Fiskerioversikt for uken som endte 12. februar 1955

Fi ⁿ

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 17. februar 1955 ^{Nr. 7}

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utl~~ndet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr.år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. • Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 12. februar 1955

Storsildfisket:

Det var forholdsvis bra værforhold også i uken som endte 12. februar, og bra fiske. Storsildfiske foregikk på strekningen Slotterøy-Titran. Stor- parten av snurpefisket var konsentrert i Florøområdet, mens garnfangster ble tatt langs hele linjen. Av fet- og småsild ble det fisket endel i Troms også i siste uke. Brislingtrålingen ga godt resultat. Det samlete resultat av torskefiskeriene ligger fortsatt bra an i forhold til ifjor. Strekningen Finnmark-Yttersiden og Trøndelag samt Møre og Romsdal har større fangstresultat enn ifjor, mens Lofoten ligger etter. I forhold til deltakel- sen i Lofoten kan utbyttet imidlertid sees som paraBelt med fjorårets.

Ellers gikk det alminnelig bra med kystfisket de fleste stedet, dog selv- sagt med unntakelser.

Fet- og småsildfisket:

Distriktene nordfor Stad hadde til dels litt uhel- dige værforhold i siste uke. Det foregikk litt snur- ping på Nor dm øre og på Sunnmøre, men storpar- ten av snurpefisket foregikk mellom Bremanger og Bulandet. Enkelte fangster ble tatt i Nordhordland.

Drivgarnfisket har vært av mer ujevnt format enn tidligere, men er fortsatt bra. På feltene utfor Slot- terøy og Skotningen hadde man et par gode fangst- dager for drivgarn.

Ukefangsten i Nord-Norge oppgis til 17 755 hl, alt fisket i Troms. Herav ble det tatt på Jøkel- fjord i K venangen 1100, Lyngen 13 00, Sørfj ord i Ulsfjord 2800, Katfjord i Hillesøy 360, Malangen 1900, Bergsbotn i Senja 10 125, Lavangen 100 og Gullesfjord i Kvefjord 70 hl. Fisket har vært en del hemmet av koldt vær og frostrØk, som bevirker at silden går ned.

Ukefangsten kom opp i l 967 350 og det er nå i alt fisket 7 686 525 hl, hvorav med snurpenot 5 199 910, garn 2 406 940 og landnot 79 675 hl.

I fjor på samme tid var utbyttet 9 073

^0~0

hl. Av silden er det levert til fersk eksport og frysing 748 135 hl, salting l 161 890, hermetikk 41 660, sildolje 5 661 960, agn 25 670, fersk innenlands- bruk 47 120.

lhi.slingfisket:

I brislingtrålingen deltok i siste uke ca. 18 flyte- trållag. Fisket ble godt og det ble ilandbrakt og solgt til sardinpakning 12 060 skj. og til skinn- og benfri ansjos 100 skj. Pakningen av sardinene fore- går i sildolje, som sildsardiner. Det er gitt stopp- ordre for brislingtråling fra 15. februar kl. 14.

83

Nr. 7, 17. februar.~.I95S

Torskefiskeriene:

Totalutbyttet ligger hittil 3780 tonn fremfor fjorårets smntidige.

Finnmark:

Det var bra fiske i Vestfinnmark, mest for Nord- kapp og l\llåsøy. I disse distrikter hadde man blant annet bra garnfiske og liknende fiske i bakken so1n uken før. På banken fås det ca. 220 kg pr. 1000 angler. Det meldes også om bra juksa- og garnfiske på Breivikfjorden. I uken ble det fisket 2064 tonn torsk og er dermed siden nyttår fisket 5946 tonn, hvorav hengt 1130, saltet 2893, iset etc. 1923 tonn, produsert 2566 hl datnptran, saltet av rogn 448, iset 1014 hl. I fjor på samme tid var det i Finnmark fisket 3127 tonn torsk.

U ten om torsk ble det i Finnmark i uken iland- brakt 454 tonn hyse, 0,3 tonn sei, 38 tonn brosme, 8,9 tonn kveite, 3 tonn flyndre, 6,8 tonn steinbit, 69,7 tonn uer og 1,7 tonn blåkveite. Samlet uke- fangst inkl. torsk utgjorde 2646 tonn fisk mot 2266 tonn uken før.

Trom.s:

Det var gjennomgående bra fiske i alle distrikter, men noe variable sjøværsdager. Ukefangstene var:

Bjarkøy 7 tonn, Berg og Torsken 397 tonn, Hil- lesøy 17 5 tonn, Tromsøysund 114 tonn, Tromsø 11 O tonn, Karlsøy 66 tonn, Skjervøy 72 tonn. Sam- let ukefangst ble 939 tonn og i alt er det fisket 2942 tonn, hvorav hengt 278, saltet 2022, iset etc.

642 tonn, prod. 1061 hl damptran, saltet 344 og iset 876 hl rogn. I fjor på samme tid var det fisket 227 4 tonn torsk.

Av annen fisk hadde kystkmnmunene i Troms.

i uken 320 tonn, hvorav 79 tonn brosme, 22 tonn sei, 187 tonn hyse, 7,7 tonn kveite, 13,9 tonn uer og en del annen fisle

Vesterålen-Yttersiden:

Andøya hadde ukefangst på 206 tonn. Fra Ande- nes berømmes de gode fangstresultater med nylon- garn. Nyksund hadde 247 tonn, Bø 219 tonn, Borge 119 og Gimsøy 7 9 tonn torsk. San1let re sul tat for Vesterålen er nå 1950 tonn, Yttersiden 237 tonn - tils. 2187 tonn mot 1544 tonn i fjor. Det er hengt 521, saltet 610, iset etc. 1056 tonn, prod. 1458 hl damptran, saltet 252, sukkers. 119 og iset etc. 867 hl rogn.

Lofotfisket:

Det opplyses at det står spredt en del fisk over hele Lofotfeltet. På Henningsværfeltet fra Egga vest av Olaen til Skallene i øst har det vært regi- su·ert større forekomster. Ellers er der bra fore- kmnster på innersiden av Røst, men fisken der står hØyt i sjøen i motsetning til ellers i Lofoten.

Ukefangsten ble 1417 tonn og i alt er det fisket 1944 tonn tnot 2432 tonn i fjor. Det er hengt 663, saltet 937, iset 207 og filetert 137 tonn, prod. 745 hl datnptran, saltet 111, sukkersaltet 260, iset 340, frosset 55 og hennetisert 573 hl rogn. Det deltar 1132 båter tned 4230 mann i fisket (i fjor 175-1 - 6593). Fisken veier 4, l til 4,5 kg pr. stk., leverhol- digheten er 750 til 850 med tranprosent 56.

Niøre og Romsdal har nå 327 tonn torsk, hvorav hengt 4, saltet 2 og iset etc. 321 tonn.

Sør-TrØndelag har nå 54 tonn og Helgeland- Salten 20 tonn.

Landets torskefiske utviser 13 420 tonn torsk, hvorav hengt 2612, saltet 6464, iset etc. 4344 tonn, damptran 6003 hl, saltet av rogn 1535 (derav suk- kers. 379), og iset 4018 hl tnot i fjor henholdsvis:

9640- 1462 - 4400- 3778 -5059- 1295 (640) - 2517. På satnme tid i 195 3 var det fisket l O 961 tonn.

Levendefisk:

Det er bra tilgang på fisk og heller noe treg av- setning. Trondheim hadde i uken 45 tonn lev. torsk fra Levendefisklagets distrikt, Bergen 27 tonn, Oslo (15 /2) 18 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 15 tonn lev. torsk, fra Hordaland 21 tonn lev. torsk og 3 tonn pale.

Bankfisket) hystfishet:

lVI Øre og Romsdal melder om ukefangst på 11 O tonn kystfisk, hvorav 55 tonn sei, 13 tonn hyse og 25 tonn hå.

Sogn op; Fjordane:

l\llålØy og omegn tnelder om uke fangst på 3 7 4,5 tonn, hvorav 360 tonn pigghå, 4 tonn torsk, 3 tonn lange, 5 tonn brosme og 2,5 tonn hyse.

l Tordaland:

Ukefangsten ble 47 tonn, som inkluderer omtalte

24 tonn lev. fisk, dertil 5 tonn sløyd torsk, 9 tonn

Fortsettes side 93

Nr. 7, 17. februar 1955

Rapport nr. 2 om torskefisket pr. ^12/2 1955.

