Støy som helseproblem

Støy som helseproblem

Fagdag støy, Stjørdal 10. november 2015

Gunn Marit Aasvang, Phd

Avd. for luftforurensning og støy

Nasjonalt folkehelseinstitutt

HELSE

«En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare

fravær av sykdom eller lyter» (WHO, 1948)

Hva er støy?

• Uønsket lyd

eller lyd med skadelig virkning

•

Lyd (støy) fra transport, industri og

fritidsaktiviteter kalles ofte “miljøstøy”

(“Environmental noise”)

•

Regulert bla.a gjennom forurensingslovgivningen

•

Ingen klar terskeleffekt for plage

• Støy varierer

• Situasjoner varierer

• Store individuelle forskjeller

•

Tilnærming til terskeleffekt ved anbefalinger og grenseverdier

• Representerer et nivå hvor ca. 10% av befolkningen er alvorlig forstyrret eller svært plaget (Bullen & Hede, 1982;

Bullen et al., 1991; Schultz, 1978)

Hvordan oppfatter vi lyd og støy?

• Lydinformasjonen passerer en rekke nivåer med ulike funksjoner fra øret og frem til hjernebarken (cortex)

• Hørselssansen viktig for overlevelse

• Lyd oppfattes og tolkes også når vi sover

• Lyd oppfattes og tolkes avhengig av situasjon og tidligere erfaringer

• Store individuelle forskjeller i hvordan vi

opplever støy

Støy som helseproblem

Mekanismer

Støy

Umiddelbar forstyrrelse

• Distraksjon/tap av konsentrasjon

• Maskering av kommunikasjon

• Fysiologisk aktivering

• Søvnforstyrrelser

Helsevirkninger

• Psykisk helse/stress

• Søvnmangel/Tretthet

• Forhøyet blodtrykk

• Hjerte-karsykdom

• Mindre ulykker/feil Subjektiv respons

• Misnøye/ubehag

• Plage

• Frustrasjon

• Irritasjon

(Modell basert på Job, 1995)

Faktorer som kan påvirke respons/helseutfall

• Akustiske forhold (lydnivå, frekvens, etc.)

• Holdninger til støykilden

• Støysensitivitet

• Følelse av kontroll med eksponeringen

• Andre miljøeksponeringer/stress

• Arvelige faktorer

• Alder/kjønn

• Sosio-økonomi

• Andre risikofaktorer (alkohol, røyking etc.)

t

Støy som stressfaktor

Støyeksponering (støynivå, dB) direkte bane indirekte bane

Stressindikatorer

Fysiologiske stressreaksjoner (homeostase)

Støyplage hørselstap

Risikofaktorer

Manifest sykdom Hjerte-karsykdom

Forhøyet blodtrykk Arterosclerose Iskemisk

hjertesykdom Slag

blodtrykk Blodlipider Blodviskositet

Blodkoagulerende faktorer

Blodglukose slagvolum

Autonome nervesystem Sympaticus

Endokrine system Hypofysen, binyrene

Forstyrrelse av kommunikasjon aktiviteter, søvn

Kognitiv og følelsesmessig reaksjon Søvnforstyrrelse

(Babisch, 2002, 2014)

Plage av støy

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

45 50 55 60 65 70 75

Andelsterktstøyplaget (%)

Støynivå (dB)

Vegtrafikk Jernbane Fly

(Miedema and Oudshoorn, 2001)

WHO guideline

Plage av støy

Kilde: Sintef, NTNU Støynivå (dB)

Andelsterktstøyplaget (%)

Støy og søvnforstyrrelser

• Primære effekter av støy

•

Forlenget innsovningstid

•

Oppvåkninger

•

«Lettere» søvn

•

Fysiologisk aktivering

• økt puls, utskillelse av stresshormon

• Sekundære effekter

•

Redusert søvnkvalitet, tretthet, nedsatt yteevne, økt risiko for ulykker

• Mulige langtidseffekter

•

Overvekt

•

Diabetes

•

Hjerte-karsykdom

•

Angst og depresjon

Støy og søvnforstyrrelser

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0

40 45 50 55 60 65

Andel sterkt søvnforstyrret (%)

Støynivå på natt (dB)

Vegtrafikk Jernbane Fly

(Miedema & Oudshoorn, 2004)

(Aasvang et al., JASA, 2010)

Maksimalt støynivå (dB) Maksimalt støynivå (dB)

REM søvn Våkentid

WHO, 2009 Interim target

WHO, 2009

WHO, 1999

Norske anbefalinger

For lite søvn

Konsekvenser for helsa

• Overvekt (både barn og voksne)

• Diabetes type 2

• Hjerte-karsykdom

• Angst og depresjon

• Økt dødelighet

Underbygget av eksperimentelle studier:

• Økte nivåer av betennelsesmarkører (Irwin et al., 2006)

• Økte nivåer av kortisol (Leproult, 1997)

• Redusert glukosetoleranse (Tesali et al., 2008)

Trafikkstøy

Sammenheng med forhøyet blodtrykk og hjerte-karsykdom

(Basner et al., The Lancet, 2014)

Vegtrafikkstøy og forhøyet blodtrykk Vegtrafikkstøy og hjerteinfarkt Vegtrafikkstøy og slag

Flystøy og forhøyet blodtrykk Flystøy og hjerteinfarkt

Støynivå (dB)

Flystøy og innvirkning på læring og hukommelse

• Gode akustiske forhold er avgjørende for læring

• Barn er spesielt sårbare i en læringssituasjon

• Flystøy påvirker leseferdigheter og hukommelse

(Stansfeld m.,fl, Lancet, 2005)

Kan vi venne oss til støy?

