348 347 345 - 344 - 40 - - 339

Ulgltl av Flskeridlrekteren 67. ARGANG NR. 10

-

^{Uke 22}

-

¹⁸⁸¹

Utgis hver 14. dag ISSN 0015

-

3133 Ansv. redakter:

Sigbjsrn Lomelde Fung. kontorsjef Redaksjon:

Gunnar Christensen,(red.sekr.) Vidar H ~ i v i s k e l a n d

Kari Østervold Toff Ekspedisjon:

Dagmar M e l i n g Flskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Teif.: (05) 23 03 00

Trykt i offset A.8 John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeiwpet p6 postgiro- konto 5052857, pa konto nr.

0816.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskerldireklorateb kassakontor.

Abonnementsprisen p6 Fiskets Gang er kr. 100.00 pr. &r. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øvrige utland kr. 125.00 pr. ar. Fiskeri- fagstudenter kr. 60.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 1500 114 kr. 400 112 kr. 800 116 kr. 300 113 kr. 550 118 kr. 2W Andre annonsealternativer

etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD -CONTENTS

Titania saken:

The Titania poiiution controversy:

Sinnene I kok

-

regjeringen lar avgjerelsen The Government decldes

339

Dyngadjupet

-

gyleplass eller seppelplass?

Dyngadjupet - spawning-ground or garbage-storage?

3 40

Kvalltetskonlroll av skjell og skjellprodukter

Quallty-control on shell-fish and products from sheil-fish

344

Meir oppdretl

-

Prlorlleringslislene slreymer Inn

Aqua-culture: The lists of priority keeps coming In

345

Informasjonslreff om laks og aure

New marketing-methods for saimon and trout

347

Kinesisk fiskerldelegasjon i Noreg

Chlnese fishery-deiegation visitlng Norway

348

Fiskerioversikt

Norwegian fisheries this perlod Statlstlkker

Statl~tlcs

Redaksjonens deadline for Fiskets Gang nr. 10/1981 er:

9. juni 1981 Forsiden:

TenarInger p& Raudeberg tegner sine fremlldsdremmer Innsendt av Hans Johnsen, Raudeberg

Avgj0relsen i saken om Titanias utslippstillatelse vil trolig bli

Bedriftsbygningen nien males ettcr & ved ha Titania gått gjennom als hvor grov- nial-

tatt av regjeringen «så snart som mulign, sa statssekretær

knuseriet. Befaringen begynte her, deretter

Inger Pedersen fra Miultverndepartementet på befaringen i

^@k den til DyngadJupet og sluttet ved Lun- detjcrn hvor landdeponeringen er planlagt.

Sokndal tirsdag 19. mai. På befaringen kom det ikke fram vesentlige nye momenter i denne saken, som tre departementer nå er innvolvert i. Lokalt er sinnene i kok -

(Se tidligere omtale av denne saken i FG 15/16-80, side 485, FG 1-81 og FG 4-81).

Steinbruddet ved Titania als, hvor inalmen

brytesidagbrudd. F O ~ ~ - Q ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ C I ~ ~ ; ~ ~ C ~ ~ ~ ~ ~ ~

Fra befaringen i terrenget ved Dyngadjnpet:

Fra venstre admdir. Truls Tandberg, Titania ah, fiskerirettleder Kjell KIØven, Egersund, statssekretær Inger Pedersen i Miu0verndepartementet og staissekretar Ivan Kristoffersen fra Fiskeridepartenientct.

Fiskets Gang

Dyngadjupet - gyteplass eller søppelplass?

Hvordan ville b@ndene på Jæren i-eageie hvis en bedrift fikk tillatelse til

å

spre sitt industriavfall ut over åkiene deres? Antakelig slik fiskeine langs kysten av Roga- land og Vest-Agder nå reagerer på at Titania als får tillatelse til

å

Ødelegge Dyngadjupet: Det beste fiske- feltet på denne delen av kysten.

-Vi er ikke mer enn mennesker, sa en av fiskeine p%

befaringen

-

Hvis Titania als får tillatelse til

å

slippe ut sitt industriavfall med olje på Dyngadjupet kan det komme aksjoner fra fiskerne. Fiskeine kan komme til

å

blokkere JØssingtjorden med sine båter for

å

hindre utskiping av malmen fra bedriften.

Det er ingen tvil om at avfallsdeponeiingen på Dyn- gadjupet vil bety en katastrofe for fisket langs kysten.

Dette fordi Dyngadjupet er e n av kystens viktigste gytefelt for fisk og oppvekstområder for skalldyr, Fisken vandrer.Det betyr at foruienset fisk kan spre seg til fiskefelt langt fra forurensnirigsstedet. Det er all grunn til

å

tro at forurensningen vil spre seg fra Dynga- djupet og videre til Siragrunnen hvis titslippet i Dynga- djupet blir iealisert.

Dyngadjupet er alt sterkt foiurenset av avfall fia Titania als. Dette fordi avfallet bediiften dumper i J~ssingijordeii, like innenfor, har spredd seg ut over Dyngadjupet og gitt merkbare skader

på

fisk og skall- dyr. (se Hognestadiapporten i

FG

nr. 1511&1980).

Bedriften hevder at avfallet vil bli liggende på bun- nen av Dyngadjupet. Fiskerne som ferdes i området heie året vet bedre: UndeisØkelsene i den tidsbegren- sede perioden som bedriften viser til, er ikke represen- tative for de eksti-eme vrei-forhold som kan oppstå på Dyngadjupet, ble det hevdet fra fiskerne. Avfalls- massene har ikke kunnet ligge i m i JØssiiigfjorden som er en rolig ijordUrm. I Dyngadjupet som ligger ut mot det åpne havet vil trolig avfallet spre seg enda mer.

Dermed oppstår problemer for fiskerne: Fiskesalgs- lagene vil ikke ta imot fisk som er forurenset. De f3r ikke solgt fisken de tar. Her spiller det ikke noen rolle om kjemikere kan påvise at kjettet i fisken er spiselig.

E r det tegn til slam ogleller olje i gjellene

på

fisken er det ikke salgsvare.

Bedriften hevder at de nå har en ny metode som vil

Lundetjern er landdeponerIngsaltern~ii~~t, Det er dennedalen som vU bli Fylt opp medslam hvis Ianddeponerlngen blir reatisert.

Fole ~<"~"",C~W~S,<,,,C,,

&re avfallet fra Titania als tyngre slik at det synker til bunns. Det vil også de 4000 tonn olje i utslippet på 2,2 millioner tonn &Øre. Bedriften viser til laboratoiiefor- sØk og det ble vist en film om dette fØr befaringen.

Fiskerne mener dette eksperimentet ikke kan over- fØres fra laboratonebassenget til de ekstreme værfor- hold i Dyngadjupet.

Bedriften Titania als har kalkulert avfallsdepone- ringen på Dyngadjupet til 15 millioner kroner i anleggs- omkostninger.

Landdeponeringen i Lundetjern ble opprinnelig kal- kulert til 33 millioner kroner

i

anleggsomkostninger av bedriften. Ett år etter steg disse beregningene til 135 millioner kroner, noe mange finner underlig. Bedriften mener de ikke er istand til

å

betale så mye for land- deponeringen, og menei' derfor at deponeringen i Dyn- gadjupet er det eneste rette. Fiskerne stiller seg ufor- stående til at deres arbeidsplasser må ofres for at be- driften skal få det «billigstev alternativet. - Vi vil ikke bedriften til livs, hevder de. -Det bØr være mulig for

staten

å

tre stØttende til slikat bedriften kan deponere på land. Det er tross alt minst like mange aibeidsplas- ser innen fiskeindustrien i kystområdene som er av- hengig av fiskefeltene påDyngadjupet og Siragrunnen.