Kg fisk pr. Anvendelse

Uke- An- Total-

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Saltet

Distrikt pro- fiske- Hengt

fisk Hl lever mann

tonn sløyd sent fark. tonn tonn tonn

!:,innmark ... 2064 ^- -

-

^{508 2206 5946 1130 2893}

'[roms . . . 939 250/450 750/1200 50/60 226 1179 2942 278 2022 Lofotens opps.d . 1417 410/450 750/ 850 56 1 ) 1132 4230 1944 663 937 Lofoten forøvrig

1

_{870 300/500 650/ 900 50/60 342 2026 2187 521 610}

Vesterålen

.... _J

Helgeland, Salten 20

-

^{- - -}

-

^{20 16 -}

\Jord-Trøndelag ..

-

^{- -}

- - -

^{- - -}

:)ør-Trøndelag

..

18 - - - -

-

^{54 - -}

:VIøre og Romsdal 161 370/400 870/ 900 52 387 795 327 4 2 7)

Tils. 5489

l

^-

l - l - l

2595 110436 13420

l

²⁶¹²

l

⁶⁴⁶⁴

l

Sammenlikning med tidligere år.

Finnmark

År Troms Lofotens

Vinterf.

l

Vårf.

1955til12 /2

1954 -^13/2 1953 -¹⁴,'2

1952 - ⁹ /2

1951 -^10/2 1950 -¹¹/2

1949 -12f2

1948 -¹⁴

j21

1947 -^15/2 1946 - ⁹/2

1955 1954

5946 3127 4773 6485 4263 5955 2005 5970 3413

- 1699

894 -

-

-

-- -

-

- - - -

2942 2274 1820 2244 2435 4844 2084 6306 192421

1724 796 568

!

Anvendelse biprodukter

l,... :B~::cl ~::el

År ^{P.. ,..c: ~} bi)~ ^...

~ ~

^{~ ~ ~} _:> ~ {'!j ~~ ^{o()) bi)4->} ~.~ ^04->

A~ _{4-> ~ro.tJ} ^{'!j

U)

1955 til1²/2 6003 --

l

^{1535 4018}

1954 -

13/2

5059 55 1295 2517 1953 -¹⁴/2 5374 79 976 3622 1952 - ⁹/2 6452 57 781 3275 1951 -¹⁰/2 6123 103 956 3473 1950 -^11/2,11231 29 4174 5987 1949 -¹²/2 3722 335 1301 3754 1948 -¹⁴

/2

10360 1602 1066 8355 1947 -^15/2 241411 2431 9362 112307 1946 - ^9/2 5549 464 2844 3112

opps.d.

1944 2432 1841 1444 1193 2492 2787 4127 16993 3267 492 556

4->

bi)~

~ ~ ())o

~4->

663 473 332 298 178 158 60 54 2616 714 1955

1954 -

- l - l - l -

- -- - ¹ 108 ^{127 1}

l

l

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig og Vester- ålen

2187 1544 2073 2197 1927 5017 2438 4497 12069 5174

4->

536 375

())~

~~ {'!jo U)4-'

937 1315 906 722 746 1778 264 1395 10125 1698

163

l

300

l

l

Helge- land- Salten

20 37 21 3 25 62 56 87 330 159

~

5 38

,!11~~

U) U) ~

~

8

o

~'+i4-) bi) o

344 644 603 424 269 556 2463 2470 4252 855

l

Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel.

-

⁵⁴

-

⁴⁴

- 12

- -

- 36

- 66

- 49

-- 194

-

³⁰⁴

- 128

1000 stk.

l

14 13

Møre og Romsdal

327 182 421 152 265 237 -- 111 221 80 84 53

l

Lofoten

l,...

~::el

.!<1::2

100 stk.

P.. .el

s~ ^bi)4-' o()) ^U) 1-< ~ sløyd

{'!j {'!j ~~ ^())bi)

A.tJ {'!j ^~o fisk veier

1-<

U)

745

l

^{371 968}

l

^300/500

1132 751 941 410/470 848 548 853 410/470 679 225 677 410/480 686 248 623 420/470 1561 1084 902 430/510 942 705 1376 440/480 2000 776 2372 380/430 7526 5736 14025 310/420

