1- 40

UKE 40 1-

i

INNHOLD - CONTENTS

'

Cod

in a sea ranching

-.

Preliminary results from a project canied

out

at the Aquaarlhire Station at Austevoli

655

giskets Gang

&

Utgitt av Fiskeridirelderen

n -

Nr. 21

-

^{Uke 40}

-

¹⁹⁸⁶

Utgit hver

il. ^aag

ISSN 0015

-

³¹³³

-v. redakter:

Sqbj~m Lomelde Kontorsjef

-:

Kari Østervoki TOR -tein Økland Per-Marius Larsen

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fisk& Gangs ridmme:

Fukeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Tryld i offset Am John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbelepet pa postgirokonto 505 28 57.

pa

konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- ,kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 150.00 pr år. Denne pris gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. Ar. Utland med fiy kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

Sprat fishers says

no

to a new methad w h i i cwM &e

the bait problem

659

Fk&&pt606:

Vimamkkebssabimm

The Nomegian Fishernien's Association 60 years Knut Frydelund

om m

^Fidrarbg:

-

^{Virka# db(i(t inn} ph utenrikspoiltikken

- Has

a iniiuence on

the

Now6gian foreign policy, says the Nomegian Foreign Minister Knut Frydenlund about

theNomegienFUhemien'sØbsociation

662

&ukedet

-

Muwhæringens

sterae

utfordring The markel is the greaiest challenge to

the

Nomegian

m i n d u s t r y

663

Fiskeri- har passert 1 milliard boner

The Nomegi iishery budget exceeds one milliard kroner

664

The Norwegian fishery budgei is characterized of backing of research and financing of fishing vessels

Mer

til fiskeriforskningen More rnoney into fisheiy research

Jmddlnger Laws and regulataiions

Redaksjonen avslutta _14.10.86

Fwsrcla: Fr& landmmt i Nager Fiskafiag i Trondheim. P i talantokn fonnsnin#i i Fiskaringet, Einar Hepw. (Foto: Sigbjram Lomelda)

L

Prosjektet .Fjordbeite med kondisjonert torskn er fi- nansiert gjennom Olje- Fisk-Fondet. Oppgaven er organisert og praktisk gjennomfart i regi av ap011 og Basseng. prosjektet ved Fiskeridirektoratets -mrstasjon

Austevoll. pa

Forsekslokaliteten var Osen like utenfor Hyltro- polkn. Hyltropollen vil være kjent for de fleste

som farste sted med inten- sivt torskeyngeloppdrett.

Arbeidet med oppgaven tok til i oktober -85, og feltarbeidet ventes B være ferdig i larpet av hesten -86.

Fjordbeite med kondisjonert torsk eiier

«0'

L

- '-:ett uten grenser,,

En

forebpig oppammering og

noen

redtater

fra h o v - m Kjell

0.

Midling hov-id ved Institutt for

F'iskexibidogi,

Universitetet

i

Bergen

til B felge en lydkilde ut

pA

et nærings-

HovedmBlsetting

rikt havbeiteomrBde. for

4 B

bli

trans-

Oppgavens primære formål har vært å portert tilbake n& beiteperioden

er

finne ut om det v.h.a. B etablere en wer. Heie stimen falger da en l a t betinget refleks hos et sbrre antall med en undervannshqtaler hengende torsk, er mulig

B holde disse torskene

pA siep.

innen et avgrenset omdde uten fysis- Det blir

også i

Japan produsert

en

ke hindringer. ~fo1kemodell~-undewanmh8ytaler.

Gjennom alle tider

og

i alle kuiturer - Denne brukes f.eks. ved stangfiske fra har mennesket vært klar over at fisk strender eller moloer. Fisken lokkes kan pBvirkedokkes. Vi kjenner alle til v.h.a. lyd

og

tar Btet som henger like bruk av lys for

i

konsentrere fisk fra et under hnytaleren.

Den

norske innsat- stort område slik at det lønner

seg

å sen p& dette omradet har ikke vært bruke f.eks. snurpenot. stor,

men

en gruppe ved SINTEF, N T b

At fisk

o g 4

har en

god

hørsel

og

i Trondheim, ledet av professor J. G.

fiskernes kunnskap om dette har fert til Balchen gjorde i 70-Brene endel inter- at noen steder i verden Mir

og&

lyd essante fors0k med kondisjonering av brukt til dette formaet. sei.

Japan er det land i verden

som

er Det som nB

pA

nytt aktualiserer de kommet lengst innen dette ornddet. problemer prof. Balchen jobbet med,

er

Her brukes dressurprinsipper til B k r e at vi idag er istand til

B

produsere et opp et stort antall fisk, Red Sea Breem, stort antall torskeyngel (10

cm).

Her

PRINSIPPSKISSEINSTRUMENTERING

n-

SIMRAD QI hwface unit'

i

I

\D01

^Eaio mgraax

1 ' -7- O

i

; b

==V- Signalene fra ekkoloddet b& be-

-Prinsippskissen handlet og sendt videre til en Observasjonsmetoder

som

bie ekkointegiator. Ekkointegrate

benyttet: m behandlet 189 signal i mi-

l . Visuell overvakning i

tonn

av nuttet fra ekkoloddet og _skrev ut

et undervannskamera og tilher- mi-len hvert 36. sekund ende videoopptaker. Alle u t b - pb

m

piinter.

_

ringer ble tatt opp p8 b8nd for Ekkomengden

som

fremkom

senere

behandling. m w @ f l m r - b o 2. Den akustiske overv&knin- nal med antall fisk i det akustls-

hvor man valgte meilam to ob- ne m8an var det mulig 8 kvanti-

T V

^Seive ekkoloddet var et 70 KHz dgnakt fra foring til foring Og

SIMRAD fiskelodd. wer hele

-.

F. G. nr. 21, uke 40,1986

655

har

vi

en d e n d e mulighet til

B

k u m et

aktivt

kukheringsarbeid i

no- en

av v h mange fjorder. Dette kan

skje

_i

form

av usetang eller

som gjort

i Flordbeiteprosjektet; ved fartit B

dressere

torsken.

For

B

kunne dressere en organisme

d man

sage for at

denne

er motivert

til A bse

oppgaven. Det

som

g t

igjen som

en EBd

t&

_i all dressur er bdarr ning i f m av mat. Dette ble

og& baki

under

torskem treningsperiode.

Vi vet

at torsk som mange

andre fiskearter

hwer lyd

fra

ca. 50 Hr

til

ca.

500

Hz.

Fra tidligere forciak vet

vi

at

den har

StaSt sensivitet i frekvensomrkkt 150-160

Hr.

Vi benyttet derfor

et

lydsignal p4 160

Hz som vi

koplet

sammen med

mat for

A

k r e torsken at dette signalet

og ingenting

annet betyr: nB

er

det

mat

B

a.

ForB8kemotivasjonentiIBlæreble

sB torsken sultet.

