Fisker i oversikt for uken som endte 3

Fi

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde ,oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 4. august 1949. Nr. 30

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenyft".

Fisker i oversikt for uken som endte 3

O.~

jul i.

Det var forholdsvis bra værforhold også i uken som endte 30. juli.

Det beste sildefiske foregår fremdeles på Helgeland samt på Nordmøre og i Romsdal. Brislingfisket er fol'tsatt helt stille. Sildetrålingen på Fladengrunn gir bra fangster. Sildefisket ved Island er noe variabelt, men nå tildels noe bedre enn tidligere. .Torskefisket ved V est·-Grønland gå1· fortsatt bra. Bankfisl{et har i siste uke gitt meg·et store kveitetil- førsl'er fra Færøyfeltet. Seisnurpefisket i Finnmark og Nord-Tt·oms synes bra og· økende. De øvrige kystfiskerier går sin gang. Håbrand- fiskerne er 1nisnøyde med fangstene de får.

Sildefisket:

Det er fren11deles m~eget Slild på Helgeland, mens

·dert i Nord-Norge ellers helSit er smått. I uken me,l- ,des det on1 fØlge111de fangster: Lal{lser.rjord i Finn- mark 900 hl, Tana 200 hl, Kal,fjord i Troms 10 hl

( ~trorfallen), Bei:sfjord i Nordland 250 hl, Gulles- fjor\d 200, FiskeÆjord 50 hl, SØrfjorcl i Tysfj orden

100 hl, Salten 500 hl, Utskarpen, Rana 600 hl, Reipå 400 hl, Glo1111fjord 2000 hl, Sjona 350 hl, MeHjorcl 300 hl, Bjem.:111fjord 70 hl, BlomsØyvåJg 200 hl, Nesna 1100 hl, TjØ;trta 530 hl, Alstahaug 500 hl, BrØnØy- suncl 350 hl, Vega 400 hl, HerØy 900 hl, NærØy i Nord-TrØndelag 100 hl, Vikna 300 hl, Gravvik 300 hl, Nan11sen 300 hl - tils. i nonclre distriikrt 10 640 hl. Si,lden på H-elgeland er hovedsakelig blandings- var,e. Det vesentlirgs:te av ovennevnte fangster er le- verte tH s1lclolj einJdustt:rien.

I SØr-Trpdelcvg har det vær.t noe slakt med silde- fisket de siste clcvger, på N;ordmØte og i Ron1sdal det"'i:mut Økende f:irsU{e. I uken er det på srtr,eikningen Buholmsråsra-Stacl opptatrt 87 45 hl smås.ild, hvorav til sd1dolje 6415 hl, herlf:netikk 1545 hl. Dessuten er elet oppta:tt 1241 hl fetsJirlcl, hvorav tH si¹1dol j e 5 51, til salrting 365 hl.

I disrtrriiktene sØr for Stad er dert sn1ått med fisket.

Det ble i ulken i Bergens- og Haugesundsdi1striktene rtils. opptatt 520 hl f.ebs:ild og 1060 hl sn1ås,ilicl. Total- fang·srtene i år er henilrolclsvis på 3611 og 19 367 hl.

Brislingfishet:

Brukene har ikke tatt fratrt med hØstturen ennå og det Æror.elig;ger iklke noe fangs:tnytt. V ed ettern1elclin- ger er oprpta[{)Sn1el11g-Jclen Øket til i a1t 488 911 skjep- per mrort i fJor san1tidi1g 381 495 slkj. (derav lO 828 skj. blanding).

Fladensildfisket:

Det går b11a med de 111orske silcletråleres f·iske på Flcvclengrunn. I-Ii,ttril er elet ko~nmet: inn l tråler. til Sta'Vanger med 290 tnr., 4 trålere rtJil Haugesund med tils. ca. 800 tnr. og 2 trålere rt1il Ber.gen n1ecl 500 og

:no

tnr. På fel1:ert antas det nå å være om hg 40

1 J.orke fartØyer.

,..)""'ildefislcet ved Island:

Det har væri~ ten1n1eHg vaniabelt med sildedirskert:

ved I~slancl og direkte S[nått gar111fiske. Den senes,te tnelcling fra vcvkbs~iiJ>et, ~orvet ten »N ordkyn« datert l. <llugusrf: :synes å tyde på noe bedre ±iiJSke. Den lyder :

Nr. 30, 4. august 1949

>;·Prai·et 70 snurpere n1ed tils. 26 140 tØnner, hv.onw kr)lldret 2200 tnr. Pr. 30. juli pra1iet 103 garnibåter n1ed tils. 6963 tnr., derav krydret 4577, s1altet 2386 tnr. SØ11Jdarg og .manda.g ujevne 1nen til dels gode garnfangsrt:·er fra svar·te garn og fra l O toJl 150 tnr.

lVlan r.egner det oprpfiskert:e kvantllt·m til ca. 50 000 tnr. P.el1Jt vær med til deLs LiM snurping i da·g.« Med ca. 50 000 tnr. har Håtten fi131ket Æemtteparten av det forutsatte krvantum og fi.Slket n1å Siies å l1i.gge noe Ledre an enn ·san1tid~g i fjor. Det er [or Øvrig hj en1- kon1n1et 3 snurpere til Ålesund med 430, 45:1 og 460 · 1:nr. FartØyene går på ny ,tur etter å ha bunkret og komplettert utrustningen.

Bankfisl~et:

SunnmØre ble i s•i\Srt:e UJke tiLfØrt mm11g.e bankrfang- ster fra FærØyane og Eg<ga. FærØJlfan.gsttene 1å på 2500

a

12 000 l{!g l(lveite pr. bå1t og Elg'gafangstene p5, opptil 9

a

10 000 k1g rundflis.k sa'lnt 400 •till 2500 kg kv,eirt:·e. I uken har delt vær1t meget ri-ke tiiLfØrsler av ~-<:rvei•t•e, især til Ålesund. Mørepm~tiet oppgirs t1il 612 1tonn, hvorav Æra bankene 100 .tonn lange, 5 tonn blfulange, 98 tonn bros.me, 219,6 tonn ~<Neite

samt 11tt hå og skate. MålØy hadde i uken tiLfØrsler på 58,7 rt:onn, hvoræv fra· banJkene 18 t~onn lange, ·3 tonn bros1111e og 15 tonn kwaite.

