Støy i arealplanlegging

(1)

Støy i arealplanlegging

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 /2012

Svein Klausen, seniorrådgiver

(2)

Hvem og hva er Miljødirektoratet?



forvaltningsorgan under Miljøvern- departementet



etablert 1. juli 2013



om lag 700

medarbeidere – hovedsakelig i

Trondheim og Oslo

Foto: John Petter Reinertsen og Karen Waagø, Miljødirektoratet

(3)

Miljøpolitiske mål vi jobber for

 verdifulle kulturlandskap

 levende hav og kyst

 livskraftige elver og innsjøer

 avfall og gjenvinning

 ren luft og mindre støy

Foto: Per Jordhøy

(4)

Støy er det lokale miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge

(5)

Nasjonale mål for støy

 Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999

 Antall personer utsatt for over 38 dBA innendørs støynivå

skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005

(6)

Endring i støyplage (SPI) fra 1999 til 2011 for de støyutsatte i 1999 etter kilde i prosent

-30 -25 -20 -15 -10 -5 0

I alt Vei Jernbane Luftfart Industri Annen

næringsvirksomhet

Prosent

(7)

Antall støyutsatte etter kilde 1999 og 2011

(8)

Hva kan gjøres for å redusere støyulempene?

 Det er svært viktig å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemene

 Virkemiddelet er: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012, med tilhørende veileder TA-2115

 Innendørs støy NS 8175

(9)

Forurensningsforskriften



kapittel 5 - Støy – kartlegging, handlingsplaner og tiltaksplaner for eksisterende virksomhet



kapittel 24 - Asfaltverk



Kapittel 29 – Mekanisk overflatebehandling, inkludert skipsverft



Kapittel 30 – Produksjon av pukk, grus, sand og singel



Folkehelseloven

Andre forskrifter og lover som regulerer støy

(10)

 Retningslinjen legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven.

 Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet (f.eks ny vei) og planlegging for arealbruk rundt eksisterende støyende

virksomhet ( f.eks. nye boliger)

Retningslinjen kan deles inn i 3 hovedområder 1) Kommuneplaner

2) Reguleringsplaner

3) Bygg og anleggsvirksomhet

Gjennomgang av hovedområdene i T-1442/2012

(11)

Støykilde

Støysone

Gul sone Rød sone

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå , lørdager og

søndager/helligdager

Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 – 07

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå , lørdager og

søndager/helligdager

Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 – 07

Veg L_den 55 dB L_5AF 70 dB L_den 65 dB L_5AF 85 dB

Bane L_den 58 dB L_5AF 75 dB L_den 68 dB L_5AF 90 dB

Flyplass L_den 52 dB L_5AS 80 dB L_den 62 dB L_5AS 90 dB

Industri med helkontinuerlig drift

Uten impulslyd: L_den55 dB

Med impulslyd: L_den50 dB

L_night 45 dB L_AFmax 60 dB

Uten impulslyd: L_den 65 dB

Med impulslyd: L_den 60 dB

L_night 55 dB L_AFmax80 dB

Øvrig industri

Uten impulslyd: L_den 55 dB og L_evening 50 dB Med impulslyd: L_den 50 dB

og L_evening 45 dB

Uten impulslyd: lørdag:

L_den 50 dB søndag: L_den 45 dB Med impulslyd: lørdag:

L_den 45 dB søndag: L_den 40 dB

Lnight 45 dB L_AFmax 60 dB

Uten impulslyd: L_den 65 dB og L_evening 60 dB Med impulslyd: L_den 60 dB

og L_evening 55 dB

Uten impulslyd: lørdag:

L_den 60 dB søndag: L_den 55 dB Med impulslyd: lørdag:

L_den 55 dB søndag: L_den 50 dB

Lnight 55 dB L_AFmax 80 dB

Havner og terminaler

Uten impulslyd: L_den55 dB

Med impulslyd: L_den50 dB

L_night 45 dB L_AFmax 60 dB

Uten impulslyd: L_den 65 dB

Med impulslyd: L_den 60 dB

L_night 55 dB L_AFmax80 dB

Motorsport L_den 45 dB

L_5AF60 dB

Aktivitet bør ikke foregå

L_den 55 dB L_5AF 70 dB

Skytebaner L_den 30 dB

L_AImax60 dB

L_den 35 dB L_AImax70 dB

Vindturbiner L_den 45 dB - L_den 55 dB -

Tabell 1-T-1442/2012

(12)

Kommentarer til tabell 1- øvrig industri

 Øvrig industri er tilsvarende støygrensene for kap.24, 29 og 30 i forurensingsforskriften

 Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden og Lnight. Unntaket er kategorien ”øvrig industri” som på grunn av stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn)

 Støygrensene for øvrig industri gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og f.eks

lossing /lasting av råvarer

(13)

Støy bør være en sentral del i kommuneplanens arealdel

 Kommunene må behandle følgende elementer i sin kommuneplan for å sikre en god forvaltning av støy i sin arealplanlegging

 Avviksområder

 Planbestemmelser om støy i kommuneplanen

 Plankrav

 Hensynssoner

 Stille områder

 Støysonekart

 Konsekvensutredning

(14)

 Det er anbefalt at anleggseiere utarbeider støysonekart langs sine kilder, beregningshøyde 4. meter o. t.

