Støy i barnehagen
Barnehagepersonalets opplevelse av støy i barnehagen
Heidi Borge
Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO
Vår 2020
“Children learn to talk through listening”
(Golinkoff, 2013; Werker, 2006 i Cole & Flexer, 2011, s. 23).
© Forfatter Heidi Borge 2020
Tittel: Støy i barnehagen Forfatter: Heidi Borge http://www.duo.uio.no
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Formål: Målet med denne studien er å få et innblikk i de ansattes opplevelser av lydmiljøet i barnehagen, samt om personalet opplever at støy kan påvirke det pedagogiske læringsmiljøet.
Barnehagepersonalets perspektiv vil kunne hjelpe med å danne et bilde av hvordan lydbildet er og oppfattes i hverdagen. Det vil kunne gi oss kunnskap om støyens betydning for
barnehagen som arbeidsplass og hvilke forutsetninger de ansatte og barnehagen trenger for å løse oppdraget sitt. Ikke minst om de ansatte opplever at støy kan ha noen konsekvenser for det pedagogiske arbeidet og for barna i barnehagen.
Problemstilling: Hvordan opplever personalet i barnehager støy, og hvordan opplever de at det påvirker det pedagogiske læringsmiljøet?
Teoretisk forankring: Ved hjelp av ulik teori og forskning vil sentrale temaer og begreper for studien bli belyst. Som lyd, støy, barnehagens formål og barns språkutvikling. Tidligere forskning på støy i pedagogiske omgivelser, konsekvenser for individer i støyende miljøet samt ulike tiltak og tilrettelegginger blir essensielt for denne studien. Dette er med på å utgjøre den teoretiske referanserammen studien skal forståes innenfor.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bruker fokusgruppe som metode.
Datamaterialet ble innhentet gjennom fire fokusgruppeintervjuer, med 3-5 informanter i hver fokusgruppe. Informantbarnehagene er fordelt på fire ulike bydeler i Oslo, og informantene har ulik arbeidserfaring og stilling. Som analysemetode av datamateriale ble Malteruds (2012b) systematiske tekstkondensering anvendt.
Funn: Ut fra intervjuene kommer det frem at opplevelsen av støy er subjektiv, og at personalet har ulik toleransegrense for støy. Flere av informantene utrykker at støy er et problem i deres barnehage, mens samtlige beskriver en rekke utfordringer som kan
forekomme av det høye lydnivået. Informantene utrykker at støy oppstår når det er for mange barn i et rom, samtidig for de beskriver at rom og areal er mangelvare i barnehagen.
Informantene opplever at barna kan bli mer usikre, utrygge og ukonsentrerte når lydnivået er høyt. De bruker ulike mestringsstrategier for å takle støyen. Personalet takler også støyen ulikt, noe som gjør at deres handling og adferd kan påvirke læringsmiljøet på ulik måte.
Barnehagene bruker forskjellige tiltak og tilretteleggingen for å begrense støy, men de har ulik effekt.
Konklusjoner: Studien viser at personalet i barnehagen opplever flere utfordringer med det høye lydnivået i arbeidshverdagen. Med utgangspunkt i informantenes opplevelser og
erfaringer, er det nærliggende å tenke at det høye lydnivået vil begrense barns språkutvikling og læring. I flere tilfeller vil bakgrunnsstøyen være høyere enn det ønskede signalet, dermed vil spesielt barna kunne få problemer med å forstå og oppfatte tale.
Forord
Jeg kjenner i skrivende stund på en enorm stolthet over å sitte her med en ferdig skrevet masteroppgave. To år på masterstudiet har gått fort, samtidig som arbeidet med denne
oppgaven har vært en lang og tidkrevende prosess. Det å skrive en masteroppgave har vært et prosjekt med både opp- og nedturer. Jeg har hatt en bratt læringskurve og jeg har taklet utfordringer jeg har møtt både innad i mitt eget arbeid og studieteknikk, og i miljøet rundt meg. Vi som har skrevet våre oppgaver våren 2020 har nok alle kjent på de unike
utfordringene som kom som et resultat av Covid-19 pandemien. Den har utfordret våre planer og evne til å tilpasse oss.
Jeg hadde aldri klart dette alene og vil derfor rette en stor takk til min veileder Elisabeth Svinndal, som har hjulpet og drevet meg og denne oppgaven fremover. Takk for alle de konstruktive og gode tilbakemeldingene. Takk for den gode dialogen, forståelsen og den faglige ekspertisen jeg har fått lov til å benytte meg av gjennom veiledning. Jeg vil også rette en ekstra takk til barnehagene og til mine informanter som la til rette for at dette i det hele tatt ble mulig. Takk for at dere brukte av deres verdifulle tid til å bidra til dette prosjektet.
Den varmeste takken går til min kjæreste Atle, og hans familie som har huset meg gjennom både karantene og flere langvarige besøk denne våren. En stor del av denne oppgaven er forfattet på Sørlandet under deres tak, og jeg er svært takknemlig for at dere har fått meg til å føle meg så velkommen. Til Atle, tusen takk for ditt fantastiske humør, tålmodighet og gode ord gjennom denne perioden. Du har fått meg til å smile og le, når jeg har trengt det som mest.
Jeg er også svært takknemlig for de gode studievenninnene jeg har fått gjennom disse to årene. Dere er unike og fantastiske mennesker, og jeg gleder med til et langt arbeidsliv med dere. Spesielt vil jeg takke min studievenninne Marte som har stilt sin leilighet og gode humør til disposisjon når lesesalene stengte og alt så litt mørkt ut. Takk for alle de lange kveldene, gode måltidene og gode innspill til oppgaven.
Tusen hjertelig takk til min egen familie for all støtte, trøst og gode ord når dette prosjektet har virket litt håpløst for meg. Mamma og pappa, dere betyr enormt mye for meg og jeg hadde ikke klart det uten dere. Til min fantastiske søster Linda, du er enestående og har vært
utrolig viktig for meg disse to årene. Tusen takk til min svoger Joakim og flotte mamma for hjelp til korrekturlesning av oppgaven. Til sist vil jeg takk mine to flotte nieser Agnes og Liv, dere har gitt med ubeskrivelig mye glede. Dere har en stor plass i hjertet mitt.
Kristiansand, juni 2020 Heidi Borge
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 0
1.1 Bakgrunn og formål for studien ... 2
1.2 Oppgavens problemstilling ... 3
1.3 Studiens avgrensning og oppbygging ... 3
2 Teoretisk forankring ... 5
2.1 Hva er lyd?... 5
2.1.1 Romakustikk ... 6
2.1.2 Når er lyd skadelig? ... 7
2.2 Støy ... 8
2.2.1 Signal/støyforhold ... 9
2.2.2 Støys påvirkning på helse ... 10
2.3 Støy i barnehagen ... 10
2.3.1 Barnehagens formål og innhold ... 11
2.3.2 Støykilder i barnehagen ... 12
2.3.3 Konsekvenser av støy ... 12
2.3.4 Barns språkutvikling i barnehagealder... 14
2.3.5 Pedagogisk virksomhet i støyende omgivelser ... 15
2.3.6 Støyreduserende tiltak og tilrettelegging ... 16
3 Metode ... 18
3.1 Kvalitativ forskningstilnærming ... 18
3.1.1 Fokusgruppeintervju som metode ... 18
3.1.2 Forskerens forforståelse ... 20
3.2 Utvalg og rekruttering ... 20
3.3 Intervjuguide ... 23
3.4 Gjennomføring av intervjuene... 24
3.5 Analysemetode og analyseprosess ... 25
3.6 Reliabilitet, validitet og overførbarhet ... 28
3.7 Etiske vurderinger ... 31
4 Resultater ... 33
4.1 Bakgrunnsopplysninger ... 33
4.2 Personalets opplevelse av støy... 33
4.3 Personalets løsninger til støy i barnehagen ... 41
5 Drøfting av resultater ... 45
5.1 Individuelle opplevelser av støy ... 45
5.2 Hvordan opplever de ansatte at støy påvirker læringsmiljøet? ... 46
5.2.1 Opplevde konsekvenser av støy for barna ... 47
5.2.2 De ansattes betydning for støy og læringsmiljøet ... 50
5.3 Personalets løsninger og tiltak til støy ... 51
6 Avslutning ... 56
6.1 Konklusjon... 56
6.2 Veien videre og videre forskning ... 57
Litteraturliste ... 58
Vedlegg 1. Godkjenning fra NSD ... 64
Vedlegg 2. Informasjonsskriv ... 67
Vedlegg 3. Intervjuguide ... 70
Vedlegg 4. Demografiske spørsmål ... 72
Vedlegg 5. Kodetre fra Nvivo ... 73
Figur 1: Det komplekse lydbildet ... 74
1 Innledning
Barn er glade, sinte, sultne, trenger hjelp, slår seg eller er uenige, alt dette med på å danne lydbildet i barnehagehverdagen. Det er mange lyder i barnehagen, ofte positive lyder av samspill, god lek, vennskap og latter. Felles for alle lydene er at de inneholder mye
informasjon for de rundt, særlig for de som jobber i barnehagen (Dæhlen, 2018; Fredriksson et al., 2019). På en avdeling med 18 barn med ulike behov, er det mange lyder som skal prosesseres og skilles fra hverandre. Det kan tenkes at lydnivået fort kan bli ganske høyt, noe som vil gjøre det krevende å kommunisere med barna eller kollegaer i et normalt stemmeleie.