l

1313 1260 8429 370/420 1000 stk.

~~~ l = l = l = l

Lever Rogn

Damp- til

Fersk tran annen Fersk

Saltet

fross. tran mm.

tonn hl hl hl hl

1923 2566

-

⁴⁴⁸

^l

344

l

¹⁰¹⁴

642 1061 - 876

344 745 - 2) 371 j3) 968 1056 1458

--

^{4) 371 5) 867}

4 4 9)

-

^{- 8}

- -

-

^{- -}

54 3 6) - lO) ₂₄

321 166

-

^{1 8) 261}

4344

l

⁶⁰⁰³

_l

^-

_l

¹⁵³⁵

_l

⁴⁰¹⁸

Tils.

13420 9640 10961 12525 10144 18673 9419 21292 42572 10532

2497 359611

Kg fjsk pr. hl

lever 650/900 710/820 750/850 760/820 730/930 650/800 800/900 780/880 730/810 775/855

Anvendelse torsk - Fersk

Hengt Saltet og

tonn tonn fross.

l l

!l

2612 1462 1704 1263 928 1311 735 571 4535 1234 688 383

6464 4400 5662 6884 6177 12557 936 6066 22331 5298 1744 1109

l

tonn 4344 3778 3595 4378 3039 4805 7748 14447 15706 4000 1164 1005

Deltakelse Kjøp•· ^fart.

l Fl>k•·l

^{fark. F" k 15 ere}

l

^{~ ~}

^~ 1

611132

l

^{4230 56}

4 1754 6563 54 11 2422 7905 53 5 1492 5015 54 8 1426 5393 55 16 2159 8580 57 16 1733 7175 54 45 3317 12570 52 149

l

³⁷⁸⁷ 139981 52 9 1984 7441 52

l= l= l

1) Herav 219 garnbåter, 445 linebåter, 468 juksabåter, hvorav i Øst-Lofoten 102-139-224, Vest-L:Jfoten 103-209-236, Værøy og Røst 14-97-8. Det er fremmøtt 177 landkjøpere, 6 kjøpefartøyer og er i drift 34 trandamperier. ²⁾ Herav skarpsaltet 111 hl, sukkersaltet 260 hl. ³⁾ Herav iset 340 hl, frosset 55 hl, til hermetikk 573 hl. ⁴⁾ Herav sukkersaltet 119 hl. ⁵⁾ Herav til hermetikk 83 hl. ⁶) 42 hl. lever sendt i fersk stand. ^{7 )} Herav 77 tonn til hermetikk. ⁸⁾ Herav 51 hl. til hermetikk. ⁹⁾ 15 hl.

lever anvendelse ikke oppgitt. ¹⁰⁾ Herav 4 hl. til hermetikk. '

Nr. 7, 17. februar 1955

Vintersildfisket pr. 13/2 1955.

12/2 Mot

Anvendelse I alt

7/2 8/2 9/2 10/2 11/2 og I alt i 1954

pr. 6/2 13/2 pr. 13/2 13/2

l

hl hl hl hl hl hl hl hl hl

Eksportert fersk ... 584 830 13 500 38 890 31320 18 290 27 045 34 260 748 135 535 723 Saltet ...

...

^{937 660 10 835 56 605 80 370 26 215 25 325 24 880 1161 890 999 757}

Hermetikk ....

.

^~

. . .

^{25 430 230 4160}

Fabrikksild ...

..

4111405 68 580 337 515 Agn ... 18145 - 3 840 Fersk innenlands .... 41 705 300 ^l 860

-

I alt 5719175 93 445 442 870 Fangstredskap:

Snurpenot ... 3 801 710 47 230 390 925 Garn .... , ... l 867 010 11425 41 220 Landnot ...

...

50 455 7 790 10 725

USA .. fiskeriutsyn 1955. - God vind og klar horisont.

3 115 339 695 l 715 250 456 465

272 670 181 840 l 955

Vi gjengir nedenfor den redaksjonelle lederen i januarut- gaven av New York-tidsskriftet «Fishing Gazette»:

Ved begynnelsen av 1955 var utsiktene for Amerikas fiskeri- næring meget gode. Vi befinner oss i en periode med veritabel omveltning i den gamle omsetningsmåten for næringsmidler og i konsumvarene. - Dette skjer midt i en sund fremgangsrik tid, som gir oss anledning til å utnytte et helt arsenal av nye resur- ser og ny produksjons- og pakningsteknikk .

.Alle autoriteter på den nasjonale samfundsøkonomis område er enstemmig enige om, at Økonomien bedrer seg med lyse ut- sikter til høye nasjonale og individuelle inntekter i den over- skuelig·e fremtid. Talsmenn for de enkelte næringene er også nesten nestemmige i i forutsigelse av hØy produksjon og beskjef- tigelsesgrad på hver sine områder. I 1954 ble de personlige inn- tekter tross en noe langsommere produksjonstakt og litt lavere beskjeftige1sesgrad opprettholdt på samme nivå som i 1953. Selv om det ble levert færre arbeidstimer, fortsatte lønningsratene å stige i de fleste grener og den gjennomsnittlige timebetaling i fabrikk-industrien gikk opp med 2 pst. - en økning som også hadde sine paralleller i andre næringer. Høyere arbeidsledighets- bidrag og lavere skattesatser mer enn opphevet den nedgangen i nasjonalinntekt som skyldes fallet i beskjeftigelse. Mot slutten av 195"1 viste produlcsjon og beskjeftigelsesgrad på ny stigning og handelsminister vVeeks kunne med overbevisning si:

«Med sine disponible personlige inntekter oppe på et rekord- nivå har ''~trt folk som konsumenter nå anledning til å høyne sin levestandard. Den samlete etterspørsel fra konsumentene, avstivet og understØttet gjennom en utstrakt investering i for-

150 3 585 4 990 41660 64 820

166 970 254 515 383 280 5 661 960 7 960 446

70 400 l 500 25 670 42139

l 040 890 1165 47 210 36 570

212 735 311 760 450 075 7 686 525 9 639 455

l

164 250 221100 275 025 5 199 910 6 416 273 40 235 90160 175 050 2 406 940 3 150 452

8 250 500

-

^{79 675 72 730}

retningslivet vil innebære muligheter for ekspansjon og fortje- neste til produsenter og handlende som har syn for de mulig·- heter våre utstrakte markeder gir.»

Dette skulle være nok når det gjelder hele samfunnssenen. La oss også gjennomgå fiskerienes særskilte og stimulerende del av det hele. Det finnes sannsynligvis for tiden ingen næring som er mer virksom og samtidig i den grad under forandring og ekspansjon i Amerika enn den gren som sysler med næringsmiddelproduksjon, pakning og omsetning. Ingen gren innen området er mer inspire- rende enn grenen for frosne, pakkete produkter- et omrade hvorpå fiskeriene er pionerer og har en ubegrenset front å angripe. Om- setningstallene for 1954 viser et år med alminnelig ekspansjon på de frosne, pakkete næringsmidlers område. Konsumet kom opp i 6,9 milliarder pund (spisevekt) av alle typer (unntatt iskrem) eller 16 pst. mer enn i 1953. Konsumet pr. innvåner utgjorde 42 lbs. sammenlignet med 17 lbs. for fem år siden (i 1949). Om lag 20 pst. av nasjonens fiskeriprodukter omsettes faktisk nå i frossen stand. Fiskeriene ei· forbrukere av enestående kvantiteter av pak- ning og fører på ny an som pionerer i bruken av nye paknings- tl'.aterialer.

I en nyttårsrevy, hvor han oppsuinmerte utviklingen på hele frossen-matområdet valgte Joseph Gaudio, formannen i National vVholesale Frozen Food Distributors Assn., ut en post fra fiske- riene, som et eksempel på forbausende vekst. Han sa: «Blant de tilberedte varesorter, kan fish sticks settes i særklasse som eksem- pel på hvordan det bekvemmelige ved frosne matvarer fenger an.

Fra stående start i 1953, da det bare ble pakket 7,5 mill. pund, drev industrien det til å pakke 34,8 mill. pund i de første 3 kvartalene av 1954, og passerte sann.syn.Jigvis 50 mill. pund ved årets slutt.» Fish sticks, som på ingen måte har nådd toppen i salgsutviklingen, vil få vidtrekkende betydning i flere fiskerier.

Sticks tillberedes n.å av torsk, hyse eller uer, men flere sorter vil bli trukket inn etter hvert. Det produseres allerede sticks av laks og lyr, og det eksperimenteres med flere andre fiskesorter som sikkerlig lar seg innpasse. Fish sticks vil visselig få fØlger fol' konsumet av alle sorter og fonner for fisk, da nye konsumenter som nå er blitt gjort kjent med sjøproduktenes delikate egen- skaper gjennom deres bekvemmelighet, også kommer til å prøve andre sorter.

Konsumet av sjøprodukter nådde i 1954 i alt opp i 392,4 mill.

pund eller 12 pst. mer enn i 1953.

Nr. 7, 17. februar 1955

Fetsild- og småsildfisket l l 1-12/2 1955.

Finnmark-Buholmråsa¹⁾ Buholmråsa-Simd Stad-Rogaland²⁾ Samlet fangst Fetsild Småsild Fetsild

hl hl hl

Fersk ek~port ... -

-

^-

Saltet ...

-

^{- -}

Hermetikk ... ^{274 19152 -}

Fabrikksild ....

...

^'

...

^{35 612 63 819 -}

Agn •... - - 45

Fersk innenlands ...

-

^{- -}

I alt 35 886 82 971 45

Først og fremst og i bunn og grunn er fiskeriene en havets næring, som oppholder en flåte og et marked for nye fartøyer, maskinutstyr og. andre forsyninger, som er forblØffende. I 1954 var fiskeriene i sin ekspansjon av produksjonen og på grunn av sine produkters store forskjellighet den største enkelte bygger av nye fartøyer i USA.

