• No results found

TimetrafikkTimesekv. støy dBA

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "TimetrafikkTimesekv. støy dBA"

Copied!
100
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Sigurd Solberg

Kurs om ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

• Nytt helhetlig regelverk

• nye støyparametre

• støysoner

• Støyfaglig utredning

• Planlegging i praksis

• Bygg og anleggsstøy

• Detaljer om enkelte støytyper

(2)

T-1442-høst 2005

Nytt helhetlig regelverk T-1442

• Alle typer støy i omgivelsene, nesten

• Forebygge (pbl)

• Retningslinje, gjør bindende i sak

• Ikke like strengt som før – i hovedsak

• Kommunene er sentrale

• Veiledning på nett: TA 2115

• +tilstøtende forskrifter:

Forurens.(EU-plikt + GVF), NS8175

(3)

Mye er som før

• Beregningsmetoder (endringer kommer)

• Fylkesmannens rolle

• Kravene til innendørs støy i nybygg

• Behovet for sakkyndighet til støyfaglig utredning

(4)

T-1442-høst 2005

Tidligere retningslinjer går ut

• Retningslinjer, vegtrafikkstøy: T-8/79

• Retningslinjer, fylkesm. Medvirkn. :T-1/86

• Retningslinjer, skytebanestøy: T-2/93

• Retningslinjer, flystøy: T-1277/99, brukes nok litt

• Retningslinjer, industristøy: TA-506

• Anbefaling vindmøllestøy: TA-1738/2000

(5)

Nye støyparametre

• Lden (istedenfor Lekv,24h )

• L5A og LA1 (istedenfor Lmaks )

(6)

T-1442-høst 2005

L

den

• Ekvivalentnivå over lang tid (år, døgn), med +5 dB ekstra vekt på aktivitet om kvelden og +10 om natta.

• EU-regelverket: årsverdi (aktivitet, meteorologi)

• T-1442: år/døgn

(7)

Eksempel: vegtrafikkstøy.

Døgnvariasjon i trafikk og støy

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

0 3 6 9 12 15 18 21

Timetrafikk

56 58 60 62 64 66 68 70

Timesekv. støy dBA

lette

tunge x 10 Støy

E6-Manglerud-Oslo, 2002

(8)

T-1442-høst 2005

Fra L

ekv,24

til L

den

– et eksempel

Periode Lekv Tids-

andel

Lekv,24 bidrag

Veiing Lden

Dag

12 t 70 -3 67 0 67

Kveld

4 t 67 -8 59 +5 64

Natt

8 t 62 -5 57 +10 67

Døgn 68 71

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22

56 58 60 62 64 66 68 70 72 74

Timesekv. støy dBA

(9)

L

den

- kalkulator

http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/Lden_beregning.xls

(10)

T-1442-høst 2005

Døgnfordeling og L

den

- vegtrafikk

Andel av årsdøgntrafikk (ÅDT) Gruppe Situasjon

Dag (07-19)

Kveld (19-23)

Natt (23-07)

1 Turisme

??

58 22 20 5.1

2 Typisk

riksveg

74 15 10 3.4

3 By/bynært 84 10 6 2.4

Lden – Lekv,24

(11)

Noen sammenhenger

• Vegtrafikk: Lden ≈ Lekv,24 + 3 dB (+2 +5)

• Jernbane: Lden ≈ Lekv,24 + 4 dB (+3 +6)

• Fly Lden ≈ EFN - 1 dB Lden ≈ Lekv,24 + 2 dB

(12)

T-1442-høst 2005

L

den

skal beregnes over et år

MC-anlegg med 12 aktivitetsperioder i et år

0 10 20 30 40 50 60

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51

46

(13)

Virkning av meteorologi

• EU-pliktig kartlegging skal ta hensyn til hele årets meteorologi.

• Dette kan gi korreksjoner på i størrelses- orden ± 2 dB i forhold til utbredelse ved nøytral atmosfære eller svak medvind.

• Beregninger etter T-1442 (utenom det EU- pliktige) tar ikke hensyn til meteorologi.