Hvor lett vil det da være å følge hvert enkelt barns behov, samt tilrettelegge for språkstimulering, samspill og læring?
Barnehagen er en arena som har stor betydning for barns læring og utvikling. Barns læringsutbytte og utvikling i barnehagen avhenger av tre viktige faktorer; en bevisst og målrettet pedagogikk som gir rom for barns medvirkning, gode relasjoner mellom barna og gode relasjoner mellom barn og voksen (Nordenbo, Larsen, Tiftikci, Wendt, & Østergaard, 2008). På en annen måte kan vi si at den sosiale interaksjonen og samspillet har en stor innflytelse på barns utvikling. Studier gjort i svenske barnehager viser at støynivåene varierer fra 60-80 dB, noe som er høyt med tanke på det pedagogiske arbeidet som skal utføres (Sjödin, Kjellberg, Knutsson, Landström, & Lindberg, 2012). Bekymringen er at det ikke er tilstrekkelig gode nok lydforhold i barnehagene, og at det kan ha negative konsekvenser for læringsmiljøet til barna og påvirke trivselen og arbeidsforholdene til personalet.
Barnehager er kjent for å være en støyfull arbeidsplass, samt med et sted med høyt tempo og fysiske belastninger (Fredriksson et al., 2019). Som ansatt i barnehagen må man være bevisst på alle inntrykk, ikke bare samtalen eller leken som forgår i samme rom, men også
mottakelig for andre inntrykk; som skrik, gråt osv. Barnehagepersonalet møter på flere ulike psykologiske stressfaktorer i tillegg til støy, som for eksempel tidspress, bli avbrutt og møte alle barnas behov (Fredriksson et al., 2019). I en rapport fra 2016 var barnehagelærerne den yrkesgruppen med høyest sykefravær, og assistenter i barnehage og skole var nummer tre på listen. Noen av de vanligste rapporterte helseplagene blant barnehagelærerne var
ryggsmerter, nakke-/skuldersmerter, hodepine, søvnvansker og nedsatt hørsel/øresus (Storvik, 2019). En rekke studier og målinger fra Sverige viser at barnehageansatte er mer utsatt for støy enn andre yrker, og at det er stadig flere rapporterte saker om stress, psykologiske
problemer og støy-relaterte helseplager fra ansatte fra barnehager (Fredriksson et al., 2019;
Persson Waye, Fredriksson, Hussain-Alkhateeb, Gustafsson, & van Kamp, 2019; Sjödin et al., 2012).
I en kartlegging utført av PBL Bedriftshelsetjeneste (2012) ble det gjennomført støymålinger i 64 ulike norske barnehager. Støynivået ble i gjennomsnitt målt til 80,7 dB (Utdanningsnytt, 2012). . I følge arbeidstilsynet tilhører barnehager innenfor støygruppe 2, hvor
arbeidsforholdet stiller krav til presisjon, oppmerksomhet og viktigheten av å føre en samtale.
I denne gruppen er 70 dB høyeste tillatte grense (Arbeidstilsynet, 2020). Det vil si at flere norske barnehager ligger over arbeidstilsynets anbefalte maksimumsnivå for støy.
Barnehagen er en pedagogisk arbeidsplass der hovedformålet er å danne og overføre kunnskap for å hjelpe barn i deres kognitive utvikling. Arbeidet er avhengig av
kommunikasjon mellom de ansatte og barna. Derfor er støy en stor bekymring med tanke på arbeidet som skal utføres (Sjödin, 2012). I barnehagen skal det forgå kommunikasjon,
språklæring og andre sosiale aktiviteter, noe som gjør både barn og voksne må ha mulighet til å høre og snakke med hverandre. Studier viser at allerede ved et ganske lavt støynivå, blir kommunikasjonen hemmet betraktelig (McAllister, Rantala, & Jónsdóttir, 2019). Små barn er mer sårbare fra støy fra omgivelsene, fordi deres kognitive ferdigheter er mindre
automatiserte, og dermed mer utsatt for forstyrrelser (Klatte, Bergstroem, & Lachmann, 2013; Sjödin et al., 2012). Med andre ord kan et høyt støynivå være utfordrerne for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Det er barnestemmer, skrik og lekaktiviteter som hovedkilden til støy i barnehager (Fredriksson et al., 2019; Persson Waye et al., 2019; Sjödin et al., 2012). Lydmiljøet i barnehagen er periodisk og svært uregelmessig. Det komplekse og svært varierende lydmiljøet, kan øke risikoen for stress og utmattelse blant barn og personalet (Sjödin et al., 2012). Støy som finnes i barnehagen kan også oppleves som mer forstyrrende og/eller unødvendig, fordi det er ofte lyder som produseres av andre og som ofte ikke kan kontrolleres (Arlinger, Landström, Laukli, & Öhrström, 2007).
I barnehagens formålsparagraf står det følgende: «barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til
barns allsidige utvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med utgangspunkt i dette kan vi se at det er mange hensyn som skal tas, og barnehagehverdagen skal bestå flere faktorer som skal legge grunnlaget for det gode læringsmiljøet. Kan det høye støynivået i barnehagen stå i konflikt med det pedagogiske arbeidet som skal gjennomføres, samt rammeplanen formål og innhold?
Vi trenger mer kunnskap om støyens betydning for barnehagen som arbeidsplass og hvilke forutsetninger de ansatte og barnehagen trenger for å løse oppdraget sitt. Ikke minst om de ansatte opplever at støy kan ha noen konsekvenser for barna og deres læringsmiljø.
1.1 Bakgrunn og formål for studien
Alle har eller kan ha opplevd støy på arbeidsplassen i perioder eller i et kort tidsrom, og barnehagen er ingen unntak. Støy og lyd kan oppfattes ulikt fra person til person, og på mange måter kan individets toleranse nivå variere fra dag til dag. Dagsform, arbeidsmengde, stress og sykdom er faktorer som kan spille inn (Cole & Flexer, 20111; Sjödin et al., 2012).
Denne studien er en dybdestudie, hvor ønsket er å trekke frem deres erfaringer og belyse hvordan støy oppleves blant de ansatte i barnehagen.
Bakgrunnen for denne studien er å øke forståelsen for hvordan støy eventuelt kan påvirke de ansatte i barnehagen og hvilke konsekvenser det kan ha for barnas læringsmiljø. Det er et ønske å utforske temaet fra de ansattes perspektiv fordi deres opplevelser og erfaringer kan bidra til å få en bredere forståelse lydbildet i barnehagen.
Utgangspunktet for interessen i temaet er basert på forskning, men også på grunn av min bakgrunn som barnehagelærer. Studier viser at barnehagelærere er den yrkesgruppen med høyest sykefravær i landet (Storvik, 2019). I følge arbeidstilsynet utsettes tre av fire av de ansatte som jobber i barnehage for plagsom støy (Arbeidstilsynet, 2020; Forland, Lysvold, &
Andersen, 2012). Samtidig viser en svensk studie at kvinner som jobber i barnehage har større problemer med hørselen, enn kvinner som jobber i andre yrker (Dæhlen, 2018). Støy kan være med å begrense eller forringe kvaliteten i barnehagen. Støy kan gjøre at barn og ansatte blir slitne og stresset, og det kan gå ut for barns språkutvikling, da språklæring og bakgrunnsstøy på ingen måte henger sammen (Forland et al., 2012).
Med utgangpunkt i det som er beskrevet over vil formålet med denne studien være å få et innblikk i de ansattes opplevelser av lydmiljøet i barnehagen. Studien vil også ta for seg om de ansatte opplever at støy kan påvirke barna og det pedagogiske læringsmiljøet.
1.2 Oppgavens problemstilling
På bakgrunn av teori og forskning ønskes det å se på følgende problemstilling:
Hvordan opplever personalet i barnehager støy, og hvordan opplever de at det påvirker det pedagogiske læringsmiljøet?
1.3 Studiens avgrensning og oppbygging
Det vil nødvendig å avgrense oppgaven, det blir viktig med tanke på oppgavens innhold men også essensielt på grunn av tidsaspektet. Hovedanliggende for studien vil være personalet perspektiv på hvordan støy oppleves på deres arbeidsplass og hvordan det kan påvirke både barn og voksne i barnehagehverdagen. Det er mange ulike faggrupper og mennesker som jobber i barnehagen, men på grunn av maktforholdet er ikke styrere eller overordnede leder inkludert i oppgaven. Alle de andre faggruppene er inkludert, fordi det kan tenkes at de ulike erfaringene og synspunktene, vil kunne bidra til en bredde og variasjon i datamaterialet. Det vil bli gjort rede for fenomenene lyd og støy, samt hvilke konsekvenser støy kan ha på menneskers helse. Dette er gjort for at leseren kan kunne sette seg inn og forstå det komplekse lydbildet i barnehagen, og hvor mye støy kan påvirke et individ.
Barnehagepersonalets helse og sykdommer vil ikke bli definert eller drøftet, da anes å ikke være utenfor studiens rammer.