A11Jdene•s meLder om mindre lreLd'i1ge vær[oril:mLd og·

ubetydelig 1ftiskedritft. TromsØ melder om et par bank- fang,siter på 800 og 3000 kg kveirt:e .samt Etlt annen fåsk. TromsØ by hadde samlete uketiHØrsler på 96 tonn, hv.o11av det OiV·eriV.eiende var kystfang.et fisk

Vest-Grønland:

F,raJkitfartØye.t »Cleveland« er nå under utlosning i Kr:its·tian.sul1Jd N. Ved avs·eilingen Æra GrØnland [1ædde det lastet 560 tonn salrbfiisk San:nbidi.g losser

fisl~efar·tØyert »N•i!l1s S. « a!V Haram 150 tonn salt- fisk i Ålesund. Underveis hjem er » ^Ti~thorn« 1nens 2 andre fartØyer lig1ger under rbilla~sting. Det regnes med å være tilla•stet nær 1000 tonn inklusive »Tii:lt- horn«s l1as1t. Fisket gir :bont1satt n1eget ·gode fangster og .det her'sker s•tor konkurranse n1eUon1 de enkeiJJte båter.

B jørnøyfisl~et.

Det er innikomn1et ytterligere 2 kuttere med 12- 15 tonn saM&islk og 2200 samt 3500 kg kveite hver.

Fisket s.l{lal være fonholdsv1i1s bra nå.

Trålfisket:

De fle~te norske trålere ligger for f:i1den på N.ord- kappbaniken e11er fr.a denne nordover mot ^Svalbard~

Det er ilkke noen fart i fi~ket.

S eisnurpefisket:

Det later til at :Seisnurpefi·sket i Finnmark går Økende utbytte. I si1ste uke var pa:rtie.t på 1788 tonn

lll'ot 1596 tonn Ulken fØr. I alt er de.t i år i Flinn- ,mark f1sket 7225 tonn sei, hvorav hengt 3027, sal·tet 2440 og oppn1a·lt til n1el 1089 tonn (1i uken hengt . 604, s.al tet 92 5, ,tJil md 218 tonn) . Res,ten er i~sert

eller anvel1Jdt fersk på annen måte. Fra T,roms n1el- des det om noe bedre snur.pefiske, da i~sær på fjorder og su11Jd i den nondLige del a!V fylke,t. I ulken har

&.angstene gj em1J0111·snittli~g l1i1gget på 7-8000 kg med opptil .13 000 kg. Fra Vesterålen me1Ldes delt at ti;skert har tatt seg o:pp på Åsanfjorden (BØ) med fangster på 8000 til 15 000 kg. Fra NordmØre rmeldes det at de .flesrt:e sei:snurpere har ævseilt for Finnmark, men .i uken ble det tatt noen få fangster på 5000 til 10 000 kg på Gnilptaren.

Levindefisk:

Det er ^Si11låM med •tilgangen på levende sn1,~vsei .i Levendef:islklaget1s dis1tnikt nå. En del av de f1ang·ster en hwdde stående er i uken oppta1tt tiil hengni111g og irys,ing, :såle:des 30 000 k'g småJfaUen var,e. I levende :stand ble det transportert >ti'l M'OisjØen 3000 kg, T:tioncliheilm 25 000 kg og Bergen 7000 kg. Bergen l1 ar for Øvrig for t~den betydeLige tilfØrs~ler av le- vende dorgepale [ra Sognekys1ten (Solund) og Hor- daland.

l{ ystfisket ellers:

Ukepartiet i Finnmark som også omlfatter omtalte

·seifal1Jgst var på 2150 tonn mort 2022 tonn ulken fØr.

Fangsten on~fatter utenom sei 3 5 tonn torsk, 296 tonn rhyse, l tonn brosme, 13 tonn kveite, 15 tonn flyndre og noe s•teiln(bit. TronlisØ hadde sis.te uke et fiskepanti på 96 tonn, denav 85 tonn sei, noe kvei!t:e, ny.ndre, br·osme og hys•e. På MØre ble det i uken ^ClJV :ky.s·Dfiisk ilandbmJl« 47 tonn sei, 36 tonn torsk, 22 tonn hy•se noe flynJdr.e ert:c. S:tØrjetilifØrslene er be- t)lldeli'ge og va:r oa;>pe i 71 tonn, mest til Kr.sund N.

Fra Srbavanger meLdes det om g1o.de tiJf.Ørs1ler av fi1sk Fra Tananger og )litn~ Rytfy[ke er det tiLfØrt 50.:_60 tonn sei, lyr og .f!m:sik og Æra NorldsjØ·en 1400 l<'g

broS~me. Det var Htt fiske på SØdandet 1med uke- fangst bare 10-12 tonn fisk.

Makrellfisket:

Ukens n1akrel1fiske vår bety:dellig. Det ble opptatt 562 tonn meSit snuripemalkrell men også noe dorge-

·fis:k. I a'l!t er det l1lå fi1sket lO 808 ~tonn, hrv1orav an-:- vendt fersk innenlands 4325 tonn, ek51pontert fer'sk 2325 tonn, fnoSiset 3439 tonn, :saLtet 614 tonn, an- v:endt til hermetliikk ^og rØy1kli1ng l 04 tonn. I uken ble det bLanrt annet saltet 315 monn.

Oversikt, fort's.

s:

^347.

Ut-

landet.

Islands fiskeeksport jan.-mai 1949 og 1948.

I jan. -mai 1949 og 1948 er det blit eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f o.b.) 1000 is l. kr.

Januar-mai Januar-mai

1949

l ^{1948 1949}

l

¹⁹⁴⁸

100 kg 100 kg

Klippfisk ... 1877 8 734 589 2 366 Saltfisk, u virket .. 103 360 72 693 22 443 12 599 Ferskfisk, iset ... 500 726 467 030 37 556 36 908

-<<- frosset 196 312 108 846 50 417 29 210

Tørrfisk ... - 2 - 2

Hermetikk ... 1249 4922 646 2 220

Saltsild ... 640 1444 131 260

Frossen sild ... 6 000 34 015 10 1669 Tran (av torskelev.) 30 654 34 232 10 512 13 622 Sildolje ... 3 684 70 693 1054 18 438 Sild og fiskemel .. 31246 258 852 5 590 26 254

Hvalkjøtt ... 139 - 38 -

Saltet rogn ... 12 078 3 770 1443 416

Rorhusvinduer av plastik.