Ing. Emil Fjell fra Titania als sa bedriften vil måtte avvikle hvis de ikke fikk deponere avfallet i Dynga- djupet. En nedleggelse vil bety tap av 350 arbeids- plasser for Sokndal kommune, en konunune som bar knapt 500 industriarbeidsplasser totalt. Det er da natur- ligat bedriftens syn harfått flertall i kommunestyret.

-Vi tjener penger og legger ikke skjul på det, sa adm.

direktØr Tmls Tandberg i Titania als

på

befaringen.

Bedriften har lyse fremtidsutsikter både n%r det gjelder malmforekomster og muligheter til

å

få solgt sine produkter. Bedriftens regnakapstall tyder også på en meget god Økonomi. Titania als er en del av et stØn'e internasjonalt selskap. Selv om bedraen isolert sett ikke har råd til den kostnad landdeponeringen betyr, er det ikke umulig at overfØringer

fra

storselskapet Titania er en del av, vil kunne IØse dette problemet.

F.G. nr. 10.uke22,1981

341

Vil regjeringen holde ord?

Vil regjeringesn stå ved stortingsmel- næringene når det gjelder en Økologisk Naturvern og samfunns8konomi ding nr. 68: -Vern av norsk natur\, forsvarlig utnyttelse av naturressui'. Forbindelsen mellom mili#verntilta, spiiite tiskeritettleder Kjell Kleven på

befaringen i Titaninsaken, - eller er dette skjØnn poesi som passer ved fest- lige anledninger.

På side 13 i meldingen heter det b h . : Menneskenes framtidige eksistens er avhengig av at naturens pioduksjons- grunnlag bevares. Vi må på denne bak- grunn unngå at kortsiktige Økonomiske gevinster kan ledusere livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

På side 30 i den samme meldingen heter det videre:

Naturvern i forhold til næ- ringsliv og samfunns~konomi.

Naturvernet o g prinlærnæringene I mange bygdesamftinn domineier de naturavhengige næringene, joidbruk, skogbmk og fiske. Distriktene er derfor avhengige av utviklingen i primærnæ- ringene og fØlgelig av hvoidan natur- grunnlaget disponeres. Som nevnt foran i dette kapittel, er en av na- turvernets viktigste oppgaver å sikle naturens biologiske prodtiksjonsevne.

Det er derfor klart sammenfallende in- teresser mellom natuivern og primnr-

sene. og samfunnsgkonomi e r relativt dårlig

-

Depaitementet vil på denne klarlagt. Vi vet at enkelte vernetiltak legge OPP fil et samarbeid mellom na- kan være fordelaktige både for samf,,,,- turvernet og prim=rn=iingene med for den enkelte ut fra vanliee

sikte på å

- -

IØnnsomhetskriterier. Et eksempel på _{. .}

- bevare prodrrksjoirsgrrri~~iI~~get i dette er treforedlingsbedriftenes gjen-

havet vinning av fiber fia ulslippsvann, som

- bevare jordsrnoirriet nrol iredbyg- fØrer til en bedre utnyttelse av råvarene giitg, forirrensriir~g og emsjorr og sparer vassdiagene for forurens-

-

bevare skogens prodtrktivitel og ninger.

deirs />e!ydiiing for lokalklinm. vaiet- Geneidl vil vern av naturen være av I~irsl~old~tirig, lirflkualitel o g plairte- langsiktig samfunnsØkonomisk verdi, og dyreliu. fordi det er sammenfallende med en

Naturvern og reiseliv

ressursutnyttelse som trygger det na- sjonale og lokale næringsgrunnlaget. De konflikter som oppstår mellom natur- vernet og Økonomiske interesser, e r svæit ofte avheneie av i hvilket tids-

- -

Reiselivsnæringen er i slei k grad av- perspektiv og hvor allsidig en sak blir hengig av at naturens kvalitet bevares. vtiideit. Konfliktene blirgjerne mindre Det er e n viktig oppgave å bevare om- og d e sammenfallende interessene mer råder som sikixr mulighetene for natur- fremtredende når et langsiktig og allsi- opplevelser av hØy kvalitet både for lo- dig peispektiv legges til giunn.

kalbefolkningen og tilreisende. Departementet anser det som en vik- Depaitementet vil legge vekt på å tigoppgaveåffi klailagt sammenhengen styre utviklingen slik at turisme og mellom Økologisk fundert naturveinar- reiseliv ikke fØrer til slitasje og for- beid og samfunnsØkonomi, og vil taini- styirelse i sårbaie naturområder, men tiativ til forsknings- og utiedningspro- kanaliseres til omilider som tålei slik sjekter som kan gi oss bediz kunn-

trafikk. skaper om dette.

atanias bedriiisbygning hvor rnalnieli knuses. Foto~CunnrrChrirtem~n

342

F.G. nr. iO.uka22.1981

Kan A.s Titanias avfall brukes?

Vi

har i den senere tid sett flere eksempler på at indu- striavfall kan nyttegjØres på ulike måter, sier fiskeri- rettleder K j e l l KlØven t i l Fiskets Gang. Det er derfor ikke umulig at også Titanias avfall kan bmkes senere.

H v i s det dumpes i Dyngadjupet er denne muligheten tapt for alltid. Hvis derimot Lundetjern blir depo- neringsalte~vativet kan avfallet når som helst b l i tatt fram igjen og brukt. Finner man ingen industriell eller annen praktisk anvendelse for avfallet, kan det allike- vel være positive aspekter ved en deponering i Lunde- tjern: N å r deponeringen opphØrer kan man ut av dette bratte, steinete, golde og uproduktive om12ide ha skapt e n flate p å tusenvis av mål som kan benyttes til jord- bruksformål.

Hvilken fremtidig verdi ligger det ikke i dette?

H v i s der er mulig for Titania als å bruke avfallet senere, er det muligheter for at landdeponeringen i dette lys v i l kunne bli langt mer attraktivt Økonomisk sett, enn det ser u t t i l i dag.

I alle tilfeller v i l en landdeponering være den eneste riktige IØsningen, sier KlØven: Det kan ikke være moralsk riktig å la en storbedrift med god Økonomi som Titania a.s skyve sitt avfallsproblem over på en uten- forstående pait som fiskerne.

Oljelfisk-fondet behandlet på sitt siste møte i Bergen 27. mai tilsam- men 27 saker. Av disse ble sju saker innvilga, fem utsatt og femten avslått.

Trænabankprosjektet

Styret i fondet gav formannen i fondet fullmakt til å stille midler til disposisjon til fiskerisjefen i Nord- land til forprosjekt for ågjennom- gå fangstdelen avTrænabankpro- sjektet. Prosjektet skai gjennom- føres i nært samarbeid med Fiskeridirektoratets Havforsk- ningsinstitutt. Styret forutsetter at det blir lagt fram et konkret kost- nadsoverslag for gjennomføring av fangstdelen.

Egersund Sildoljefabrikk

Styret bevilga 930.000 kroner til Egersund Sildoljefabrikk. Pengene skal brukes til som tiskott til produk- tutvikling. Fiskeridirektoratetc Tek- niske avdeling skal stå for nødven- dig oppfølging og kontroll.

Fedje Fryseri AIS

Styret i Oljelfisk-fondet bevilga videre inntil 1,4 millioner kronertil Fedje Fryseri Als. Midlene skal brukes til utvidelse av produk- sjonskapasiteten og skal dekke 50% av kostnadene.

Sildefiskernes Fabrikklag

Sildefiskernes Fabrikklag AIS hadde søkt om tilskott til delvis finansiering av investeringer ved de tre anleggene sine.

Styret i fondet bevilga to mil- lioner til Horsøyfabrikken. Til- skottet blegitt for å holde på nød- vendig kapasitet i dettte distrik- tet.

Åkrehavn Trålbrateri A/S

hkrehavn Trålbeteri hadde søkt om kroner 200.000 i tilskott til ut- prøving av en ny tråltype. Styret i Oljelfisk-fondet fant å kunne bevilge 125.000 kroner til dekning av diver- se spesifiserte utstyr samt sewice-

og reperasjonsomkostninger under utprming. Tilskottet ble gitt under forutsetning av at FTFI følger opp og vurderer fiskeforsøkene med den nye partråltypen.