Ved utgangen av oktober talte fiskefartøyer og skjellgravings- båter, blant 27 forskjellige klasser av fartØyer som fikk sine dokumenter, og deriblant kategorier som passasjerbåter, tau- båter, yachter oljeundersøkelsesbåter, lastebåter, tankere, ferjer, patruljebåter, lektere, losbåter, bergningsbåter og forskjellige andre, nesten like mange nybygninger som alle de andre grup- pene tilsammen, nemlig 633 fartøyer på over 5 tonn netto, og det innen en ti-måneders periode. Hertil kan tilføyes de i stor grad i fiskeriene benyttede båter på under 5 tonn netto, som ikke behøver offisielle dokumenter.

Vår næring kan holde hodet høyt, som den virksomste avde- ling i utbyggingen av landets handelsflåte.

1955 kommer også til å bære frukter på grunn av myndig- hetenes anerkjennelse av den betydning som ligger i våre store rikdommer av matvarer av sjøens produkter. Saltonstallforslagets vedtakelse som lov gir fiskerinæringen ytterligere $ 3 000 000 til disposisjon til forskning og undersøkelser. Dette beløp i tilegg til bevilgningen på $ 3 593 000 til Fish and "'Wildlife Service gir den meget nødvendige stØnad, som skal til for å lyJse en rekke pro- blemer, som i årevis har hjemsøkt næringen og har forblitt ull'iste pa grunn av mangel på kapital til undersøkelser.

Undersøkelsene er allerede påbegynt. Fish & ·wildlife Service traler «Delaware» er begynt drift i Nord-Atlanteren med hen- blikk på å finne brukbare metoder for frysing av fisk ombord i trålere. Nå arbeides det på Georges Bank med lakefrysing i rund tilstand med lagring av den frosne fisk av alle handelsarter i rommet. Når metoden er blitt perfeksjonert vil den bli av uvurderlig betydning for fiskerinæringen i New England og øke dens evne tll å konkurrere med utenlandske fiskefartøyer, hvis fiskehanker ligger nærmere tilvirkeranleggene.

FartØyet «Goodwill» begynner nå på en rekke reke-under- søkelsestokter utfor Florida's vestkyst for nærmere å bestemme konseatrasjonen av reker samt for å eksperimentere med nye typer rekcfiskeredskaper under praktisk fiske. California-snur- peren <<\Vestel,'n Pride» kommer til å fortsette sin utforskning av New England-kysten med søkning etter kommersielle kvantiteter av bluefi.n tuna.

Nok 01 faktor taler til vår fordel. Den er så betydningsfuJl, at vi har gjemt den til slutt; Landets befolkningstall vokser. I det nå avsluttede år ble 2,8 millioner mennesker og en halv million

Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

- -- - - -

- - - -

-

1961 -

-

^{274 21113}

- - - 35 612 63 819

- ^- - 45 -

- - -

- -

1961 - - 35 931 84 932

ll)e husholdninger tilfØyet folketallet i det kontinentale USA.

Vi er nft en nasjon på 164 millioner delt på over 47 millioner husholdninger. Ennvidere vil befolkningen i 1961 om bare 6 år nå 17'2, mill. Med uforandret levestandard vil det ga med ett tonn matvarer og ikke alkoholholdige drikker for å ernære en person i ett år. Av samme grunn vil det i 1961 kreves 10 millio- ner tonn matvarer mer enn det som gikk med i 1954. Selv med den nåv~crende konsumhastighet pr. innvåner vil det trenges ytterligere 60 000 tonn fisk årlig - vel og merke fisk i spisevekt.

På grunn av sitt forblØffende salgspotential, som skyldes den voksende befolkning, blir dette en merketid for fiskeriene. Det er i slike tider med folketallsfremgang at nasjonale vaner dannes og omdannes. Finansielle og industrielle keiserriker dannes; og elet er i tider som denne at virks01nt kjØpmannsskap mottar sin maksimale belønning, og det motsatte sin maksimale straff.

Inntil for et par år siden ble fisk aldri virkelig solgt i USA. Den ble bare kjøpt. Slik var det også med mange andre matvarer.

Men det er nå et tilbakelagt stadium. Næringsmiddeletterspør- selen overlates ikke lenger til vaner og tradisjon. Den blir fonnet ved hjelp av clen aller fremmeligste teknikk i promosjon, aver- tering og handel, og det er mitt i denne konkurransen med andre næringsmidler vi skal bestå.

Statistikken gir oss et voksende marked som gave selv om vi ikke gjpr noenting - selv om vi bare holder på vår nåværende plass i na~jonens ernæringsvaner. Men hvis vi strekker våre anstrengelser til f1 skape disse nye medlemmer av vår befolk- ning om til virkelige konsumenter av sjøens spiseprodukter, kan vi også bygge opp markeder hvis størrelse ikke lar seg beregne med statistikk.

Tap på kommunal islandsk tråldrift.

I den islandske presse er det gitt opplysninger om at den kommunale tråldrift i Vestmannaeyjar har gått med stort tap i lang tid. vesi·mannaeyjar kjøpte for en del år siden to moderne trålere, men tapet på driften har vært ca. 14 mill. isl. kroner i 8 år, således omtrent l mill. kroner for hver tråler for hvert år som den kommunale tråldrift har stått på.

Det laveste tap var i 1949 - ca. 1.100.000 og største tap var i 1953 - ca. 3,3 mill. kroner. Kommunen har dekket over 9 mill.

kroner av dette driftstap.

Det bemerkes i pressen at Vestmannaeyjingene er de dyktigste menn ved drift av motorbåter, men disse er alle i privat eie.

Kommunal trålerdrift synes imidlertid ikke å passe for dem.

De er nå blitt en erfaring rikere, heter det, men den var dyr.

Den kommunale tråldrift i Vestmannaeyjar er nå avviklet.

Nr 7, 17. februar 1955

Fisk brakt i land i M ø r e og R o ms d a l fylke i tiden l. januar-S. februar 1955.

Fiskesort

Torsk ...

Sei ...

Lyr ...

Lange ...

Blålange

...

Brosme ...

Hyse ...

Kveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

Uer ...

Skate og rokke Annen fisk . . . Håbrann ...

Pigghå

...

Makrellstørje ^{o o} Hummer • • • • 4

Reker ... ^{o o .} Krabbe

.... . .

I alt Herav til:

Ålesund ...

Kristiansund N.

Smøla ... ^{o .} Bud-Hustad Ona- Bj ørnsund Bremsnes • • • l .

Haram ...

Søre Sunnmøre Grip ^{• • 4 • • • •} Kornstad

Mengde Ising

l

og fry- sing tonn tonn

231 230

949 767

5 5

16 2

-

-

14 3

162 162

2 2

-- -

-

-

- -

3 3

11 11

60 60

68 68

-

^-

-

^-

- ^-

-

^-

l 521 l 313

942 772

103 96

28 25

8 6

54 53

41 27

14 14

254 243

35 35

42 42

Lever kvantum ⁸¹¹ hl.

Anvendelse

Sal-~

^Hen-1

Her-~

^Fiske-

ting ging

~;k

mel tonn tonn tonn tonn

-

-

^{l --}

181 l - -

- -

^-

-

14

- ^{- -}

- -

^{- -}

4 7 - -

- -

- -

-

- -

-

- - - -

- - -

^-

-

- -

^-

- - -

-

- - - ^-

- -

^{- -}

-

- - -

- - - ^-

- - - ^-

- - - -

- -

-

^-

- - - -- - -

199 8 l -

170 -

-

^-

6 l -

-

- 3 -

-

2 -

-

^-

-

^{- l -}

lO 4 ^{- -}

-- -

- -

11 ^-

-

^-

- -

^-

^-

- -

^-

-

Islands torskefiskerier i 1954.

Totalutbyttet av Islands torskefiskerier ble i fjor i henhold til underretning fra Fiskifjelag· Islands 338 998 tonn sløyd fisk med hode mot i 1953 293 151 tonn. Av fangsten ble det {)ksportert iset 10 843 tonn (året fØr 8216 tonn), filetert 179 435 tonn (året fØr 105 900 tonn), anvendt til tØrrfisk 59 293 tonn (året fØr 73 995 tonn), saltet 86 163 tonn (året før 9.1) 148 tonn), levert til fabrikker (mel) 6048 tonn (året før 1435 tonn), anvendt annerledes 3216 tonn (året før 3452 tonn).

Det vesttyske fiske i året som gikk.

Etter en midlertidig oppgave ble utbyttet av de vesttyske kyst-, silde- og havfiskeriel' i 1954 i alt 591 '100 tonn fersk og saltet sild og fisk. Auksjonsverdien utgjorde 220 mill. m8rk.

Verdiutbytlet er det hittil stØrste siden krigen, mens 1953 hadde største årsfangst, nemlig 708 000 tonn til en verdi av 209 mill.

mark.

Verdien øket i 1954 med ca. 11 mill. kr. tiltross for at fangst- rnengden ble 117 000 tonn mindre.

Av totalfangsten leverte stortrålerne nesten 463 000 tonn, verdi 167,7 mill. mark, sildetrålerne og sildeloggerne 60 000 tonn til 30 mill. mark og kystfisket 68 800 tonn til verdi 21,8 mill.