I >>Pacific Fisherman«s juniutgave gis det en næ<rmere beskrivelse av fiskefartØyet »Ocean Cape«, som er Juneau's (A1aska) Jniie,1telfiJskeflåJtes ny.e·Site <tilrvel\JSit. Rutene i alle ven- tiler, skyl.ig;ht, rorhus og Øvrige dekshus i dette f,artØy er forarbeidet av ,pLastikk. Lukekamnene og nufrfkappen er byg- get .cuv galv,a:n1sert tSttål. Sklipperen holder på at pl<llst1kkrutene er 'Siterkere enn ,gl,as·sruter. Det er 1innsai:jt bue,te pl.cusrtikkrulter i ~:.odmset. Moo p1asrbikkruter blir de,t >iJ\lke noe gj ensl{}inn eller fordreining om natten. Med hensyn til lukekM·mene er elet vanlig å bygge disse av tre. Bruken av metall, som er 1n1.er .sje1clen, V·il s.eJsagt >S·pare r.eparP~sjoner, fo.r4i varig- heten blir så meget .stØrre.

Fiskeoppløsninger (fish solubles) kardinal- dunktet på møte i N. F. 1.

RiskeopplØsninger &r.amstillet gjennom lmnsentrasjon og stabil,isering av limvannet fra fiskeolje- og melJabrikasjon -var elet alt01nfattencle diskusjonsemne på mpte i Chicago i National Fisheries Instit.ute's hipmcluls:tslmmite.

Det ble l'a_g1t særs.l<iilt vekt på bety.dn.ingen av kval·i.teten i fiskeopplØsninger, ela denne synes å være av vital betyd- ning for opplØsningens ny.ttevia.-kning. Stab.ile, standardi- serte opplØsninger renset for o,pplØsende pr.oclukter nyter en omfattende etterspØrsel i et fast mark.ed. M,indreverdige opplØsninger truer imidlertid med å unclernlfinere stiningen.

Ved siden av den i fislmopplØ.sninger påviste »vekstfak- tor« Oipplyste lederen for Purdue-universitetets forsØksan-

Nr. 30, 4. aUgust H~49

SUNNMØRSFISK, Aalesund Telegr.adr.: Sunnmørsflsk Tll. : Pakkhus v. Skateflua 3300 Inneh. : Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag Disponenten privat 3246 Omsetning av alle sorter fisk og fileter Bankforbinoelse:

Laks og Skalldyr - Revefor Aalesund og Møre Privatbank A.a

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden 1. januar til 23. juli 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l

Fersk og

l

^Saltet

l

^Hengt

iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 31077 8 814 325 11858 10 080

Hyse ... 6 251 5 572 14 110 555

Sei, ... ²)5 437 623 5 l 515 2 423

Brosme

...

^{321 42 - 110 169}

Kveite ... 1079 1079 - ^- -

FlyDdre .... 330 330 - - -

Uer ... 102 102 - - -

Stembit .... 2 006 1979 - 27 -

I alt 46 603 18 541 344 13 620 13 227 Leverkvantum 38 044 hl, utvunnet 12 563 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hJ, rogn iset 874 hl. 1) Herav 343 tonn rotskjær. 2) Herav 871 tonn til fiskemel.

sta1t for fjærk.re, at det også synes å være bev,is for at :flsl{jeopp1Øs,t1Jinger også be·s,itter en v1siS »utkleknintgJsfaMor<<

(hatchahil,ity iac.tor), .som både kan og kan ~kke ha samme årsak. Han hadde funnet at oppÆostr·ing av unge kyUinger med porsj.o:ner s,o,m inneholdt 2 til 3 pst. f.i.skeopplØsn.inger frambrakte en sterkt Øket veks·t. Foningen medfØrer ingen fiskesmak selv når prosenten overdrives.

Han lwnkluclm·te med fØlgende: »Det er ikke tv,il om at fisl.mopplyllsnin,ger har en ubeS1trM:lel11g \S,ti111ng i fjærkref.orin- gen. StiHingen er avhengig av dette f.orstolffs evne til å konlmrrere ,prismess,ig med andre produkter med liknende ernæringsmessige dfekter.«

Lyman Peok, forstorHk.onsulent i N utr,ition Council, American F.eecl 1\!Ianwfacturer.s Assooiation bekre,f.tet an- takelsen om at rfiskeopplØsninger besatt andre »Økete vekst- faktorer enn de nyl.i.g :for Vita•m.in B 12 påviste«.

Han understreket at kvahtet i kondenserte fiskeopplØs- ninger var av den y.tter.ste betydning og framhevet at fa- brikantene fØrst og fremst måtte ha dette for 9.lye. (Pac.ific F·isherman).

Mammutlevninger i trålen.

The Fishing News forteller at skipper Buck på Lowe- sto.tttråleren »Cas.p~an<< som nylig kom inn fra .trål1i1ng på Brown Ri.dge i NordsjØen brakte med seg et kjempemessig hen. Dette ble av eksperter fra N orwich Museum iclentirfi- s·ert .s.om værende en del av lårben ert: til en mammutt. Noen av .auto,ninetene .tro.dde benet vm· 50 000, andre 500 000 år gammelt. »DersOJm vi fil{jk mer av samme sorten skulle elet være oss mul.ig å avgjØre elet mer nØyalvti.g« sa vitenskaps- mennene. FØlgelig forsØkte ·skipper Buck trålingen på samme sted engang til og var sa heldig at han falt borti ennå flere levninger. Denne gang var elet tre ben av samme slag o,g del ,av en stØttann, l O fot lang. Også disse funclene ble sendt til undersØkelse.

Nr. 30, 4. adgust 1949

Ilandbrakt fisk til Troms ø tiden l. januar-23. På Atlanterhavskysten ligger fangstene av t~orsk, især i

juli 1949. Nova Scotia og SJild san1<t sardiner i N ew-Bnmswick bety-

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 468 183 213 70 2

Sei ... , ... 206 4 198 3 l

Lange ... l l - - ^-

Brosme ... 52 13 l 31 7

Hyse ^t • • • • • • • • • • • 882 641 200 28 13

Kveite ... 29 29 - - ^-

Svartkveite ... - - ^- -

-

Gullflyndre

..