(14)

T-1442-høst 2005

Beregningssituasjoner for støy

Lden beregnes for frittfelt Frittfelt: 0 dB

(regner uten

fasaderefleksjoner)

På fasade: +6 dB

Vegtrafikkstøy er etter norsk konvensjon tidligere beregnet

ved fasade Ved fasade: +3 dB

De som beregner og presenterer støy må ha tunga rett i munnen!

(15)

Vegtrafikkstøy – før og med L

den

Lden,ved fasade= Lekv,24, ved fasade + 3 Lden (frittfelt) = Lden,ved fasade – 3 eller:

Lden (frittfelt) = Lekv,24,ved fasade Tallene er som før!

Tidsveiing

Fra ved fasade til frittfelt

(16)

T-1442-høst 2005

L

5A -

vegtrafikkstøy

50 60 70 80 90

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

lette tunge

L5A = støynivå som overskrides av 5% de mest støyende

tunge kjøretøy

Denne verdien er den som blir beregnet med NBV96 (oppgis da som Lmaks)

(17)

L

A1

Der hvor det ikke er én bestemt type hending som gjentas…

34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60

22:22 22:27 22:32 22:37 22:42 22:47 22:52 22:57 23:02 23:07 23:12 23:17 23:22 23:27 23:32 23:37 23:42 23:47 23:52 23:57 00:02

Tid

Nivå dBA

Støynivå som over- skrides 1% av tiden (her 12 s av 20 min)

(18)

T-1442-høst 2005

Støysoner

• Brukes for å hindre at

støyømfintlige formål (boliger, mv) blir plassert i støybelastet

område uten nødvendig omtanke og beskyttelse.

Støysone

Fritt

fram Restriksjoner

(19)

Støysoner - historie

Fra 4 soner til 2 soner

Flystøysone I II III IV

EFN 50-60 60-65 65-70 >70

eller

MFN dag 80-95 95-100 100-105 >105 eller

MFN natt 80-85 85-100 >100

Lden EFN-1

Flystøysone Gul Rød

Lden 52 62

eller

L5AS-natt 80 90

(20)

T-1442-høst 2005

Støysoner

• Signal om at støy skal være tema

Restriksjon Vurder

(21)

Andre soner

Grå sone

= ikke kartlagt

Grønn sone = stille område (skjermet bypark, stille

Hvit sone

= utenfor gul, tilfredsstillende

(22)

T-1442-høst 2005

Steder og områder - begrep

• Bygning – støyfølsom bruk: bolig,fritidsb.,skole…

• Rom – støyfølsom bruk: stue, soverom, undervisningsrom (utestøy), ikke kjøkken

• Rom – varig opphold (innestøy) – NS8175:

stue, soverom, kjøkken

• Rom – varig opphold (volum) – Teknisk Forskrift:

minst 15 m3

• Stille områder: viktig for rekreasjon og ønskelig å bevare eller utvikle til stille

(23)

Vurderingssoner

• Gul sone: enkelt signal om at støy skal være plantema

• Begge soner: kombinert av ekvivalentnivå og maksimalnivå

• Gul sonegrense: ca 10% sterkt plaget

eller ca 25% plaget, gjennomsnitt, grovt, differensiert etter støytype

(24)

T-1442-høst 2005

Differensiert etter støytype

Annoyance score

0,0 20,0 40,0 60,0 80,0

40 50 60 70 80

DENL

annoyance score

air road rail

(25)

Yttergrenser for Gul og Rød sone

År/døgn?

Impuls?

Når bestemmer

maks.nivåene sonen?

Støysone

Gul sone Rød sone

Støykilde

Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden

kl. 23 – 07

Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden

kl. 23 – 07

Veg 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF

Bane 58 Lden 75 L5AF 68 Lden 90 L5AF

Flyplass 52 Lden 80 L5AS 62 Lden 90 L5AS

Industri, havner og terminaler

Uten impulslyd: 55 Lden

Med impulslyd: 50 Lden

45 Lnight, 60 L5AF

Uten impulslyd: 65 Lden

Med impulslyd: 60 Lden

55 Lnight, 80 L5AF

Motorsport 45 Lden, 60 L5AF Aktivitet bør ikke foregå 55 Lden, 70 L5AF Aktivitet bør ikke foregå Skytebaner 30 Lden , 60 LAImax Aktivitet bør ikke foregå 35 Lden, 70 LAImax Aktivitet bør ikke foregå

Vindmøller 45 Lden - 55 Lden -

(26)

T-1442-høst 2005

Uendret /lempeligere krav?