Personalet i barnehagen regnes som de ulike ansatte med ulik bakgrunn som jobber i barnehagen. Innfor dette begrepet kan det være pedagogiske ledere, barnehagelærer,
spesialpedagoger, Barne-og ungdomsarbeidere og pedagogiske medarbeidere (assistenter).
Med betegnelsen pedagogiske læringsmiljøet, menes det miljøet der barnet lærer og utvikler seg i barnehagen (Evertsen, Tveitereid, Plischewski, Hancock, & Størksen, 2015). Evertsen et al. (2015, s. 6) definerer læringsmiljøet i barnehagen slik: «Læringsmiljøet i barnehagen besår av de kulturelle, rasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek og læring, hele og trivsel».
Oppgaven er bygd opp av ulike kapiteler, med egne oversikter og underpunkter. Studiens andre kapittel består av oppgavens teoretiske forankring, og er lagt opp på følgende måte:
Først vil det bli gjort rede for lyd og når lyd er skadelig. Deretter vil det bli gjort rede for støy generelt, støy i barnehagen og hvilke konsekvenser det kan ha for de ansatte, barn og for det pedagogiske læringsmiljøet. I det tredje kapitlet vil det redegjøres for studiens metodiske tilnærming, samt forskning- og analyseprosessen. Oppgavens etiske betraktinger,
overførbarhet, reliabilitet og validitet vil gjøres og vurderes underveis, og fremstilles på slutten av dette kapitelet. I det fjerde kapitlet vil resultatene fra datamaterialet bli presentert.
Så blir resultatene drøftet i lys av teori og tidligere forskning i kapitel fem. I kapitel seks vil oppgaven oppsummeres, det vil trekkes konklusjoner og forslag til videre forskning vil bli lagt frem avslutningsvis.
2 Teoretisk forankring
I dette kapitlet skal det redegjøres for hva lyd er og når lyd er skadelig. Deretter vil det bli gjort rede for støy, og hvordan det kan påvirke et individs helse. Videre skal det ses på støy i barnehagen, ulike støykilder og konsekvenser av støy for den pedagogiske virksomheten og individene som oppholder seg der. Til slutt vil ulike støyreduserende tiltak og
tilrettelegginger bli beskrevet.
2.1 Hva er lyd?
Lyd er trykkbølger, som sendes ut av en lydkilde og forplanter seg i alle retninger gjennom vann, luft og ulike elastiske materialer (Stach, 2010). Lydbølgene er overalt rundt oss, men det er ikke alle lydbølger som er hørbare, eller som kan oppfattes av det menneskelige øret.
Det som oppfattes som lyd for oss, er kun de lydbølgene som blir registrert og tolket av hørselssentrene i hjernen (Krokstad & Laukli, 2007; Nilsen, 2014). Hvordan lyden høres ut, bestemmes av to viktige forhold: lydens intensitet (desibel/dB) og vibrasjonenes hastighet per sekund (hertz/Hz). Mennesker kan høre frekvenser fra 20 Hz (dyp lyd) opptil 20 000 Hz (lys lyd), den øvre grensen varierer individuelt og er avhengig av alder (Stach, 2010). Lyd har ofte et komplekst innhold av forskjellige frekvenselementer, noe som gjør at vi kan kjenne igjen lydens karakteristiske egenskaper i omgivelsene. På denne måten vil innholdet i lyden gjøre at vi mennesker for eksempel kan skille ulike musikkinstrumenter fra hverandre i en låt (Krokstad & Laukli, 2007).
Frekvensene innenfor området 250 Hz til 8000 Hz er viktige for oppfattelsen av tale (Cole &
Flexer, 2011; Stach, 2010). De lave basslydene (500 Hz og under) består i hovedsak av omgivelseslyder, men også av vokallyder og melodien og grunntonen i talespråket. De høye frekvensene (over 1500 Hz) er viktig for å forstå tale, fordi de bærer energien som hjelper oss å skille mellom konsonantene (Cole & Flexer, 2011). Vokalene i språket vårt inneholder cirka 90 % av energien i tale, og er derfor den største bidragsyteren til lydnivået. Likevel bidrar vokalene kun til 10 % av forståelighet av tale. Konsonantene inneholder kun 10 % av energien i talen, men bidrar med cirka 90 % av taleforståelsen (Cole & Flexer, 2011;
Krokstad & Laukli, 2007). Ved ca. én meters avstand ligger det gjennomsnittlige
lydtrykknivået på normal tale på ca. 60-65 dB. Talesignalet vil øke i styrke jo nærmere man
beveger seg munnen og variere fra individ til individ. Inntil munnen kan talesignalet være på 100 dB, og betraktelig høyere ved rop/skrik (Krokstad & Laukli, 2007).
Lyd er et subjektivt fenomen, noe som gjør at mennesker vil oppfatte de forskjellige frekvensene med ulik subjektiv styrke i det hørbare området (Cole & Flexer, 2011).
Høreområdet består av lyder som har ulike kombinasjoner av frekvens og lydtrykknivå (Arlinger, 2007). Den øvre grensen betegnes som ubehagsnivå og ligger i området 100-120 dB, som kan høres av normalthørende mennesker. Over denne grensen oppleves lyder som ubehagelig sterke, og betegnes som taket til høreterskelen (ubehagsnivå) (Arlinger, 2007).
Det mest behagelige lydnivået for normalthørende mennesker ligger i området mellom 50-70 dB. I dette området må man ikke anstrenge seg for å oppfatte lydsignalet, men det er heller ikke for sterkt slik at det oppleves som forstyrrende eller ubehagelig (Arlinger, 2007).
Lyd spiller en viktig og ofte subtil rolle i menneskers fysiske og psykiske liv. Hørselens funksjoner kan deles i tre nivåer: ubevisst, signalvarsling og talespråk (Cole & Flexer, 2011).
Det ubevisste nivået utgjør de primitive funksjonene av hørselen, som gir oss informasjon om omgivelsenes bakgrunnslyder, og hjelper oss med å lokalisere lyd og orientere oss i
omgivelsene. Lydsignalene fanges opp og registres i ubevisstheten (Arlinger, 2007; Cole &
Flexer, 2011). Det andre nivået i hørselens funksjon overvåker omgivelsene, og varsler om lydsignaler som ofte frembringer en reaksjon hos mennesket, som fare, stress eller handling.
Denne funksjonen kan klassifiseres som en fjernsans, og sammen med synet hjelper den mennesker med å forstå hva som skjer utenfor egen kropp (Cole & Flexer, 2011). Det siste nivået er oppfattelse av tale og kommunikasjon. Barn lærer seg å snakke gjennom
informasjon og lytteerfaring. Derfor er det viktig at barn får rikelig med auditiv stimulering og språklig innputt for å utvikle et godt språk og senere skrive- og leseferdigheter (Cole &
Flexer, 2011).
2.1.1 Romakustikk
I et rom vil en lydbølge kunne ha multiple refleksjoner fra vegger, gulv og tak som består av bygningsmaterialer som hindrer gjennomgang til andre rom. Dette vil si at det meste av lydenergien vil bli i rommet der hvor kilden er (Krokstad & Laukli, 2007). Refleksjonene fra de ulike flatene i rommet, vil danne et komplisert lydfelt. I noen sammenhenger kan den reflekterte lyden bidra til noe positivt, som for eksempel i konsertlokaler. (Krokstad &
Laukli, 2007). Etterklanger gir en forsinket lyd, som kan komplimentere og fungere godt med musikk. Derimot vil lang etterklangstid i et rom være forstyrrende for kommunikasjonen, og føre til en betydelig nedsatt taleforståelse. «Etterklangstid er en statistisk størrelse som beskriver refleksjonsforholdene i et rom» (Krokstad & Laukli, 2007, s. 34). Når en lydbølge blir reflektert i en flate, vil den gå igjennom flaten, kastes videre eller bli absorbert i flaten.
Lydenergien som forsvinner kalles for absorpsjon i romakustikken. Avstand vil gjøre at lydenergien blir minsket, og tapene vokser med kvadratet av frekvensen. Dette vil si at vi i større gra mister diskantlydene som inneholder de ustemte konsonantlydene, som er de meningsbærende enhetene i språket (Cole & Flexer, 2011; Krokstad & Laukli, 2007).
Gardiner og tynne tepper kan absorbere diskant, men ikke bass. For å absorbere tilsvarende bass som diskant, må det benyttes tyngre og tykkere mineralullmatter (Krokstad & Laukli, 2007).
Figur 1: Illustrerer ulike utfordringer som kan oppstå i et undervisningsrom/lokale. Den viser multiple refleksjoner fra en lydkilde, samt eksempler fra ulike omgivelsesslyder/støy. Kilde: Tor Gunnar Johnsen, Vestfold audio AS.
2.1.2 Når er lyd skadelig?
Opplevelsen av lyd er subjektiv og påvirker mennesker ulikt (Cole & Flexer, 2011). Lyder kan betraktes som støy, samt forstyrrende, sjenerende og plagsomme. Dette er ikke
nødvendigvis lyder av slik karakter at de er skadelig for hørsel eller helse, men som kan ha en negativ påvirkning på menneskets humør og konsentrasjon. Det er ulike faktorer som har en betydning for om en lyd er skadelig for hørselen. Det avhenger av lydsignalets frekvens, styrke, auditiv hvile og eksponeringstid. Det er også en del individuelle forskjeller
(Audiografen, 2020; Cole & Flexer, 2011). En skade på hørselsorganet kan oppstå når vi blir
eksponert for en høy lyd på et høyt nivå, over lang tid. Ved en slik skade er det primært hårcellene i sneglehuset som rammes, og fører til redusert hørsel (Arlinger et al., 2007).
