Kapittel 3. Norge
3.3 Asylsaksbehandlingen i PU
I det følgende redegjøres det for organiseringen og saksflyten i PU. Fokuset i vår redegjørelse er i forhold til organisering og saksflyt i normale saker.
3.3.1 Organisasjonsstruktur
PU ble etablert i 1. januar 2004 – for å styrke, effektivisere og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. PU er et særorgan underlagt Politidirektoratet, som igjen er underlagt Justis- og politidepartementet.
Hovedoppgaver:
Registrere og identifisere asylsøkere
Uttransportere asylsøkere som har fått avslag på søknadene og andre utlen- dinger som skal bort eller utvises
Drifte politiets utlendingsinternat på Trandum.
PU som organisasjon ble evaluert i 2007. Evalueringen pekte på en del områder som kunne forbedres organisasjonsmessig. På bakgrunn av blant annet evalueringen ble det innført en ny organisasjonsmodell fra 2009.
Nedenfor presenteres organisasjonsstrukturen.
Figur 4: Organisasjonskart PU
I gruppeintervjuet med sentrale ledere ved PU, ble det understreket at formålet med den nye organisasjonsstrukturen var å sikre en organisasjon som medfører høy grad av fleksibilitet, kompetanse og effektivitet. En sentral bakgrunn for organisasjonsut-
40
viklingen var anbefalingene i Statskonsults rapport av 15. oktober 20079.
Det sentrale i organisasjonsstrukturen er at organisasjonen er delt inn i tre driftsavde- linger, en avdeling og for strategi- og analyse, en administrasjonsavdeling og en juri- disk avdeling, samt å en enhet som kalles prosesseier. Avdelingen for strategi- og analyse og prosesseier er nye avdelinger.
Driftsavdelingene har hovedansvaret for å ivareta selve registreringen, identifisering og uttransportering.
Driftsavdelingene har inndeling basert på asylsøkernes geografiske tilhørighet, religi- on, språk og kultur:
Driftsavdeling 1 har ansvar for Nord-Afrika og arabisktalende land
Driftsavdeling 2 for Europa og Dublin-sakene
Driftsavdeling 3 for Afrika sør for Sahara og resten av verden.
Driftsavdelingene registrerer alle asylsøkere som kommer til Norge og jobber med å avklare identiteten på personer som har uklar identitet. Figuren viser at hver driftsav- deling videre er delt inn i tre team. Organisasjonsstrukturen forutsetter tett samhand- ling i teamene og avdelingene og mellom avdelingene.
I PU er det en vaktordning og det er alltid en operasjonsleder på jobb som har ansvar for den daglige ledelse og drift av vakten. Operasjonslederen har oversikt over og koordinerer PUs operative aktiviteter.
De andre avdelingene er primært avdelinger som støtter opp om driftsavdelingene:
Strategi- og analyseavdelingen støtter og bidrar til utvikling i organisasjonen
Administrasjonsavdelingen, Juridisk avdeling og Prosesseier støtter den øvri- ge organisasjonen.
Den administrative støtten og styringen er forsøkt økt, bl.a. med bakgrunn i statskonsults anbefalinger. I gruppeintervjuet med PU ble det særlig fremhevet be- tydningen av strategi- og analyseavdelingen, juridisk avdeling og prosesseier. Det er fokus på prosess og prosesstyring. Prosesseier skal ha ansvar for overordnet styring og oversikt over prosesser. Strategi- og analyseavdelingen er viktig for å sikre god styringsinformasjon. PU mener de har implementert en organisasjonsmodell som i stor grad er egnet til å løse de utfordringer de står overfor.
I gruppeintervjuet peker PU på at de selv erfarer å være en effektiv og fleksibel orga- nisasjon. Informantene i PU peker på at ankomsttallene har vært svært høye i 2008 og 2009 og samtidig har PU omorganisert internt med nye rutiner for oversendelse av saker til UDI. Derfor må saksbehandlingstider for 2008 og 2009 leses på bakgrunn av disse ekstraordinære forholdene.