Støytype i hovedsak detaljer

Vegtrafikk Uendret Uteareal strengere

Jernbane Nytt / lempeligere

Flytrafikk Lempeligere Industri Lempeligere Skytebane Uendret

Motorsport Lempeligere Vindmølle Lempeligere Bygg&Anlegg Nytt

(27)

Stille områder (grønne)

Hva er egnet vurderingskriterium?

Hva vet vi om folk sine valg ?

Områdekategori Anbefalte støygrenser LpAeq

Byparker og andre tilrettelagte friområder,

båtutfartsområder og kulturmiljøer 50 – 55 dB Turveidrag, grønnstruktur i tettsted,

kirkegård/gravplass 45 - 50 dB

Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone),

friluftsområder ved sjø og vassdrag 35 – 40 dB

(28)

T-1442-høst 2005

Grønne områder

• Velg områder. Reguler.

• Avbøtende tiltak

byparker, torg: trafikksanering, skjerming

• Forebyggende: støyvurder i stor avstand (mye lenger enn gul sone). Ikke godta

etableringer som truer den grønne støyverdien.

(29)

Eks: naturlyder i skogsområder

20 30 40 50 60 70 80

Skjære 50 m Sangfugler

20 m

Ingen vind

og lite vann Ingen vind

(vann, fugler) Laber bris 7 m/s

Liten kuling 13 m/s

(30)

T-1442-høst 2005

Eks: støy i skogsområder

Lokal aktivitet og nære bilpasseringer ikke vist

20 30 40 50 60 70 80

Traktor 200 m

Togfløyte 1200 m.

Lite terreng- dempning

Rutefly 10 km

Trailer 1400 m.

Lite terreng- dempning

Motorsag 150 m

(31)

10 nattlige støyhendelser

• Dimensjonering av tiltak etter maksimalnivå bare ved minst 10 nattlige støyhendelser over et

bestemt støynivå.

• Støysone bestemmes både av Lden og

maksimalnivå. Beregning av maksimalnivået kan utelates dersom ekvivalentnivået åpenbart er

bestemmende.

• For støysoner fra vegtrafikk vil det ikke være nødvendig å beregne maksimalnivået.

Se egen framstilling på: www.kilde.no

(32)

T-1442-høst 2005

Ny forurensningsforskrift

1.1.05

• FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning.

EU-kartlegging/tiltak: kartlegging av store kilder (4 flyplasser, veger >16.000 kjt,mv) og store byområder (Oslo-området) før juni 2007. Flere kilder/områder i 2012.

EU-beregningsmetode. Lden, Lnight. Tiltak.

Publikumsdeltaking i prosess om handl.progr.

Videreført grenseverdiforskrift: Lekv,24 = 42 dB inne, lukket vindu/ventil. Tiltaksfrist juni 2008

(33)

EU-kartleggingspliktig1 (2007)

Veger: 521 km

Akersh, Oslo, Hord, Østf, Vestf, Rogal, Busk ≈ 95%

Hedm, Oppl, AustA, Sogn&F, NTrønd, Finnm = 0

•Jernbane : Oslo og Akershus

(34)

T-1442-høst 2005

Hvordan beregne støysoner?

• Generelt: ikke undervurder, gjør enkelt

• Veg: sjablon/tabell, Nomes, Cadna/SP, mv

• Jernbane: ?, Nomes, Cadna/SP, mv

• Fly : NORTIM (EU)

• Industri: Nordisk, Nomes, Cadna/SP, (EU)

• MC: Nomes

• Skytebane: Nordisk, Nomes, ?