Terje Moltubakk

Styret bevilga videre 37.900 kro- ner til Terje Moltubakk. Tilskottet skai benyttes til utprøving og mon- tering av Java Langline System.

Tilskottet bie gitt under forutsetning av at styrets medlem, Mads Bjørne- rem, blir holdt underrettet om fra- mdrifta.

Varslingstjeneste

Formannen i fondet fikk på sitt siste møte fullmakt til å bevilge inntil kroner 90.000 til gjennomforing av varsiingstjenesten. Dette er en pr0- veordning for sommeren 1981, og det forutsettes finansiering over an- dre kilder hvis ordninga blir gjort permanent.

Alle disse bevilgningene er under forutsetninga av Fiskerideparte- mentets godkjenning.

Neste møte i Oljellisk-fondet skal holdes 26. juni.

F.G. nr. 10, uke22,1981

343

Kvalitetskontroll av skjell og skjellprodukter

Av fagkonsulent Per Dag F. Iversen

Interessen for produksjon

en hygienisk betryggende måte. For- troll og produktanalyse. Utvalget har

og omsetning av _og

skriften slår videre fast at vareneskal stilt midler til disposisjon for å enga- være sunne og friske og egnet til sjere en konsulent som skal frem-

skjellprodukter er stigende.

folkemat og med en akseptabel hygi- skaffe relevante data og nodvendig

Først Og ft'etllst gjelder

eniskstandard. bakgrunnsmateriale for å utarbeide

dette oppdrett av blåskjell

Behov for mer utfyllende kvalitets- forskrifter for kvalitetskontroll av

og østers, men også has-

forskrifter for skjell og skjellproduk- skjell og skjellprodukter.

ting av naturlig forekom-

ter vokser i takt med utviklingen av Vedkommende som ansettes vil få næringen. Det er av særlig betydning sin daglige arbeidsplass ved Fiskeri-

mende b'øtdyrressurser.

_å få avklart markedsmessige særkrav direktoratets Sentrallaboratorium og til kvalitet, sortement, emballasje forestå lagringsforsok av ferske og Lov av 28. mai 1959 om kvalitetskon- mm., da vi må regne med at store frosne skjell, foreta næringsanalyser troll med fisk og fiskevarer 0.a. gir deler avvår skjellproduksjon må om- og analyser av toksikologisk art.

hjemmel ti! å fastsette kvalitetsfor- settes på utenlandske markeder. I tillegg til de laboratoriemessige skrifter for blautdyr som skjellene arbeider vil iiteraturstudier og reiser horer til.

Blåskjellutvalg

til forskningsinstitusjoner, skjellpro- dusenter, foredlingsbedrifter, eks-

Forskrifter

Fiskeridirektoren har som kjent opp- portorer og markeder i inn- og utland nevnt et eget blåskjellutvalg med fis- være nodvendig.

Slike omfattende forskrifter er fore- kerisjefen i Hordaland. Magne Bjor- Prosjektet skal forelopig vare ett lopig ikke gitt, men en midlertidig nerem. som formann. Utvalget, som år. Etter dette året vil en vurdere de forskrift for tilvirkning, omsetning og skal bidra til utvikling av blåskjelldyr- oppnådde resultater og ta stilling til kontroll avskalldyr og blautdyr av 13. king som næringsvei i Norge, har om det er behovforåforeslåprosjek- mai 1980 (J 60180) gir Kontrollen rett anmodet Fiskeridirektoratets Kon- tet forlenget.

til åstoppeskiell og skalldyrsom ikke trollverk om å påta seg den delen av er tilvirket pågodkjenteanlegg og på prosjektet som angår kvalitetskon-

Kunngjøring

fra garantikassen for fiskere

Fiskeridepartementet har 1. junl 1981 truffet bestemmelse om at dagpenger under arbeldsloyse i fiske kan utbetales t11 overtallig mannskap når ledighet oppstår som felge av reduksjon i bemanning ved redskapsendring. selv om farteyet mannskap blir ledig fra, kommer fra reguleri- eller ulonnsomt flske.

Forutsetningen er at dagpenger ferst kommer t11 utbetaling fra det tldspunkt fartoyet kommer i nytt fiske.

Arbeidsloysetrygd titst&s ikke rullerende mannskap.

* . *

Mannskap pa farteyer som blir solgt eller kondenmeri, tllst8s dagpenger under arbeidsleyse i flske uten hensyn til om farteyer de blir ledig fra kommer fra regulert - eller ulonnsomt flske.

Dagpenger kommer l slike tilfelle ikke til utbetaling i garantlperloden ledighet oppstår l, men ferst i etterielgende garantiperlode, dog begrenset til 5 uker fra ptifelgende garantlperiodes begynnelse.

GARANTIKASSEN FOR FISKERE Postboks 248

7001 TRONDHEIM

Konsulent

Kvalitetskontrolllproduktanalyse av skjellprodukter.

1 forbindelse med et etablert sam- arbeidsprosjekt for å utvikle blå- skjelldyrking som næringsvei i Norge, skal det i Fiskeridirektora- tet ved Avdeling for Kvaiitetskon- troll engasjeres en konsulent fore- lopig for ett år med arbeidsområde kvalitetskontroll/produklanalyse avskjell og skjeiiprodukter.

Vedkommende vil få i oppdrag å skaffe til veie data og bakgrunns- materiell som skal danne basis for utarbeiding av kvalitetsforskrifter for skjell og skjeiiprodukter.

Daglig arbeidsplass vil bli ved Fiskeridirektoratets Sentraiiabo- ratorium. Bergen.

Stillingen vil bli ionnet etter ionns- trinn 18-21 i Statens lonnsregula- tiv og onskes besatt snarest av en kjemiker. biolog. mikrobiolog eller person med annen passende ut- dannelse.

Det må påregnes en del reisevirk- somhet. Det er fastsat instruks for stillingen. Opplysninger om stillin- gen kan fås ved henvendelse t i l Fiskeridirektoratet (tlf.

05-23 03 00) ved fagkonsulent Per Dag Iversen, Avdeling for Kvali- tetskontroll.

Soknad -Mrk. 71181~~ sendes Fis- keridirektoren. boks 185. 5001 Bergen. innen 10. juni 1981.

344

^F. G. nr. 10, uke22,1981

Prioriteringslistene strøymer inn

Fiskeristyra held no på å bli ferdige med sine priorite- ringslister for tildeling av nye oppdrettskonsesjonar.

I førre nummer av Fiskets Gang kunne vi presentere dei første listene, denne gongen kan vi bringe tre nye lister. Truleg vil vi kunne trykkje dei tre siste fiskeristyra sine priorite- ringslister i neste nummer av Fiskets Gang.

sekvens av dette må selskapet sitt sen, Levanger. Arnold Arnøy og Tom forretningskontor verta lagt til Flat- Hansen, begge Næroy og på Flatan- anger. Det er vidare ein føresetnad at ger har Øyvind Ågård og Sør-Namsen personar som heyrer til i dette di- Fiskeoppdrett Als, v. K. Angell.

striktet og som har interesse for det, begge oppdrettsvolum på mindre skal kunne gå inn med aksjar i båten enn 3.000

IT?.

ogleller ståsorn mannskapombord.

Det ersværtviktia at dei seks første

-

anlegga på lista får starte opp i år. 1

~ ~ ~ d l ~ ~ d

uttala frå fiskeristyret heiter det vi-

dare at dei anleaa som har konse- Fiskeristyret i Nordland har sett opp sjonsvolum min$: enn 3.000 IT? bor slik prio;iteringsliste for tildeling 'av få auka volumet sitt. I Nord-Trønde- nye oppdrettskonsesjonar i fylket:

lag gjeld det følgjande anlegg: Sjø- 1) Karl Andersen. Vandve, Dønna grenda Fiskeoppdrett, v. O. Petter- kommune

Nord-Trøndelag

I si vurdering av soknadane har fis- keristyret vore opptekne av både å få sikra sysselsetjinga ved ein del hjor- nesteinverksemder og å opprett- haide busetnaden i ein del områder med særskilt næringsøkonomiske problem.