^'

...

^{11 11 - - -}

Smørflyndre ... 12 12 - - -

Uer ... 51 51 - ^{- -}

Steinbit ... 34 31 3 - -

Annen ... ,. 2 2 - - ^-

Reker ... 111 111 - - ^-

- -- - -

I alt 1859 l 089 615 132 23

~53 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl ·iset. 58 h1 saltet.

Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden l. januar -23. juli 1949.

Anvendelse

Fiskesort Mengde

l

l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^'

...

^{280 280 - -}

Sei ... 1956 ¹)1 826 - 130 Lange • • • • • • • • • • l 149 138 11 -

Brosme ... 44 44 - -

Hyse ... 84 84 - --

Kveite ... 34 34 - -

Gull flyndre

...

7 7 - -

Skate ... 35 35 - -

Annen fisk ... 5 5 - -

Håbrand ... 13 13 - -

Pigghå ... 2 769 2 769 -

Hummer ... 22 22 - -

Reker ... 5 5 - ^-

I alt 5 403 5 262 11 130

1) Herav 29 tonn levende.

Kanadas fiskerier i mai måned.

»Mm1tly Rev.iew of Canadian Fisher:ie;s S.tatistic<<s skri- ver at med mai måned er sommerens tfhkerier ko·mmet godt i gang både på Øst- og ves,tkys.ten. Av ~Sa1tvannsifisk ble det i Kanacla i mai måned ilandbral{Jt 57 511 tonn (Ny1Eundland ikke medregnet), .som .er 13,8 pst. mindre enn i samme måned av 1948. Årets totalfangst h1tt.il på 159 274 tonn ligger på sin s,icle 17,2 opst. under totalfangs,ten på ,tilsva- rende .tidspunkt i fj.or.

delig under fj orår·stallene.

På StillehavJskys1ten ligger og:så fangstene noe tilbake for i fj.or, dog er verdien av fangsten betydelig hØyere.

'nlbØyeligheten til å beny1tte stØrre mengder av bunnfisk- fangstene på Atlanterhavskysten til. filet holder seg. Ma- krellsesongen er nyl,ig begynt og allerede nå later elet til

<1t ·stØrre deler av ;fangsten v,il bli saltert i år enn i fjor.

Det er stor 1sesongmes·sig Økning i saltf1i:skbeholdningene, som imidlertid ved sammenlikning med beholdningene 31.

mai 1948 ,å,penbarer at klipphskbeholclningene er me,get min- dre i år, dog viser beholdningene av lysing stigning.

Som nevn1t er det i mai i år ilanclbmk,t 57 511 tonn og i tiden l. januar-31. mcui ilandbral<t 159 27 4 tonn. Korre- sponderende tal,l for fjor året var 66 725 tonn og 192 373 tonn.

I lØpet av 1949 er det av tor!Sk oppf,isket 22 430 ^~onn (i fjor 27 481 1toru1) hvorav saltet 5159 tonn, fil.eter,t 10 385

~tonn, derav frosset 5540 tonn. Av hYlse er elet fisket 8357 tonn (i fjor 7277), lw.orav filetert 6602 tonn, derav fr.osset 1914 tonn. Det er f11skE1t 1542 tonn lyr (i fj.or 2091 tonn), hvorav saltet 884 tonn. Lysång:fangsten utgjØr 871 tonn (i fjor 7 46 .tonn), hvorav sal,tet 458 tonn. Det er fi's·ket 625 tonn makrell mort: hare 5 tonn .i fjor. Det er blitt saltet 414 tonn. På Atlanterhavskysten er det f.lisket 3611 tonn sar- diner (småsild) møt 10 531 tonn i fjor. Av årets fang1st er 3380 tonn anvendt til hermetikJ.c, det vesen1tl,ige av resten til salting og f.erskhruk.

Engrospri.Js.indeksen ,i april måned for f,iskevarer utviser 262 p.oints ,som er 3 points hØyere enn i mars og 20,5 points hØyere enn i april 1948.

FØ11ste.håndspr,isene på fisk den 15. ma.ti 1948 var for .tor,sk på Ø:stkySiten 2Y:i til 4 cents pundet, hØyest i Halifax med 3 til 4 cents. Fnisene .synes svakere enn på S•amme tid i 1948, ela det ble betalt 3Y:i til 4 cents. For stor hyse var .prisen 3Y:i til 5 cents med 5 cents for et år s.iden.

Det hollandske sildefiske.

I uken .som endte 16. juli ble det i hollandske havner ilanctbrakt tils. 9912 tnr. fiskepak·ket saltsild. Siden seson- gens begynnelse .den 17. mai er elet blitt iland brakt tils.

61144 tnr. fiskepakke,t s-ild, hvorav 65 191 tnr. matjessild og 1953 tnr. ·overgangss,ild. Utbyttet i fjor på samme tid var en del stØrre enn i år, nemli.g pr. 17. juli 95 326 fiske- pakkete tØnner.

Det skotske sildefiske.

T,il utgangen av uken som endte 16. juli var elet i Skott- land saltet fØlgende me11gcler sild: Lerwick 25 367 tnr.

(i fjor 52 615), Wick 10 077 tnr. (8314), Fraserburgh 6809 tnr. (11854), Budeie 1565 tnr. (2 385), Pet.erhead 4187 tnr.

(9841), Stor.noway 5844 tnr. (7822), Ull<Ypool 3615 tnr. (0), Kinlochbervie 180 1tnr. (995). I alt er elet i år saltet 59 920 tnr. mot 95 150 tnr. i fjor samtidig.

Det britiske trålerrederforbund bekymret over lånet til Island.

I foregående nummer av »Fiskets Gan~« kunne vi med- dele at det var blitt utla·gt tegning~sinnbydelse i City f.or et lån på 1X mill. pund til Island. IfØlge »F.ish Trades Ga-

zette« for 16. juli har br.itisl<!e trålerredere reis<t alvorlige innvendinger mot forslaget om å la den islandske regjering ,oppta et lån på 1 250 000 pund til bygg,i_,ng av 10 trålere.

Det er blitt gjort spes·iell inns,igelse 11101t renten på 471! pst.

som garanter.es gjennom en direlqte belas,tning på salget av isJandsk fisk på br,iti.Jske markeder.