9 ”Evaluering av Politiets Utlendingsenhet”, Statskonsult rapport 2007:26
41 3.3.2 Prosedyrer
Saksbehandlingsprosedyrene for de forskjellige prosedyrekodene fremgår av PUs Saksbehandlingsinstruks kapittel 6: Registrering. Rutinene ved registrering av de for- skjellige prosedyrekodene fremgår videre av PUs opplæringsperm for registrering jf avsnitt om prosedyrekoder.
Tabell 2 : Fordelingen av saker fordelt etter prosedyre i PU
2006 2007 2008 2009
Dublin 867 17 % 934 14 % 220415 % 431927 %
48-timer 33 1 % 21 0 % 23 0 % 22 0 %
Asyl 975 19 % 1292 20 % 268819 % 819451 %
Andre 3357 64 % 4281 66 % 945166 % 364923 %
Totalt registrert 5232 6528 14366 16184
EMA 306 6 % 315 5 % 1000 7 % 189312 %
Kilde: PU
Vi ser av tabellen at Dublinsaker utgjør 27 % av sakene i 2009 og asyl 51 %.
Det er opplyst fra PU at inndelingen i sakstypen ikke får store konsekvenser for asyl- registreringen i PU. Det er to hovedunntak, der sakstypen får betydning for asylre- gistreringen.
Enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Man går ikke inn på asylgrunnen for EMA. For EMA under 14 år tas det ikke fingeravtrykk, og man bruker mind- re tid på selve intervjuet.
Kriminelle. Dersom en utlending ikke allerede har søkt asyl, fremsettes ofte asylsøknad i forbindelse med anholdelse, innbringelse og pågripelse. I slike tilfeller skal politiet også kartlegge søkerens asylgrunnlag gjennom en utvidet registrering istedenfor ordinært asylintervju foretatt av UDI. Dette i henhold til føring gitt av UDI i RS 2004-059.
PU har påpekt at de ikke lenger har den samme muligheten som tidligere til å skille ut Dublin-saker i forbindelse med ankomsten av søkerne. I august 2009 opphørte mu- lighetene for såkalte ”hurtigsøk” i Eurodac. PU forteller at disse søkene var gode verktøy for raskt å avdekke personer som er registrert i andre Schengen-land, og som dermed vil få saken sin behandlet i henhold til Dublin II-forordningen. Konsekven- sen er økt tidsbruk i PU. Det følgende er informasjon som PU har gitt til Oxford Research skriftlig:
”Ettersom registreringen i åpenbare Dublin-saker er forenklet i forhold til ordi- nære asylregistreringer, betyr dette også at tiden som benyttes til registrering per sak har økt. Det må nå foretas ordinære ”ti-fingersøk” som behandles av Kripos.
Kripos behandler sakene innen ordinær arbeidstid. Ordningen medfører at PU ikke lenger får svar på fingeravtrykk-søk på kveldstid eller i helgene. Dette med- fører at vi ikke har mulighet til å sortere ut de sakene som kan behandles i hen- hold til Dublin-forordningen. Ordningen medfører også faglige og kvalitetmessi- ge utfordringer knyttet til korrekt registrering av søkernes identitet. PU har an- slått at denne praksisen, ut fra oppdragsmengde i 2009, medførte et økt års-
42
verksbehov på ca 5-6 personer, samtidig som ordningen i seg selv vanskeliggjør målet om at søkerne skal registreres innen 24 timer”
3.3.3 Innledende asylsaksbehandling i PU
Asylsøkere fremmer asylsøknaden og registreres hos PU. I den innledende fasen er PUs overordnede målsetting å avklare identitet, nasjonalitet og reiserute. Ankomstre- gistreringen foregår ved at PU tar fingeravtrykk av alle asylsøkere over 14 år og fore- tar språktester ved behov. En annen vesentlig oppgave for PU er fingeravtrykk for søk i Eurodac og PU utfører også søk etter Dublinforordningen.