Fiskeristyret i Nord-Trøndelag har sett opp felgjande prioriteringsliste for tildeling av nye konsesjonar:

1) Annbjorn Hansen, Leka 2) Audbjørn Holmen, Flatanger 3) Brandtzæg Canning Als, Nærøy 4) Ingar Solum, Fosnes

5) Sigmund Williksen. Vikna 6) FrankThorsen, Leka 7) Ole M. Lofsnes, Flatanger 8) Jarle Bragstad, Fosnes 9) Gunnar Grundtvedt. Nærøy 10) Per M. Møinichen, Nærøy 11) Thorleif Ugseth, Fosnes 12) Jan Lein, Frosta

For å oppnå størst mogleg di- striktsmessig effekt, har fiskeristyret sett krav til ein del av anlegga: Ann- bjørn Hansen får konsesjon berre dersom oppdrettsanlegget vert drive i kombinasjon med fiskemottaket på Leknesbukta. For at Audbjern Hol- men skal få konsesjon bør han over- føre båten sin ~Holmsjø?~, M-195-G, til Flatanger i Nord-Trøndelag. Aud- bjørn Holmen må få full styringsrett over båten uansett korleis eigarinte- ressenevert fordelt, og som ein kon-

F. G. nr. 10, uke22,1901

345

2 :

*ishets Gang

2) Odd Kvalvik m/sønner, Jektvik, Rødøy kommune

3)Ottar og Karl Olsen, Træna, Træna kommune

4) Kirkøy fiskeoppdrett A/S, v. Bjørn Hansen og Ragnhild Pedersen, Kirkøy, Vega kommune

5) Henry Jentoft Selvik, Leines, Steigen kommune

6) A/L Guvåg fiskemottak, Guvåg, Bø kommune

7) Jan Bjarne Eilertsen, Svolvær, Vågan kommune

8) Ramberg Fiskeoppdrett, v. E.

Falch, Flakstad kommune 9) A/S Erikstad Fiskeindustri, Erik-

stad, Lødingen kommune 10) Skoasøv fiskeoppdrett, Øksnes _. .

' kommune

11) Herleiv Ole Pettersen, Sandnes- sjøen, Alstadhaug kommune 12) Værøy Laksefarm Als, v. Bert-

rand Herdie, Værøy, Værøy kom- mune

13) Heilhornlaks AIL, Bindal kommune

14) Roger Mosseng, Mortsund, Vest- vågøy kommune

15) Einar Nilsen A/S, Hestun, Vevel- stad kommune

16) Nordvestkapp fiskeindustri A/S.

Nordøyvågen

17) Tømmervikbruket A/S, Stok- marknes, Hadsel kommune 18) Hallvard Hafsmo, Vågaholmen,

Rødøy kommune

19) Roy Pettersen, Dverberg, Andøy kommune

20) Odd Pettersen, Husby, Nesna kommune.

I si prioritering har fiskeristyret lagt vekt på at nye matfiskkonsesjonar i hovudsak ber gjevast til spesielt næringssvake områder og kornmu- nar. Dei hardifor teke utgangspunkt i fylkesplanen for Nordland der følg- jande kommunar er definerte som særskilt næringssvake: Vega. Vevel- stad, Hewy, @anna, Lurøy, Træna, Rødøy, Gildeskål, Steigen, Hamarøy, Tysfjord og Ballangen. I tillegg er følgjande kommunar definert som næringssvake: Bindal, Reiarn, Værøy. Flakstad, Moskenes og Bø.

I Herøy og Lurey eroppdrettsaktlvi- teten allereie så stor at desse bør hal- dast utanfor denne konsesjonsrun- den. Ingen søkjarar i Gildeskål og Hamarøy fyller krava i forskriftene og i Ballangen og Tysfjord var det ikkje kome inn søknader til 1. mars.

Fiskeristyret har hatt som hovud- prinsipp å tildele konsesjonar til dei mest næringssvake kommunane.

346

^{F. G.} nr. 10. uke22,1981

men dei har og teke med søkjarar utanfor desse kommunane der det føreligg spesielle grunnar for det.

Troms

Også fiskeristyret i Troms har lagt distriktspolitiske kriterier til grunn for si prioritering. Lista inneheld 20 søk- jarar som alle tilfredsstiller krava til å få innvilga konsesjonssøknad. Fiske- ristyret har og lagt vekt på dei data som er komne fram i det pågåande kartleggingsarbeidet av lokalitetar for oppdrett i Troms.

Følgjande 20 er prioritert:

1) Djupvik Fiskeindustri Als, Djup- vik. Olderdalen, Kåfjord kommune

2) Badderen Lakseoppdrett A/S, v.

Birger M. Johansen, Badderen, Kvænangen kommune

3) Bjarkøy Utviklingsselskap, v.

Edmund Eidissen, Bjarkøy, Bjarkøy kommune

4) Sørfjordfisk, v. Tor Magne Sørensen, Brøstadbotn, Dyrøy kommune

5) Gryllefjord Fiskeoppdrett, v. Sig- mund Fredriksen, Gryllefjord, Torsken kommune

6) Senjalaks A/S. v. Lyder og Kåre Nilsen, Stonglandseidet, Tranøy kommune

7) Gullesfjord Laks A/S. v Einar og

Jan Martinussen, Bogen i Kvæ- fjord

8) Akkarvik Fiskeoppdrett, v. Leine- bø og Larsen A/S, A k k a ~ i k , Skjervøy kommune

9) Roy Håkon Myrseth. Vannareid, Karlsøy kommune

10) Vagsfjordfisk. v. Bjørn Berg, An- stad, Idestad kommune

11) Nordreisa Laks A/S. v. Kåre Pe- dersen og Knut Larsen, Storslett, Nordreisa kommune

12) Wilsgård Fiskeoppdrett. v. Vid- kun og Fritjof Wilsgård, Torsken.

Torsken kommune

13) Kvæfjord Laks Als, v. Magne Andreassen. Bogen i Kvæfjord 14) Rotfisk, v. Ole Hansen Rotvik,

Sjøvegan, Salangen

15) Lyngseidet Fiskeoppdrett A/S, v.

Reidar Figenschou og Gunnar Fagerborg, Lyngseidet, Lyngen kommune

16) Karl A. Karlsen og Per Steinar Karlsen, Samuelsberg, Kåfjord kommune

17) Hans Eliassen &Sønner, Dåfjord, Hansnes, Karlsøy kommune 18) AIL Løksfordlaks, v. A ~ i d Han-

sen, Tromsdalen. Tromsø 19) Rotsundlaks A/S. v. Thoralf H.

Mathisen. Rotsund, Nordreisa kommune

20) Sjursnes Lakseoppdrett AIL, v.

Nils Petter Slettnes, Sjursnes.

Tromsø kommune.

INGEN REAKSJON

Kommisjonen i Europa Parlamentet kjem ikkje til å reagere p å det uiovlege fisket av sild som har foregått i Frankrike og Belgia den siste tida. Spars- målet om ein eventuell reaksjon vart reist av eit britisk medlem i Eumpa- parlamentet, og kommisjonen gav tilsvarat deiikkie har bevis for at dethar foregått slikt illegalt fiske.