Kortvarig eksponering for sterke lyder eller impulslyd, kan også føre til skade på
hørselsorganet. Eksempler på kortvarig kraftig lyd kan være skudd fra pistol eller gråt/skrik direkte i øret. Høyfrekvente eller lyse lyser er mer skadelige enn bass/mørke lyder (Arlinger et al., 2007).
I arbeidslivet er grenseverdien for støy gjennom en 8 timers arbeidsdag på 85 dB. For
impulslyd er risikogrensen i Norge satt til 130 dB i en normal arbeidssituasjon. For hver gang lydnivået øker med 3 desibel, fordobles lyd/støynivået. Det vil si at eksponeringstiden må reduseres hvis lydstyrken økes, for å kunne følge den norske forskriften om støy, og redusere muligheten for en hørselskade. Hvis lydnivået er på 88 dB, må derfor eksponeringstiden reduseres til 4 timer. Et normalt friskt øre vil kunne merke en dobling i lydstyrke ved en økning på 10 dB, men i realiteten har lyden blitt fire ganger så høy (Arbeidstilsynet, 2020;
Arlinger et al., 2007).
2.2 Støy
Definisjonen på støy er uønsket lyd, da det ofte er lyder som vi ønsker å bli kvitt eller prøver å stenge ute, fordi de kan oppleves som irriterende og/eller ubehagelige (Arlinger et al., 2007;
Sjödin, 2012). Derfor blir støy ofte betegnet som et negativt ladet ord. Støy klassifiseres etter forskjellige prinsipper, avhengig av nivå og karakter (Arlinger et al., 2007). Det kan
klassifiseres etter kilde, som for eksempel trafikkstøy, kaféstøy, støy på arbeidsplass eller intern bolig/bygningstøy. Det skilles mellom støy som primært har en forstyrrende effekt, og støy som er skadelig for hørselen. Støy som har en forstyrrende effekt kan gjøre det vanskelig å kommunisere, kan forstyrre søvn og påvirke konsentrasjonen i arbeid eller ved andre
oppgaver (Arlinger et al., 2007). Hvor forstyrrende støyen oppleves avhenger av hvilken informasjon den inneholder, hvor forutsigbar den er, tidspunkt og hvilken aktivitet vi
bedriver når vi utsettes for lyden. Det avhenger også av lydtrykknivået og variasjon (Arlinger et al., 2007). Lydens forstyrrende virkning på individet henger sammen med forekomst av stress i situasjonen, sykdom, dagsform, følsomhet for lyd/støy og holdning til støykilden (Arlinger et al., 2007). På denne måten kan vi se at oppleveselen av støy er svært
sammensatt, og det kan være store individuelle forskjeller.
2.2.1 Signal/støyforhold
De ulike akustiske forholdene som bakgrunnsstøy og etterklang kan påvirke
kommunikasjonen. Signal/støyforholdet har stor betydning for den auditive innputten og for å kunne føre og opprettholde en samtale. For at vi mennesker skal oppfatte og forstå hva som blir sagt, må talesignalet være tydeligere og sterkere enn lydene fra omgivelsene (Huttunen et al., 2007). Forholdet mellom det ønskede signalet og støy betegnes som signal/støyforhold.
Støy er alt som forstyrrer eller som kommer i konflikt med de auditive signalene som vi ønsker å høre (Cole & Flexer, 2011; Huttunen et al., 2007). Et stille rom vil gi lytteren et mer optimalt lytteforhold, ved at forholdet mellom signal og støy er mer gunstig. Barn trenger et høyere signal og stillere omgivelser enn voksne for å kunne oppfatte og lære. Med normal hørsel trenger en voksen et konsistent signal/støyforhold på +6 dB for å oppfatte forståelig tale. Det vil si at det ønskede signalet eller talen, må være cirka dobbelt så høyt som
bakgrunnsstøyen. Barn derimot, trenger et signal/støyforhold på minimum +15 dB, helst +20 dB. Det vil si at signalet må være ca. 10 ganger høyere enn de konkurrerende lydene. Dette er fordi barn har mindre lytteerfaring og språkopplevelser, i tillegg til nevrologisk
umodenhet, som gjør at barns kognitive prosesseringsferdigheter ikke er like automatiserte (Cole & Flexer, 2011).
Når det kommer til tale og lytting i læringsmiljøet i barnehagen, må det vurderes som en helhet. De karakteristiske akustiske faktorene til læringsmiljøet er en variabel for utvikling og læring, som man må være bevisst og kunne styre, for å kunne gi barna optimale lytte-og læreforhold. Noen strategier for dette kan være å redusere omgivelseslydene ved å lukke vindu, slå av musikk/tv og lukke dører til andre rom/gang. En annen strategi for å forbedre signal/støyforholdet er å snakke nærmere barnets øre, slik at denne lyden overdøver eller blir viktigere enn bakgrunnsstøyen (Cole & Flexer, 2011).
Lombard effekten
Lydmiljøet som mennesker befinner seg i påvirker hvordan de snakker. Det er to sentrale faktorer som påvirker talenivået; avstanden til den som snakker/lytter og lydnivået i rommet (Arlinger et al., 2007; Cole & Flexer, 2011). Når lydnivået er høyt (over ca. 45 dB), vil som regel menneskene i det aktuelle lokalet prøve å kompensere for bakgrunnsstøyen, ved å øke talestyrken. Når et menneske roper øker vanligvis lydstyrken med 10-20 dB (Arlinger et al., 2007). Ved at noen i et lokale øker stemmen for å bli hørt, kan det starte en kjedeeffekt, ved
at de som står ved siden av også må øke talestyrken med tanke på det økende lydnivået. Dette kalles for Lombard-effekten
2.2.2 Støys påvirkning på helse
I forskningen er forholdet mellom støyeksponering og hørselstap veletablert, samt
risikovurderinger for utviklingen av et hørselstap forårsaket av støy (støyskader) (Sjödin et al., 2012). Likevel er det ikke bare hørselen støy kan påvirke hos et menneske. Støy kan påvirke helsen negativt, selv om den ikke medfører et hørselstap. Støy kan blant annet føre til muskelspenninger og stivhet i kroppen, gi søvnforstyrrelser, bidra til stress og kan også knyttes til hypertensjon (høyt blodtrykk) (Arbeidstilsynet, 2020; Sjödin et al., 2012). En mulig årsak til at støy kan påvirke disse mekanismene, er stress. Støy kan påvirke stress på to ulike måter: ved at støy i seg selv kan oppleves som ubehagelig og at det kan gjøre aktiviteter eller oppgaver mer krevende eller nesten umulig å gjennomføre (Sjödin et al., 2012).
Barnehagepersonalet har i tillegg til støy mange psykososiale stressfaktorer i
arbeidshverdagen, som for eksempel tidspress, jevnlige avbrytelser og gjennomføring av praktiske oppgaver. Samtidig som de må møte alle barns behov. Det har blitt rapportert et høyere antall stressrelaterte lidelser blant barnehagelærere, sammenlignet med personell i ikke menneskelige serviceyrker (Fredriksson et al., 2019).
En svensk tverrsnittstudie av Sjödin et al. (2012) indikerer at personalet i barnehagene har en høyere forekomst av hørselsrelaterte symptomer. Av 101 deltagere hadde 31 % symptomer på tinnitus og 45 % hadde symptomer på hyperakusis (lydoverfølsomhet). I forhold til den generelle svenske befolkningen er forekomsten i disse resultatene betraktelig høyere, 10-15
% på tinnitus og rundt 8-9 % på hyperakusis (Sjödin et al., 2012).
2.3 Støy i barnehagen
Det er foretatt en rekke ulike støymålinger i forskjellige barnehager de siste årene. Målinger fra en svensk studie viser at barnehagepersonell og barn blir i gjennomsnitt eksponert for 84 dB støy når de er inne i barnehagen, og maksimalt ble målingene av lydnivået målt til 118 dB (Persson Waye et al., 2019). I målinger utført av PBL bedriftshelsetjeneste i 2011, ble
støynivået i gjennomsnitt målt til 80,7 dB i norske barnehager, samtidig som det ble målt impulslyd på over 130 dB (Utdanningsnytt, 2012). Disse målingene overskrider
arbeidstilsynets øvre grense for støy (<80 dB), som er satt for å redusere risikoen for
hørselskade forårsaket av støy på arbeidspalessen. Målingene for maksimalt lydtrykknivå overskrider også arbeidstilsynets grense på 130 dB i noen norske barnehager
(Arbeidstilsynet, 2020). I tillegg til at lydnivået i barnehagen kan være skadelig for helsen og medføre redusert hørsel eller skader, er lydnivået svært høyt med tanke på det pedagogiske arbeidet som skal utføres (Sjödin, 2012).
