Brukerorganisasjonenes vurdering

Det er flere NGOs som har en rolle i asylsaksbehandlingen i Danmark. Dansk Flykt- ningehjelp har en særlig rolle.

 1)Dansk Flyktningehjelp har en særlig rolle i forhold til ”åbenbart grundløse procedure”. Hvis Dansk Fyktningehjelp er enig med Udlændingeservice, får asylsøkeren avslag uten mulighet for å klage. Dette er en særlig rolle for en NGO som ikke kjennes andre steder.

 2) Rådgivning og informasjon: Dansk Flyktningehjelp har videre en rolle i rådgivning og informasjon til asylsøkerne. Dette er et oppdrag som Dansk Flyktningehjelp har fra myndighetene og som er finansiert av myndighetene.

Dansk Flyktningehjelp gir personlig rådgivning hver onsdag ettermiddag i København og rådgir deretter telefonisk og via mail. I praksis er det ikke mulighet til å sikre at alle asylsøkere får informasjon og rådgivning med mind- re de kommer til den åpne onsdagsrådgivningen i København. Dette er like- vel neppe mulig for alle asylsøkere da avstanden til København kan være for stor for noen. Dette har bakgrunn i at asylsøkerne blir flyttet rundt og at Dansk Flyktningehjelp ikke er kontinuerlig på sentrene. Dette er en svakhet og fører til at en del aldri får muligheten til informasjon og rådgivning fra Dansk Flyktningehjelp.

 3) Rådgivning i forhold til frihetsberøvede. De har adgang til å få rådgivning fra Dansk Flyktningehjelp, men de må selv be om rådgivning.

I Danmark er det ikke advokatbistand i asylsaksbehandlingen som hovedregel. Det er derfor Dansk Flyktningehjelp som har hovedoppgaven med rådgivning både generelt

86

og individuelt i den enkelte saken. Dansk Røde Kors har også en sentral rolle ved at de driver sentrene. Dansk Røde Kors er imidlertid ikke involvert i asylsaksbehand- lingen.

Dansk Røde Kors og Dansk Flyktningehjelp er blitt intervjuet. I stor grad har de pekt på de samme utfordringer. I noen tilfeller er det bare den ene organisasjonen som har fremmet et synspunkt. Det er i de tilfeller tydeliggjort hvem meningen kommer fra.

Styrker og svakheter med asylsaksbehandlingen i Danmark

Brukerorganisasjonene vurderer at saksbehandlingsreglene i utgangspunktet sikrer for- svarlig saksbehandling og en opplyst sak. Brukerorganisasjonene mener at saksbe- handlingen bør være å sikre riktig avgjørelse, en godt opplyst sak og god informasjon til asylsøkerne og at man må unngå passiv saksbehandlingstid. Det påpekes som en styrke at Dansk Flyktningehjelp er inne i ÅG prosessen. Man får da to ulike syn og ikke bare myndighetenes syn.

 Hovedproblem tidligere: lang saksbehandlingstid og ventetid i mottak.

Brukerorganisasjonene påpeker at hovedproblemet i forhold til saksbehand- ling og kvalitet og rettsikkerhet tidligere, har vært for lang saksbehandlingstid.

Dette er en stor belastning for asylsøkerne. Særlig uheldig har det vært at enk- le saker har blitt liggende. Dette har blitt bedre det siste året.

 Grensesnittet mellom å avdekke identitet og asylmotiv. Når det gjelder om sakene blir opplyst godt nok og om det er en forsvarlig og rettsikker saksbehandling, kan en stille spørsmål om Rigspolitiets rolle i forhold til ID- avhør. Rigspolitiet skal bare spørre om identitet, nasjonalitet og reiserute, men samtidig hender det de spør om asylmotiv. Dette er uheldig ifølge bru- kerorganisasjonene. Det kan føre til en mindre rettsikker prosess, der asylsø- ker de facto endrer historie pga. mistillit til politiet og dette får senere konse- kvenser i Udlændingeservices saksbehandling.

Manglende informasjon og rådgivning. Den store svakhet og utfordring i forhold til kvalitet, rettsikkerhet og godt opplyst sak, er ifølge brukerorganisa- sjonens tilgang til informasjon og rådgivning. Det er et rettssikkerhetsprob- lem at asylsøkerne ikke blir gitt nok informasjon og at de ikke er informert godt nok om prosessene og rettighetene sine. Denne informasjonen kan ikke bare gis skriftlig. Det er mange analfabeter og erfaringen viser også at det er store problemer med å forstå informasjonen. Det er behov for løpende råd- givning. Når det gjelder kvalitet og rettsikkerhet, er det viktig at saken blir grundig opplyst og det er vanskelig uten at søker forstår og får tilgang til in- formasjon og rådgivning. Det er viktig med forutsigbarhet og det er viktig å ha kunnskap, men en trenger også virkelig forståelse.

 Dansk Flyktningehjelp hevder at det er slik at en del som sitter frihetsberø- vet, ikke forstår hvorfor de er frihetsberøvet. Det handler om forståelse og kunnskap.Informasjonsusikkerhet. Det er en informasjonsusikkerhet for asylsøkerne. Spesielt gjelder dette når saken trekker ut. Generelt kan informa- sjonssiden styrkes. Hvis man skulle forbedre det, pekes det på den norske modellen. Det bør være løpende rådgivning fra ankomst. For å sikre dette bør Dansk Flyktningehjelp være permanent ute på sentrene.