Fiskets Gang kunne tidlegare iår fortelje om ein reportasje i Fishing News som gav sterke prov på at sliM fiske føregår. I to store fotoreportasjar dokumenterte Fishing News sildefisket det har vore så mykje snakkom, Pa bakgrunn av dette tar Fishing News opp saka på leiarplass, og del skriv:

'EF kommisjonen gir no greni lys for alle som kan til å fiske på desse stammane.. Vidare heiter det at det er nett ein slik situasjon britane fryktar dersom det ein gong skulle blisemje om ein s m s fiskeripoolikki EF.

.Ingen våga å stikke fram sin åtvarande peikefingerno nårein ermidt oppe iarbeidet med å koma fram tilein sams fiskeripollitikk, Det erpolitisk klokare

d

gilov tilå plyndra silde stam mane^^, skriv Fishing News.

Frå frsharhald vert det kommentertpå denne måten: *Det girklårtuttrykk for den elendig svake verknaden EF sine lover har på fiskamr frå konti- nentet, og detstadfester det vialltid har trudd: at det einaste fiskarane som heidseg til EFsilovgjeving erdei britiske. W bliriurt av resten av Europa*.

Fiskeoppdrettarane med «ny»

markedsføring:

Informasjonstreff om laks og aure

-Vi trur al den innaniandske markna- for seg heiie prosessen frå klekking av den kan bli ein større avtakar av rogn til servering av laks og aure på oppdrettslaks og aure. Ofte skortar det uiike marknader.

på kjennskap til produkta. Mange trur Tiisaman kan vi disponera nær tre framleis at oppdrettsanlegg er små miilionar kroner til marknadsføring.

hobbybrukoq produkta mindreverdi- -Har de merka nok0 respons på dei ge. Det er difor vi har gålt i gang med ulike liitaka?

desse treffa Kampanjen er først og

-

Sjølv om det naturieg nok er litt for

fremst retta mot storforbrukar, hotell- tidleg å seia nok0 sikkert ennå, meiner vore vanskeieg å få jamn tilgang på og restaurantnæringa, grossislar og vi å registrera ei aukande interesse på fersk regnbogaure?

større detaijhandiarar av fisk. Vi freistar den innaniandske marknaden. Vi har

-

Det har vore eit stort problem å informera om produkta våre og kva vi laklisk alt fått ein del nye kundar. i gjennom mange Ar. Oppdrettarane har star lor. Det er pa lide folk biir klår over utlandet har v! merka aukande etter- vore lite viliiae lii å sirekka ut ieverinaa at oppdrettsfisk i dag er noko anna enn spurnad etter at prisane gjekk ned og ta fisken om våren til dømes. ~ e s G - for ti-femten år sidan. tidlegare i år. Men her er det viktig at parten har heile tida blitt levert om

-

Kva med småforbrukarane. Blir det prisane nå stabiliserer sea. hausten oa det har ført

-

lii at mestepar- også satsa på å nå fram til desce? ten av omsetnaden resten av året har

-

Ja. Vi har for tida gåande ein vore frossen fisk.

annonsekampanje i førti norske aviser.

I av mai vart det

Oppdrettarane har i det heile vore for Serien inneheid fem ulike annonsar. lite opptekne av ferskfiskmarknaden.

Denne kampanjen går meir på den

arrangert ei rekke informa-

Men dette trur eg er i ferd med å endra -vanleges forbrukaren. Ellers har vi

sjonstreff om laks aure

^{seg. Ein} del oppdrettarar har, sjelv om etter kvart fått eit nært samarbeid med

rundt om i landet. Fiske-

dei framleis er ei lita gruppe, innsett at SAS. På lokket av matboksane som

oppdretternes Salgslag

det er nødvendig å ievera resten av SAS deier ul på rutene sine er det

står bak treffa, som til nå er

året'g, sjølvom dei tapar nokre kilo pa reklame for norsk oppdrettslisk, og vi det. Eg trur og at situasjonen vil betra har også reklame i Scanorama, eit

skipa til i ti

_'Orske seg når tilgangen på setjefisk blir meir magasin som SAS deier ut til sine

byar. Ennå gjenstår tre-fire

^stabil.

passasjerer.

treff.

Dette syner seg og i reine tal. innan

- Kva med den utaniandske mark-

Vi har spurt administre-

utgangen av april var det levert 500 naden?

rande direktør i Fiskeopp-

tonn fersk aure i år. Det same talet for i - Det viktigaste i år blir den euro- fjor var 260 tonn, altså ei auke på nær peiske matvaremessa i Køln. Her er vi

dretternes dei

100%, seier Odd Sleinsbø til Fiskets med på ein feilessland som skai pre-

vonar å oppnå med desse

Gang.

sentera norsk oppdrettsfisk. Seinare i

treffa?

Den norske oppdrettsnæringa er i år vil det truleg og bli elt marknadsfø- ferd med å veksa seg stor. i dag ringsframstøt i Miami, i samarbeid med arbeider mest 1000 personar direkte Norges Eksportråd. Dette vil bli rella med oppdrett, og mest like mange i mot ulike flyselskap og cateringverk- V i harhoyrtatprisanepåstorlaks tilknytte næringar på land, slik som semder. Vidare er det ein god del har vore nede i 30 kroner i i Hamburg. omsetnad, vidareforediing, transport cruisefart på Miami. Løner det seg å driva med oppdrett og så vidare.

Det er muieg vi og vil koma til å lenger? Produksjonen i 1980 var på over freista etablera oss belre p6 den ja- - Eg vil tru at det må vera vanskeieg 7500 tonn laks og aure. Førstehand- panske marknaden.Tii naerdet mest fornyefolkåsatsapånæringa,særieg sverdet var på over 260 miilionar kro- Mowi aleine som har marknadsført dersom dei skal byrja med ein liten ner. Det er venta at produksjonen av norskoppdrettsfisk i Japan. konsesjon. Men dei etablerte trur eg laks aleine vil koma opp i 7000 tonn i Sameieis vil vi freista å dislribuera framleis kan leva godt av fiskeoppdrett. år, og at produksjonen av aure vil liggja den nye filmen vår om oppdrett. Fil-

-

^På informasjonstreffet i Bergen på omlag 4000 tonn.

men, som hadde premiere under kritiserte restaurantnæringa at det har Over 90% _{F. G. nr.} av _10. delte uke22.1981 blir eksportert.

347 I

Fiskerisamarbeid Noreg-Kina:

KINESISK DELEGASJON I NOREG

Dei to første vekene i mai var ein kinesisk fiskeridelega- sjon på vitjing i Noreg. Leiar av delegasjonen, Xiao Peng, er øvste leiar for all fiskerinæring i Kina og rangerer på line med vår fiskeriminister. Delegasjonen var først og fremst interessert i norsk fiskerilovgivning, ressursbe- varing, reguleringsteknikk, produktutvikling og kvalitets- kontroll. Samstundes var det lagt opp til ein presentasjon av norsk fiskerinæring generelt.

Turen starta i Oslo der delegasjonen møtte Statsråd Eivind Bolle, og Forsvarets Overkommando gav ei orien- tering om den norske Kystvakta. Bergen var neste stopp, med presentasjon av Fiskeridirektoratet og vitjing i Austevoll. Turen gjekk så vidare langs kysten frå Stavan- ger til Tromsø.

I Stavangervar feis tog fremst hermetikk- industrien i fokus. Delegasjonen vitja Chr. Bjelland og Hermetikkontorene. Her er ministeren, Xiao Peng og tolken, Chai Yunzhu, i ferd med å inspisere ein norsk hermetikkboks.

348

F. G. nr. 10, uke 22,1981

I Tromso var delegasjonen mellom anna på vitjing hos Helge Rlchardsen Als.

Bodil Richardsen var med og synte rundt oå rebefabrikken som for tida er under 8mbygging. Same dagen, 14.

delegasjonen FTFI, Tromse.

mai.

13. mai vitja delegasjonen Hagb. Kræmer i Tromse. Alfon Kræmer stod for omvis- ninga. Delegasjonen fekkog hme til å sjå seg om ph ein norsk tråiar. På blietet dis- kuterer den kinesiske vlseminlsteren fl- letproduksjon med fiskeridirekter Hall- stein Rasmussen. Til venstre på biietet forstekonsulent Odd Torgersen, Fiskeri- direktoratet.