2.3.1 Barnehagens formål og innhold
Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, og ivareta barnas behov for omsorg og lek i samarbeid og forståelse med hjemmet (Lov om barnehager, 2005, §1 ). Gjennom barnehagehverdagen skal barna få utvikle grunnleggende ferdigheter og tilegne seg ny kunnskap. Barnehagen skal også være et utfordrende og trygt sted for
vennskap og samhold, samt bidra til glede og trivsel i lek og læring (Lov om barnehager, 2005, §1 ). I barnehagenes innhold og formål står det at de skal ta hensyn til barnas etniske og kulturelle bakgrunn, kjønn, alder og funksjonsnivå (Lov om barnehager, 2005, § 2 ). Med andre ord betyr dette at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal støtte barns utvikling gjennom lek og læring med utgangspunkt i barns individuelle forutsetninger.
Barnehagen har et særlig ansvar for å tilrettelegge det allmennpedagogiske tilbudet for barn som har behov for ekstra støtte (Kunnskapsdepartementet, 2017). Hverdagen samt
aktiviteter/opplegg skal dermed tilpasses etter barnas forutsetninger og behov, så lenge barnet trenger det. Barnehagen må sørge for at disse barna får et likeverdig og inkluderende tilbud, ved å få tidlig pedagogisk, sosial og/eller fysisk tilrettelegging. Eventuelle tiltak og
tilrettelegginger må vurderes og justeres jevnlig i tråd med barnets utvikling
(Kunnskapsdepartementet, 2017). Hvis barnets behov ikke kan dekkes innenfor barnehagens ordinære tilbud, må det vurderes om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp (Nilsen, 2014).
I barnehagenes formål står det spesifisert at barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk. Barnehagepersonalet må derfor gjennom dialog og samspill støtte barna i å lytte, kommunisere, forstå og medvirke (Kunnskapsdepartementet, 2017). «Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 23)
Videre står det at de voksne skal være lydhøre i samtaler med alle barn, og bevisst sin rolle som språklig forbilde. Disse momentene over er svært viktige, fordi «kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barns utvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 23)
2.3.2 Støykilder i barnehagen
I barnehagen er det barns stemmer, skrik og lekaktivitet som er hovedkilden til støy (Fredriksson et al., 2019; Sjödin et al., 2012; Sjödin, Kjellberg, Knutsson, Landström, &
Lindberg, 2014). Likevel er det også mange andre lyder som bidrar til å lage det
uregelmessige og variable lydmiljøet i barnehagen (Fredriksson et al., 2019). Det kan være lyder fra stoler som skraper, papir som krølles, ting som faller i bakken, ventilasjon osv. Men det er tale som er den dominerende støykilde. Tidligere forskning har funnet ut at irrelevant tale fanger vår oppmerksomhet lettere, og påfører en større kognitiv belastning på personalet enn meningsløs bakgrunnsstøy (Sjödin et al., 2012).
En tidligere kvalitativ studie av Dellve, Samuelsson, & Waye (2013) med barnehagebarn i alderen 4-5 år, viser at barn også beskriver lydmiljøet i barnehagen på en variert måte. Barnas beskrivelser ble delt inn i fire kategorier (Dellve et al., 2013). Den første er nøytrale lyder, som for eksempel kan være lyder fra vaskemaskin og tørkeskap. Den neste er pålitelige lyder, og beskrives som hverdagslyder fra pålitelige individer. Den tredje er ukjente frustrerende lyder, som fra ventilasjonen eller radiator. Den siste er plagsomme/skumle lyder. Lydene beskrives som høyfrekvente og smertefulle impulslyder, som skrik fra andre barn eller skarpe lyder fra husker eller andre apparater (Dellve et al., 2013). Ut fra forskningen ble det
utarbeidet en modell: «Å leve med egen ukontrollerbarhet av lyd og støy» (Persson Waye et al., 2019). Videre ble det funnet at barns mestringsstrategier i støyende omgivelser er å dekke ørene, gjemme seg eller trekke seg unna. Noen beskriver også at de ikke vet hva de skal gjøre (Dellve et al., 2013). En annen studie fant at over 70 % av barna brukte en mestringsstrategi når de blir eksponert for høy eller ubehagelig lyd i barnehagen (Persson Waye et al., 2019).
2.3.3 Konsekvenser av støy
I de forgående punktene er det nevnt hvordan støy kan ha konsekvenser for menneskets hørsel og helse. Samtidig som det er beskrevet at barn reagerer på støy i barnehagen, og
danner seg mestringsstrategier for å takle høy lyd. Det skal nå beskrives hvilke andre konsekvenser støy kan ha for læringsmiljøet og de som befinner seg i det.
En studie av Persson Waye et al. (2019) viser at når det var mye støy på avdelingen, tilpasset barna ofte sin oppførsel til det høye lydnivået, ved å rope eller snakke høyere for å bli hørt.
Vanligvis er talenivået til én person på en meters avstand cirka på 60 dB, men med økende bakgrunnsstøy har både barn og voksne en tendens til å heve stemmen (lombardeffekt) (Persson Waye et al., 2019). Det er mulig at barn kan fortsette med denne
mestringsstrategien (høy stemme) etter en lengre periode i støyende omgivelser, også etter at lydnivået har sunket. Dette bekreftes i en annen studie ved at 40 % av foreldrene forteller at barna alltid eller ofte snakker med høy stemme hjemme (Persson Waye et al., 2019). De skriver at den vokale oppførselen, og i noen tilfeller utagerende adferd og oppførsel, kan være en måte å få kontroll over en situasjon som kan oppleves uoversiktlig og/eller kaotisk for barnet (Persson Waye et al., 2019). Det er derfor sannsynlig å tenke at store barnegrupper eller mange barn på en avdeling/base spiller en viktig rolle for støynivået og for barns trivsel og utvikling (Persson Waye et al., 2019). Videre skriver de at når antall barn er for mange for plassen/rommet man har til disposisjon, kan det oppstå stress blant personalet og blant barna.
Ofte kan det også oppstå og føre til flere konflikter (Persson Waye et al., 2019). Det kan dermed bli vanskeligere å gjennomføre planlagte aktiviteter, og barna kan ikke engasjere seg i uforstyrret lek. I tidligere studier har personalet beskrevet at støy gjør barna mindre
konsentrerte og mer ufokusert (Persson Waye et al., 2019).
Hvordan og på hvilken måte de ansatte i barnehagen samhandler med barna i støyfulle omgivelser, kan påvirke barns utvikling. Forskning har vist at ansatte som er trøtte/slitne har mindre tålmodighet mot barna og er mer utsatt for irritasjon når de kronisk blir utsatt for støy (Persson Waye et al., 2019). De ansatte som lider av utbrenthet viser en lavere evne til å takle stress og arbeidsmengde, og er ofte mer sensitive for støy. Dette gir oss en pekepinn på hvilken innvirkning lydmiljøet kan ha på de ansattes helse (Sjödin et al., 2012).
For at språklæring og utvikling, kommunikasjon og andre sosiale aktiviteter kan finne sted, må både barn og voksne ha mulighet til å høre og snakke med hverandre (McAllister et al., 2019). Studier viser at allerede ved et ganske lavt støynivå, blir den verbale
kommunikasjonen hemmet betraktelig. Små barn er mer sårbare for støy fra omgivelsene, fordi deres kognitive ferdigheter er mindre automatiserte, og dermed mer utsatt for
forstyrrelser (Klatte et al., 2013). I støyende omgivelser blir taleforståelsen til barna mer påvirket, samtidig som de trenger en mer gunstig signal/støyforhold enn voksne for å oppfatte (se punkt 1.2.1) (Cole & Flexer, 2011). Barn med spesielle behov trenger i de fleste tilfeller et enda bedre og mer gunstig signal/støyforhold og mindre etterklangstid, enn de «normale»
barna (McAllister et al., 2019). Det samme gjelder for flerspråklige barn, da forskning viser at det er vanskeligere å oppfatte tale på et annet språk, enn på deres eget morsmål (McAllister et al., 2019).
2.3.4 Barns språkutvikling i barnehagealder
Når det gjelder barns språkutvikling, finnes det stor variasjon i utviklingskurven. Noen barn bruker lenger tid enn andre på enkelte stadier, og de ulike stadiene kan overlappe hverandre, uten at dette er noe unormalt (Høigård, 2006). Fra barnet er 1-3 år befinner de seg i
systemlæringsfasen. I denne perioden øker barnets ordforråd kraftig, og de tilegner seg kunnskap om bruk av fonologi (språklydenes funksjon), morfologi (ordbøyning og orddanning), samt det grunnleggende i syntaksen (setningsoppbygging) (Høigård, 2006).
Fra barnet er 6 måneder til det nærmer seg 12 måneder, har bablingen utviklet seg til gjentatte konsonant- og vokalserier som likner på̊ hverandre: «ba-ba», «da-da». Dette blir kalt for reduplisert babling. De lager også̊ lyder som /b/, /p/ og /m/ (Tetzchner, 1993). Man kan også se at barnet har utviklet en situasjonsavhengig forståelse, det kan forstå̊ enkelte ord og produserer selv lyder med intonasjon. Når barnet er 16-17 måneder starter det som blir kalt for vokabularspurten eller ordsamlerstadiet, da det skjer en merkbar endring i utviklingen av ord og begreper, og ordforrådet overstiger rundt 50 ord (Tye-Murray, 2015). Fra 1 til 2 årsalderen mestrer barnet flere språklyder, og kan uttrykke situasjonsavhengige ett- ordsytringer, og de begynner å imitere enkelte ord. Fra rundt toårsalderen har barnet opparbeidet seg en rask tilegnelse av nye ord, og de fleste kan produsere to-ordsytringer.