 Rolleforvirring. Det er også et problem med rolleforvirring og lite tydelighet på hvem som er hvem. Asylsøkeren vet i liten grad hvem som er myndig- hetspersoner, politi og Dansk Flyktningehjelp. Det er også andre organisasjo-

87 ner som rådgir.

 Usikkerhet og manglende kunnskap om prosess og rettigheter. Det er også usikkerhet om rettigheter og hjelp. Mange vet ikke om Dansk Flykt- ningehjelp og det er usikkerhet blant brukerorganisasjonene på hvor godt po- litiet informerer de frihetsberøvede om retten til å ta kontakt med Dansk Flyktningehjelp. Slik systemet er, er det en klar svakhet, siden det er asylsøkerne som i hovedsak skal ta kontakt i forhold til individuell rådgivning. Det forut- setter god kunnskap og forståelse, som neppe alle asylsøkerne har i den situa- sjonen de er i.

 Informasjon om prosedyrer og steg i asylprosessen.

Informasjonen burde ifølge brukerorganisasjonene i enda større grad være konkret og praktisk. Man må fokusere på hva asylsøkerne trenger å vite, ikke en byråkratisk gjennomgang av regler og prosesser. Man må informere om at med politiet vil man snakke om hvor du har reist, hvor du kommer fra osv.

Man bør klart informere om hvorfor man spør. Så bør man informere om det som skjer videre.

 Oversettelse. Videre er det et problem knyttet til oversettelse. I realiteten er forvaltningsspråket dansk. I praksis er det standardbeskrivelser som overset- tes. Så vidt brukerorganisasjonene kjenner til, blir ikke den individuelle begrun- nelse oversatt. Dette kan skape noen problemer for blant annet Røde Kors an- satte. De skal ikke rådgi, men dette kan være vanskelig når beboerne ikke for- står vedtak og informasjon.

 Kvalitet og autorisasjon av tolker. En utfordring i forhold til en godt opp- lyst sak og en forsvarlig saksbehandling er kvaliteten og rollen til tolkene. En utfordring er at tolkene kan ta føringen. Dette gjelder kanskje særlig overfor mindre erfarne saksbehandlere. Det kan også være et spørsmål om kompe- tanse og autorisasjon. En god tolk krever penger. Det er ikke noen tolkeut- dannelse i Danmark. Brukerorganisasjonene mener at det burde være klarere krav til autorisasjon av tolker.

 Samlokalisering og synspunkter på Sandholm. Her er det særlig Dansk Røde Kors som har uttalt seg. I utgangspunktet mener Dansk Røde Kors at det er mange fordeler med en samlokalisering hvor både Rigspoliti, Udlæn- dingesercvice og Røde Kors er på samme sted. Det hevdes at det blir en tet- tere og mer koordinert asylsaksbehandling. Hovedutfordringen er at man må være meget klar på rollefordelingen. Spesielt gjelder dette Røde Kors' rolle.

Med innføring av ”Den håndholdte prosedyre” forutsettes det mye koordine- ring mellom Rigspoliti, Udlændingeservice og Røde Kors på Sandholm. Det avholdes ukentlig koordineringsmøter mellom lederne. Det er også en fordel at det er kort fysisk avstand slik at man lettere kan ha fortløpende kontakt.

Utfordringen for Røde Kors er hele tiden å tydeliggjøre mandatet og ha en klar rolleforståelse. I forhold til asylsøkerne kan det nok være en del forvir- ring om hvem som er politi og hvem som er sivil myndighet. I hovedsak an- tar brukerorganisasjonene at det er klart for asylsøkerne hvem Røde Kords er, men at de vil ha problemer med å skille mellom Rigspoliti og Udlændinge- service.

Det som påpekes som et problem med Sandholm, er at det fungerer både som et mottakssenter og som et utreisesenter. Det er uheldig å ha så ulike grupper i samme senter.

 Sammensetning og legitimitet til Flyktningenævnet. Dansk Flyktninge- hjelp hevder at et problem er prosessen og sammensetningen i forhold til

88

Flyktningenævnet. Dette er sammensatt av en dommer, en representant fra Advokatrådet og en fra Integrasjonsministeriet. Tidligere var det en bredere sammensetning av Flyktningenævnet, blant annet var Dansk Flyktningehjelp med. Dansk Flyktningehjelp finner det uheldig, at det kan stilles spørsmål ved Flyktningenævnets uavhengighet, siden en av de tre plasser i Flyktningenæv- net besittes av Integrationsministeriet. Det kan svekke omdømmet og trover- digheten. Det er heller ikke en domstol, men et domstolsliknende organ hvil- ket er et særtrekk i forhold til å ha den endelige avgjørelse.

 Humanitært opphold. Det påpekes videre en svakhet i forhold til søknader om humanitært opphold. Det er her stramme tidsfrister og det er et problem akkurat her at saksbehandlerne ikke har tilstrekkelig tid og ressurser. De mangler ofte dokumentasjon og dokumenter og dette har de ikke tid til å fremskaffe. Det er også et problem at tidsfristene og søknadsfristene gjør at søknad om humanitært opphold må gjøres meget tidlig. Det er også uheldig at det er jurister som saksbehandlere som avgjør disse sakene uten særlig inn- flytelse av fagfolk som psykologer og/eller leger.

 Returproblemet*²⁶. Det store hovedproblemet nå er at det er mange man ikke kan returnere. Det er blitt innført mange sanksjoner på de som ikke re- turnerer frivillig, meldeplikt, reduserte økonomiske ytelser osv. Dette er ifølge brukerorganisasjonene uheldig i et rettsikkerhetsperspektiv.