Medan delegasjonen var i Tromse vart det og skipa til omvisning om bord på havforskningsfariayet ,<Michael Sarsn.

Forskar Per Øynes viste rundt. Viseml- nisteren let vel over skipet og ut- styret om bord, og vona at det forsk- ningsfarieyet Noreg har lova Kina vil bli tilsvarande utrusia. Saman med kinesa- rane ser vi på biletet fiskerisjef Arild Ny- lund og flskerldlrektor Hallstein Ras- mussen.

F.G. nr. 10, uke22,1981

349

U t w reglar kan det bli

«krig»

Dersom ikkje sildefisket vert belagt med strenge restriksjonar, kan det føre til .<silde-krig,, mellom den skotske og den engeiske flåten. seier presidenten i den skotske fiskaror- ganisasjonen, Gilbert Buchan.

Buchan frykar at større engelske båtar som ikkje lengre fiskarsågodt i fjerne farvatn, kjem til å trekkje inn på felt som tradisjonelt har tilhøyrt skotske fiskarar. I dette ser han sær- leg sildestammene som farlege, dersom det vert opna forsildefiske på Vest-kysten av Skottland og i Nord- sjøen.

- Enighet om ein felles fiskeripoli- tikk i EF kan fsre til konflikt mellom skotske og engelske fiskeriinteres-

Bri an o nar L r 8 ^{~ ~ gd:gT}

ser, advarer Buchan. Han er dessutan

^{~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ & ~ & ~}

rna re IS songen

^"er ligg skotske iaitery fredleg I norsk lei seg for at ikkje den engelske fis-

hamn. keriorganisasjonen gjekk med på

Makrellsesongen vest av Irland tek til skottane sitt framlegg om fiskerl- i desse dagar. British United Trawlers sonar der båtar over 80 fot skal har utstyrt frysetrålaren sin dane.^ stengjast ute frå fiske etter konsum-

med ein ny farge-videosounderog ny fisk.

pelagisk trål bygd i Holland for dette

fisket.

Erstatninger!

Den britiske flåten skal no til åfiska Nemndasom handsamer erstatningssøknader forskade på fiskeredskap m.m.

på felta vest for Irland der hollen- som følge av oljevirksomheten på kontinentalsokkelen, har hatt møte og darane har fiska i årevis, først etter følgende har fått erstatning:

sild, deretter etter makrell. BUT ser

på dette fisket som ein veg ut av ufø- Jan Arthur Wiik mls Torlaus, Akrhamn kr. 375,- 1 skade ret den britiske trålarflåten har vore i i Oddvar Håstein mls Vinger, Ask ³ 45 700,- 1 >>

lengre tid.-Det er ingen grunn til at vi Einar Thorsen mls Haraybuen,Vedavågen 17470,- 1 skade ikkje skal gjere det like godt som BjarneSeglem mls Elsy, Egersund ^7, 8 070,- 1 n

hollendarane på den irske vesk- Helmik Hetland mls Termon, Vedavågen ,a 17 980,- 1 s

kysten, seier dei. Rolf E ~ i k mls Herøytrål, Bølandet ^m 10 680,- 1 n

På kysten av Cornwall er makrell- Rudolf Rasmussen m l s Lumaskjær, Vedavågen

,.

4 860,- 1

.

sesongen aliereie starta, men med Alf Ramsland mls Ajax, Spangereid ^,% 11 880,- 1 ^X dårleg resultat. - Den dårlegaste PIR Vestliner mls Ringbas. Måløy n 440.- 1

,,

starten vi nokon gong har hatt, vert Vermund Rasmussen mla Nadir, Vedavågen -57000,- 1 n

det sagt frå fiskar hald. Adolf Nilsen mls Havdis. Utsira 750.- 2 n

Mitterand kremar?

Gunnar Strand mls John Erik, Bømlo 8 800,- 1 n

Lars Lunde mls Jan Roger, Vedavågen .34 030,- 2

.

Alick Buchanan-Smith meiner at mls Karm~ytrål, Skudesn.hvn

,.

6 160,- 1

..

valget av Mitterand som fransk pre- OlavGiskeadegård mrs Høyangerbjørn, Høyanger

..

^{1 250,- 1}

.

sident vil forseinka fellesskapet sin

felles fiskeriooiitikk, nwalde Det ble også gitt tilleggserstatning på kr. 630,- til '"deagutt. for skade som franske

presidenten

har karakkrisert han gjorde på redskap under fiske 19. februar i år.

d 8 ~ ~ t a i n g sin haldning til britiske 7 saknader om erstatning ble avslått.

fiskarar som mjuk, og gitt uttrykk for

1 1

at dette må rettast på.

Dårleg fisk

Trålarane til British United Trawlers

350

^{F. G. nr. 10.} uke22.1981

Leie av fartøy til leiting etter makrell i Norskehavet

har fiska så dårleg i Barentshavet, at alle, med unnatak av ein, vart kalla heim att. I tillegg til BUT trålaren

~Defiancen, fiskar enno fire båtar frå Hull i Barentshavet.

Flskeridirekteren snsker å leie en velutstyrt snurper l i 1 leiting etter makrell N for 62" n.br. i siste halvdel av juli d.å.

Skriftlig tilbud baseii på fri bunkrs sendes Fiskeridirekteren, Boks 185,5001 Bergen, innen l.juli 1981.

s i s k e t s Gang

F. G. oversikt over fisket 18.5.431.5:

Makrell frå Skagerrak til Vestfjorden

Ålefisket er igong

Den første ålekvasa er allereiegått frå Austfold til Danmark, og i skrivande stund er det ei åiekvase både her og i Skagerrakfisk sitt distrikt. Den første ålekvasa som vart eksportert i år in- neheldt omlaa 22 tonn.

Fisket i

jordf fisk

sitt diskrikt var ikkjeså allerverst i veke21, men veka etter tapte det seg kraftig. Det vart i alt ilandført 35.5 tonn fisk, 13,5 tonn kokte rekerog 28,5tonn rå. Sildefisket er omtrent slutt. totalkvantumet i denne perioden vart 436 kg. Og medan vi snakkar om sild, så er det landa 9 hl feitsild i Feitsildlaget sitt distrikt.

På Skagerrakkysten er sildefisket heilt slutt. Småfisket er imidlertid forholdsvis bra, 120 tonn første veka og 130 tonn veka etter, er godt brukande. Til Skagerrakfisk vart det og ilandført 16 tonn kokte reker og 105 tonn rå reker.

Makrell i sør

Frå Kristiansand vert elles meldt at makrellsesongen er igong. I veke 21 vart det landa 483 tonn og veka etter 280 tonn. Det meste av makrellen gjekk til innaniands konsum og til fersk forbruk i Danmark, Tyskland og Sverige. Nedgongen i ilandført kvantum i veke 22varforbigåande og skuldast først og fremst helligdagar.

Trondheim melder om 1 hl kystma- krell.

F~sket i Rogaland har vore bra i perioden, og det var ikkje store skil- naden i kvantumet dei to vekene.

Totalt vart det landa480 tonn død fisk og 452 tonn levande fisk. I tillegg kjem 73 tonn produksjonsrekerog 69 tonn pigghå. Pigghåen vert ekspor- tert til Frankrike, Tyskland og Italia etter at den er flådd.

Lite industrifisk

a0ksnesfiskn kom til Vesterålen med 140

tonn i veke 22. gav samla 370 tonn lange og 80 tonn brosme. Båe vekene vart det landa 3 ringnotflåten. Båtane har jamt to

turar i veka. Augepålfisket var heller ikkje så svært. Det vart landa32 775 hl i veke 21 og 44 555 hl veka etter. Det vart landa 6 069 hl kolmule i denne perioden.