Faste

gang

den

-haklytd&&wreegerte_I;lenmsd

panikk,noetorskimæralitidger&

dens iydomgheiset Mir

radikait

forand-

ret Den m m e r ned

mot bunnen av

mæren og

kom bare meget motvillig

opp for

B ta foret

som den

fikk i.f.m.

lydsigna

Allerede

etter 3-4

dager viste tors-

kenentydeligogpositivresponspZ~

lydsignalet. Fra B ha &tt spredt

og mer

dler mindre tilfeldig plassert i

mæren,

-e den

n4 sammen

i stim umiddelbart etter at lydsignalet var gitt.

Lydsignalet

stod

p4

ca.

1 min. far

den

fikk

foret,

slik at en hadde rikelig tid til B studere fiskenes atferd. Det var i denne

periode

svaert viktg B hokle lydomgi-

velsene

for torsken

&

=rene.

som

mulig. R8kteren

opphddt seg

dedor i ca. 20 min. ute p4 flAten i fullstendig ro fer foringsregimet startet.

Etter ca. 4 uker (14 mai) ble torskene, i alt 1600, sluppet fri fra mæren

og

ut i et omrade avgrenset av land

og

en nordymt

(40

mf.). OmrA- det hadde en ovetilate

pa ca.

3000 m*

og et

middeldyp p& ca. 8 meter.

Fra

I

ha vært foret for h h d

og

beskyttet

av

notvegger bie nB fisken sluppet ut i et mye stnirre volum. Og fra

I

ha vært vant til fB foret fra ovetfla- ten,

skulle

den nå lære

A

ta foret i sbanmen fra

en

stmmetter.

Vi

hadde

mulighet til B obsetvere

akustisk

v.h.a. stasjonære svingere

og

v.h.a Wosutveyer. I tillegg hadde vi

uidewannskamera og

dykkere nede.

Vi greide kun B observere 3 torsk. Det

STARTET

TID ( m i n )

o

^{, m} 1 , , 1 , , 1 * , 1 , ,

O 3 8

Q

12 15 1

656 ^F.

G. nr. 21, uke 40,1986

si- ^Gang EKKOSURVEY

a S u r v ~ y *

B N < k t v l s c r ~ . v D n k unckr-.Detw1i#n-

.L;i. ~ w d a e n ~ ~ w p ~ e t 2 0 0

KHr FURUNO eldrdodd ar trukket frem ogti-I--hig.

~ w g j o r t 1 0 d a g e r e t t e r a t d e m 1 0 0 m e t e r ~ ~ b h

ffemet

Forsaket ble kontinuerlig fulgt frem til 15. juli

og

_{til da var}

det

0yensynlig

ikke

slpedd

noe

dramatisk.

Det har

i

om&-

det vært

endel

hobbyfiske

utenom

det

som

er tatt

ut

for i3

kartiegge

beiteatferd

og M.

I

^{Magedata. vekstdata er enn4 ikke}

femg-let, vi

Mpa

at

in-

nslaget av naturlig

W skal være

av en slik starreisesorden at fonitgift pr.

kg. produsert torsk

skal

bli mindre enn i

-

^{.- . . .}

-

intensivt mæioppdreit.

-- ^.

.

^{. I l} _Utover de juridiske probiemer

med B

gikk faktisk 46 Crner fer fiskene bite Gtuppen utvidet langsomt siit ornrB- bruke v&re ijorder til kommersiell drift seg fwtrdig nok

med

de nye omgivel-

de

for etter

noen

dager i3 stabilisere p& denne dten,

&mer

mange interes-

sene

til

at de

v & %

B o$Qs&e

for- seg. De

akk. merkede

torskene ble sante pempekiiver seg i

arbeidet med ingsstedet.

Etter kori

tid

stabiliberte

fuigi

4-500 meter i jevnt

avstand ha

i3 kultivere v h

ijoder.

u a-

-Sitii-%iS-Wg-Og WWltwsk under Mi begge

reblinger,

for

Ca B

vende - -

foring

varierte lite fra dag til dag. tilbake

nAr lydsignal og

beskjed om Frem til 17. juni

ble

torskene holdt

foring

bie gitt.

*Fase l * innenfor dette

ammet.

I denne perio- En del vilitorsk

bie

observert i omril- _E,

,m

P.LS.

ben bie

og& tre

fisk merket akustisk

det og denne

opptok

samme

_atferd

styrsenha)

rtyrsr utfariyl og )yddgid.

for bedre B kunne fdge fiskens re-

com den

k o n d i i e . I tillegg til torsk ^Forst biir witomabk dosert ha

en

for-

spons

p& signaiet.

Fiskene

gjenopptok kam

og& endei sei.

Lyr og sypike i

noe = ^{1 grF-}

normai

aiferd umiddelbart

etter

merkin- mindre grad. spredd i stlwnlmsn.

gen

som bie

foretatt p& utsiden av

B

undmvmnskamem aC p& k i l

fiskene. Det ble gitt mat fire ganger

om

n æ r u t f o r i ~ d i k ~ ~

dagen, kl. 09.00,12.00 15.00

og

19.00. ~gnaudems.

Foringen startet med

lydsignal

i 3 mrai P b ~ w d e J t ~ t o ~

minutter far foret ni3dde

frem

til s t m

setteren. Hele foringen varte

c 4

i 10

z E z + ~ ~ - " "

minutter. Stmmsattarf l i t a

Meilom foringstidene stod fisken spredt rundt i omri3det nær bunnen eller pelagisk i smi3 grupper (5-6 ind.)

N&

iydsignalet ble

satt M,

&e sv0m-

rnehastigheten sterkt og fisken om- grupperte seg til en stim. I god tid far foret nhdde frem ^t strammen stod så torsken klar ved utfonngsstedet. Tors- ken plasserte seg pA undersiden av strmloben og ferst n8r foret ble synlig i str0mmen gikk den opp for h spise.

Den lot seg deretter drive med stram-

men

for

s&

B take

ned

mot bunnen,

,

¹

svmme frem

mot utforingspunktet

og

gjenoppta spiseatferden. Resultatet av dette ble et kanisellignende mmster

I

som

fisken deltok i tilden ble mett

og

^' forlot om&et.

17. iuni ble

sh

nordsianoten fiemet.

sonar

De

ak;sask merkede fiikene

b 6

konti-

nuerlig fulgt

med

hydrofoner

og

indiker- ^{-m--- m}

-

te godt hva resten av de kondisjonerte

--- ^-

^p

l

torskene

foretok

seg.

F. G. nr. 21, uke 40,1986

657

Ole Gullvik

KIS

AIS

Ole GulMk v / H h

Gullvik, Sortland,

har a t t

l0yve til

d

overta

eiendonisretten

til WS

-01e

Gulhrikæ, N-740.

F&ecidirektmen

har samtidig

gitt tilsagn

om

at de

kan regne med 4 a overta

ringnot-, seinot- og vadWtillateisen for WS

*Ok Gullvik

Mværende eier,

Hallvor Gull- vik.