Mr. Jack Cro\Et Baker, pres,identen i British Trawler Owners' F.ederation uttaler at lånebetin,gelsene innebærer en preferens,iering for salg av islandsk fisk, som kan resul- tere i arbeidslØshet blant bdtiske fi.Jskere.

»Bdti;ske rtrålenreder.e«, opplyste han, »har nå i bestil- ling 80 nye !trålere av den mest moderne type. Byggesum- men ·som dreier seg· om :E 8 000 000 er bl,i-tt skaffet til veie av det private in:H~ativ uten noen slags regjering;slån eller stØtte, slik som det av den islandske regjering fr•cumbudte lån.

Di,sse nye br1itiske trålere VJil bety en Økning av fangs.t- kapa!S,iltelten mil lang;t ut over det de111 var fØ,r kdgen. Den senere tids erf,ar,~nger synes å tyde på at kapas·iteten heller vil være 1S1tØrre enn publikums etterspØrsel.

Falqtum er at Briti<sh Tmwler Ownem' Federation alle- rede har tatt under overveielse en plan som går ut på å holde en del av rrantØyene tilbake i havn etter tur for derved å rf·Olihinclre overtfylte markeder med uselgelige forsynin- ger.<<

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Lovbesk;;•ttelse for Norges Råfisklag.

Vted lmngelig resolusjon av 30. juni 1949 er beSitemt:

I medhold av § 1 1i .tnicl1ertk1ig lov av 18. juni 1938 om 01111setning a\r råfisk bestemmes:

I. Det er forbudt å ~tilvirke, .omsette og utfØre torsk, s·ei, hyse, lange, br,os,me, tflynclr,e, kveite, blåkJVeirtJe, s.teinb:i1t, uer, malqreUstØrj e .og pig;gll1å som e,r ,ilandbmkt eller bral<t i havrn på kysts<trel\Jnim.gBn fra og med Finnmark til ~og med N mdmØre, herunde1r også trålfanget tfiisk og ,f,isk tr,a fjerne farvann, når Hsken il\jke er kjØpt gjen- nom Norges Råf,iJsJda,g, hv.i.Js vedtel\Jter er godkjent av Fi<skePi:depa:rtementet. Bestemmelsen er ,ikke til hinder f,or tilvirkning av egen Æangs,t, men omsetl1Ji.Jng o,g ut- fØrsel av denne fisk kon1J1ne1r inn under samme bestem- meLser ,som Esk kjØpt gj1ennom Laget. Forbudet gjel- der også for biprodukter av de nevnte fiskesor.ter. For- budet omfatter ikke f,isk 190111 omsettes i levende til- stand.

IL Nor:ges Rårf:ilsklag lmn c1is·pensere f,r,a forhudet.

Ill. Fis.keridep.artementet bemyndiges <bil :

a) A fa·stsette ev:entueJle bestemmeLser Jtil kontroll av gjennomlØrelsen og overholdeben av det under I fastsatte forbud.

b) A bSJtsette beSJten11melser om r.evi:sjon av Norges Rå- .fiJsklag;s regnsl\Japer og å ansette afrf.entli,g lwntrollØr ved la.get.

c) A oppnevne en appellinstans ,1J~l behandling av 1\jla- ger .over lagets virksomhet fra andre enn f,]skere,

Nr. 30, 4. august 1949 scvmt til å ut:lierdige næm11ere hestemmel,ser 0111 atp-

pellins.tansens ·san11me11setning o,g virksomhert:.

IV. Overtredelse av disse bes,tem111dser eller medvirkning til eller tOiDsØk på ov.er,tredeJse straffes med bØter.

V. Denne resolusjon trer ·i kraJt 1. juli 1949 og gjelder inntil videre.

J-1 edis·intmnprod-ttksj anen.

Den midler6clig;e lov av 5. desember 1947 0111 sa,lg av medisintmn fra p,rodusent .o,g kgl. resolusj,on av 9. januar 1948 giltt i medhoLd av lov.e.n opphØr.te å gjelde 1. juli 1949.

Kg1l. resolusj.on av 4. mars 1949 om ukentl,i~g oppgave- pliloc :Dor mediJsintnanprodusenrt:er og n1edi,sintra:nkj,Øpere, gått med hjemmel av midlertidig lov a:v 2. a.pnil 1948 om regu- lePing av p.t·odulqsjon, omsetning og utfØt~sel aJv f:isk og fiske- varer m. v., er opphevet ved kgl. r:esolusjon a.v 8. juli 1949.

Makrellfisket pr. 30/7 "1949¹)

Anvendelse

li

Uken Sml. fangst til 30/7

kg. kg

Hjemmeforbruk ... 217 998 4 325 373 Fersk eksport ... 2 325 412 Frysing ... 1554 3 438 962 Salting

...

^{314 766 614199}

Hermet. og røyking ...

.

... 27 957 104 329 I alt 562 275 lO 808 276

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

O v er s i k t, forts. fra s. 344.

Reker:

Fra Tron1s,Ø meldes wt roeketr,åJEtngen er påbegynt igjen og har i uken g~itt da,gs&angsrt:er pr. håt på 150 --230 kg - ·ti,ls. i uken 1180 kg, pris kr. 1,80 pr.

kg. Ålesund 1melder on1 rekeparif:i for M,Øre på 2800 kg. På S,Ønla11!det VJar reikepartiet 20 tonn.

H åbrandfisket:

I ulkens lØp er delt 'lmmmet inn 8 båter med fang- ster fra 1000 til 9000 kg, til's. 35 000 l<Jg. Fi1skerne er 111~sn,Øyde 1ned utbYJttt'et og fra;mho1der at det er vanske1i·g å finne st,Øn·,e ansamLinger arv f:i1sk. Etter hva det forlyder s[<lal heHer i[(lke de danske hålbrand- fangstene være st10rt bedre. De si,slt til Hintsihal's iunkomne farrb,Øyer hadde 2000 ti1l 5000 kg.

Nr. 30, 4. august 1949

Merking ^av torsk Lofoten 1947-49.

Foreløpig beretning Ill.

Av Gunnar Dannevig.

Forts. fra nr. 29, s. 339.