I Feitsildlaget sitt distrikt vart det landa monaleg meir kolmule. 37 414 hl vart ilandført i veke 21. Veka etter var kvantumet 18584 hl. 97 hl vart nytta til f6r, resten gjekk til mjøl og oijeproduksjon.

Fisket etter augepål har derimot ikkje fått store landingar i Feitsild- laget sitt distrikt. Kvantumet var 560 hl lveke21 og341 hivekaetter.318 hl av dette gjekk til dyrefor, resten til mjøl og olje.

Stavsildfisket er framleis bra, og frå Romsdal vert det meldt om 1 926 hl i perioden. I Trøndelag vart det landa 914 tonn stavsild teken med trål. Dei fleste fangstane vert tekne på Sklina og på Suladjupet, vert det meldt frå Råfisklaget i Trondheim.

fangstar med blålange. Kvantumet kom opp i 100 tonn.

Ein garnbåt kom frå Nordsjøen i veke 21 med 5 tonn lange og 8 tonn sei. Iveke22 kom .(Knausen,, inn med 20 tonn sei og torsk, også det fangst frå Nordsjøen der den driv prøvef iske.

Når helga nærmar seg, og det er vanskeleg å få losse i Alesund, hender det ikkjeså sjeldan at detvert landa ein del skallesei i Måløy. Dette hende og første veka i denne peri- oden då det vart landa 40 tonn skal- lesei.

I tillegg til dette. vart det produsert omlag 400 tonn levande Iåssett sei i desse to vekene av mai.

. . . og det same gjer Alesund

I Alesund dominerer bankfisket også denne perioden. I veke21 vart det i alt lossa 1508 tonn fisk, og største posten på statistikken var skallesei med 310 tonn. Men så kom 300 tonn brosme, 110 tonn lange. 168 tonn blålange og 118 tonn uer.

155 tonn reker vart landa i Ålesund i veke 21, rnedan kvantumet veka ettervar 130 tonn.

Førsteplass på lista gjekk denne veka til langa. Det vart landa 550 tonn Kolmulefisket ved Færøvane er slutt.

men tobisfisket tok seg i t t opp første

Målary får godt med bank-

veka l perioden. 82 331 hl tobis vart

då landa i Sildelaaet sitt distrikt. f

isk ...

medan det veka etter var nede

j

Måløy hadde beste resultatet i veke 53 928 hl. Resultatet er dåieg når ein 22. Då vart det landa 6 fangstar med tenkjer på at heile industriflåten er bankfisk tekne ved Shetland, med på fisket i tillegg til ein del av Hebrldane og Orknøyane. Fangstane

F. G. nr. 10. uke22.1981

351

Fiskets Gang

avdette fiskeslaget. I tillegg kom 340 sund kom det i land ein god del trål- derimot ingen av denne veka. Nokre tonn brosme og 117 tonn blålange. fangstar i perioden. Første veka vart båtarvar like utanfor Kristiansund for Landingane av skallesei var denne det landa7 trålfangstar på frå20 til40 å prove fiskelukka, men seien sto for veka nede i 149 tonn. tonn, til saman 391 tonn. Veka etter djupt til at dei nådde i han.

Molde hadde 358 tonn i veke 21 og kom deti land8fangstarmed frå11 til Kristiansund kan elles melde om 156 i veke 22. Første veka var uer det 52 tonn, tilsaman 250 tonn stavsild. noko bankfisk. I veke 21 kom det inn mest fiska slaget med 114 tonn, men Ellesgårdet mykje påsei heroppe. ein banklinebåt med 30 tonn brosme veka etter vart det levert 41 tonn I veke 21 vart det landa7 trålfangstar frå Haltenbanken. Veka etter kom to skallesei som største kvantum. og 8 notfangstar. Trålfangstane var båtar med brosme og lange frå Fosnavågen kan ikkje melde om på frå2 til l I tonn, til saman omlag 50 Hebridene og Shetland. Fangstane særskilt stor aktivitet i perioden I tonn rund sei, tekne på Buagrunnen var på 52 og 75 tonn.

veke 21 vart det i alt landa 154 tonn. og Egga Same veka var notfangst- To garnbåtar kom frå Egga med 17 og av det var 80 tonn skallesei. ane på frå 4 til 70 tonn, i alt vart det og 12 tonn blålange.

ilandført omlag 200 tonn rund fisk

Stavsild att. . . .

^{teken på} _I veke22vartdet teke2 ^not. trålfangstar

. ^{09 blålange til}

Vi nemnde stavsiid eller vassild på Buagrunnen. Fangstane var på 4

~ ~ ~ ~ d ~ l ~ ~

eller kvitlaks - tidlegare. Til Kristian- og 6 tonn. Notfangstar var det

I Oaså i Trøndelaa har del fått ein del b4lange. I veke52 vert det meldt frå Mausundvær om opp til 1000 kg blålange på nattstått garn. Same veka vart det teke garnfangstar på opp til 2 000 kg sei på nattstått bruk på Haltenbanken. Veka før var fisket utanfor Mausundvær heller dårleg.

Det einaste det vert meldt om er linefangstar på opp til 2000 kg brosme på l døgn.

Frå Brønnøysund vert det meldt at dei såkalla hølingsbåtane hadde fangstar på omlag 5 000 kg bankfisk oå ei veke båe vekene. Juksafiskett

. I

;ed Brønnøysund gav fangstar opp til 400 kg sei på snøret, også det gjeld båe vekene. ^{~ ~}

Fisket med seinot gav 4 fangstar i denne perioden. Samla vart det håva 51 tonn sei. FråStokkøy kan forteljast om ein banklinobåt som kom inn med 79 tonn mest brosme i veke 21

Makrell på Vestfjorden

Det er teke makrell i Vestfjorden, men nordlendingane et den ikkje, så den vert eksportert, vert det fortalt oss frå Svolvær. Makrellen oppheld seg svært sjeldan i så nordlege farvatn, men i år er det altså skiedd. Fangst- ane av makrell har vore frå 3 000 til 3500 kg. Makrellen vert frosen for seinare eksport.

I Lofoten er det linefisket som ut- merkar seg mellom kystfiskeria. I veke 21 vart det teke fangstar opp til 1 000 kg torsk på yttersida av Lofoten. Veka etter vart det teke iinefangstar på opp til 2 000 kg hyse.

Det var nedgang i aktiviteten til kystflåten i Troms denne perioden.

Frå Lofoten vert det elies meldt om notfangstar medsei påopp til 15 tonn på Tysfjorden. Tre trålarar leverte til Lofoten i perioden. Første veka var kvantumet 67 tonn. andre veka 102 og 105 tonn. Største fangsten leverte

'<Lofottrål In.

Heile 14 trålfangstar vart levert til Vesterålen i perioden. Første veka kom det inn seks båtar med frå 57 til 94 tonn, sterste fangsten hadde q<Sortlandn. Andre veka var fangst- ane frå 35 til 140 tonn. og då hadde

<<Øksnesfisk. beste resultat.

Om kystfisket i Vesterålen kan seiast at det er mykje brosme og lange. I veke 22 vart det teke garn- fangstar på opp til 10500 kg blå- lange. Veka før vart det meldt om linefangstar på opp til 2000 kg brosme og lange. Det vert og teke ein del sei i distriktet. I veke 21 var garnfangstane opp i 5 000 kg og det vartteke tre-fire notfangstarpå frå25 til 40 tonn. I veke 22 var seigarn- fangstane påopp til 2 500 kg.