mark. (Dansk :Fiskeritidende 4. februar).

Færøyanes fiske i 1954.

IfØlge «Dansk Fiskeritidende» for 4. februar skal Færøyanes fiskerier i 1954 ha gitt i alt 21 300 tonn og ha innbrakt rnndt regnet 52 mill. kr. Det største kvantum ble hjemfØrt fra feltene ved Grønland, nemlig lO 000 tonn. :fra Island ble det hjemfØrt 5700 tonn, Kvitsjøen 3400 tonn og fra hjemlige farvann bare 2200 tonn.

Nok en Ross 6roup-utvidelse.

I henhold til «Fish Trades Gazette>> den 5. februar skal Ross Group (Hull), Ltd., nylig ha fått tilbud fra de større aksje- holdere i firmaet Hull Merchants' Amalgamated Trawlers, Ltd . om å fft overta mer enn 50 pst. av dette firmaets utstedte aksjer for 20 sh. pr. aksje. Det skal Yære utstedt om. lag 250 000 aksjer til et pålydende av 10 sh.

Så vidt det kan konstateres har et annet konsern tidligere tilbudt firmaet å overta ikke mindre enn 7.1 pst. av aksjene,

met~ denne forretning ble ikke til virkelighet. Dernest ble det g'jort henvendelser til Ross Group.

En ekstraordinær generalforsamling i Hull-selskapet ble av- holdt tirsdag. Der var, erfares det, heftig diskusjon og mange uoverensstemmende meninger. Til slutt kon1 det frem, at eierne av 54 pst. av aksjene allerede hadde opprettet avtaler om å selge dem til Ross Group. En juridisk represe1~tant for gruppen som var til stede på generalforsamlingen opplyste at alle som ville selge til 20 sh., kunne bli imØtekommet på møtet, men at hans fullmakt ikke nådde utenfor denne tid.

På et direksjonsmøte onsdag ble herrene

J.

Carl Ross, C. P.

Hudson og Cecil H. Smith utnevnt som direktører for Hull

·Merchants' Amalgamated Trawlers, Ltd.

Danske kutteres leveringer til det engelske marked i 1954.

En oppgave over danske kutteres direkte leveringer av fangst

1 Storbritannia i fjor viser et kvantum på 10 000 tonn til verdi av 18 mill. kroner mot 11 000 tonn og 19 mill. kr. i 19!J3.

Tysklands nye havforskningsskip med flytetrål til Grønland.

Den vesttyske forbundsrepublikks første havfm}skningsskip etter krigen motortråleren «Anton Dohrn>>, som er blitt sjØsatt fra l'viLitzelfeldtverftet i Cuxhaven, og for tiden foretar prøve- turer på Elben, skal avleveres til landbruksministeriets fiskeri- departement i begynnelsen av mars.

Skipet disponeres av Forbundsforskningsanstalten for Fiskeri i Hamburg, og skal på sin første tur foreta yngelundersøkelser i den sydlige NordsjØ sammen med to andre tyske havforsk- ningsskip.

Etter denne tur, som varer i 3 uker, går turen i mai og juni til fiskebankene omkring Island og Øst-Grønland. Her har instituttet for garn og materialforskning i Hamburg til hensikt

ft foreta undersøkelser med flytetrålen også for å fange stim- fisk, son1 den meget dyptstående uer, samt torsk og sei. Dess- uten skal det drives hydrografiske undersøkelser.

Turen skal ledes av dr. Kotthaus fra havforskningsinstituttet i Bremerhaven. De planlagte silde- og seiundersøkelser i den nordlige Nordsji1 må utsettes til neste februar, fordi skipets avlevering er blitt forsinket.

Fisket fra Esbjerg i 1954.

Ifølge Vestjysk Fiskeritidende ble det i 1954 i Esbjerg inn- brakt 92 172 tonn fisk til en verdi av 38,2 mill. kr. mot 74,9 mill.

kg til verdi 31,3 mill. kr. i 1953. Av årets parti bestod 76 000 tonn i industrifisk, hvorav 68 000 tonn sild. Året fØr utgjorde industrifiskfangslen 57 000 tonn.

Italias innførsel av fiskevarer november 1954.

tiden januar-

:Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en opp- gave over Italias innførsel av de viktigste fiskevarer i tiden januar-november ] 954. Oppgaven omfatter bare innførselen fra de viktigste land.

ljl-30/11 1954 100 kg 1000 L.

Saltvannsfish> fersk eller konservert i fersk tilstand:

Total

. .

. .

.. .. . . . . . .

203 310 4 358 659 Herav fra Danmark

..

54 721 l 284 294 Norge

.. .

. 73 127 l 716 986

Nederland .. 12 719 402 724

Eget havfiske

Fisk og sild> enkelt saltet, tØrket, røket:

Total

.. . . ..

. .

..

32 287 430 564 Herav fra Nederland .. Il 708 ,141717

Storbritannia 18 829 260 100

Saltfisk (baccala) o. lign.:

Total

. . .

.

.. . .

361 224 5 243 701

Herav fra Danmark 91498 l 208 757

Frankrike 59 907 951 922

Tyskland I l 579 218 486

Island

.

. 106 564 1438 177

Canada

. . . .

36 887 820 402

Eget havfiske 37 300 303 422

Tf)rrfisk:

Total

..

53 781 2 857 762

Herav fra Island 10 142 509 204

Norge 42 961 2 319 658

Ny litteratur i Fiskeridirektoratets bibliotek.

Arnesen, Geir: Kopar i salti ve1dur guluskemdum i saltfiski.

(Æ~gir 1954, 98-104).

Astrup, H. [m. fl.]: Vannløselig protein i heimel. (Meld. SSF 1954, 131-139).

Biegler, Peter: Imponderabilien bei der Heringsverarbeitung.

(Fischwaren u. Feinkostind. 1954, 189-190).

Brandenburg. \'V.: Neue Probleme bei eler Fischverarbeitung.

l. Herstellung von Scheibenlachs in

ol.

Nr. 7, 17. februar _1955 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar- 12. februar 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising ogl l Henging

l

Fiskemel

frysing Salting

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 23 23 -

-

^-

Sei

...

^{16 16 --}

- --

Lange

..

^{' . 12 12 - - --}

Brosme

....

^{18 18}

-

^{-- -}

Hyse ... 24 24 - ^- -

Kveite ....

- -

^{- - -}

Rødspette .. 2 2 -- --

Skate ... - - - - -

Annen fisk. -

--

^{- - -}

Størje

.

^{.. ~}

. .

- - - - ^-

Håbrann ...

- -

^{- - -}

Pigghå

...

2 215 2 215 - - -

Hummer ... - - - - -

Reker '. '.

- -

^{- - -}

Krabbe

...

^{- - -}

-

^-

I alt 2 310 2 310 - - -

2. Der Begriff des pH-\Vertes uncl seine Bedeutung in der Fischinclustrie.

3. Garmachen von Heringen in geschlossenen Fasern.

(Deutsche Fischerei-Zeitung 1954, 24, 59, 160).

Brandt, A. v.: Perlonnetze in der Ostsee-Treibnetzfischcrei flir Heringe. (Fischwirt 1954, 295-300).

Buck, R. D.: Painting inshore fishing craft. (\"Torld fish. 1954, 448 1955, 32).

Bugge, Kristian: Tro og skikker knyttet til fiskerlivet i eldre tider. [Foredrag] i Ålesund radio februar 1926. (Mørefiske- ren 1954, nr. 16, s. 1-7).

Engstrom, M.: De kommande sjuk- och yrkesskacleforsakringarna.

(Sydkustfiskaren 1954, nr. 7-8, s. 16-17).

Fasting, Kåre: Misunnelsens mugg og de gamle menns fiske.

(Farmand 1954, nr. 5lj52, s. 83-89).

Fiskebilfonclet. Veiledning for den som ønsker å søke om lån eller garanti av fondet. (Fiskehandleren 1954, nr. 7, 13) .

Gording, R.: Preserving whale meat. British patent 686.759 . (Patents for inventions. Abr. spee. Group 6, 84).

Hm·eide, Johan E.: Foran stor- og vårsildfisket. Verdens største - og dyreste - sildefiske. (Farmand 1955, nr. 1-2, 21).

Holston, J. & S. R. Pottinger: Freezing fish at sea - New England.

Part 8. Some factors affecting the salt (soclium chloricle) con- tent of haclclock during brine-freezing and water-thawing.

(Comm.fish.rev. 1954, no. 8, s. 1-ll).

Karlsen, Olaf: UndersØkelser vedrørende sildefrysing. (Fiskeri- direkt. skrifter ser. Teknolog. undersøk. no. 15, s. 16-28).

Konservering av vintersild. Oversikt over praktiske resultater seson- gen 1954. (Meld. SSF. 1954, 112-127).

Tviiyake, M. & K. Hayashi: The content of vitamin B in marine fish. (Rep. Fac. fish. Univ. Mie. vol. l, 455-464. 1954).

Petursson, Sigurclur: Orsakast gulan i saltfiskskinum af gerlum?

(Ægir 1954, 104).

Schreucler, Arnold: Fiskebiler og fiskeutsalg i Nord-Norge.

(Fiskehandl. 1954, nr. 8, s. 13-14).

Nr. 7, 17. februar 1955

Ilandbrakt fisk i Troms i tiden ^l. januar-12. februar 1955.

Fiskesort

Torsk ... . Skrei ... . Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite .... . Blåkveite ..

Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ..