Sortland,

er informett

om at

han ikke

kan regne med d fA iirignd-, seinot- og

v a s c i ~ n a t -

I I ^else

^{for et}

^evt.

erstatningsfarby for MIS *Ole Gulhdk*.

I

Knut T. Teige, Fosnav& har

'-7 sammen med

Sigurd

Teige

og

Terje Teige, FanavAg,

a t t

leyve til

B overta

40%

av

eierinteres-

t m - q a m e m f w s A&wfmdm~-S&3.--m~

t

^{sene. i}

^Mls

* s j e b n s æ . ha

og bnr en

mann i

hans

stilling, ble dagen feiret med en motiakeIse i

-ementet Hilsingstalene var mange og ordene

b&& gode

og Eidkjosen marsomme

under

seansen.

Fiskenmii.risteren

hadde

valgt

snacks

fra

sin

egen næring til

sine

gjester.

Jens

Kristiansen, Eidkjosen. her Og

vi fAr

tro

tamsken smakte

Statsminister Gro Harlem

Bnindtland, sehr fatt ieyve

til

d

innfm

et

nybygg

om

hun

ser noe

skepiisk

ut

i

starien.

⁷⁹ brt 19.8 m lengste lengde i

merkeregisteret Fiskets Gang

8nsker

fisketirninisteren vel over&t.

Kværner Kulde A/S er en av Europas

ledende produsenter av kulde- nuerlig produktutvikling for praktisk utnyttelse maskineri. Bedriften har spesialisert seg av kuldeteknikken. særlig for konservering av pA leveranser til fiskemten og fiskeindu- matvarer. Velkvalfiserte medarbeidere pd

stnen p& land. alle plan sikrer fnrsteklasses produkter

KVERNER KULDE AÆ

r&hmet Kv- iønsema

w b o * a n5.1331 Snart. M 544980 -T d «- T d m 76 480 Wldcn Rsiaaiama

Lndng wmmsmmS.S*DPnR U.9ua Tnxnss m l ~ s n n 4 O i s t l k * h C o N s d r s S l ~ J a B m O A * M d R ( «m~YI?S-PP5

Brislhgfiiiiikarane seier nei til

11~1111~-111 etoden

Fiskarane kjem ikkje til ta i bruk ein ny metode som ^skulle

*re brisling og mussa &tefri ph dn effekW m h .

- W e m e t o c h blir for dyr og resuitata er svæti usikre, sei- er salsleiar Johan Langeland i Noregs Sildesalslag.

- ^{Eg er skulfa over} og overra- ska over at det ikkje er mrre vilje til layse eit basisproblem for næringa, seiar fonrkaren bak merkmetoden, Ragnar V a 6 Sem.

Maiawnetodeninneberatfiskenblir - ^lukka

^ime

ⁱ eit

lystett

rom. N& fisken

-

~ v l i . h ~ l w c j e - t m i t e o g * ,

&fri

p4 under

eit

dngn. Slik slepp fiskarene

d

trenge

brislingen,

mko sUmerarbeidskrevendeogdessutan f0mf

til

svinn.

Pi-ieM

Eit pi-

vart

avslutta i fjor haust, og

i

- d r vart ein

rapport lagt

~ . h o s j e k t e t v a r e i t ~ m e C

km

Noregs

Sudesalslag*

Nomay

Fe ods, Hm-, Feitsildfis- kemes Saigsiag, FTFI og cand.real Ragnar Vadseth. Sisaiemnde har gjen- nom firmaet Marenor A 6

i

Slemme stad utvikia

eit

kikka,

lystett

steng

bygt

p4 makemetoden. Sais&ga har wr-

dert

om

dei

skal vidarefwe

prosjektet,

men konklusjonen er

negativ.

-

vi til& iklqe vidare

satsing. opply- ser salsleiar Johan

Langeland i

Noregs Siksaislag.

RoMem

-

Stenge, dier

tankane, som er

bygde etter

mrkemetoden kan nok

virke i

mindre mWstokk, men neppe

i stor

m&sbkk. Fiskarane som

var med i

utpnwinga

Idaga

p&

teknikke

og vak- take vanskar. Mesteparim

av

fisken deydde, nok0 som mellom anna

hadde

samanheng med

svikt i

sumtoffMfmse ien, seier

Johan

Langeland

i Nwegs

sildesalslag.

Fomkamndtutta

Cand.real Ragnar

Vadseth

er forska- ren bak merkemetoden. og han er

skuffa

over

at

næringa

ikl<je

vil ta

i k u k metodenistarem&hWk-

- ^{Det stemmer nok}

^at

testanlegget hadde visse

praktiske

manglar. Mellom

anna

var det

maskintekni

for

&deg.

Men

det er

viktig

tl hugse pB

at dette

var

eilpibtpmsjekt med tanke

pB

teste

biolog'ie faktorar. Testanlegget vart

bygt

p& rimelegast mate innanfor ei

trang

Bkonomi

ramme,

seier Rag-

nar

Vadseth

som

ikkje legg ~ - -

skjul

p& at

han er skuiia.

- ^Eg er ovenaska over

at

det

ikkje er SteneviijetilBIiayseeit-

fw næringa.

Det

er ikkje

eingong vilje

til

a

buke

nokre kronei

p&

A

greie ut kva det

vil koste

bygge produksjonSan-

legg, seier vadseai.

Merkemetodeneffdrav

Ragnar

Vadseth har lite til

overs for p&anden om

at

makemetoden il*

vil

fungere i

stor r n A k t c W -

-Forsaketvisteat-er

effekbiv. Vi arbeidde i ein

l i

skala, men som vanleg

i

eit forsak er det

meininga at

det

heiie

skal la seg skalere opp, seier

Vadseai.

Han

reknar

no

prosjekt ~Atefti

brisl-

ing*

som _avslutta. -

^Resultata

^reint

forskingsmessig er

tilfredsstillende. Vi

har gjort erfaringar

som set oss i stand

til bygge effektive

steng, men v&

firma

kan

ikkje fm pmjektet vidare utan

akonomisk

hjelp

frA

andre,

seier Ragnar

Vadseai i

Marenor NS.

Salslaga har satsa

Salslaga

tilbakeviser kritikken id

Rag-

nar Vedsezh. -

^Vi

^er sjahmgt framleis

interesserte i d

byse

dteprablemet,

seiersalsleiarJohan Langelend

i

No-

regs

SMesalslag-

Han

meiner dB

og& at pm@U

a h r i brisiingn

har

fert til interesante

resultat.

F. G. nr. 21, uke 40.1986 .

659

- Det er nyitig B f I klarlagt sarnan- hengen mellom lys og beiting hos kisling og mussa. Vi har satsa fleire hundre tusen Iuwier pA prosjektet og syns vi har fatt rimeleg att for pengane.