For å sikre en effektiv prøving av de gitte opplysninger har politiet en rekke tvangsmid- ler. I norsk rett er det et viktig hovedprinsipp at det bare er politiet som kan bruke tvangsmidler i kontrollsammenheng. For å avdekke identitet og reiserute kan politiet anvende en rekke tvangsmidler slik som undersøkelse av person, bagasje og opptak av fingeravtrykk og foto (se utlendingsloven). Etter at PU har registrert og avhørt asylsøker og gjort eventuelle ytterligere undersøkelser, sendes saksmappe fysisk til UDI.
Prosessene og rutinene ved ankomstregistrering er som nevnt beskrevet i Saksbe- handlingsinstruksen og Registreringspermen. Dette er omfattende og detaljerte ma- nualer.
PU har påpekt at selv om ankomstregistreringen kan splittes ned i ulike deler, er det viktig å poengtere at de gjøres som en integrert del av andre prosesser under registre- ringen. PU har som mandat å foreta asylregistrering, men også å kontrollere og fast- sette identitet, avdekke reiserute, avdekke kriminalitet knyttet til innvandring, krigs- forbrytelser og terrorhandlinger, samt samle inn, bearbeide og analysere relevant in- formasjon om bl.a. illegal innvandring og ulovlig opphold. PU poengterer at alle disse oppgavene skal ivaretas under politiet første møte med asylsøkerne og kompli- serer analysen av de foreslåtte delprosessene, både hva gjelder systematisering og fordeling i tidsbruk
Nedenfor beskrives de ulike stegene i registreringen med informasjon om hvilke ak- tiviteter PU gjør og et estimat på tidsbruken. Informasjonen er i utelukkende grad basert på skriftlig redegjørelse fra PU i juni 2010.
For å forenkle og illustrere stegene har vi laget en figur med hovedfasene, aktivitete- ne og tidsbruk.
43
Figur 5 PU ankomstregistrering
I det følgende redegjøres det for aktivitetene i de ulike fasene.
Fase 1: Preregistrering
I denne fasen har PU estimert behandlingstiden til ca. 15-20 minutter per søker.
Hovedaktivitetene er som følger:
Asylsøker ankommer PU og møter opp i skranken. Bagasjen mottas av ansatt i PU. Dersom søkeren har ID-dokumenter avleveres dette i skranken.
Det opprettes sak i PUs saksregister og søkeren får en kølapp nummerert som saksnummeret i PUs saksregister.
Søkeren henvises så til venterommet. På det nåværende tidspunkt bestilles det inn tolk og saken fordeles til en saksbehandler.
Asylsøker venter på å bli registrert. Ventetiden avhenger av mengden asylsøkere og PUs kapasitet på det gitte tidspunktet. PUs målsetning er at ingen asylsøker skal vente mer enn 24 timer før han/hun blir registrert. Familier og enslige mindreårige får prioritet.
44
Fase 2: Registrering
Ifølge PU fremlegger ikke det store flertallet som søker asyl i Norge bevis på egen identitet i form av identitetsdokumenter eller liknende. Identitetsdokumenter og rei- seruter henger ofte sammen, og derfor har som regel asylsøkeren liten interesse i å opplyse om den reelle måten han/hun kom til Norge. Fokuset på å avdekke identitet og reiserute er svært tid- og ressurskrevende, og det meste av registreringssamtalen benyttes til dette arbeidet.
Arbeidet med å etablere en søkers identitet starter idet asylsøkeren møter i skranken hos PU, og pågår i varierende grad inntil saken avsluttes. Flertallet av asylsøkere (ca 95 % i 200910) fremlegger ikke ID-dokmenter når de søker asyl. PU understreker derfor at det er viktig at søkerens identitet blir avdekket så godt som mulig på et så tidlig stadium av asylsøknadsprosessen som mulig. Erfaringsmessig vet man at det er letter å finne dokumentasjon og å avdekke identiteten til en person tidlig i prosessen.