Mindre fiske i Troms

Det har vore mindre aktivitet i Troms denne perioden enn tidiegare. I veke 21 vart dei beste garnfangstane tekne på Sommarøyhavet, 300 til 4 O00 kg.

medan det beste garnfisketvekaetter føregjekk på Arnøyhavet kor fangst- ane var frå 350 til 4300 kg. Juksa- fisket var og godt på Sommareyhavet i veke 21, men også frå Grunnfarnes- feltet vert det meldt om bra juksa- fangstar, frå600 til 2 000 kg. På Som- marøyhavet var fangstane oppe i 2 300 kg. Veka etter føregjekk det beste juksafisket på Malangsgrun- nen der fangstanevar frå200 til 1 400 kg. Linefisket gav resultat på Fugløy- havet i første veka, fangstane var frå 2 000 kg til 5 500 kg. Veka etter gav fisket med line best resultat på Tors- våghavet der fangstane var frå 1 000 til 6 000 kg.

Juksa- og garnfangstane inneheld blanding avtorskog sei medandet på snurrevad og line fordet mestegårpå reine torskefangstar. Det var dess- utan teke ein del rekefangstar på Sommarøyhavet i veke 21, fangstane var frå 150 til 800 kg. I veke 22 vart det

ararmed frå 70 til90 tonn, mestseiog blåkveite. Den beste fangsten leverte -Nordrollnes-. Frå Egga kom og ein linestubbar med 35 tonn steinbit.

Kobbe og meir kobbe!

Og tilsluttdet mest tragiske-tilhevai Aust-Finnmark. Kobben ser ikkje ut til å vilje forlate kysten av Aust-Finn- mark med det første og kystfisket har omtrent stoppa opp. Det einaste dei har greidd å få opp av sjøen med konvensjonelle reiskap er steinbit.

Fangstane vart tekne på line og var frå 90 til 110 kg på stampen i første veka, veka etter var fangstane nede i frå 50 til 80 kg.

Elles er det berre trålarane som lyser litt opp i tilværet for dei som er knytt til fiskerinæringa i denne delen av landet. Til Buggøynes kom -Nord- kynntråln med 87 tonn i veke 22. og det var alt her.

Til Vadso kom -Vadsøjenta,, med 58 tonn i veke 21 og 47 tonn veka etter. 1 veke 22 leverte også &'adsø- gutt,, til Vadsø. Den hadde ein fangst på 91,5 tonn.

-<Vadsojentan leverte også i Vardø i veke 22. Hit leverte ho og 47 tonn.

Denne veka hadde ho selskap med va heil nes^^. 62 tonn, og -Vårberget=

med 60 tonn. Veka før leverte .~Hellnesb> 58 tonn til Vardø.

I Båtsfjord er tilhøva litt betre.

'*Persfjords. og hellne nes.. leverte73,5 og 80 tonn i veke 21. Veka etter leverte tre båtar hit. -Båtsfjord),, kjøl nes,, og prestfj fjord,, leverte 100, 65 og 55 tonn. Småfiske gav til dels bra resultat. Blåkveiteline gav mellom 80 og 90 kg på stampen.

juksafangstane var på frå 100 til 400 kg i veke 21 - veka etter var det ingenting. Første veka vart det teke garnfangstar påfrå500til5 000 kg og det vart landa ein snurrevadfangst på 5 000 kg teken på Kjøllfjord i Båts- fjord i veke 22.

Svart hav var meldinga frå Berle- våg i veke 33, medan det veka før vart teke seinotfangstar på 114,7 tonn.

Mehamn hadde juksafangstar på frå 150 til 200 kg på snøret i veke 21, medan det veka etter berre var to trålarar inne med 36 og 6,5 tonn. Den

frå 500 til 2 200 kg på garn, juksa- fangstar frå 50 til 400 kg snøret og linefangstar var fr, 90 til 150 kg på stampen. Det vart tekne nokre snur- revadfangstar i veke 22. Dei var frå 2 000 til 4 000 kg og *.Persfjord,, leverte 50 tonn fisk til Kjøllefjord denne veka.

2,2 mill til fiskeindustri

På sitt månedlige møte 23. april for- delte styret i Distriktenes Utbyg- gingsfond 46,9 mill. kroner. Av dette ble det gitt tre tilsagn til norsk fiske- industri på i alt 2,2 millioner.

A/S Karmøyværanlegget, Vadsø, ble bevilga 650.000 kroner i lån til bygningsmessige investeringer i fiskeribedrift i Kamøyvær. Anlegget skal utbygges for fiietproduksjon.

Leinebø & Larsen Als, Årviksand i Troms, har fått 1.6 millioner kroner i lån og tilskott til bygging av produk- sjonslokaler og lager for saltfisk og tørrfisk. Leinebø & Larsen sysselset- ter for tida 2 W 0 personer.

Ibestad kommune i Troms har fått lån og tilskott fra DUF på tilsammen kroner 1.750.000, til finansiering av industriutleiebygg på Breivoll.

Bygget skal leies ut til A/S Ibestad Sild, som skal drive foredling av sild og annen fisk.

Nytt fiskefelt for britane

Ein ferskfisktrålar frå Fleetwood er no på veg for å fiske vest av Hebri- dane. Det er første gongen ein en- gelsk trålar prøver seg på desse felta, som tidlegare berre har vore nytta av franske fiskarar. Turen vert delvis finansiert av White Fish Authority og franske rådgjevarar har vore med på planlegginga.

Støtte til Danmark

EF sitt regionalfond. som er oppretta teke rekelagnstarpå frå 100 t i l 500 største fangsten vart levert av lor å hjelpa vanskelegstilte regionar, ka. I oeriodcn vart det oo :landfort ein ~ ~ B u o o o v f i s k ~ ~ .

--

^, har gilt støtte til Nordsiesenteret i del ;eketrålfangstar t i y ~ r o m s . Den Frå Kjøllefjord vert det meldt om ~ a n i a r k . Danmark har fått 1,07% av største fangsten hadde ~Citåltor,. fiske med både garn, juksa og line i midlane frå fondet. medan Italia har som leverte 115 tonn frå Barentshavet veke 21, medan det mest ikkje var fått mest med 35,49% av dei fordelte i veke 22. Frå Egga kom det inn trål- nokon ting veka ytter. Fangstane var midlane.

F. G. nr. 10. uke22,1981

353

Prissone 112 _Finnmark'

Torsk

...

^{2 155 2 648 33517 30097 767 14866 5855 9 110}

Hyse

...

110 356 4 028 3057 136 2650 13 257 Sei

...

38 255 1 220 1 089 3 600 85 402

Brosme ... 12 215 168 32 128

Lange

...

Blalange

...

Lyr

...

Hvitting ...

Lysing ...

Kveite

...

Blåkveite

...

...

Rødspette

Div. flyndrefisk

...

Steinbit

...

Uer

...

eps

...

Hyse

...

33 127 3 085 4497 661 3 338 32 456 Sei

...

^{i68 783 1305 2348 28 1319 103 898}

Brosme

...

22 932 882 5 182 662

Lange

...

Bltilange

...

Lyr

...

Hvitting

...

Lysing

...

...

Kveite

...

Blakveite 73 187 9 175

Rødspette

...

Div. flyndrefisk ...

Steinbit ... 97 101

Uer

...

22 61 663 698 217 475 Rognkjeks

...

Breiflabb

...

Makrellstørje

...

Brugde ...

Pigghå

...

...

Skatelrokke

Ai

...

Akkar

...

Ialt

...

^{2469 3442 34824 49527 1 883 15155 21 538 10892}

Priss. 41516 Nordland3

Torsk

...

7162 704 22305 18443 1766 5598 6988 3949 143 Skrei

...

20921 38453 312 1639 19736 16721

Hyse

...

^{161 271 7 208 8275 1 758 5816 4 407 291}

Sei

...

^{159 422 8 852 6 887 274 2977 912 2667}

Brosme

...

96 1887 1 173 O 113 1039

Lange

...

^{24 366 261}

Blålange

...

Lyr

...

Hvitting ...

Lysing

...

Kveite

...

Blakveite

...

^{10 107}

Redspette

...

Div. flyndrefisk

...

Steinbit

...

Uer

...

Rognkjeks

...

Breiflabb

...

Makrellsterje ...