Toåringen forstår enkle verb, og kan følge enkle oppfordringer knyttet til situasjonen (Høigård, 2006). Fra barnet er 2 til 3 år kan barnet forstå meningsmotsetninger i form av størrelse, de bruker ordet «hva» og kan delta i sanglek med rim og regler. En 3 åring kan bruke cirka 1000 ord (Tye-Murray, 2015).
Barnets språkforståelse er i de første leveårene knyttet til her-og-nå opplevelser. Hvordan språket brukes i ulike situasjoner blir en viktig faktor for barnets språkforståelse (Høigård, 2006). Gjennom daglige rutinesituasjoner vil da barnet tolke kroppsspråk og hele situasjonen,
og på denne måten er det ikke bare språket som bidrar til å formidle en mening for barnet.
Det vil si at språkstimulering satt i sammenheng med en situasjon, vil gjøre at barnet tilegner seg ord og uttrykk. I de første leveårene er den ikke-verbale språkforståelsen sentral. Det er ikke før i tre- til fireårsalderen hvor barnet kan forstå et utsagn uten ikke-verbal støtte (Espenakk, et al., 2007).
De første tre år av et barns liv er viktige for utvikling av språk- og lytteferdigheter (Tye- Murray, 2015). «Barnet observerer språkbruk i omgivelsene sine og danner seg hypoteser om hvordan reglene for denne språkbruken er» (Kristoffersen, Simonsen, & Sveen, 2005, s. 30).
Barn lærer seg ofte språk gjennom å overhøre tale som ikke er direkte adressert til dem, dette blir kalt tilfeldig læring. Allerede ved toårsalderen kan barn tilegne seg nye ord fra overhørt tale. Denne overhøringen kan bidra til å forbedre taleoppfatningen og fonologisk produksjon av alle hørte språk. Barn med hørselstap, selv bare med små, kan dessverre ha begrenset nytte av overhørt tale, da de ikke kan oppfatte intelligent tale over avstand (Cole & Flexer, 2011).
Barns oppfatting av tale kan også bli hemmet av infeksjon som kalles mellomørebetennelse.
Dette er svært vanlig for barn i barnehagealderen, mellom 76 og 96 % av alle barn har hatt ett eller flere tilfeller før fylte seks år (Jonsdottir, Rantala, Oskarsson, & Sala, 2015). Denne infeksjonen i mellomøret demper opplevelsen av lyd, noe som gjør at barnet vil høre et redusert lydsignal og ha problemer med å oppfatte tale, hvert fall under forhold med mye støy og lang etterklangstid (Jonsdottir et al., 2015). Siden de tre første årene er den viktigste tiden for språk- og taleutvikling, må de ansatte være bevisste og observante for barn med spesielle behov, om det er over korte eller lengre tidsrom, og dermed tilrettelegge hverdagen for barnets beste og god utvikling (Jonsdottir et al., 2015).
2.3.5 Pedagogisk virksomhet i støyende omgivelser
Hovedformålet med barnehagen er å danne, hjelpe barna å utvikle seg og sørge for en intensiv utvikling av språkferdigheter (Jonsdottir et al., 2015). For å kunne oppnå dette, må tre hovedfaktorer samhandle. Barna må kunne høre talelyder, stavelser, ord og setninger tilfredsstillende. Stemmen til læreren må være tydelig og varig. Den siste faktoren er at det må være gode akustiske forhold i rommet/lokalet, slik at lyden kan bæres uten at lydstyrken avtar, blir dempet eller forvrengt (Jonsdottir et al., 2015).
Som beskrevet tidligere er støyen i barnehagens læringsmiljø en blanding av to ulike støytyper: bakgrunnsstøy og støy fra barns aktiviteter og stemme (Fredriksson et al., 2019).
Støy som genereres fra barns lekeaktiviteter er ustabil og uforutsigbar, både i varighet, frekvens og styrke. For høye lydnivåer kan påvirke læringsmiljøet, og kan derfor også være en risiko for barns utvikling (Jonsdottir et al., 2015). De høye lydnivåene som er funnet i barnehagene er bekymringsverdig (se punkt 1.3), med tanke på det pedagogiske arbeidet som skal utføres (Sjödin et al., 2014). Forskning har også funnet ut at siden barna og deres
aktiviteter er hovedkilden til støy, er de nærmere støykilden enn voksne og vil derfor naturlig bli eksponert for et høyere støy/lydnivå. Høyden til de voksne øker avstanden til gulvet og til støykilden. Denne forskjellen kan omtrentlig utgjøre en støyreduksjon på 6 dB (Jonsdottir et al., 2015; McAllister et al., 2019).
For barn med spesielle behov kan støy kan det være ekstra utfordrende i støyende omgivelser, de fleste vil måtte ha et bedre signal/støyforhold for å oppfatte og forstå tale (20+ dB)
(McAllister et al., 2019). Barn med sensoriske vansker (syn-og hørselstap) vil kunne ha vanskeligheter med å orientere seg og lokalisere relevante lyder, i støyende omgivelser (Nilsen, 2014). Barn med atferdsvansker vil kunne ha større vanskeligheter med å
konsentrere seg, og bli ukonsentrert og finne negative mestringsstrategier for å takle støy, som utagering (Nilsen, 2014; Persson Waye et al., 2019). Barn med ulike
funksjonshemninger vil kunne føle seg mer sårbare i støyende og kaotiske situasjoner. De vil heller kanskje ikke like lett bevege eller orientere seg til de roligere stedene i barnehagen, noe som gjør at de ikke kan anvende mestringsstrategier som: trekke seg unna eller gjemme seg (Dellve et al., 2013; Nilsen, 2014). Barnehagepersonalet må være mer bevisste på disse barna, gi de ekstra støtte og tilrettelegge både fysisk og pedagogisk slik at barna opplever mestring og utvikling. Samtidig må de ansatte sørge for at de blir inkludert i det pedagogiske arbeidet og aktiviteter, og sørge for sosial deltakelse (Kunnskapsdepartementet, 2017).
2.3.6 Støyreduserende tiltak og tilrettelegging
På grunn av det komplekse lydmiljøet i barnehagen er det mer utfordrende å finne effektive støyreduserende tiltak, enn for andre arbeidsplasser med mer tradisjonelle støyproblemer.
Støy i barnehagen kan ofte ikke løses av kun et enkelt tiltak. Det er også viktig å tenke på at barnehagene er ulike, og et vellykket tiltak i en barnehage er nødvendigvis ikke det beste alternativet for en annen (Sjödin et al., 2014).
Siden barnehagen er pedagogisk virksomhet som er avhengig av kommunikasjon, er det begrenset hvilke tiltak som kan benyttes for å redusere støyen i barnehagen (Sjödin et al., 2014). Ørepropper eller øreklokker er derfor ikke et realistisk tiltak da en reduksjon i personalets hørsel står i konflikt med det å ta vare på barna, samt det pedagogiske arbeidet som skal utføres. Det må derfor tas i bruk andre fysiske og organisatoriske metoder (Sjödin et al., 2014).
I en svensk studie av Sjödin et al. (2014) ble det innført en rekke tiltak og tilrettelegginger i ulike barnehager, for å se hvilke tiltak som kan ha best effekt for å redusere støy. De
gjennomførte ulike akustiske og organisatoriske tiltak. De akustiske tiltakene var: ny ventilasjon, lydabsorberende bord, støyisolerende veggpanel, nye leker, reduserte
barnegrupper og nytt lekerom. De organisatoriske tiltakene var: restitusjonsrom for barn og personalet, stemmeopplæring for personalet, SoundEar, lysregulering, støy-og
risikoopplæring og samtaler om støy med barna (Sjödin et al., 2014).
Etter tiltakene hadde blitt iverksatt og implementert, ble personalet i de ulike barnehagene spurt om de opplevde en forbedring i lydnivået. Under den generelle forbedringen av støy, ble de akustiske tiltakene rangert høyere enn de organisatoriske (Sjödin et al., 2014). Mindre barnegrupper på avdelingen ble rangert som det mest effektive tiltaket av alle de testede tiltakene. Testene og målingene som ble gjort i forskningen, samsvarte med personalets opplevde resultater. Et redusert antall barn på avdelingen genererte mindre støy (Sjödin et al., 2014).
Det ble målt et betydelig lavere lydnivå fra de stasjonære målingene i de akustiske tiltakene;
lyddempet bord og nye leker. I de organisatoriske tiltakene ble det målt lavere stasjonære lydnivåer ved bruk av restitusjonsrom for personalet og for barn (hvilestund), og på den avdelingen som hadde fått opplæring i støy (Sjödin et al., 2014). Det skal sies at effekten av de organisatoriske tiltakene vil ofte ta lengre tid å implementere enn enderinger av det fysiske miljøet. Da disse tiltakene er også mer avhengig av personalet, og påvirkes av deres vilje til å forbedre deres arbeidshverdag og avdelingens læringsmiljø (Sjödin et al., 2014).