Søkeren blir hentet av saksbehandler.
Søker møter saksbehandler og får forklart saksgangen. Registreringssamtalen, med spørsmål om reiserute og identitet, begynner allerede på dette tidspunk- tet. Saksbehandler observerer søkeren for om mulig å finne indikasjoner på uriktig identitet og informasjon om reiserute.
Dette anslås å ta ca. 5-10 minutter
Visitering av søker og bagasje
Søkeren og bagasjen blir visitert. Dette er et tvangsmiddel og kan kun gjen- nomføres av personer med politimyndighet. Det søkes etter spor som kan antyde søkerens identitet og/eller reiserute. I mange tilfeller gir funn ved visi- tering avgjørende spor som bidrar til å fastsette identitet og/eller grunnlag for mistanke om opphold i et annet land.
Dette anslås å ta ca. 30 minutter per søker.
Dersom man finner grunn til det gjennomgås elektroniske medier som søker har med seg, slik som telefoner, minnepinner, PC, kamera, etc. Dette vil ytterligere øke saksbehandlingstiden.
Rettigheter og plikter
Søkeren blir gjort oppmerksom på rettigheter og plikter, inkludert lover og regler ved tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, fyller ut registreringsskjema, samtykkeerklæring, og lignende. Dette anslås å ta ca 20 minutter.
Registreringssamtalen
Det er viktig å poengtere at registreringssamtalen faktisk pågår fra søker hen- tes av saksbehandler til søker blir sendt videre til transittmottak.
Søkeren blir intervjuet spesifikt om personalia, reiserute, familierelasjoner, tidligere adresser, kontaktinfo, arbeidsgivere, utdannelse, politisk aktivitet, helse, litt om asylgrunnlaget. Hovedfokuset i intervjuet ligger på å avdekke identitet og reiserute.
Registrering i DUF
Det opprettes en ny sak i DUF. Dette gjøres som regel parallelt med andre prosesser. Informasjon om personalia, saksprosedyrer, personlige dokumen- ter, reiserute, relasjoner, asylregistreringsrapport, med mer, legges inn i DUF.
Dette gjøres fortløpende i løpet av registreringsintervjuet.
10 Opplysninger fra PU, juni 2010
45
Identitetsundersøkelser
Identitetsundersøkelsene er integrert i hele registreringsprosessen. Det vises derfor til de opplistede punktene for et mer helhetlig bilde av prosessen.
Det er vanskelig å kvantifisere tiden som går med til identitetsundersøkelse, ettersom både registreringsprosessen og etterarbeidet i stor grad dreier seg omkring dette.
Fremskaffe relevante opplysninger om tidligere status
Som med identitetsundersøkelsen, starter arbeidet med å fremskaffe relevante opplysninger om søkers tidligere status idet asylsøkeren møter i skranken hos PU, og pågår inntil saken avsluttes. En stor del av de opplysningene, som er relevante for politiets videre arbeid i saken, fremskaffes gjennom visitering, biometriopptak og registreringsintervjuet.
Opptak av biometri, fingeravtrykk, ta og skanne bilde
Det tas fingeravtrykk av alle asylsøkere som har fylt 14 år. Fingeravtrykkene blir oversendt Kripos med anmodning om at det foretas søk i Eurodac- databasen. Svar på søkene blir ikke tilgjengelig før påfølgende dag etter at anmodningen er sendt.
Det tas bilde (passbilde) av alle søkere, og alle søkere får utstedt et registre- ringsbevis.
Det anslås at ca 15-20 minutter går med til dette per asylsøker.
Språktest
Det foretas rutinemessig språktester av søkere fra ca 20 land i henhold til av- tale med UDI. I tillegg tas det språktest i de tilfellene der politiet har mistanke om at søkeren opplyser å komme fra et annet land enn det som er oppgitt av søker.
Det anslås ca 30 minutter til språktesting for hver asylsøker som det tas språktest av.