Relevante læringsprosesser

• Habituering- prosess der gjentatte stimuli gir avtagende respons på stimuluset

• Avhenger av variasjon i stimulering og tidsintervall

• Regnes som en av de mest fundamentale formene for tilpasning til omgivelsene

• Habituering har en åpenbar funksjon ved at organismen lærer å «se bort fra» lite viktige stimuli som stadig inntreffer i en situasjon

• Sensitivisering – prosess der gjentatte stimuli gir stadig større respons (eks. mekanisme for utvikling av kroniske smerte)

Støy og tilvenning

• Anekdotiske “bevis” (“Våkner ikke lenger av godstoget”)

• Tilvenning, mestring eller styrt oppmerksomhet?

• Individuelle forskjeller

Tilvenning til støy?

Selvrapporterte søvnforstyrrelser og botid

Duration of residence

< 30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 >60 0

10 20 30 40 50 60

< 1 år (N=234) 1 - 5 år(N=709)

> 5 år (N=2011)

Lp,Aeq,night bedroom façade (dB)

Reported sleep disturbances due to traffic noise (%)

Botid på samme adresse

L_night, soveromsfasade (dB)

Andel rapporterte søvnforstyrrelser grunnet støy (%)

Sykdomsbyrde som følge av støy i Europa

• Beregnet som tapte funksjonsfriske leveår - DALYs (WHO i 2011)

• Søvnforstyrrelser bidrar mest

• Om lag 1,8 % av alle hjerteinfarkt kan tilskrives vegtrafikkstøy

(WHO, 2011; Basner et al., 2014)

Støyproblemer i Norge

• Om lag 1.5 millioner er utsatt for støynivåer over anbefalte verdier (L

> 55 dB)

• Bortimot en halv million er meget eller sterkt plaget av støy

• Vegtrafikken står for ca. 80 % av den totale støyplagen

• Ca. 5 % har søvnproblemer på

grunn av støy (alle kilder)

Økende botetthet

Rapporterte søvnforstyrrelser som følge av støy

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Bostedsstrøk i alt Spredtbygd, under 200 innbyggere

Tettbygd, opp til 20 000 innbyggere

Tettsteder med 20 000-99 999

innbyggere

Tettsteder med 100 000 eller flere innbyggere

1997 2004 2007 2012

(SSB: Data fra Levekårsundersøkelsene)

%

Barn og unge (0-20 år) utsatt for støy fra vegtrafikk (>55dB)

0 5 10 15 20 25 30 35

1999 2011

(SSB, Nasjonal støymodell, 2013)

Sykdomsbyrde som følge av støy i Norge

• 3-6% sterkt støyplaget

• 2-3% opplever alvorlige søvnforstyrrelser

• Tapte friske leveår per år (DALYs)

• Søvnforstyrrelser: 10 245

• Støyplage: 4512

• Hjerte-kar: 198

Støyplageforebygging

• Tilgang til «stille» side

(hage, atrium el.)

• Stor forskjell mellom mest utsatte og skjermet fasade

• Soverom plassert mot

«stille» side

• Vanskeligere å skjerme mot flystøy

• Isolering av både tak og vegger/vinduer

27 dB

55 dB

Effekt av stille soveromsfasade

(Amundsen, Klæboe and Aasvang, JASA, 2011)

Plage av støy i bolig: soverom mot støyende versus stille side

Vegtrafikkstøy ved mest utsatte fasade utenfor bolig (dB)

Fra T-1442

Eksempler på krav ved avvik fra anbefalingene:

• Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side.

• Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side.

• Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt.

• Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon.

• Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes.

Oppsummering

• Mange mennesker i Norge er utsatt for støy over anbefalte grenser

• Støy er en stressfaktor som sammen med andre faktorer kan bidra til stressrelaterte plager og sykdommer

• Støyplage og søvnforstyrrelser bidrar mest til sykdomsbyrden på grunn av støy

• Holdepunkter for at trafikkstøy kan bidra til økt risiko for forhøyet blodtrykk og hjerte- karsykdom

• Barn i en skolesituasjon trenger gode akustiske forhold!

• Flystøy har i flere studier vist å ha negativ innvirkning på barns læring

• Begrenset grad av tilvenning til støy

• Store individuelle forskjeller i sårbarhet for støy

• Viktig at “støy og helse” er premissgiver i arealplaner for å forebygge støyproblemer (T-1442)

• Tilgang til gode (støyskjermede) uteområder

• Soverom mot skjermet side

Relevante rapporter fra Folkehelseinstituttet

• Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase

http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/miljo-og-helse-kunnskapsbase

• Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge

http://www.fhi.no/artikler/?id=96985

• Anbefalte faglige normer for inneklima

http://www.fhi.no/artikler/?id=114508

• Nattstøy og søvnforstyrrelser

http://www.fhi.no/artikler/?id=103391

www.fhi.no

[email protected]

Takk for oppmerksomheten 

Støy og helse

• Mest kunnskap om

helsevirkninger av trafikkstøy

• Mindre kunnskap om en rekke andre støykilder

• Vindturbiner

• Plage og søvnforstyrrelser

• Mer plagsomt enn trafikkstøy ved samme støynivå

• Lavfrekvent støy

• Mange ulike kilder

• Vanskeligere å dempe

• Plage, tretthet, konsentrasjonsvansker