3 Metode
I dette kapittelet vil det bli gjort rede for kvalitativ forskingstilnærming og valg av metode.
Deretter beskrives forskerrollen og forforståelsen, samt prosedyren for utvalg og rekruttering.
Videre presenteres utarbeidingen av intervjuguide, forberedelsen og gjennomføringen av intervjuene. Så vil analyseprosessen og valg analysemetode bli lagt frem. Til slutt vil studiens kvalitet og relevans bli drøftet gjennom begrepene: reliabilitet, validitet og overførbarhet.
Studiens etiske betraktinger vil også bli drøftet.
3.1 Kvalitativ forskningstilnærming
Kvalitative studier har ofte et fenomenologisk utgangspunkt, hvor det det er ønskelig å studere verden slik mennesket opplever den (Dalen, 2004). En kvalitativ
forskningstilnærming benyttes når studien ønsker å undersøke og forstå fenomener mer nyansert og detaljert. Kvalitative undersøkelser kan brukes når formålet er å finne spesielle kjennetegn eller egenskaper ved det fenomenet som skal studeres (Johannessen,
Christoffersen, & Tufte, 2016). En målsetning for slik forskning er å fremheve mening og prosesser, som ikke måles i frekvenser eller tall, men i dybde og detaljer. Hensikten er å oppdage mening og avdekke sammensatte virkeligheter fra sosiale og kulturelle fenomener, fra informantenes eget ståsted i en naturlig sammenheng (Kvale & Brinkmann, 2015). En kvalitativ forskningstilnærming vil være en god metode for denne studien, da formålet er å få innsikt og dybde om et fenomen gjennom samtale med flere individer. I denne studien står informantenes opplevelser sentralt. Ved bruk av denne metoden blir det dannet vitenskapelig kunnskap preget av nyanser og mangfold.
3.1.1 Fokusgruppeintervju som metode
I kvalitative forskningsmetoder finnes det flere strategier for systematisk innsamling av data blant annet ved observasjon, skriftlig kildemateriale eller ved organisering og tolkning av tekstmateriale fra samtale (Malterud, 2012a). Denne studien vil bruke fokusgruppeintervju som metode, som er en del av de kvalitative forskningsmetodene. Denne metoden egner seg godt for utforskning av informantens opplevelser, meninger og erfaringer, noe som er målet i denne studien. I et fokusgruppeintervju står samhandlingen mellom informantene sentralt, og formålet er å få frem ulike synspunkter om temaet (Malterud, 2012a). En fokusgruppe
kjennetegnes av en ikke-styrende intervjustil, hvor det blir viktig å få frem deltagernes tanker
og meninger om emnet som er i fokus. I forhold til individuelle intervjuer vil et gruppeintervju generere mye data med tanke på ressursinnsatsen (Malterud, 2012a).
Informantene i gruppene har mulighet til å bygge på hverandres erfaringer og på denne måten komme frem til nye innspill og vinklinger, som kanskje ikke hadde kommet frem på
tomannshånd (Malterud, 2017). Det er delte meninger om hvor mange deltagere en
fokusgruppe burde ha. Malterud (2017) skriver at det er normalt 5-8 informanter i en gruppe, men det kan færre i en gruppe så lenge studien tilsier at det er tilstrekkelig. Fokusgruppen styres av en moderator. Moderatoren sørger for at tiden blir brukt hensiktsmessig til å svare problemstillingen, samt styrer samtalen mellom deltagerne (Kvale & Brinkmann, 2015;
Malterud, 2012a).
Det er ulike synspunkter på hvilke krav og spesifikke detaljer som må ligge til grunn for å kalle et gruppeintervju, for en fokusgruppe. Malterud (2012a) skriver at det finnes ulike rettingslinjer for fokusgruppeintervju som går på deltagerantall, gruppesammensetning og antall grupper. Videre skriver Malterund (2012a) at studiens deltagere skal ha mange gjensidige likhetstrekk, men være fremmede for hverandre. I denne studien kunne ikke gruppesammensetningen settes sammen av ukjente, da gruppen måtte inneholde informanter fra samme barnehage. Dette ble gjort på bakgrunn av tidsbegrensing og personalets
tilgjengelighet innenfor arbeidstiden. Likevel ble gruppene satt sammen med tanke på
homogenitet og variasjon. Gruppens informanter varierer i arbeidserfaring, stilling, utdanning og kjønn. Samtidig som alle har bakgrunn fra barnehage, samt kjennskap til og erfaring med tematikken støy i barnehagen. Tanken bak å gjennomføre intervjuene i barnehagene er for å sørge for at intervjuene forgår i en naturlig setting, hvor deltagerne har positive eller negative opplevelser rundt studiens tematikk.
Et fokusgruppeprosjekt skal tilsammen ha tre til fem grupper, denne studien har fire. En siste viktig faktor for fokusgruppeintervju er at moderatoren som leder intervjuet involverer seg i høy grad. Det blir viktig at moderatoren styrer ordet og passer på at samtalen flyter mellom informantene (Malterud, 2012a). Under intervjuene prøvde jeg aktivt å styre ordet med blikk og bekreftelse, for å sikre at alle kom til ordet og for å opprettholde en god flyt mellom deltagerne.
3.1.2 Forskerens forforståelse
Forforståelsen består av erfaringer, hypoteser og faglige perspektiver om studiens tematikk, som forskeren bringer med seg inn i forskningsprosjektet. Forskerens forforståelse kan påvirke hvordan man samler, leser og tolker datamaterialet (Malterud, 2017). Det blir viktig at forskeren prøver å bruke forforståelsen sin på en slik måte at det åpner for størst mulig forståelse av informantenes uttalelser og opplevelser. Forforståelsen vil dermed være viktig for utvikling av forståelse og senere tolkning (Dalen, 2004). På den andre siden kan
forforståelsen gjøre at forskeren går inn i prosjektet med skyggelapper og begrenset horisont.
På denne måten kan forskningen bli svekket, hvis den overdøver informantenes og datamaterialets budskap. Dette kan ses i studier, ved at det blir vanskelig og skille prosjektbeskrivelsen fra resultatdelen (Malterud, 2017).
Malterud (2017) skriver at forforståelsen ofte kan fungere som en motivasjon til å sette i gang med forskning rundt et bestemt tema. Dette er tilfellet i denne studien. Erfaringer, faglig perspektiv samt teoretisk grunnlag har gitt motivasjon til å forske på denne tematikken. Det kan tenkes at forskerens «ryggsekk» kan påvirke innsamling og tolkning av dataene. Det kan likevel forebygges eller forhindre hvis forskeren har et bevisst og aktivt forhold til sin
forforståelse (Malterud, 2017). Gjennom de ulike arbeidsprosessene med datamaterialitet har jeg bevisst tenkt over om elementer blir tatt med på bakgrunn av deltagernes samlende
uttalelser eller forskerens interesse. Studiens veileder har også hjulpet med dette. Selv har jeg erfaring fra ulike barnehager. Dette gjør at jeg har kjennskap til og et tydelig bilde av hverdagen i barnehagen. Forskerens forforståelse rundt studiens tematikk er at støy i barnehagen er fluktuerende og kan påvirke noen voksne, men usikkert om det er sammenfallende for alle barnehager.
3.2 Utvalg og rekruttering
Ulike valg om hvor og hvordan forskingen skal gjennomføres og hvem som skal delta i studien, er en viktig del av forskningsmetoden (Maxwell 2013). I kvalitative studier må forskeren være bevisst på utvalgets egenart, og hvilken betydning sammensetningen av utvalget kan ha for overførbarhet og generalisering av resultatene. Det er derfor
hensiktsmessig at utvalget settes sammen slik at innholdet fra studien som gjennomføres, er basert på et variert og tilstrekkelig rikt materiale. Ved å sørge for dette, vil studiens
problemstilling kunne belyses fra ulike sider (Kvale & Brinkmann, 2015; Malterud, 2017).
I denne studien er utvalget gjort ut i fra et tilfeldig utvalg. Det vil si at informantene er valgt etter om de selv er villig til å delta i studien (Thagaard, 2009). Det kan være vanskelig å finne informanter til kvalitative studier, fordi de ofte omhandler personlige og/eller nærgående temaer. Derfor vil denne seleksjonsmåten sikre oss at informantene er villige til å være med i forskningen. I tillegg er utvalget strategisk ved at fremgangsmåten for å velge ut
deltagere/barnehager er basert på min tilgjengelighet som forsker. Samtidig som
informantene representerer egenskaper som er relevant for studiens formål og problemstilling (Thagaard, 2009).
Inklusjonskriteriene for denne studien var at informantene skulle komme fra ganske like barnehager fra Oslo området, for å lettere kunne se sammenhenger og sammenligne
resultater. Dermed ble avdelingsbarnehager og relativt store barnehager (80 barn+) fra Oslo området, et inklusjonskriteria. Et annet krav var at barnehagene måtte kunne stille med 4-6 informanter på ett intervju, hvor de ulike faggruppene som jobber i barnehagen ble
representert. Dette er hensiktsmessig for å oppnå variasjonsbredde blant informantene, samt for å innhente ulike nyanser av erfaring og synspunkter rundt samme tema (Jacobsen, 2005).