Undersøke reiserute i asylsaker
Som nevnt er dette en integrert del av registreringsintervjuet. Svært mange oppgir falsk informasjon til politiet om sin faktiske reiserute. Søkeren spørres om sin reiserute, med oppfølgings- og kontrollspørsmål, i løpet av hele regist- reringsprosessen.
Gjennomgang av registreringssamtalen.
Etter intervjuet får søkeren presentert innholdet i registreringsrapporten. Sø- ker signerer og blir satt på venterommet i påvente av transport til transittmot- tak.
Postregistrering
Fengslinger
I noen tilfeller vil det være nødvendig å fengsle søkeren. Dette krever at det opprettes fengslingssak, ordnes med fengslingsplass, pågripelsesbeslutning blir tatt av jurist, transport til fengsel m.m.
Journalføring
Journalføringsarbeidet starter idet asylsøkeren møter i skranken hos PU og pågår inntil saken avsluttes. All innkommende informasjon føres fortløpende i DUF og/eller i interne politisystemer, avhengig av informasjonstypen.
Hente informasjon fra myndigheter i Norge, inkl. ublinsøk og visumsøk Etter at registreringen er fullført, begynner etterbehandlingen av saken, eller
46
det såkalte dag-2 arbeidet. Dette inkluderer sjekk av resultatene fra finge- ravtrykkssøket og avgjørelse om saken er en åpenbar dublin-sak. Dersom sa- ken ikke er en klar Dublin-sak, kan det ha kommet frem andre opplysninger under asylregistreringen, visitering eller selve samtalen, som kan danne grunn- lag for et artikkel 21-søk eller et visumsøk opp mot andre land. Prosessen med å avdekke slike opplysninger er svært tidkrevende for saksbehandleren, særlig i tilfeller hvor asylsøkeren ikke samarbeider. Dersom det er aktuelt med artikkel 21-søk eller visumsøk, blir saken sendt til Dublin-teamet i PU for oppfølgning. Denne typen saker er unntatt 5-dagers regelen for oversendelse til UDI. Disse søkene er også ressurskrevende for Dublin-teamet.
Verifisere dokumenter
I saker der det foreligger ID-dokumenter, blir disse sendt til dokumentgrans- kerne for undersøkelse av ekthet. Dokumentgranskerne prioriterer doku- mentundersøkelser på forespørsel og leverer en dokumentrapport innen rela- tivt kort tid, det vil si maksimum to timer på forespørsel.
Oversendelse av sak til UDI
Den elektroniske saken ekspederes i DUF til UDI. Sakspapirene ettersendes med intern postgang til UDI. Oversendelsen skjer etter at etterføringsarbeid er avsluttet. Etterføringsarbeidet inkluderer blant annet føring av dokument- lister med relevante dokumenter, sjekking av fingeravtrykkssøk, samt vurde- ring av om saken eventuelt skal sendes til Dublin-teamet i PU for artikkel 21- eller visumsøk.
Arkivering
Arkiveringen av saksdokumentene skjer i UDI.
Gjenpartsmapper, med eventuelle originale ID-dokumenter, fingeravtrykks- rapporter og kopier av sakspapirer arkiveres i PU. Det er PUs Dokumentsen- ter som besørger arkiveringen internt. Det finnes i tillegg egne arkiver på driftsenhetene for saker som det jobbes aktivt med.
Identitetskontroll og verifikasjonsrelatert arbeid
Som nevnt over gjøres denne typen arbeid for alle asylsøkere, med mindre det er åpenbart at saken faller inn i under Dublin II-forordningen. I slike tilfeller vil det legges mindre arbeid inn i avklaring av identitet.
Gjenomgangen av ankomstregistreringen og PUs arbeid, viser at PU utfører viktige arbeidsoppgaver i den innledende asylsaksbehandlingen. PU har understreket at PUs arbeid med identitetsfastsettelse har stor betydning for arbeidet utover asylsaksbe- handlingen i førsteinstans. Momenter som kan nevnes er arbeidet med retur, krimina- litetsbekjempelse, rikets sikkerhet mv.