Vi skal imidlertid gå tilbake til den torsken som ble 111'erke.t i Lofoten ·i 1948. I san1·me kalenderår tikk vi som nevnt ingen gjenfangster !i norske far- vann etter 21. juni. I jan u ar 1949 begynte imidler- tid atJter 1nerlmt torsk å dukke opp i fangstene i våre

·kys.ts.trØk Under vinterens og vårens fiske ble eler fanget i;g-j en 158 fi·sk inntil 16. april ela den siste gjenfangst ·i Lo.foten ble tatt. I dette tidsro.m har vi ikke fått noen :merker .fra andre havområder.

Om vi fØrst ho1cler oss til den fisk som er gjen- fanget uten 'Jm Lofoten, så har vi 26 gjenfangster fordelt på Sitrekningen ,mellom Nordkapp og SØr- TrØndelag. De &leste er in1Jicllert1cl fang0t på ytter- side nav Senja, Vesterålen og Lofoten, !Se fig. 3.

( Hd1er .ikke !her er der ved innteg·ning :av gj.enfang·- sten tat hensyn til aV!s:tanclen fra land). Foruten de gj enfangs;ter 'SOm er av!Sa.tt på kartet, har vi fått 4 gjenfangster fra trålere som har arbeicle~t 1i norcl-nor- s.k·e farvann. D.a merkene ikke er oppdaget med elet

: q

Vt nJ4 øn tL :.

s.

T. ::.

o

'7

_l

l

,",_

^{... ,}

..

^__ l,

,

\

\ l / .. , l

" J l l l (/

\

l l l l l

\ l

'

^l

/

,.-,

\ :.

'

"...

'

san1me fisken ble ·fanget, er posilSJonen ikke alltid npyaktig oppgitt. Men fØlgende opplysninger fore- ligger:

1 fisk gjenfanget vestre kant av Malangsgrunnen.

l - » - utenfor Lofoten.

- » - bankene vest for Nord-Norge.

Ellers er dert: ·tydelig at tor.sken ilrke akkurat går i san1let tropp, slik som den til dels :gjorde på nord- .siget. I dagene 6.-9. .februar ble der gj en:fanget

fisk på så fjerntliggende steder som Nordkapp, Vesterålen og VærØy. Og i dagene 6.-8. mars er eler gj enfangs:t:er fra Vingsand i S>6r-TrØdelag, ut- siden av Lofoten og Senja.

Den langt overveiende del av fisken ble imidlentid gjenfanget på Lofotbanken; her ble det netnli.g ^f~iske~t opp 132 fisk, eller 84 pst. av det antall som ble gjen- fanget i tiden l. januar-16. april. For å få en oversikt over når fisken ble fanget så er i tab. l

Fig. 3.

Gjenfangster i tiden l. januar -16. april 1949 av fisk merket i Lofoten i 1948,

c.ngitt hvor mange rf~sk som er genfanget i hver uke.

Oppgavene er g1it.t særskUt for LoÆoten og for de Øvrige kystfarvann. - Det er åpenbart at man på de ytre kys.t•sltrØk har fått kontakt med den fisken son1 er ·meket på et noe tidli·gere tidspunkt enn i Lofoten. Gjem1om et lengre tidsrom har en imid- leriid fått gjel1ifangster .såvel fra Vestfjorden som fra andre kys,tfarvann. Fr,a o1nkring 13. mars er der in1idler.tid en forandPing i dette forhold. Fra da av ^og ·inntil 16. april ble der gjenfanget 84 Æ.is,k i Lorfoten, eller 64 pst . .a'V det san1l,erte antall fra detrte ,felt. I !Samn1e tidsrom er der bare tatt 2 fisk på andre steder, .mel1!s der i hele •Sesongen ble gj.enfml- get 26.

/;1 ^A

l

l •

25

20 B

IS

/0 5

JO c

s

c

<I.J 0"'1

od Cl.)

Fig. 4. > c

Torsk merket i Lofofen i 1948. ^l...

AntaJl gjenfangster på de for- :o ^(1.)

Vi ~

skjellige felt i Lofoten i 1949.

Nr. 30 4. august 1949

Det er således tydelig a.t i Lofoten ble de Heste gj enfa:ngs1ter tatt på et noe •seinere tidspunkt enn hva tilfelle var på de andre strØk. De.tte !can skyldes a1t den fisken v•i har 111erket i vesentlig grad har konsen- trer•t seg i L01foten fra n1idten av 'mars. Vi har im,id- ltr,tid il{lke noen .s,ikkerhet for at detrte har vært til- felle. Den .ting cut vi ikke får •gj enfm1gster fr,a et felt kan nen1lig lirke g'odt .skyldes at der i•l\1ke blir f.isket på den merkete fisken som måtte være der.

Vi :skal nå gå over til å undersØke hvorledes gjen- fangstene fra Lofoten fordeler seg på de forskj eUige fiskefelt. For også å kunne se hvordan denne for-

deling varierer gj ennon1 sesongen, er .gjenfangstene inndelt i 3 grupper etter elet tids·punkt fisken ble fan-

30j- fh

l l l • • l

bh- ^2bj,

c ^V)

-o ^{~ QJ Q.l}

.

^--.,

c ... ^{..::::g 0"\ s::::} '+-_-d

-d ^{::t <l)} ..,.. . ..,..

c::l ^V)

l- L.. '- Q.l Q,) d

d ^V) c:s c:l d c > ...,

+-' 1--'

-d ... E > ^{> > Q) Vl} o ~ ..,..

c ..,..

<U d

c:

c

c

^{o... Cl.. .!- QJ c}

---.:>

:::s d ^l... ~ ^Q) QJ Q) o o ~ L d

V ) c:o

::::s

^C/')

:c

^{:X:: :X::}

:::r:

^{I V ) C!:::) ~}

349

Nr. 30, 4. august 1949

Tab. l. Torsk me1'ket i Lofoten 1948, gjenfanget ved norskekysten i 1949.

Dato

l

^Lofoten

16/1-22/1 ... . 23/1-29/1 ... .

30/1- 5/2... 2

6/2-12/2... . . . 2

13/2-19/2 . . . 5

20/2-·26/2 . . . 8

27/2- 5/3... 12

6/3 - 12/3 . . . ... ' . 19

13/3-19/3 ... ·. . . . 27

20/3-26/3 . . . 26

27/3- 2/4... 20

3/4- 9/4... 10

10/4-16/4 . . . 1

_____

·

_

..