Det vi $et eit stort qxmrnlisteikn ved er om resultata lar seg nytte praktisk slik Vadseth tenker seg. Vi har vurdert

vidarefaving saman med Feitsildfiskar- har avtale med fiskarane og salslaga nec Salgslag og konkusjonen er ende- om I ta imot brisiingen i Aterhi tilstand,

leg,

seier Johan Langeland i Noregs og ser det som fiskarane si oppgIve I

Sildesalskg. f I fisken Itefri.

Hermetikklaboratoriet og No.pay

Foods har og&

deltatt

i prosjekt = A t m brisling*. Heller ikkje desse to vil f m

Svein resuitata

vidare. Hermetikkindustrien

Moderskip for skjelskraparar

I

oktober drar

Noregs

ferste moderskip for foredling av haneskjel pil prevetur til

feita ved

Svaibard

og

Jan Mayen.

-Sandny

Vikingl. skal imot

fr&

^snurpa- rar

som

ikkje

har

produksjonsutstyr for foredling,

og

fmebels

er

det

gjort

avtale

an

ieveting med to

Mtar.

Det

er reiarlaget

Uksrtny &

Co i

BrativAg

som stb bak

prosjektet.

=Sanday

Viking. heitte

tidlegare .Le

on Migaux* og

dreiv @leiting.

No

er

$oPetTRitlj@

i D%ljjiSK-fSf3Bi' 33-

- miilhar kroner. -r u

Meininga

er tk

^sKpet

l i n d e

p&

feiia W dagar i strekk

fire gongar for

Amt

Fwebels er det gjort leveringsav- tale med ringnotsnwparane

.sand0y VMng* og Gangstad

Junior..

-

Seinare vil fieire

Mtar

Mi knytte til

-et,

fortel

Knut

Uksmy i Uksniay

&

Co

til Sunnmersposten. P I denne

&ten kan ringnottdtane ta del

i

skjels- m n g a

utan

stene ombyggingar. Det

er

meininga

I P

til

ei

slags tumusord-

ning

slik at ringnotfartya

kan

kombinere siyelskrapinga med vanleg fiske.

Åfjord

Koibjem

Svenning, Stokkq, har fatt byve

til å

etablere klekkeri og settefiskanlegg for en Irlig pro- duksjon av inntil 600.000 stk. sje-

dykhg

settefisk av laks og.ørret.

Lokalisering i Lundfjord, Afjord.

!h-Trmdelag.

Roan

%-Kr- Fiskeforedling v/Ole S a r g h i , Roan, har fatt I q v e til B etablere oppdrettsanlegg for laks, anet og regnbuemet fra h n e -

set m v e r langs Krdkprylandet i Roan, Skir-Trwidelag. Anlegget m& ikke være stiarre enn 8.000

m3. Reg-nr. STlr 6.

Etter avtale med Norges Fiskarlag har Det Kgl. Fiskerideparte- ment stilt

til

disposisjon midler for

6-8

utdannelsesstipendier til fortrinnsvis yngre personer med tilknytning til fiskeri- næringen.

Korttidsstipend

Stipendiet gjelder for

- praktikantopphold hos fiskeimportør

i

utlandet

- kartlegginglstudier av markedsfering av fiskeri- produkter

i

ett eller flere land

- studier av nye markeder for norske fiskeripro- dukter.

Stipendiet omfatter ikke markedsføring av opp- drettsfisk og produkter.

Stipendbelepet p& inntil kr

30.000.-

forutsettes 6 dekke ca.

70%

av totalkostnadene for reise og opphold. Øvrige kostnader dekkes av stipendiat eller arbeidsgiver.

Opp-

holdet

i

utlandet ber være minimum

2

maneder. Ved oppholdets slutt rna stipendiaten utarbeide en markeds- rapport.

Stipendiaten mA

i

saknaden forelegge et relativt godt definert mBI ved oppholdet og en plan for hvordan dette kan nBs.

For stipendiene gjelder generelt at stipendiaten ber ha et ansettelsesforhold til en bedrift. salgslag. organisasjon. insti- tusjon eller at det p6 annet vis kan dokumenteres et ansvars- og plikfforhold mellom stipendiat og oppdragsgiver

i

fiskeri- næringen. Som ledd

i

eksamensarbeid kan ogs& studenter ved hegskolerluniversiteter srake.

Saknad med opplysninger om personlige og faglige kvalifika- sjoner bilagt kopi av vitnesbyrd og attester sendes til:

Norges EksportrW, Drammensni. 40,0255 Odo

2,

tel 02/4377

W, ved Kristin Ødegaard, innen 17. november d.&

660 F.

G.

nr.

21,

uke

40.1986

giskets Gang!

Vi må _trekke «lasset,> sammen

- Norges Fiskarlag vil aldri ak-

septere at reduserte offentlige overfwinger g8r p& bekostning av lennsomt fiske. Dersom vhre egne beregninger viser at vi m&

redusere den offentlige stdten

s& tar vi selvsagt kon-

av det. Det var formannen i Nor- ges Fiskarlag Einar Hepss, som sa dette i Apningstalen sin i Tnmdheim. Fiskarlaget har i &r passert W Br og er livskraftig

som aldri fw.

-Vi

kanaidrifBengadnæringutenen

fasttwnret

tro p4

ai

vi

steller med

noe

viktig. Fwkeriministeren har

registiert optimismen. Den

h8per jeg

vil

bli fa- midlet videre til

hans

kolleger i R e ringen,

sa

Hepsa. Forniannen i

en organisasjon som aldri har

&Att mer

samlet

emi i dag.

-

Regbenngen forbereder en stor- tingsmelding om viid forhold til EF. Da

er det

p&

sin

plass B minne om at det

fra ansvarhg

p d i hold er

M i sagt

at

de

handelspioblemer vi har for fisk

og

fiskeprodukkr representerer det ahror- l i i bilaterale problem vi har

med

EF.

Da

er det naturlig B kreve refhandlin- ger. Vi

forventer

da ai dette blir viet bred oppnerksomhet i stortingsmeidin-

gen som

nB fobredes. Vi

er

nBr som helst rede for videre drefonger,

sa

Hepce.

Forskning

Formannen kom i Wingstalen

og&

inn p& forskning.

-

Vi trenger forskning p4 produkter

og

markeder. Tiden

m6 n4

være inne for at

vi vurderer en

etablering av et institutt for produkhit- vilding

og

markeddming for hele

næ-

ringen,

sa

Hepce.

som

innramte

at

han ildre hadde

noen

patentlesning. Bort-

sett fra

at han ville spille ballen

videre

til det

offentlige -

universitetene

og

NFFR.

-

Vi har mye B hente

ved.

B samle ekspertisen,

sa

Hepse, som mente at det var fullt mulig B trekke lasset

sammen.