Makr.størje.

Annen ...

Reker ..

I alt

Meng- de

---

tonn 174 36 203 570 28 3 33 l

6 22

l 11

^{o76 1}

Ising og

l

frysing tonn

68 35 473 28 3 33 l

5 16 662

l

Anvendelse Sal-

ting tonn 55

22

77

l

^Henging

l

tonn 51 l 203 75

l

331

·l

Her- metikk

tonn

6 6

Schubert, K.: Die Fischerei in der nordlichen Nordsee nach deutschen und franzosischen Untersuchungen. (Mitt. Inst.

Seefisch. Band 6, 41-43. 1954. Hamburg).

Sellæg, Johs.: De nordiske fiskerikonferanser.

(Arbok for Norges fiskerier og fiskeindustri, 1954j55, s. 47).

- l'iskeriadministrasjonens oppbygging i Norge.

(Arbok for Norges fiskerier og fiskeindustri, 1954j55, s. 59).

- Internasjonale overenskomster til beskyttelse av fiskebestanden (Arbok for Norges fiskerier og fiskeindustri, 1954/55, s. 16).

- Selfangsten.

(Arbok for Norges fiskerier og fiskeindustri, 1954/55, s. 99).

- Våre fiskerier.

(Årbok for Norges fiskerier og fiskeindustri, 1954/55, s. 7).

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. januar- 8. februar 1955.

Anvendelse . Fiskesort Mengde

Ising

l

l

og frysing Salting Henging

--~---

tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ^{• • l • • • o • • •} 225 81 60 84

Sei ... ...

. .

^{116 45 - 71}

Lange .

. ' ... ·l

Blålange

^... f

^{- - - -}

Brosme ....

. .

.

. .

^{7 - - 't}

Hyse • • • • • • • • l

.. - -

^{- -}

Kveite ...

... -

- - --

Svartkveite ... - - - -

Uer ... --

- -

^-

Steinbit ... l l ^{-- -}

Pigghå ...

-

^{- -- -}

Annen fisk ...

l

2 1

-

¹ _{. -}

I alt 351 128 60 163

·-

Lever 98 hl, tran 59 hl, Rogn 35 hl.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Forsøksfiske med snwjJenot og synkenot i Lofoten 1955.

I medhold av punkt 7, Ill, i de fastsatte bestemmelser for forsØksfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten 1955, har Fiskeridepartementet den 11. februar 1955 bestemt:

l. Utsetting og oppsnurping av not og håving av fangst er inntil videre fotpudt på det havområdet som tilligger Hopen oppsynsdistrikt (lineteigen og begge garnteigene) som i Øst begrenses av en rett linje fra vestre ende av SagØen i retning S.t.O. 1f2 O. etter med: Vestre ende av SagØen i

«Flekkene» i Ørsvågfjellet og i vest av en rett linje fra land i retning S.t.O. y,1 O. etter med: Havdelingsmerket på Bindingsøya i vestre kant av Sigeflauget som på eggen svarer til østre kant av Bindingsøya i Østre kant av Sigeflauget.

2. Ved utsetting· av not i nærheten av det forbudte område må det tas tilbØrlig hensyn til strØm og vind slik at inndriving på det forbudte on1.råde unngås. Hvis noe fartØy etter utset- tingen av noten likevel av grunner som vedkommende ikke er herre over driver inn på det forbudte område, skal det heises slikt signal som fastsatt i sjøveisreglenes 4 a for far- tØyer som ikke er under kommando. Oppsnurping av noten og innhåving av fangsten er i så fall tillatt på det forbudte område under utvisning av den største aktsomhet overfor andre redskaper.

Vi ber alle

norske bedrifter i fiskebransjen ^om å sende

bilder

fra sitt virke. -Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - alt interesserer.

Fisk brakt i land 12. februar 1955 .

Fiskesort

Torsk ...

l

Hyse ... . Sei ... . Brosme ... . Kveite .... . Blåkveite .. . Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . I alt

Mengde tonn

5 946 l 774 8 126 32 2 14 125 13 8 040

Fiskets Gang.

Finnmark tiden l. januar-

Ising og

l

frysing · tonn 1924 1617 5 32 2 14 125 13 3 732

Anvendelse Sal- ting tonn 2 892

4

2 896

Heng- ing

l

Fisl~e­

mel tonn

l

^tonn

1130 153

l

3 126

1412

Lever 5 890 hl. U tvunnet damptran: 2 566 hl. Rogn l 462 h!, hvorav 1 014 iset, 448 saltet.

Nr. 7, 17. februar 1955

BestenJmelser

for

forsøksfiske mefl snurpenot og synkenot i Lofoten 19.:>:1.

I medhold av Lofotlovens pgr. 17, endret ved lov av 1. desember 1954, har Fiskeridepartementet den 4.

februar 1955 bestemt:

Fiskeridirektøren bemyndiges til å sette i gang forsøksfiske med snurpenot og synkenot under skreifisket Lofoten i 1955 etter følgende bestemmelser:

1. Til forsøksfiske skal nyttes velsldkkete og velutstyrte fartøyer med godt vedlikeholdte redskaper.

2. Under fisket med snurpenot gjelder følgende:

a. Det skal nyttes to fartøyer, ett hovedfartøy og ett hjelpefartøy. Ingen av fartøyene må være over 7 5 fot lengste lengde, med mindre dispensasjon er gitt i henhold til bestemmelsene om uttaking av forsøks- deltakere. Uten spesiell tillatelse fra Fiskeridirektøren kan ikke nyttes andre fartøyer enn de som til- latelsen til deltakelse i forsøksfiske gjelder for.

b. Ett av fartøyene, fortrinnsvis hovedfartøyet skal ha ekkolodd.

c. Hovedfartøyet må være godt skikket for snurpenotfiske med dekkssnurpe og være utstyrt med nødvendig vinsj eller spill for innhiving og arbeid med redskaper og fangst.

d. Hjelpefartøyet må være tilstrekkelig stort og ha tilstrekkelig sterk maskin til under vanlige forhold å kunne håndtere hovedfartøyet under driften.

e. Fartøyene må være utstyrt med velegnete torske- eller sei-snurpenøter.

f. Høvedsm_ann eller notbas må tidligere ha deltatt i og være kyndig i snurpenotfiske.

g. Både hovedfartøy og hjelpefartøy må være fiskefartøyer.

h. Lengden på slepekabelen mellom hovedfartøyet og hjelpefartøyet må ikke overstige 30 favner.

3. Under bruk av synkenot kan nyttes ett eller flere maskindrevne fartøyer.

4. Førere av fartøyer som skal drive forsøksfiske må som vanlig for deltakelse i Lofotfjsket melde seg for opp- synet. De må dessuten, før fisket begynner, melde seg til formannen i det under punkt 8 nevnte utvalg og legitimere at tillatelse til deltakelse i forsøksfisket foreligger, og at kravene i henhold til punkt 2 er oppfylt.

5. De fartøyer son1 deltar i forsøksfisket, både hovedfartøy og hjelpefartøy, skal på formasten føre et lett synlig flagg for å tilkjennegi at de driver fiske med notredskaper. Videre skal det foran registreringsmerket på begge sider av hovedfartøyet anbringes et n1.erke med løpenummer som viser at fartøyet har tillatelse til å drive forsøksfiske. Fiskeridirektøren gir nærmere bestemmelser om merke og flagg. Formannen i det under punkt 8 nevnte utvalg (jfr. punkt 4) utleverer merke og flagg mot betaling av deres kostnad.

6. Under forsøksfiske kan ikke noen av fartøyene drive fiske :med faststående redskaper.

7. Forsøksfisket tar til mandag 14. mars 1955, jfr. dog bestemmelsene under punkt Il og Ill.

I. Daglig fisketid:

a. Før kl. 9.30 må ingen notfarkost -hoved- eller hjelpefartøy -passere de av det ordinære Lofotutvalg fastsatte utrorsgrenser for å gå ut på fiskefeltet.

b. Notfarkoster kan gå ut ved vanlig morgensignalnår de skal begi seg til et annet fiskevær. I så tilfelle må vedkommende følge den vanlige nyttete indre led, og kan ikke gå ut på fiskefeltet før han er kommet fram til været. For utseiling herfra gjelder bestemmelsene under punkt a.

c. Inntil 1. april skal utsetting av not være avsluttet kl. 17. Fra og med 1. april fastsettes daglig utrorstid og fisketid av notutvalget.

Il. På nedennevnte områder er det forbudt å fiske med not:

a. Den del av Austnesfjorden som ligger ovenfor (nordenfor) en rett linje fra Helleodden til lynblinken på Draget, i rettvisende retning N. 116° O.

b. Islendingen, Skjelfjorden og Nappstraumen, som ligger ovenfor (nordenfor) en rett linje etter med: Nuss- neset-Nesland, fra Brurstolen til Solbjørnneset i rettvisende retning S. 55° \fil.

c. Den del av Buksnesfjorden som ligger ovenfor (nordenfor) en rett linje Svinøya-Brandsholmen, etter med: Rohohnen mot sydsiden av Svinøya, i rettv. retning S. 60° W.