Prognose 10-20 år frem i tid

 Støysonekartene vil være til hjelp for kommunene ved arealplanlegging, og for utbyggere og publikum som vil se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer

Støysonekart

(15)

Tabell 3 i T-1442, for reguleringsplaner og byggeplaner

Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med

støyfølsom bruk L_den

Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 – 07

Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl 7 - 23

Veg 55 L_den 70 L_5AF -

Bane 58 L_den 75 L_5AF -

Flyplass 52 L_den 80 L_5AS -

Industri, havner og terminaler

Uten impulslyd: 55 L_den

Med impulslyd: 50 L_den 45L_night,60 L_5AF -

Motorsport 45 L_den Aktivitet bør ikke foregå 60 L_5AF

Skytebaner 30 L_den Aktivitet bør ikke foregå.

60 L_AImax

Vindmøller 45 L_den - -

(16)

 Overordnet føringer om støy i kommuneplanen er viktig, særlig for evt.

avviksområder. Dette må videreføres og detaljeres i reguleringsplaner.

Støyhensyn må være en integrert del av selve plangrepet og planløsningene som fastsettes i reguleringsplanene.

 Støy må være tidlig plantema. Kommunene må kommunisere klare krav/målsettinger om støy til utbygger/planlegger ved oppstarten av planarbeidet.

 Støyfaglig utredning må være et redskap for utbygger/planlegger for å optimalisere planene for å oppfylle kommunens krav/målsettinger om støy i størst mulig grad.

 Når planforslaget oppfyller kommunens krav/målsettinger for støy, konkretiseres kravene som juridisk bindende planbestemmelser.

Viktige prinsipper for støy i planleggingen

(17)

Hva er en ”god” reguleringsbestemmelse for støy?

 I reguleringsbestemmelsene er det anledning til å fastsette juridisk bindende krav til støy og tiltak mot støy. Dette kan gis i form av

grenseverdier for støy for bebyggelse, utearealer og omgivelser. Det kan stilles krav til planløsninger, tiltak mot støy, restriksjoner for bygging og bruk, mv.

 Formuleringen ”Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 legges til grunn for planen” anbefales ikke

 Men f.eks…. grenseverdiene gitt i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 gjøres gjeldende for planen. Unntak gis for fasader som vender mot Storgata, hvor det tillates overskridelse av grenseverdiene for veitrafikkstøy. Som avbøtende tiltak skal følgende oppfylles ……….

(18)

Avvik fra anbefalingene

Sentrumsområder og kollektivknutepunkter

 I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy

arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging.

 Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike

områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt

bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt

bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende.

(19)

Eksempler på krav i avvikssoner

 Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side

 Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side

 Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon

 Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes

 Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt

(20)

Uteoppholdsarealer

 Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål.

 Defineres i byggteknisk forskrift § 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig

størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og

lysforhold, støy- og annen miljøbelastning.



(21)

 MUA bør minst være 15 m

²

per boenhet fordelt på felles og privat uteoppholdsareal

 Minimum bør 6 m

²

være privat uteoppholdsareal per boenhet

 Takterrasser kan inngå i uteoppholdsarealet

Vår anbefaling til størrelse på uteoppholdsareal i revidert

veileder TA -2115 sentrumsområder - avvikssoner

(22)

Vår anbefaling til størrelse på uteoppholdsarealet i revidert veileder TA -2115 utenfor avvikssoner

Her anbefales det et minste utendørs oppholdsarealer på:

 Leilighetsbebyggelse minimum 30 m

²

per boenhet

 Annen bebyggelse minimum 50 m

²

per boenhet

 I dette arealet skal minimum 6 m

²

være privat utendørs

oppholdsareal

(23)

Del 3 Bygg og anleggsstøy, ofte det glemte støyproblemet

(24)

Del 3 - Bygg og anleggsstøy

(25)

Del 3, Bygg og anleggsstøy – langvarig arbeider

(26)

Støy i arealplanlegging