- Jeg

takker

@

for

camarbeidet

i de to

Brene som

har g&, avsluttet han

-og

rettet en aldri

d

l i n hilsen til det

offentlige:

-

En takk jeg i f~rste rekke reiter til Fiskeridepartementet

og

Fiskeridirek- toratet. I denne takken l i

og&

en forsikring om vilje til fortsatt

og

tillitshillt

E@ Per-Marius Larsen

si- Gaw

ihut E i y d e n l d om Norges I k k a z l a ~

- ^{Virker sterkt inn på}

- Som utenriksminister m& jeg si& fast at Fiskarlaget og fiskeri- interessene virker sterkt inn og- SA p i norges utenrikspolitikk.

Det sa utenriksminister Knut Frydenlund i sin hilsningstale til Norges Fiskarlag under Bpnin- gen av landsmatet i Trondheim 23. september.

- Helt fra Norge sto fram pil ny som

sehstend'q aktm i internasjonal politikk

- -

har_kontrollenmed-ressurwmi -&re

kystnære hawwn&der vært en arbeids- oppgave for norsk utenrikspolitikk. Fis- kerigrensehnsten med Storbritania fikk sin IPisning ved dom, uten torskekrig.

Gjennom de neste 25 Arene fikk vi

200-mikgrenser og kontinentalsokkel.

Uhriklingen og& i denne omgang har gitt gevinster, og unnghtt ahrorlye kon- flikter. Jeg tror norsk fiskerinæring kan være tilfreds med den utviklingen. Men ingen utvikling er fri for ulemper. Utvi- det fisketijuridiksjon har reist behov for avgrensing, for utveksling av fiskeret- tigheter og for samarbeid med andre stater om forvaltning av bestander som krysser sonegrensene, Fiskerispers-

m&l

er b l i et særdeles aktivt element i Norges samlede forbindelser med ut- landet, sa utenriksminister Knut Fry- denlund.

Spredt bosetting viktig

Utenriksministeren kom ogsA inn p&

hvor viktig det er A holde oppe den spredte bosettingen i Norge - Mde i et samfunnsmessig og utenrikspoldisk perspektiv.

- Norge har i det vesentlige beholdt en spredt bosetting langs kysten. Det er viktig for nordmenns selvbilde at n har el bebodd land, selv om kysten er lang og værhard. Og det er viktig for omverdens bilde av Norge - med en klar sikkerhetspolitisk undertone, sa Frydenlund.

662

^{F. G. nr. 21. uke 40,1986}

Optimisme

Til slutt kom utenriksministeren inn pil framtidm for norsk fiskerinæring.

- Regjeringen registrerer at det nA hersker optimisme i norsk fiskerinær- ing. Det har M.a. bakgrunn i lovende prognoser for de viktigste fiskebe- standene. Vi vil

i

grene framover kunne haste langt mer av havets ressurser enn tilfellet har vært i noen magre Br

fram til

n&. Samtidig har

vi

sett at fiskerinæringen allerede er i ferd med B Mi en vekstnærinri for landet. Driftig initiativ og satsing -H nye omriider h&

gitt svært oppmuntrende resultat. De siste tallene for utenrikshandelen viser betydelig framgang for fiskeeksporten.

Det foreligger et godt utgangspunkt for en positiv utvikling pA kysten. Regjerin- gen har tillit til at Norges Fiskarlag nB som for vil evne A mobilisere nærin- gens positive krefter for B nwte utford- ringene og nyttiggjere seg mulq- hetene.

Det vil stille krav

til

oppfinnsomhet og nytenking pB mange felter. For mitt vedkommende er det naturkg A peke særkg pil behovet for produktutvikling, markedstilpasning og markedsfaring.

l

Utenriksminister Knut Frydedud @h.) l

hcr sammen med ikkerfminister

Birne

YeikUdemundcrmingsnavNorgem

-- Fiskerinæringen har heie verden som

marked, og omsetningsfohddene vil kreve mer oppmerksomhet enn vi er vant til, sa utenriksminister Knut Fry- denlund

i

sin hilsningstale

til

60-Ars jubilanten Norges Fiskarlag under ningen av landsmetet

i

Trondheim.

Vladimir Kamentsev

Vladimir Kamentsev er last fra stillin- gen som fiskeriminister i Sovjetunionen og utnevnt til visestatsminister fra

1.

september. Det er ikke utnevnt ny fiskeriminister.

Loddekvote

i Canadisk sone

^l

Norge har fatt en loddekvote pil 10.000

tonn i canadisk sone i 1986. Lodda kan

tas i NAF0 område 2 og 3 K og L

Internasjonalisering av norsk fiskerinæring og eksport Vertikalintegrasjon mellom leddene her hjemme Bevege oss mot sterre andel merkevarer

Serge for surre sikkerhet ved eksport av bulkvarer Utvikle produkter for de best betalte segmenter Se pB v&r eksportorganisering

Dette

er

tiltak direkim

i

FTFI, Wiktor

Swensen,

mener

norsk

fiskerinæring

m3

sette i verk for p4

best

mulig

m&te

kunne

ta

imot utfordringene i

markedet.

I sitt innlegg p4 landsmetet i Norges

Fiskarlag

i september understreket SB

rensen at

markedsutfordringen

betyr et

hav av interessante

og nyttige

for-

skningsppgaver. Han

nevnte blant

L

annet markeds- og diibusjonsforsk-

.

.

,-pFedukhnvikhg,- havbrwkskmk--

7 '

forskning, %pP--ogfaits/-

ledelses- og . .

besiutningssys-

temr,

--ing og

kvalitet

FiFldirektmn stilte

sp0rsmal am

fiskennæringen

er

markedsrettet i

alie W, eller er

markedet

noe eksport- leddene alene har

ansvaret for. Stamn-

sen

Ilustrerte eksport av

norsk

fisk

som en

samhandling mellom ekporkw

og

importer

med

varer

som

ikke kan

idenbihseres

som norske i den videre

distribusjon.

For lite @virkning

-

Vi driver for lie p4virkning av

de

wrige diibusjonsledd og forbruke-

ren.

understrekte Ssrensen. Arsak: Ka-

pasite-. kapitalmangel og

mangel

p& organisering

og

det faktum at varen ikke kan gjenkjennes.

Uteetablering er et fornuftig redskap i

en intemasjonaliingsprosess,

me- ner FTFI-sjefen.

Han

kan vanskelig forsta

hvorfor

ikke fiskerinæringen

med sAstoreksportogs&storandelav norsk

eksport har etabiert

seg

i

utian- det

i

simm

grad.

Organisering av eksporhrirksomheten

Hans forslag til organisering av

eks-

podvirksomheten er disse:

-

Det md sikres vertikal integreting.

-

Spesialiserte oppgaver må desen- traliseres, for eksempel forbered- metoder for

B

skaffe seg makt over ende markedsf0ringsakiiMteter.

markedet

kan

i fdge !hrensen

være -

Kontinuerlig flyt av markedsinforma- kjope godt innarbeidde varemyker sjon til industri og fiskeflåte.

dler produksjonsenheter. Eller: A in-

-

Gode ideer m& f& prøve seg i mar-

ngA

langsikbge kontrakter med

de sto-

kedet.

re

kjeder i detaljmarkedet.