_._. _ .. _

... .

Sum 132

Utenom Lofoten

1 3 1 6 4 1 3 4 1

1 1 26

get. Gruppe A on1fatter de 'tidligere gjenfangster, nem hg all fisk som ble gjenfanget fra 30. januar ,t·il 5. n1ars. Gjenfangsten fra m:idten av sesongen ( 6.- 26. mars) er henfØ~rt nil gruppe B, .mens gruppe

C

om·fatter den fisk som ble gj enfmrg,et i slutten av sesongen (27. mars-16. april). På fig. 4 gir sØy- lenes hØyde ,ef: mål for hvor mange fisk tSOim ble fan- get på hvert enkelt feLt under de nevnte rtidsavsniif:t.

Feltene er .ordnet geograrE1sk fra SØrvågen i vest til Kanst3Jdfj orden i Øst.

I begynnels•en av sesong:en (30. januar til 5. mars) fikk vi et lite ~antiJaLl gjenfangs1ter fra ·samtlige felit m:ellom Re~ine og Skrova. De fleste ble imidlertid fanget på strekningen fra Henni.ngsvær og ,Østorver.

I den pMjZ)!Lgel1!de tid, fra 6. til 26. n1a·ns, hle den langt overveiende dd av gjenfangstene tatt på fe1tert: mel- lom Stamsund og HennringsværskaHene. I dette tids- rom kom det bare få gj enfang:ster fra andr.e on1råder aN Lo:bort:bankene. Under sri-ste .del av fisket (27. m1a:rs .ti116. april) vm· det hare på de vsetlige ifelt a.t vi fikk gj enfa111gs~ter.

Det ·er interessant å sa;m·menholde di1sse resultater med de opplysninger vi fikk om Eskeforekomsrt:ene ,på gr.unnla.Jg av el~koregis1treringene og utbyttet av fisket. - TidLig i sesongen var der seget opp en del Æisk lang,s heLe Lofo1ten sEk at eler foreg-,ikk et lite ranglcliske for sam.:tlige vær. I Ø.s,t-Lofoten var der da så vidt store l<~o'11!serrtra;sjoner at f·isken kunne regi- streres av ekkolodd. Midt 'i mars 1ko.nsentrert·e im:icl- lertild f,iiSkeHoa 1seg på feltene me11o.m H.e.nnings- værsl<JaJllene og Stan1suncl hvor eler da ble registrert rt:il dels 1neget gode forerko1rns,ter. Ftisket avtok ia11id- lertid på Hermingsvænstra.un1:en i slutten av mars og fortSkj Øv seg vestover.

N! crketeknikken.

M.enking arv fi.sk •er en av de v-ikti.gs1te eksperin1en- telle arbdds1111etoder 'Som er i bruk .innen fitsker·ifor·sk- ningen. På den ·måten l{)an Hskens vanclPinger stu- deres,· Hl<!som en kan :bå et viss,t grunnlag fnr å he- d,Øn1,m•e hf\ni>ltl\leifl slkj ebne 1Hstken går i .mØte. Det er imidlentid Vti[dlig å få bont alle ,f,eilkilder fra forsØkene, eller i hvert fall lære hv.o.r ledes 01g hvor stertk,t de gjØr .seg gjddende. Når det gjelder selve teknikken ved merl{Jin.gen må en således :strebe enter å få merker som .er Æonarbeidet 01g ,f,eSJtet på en s1E'k m~te at de hl1ir sitende på fiSiken så v1id:t mulig 1gj ennom hele lif\ret Ulten å sbude den. Videre bØ~r merkene være så iØyne- fallende at de virkeJ.[,g bl[.r oppdaget av fiskerne.

Ved &iorsØkene i Lofoten har vi brukt flere for- skj elHge merketyper for dter hvent å få e!t el<isp·eni- mentelt grunnhg .for en vurdering av hvå.~ke typer som er 'best egne1t f'or vårt formål. Vå !Sk1a:l her s·e litt på hovedtrekkene av de resulit·3Jter som er opp- nådd.

Under .]o.t'~sØkene i 1947 ble .der brukt fire for- Sikjdhge merker, nemillig ¹1{J]!emnrer ^arv moneill n1etall, hv.ite !Sdluloid knapper, sonte ebonittknapper, samt en Titten :type arv ,et m1erke tsom er konJstf:ruent aN ftisker,i- konsulent Lea, se :big. 5. Metallklemmer har tidH!gere vært brukt ved kveiteuntder!sØikelsene i Still:eihavet,

~~ \i~

-..---:--:---.---~- ·og .ru;sse.nne bruker en 1i1~nende type tiJ. mrerlkting av

A K u t t endene

l

. . . . bre V 'n n' 'torsik i Østhavet. - E'boni1tmerkente lbr.ulkes meget til Selluloid _Leas. .rnerking av flyndre og tonsk - Lea1s med\ler repre-

senterer noe nytt. De ~er laget 1av sdluroitdrØ.r, og vekten .wv merkene ~er 'avpa:sset stlik ^13[ de så vidt flyter

_-n-:-::.,.---

^{i sjØv~ann.} M·er1<>efl11e er 'SttrØmtLinj'errormet :sLik aJt de

~ N ¹⁷

J

¹1gj Ør min1st mulig mo.tsta'11Jd 1i vannet. Og :inne i mer- . ket Hger der et br•ev :til den som finner merket s1ik PLast i K K at vedll{lommende lmn ,få grieie på hv.or m·erket 61ml

Ebonitt Klemmer sendes, og hvliJike opplysnin@er 1Stom ØnJskes om .den

Fig. 5. De forskjellige merketyper i naturlig størrelse. ,fisl<ien som blir lgj enman:get. - SamHige n1erk:er bJe i 1947 ftesrt;et i ~gejlle1oklket. Lea;s merker ble festet ved

350

hjeLp av en bØyl•e av ruslifr,i ståltråd, mens lrnappene ble festet l1111ed en tråld av iflinsØLv.

Det har vi¹st seg å være stor fonsikj.ell me11lom de ulike ·m·enketyper 1som :ble nyttet .i 1947. Der lmn neppe være Jtv1i:l om aJt Lea1s 1srnå meriker, .festet i gjeUe- l,okl(jet, si:Uer lang~t bedt·e på f,isk~oo enn noen arv de andre. Jo lenger tkl som 1er gått etter merlkingen, des.to sterlrere don1inerer Leas n1erlker i gj enfang- stene. Heller ~l<lke på annen måte står Lea.s n1erker tilbaJke fior noen av de al1jdre :som ble bnukt samtidig.

