidlertid vet er at de enkelte speditørene spesialiserer seg på transporter til og fra geografiske enkeltmarkeder eller på bestemte varegrupper. En speditør kan derfor være markedsleder for et nisjepro- dukt som f eks fisk, mens en annen kan være markedsleder på f eks transporter til og fra Italia. De sju mest sentrale speditørene som står for omlag 45 prosent av omsetningen for de grenseoverskridende transportene er: Scansped, Tollpost, Whittington, Fred Olsen Spedisjon, ASG, DFDS, og Nor Cargo. Hver av disse speditørene har anslgsvis 6-7 prosent av markedet. De resterende 55 prosentene av de grenseoverskridende transportene er delt mellom mange aktører som hver har små markedsandeler.
Figur 6.6. Aktører i markedet for import og eksport av terminalbehandlet stykkgods etter verdien av transporttjenestene i 1995.
Eksport/import, Stykkgods 100% ca 5-6 mrd kr.
Tollpost Whittington
Fred Olsen
ASG
DFDS Nor Cargo Andre
Scansped,
Kilde: Egne intervjuer