-

Stnme fysisk nærhet mellom eks-

- Men

skal vi organisere

oss

i

og mot

port, produksjon

og

fiske.

markadet

m6 norsk

fiskerinæring

fdge -

Eksporhrirksomheten må inspirere til

med bade

pP det praktiske

og

organi- merkevaresalg.

satofiske

plan.

En fiskeribedrift

som -

Eksportrett må gi eksportrett for alle

-ei-& ha herre-

produkter

danme

wer &miitilgang.

foredling

og -

Samordning M r skje pr. markeds- eksport.

Vertikal

integrasjon

med and-

land, ikke pr. produkt.

re

ord.

Den horisontale strek

mellam

-

Eksporten må baseres p4 gjennom- industri og eksport m&

viskes

helt bort tenkte og langsiktige markeds-

og det samme

kan gjelde fiskededdet.

planer.

Som vi

vet

har

vi slike vertikalt integrer-

-

Ekspottvirksomheten må inspirere til te bedrifter som

kjmer meget

stabilt og internasjonalisering.

tjener

penger

p& h q fwedlingsgrad,

sa -

Det må legges til rette for utenland- Sarensen under iandsm&et i Trond-- setablering, produktutvikling,

mas-

heim. sep&virkning osv.

Skaffe seg kontroll over markedet

annen

måte å skafle seg bedre

m i L

kontroll over markedet

er

å

Nepe seg I

inn i markedslandets diibusjonsap- _{d i ei}

m

parat

eller

bygge opp sitt eget. Andre WHdar

Swsnscn.

F. G. nr. 21. uke 40.1986

663

Eiskeribudsjettet har ^passert 1 milliard

^{m m}

&&hg på forskniag og tiskebåt-hanaiering

Forslaget til budsjett for Fiskeridepartementet for 1987 innebaerer en vesentlig skning av midlene til forskning, og em forbedring av finansieringen av fiskebhr. Bud- sjetlforslaget, eksklusive midler til fiskeriavtale, er p4 1,04 milliarder kroner, mens hrets budsjett er p& 956,s

millioner kronet. .

I budsjetiiorslaget vises det til at viktige fiskebestander i de nordlige farvannene som torsk. hyse og sild er i vekst. og dette gir gninnlag for & t e

fangsWi&enefiamover.Loddebe- standen er derimot

M i mindre, og

bestandssituasjonen for reker

og sei er usilbUetBed&~~ i tarskea~ w-

stendene gir imidiertid muligheter for

Bkt

aktMtet totalt sett W e @ Ptesi- den og i foredlingsindusbien.

H w e d m m for fiskeripolitikken vil bttsati være il sikre en formarhg res-

s u r s f o w ~ o g e n s t y r k i n g a v I w M - somheten i

fisketinæringen. Den sam-

lede fangstkapasiteten i fiskeMten er

tilstreldcelg, og& med tanke

p& de akte

kvanta som ventes, heter det i

budsjettet. Fikkeridepartementet

leg- ger imidlertid opp

ti

l en jevn og forisatt

lepende h y i n g av fiskeflilten i sam-

svar med de iiskeri- og distriktspoliie retningslinjer.

N&

det gjekk markedene vises det til at situasjonen er svært varierende.

F-ementet legger opp til

til-

tak for A bedre eksporten av fisk og fiskevarer, og vil Mant annet styrke sin egen markedskompetanse. Eksport- v e r d i av fisk var pil 9.1 milliarder kroner i 1985, og av dette utgjorde oppdrettsfisk 1,7 milliarder.

Forskningen

I budsjettforslaget understrekes det at

det er

behov for en 8kt satsing Pa

forskning og utvikling. Økningen p4 disse omddene er @ 11.2 prosent i fothold til i &r. Totalbudsjettet for forsk- ning og utvikling er p& 233.7 r n i l i i i r kroner, og dette er 15 prosent av

departementets samlede budsjett.

96.9 m i l l i kroner av forsknings- indlene g& til F-irektoratets insti-

h f b l r c r i k d s j a t b n a -mk.togrtyndng a v l # r b i ~ I a l t w d e t satt

av

233,7

millioner

b naitiifoidmingoguMkC hg.osraeutgjIJfi5nav

4-

Mter (Havforskningsinstituttet og Er- næringsinstituttet), og 51.6 millioner kroner til drift av forskningsfarlayene.

Bevilgningen til Norges Fiskerifors- kningsdd beleper seg til 85,2 millioner kroner, og dette er 38.3 prosent mer enn for inneværende Ar. Det satses Mant annet mer pil havbruksforskning enn tidliie, men dette vil ikke ga pa bekostning av mer tradisjonell fiskeri- forskning. heter det i budsjettiorslaget.

Fiskebhtiinansieringen

Fiskebaffinansieringen er nii basert p&

at Statens Fiskarbank skal gi rentem- te ved nybygging og

st0rre ombyggin-

ger av

fisk-r

innenfor et fastsatt kontraktsvolum. Rentestmen tibarer

det

som ytes gjennom skipsfinansie- ringsordiingen. Komaicmdumet er for 1987 foresiatt til 735 milliier kro-

nei,

og det er 95 millioner, eller 15 prosent, mer enn i gr. Innenfor kon- iraktsvolumet kan Statens Fiskarbank gi 1411 med 335 milliier kroner i 1987, mot 300 millioner i L. Tilskuddsordnin- gen for ii avhjelpe manglende egenka- pital og ivareta særlige fiskeri- og distriktspolitiske hensyn ved fornyelse av fiskeflaten, foresliis hevet fra 21 millioner til 25 millioner kroner.

Kystverket

Bevilgningen til Kystverket er foresliltt

med 525 millioner kroner, mot 497

milliier i &r. Bevilgningen

til

fiskeri-

havner er stort seti basert @ en

viderefering av den nilværende virk-

somheten.

med automatiser-

ing av

fyrstayoner

vil fortsette, og

fomtwites fullfert i -t

av 1989.

T1'skets Gang

46,8 diioner til Rettledningstjenesten

Rettlednis?jenesten

som

er under- lagt Fiskeridirektoratet har

som

form&

å fremme interessene til fiskerinærin- gen

gjennom

rettledning

og

offentlige tiltak slik at næringen kan gi trygge akkispiasser

og

medvirke til at boset- tingen på kysten blir opprettholdt. I forslaget til budsjett for neste Ar er det avsatt 46,8 millioner kroner til Rettled- ningstjenesten, mot 43,3 millioner i Ar.

Tjenesten er organisert

gjennom

ni

fiskerisjefsdistrikter som igjen har fis- kerirettledere i kommunene. Rettled- ningstjenecten har omlag 150 stillinger totalt.