3.3.4 Ressurser i PU
I det følgende vil det redegjøres for noen momenter knyttet til ressursbruk og perso- nal og kompetanse. Hvor mange ansatte som er involvert i ankomstregistreringen og deres utdanningsbakgrunn, samt tidsbruk, produktivitet og kostnader er interessant å belyse i et ressursperspektiv.
47 Personell og kompetanse
PU opplyser at det er store daglige variasjoner over antall asylsøkere som ankommer Norge. Dette gir PU store organisasjonsmessige utfordringer. PU er ikke bemannet for å møte ”toppene”. Gjennom den nye organisasjonsstrukturen som ble iverksatt i februar 2009, har PU forsøkt søkt å etablere en fleksibel organisasjon for å møte uli- ke variasjoner i oppdragsmengden. Fleksibiliteten er bl.a. forsøkt sikret ved at PU har medarbeidere fra samtlige driftsavdelinger og team som har asylregistrering som primæroppgave. PU har videre mulighet til å flytte over personell fra andre deler av organisasjonen som er gitt opplæring i asylregistrering dersom ankomsttallene går over kapasiteten på registrering. PU har også knyttet til seg politihøgskolestudenter som kan tilkalles ved behov og ved ekstraordinære ankomster benyttes overtid.
I tabellen har PU estimert antall ansatte som har hatt registrering av asylsøkere som sin primæroppgave i perioden 2006-200911.
Tabellen viser at det er mellom 14 og 18 % av de ansatte i PU som har hatt som pri- mæroppgave å registrere asylsøkere. PU påpeker at en ansatt som arbeider med an- komstregistrering ofte også vil ha noen andre arbeidsoppgaver i PU.
Et interessant spørsmål er hvem de som registrerer er og hvilken utdanning de har.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over utdanning for fast ansatt personell som an- komstregistrerer asylsøkere i PU per 1. tertial 2010.
Tabell 4 : Utdanningsbakgrunn
Utdanning Antall
Politiutdanning 28 52 %
Mastergrad 9 17 %
Cand. Mag 3 6 %
Bachelorgrad 3 6 %
Annen utdanning
høyskole/universitet 7
13 %
Politiutdanning i annet land 2 4 %
VGS 2 4 %
Totalt 54
Kilde: PU
11 Fra februar 2009 har de administrative oppgaven knyttet til asylregistrering i hovedsak vært lagt til den saksbehandler som registrer. PU kan derfor ikke gi noe overslag over ressursbruk knyttet til administrasjon av asylsakene.
Tabell 3: Antall ansatte - primæroppgave registrering av asylsøkere
2006 2007 2008 2009
Antall ansatte totalt 222 233 269 328
Primæroppgave Ankomst registrere asylsøkere 33 33 52 60 Primæroppgave Ankomst registrere asylsøkere 15 % 14 % 19 % 18 %
Kilde: PU
48
Tabellen viser at over halvparten av de som jobber med registreringen er politiutdan- net. For de andre er det diverse bakgrunn, der de fleste har en eller annen form for høyere utdanning. Det er kun 2 personer (4 %) som har utdanning inntil videregåen- de utdanning.
Produktivitet
Når det gjelder produktivitet har ikke PU statistikk som kan angi hvor mange saker som er ankomstregistrert pr. årsverk. Basert på estimater har PU gjort et anslag på hvor mange årsverk som har blitt brukt på ankomstregistrering av asylsøkere. Det fortusettes at det normalt medgår ca. 3,5 timer per asylsøkere som registreres. Det legges videre til grunn at et årsverk er 1360 timer. I 2009 ble det registrert ca. 16 200 asylsøknader i PU. Dette vil med andre ord bety at man brukte ca 56 700 timer på ankomstregistrering av asylsøkere, eller ca 42 årsverk.