el. Den del av Kanstadfjorden som ligger ovenfor (nordenfor) en rett linje fra nordre ende av Rinbøtver- skjærene til nordspissen av Auenholmen, i rettvisende retning 52°.

e. Den del av Henningsværstraumen som ligger ovenfor eller nordenfor en linje fra Stampen i retning

vV.

3/4 N. etter med: Seilmerket på Stampen mot vestre Kvitholme.

f. Den del av det i Raftsundet, Lofotloven underlagte område, som ligger ovenfor (nordenfor) en linje fra Digermulen fyrlykt til nordre ende av Store-Molla i rettvisende retning Digermulen fyrlykt 260°.

Forbudet gjelder både utsetting av not, oppsnurping, (tørking) og håving av fangst.

91

Nr. 7, 17. februar 1955

III. Fiskeridepartementet kan treffe bestemmelse om forbud mot fiske med not på et eller flere begrensede områder (teiger) eller på en del av Lofothavet.

8. Det nedsettes et notutvalg med følgende sammensetning:

l. Utvalgsformannen for Lofotfisket, formann.

2. Tre representanter for notfiskerne.

3. En representant for garnfiskerne.

4. En representant for linefiskerne.

5. En representant for juksafiskerne.

Representantene for notfiskerne med seks varamenn utpekes av Fiskeridirektøren. Som representant for garnfiskerne i Østlofoten fungerer utvalgsmedlem nr. l i Henningsvær. Som representant for linefiskerne i Vestlofoten fungerer utvalgsmedlem nr. l i Ballstad. Som representant for juksafiskerne fungerer en juksa- fisker fra Midtlofoten utpekt av Norges Råfisklags salgsstyre.

For hver av representantene for de vanlige redskaper skal det være to varamenn, slik at de tre red- skapsklasser, garn, line og juksa er representert med enten et utvalgsmedlem eller varamenn i såvel Øst- lofoten som Midtlofoten og Vestlofoten. Varamennene uttas etter tilsvarende regler som for utvalgsmed- lemmene. Dersom noen av representantene for garn, line og juksa går over til fiske med not går vedkommende representant ut av utvalget, og varamannen rykker automatisk opp.

Dette utvalg fungerer under hele sesongen.

Fiskeridirektøren eller den han bemyndiger har adgang til å møte i utvalget når dette ansees ønskelig.

9. Notutvalget skal:

a. Av de innmeldte notfiskere utpeke et passende antall tillitsmenn som har til oppgave å bistå oppsynet med opprettholdelse av orden på fiskefeltet og med at gj.eldende bestemmelser overholdes. Herunder kan tillitsmennene pålegges å gi signal på fiskefeltet etter nærmere fastsatte regler. Tillitsmennenes fartøyer skal ha et ekstra flagg på formasten.

b. Bestemme tidspunktet for utsetting av faststående redskaper etter at forsøksfisket er begynt.

c. Bestemme utrorstid og eventuellt utrorssignal for notflåten fra og med l. april.

d. Etter innhentet samtykke fra Fiskeridirektøren om nødvendig begrense adgangen til notfisket ved at notfiskerne inndeles i grupper som vekselvis gis adgang til fiske.

e. Treffe andre regulerende bestemmelser for å sikre orden på fiskefeltet og hindre kollisjon mellom nøter og andre redskaper. Slike bestemmelser skal straks innrapporteres til Fiskeridepartementet gjennom Fiskeridirektøren, og Fiskeridepartementet kan endre eller oppheve bestemmelsene.

Notutvalgets bestemmelser går foran vedtekter utferdiget av de ordinære utvalg. Notutvalget skal sørge for nødvendig kunngjøring og fastsetter selv når bestemmelsene settes i kraft.

Ved stemmelikhet i utvalget gjør formannens stemme utslaget.

10. Utsetting av snurpenot kan ikke foregå fra snurpedorrier. Utvalget kan treffe nærmere bestemmelser om i hvilken utstrekning snurpedorrier ellers kan nyttes under notfisket.

11. Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord. Med setting til styrbord menes at settingen begynner til venstre for fiskestimen, slik at fartøyet må svinge (runde noten ut) til styrbord, Snurpefartøyer skal som tegn på at setting av noten begynner gi et langt støt i fløyten.

12. Den som først tar til å sette ut sin not og fortsetter med det uten usedvanlig opphold, har rett til det hav- område noten krever eller vil omslutte. Begynner to eller flere lag å sette ut sine nøter samtidig, har de like rett.

13. Fartøyer med snurpenøter eller synkenøter som driver eller slepes har vikeplikt for faststående redskaper.

14. Fartøyer og nøter må ikke plasseres slik at de skader eller unødig kommer i veien for fiskere som allerede har tatt til med sitt fiske. På felt hvor det fiskes med håndsnøre eller snik er det dog tillatt å sette ut not, selv om noten ringer inn flere farkoster. Disse må i så tilfelle ta opp sine redskaper, men har krav på et ri- melig vederlag i form av fisk. Utvalget kan fastsette en nærmere veiledende norm for denne erstatning.

Dersom det på et felt utvikler seg til et snikfiske med større fast ansamling av båter, kan notutvalget treffe regulerende bestemmelser hvor det blir tatt omsyn til de spesielle forhold som dette fisket drives under.

15. Notfiskerne må rette seg etter de bestemmelser som er fastsatt vedrørende fartøyenes innredning og utstyr og vedrørende behandling av fangsten, og må videre overholde de ellers gjeldende kvalitetsforskrifter, her- under bløggingsplikten.

16. Notfiskerne må rette seg etter de bestemmelser som måtte bli truffet av Norges Råfisklag angående levering av fangsten. Salgsstyret i Norges Råfisklag har adgang til, når det ansees nødvendig av hensyn til avtaket, å dirigere notfiskere til å levere sin fangst på bestemte steder og til bestemte kjøpere på de vilkår som er fast- satt av laget.

17. Notfiskerne må rette seg etter de pålegg og anvisninger som gis av oppsynet for å unngå for store ansam- linger i fiskeværene.

18. Notfiskere som overtrer noen av de foran nevnte bestemmelser, eller bestemmelser gitt i medhold av punkt 9, eller som ikke opptrer overensstemmende med god skikk og bruk på fiskefeltet, kan av det under punkt 8 nevnte utvalg med øyeblikkelig virkning fratas adgangen til å delta i forsøksfiske med nøter. Ved avgjør- elser på grunnlag av bestemmelsene i punkt 15 deltar en representant for fersldiskkontrollen oppnevnt av Fiskeridirektøren. Utvalgets avgjørelse kan innankes for Fiskeridirektøren. Anken har ikke oppsettende virkning.

Nr. 7, 17. februar 1955 19. Ved siden av at tillatelsen til forsøksfiske kan trekkes tilbake etter punkt 18, kan Fiskeridirektøren når som

helst for en eller flere, eller i sin helhet stoppe forsøksfiske, når dette ikke drives tilfredsstillende, når gitte pålegg eller anvisninger ikke etterkommes, eller hvis det ikke ansees hensiktsmessig eller ønskelig å fortsette forsøkene.

20. Samtlige forsøksdeltakere er forpliktet til for egen regning å avgi nøyaktig rapport over driften på en slik måte som Fiskeridirektøren bestemmer.

21. Forsøksfisket drives for egen regning og risiko, og forsøksdeltakerne disponerer selv over fangsten. Jfr. dog punkt 16. De har ikke noe krav på godtgjørelse eller garanti mot tap, selv om forsøksfisket avbrytes etter bestemmelse av Fiskeridirektøren.

Deltakelsen i forsøksfisket gir ikke noen fortrinnsrett for framtiden til å få tillatelse til notfiske i Lofoten hvis det blir bestemt at deltakelsen skal begrenses.

22. Deltakere i notfiske er forpliktet til å sette seg nøye inn i de fastsatte bestemmelser og et avtrykk av disse skal alltid være ombord.

23. Overtredelse av forannevnte bestemmelser, og bestemmelser gitt i medhold av punkt 9 straffes med bøter i henhold til Lofotlovens p gr. 17, og inndragning av fangst ener fangstens verdi kan finne sted overensstem- mende med straffelovens pgr. 36.

O v er s 1 k t , forts. fra s. 84.

Håbrann:

lyr og sei, 2 tonn lange og brosme, 1,5 tonn hyse og 5,5 tonn hå.

Det 1neldes om ukefangst på ca. 2 tonn kystfan- get fisle