For dem son1 har .interes•se 1av å Sltuidere dt~s1se ting i elet al j .g•is i tæb. 2 .en orv.er:sikt over gjertfang~st.ene fra forsØkene i 1947 inntJil 15. juni 1949.

I 1948 Æor.sØkte Vli å f·es:te Leas merker i . ryggen på [isken, i Æordmnli æv 3. ry;ggÆinne. Det var fren1-

Tab. 2. Gfenfangster av torsk merket i Lofo{en 1947.

Antall gjenfangster

.--<-~-'

,_,Q) o

s

^o

l

Merketype -1-'1-< ^Cl:l,.!:4 o ^{Q) Q)~} OQ.>~ 00 0\

lh

^{o"bv ~· 'i"'}

<GS O ,..-l +->0..-1 Q.>'H0\1 ^0\ ..-l ^0\ ..-l

~ p~

Metallklemmer (n 17) ... 1165 25 6 5 4

- -- - - - - -

Selluloidmerker (N 15) .. 735 40 8 3 l

- -- - - - -

Ebonittmerker (N 14),

·l

- - · - -^{221 24} - -^{5 - - -7 - - -l} Leas merker i. gjellelokk 389 49 23 36 16

- - - - -1 -- -

Sum 2 510 138 42 51 22

deles de stmå merkene som ble brukt. Samtidig fort- satte vi med ehonittmerkene fesmet ri gjellelokket.

Selluloidn1erk.ene og 111etallk.lemmene ble in1.icller:ti.d i den grad »slått ut« i fØ,nste on1gang at de ikke er nyttet sener•e. D~er1in1ot forsØkte vi et n1eget stort merke av gul phs.ti·kk, med en svar1t trekant i m,iclten (se fig. 5). Dette merke har mange nvangler, men det har den fm,del at elet er let1t å se.

Plas6kkn'1erkene gav forholdsvis flere gj enfang- ster enn de 1Jo andre merl(!er under LoÆotfisket satt11me år ·som 1nenkingen ble uHØrt. Dette kunne g,i grunn .til mi1stanke om .at ebonittn1erkene såvel som Leas små n1erker ble ov·er.sett i J.1Joen utstrekning. Men selv om dette ·skulle vær.e ti1fe11e .så har Lea.s n1enlær, :etter ~slutten av Lolf.oMi•s'læt i 1948, g~~tt· forholdsvis lang:t &lere gjen& angster enn de Øvnige merker (for nærmere data se .tab. 3).

De gjenfangster v:i hittil har fått fra. forsØkene i 1948 ~tyder derfor på at og•så når Lea:s små merker feSit•es i ry1ggen på fisken sitter de bedre :enn ebonitt- . med(lene. Og de stor.e pla;s•ttl(lkmerke.ne faller åpen- bart av i enda .s:tØrre utstrekning. Men eler kan a1t1så være gr.ttnn 'bil ,mistanke on1 at Leas sttnå merker;

Nr. 30, 4. august 1949 Tab. 3. Gfenfangster av fisk merket i Lofoten 1948

.

Antall gjenfangster - -

Merketype Antall Utenom

merket Lofoten Lofoten 1948 1949 1948

Leas i rygg ... 370 29 13 67

Ebonitt., ... 901 68 15 28

Plastikk ... 1349 181 19 66

Sum 2620 278 47¹⁾ 161

1)

+

l uten angivelse av type.

,festet i 1ry.ggen, b1ir OV!ers·et:Jt i noen uts.tr.ekning.

Dette spØrsn1ål ble det arbeidet v~dere med i 1949.

Den ~typen 1aJV Leas m1erker :s10m ble br,ukt i 1947 og 1948 var o:pprianeli;g bereg111ert: [or små ftisk. Dette merke ble brukt også j 1949. M·en tsa·mti,dig ble det brukt et 1stØrre merke .av Leas lm11Js1truk!Sj on, •s:e fig. 5.

Bo11ts·ett ,fra ~stØ:rrelsen .er der ingen Æorsikj ell på de ·to typer, og de ble beg1ge festet med sam·me slags bØyler.

Dessuten ble eler brukt ehon1trt:- 01g plastikllm1erker.

I alt hle der n1erke1t 930 f.i'Sk med Le:as m:erker, halv1parten 111ed de 1små o.g halvpar,ten med de sto.re.

Der var to m.ann 1som utrf}t)rte merk;i111gen, men siliik art de iSklir.6tesv:is hrutkt.e S\Uore og !Små merker. Fo.r og1så å rrå bedre m1ateriaLe mil å bed_Ø.mm'e hvor på

fisk~en n1erket bØr [est.es ible merker n1·ed u1iik.e n.un1- mer feste1t i gj ellelokiket, de med ·Like ntm1•mer i ryg- gen, i forka:nt av 3. ryggfinne.

De Sitore 1111enl<Jene har gitt betydeLige Here gjen- fangster enn .de sn1å. D.ert:te gj·elder såvel ·f:or de son1 har vært {es~t~et i ryg1gen son1 for de i .gjellelokket (se t81b. 4). Fo11skj e1len er 1så s·tor .at det er lite sann- lsynhg at den tsky.lcles rent ti1feldig'e årsaker. Der er t1eppe ,grunn til å tro .at de 1store ·merkene e.r mer utsalt't en de sn1å for å hen~e ·seg f1ast ·i garna, og art:

de denfor f1iguerer med en stØrre gjren{angsltprosent.

Tab. 4. Torsk merket 15. ma1's-1. april1949 i Lofoten.

Antall gjenfangster på de ulike typer av Leas rnerker.l) Antall Antall gjenfangster Merketyper

merket Lofoten

l

^Utenom

1949 Lofoten

Leas store i gj .lokk 233 38 4

)) )) i rygg .. 232 21 2

L eas små i gj .lokk 233 23 5

)} )) i rygg .. 232 15 2

Sum 930 97 13

1) Dessuten gjenfanget l av Leas store merker uten nummer samt l stort eller lite festet . i ryggen.

Forts. s. 3.'54.