Rettledningsijenecten arbeider

pa

flere områder

med

å effektivisere sin virksomhet for

i?

rmte oppgavene i h e som kommer. Ekspansjonen innen havbruk har ført til betydelige kapsiitetcproblemer.

og

det vil bli

en

hovedoppgave å videretmikle veiled-

ningen innen havbnik. Fra 1986 har kommunene fått ansvaret for planlegg- ing av de nære kystfarvann,

og

her

skal

rettledningstjenesten sikre fiskeri-

og

havbruksnæringens interesser.

Fiskeridepartementet vurderer for ti- da Rettledningstjenestens organiser- ing og oppgaver,

og

utredningen vil være klar i 1987.

~ e ~ Bjarne MBrdi Eidem: e r

- ^Et budsjett for en vekstnæring

- Fiskaidepartementets budsjett m&

sees

pA

som et ledd i regjeringens

- distriktspolitikk. Det er høyst rwdvendig

a ^{sette inn tiltak} for å sikre sysselsettin- gen og bosettingen pA kysten, og for A fA

til

utvikling og vekst. Derfor preges Fiskeridepatternentets budsjett i ferste rekke av en satsing p5 forskning, og _en bedre finansieringen av fiskebAter.

Det er fiskeriminister Bjarne Merk E i m sorn sier dette i en kommentar til forslaget til budsjett for Fiskeridepar- tementet som regjeringen n5 har lagt fram.

- Regjeringen oppfatter fiskerinærin- gen som en næring i vekst, og som en næring med store muligheter til videre utvikling. De viktigste fiskeslagene som torsk, hyse og sild ulvikler seg

i

postiv lei, og vil om få Ar gi næringen et bedre grunnlag enn den har hatt på lange tider. Dette vil vi nå spille på ved i ferste rekke å styrke forskningen. Det skjer

både

innenfor tradisjonell fiskenforsk- ning, og på nye omrader som havbruk og bioteknologi. Jeg kan blant annet vise

til

etableringen av en egen for- skningsstasjon for akvakultur

i

Tromsa neste år. Dette skjer både fordi vi msker en forskning som kan fange opp problemer som kan være spesielle i den nordlige landsdelen, og _fordi vi

vil

spre kunnskaper og kunnskapsformidl- ing innenfor et nytt satsingsomr&de.

Samtidig som dette skjer vil utbyggin- gen ved akvakulturstasjonen på Auste- voll kunne fullfnnes neste L. Men jeg vil understreke at disse tiltakene ikke sher p& bekostning av annen forsk- ning. De rene forskningsmidlene som Norges Fikeriforskningsråd &spone

Bjarne -Eidem fikk den uatflsklle tittekn aEuropameaer i Laksesby- ing* i kamp med Stetien Tangstad. I budsjettmm manheng har han greidd d

tB

gjennomslag for at det er nudvendlg 8 sette inn tiltak for

A slkre

boseiiinga p&

w-.

rer neste Ar er pa

752

millioner kroner, mot

61,8

millioner

i

år. og det er en ganske betydelig skning, sier Merk Eidem.

Fiskebåtfinansienngen vil bli bedre neste Ar. Den totale finansieringsram- men øker, samtidig som det gis mu- ligheter til valutalån.

-Det er nødvendig A

få

til en l0p- ende fornying av fiskeflåten. Kapasite- ten er stor nok og& for A kunne fiske de kvanta vi venter

i

&ene com ligger foran oss, men vi må få til en fornying som kan gi bedre og sikrere arbeids- plasser. Vi m4 ha en topp moderne flåte som Mde tar hensyn

til effekiivi-

tet, lennsomhet. bekvemmeligheter og

ikke minst sikkerhet. Bare da vil vi kunne fA til en god nok rekruttering til flaten. Jeg tror okningen vi har lagt opp til for Statens Fiskarbank kan være et viktig skritt p6 veien for å nå disse målene, sier fiskeriministeren.

Er det sa ikke noe han er misfornoyd med ved neste Ars budsjett?

- SeM~lgelig er det det. Heller ikke Fiskeridepartementet har unngått den vanskelige ekonomiske situasjonen landet er inne i. Jeg kunne blant annet godt tenke meg mer midler

til

utbygg- ing av fiskerihavner, men det har aiti&

ikke latt seg gjnne på det nåværende bdspunktet, sier fiskeriminister Bjarne M8ik

Eidem.

F. G. nr. 21, uke40,1986

665

Utvaig skal vardere fiskeindustrien

FiskeMepartementet skal i Irapet av bsten nedsette et utvalg som skal lage en utredning om fiskeindustriens plass og rettigheter. heter det i forsla- get

til

budsjett for Fiskeridepartementet for 1987. L a n d s i i i fiskerinæringen

&u &or store utfordninger i &ene

som kommer. Dette gjelder bade sp~~smAI

om bedre markedstilpasning.

mer rasjonell produkqon, struktur- og kapasitetstilpasning, mer lmnsom drift, ny teknologi, ombordproduksjon, og utnyttelse av nye fiskeslag.

Utredningen skal ogsa ta opp rarn- mebetingekene og organisasjons- masteret for fiskeindustrien. Dette gjelder bade produksjon og markeds- faring og eksport, selv om

disse

funk- sjonene i dag for enkeite bransjer ikke ivaretas av de samme.

Utvalget vil bli sammensatt av repre-

senianter

for de mest aktuelle organi-

sasjoner i fiskerinæringen, og fra myn- dighetene.

Fidrcifldmwen *l

under I

Mer tii feebåtfinansiering

Det vil bli bedre muligheter for finans-

ienng av nybygg

og ombygginger av fiskdter i 1987, g& det fram av forslaget til budsjett for Fiskerideparte- mentet.

Den nye ordningen for fiskdffinan- siering er baseri p6 at Statens Fiskar-

bank

innenfor et fastsatt kontraktsvo- lum kan gi rentestette ved nybygging og stiane ombygginger av fiskeb&ter tilsvarende rentestetten som ytes gjen- nom skipsfinansieringsordningen. _Det

foresi& at kontraktsvolumet for fis- k d t e r settes til 735 m i l l i i r kroner.

Det betyr en 8kning pA 95 millioner kroner, eller

15

prosent. i forhold til i b.

Innenfor et slikt kontrakisvolum kan Statens Fiskarbank gi lb med

335

millioner kroner i 1987, mot 300 millio- ner i Ar.

Som et element

i

den nye finansie- ringsordningen er det etablert en ny tilskuddsordning for d avhjelpe mangl- ende egenkapital og ivareta særlige

iiskeri-

og distriktspdike hensyn ved fornyelsen av flaten. For 1987 vil det

være naivendy med 25 millioner kro- ner til ordningen, mens det for inne- værende b er avsatt 21 millioner, heter det i budsjettforslaget

til

Fiskeridepar- tementet.

