Støy - bakgrunn

Støy - bakgrunn

Støy som miljøproblem, nasjonale mål for støy og forskrifter, retningslinjer og veiledere

Svein Klausen, seniorrådgiver

Hvem og hva er Miljødirektoratet?

Miljødirektoratet er en sammenslåing av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Etablert 1. juli 2013

Miljødirektoratet har overtatt ansvar og oppgaver fra tidligere DN og Klif og er et forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet (KLD)

Statens naturoppsyn er også en del av direktoratet

Vi er omlag 750 medarbeidere – hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Miljøpolitiske mål vi jobber for

 verdifulle kulturlandskap

 levende hav og kyst

 livskraftige elver og innsjøer

 avfall og gjenvinning

 ren luft og mindre støy

Foto: Per Jordhøy

Støy er hverdagen for mange - og er det største lokale miljøproblemet i Norge. Nesten en halv million er mye eller sterk plaget av støy utenfor huset sitt

Støy som miljøproblem

Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand

Det er rimelig å anta en sammenheng mellom sosiale forhold og støybelastning

Det moderne samfunnet gir mye støy, og «nye»

støykilder som vindmøller, scootertrafikk, tekniske installasjoner bidrar til en økning

Hovedkilden er imidlertid veitrafikk som står for nesten 80 % av de registrerte støyplagene

Nasjonale mål for støy

 Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999

 Antall personer utsatt for over 38 dBA innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005

Nasjonale mål for støy

Endring i støyplage (SPI) fra 1999 til 2011 for de støyutsatte i 1999 etter kilde i prosent

-30 -25 -20 -15 -10 -5 0

I alt Vei Jernbane Luftfart Industri Annen

næringsvirksomhet

Prosent

Handlingsplan mot støy

 Det er utarbeidet en handlingsplan mot støy, 2007 -2011 (videreføres til 2015)

 Handlingsplanen er utarbeidet av SD, KLD og HOD

 Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor, Luftfartstilsynet, Forsvarsbygg, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sosial- og

helsedirektoratet og Miljødirektoratet har bidratt med faglig grunnlagsmateriale for handlingsplanen.

 Forskrifter og retningslinjer er viktige virkemidler for å nå de nasjonale målene

Forurensningsforskriften

Kapittel 5 - Støy – kartlegging, handlingsplaner og tiltaksplaner for eksisterende virksomhet

Kapittel 24 - Asfaltverk

kapittel 29 – Mekanisk overflatebehandling, inkludert skipsverk

kapittel 30 – Produksjon av pukk, grus, sand og singel

Forurensingsforskriften, kap. 5, del II – innendørs støynivå

 Gjelder kartlegging, tiltaksutredning og tiltak av eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og

helseinstitusjoner

 Gjelder for eksisterende vei, bane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler

 Kartleggingsgrense L^pAekv24h 35 dB (§ 5-5)

 Tiltaksgrensen L^pAekv24h 42 dB (§ 5-4)

 Innendørs støynivå beregnes med lukkede vinduer og ventiler

Forurensningsforskriften, kap. 5, del III – utendørs støy

 Strategisk støykartlegging (§ 5-11

Kartleggingsgrenser L^den 55 dB og L^night 50 dB

 Vei: ÅDT over 8 200

Jernbane: > 30 000 togpasseringer per år Sivile flyplasser: > 50 000 flybevegelser

 Større bykommuner > 100 000 innbyggere

 Kartleggingen oppdateres hvert 5. år. (2012)

 Handlingsplaner skal foreligge ett år etter kartleggingen(2013)

Folkehelseloven (tidligere kommunehelsetjenesteloven) brukes der annet regelverk ikke strekker til

Folkehelseloven

 Det er svært viktig å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer

 Fornuftig utnytting av arealer kan forhindre støykonflikter ved nybygging, uten at utbyggingskostnadene blir høyere.

Utbedring i ettertid, gir derimot dyrere løsninger – og endel uløselige konflikter

 Virkemiddelet er - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - T-1442

Støyhensyn i arealplanlegging

 Retningslinjen legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven.

 Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet (f.eks ny vei) og planlegging for arealbruk rundt eksisterende støyende

virksomhet ( f.eks. nye boliger)

 Retningslinjen er delt inn i 3 hovedområder 1) Kommuneplaner

2) Reguleringsplaner

3) Bygg og anleggsvirksomhet

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012

Støykilde

Støysone

Gul sone Rød sone

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå , lørdager og

søndager/helligdager

Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 – 07

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå , lørdager og

søndager/helligdager

Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 – 07

Veg L_den 55 dB L_5AF 70 dB L_den 65 dB L_5AF 85 dB

Bane L_den 58 dB L_5AF 75 dB L_den 68 dB L_5AF 90 dB

Flyplass L_den 52 dB L_5AS 80 dB L_den 62 dB L_5AS 90 dB

Industri med helkontinuerlig drift

Uten impulslyd: L_den 55 dB

Med impulslyd: L_den 50 dB

L_night 45 dB L_AFmax 60 dB

Uten impulslyd: L_den 65 dB

Med impulslyd: L_den 60 dB

L_night 55 dB L_AFmax 80 dB

Øvrig industri

Uten impulslyd: L_den 55 dB og L_evening 50 dB Med impulslyd: L_den 50 dB

og L_evening 45 dB

Uten impulslyd: lørdag:

L_den 50 dB søndag: L_den 45 dB Med impulslyd: lørdag:

L_den 45 dB søndag: L_den 40 dB

L_night 45 dB L_AFmax 60 dB

Uten impulslyd: L_den 65 dB og L_evening 60 dB Med impulslyd: L_den 60 dB

og L_evening 55 dB

Uten impulslyd: lørdag:

L_den 60 dB søndag: L_den 55 dB Med impulslyd: lørdag:

L_den 55 dB søndag: L_den 50 dB

L_night 55 dB L_AFmax 80 dB

Havner og terminaler

Uten impulslyd: L_den 55 dB

Med impulslyd: L_den 50 dB

L_night 45 dB L_AFmax 60 dB

Uten impulslyd: L_den 65 dB

Med impulslyd: L_den 60 dB

L_night 55 dB L_AFmax 80 dB

Motorsport L_den 45 dB

L_5AF 60 dB

Aktivitet bør ikke foregå

L_den 55 dB L_5AF 70 dB

Aktivitet bør ikke foregå

Skytebaner L_den 30 dB

L_AImax 60 dB

Aktivitet bør ikke foregå

L_den 35 dB L_AImax 70 dB

Aktivitet bør ikke foregå

Vindturbiner L_den 45 dB - L_den 55 dB -

Tabell 1-T-1442/2012

Kommentarer til tabell 1- øvrig industri

 Øvrig industri er tilsvarende støygrensene for kap.24, 29 og 30 i forurensingsforskriften

 Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden og Lnight. Unntaket er kategorien ”øvrig industri” som på grunn av stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn)

 Støygrensene for øvrig industri gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og f.eks

lossing /lasting av råvarer

 Det er anbefalt at anleggseiere utarbeider støysonekart langs sine kilder, beregningshøyde 4. meter o. t.

Prognose 10-20 år frem i tid

 Støysonekartene vil være til hjelp for kommunene ved arealplanlegging, og for utbyggere og publikum som vil se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer

Støysonekart

Tabell 2 i T -1442



Støy bør være en sentral del i kommuneplanens arealdel

 Kommunene må behandle følgende elementer i sin kommuneplan for å sikre en god forvaltning av støy i sin arealplanlegging

 Avviksområder

 Planbestemmelser om støy i kommuneplanen

 Plankrav

 Hensynssoner

 Stille områder

 Støysonekart

 Konsekvensutredning

Grenseverdiene gjelder både etablering av ny bebyggelse og etablering av ny støyende virksomhet

Så tidlig som mulig i planprosessen er det viktig at det foretas en støyfaglig utredning

Viktig for alle parter at det settes juridisk bindende krav i reguleringsbestemmelsene.

Del 2 - Reguleringsplaner

Tabell 3 i T-1442, for reguleringsplaner og byggeplaner

Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med

støyfølsom bruk L_den

Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 – 07

Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl 7 - 23

Veg 55 L_den 70 L_5AF -

Bane 58 L_den 75 L_5AF -

Flyplass 52 L_den 80 L_5AS -

Industri, havner og terminaler

Uten impulslyd: 55 L_den

Med impulslyd: 50 L_den 45L_night, 60 L_5AF -

Motorsport 45 L_den Aktivitet bør ikke foregå 60 L_5AF

Skytebaner 30 L_den Aktivitet bør ikke foregå.

60 L_AImax

Vindmøller 45 L_den - -

Hva er en ”god” reguleringsbestemmelse for støy?

 I reguleringsbestemmelsene er det anledning til å fastsette juridisk bindende krav til støy og tiltak mot støy. Dette kan gis i form av

grenseverdier for støy for bebyggelse, utearealer og omgivelser. Det kan stilles krav til planløsninger, tiltak mot støy, restriksjoner for bygging og bruk, mv.

 Formuleringen ”Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 legges til grunn for planen” anbefales ikke

 Men f.eks…. grenseverdiene gitt i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 gjøres gjeldende for planen. Unntak gis for fasader som vender mot Storgata, hvor det tillates overskridelse av grenseverdiene for veitrafikkstøy. Som avbøtende tiltak skal følgende oppfylles ……….

 Overordnet føringer om støy i kommuneplanen er viktig, særlig for evt.

avviksområder. Dette må videreføres og detaljeres i reguleringsplaner.

Støyhensyn må være en integrert del av selve plangrepet og planløsningene som fastsettes i reguleringsplanene.

 Støy må være tidlig plantema. Kommunene må kommunisere klare krav/målsettinger om støy til utbygger/planlegger ved oppstarten av planarbeidet.

 Støyfaglig utredning må være et redskap for utbygger/planlegger for å optimalisere planene for å oppfylle kommunens krav/målsettinger om støy i størst mulig grad.

 Når planforslaget oppfyller kommunens krav/målsettinger for støy, konkretiseres kravene som juridisk bindende planbestemmelser.

Viktige prinsipper for støy i planleggingen

Avvik fra anbefalingene -

Sentrumsområder og kollektivknutepunkter

I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy

arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging.

Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike

områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt

bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt

bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende.

Del 3 Bygg og anleggsstøy, ofte det glemte støyproblemet

Del 3 - Bygg og anleggsstøy

Del 3, Bygg og anleggsstøy – langvarig arbeider

Del 3 - Bygg- anleggsstøy – varsling/informasjon

 Varsling og dialog med naboskapet

 Varsling må skje tidlig nok

Varslingen skal gi naboskapet mulighet til å forberede seg på arbeidet, og er viktig for å redusere de opplevde

ulempene

 Det er avgjørende at det som blir varslet faktisk blir fulgt opp (arbeidstid, egenkontroll, støysvakt utstyr, tilgjengelig personal, mv)

Støyveiledere

 Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy

TA-2207 og Veileder til støyretningslinjen, TA -2115 ligger på Miljødirektoratets hjemmeside

 NB! Revidert veileder TA-2115 er ferdig, legges ut på hjemmesiden i løpet av kort tid

 www.miljodirektoratet.no