Studiens informanter vil derfor representere alle faggrupper i barnehagen, både ufaglærte og faglærte. For eksempel: assistenter, fagarbeidere, barnehagelærere og pedagogiske ledere. På̊
bakgrunn av maktbalansen og fare for at informantene skal holde tilbake informasjon, ble styrer/enhetsleder utelukket. Av samme grunn deltar ikke fagarbeider/assistent på̊ samme intervju som deres pedagogiske leder. De utvalgte informantene måtte også ha ett eller flere års erfaring fra barnehage. Kriteriet på 1 år ble satt for å sikre at informanter har erfaring med og god kjennskap til arbeidshverdagen. Kriteriene ble satt for å sørge for heterogenitet, samt variasjon i både feltkunnskap og teoretisk bakgrunn (Malterud, 2017). Det ovennevnte utvalget representerer et skjønnsmessig utvalg av populasjonen, da enhetene som skal undersøkes, bevisst er valgt ut i forhold til å besvare problemstillingen (Jacobsen, 2005).
Antall informanter i en kvalitativ undersøkelse bør verken være for få eller for mange. Med for mange informanter vil det være svært tidkrevende å gjennomføre og bearbeide
intervjuene, samt gjennomføre en dyptgående analyse. Likevel må datamaterialet som kommer ut av undersøkelsen ha et tilstrekkelig grunnlag for analyse og tolkning (Dalen, 2004; Kvale & Brinkmann, 2015). I samråd med veileder ble det bestemt at i denne studien skulle der gjennomføres 4 intervjuer, med 4-6 informanter i hvert intervju. Malterud ( 2012) skriver at antall grupper og deltagere avhenger av studiens formål, men at man burde
etterstrebe med å ha mellom 5-8 informanter per gruppe. Likevel ble utvalgsstørrelsen valgt på bakgrunn av studiens problemstilling, forskers ambisjoner og tidsbegrensing, samt hvor stort utvalget måtte være for å få frem et variert og rikt datamateriale som er tilstrekkelig for tolkning og analyse. Antall informanter ble også bestemt ut i fra barnehagens kapasitet til antall ansatte de kunne avse i et bestemt tidsrom.
For at forskeren kan starte rekrutteringsprosessen, må studien være godkjent av norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Denne studien er godkjent av NSD (se vedlegg 1). I første omgang ble barnehager som oppfylte inklusjonskriteriene i Oslo kommune alfabetisk kontaktet per telefon, og informert om prosjektet og hva en deltagelse i prosjektet innebærer. Ved interesse ble det sendt et fyldig informasjonsskriv til barnehagen.
Rekrutteringsprosessen var tidkrevende, da kriteriet om antall informanter tilstede ble
utfordrende for barnehagene å gjennomføre. Nesten alle store barnehager på Oslo kommunes hjemmeside ble kontaktet, før fire barnehager takket ja. Studiens utvalg består av fire private avdelingsbarnehager fra ulike bydeler i Oslo, henholdsvis Sagene, Grünerløkka, Nordre Aker og Frogner. Dette kan gjøre at studien får en større bredde i de ansattes opplevelser og
erfaringer, da barnehagens rammer, økonomi og praksis kan være ulik. Utvalget av
fokusgruppene ble bestemt ut fra ønsket deltagelse, samt krav om erfaring og variasjonen av stilling/utdanning. På grunn av uventet sykdom, hadde et av intervjuene færre informanter enn ønsket. Dette kunne hatt en betydning for flyten i samtalen og for å få frem ulike variasjoner og opplevelser av temaet som skulle belyses. Likevel ble dette intervjuet vellykket med god deltagerinvolvering og flyt mellom informantene (Malterud, 2012a)
Tabell 1: Tabellen viser informantenes oppgitte stillingsfordeling fordelt på de ulike fokusgruppene/barnehagene. a Assistent/ufaglært.
Barnehage 1
Barnehage 2
Barnehage 3
Barnehage 4
Pedagogisk leder 1 1 1 2
Spesialpedagog 1
Barnehagelærer 1 1
Barne- og ungdomsarbeider 2
Pedagogisk medarbeider a 2 1 1 1
3.3 Intervjuguide
Studier som anvender intervju som metode, vil ha behov for en intervjuguide. Det skal være en gjennomgående sammenheng mellom studiens problemstilling og intervjuguide (Malterud, 2012a). Den skal inneholde spørsmål og sentrale temaer som utgjør de viktigste områdene innen studiens formål. Det var svært krevende å utarbeide en god intervjuguide som
inneholder de sentrale temaene fra problemstillingen, samt gir informantene rom til å kunne utdype og komme med ny kunnskap. Det ble derfor viktig å ha problemstillingen og
arbeidstittelen tilgjengelig, da spørsmålene skulle utarbeides og formuleres (Dalen, 2004). Da intervjuguiden (se vedlegg 3) skulle utarbeides ble «traktprinsippet» benyttet. Det innledende spørsmålet ble utformet med i utgangpunkt i å skape trygghet og for å hjelpe informantene til å kunne åpne seg mer i sine uttalelser senere i intervjuet. Deretter ble spørsmålene mer rettet mot studiens sentrale temaer (Dalen, 2004). Som i studiens tilfelle handlet om informantenes opplevelser av lydnivået i barnehagen. Formuleringen av spørsmålene sammen med valg av ord og begreper, ble nøye vurdert. Det ble et bevisst valg og ikke bruke ordet støy, for å unngå å påvirke informantene.
Intervjuguiden består i hovedsak av seks åpne spørsmål, men det er ikke tenkt at det blir nødvending å stille alle spørsmålene. Målet er å introdusere temaet for fokusgruppen, og opprettholde en dialog og flyt mellom informantene. Intervjueren skal fungere som en
moderator. Styre ordet og lede informantene inn på temaet ved en eventuell avsporing. Ved å bruke intervjuguiden mer som en sjekkliste enn et manus, vil hver inforamt få mer taletid og større mulighet til å utrykke sine tanker og opplevelser. Dermed åpne for et rikere og bredere datamateriale. Når en moderator stiller for mange spørsmål i intervjuet, kan datakvaliteten svekkes (Malterud, 2012a).
Spørsmålene i intervjuguiden er utarbeidet slik at de skal være åpne, men samtidig konkrete i forhold til temaene. Dette har vært en svært tidkrevende prosess og spørsmålene har blitt bearbeidet opp til flere ganger i samarbeid med veileder. Tanken er at de skal få frem personalets opplevelser av lyd og støy i hverdagen. Samtidig er målet å belyse om de opplever konsekvenser med støy i barnehagen og om det påvirker barnas læringsmiljø.
3.4 Gjennomføring av intervjuene
Samtlige informanter fikk tilsendt eller ble tildelt informasjonsskriv og skrev under
samtykkeerklæring i forkant av intervjuene (se vedlegg 2). Informantene fikk også utdelt et ark med noen korte spørsmål om deres demografi før intervjuet (se vedlegg 4). Disse ble utfylt anonymt. Intervjuene ble gjennomført etter barnehagenes tidsskjema og ønsker. Det resulterte i at hvert av de fire intervjuene ble gjennomført i barnehagens egne lokaler.
Med godkjennelse fra informantene, ble det gjort lydopptak under hvert av intervjuene. På denne måten ble det lettere å konsentrere seg om gruppens dynamikk og intervjuets emne.
Ved å bruke lydopptak kan moderatoren ha fullt fokus på intervjusituasjonen og få en bedre relasjon og dialog med deltagerne (Kvale & Brinkmann, 2015). Intervjueren tilstedeværelse og evne til å styre ordet er spesielt viktig i fokusgruppe intervju, fordi skjevhet i deltagelse eller dårlig gruppedynamikk kan gjøre at materialet blir ensidig eller hindre at sensitive opplysninger kommer frem. Et annet argument for å bruke lydopptak er at man mister ikke verdifulldata, og at du senere kan gjenoppleve intervjusituasjonen ved senere tolkning og analyse (Malterud, 2017).
Før oppstarten av intervjuet ble det gitt en kort informasjon om prosjektet, hvem som skal delta og hva formålet med studien er. Videre ble det informert om selve intervjuet, at det i hovedsak er informantene som skal snakke, samt dele erfaringer og diskutere rundt
tematikken. Til slutt ble det opplyst om at det ikke skal gis tredjepersonsopplysninger eller informasjon om enkeltbarn, foreldre eller andre på identifiserende måte. God informasjon om studiens formål er viktig for at deltagerne sine forventinger samsvarer med det de skal
gjennomføre (Malterud, 2017). Lengden på fokusgruppeintervjuene varierte fra 70-95 minutter, og ble gjennomført i løpet tre uker. Under intervjuet ble det vist annerkjennelse og bekreftelse i form nikk og verbale kommentarer. Det ble også gitt god tid og rom for at alle skulle få muligheten til å komme til ordet.
Som uerfaren forsker er det usikkert hvor vidt rollen som moderator ble gjennomført på en optimal måte. Det stilles krav til at intervjueren skal ha en aktiv rolle, og forebygge at
deltagernes stemmer ikke blir overdøvt. Malterud (2017) skriver at materialet som kommer ut av et fokusgruppeintervju kan bli overfladisk og ensidig, hvis ikke moderatoren har en god struktur og ordstyring. Samtidig påpeker hun at det kan rettes opp i en viss grad, ved å