Fiskarbankens totalramme neste b

er 480 millioner kroner, og dette er 40 millioner kroner mer enn i L.

Statens Flskarbank

kan

I h e

ut

inntil

335

millionei

i 1987 deriiKwn toidaget til

*

Mer til fiskeriforskningen

Det

satses

sterkt på forskning

og

utvikl- dette er 15 prosent av Fiskerideparte- ing i forslaget til budsjett for Fiskeride- mentets samlede budsjett.

partement for 1987. Økningen i forhold 96,9 millioner kroner av forsknings- til inneværende Ar er

@

11,2 prosent. budsjettet g& til Fiskeridirektoratets Totalbudsjettet for forskning

og

utvikl- institutter (Havforskningsinsiituttet

og

ing

er

på

233,7

_{millioner kroner,}

og

Ernæringsinstituttet)

og

51,6 millioner kroner til drift av forskningsfartqene.

Bevilgningen til Norges Fiskerifors- kningsdd (NFFR) er p& 85,2 millioner kroner,

og

dette er

38,3

_{prosent mer} enn for inneværende år. 75,2 millioner

kroner

er forskningsmidler, mot

61,6

millioner i år. De Bvrige 10 millioner kroner er avsatt til fnrste trinn i etabler- ingen av en havbruksstasjon i Tromw.

Det er ogsi bevilget 10 millioner kroner over Kommunaldepartementets bud- sjett til stasjonen.

Akvakulturstasjonen på Austevoll f&r 10,2 millioner kroner til videre

utbygg-

C ing,

og

dermed vil stasjonens nybygg

kunne stå ferdig nesie

&r.

15 midiettidi- ge stillinger p& stasjonen gjpires faste i

.G

1987.

Fordoiingarrkalstyrkeb.agdetersaUav -9 miiiimer til ~ i ~ m h m e t s

to

inowm.

kkvkwmingsjnstinmet og Er-

Flerbestandsmodeller

Havforskningsinstituttets arbeid

med

utvikling av flerbestandsmodeller skal intensiveres,

og

det er i den anledning avsatt penger Mde til datainnsamling,

og

til mobilt akustisk mAleutstyr. Med flerbestandsmodellene vil forskerne fA bedre kunnskaper om samspillet

mel- lom

fiske-

og

dyreartene i havet,

og

de fysiske faktorene

som

styrker utvik- lingen.

Tradisjonell forskning

I budsjettforslaget er det

og&

avsatt mer penger til grunnforskning. Satsin- gen på nye omrfider vil heller ikke gb bekostning av mer tradisjonell fiske- riforskning. Det er gitt

rom for

Bkning

og&

p& disse omradene.

Det vil neste Ar bli

vurdert prosjekter-

ing av et nytt havforskningsfarby.

Innenfor NFFRs tilskudd

er

det ore- merket 20 millioner kroner til havbruk

og

bioteknologi.

F. G. nr. 21, uke 40.1986

667

mskets Gang

Kongens fortjenestemedalje til Gunnar Gundersen

Avdelingsdirekbar Gunnar Gunder-

sen

i Fiskeridirektoratet er tildelt Hans

Majestet

Kongens fortjenes- temedalje i gull. Gundersen har fAtt medaljen for

den

innsats han gjen-

nom

sin 51 Br lange arbeidsdag har lagt ned

-

for Fiskeridirektoratet spesielt

og

norsk fiskerinæring ge-

nereit.

Innad i etaten har hans stilling som avdelingsdirektar ved Admini- strasjonsavdelingen fmt til at han

har .

værl

.

engasjert i Imns-

og

ar- beidsWsspPirsmB1

og

budsjett- saker.

Gundersen har vært engasjert bAde i nasjonale og internasjonale fora

og

gjennom dette nedlagt et betydningsfullt

arbeid.

Han har ved en anledninger representert Fiskeridirektoratet

pA

viktige miater Mde i norske fiskarorganisasjoner,

ved

FAO-mater i Roma

og

ved meter i det internasjonale &d for havforskning (ICES).

En del av Gundersens mange- sidge virke bar spesielt framheves,

nemlig atbedet han har lagt ned Norsk Fiskerimesse eller Nor- Fishing som det n& heter.

Siden

starten i 1960 har Gundersen

som

representant for de arrangerende myndigheter, vært sekretær for ho- vedkomitdarbeiiutvaiget. Han fAr store deler av æren for at messen i dag blir regnet for den beste av sitt slag i verden.

Gunnar Gundersen startet sin karriere i Fiskeridirektoratet i 1935.

Han

ble kontorsjef

pA

Administra-

sjons- og

regnskapskontoret i 1952

og

underdirektnr i 1966. 1 1975 ble han avdelingsdirektm ved Admini-

~ v d e i i n g e n

.

Gunnar Gundersen er fedt i _{- - - -} Ber- gen i 1917.

D a t v a r m t y d e l i g s t d t ~ i s k -

ta

Hdktdn Rasmussen (th.) som kunne grahikre cnrdslIng8dbdd.r Gunnar Gundanan med Kongem

f p l j ei gull.

668

F.

G.

nr. 21. uke40.1986

Faren for furunkoloseuttxudd

har

fatt skotske fiskeoppdretteres organisa-

sjon

til B ta initiativ til et internasjonalt mete for B diskutere problemet.

Programmet for mratet, hvor eksper- ter fra Norge, Skottland

og

Irland skal delta i tillegg til forskere fra det skotske landbruks-

og

fiskeridepartement

og

institutt for akvakultur

pA

Universitetet i Stirling. er i fed med B ta fonn i d i dager.

Mtet

skal

gA

av stabelen i november i Inverness.

Arrangerene sier til Fish Faming

International

at form8let med miatet

er

B g j m oppdrettere oppmerksom

erfaringer

som

indikerer at en under spesielle forhold kan holde furunkdo- seutbrudd borte fra oppdreilslokalite- ter.

Dersom

en ikke tar

hensyn

til

disse

forholdene er konsekvensene av et utbrudd svært alvorlige.

4wt-

India vil gjeme behoide sin posisjon som en av verdens fremste eksporterer av tropiske reker. Men den ville reke-

bestanden

er i ferd

med

B bli nedhsket

og

det er

bare

fiske

pA

dypere hav

m

kan &e fangstkvantumet noe.

Allerede i dag blir det oppdrettet 20.000 tonn reker i Aret i India. Inntil n3 har oppdretterne basert seg

pA

egg fra ville hunner. NA er imidlertid India i ferd med B etablere klekkeri,

og

disse etab- leringene har fBtt hag prioritet i utvik- lingsplanene.

I langtidsplanen som gBr fram til 1990 regner regjeringens organ, Mari- ne Products Export Development Authority, med å bygge et klekkeri i Orissa som skal produsere ca. 25 millioner larver i tillegg til et klekkeri i Andra Pradesh.

-

Fish Farming International

-

b d -

I fiskerinaring ^{75 år i norsk} l