Rogaland hadde ukefangst på 90 tonn fisk, Slwgerakkysten l 00 tonn og Oslofjorden 7,5 tonn fisk og 7 tonn sild.

Reker:

Oslofjorden hadde 2,5 tonn kokte og 2,5 tonn

rå, Skagerakkysten og Rogaland tils. 45 tonn kokte,

Troms 8,4 tonn.

Nr. 7, 17. februar 1955

l i r skreien skr mt ^V f

Hva merkeforsøk viser om skreiens oppførsel Lofoten.

Av Gunnar Dannevig.

Forts. fra forrige nr.

I 1950 ble der åpnet adgang til et storstilet forsøksfiske med snurpenot og synkenot. Der ble først gitt konsesjon til 60 not- bruk (hvorav 10 synkenØter); få dager etter notfiskets begynnelse fikk ytterligere 40 snurpenotbruk tillatelse til å delta. I de fØl- gende år har deltagelsen i notfisket vært betydelig større.

Vi skal nå gjennomgå resultatene av merkefmsØkene i årene 1950-54 og da spesielt undersøke om vi kan finne noe unormalt ved skreiens vandringer og oppførsel mens den er i Lofoten.

I årene fra og med 1950 er der bare merket notfanget fisle Skreien blir fØrt over fra snurpenota til en vanlig slepepose hvor den går inntil vi kan få merket den. Fisken er alltid sluppet ut på det sted hvor fangsten er tatt. Forsøkene er således i alle til- felle utfØrt på de felt hvor der har vært drevet fiske med snurpe- not. Videre har den merkede fisken vært i mer intim kontakt med nota enn den øvrige skreien på samme felt.

I 1950 tok notfisket til 13. mars. I den første uken foregikk det vesentlig på strekningen Henningsværstraumen-Ure, i den fØlgende uke lit lenger vest (Stamsund-Balstad). - Det første merkeforsøk ble utfØrt ved Stamsund den 22. mars, se fig. 8,

22 mar-3 1950 Stamsund

Stam5und

30 mars /950 Il re

lJ _0-5 ^~ _6-10 ^~ _{11-15 16-20} ^l, _21-25 ^D _26-~0

fint alL dager i frihet

Fig. 8. Sorte søyler: Antall gjenfangster (N) på merkefeltet.

Skraverte øst for

~~ ~t~

yJverst. De sorte sØylene representerer fortsatt gjenfangstene fra merkedistriktet, i dette tilfelle feltene for Stamsund og Hennings- vær. Det vil ses at en hel del av den merkede skreien er blitt stående der opptil 15-20 dager, mens altså notfisket pågikk.

Således er 35 pst. av alle gjenfangster fra Lofoten blitt tatt innen merkedistriktet. På feltene øst for Henningsvær ble det ikke fanget en eneste merket skrei. Derimot ble der gjenfanget atskil- lig vest for Stamsund (de åpne søylene), det største antall G-10 dager etter merkingen. Etter 3 ukers forløp var det bare på disse vestlige feltene at der ble fanget merket skrei. En slik spredning måtte vi imidlertid vente, det er helt normalt at skreien begynner å sige vestover i siste uke av mars.

Der ble også utfØrt et forsøk ved Stamsund den 29. mars (vist midt på fig. 8). I dette tilfelle er der fanget forholdsvis færre merkede fisk på forsøksfeltet, de fleste er tatt lenger yest.

Dette skyldes at forsøket ble utfØrt en uke seinere enn fore- gående, altså p~t et tidspunkt da utsiget var i full gang. - Det siste forsøket i 1950 ble utført den 30. mars ved Ure (fig. 8, nederst). En del av denne fisken ble gjenfanget øst for det distriktet hvor merkingen var utfØrt (de skraverte søylene).

Alle disse ble imidlertid tatt på feltene ved Stamsund og Hen- ningsvær. Skreien har således ikke vandret langt østover, og en viss spredning må man alltid vente. For øvrig har også dette forsøket gitt gjenfangster for de vestlige v<cr i Lofoten, mens skreien var på sitt normale utsig.

På grunnlag av resultatene fra 1950 lar det seg vanskelig gjØre å peke på noe ekstraordinært og uventet ved skreiens opp- fØrsel på de felt hvor notfisket foregikk og merking·en ble utfØrt.

Dette stemmer godt med utvalgsformannens uttalelse i beret- ningen om fisket i uken til 2!5. mars, der det heter:

«Fisket har også denne uke. foregått i det i forrige rapport nevnte område, Stamsund-Ballstad. På denne strekning har det foregått et jevnt og særedeles godt fiske for alle bruksarter.»

(Årsberetning vedk. Norges Fiskerier 1950 - nr. l, s. 10).

I 1951 var datoen for notfiskets begynnelse fastsatt til l. mars, men ft grunn av værforholdene tok det fØrst til i uken 4.-10.

mars. Der ble da fisket godt med de fleste redskaper på strek- ningen fra Henningsværstraumen til Ballstad og henimot Sund.

- Der ble utfØrt merkeforsøk med notfanget skrei ved Hen- ningsvær i dagene 7.-12 mars (fig. 9). På samme felt ble der fanget et ganske stort antall merket fisk en måneds tid fram- over. Således er 40 pst. av alle returnerte merker funnet pft fisk som ble fanget på strekningen Henningsvær-Stamsund. Kun et fåtall ble gjenfanget øst for Henningsv<rr, 6 pst. av samtlige.

Derimot har en hel del av skreien seget vestover etter hvert, . hvilket dog il~ke er unormalt for årstiden.

Den 8. og 13. mars ble der merket en del skrei ved Ure (fig. 10). Også dette forsøket ga et betydelig antall gjenfangster p[t forsøksfeltet, 40 pst. av samtlige. En del av skreien er ånen- bart blitt stående der i hvert fall en

~1-4

ukers tid

fram<~ver.

Der har dog vært noen spredning mot øst, fØrst og fremst til nabofeltene ved Stamsund og Henningsvær. Noen tid etter mer-

7-12 mars /95"1 Henningsvær

0-5 6-10

11-1~

16-20

21-2~

26-JO flnta/f ctayer i frihet

Fig. 9. Sorte sØyler: Antall gjenfangster (N) på merkefeltet.

Skraverte øst for

Åpne vest for

8 o!J l' mars 1951 lire

6-10

11-1~

16-20

flntall dager i frihet

Fig. 10. Sorte søyler: Antall gjenfangster (N) på merkefeltet.

Skraverte Øst for

Åpne vest for

kingen er det tydelig at skreien som vanlig seg ut over bankene i Vest-Lofoten.

I siste uke av mars 1951 tok fisket seg noe opp i Aust-Lofoten slik at en stor del av not- og garnflåten samlet seg i området Østnesfjorden-Høla og på Henningsværstraumen. - Den 28.

mars ble der utfØrt et siste merkeforsøk på Bøla (fig. 11). De fleste gjenfangster kom fra merkedistriktet; således ble 82 pst.

av alle returnerte merker funnet på fisk som var fanget på Bøla, ved Skrova, eller på Hopsteigen. Men antalet av gjenfangster på disse felt avtok raskt, idet fisken som ventet, seg vestover nokså snart. Etter 15 dagers forlØp fikk vi yterst få merker fra Lofoten, men da var jo også fisket der praktisk talt avsluttet.

I 1952 tok notfisket til i fØrste uke av mars;· det ble noe hem- met av at skTeien stod meget dypt og ofte nær bunnen. - Det

Nr. 7, 17:. februar 1955

0-5

28 mars 19;1

HoLa.

>'30

fig. 11. Sorte søyler: Antall gjenfangster (N) på merkefeltet.

Skraverte Øst for'

Åpne vest for

fØrste merkeforsøket ble utfØrt allerede 6. og 7. mars på Hen- ningsværstraumen (fig. 12). På forsøksfeltet ble der til stadighet fanget merket fisk en månedstid framover, 31 pst. av alle gjen- fangster er således tatt der. En del av skreien er dog seget Øst- over, hvilket ikke er ualminnelig så vidt tidlig i sesongen, på fel- tene vest for Stamsund fikk man ikke noe større antall merket fisk før der var gått ca. 3 uker, d. v. s. på et tidspunkt da utsiget normalt er i full gang.

6-7 mars /952

H~nnin9svt1!r.straumen

finta U dager i jrik~l:

>30

Fig. 1~. Sorte søyler: Antall gjenfangster (N) på merkefeltet.

Skraverte øst for

Apne vest for

I dagene 12.-15. mars ble der merket en del skrei på Høla (fig. 13). Dette forsøk ga et meget stort antall gjenfangster på samme eller nærliggende lokaliteter i 3-4 uker framover. Såle- des er 62 pst. av alle returnerte merker funnet på fisk som er fanget ved Skrova, på Høla og på Hopsteigen. Kun noen få fisk er tatt Øst for Skrova. Derimot ser vi at skreien etter hvert seg vestover i stadig større utstrekning. På strekningen Hennings- vær-Lofotodden ble det største antall merkede fisk fanget 2-4 uker etter merkingen, da det normale utsiget var i full gang.

- Heller ikke i 1952 er der åpenbart unormale trekk ved skreiens vandringer.

95