Tidsbruk
PU har ikke tilgjengelig statistikk som detaljert kan vise saksbehandlingstid fordelt på saker. PU har som mål at alle asylsaker, utenom artikkel 21-søk og visumsøk der det avventes originaldokumenter eller nye fingeravtrykk, skal oversendes UDI innen 5 dager etter at asylsøknaden er registrert.
Tallene for 2010 viser at mer enn 70 % av sakene oversendes UDI innen fem dager etter registrering. Det er i utgangspunktet bare saker hvor det er sendt artikkel 21- søk/visumsøk og saker hvor det ikke lykkes å oppta fingeravtrykk som ikke skal sen- des UDI innen fem dager. Ca 16 % er saker der det er sendt artikkel 21 søk eller det er mangelfulle fingeravtrykk. Disse 16 % kommer på toppen av de nevnte 70 %, slik at 86 % av alle saker fra PU er innenfor gitte frister ifølge PUs beregninger.
Kostnader
Tabellen nedenfor viser utgifter til ankomstregistrering (ankomstavhengige utgifter) i perioden 2006-2010. Informasjonen er fra PU og beregninger er gjort av PU.
49
*Utgiftene som inngår i posten ”Ankomstregistrering eksl. Tolk er: Overtid, ekstra- hjelp, politibistand, reiseutgifter overføring, bespisning, forpleining og vakthold
**Det er å viktig å merke seg at ansatte i Politiets utlendingsenhet ikke registrer den enkelte arbeidsoppgaven med tidsbruk. Dette innbærer at det ikke er registrert totalt timeforbruk til oppgaven ankomstregistrering. PU har presisert at fast lønn er ikke med i beregning av gjennomsnittsutgifter. En ansatt som i utgangspunktet arbeider med ankomstregistrering vil som nevnt foran også kunne ha andre arbeidsoppgaver i PU.
Gjennomsnittsutgiftene er beregnet ut fra antall registrerte personer i perioden, men det er viktig å være klar over at utgiftene er forsinket i tid pga. at PU fører regnskapet etter kontantprinsippet, dvs. at det ikke føres kostnadsregnskap. Dette innbærer at bilag registreres i regnskapet på utbetalingsdato. Det er derfor slik at regnskapsinformasjonen er forskjøvet tidsmessig i forhold til aktivitet.
Vi ser at utgiftene knyttet til ankomstregistrering naturligvis har økt betydelig i perio- den 2006-2009 grunnet flere ankomster. Gjennomsnittutgifter eller enhetspris er imidlertid noenlunde stabil fra mellom 2211 kroner til 2945 kroner, selv om gjen- nomsnittsutgiftene økte en del fra 2008 til 2009.
Kostnadene til tolk inkludert språkanalyse er også en betydelig kostnadspost. I 2009 beløp disse aktiviteten seg til omtrent 30 millioner kroner.
***Tabellen viser også registrerte utgifter til ID arbeid etter asylregistrering. Disse utgiftene er: overtid, tolk, politibistand og reiser.
3.3.5 Synspunkter på oppgavefordelingen mellom PU og UDI og utfordringer Det er vesentlig i denne utredningens fokus å påpeke det noe uklare grensesnittet mellom oppgavene til politiet og UDI, samt dobbeltarbeid som blir gjort. Disse problemene ble også presentert i innledningen til kapittelet om Norge.
Tabell 5: Kostnader asylregistrering PU årene 2006-2009
2006 2007 2008 2009
Ankomstregistering ekskl tolk* 3 574 913 4 091 170 8 514 313 19 013 494 Tolk inkl språkanalyse 9 734 815 12 211 062 23 104 094 29 968 369 SUM Ankomstavhengige utgifter** 13 309 728 16 302 232 31 618 407 48 981 863
Antall ankomster 5 166 6 420 14 302 16 634
Gjennomsnittsutgifter/enhetspris** 2 576 2 539 2 211 2 945
ID kontroll og verifikasjonsrelatert
arbeid (etter asylregistering)*** 1 260 711 1 113 590 723 722 856 669
Kilde: PU