En systematisering av transport- og logistikkmarkedet ut fra egenskaper ved tje- nestetilbudet er komplisert fordi de samme bedriftene opptrer i ulike roller. Be- driftene kjøper tjenester av hverandre og kombinasjoner av tjenester er vevet sam- men i et stort antall varianter. Vi har tatt utgangspunkt i kompleksiteten i de tjene- ster bedriftene tilbyr og brukt dette som hovedkriterium i kategoriseringen. Vi har forutsatt at det å utføre rent fysiske aktiviteter etter oppdragsgivers spesifikasjon er den enkleste virksomheten en logistikkbedrift kan ha.
Figur 2.1. Aktører, intern og ekstern tjenesteflyt.
Økende
kompleksitet KATEGORI IV
Tredjepartlogistikk
KATEGORI II Samtransport
KATEGORI III Samlast Pakketrsp
KATEGORI I Godstransport og andre fysiske
logistikkaktiviteter
Det eksterne
marked
Det eksterne
marked
Kompleksiteten øker etter hvert som logistikkbedriften overtar større deler av an- svaret for både gjennomføring og organisering av virksomheten. Med dette som grunnlag har vi delt tjenestene på tilbydermarkedet i fire kategorier. I hovedsak kan de fleste tilbyderbedriftene plasseres i én av disse kategoriene, men det er også lett å finne eksempler som viser at den samme bedriften har virksomhet i alle kategoriene samtidig.
Karakteristika for bedrifter i kategori I
Enkelt-oppdrag og kontraktfestede oppdrag utført i henhold til oppdragsgivers spesifikasjoner og organisering:
• transport
• lagring
• pakking, etikettering, adressering o.l.
Det er registrert 12 500 bedrifter som utfører slike tjenester i Norge. Disse består av:
• 12 000 lastebiltransportbedrifter, bare halvparten av disse er aktive i markedet
• NSB
• 250 fraktefartøyrederier og 15 godsruterederier
• 200 bedrifter som tilbyr leielagring
I løpet av de siste 5 - 6 årene er antall bedrifter i kategorien redusert med ca. 7%.
Dette samsvarer med utviklingen i andre europiske land og i USA1. Det er flere årsaker til dette, viktigst er trolig at transportkjøperne ønsker færre, men større og mer profesjonelle leverandører som de kan utvikle langsiktig samarbeid med. Selv om bedriftsantallet minker, vil denne kategorien likevel i all overskuelig framtid være fundamentet for vår godstransport. De mange bedriftene har stor fleksibilitet i tilbudet, de er spredt over alle deler av markedet og de har en kostnadseffekti- vitet som større virksomheter har vanskelig for å møte.
Karakteristika for bedrifter i kategori II
Organisering og gjennomføring av transportoppdrag for et fast antall vareeiere:
• hente- bringetransport i byområder
• regionale samtransportsystemer
• nasjonale/internasjonale samtransportsystemer
Dette er bedrifter som driver helt eller delvis lukkede systemer, dvs tjenestene er kun tilgjengelige for en bestemt bedrift , en gruppe bedrifter eller en bransje.
Eksempler er Bladcentralen, Forlagsentralen og ulike samtransportopplegg som drives av transportsentraler og landbrukssamvirket. Trolig mindre enn 100 be- drifter og mindre enn 1 mrd. kr/år i omsetning og disse kjøper hovedsakelig alle fysiske aktiviteter unntatt terminalbehandling av bedrifter i kategori I. Bedriftene
1 Cooper. J., m. fl.: Reconfiguring European Logistics Systems. Council of Logistics Management 1994.
har oftest egne administrative systemer og utvikler og organiserer virksomheten selv.
Kategori II er fortsatt i vekst (landbrukssamvirket), men bedriftene er ofte samti- dig aktive i kategori IV, der man forventer at framtiden ligger.
Karakteristika for bedrifter i kategori III
Disse bedriftene står for organisering og gjennomføring av godstransport på det åpne marked, både enkeltoppdrag og kontraktfestet:
• hente- bringetransport i byområder
• regionale samlastsystemer
• nasjonale samlastsystemer
• internasjonale samlastsystemer
Kategorien består av ca. 340 speditører og samlastbedrifter pluss nær 60 lastebil- sentraler. Samlet omsetning er på ca. 10 mrd. kr/år. Disse bedriftene markedsfører og organiserer tjenestene og kjøper i hovedsak de fysiske transporttjenestene, unntatt terminalbehandling, av bedriftene i kategori I. Bedriftene har oftest egne terminaler og egne administrative systemer.
Skal man forstå utviklingen til bedriftene i kategori III, må de deles i tre under- grupper. De tradisjonelle samlastbedriftene utgjør den første gruppen og er størst både i omsetning og i transportomfang. De tre største samlastbedriftene står for nær 30 % av omsetningen i kategorien. Lønnsomheten til samlastbedriftene er med få unntak svak og det skjer i dag betydelige strukturendringer i bransjen hvor utlendinger kjøper seg inn i de større selskapene som i sin tur kjøper opp regio- nale og lokale selskaper. Samtidig forsøker man å forbedre lønnsomheten ved å sanere deler av nåværende virksomhet og ved å utvikle tjenester som ligger i kate- gori IV.
De integrerte pakketransportørene er den andre gruppen i kategorien. De vokser med 7 - 8 % p.a. og de fleste utvikler raskt tjenester (for reservedeler, vare-prøver o.l.) som ligger i retning av kategori IV. Tre - fire utenlandske bedrifter har ca. 80 prosent av omsetningen innen den grenseoverskridende trafikken i denne under- gruppen.
Enklere handelsprosedyrer og bedre teknologi fører til at spedisjonstjenester bli stadig mindre etterspurt og den tredje bedriftsgruppen, som er rene spedisjons- bedrifter, blir enten nisjespesialister, kjøpes opp eller de går over til samlastvirk- somhet, o.l.
Karakteristika for bedrifter i kategori IV
Bedriftene i kategori IV driver organisering og gjennomføring av et sett logi- stikktjenester på kontraktsfestede vilkår (tredjepartlogistikk):
• for mange ulike bedrifter
• for én bransje
• for én bedrift
Tredjepartslogistikk er nærmere beskrevet i kapittel 3.7.
Kategori VI består av mindre enn 100 bedrifter som også finnes i kategori III.
Det er altså hovedsakelig samlast- og lagerbedrifter som setter sammen flere tjenester og som tilbyr disse som samlede pakker. Transportaktiviteter kjøpes hovedsakelig av bedrifter i kategori I.
Interessen for å etablere tjenester av kategori IV er stor og etterspørselen er sterkt økende. Bare i inneværende år er det således inngått avtaler som berører mer enn 80 % av dagligvaredistribusjonen i landet. Som nevnt andre steder i rapporten kan det regnes med fortsatt betydelig etterspørselsvekst for tredjepartstjenester. Inter- nasjonaliseringen og globaliseringen på vareleverandørsiden betyr at utenlandske eierinteresser kommer til å styrke sitt fotfeste i norske tredjepartsvirksomheter.