(35)

Tabell vegtrafikkstøy 9.2.1

(36)

T-1442-høst 2005

Krav til støysonekartet

• 4 m høyde over terreng

• Både dagens situasjon og prognose 10-20 år fram (den største blir brukt)

• SOSI-format (koder kommer i løpet av året)

• Lukkede flater der dette er mulig/praktisk

• Frivillig å lage støysonekartet (utenom den pliktige EU-kartleggingen)

• De fleste anleggseiere vil ha egeninteresse av å lage kartet ( hindre innebygging og

ubehageligheter)

(37)

Støysoner fra vegtrafikk

• I bebygd område vil

skjerming fra bygningene kunne gi viktig begrensning av sonen.

Sjablon

• Framtidige høye hus vil få mer støy enn det

støysonekartet (4 m) viser.

Komplett beregning

Felles: ÅDT=8000, v= 50, 10 % tunge, myk mark.

Beregnet av Miljøakustikk AS med CadnaA.

(38)

Støysoner - knuseverksdrift

50

55

Dersom driften gir impulsiv støy (pigg- hammer i en viss Bruk), gjelder laveste grenser

(Gul: Lden = 50 dBA)

T-1442-høst 2005

(39)

Gul sone for ulike kilder

Jernbane

Veg

Flyplass MC

Lden=45

Lden=52 Lden=58

Lden=55

(40)

T-1442-høst 2005

Reguleringsplankart

• Skal vise de

støysoner som er samlet for det aktuelle området

• Høye hus kan få mer støy enn det støysonen viser.

..men bør nok ikke ha farger…..

(41)

Støyfaglig utredning- reguleringsplan

• Detaljering avpasset etter forholdene

• Støy ute: aktuelle fasader, privat og felles uteplass, stille områder i nærheten?

• Avbøtende tiltak ute, vurdering, alternativ, kostnader.

• Støy inne: grovt eller detaljert om

nødvendig kvaliteter utover standard,

kvalitativt om ventilasjon og solavskjerm.

(42)

T-1442-høst 2005

Støyfaglig utredning - utestøy

Støy under 55 dB (stille sider, uteplasser)

(43)

Støyfaglig utredning - byggesak

”Vinduer og dør markert med rødt må ha lydisolasjon Rw+Ctr=35 dBA eller bedre.

Tak og yttervegg må ha vindsperre av gips og innendørs platekledning. Huset må ha balansert ventilasjon”

Dokumentasjon på at innekrav tilfredsstilles.

(44)

T-1442-høst 2005

Støysoner – å komme i gang

• Kommunen er ansvarlig for å sammenstille og vise støysoner – og for oppfølging.

• Anleggseiere må anmodes om å lage kart

• Mange anleggseiere vil trolig være ”bakpå”

de første årene – også Statens vegvesen

• Kommunen er også anleggseier (kom. veger)

(45)

Støyforebygging - organisering

• Ressurspersoner i kommunen

• Koordinér planarbeid og byggesak

• Samarbeid med vegvesenet og andre anleggseiere

• Lag oversikt over sannsynlige utbygninger - spesielt av boliger.

• Lag oversikt over stille områder som bør etableres eller bevares

(46)

T-1442-høst 2005

Støysoner og oppfølging. Ta det viktigste først.

• Før støysonekart foreligger (grå sone): be om støyfaglig utredning der du er i tvil om

støysituasjonen. Sjekk eventuelt minsteavstand etter trafikk-avstand-støy-tabell (veileder s 229).

• Press anleggseier (SVV, mm) til å lage tidlig støysonekart for prioriterte områder.

• Lag plan for første runde støysonekart for

kommunen. Gjør det enkelt. Nok med gul sone?

(47)

Implementering av støysoner 1

• Kartfest sonene på kommuneplannivå

• Still krav om detaljplan for all utbygging i gul/rød sone.

(48)

T-1442-høst 2005

Implementering av støysoner 2

• Alt.1: Juridisk bindende støysoner i

kommuneplanens arealdel + planbestem.

(eldre detaljplaner overstyres)

• Alt. 2: Temakart til kommuneplan

– bare opplysende, ikke juridisk bindende

• Alt. 3: Tematisk kommunedelplan for støy.

– førende, ikke juridisk bindende

Poeng: vis sonene, krev noe av detaljplaner i sonene. Båndlegging?

(49)

Planlegging i praksis

- med vekt på vegtrafikkstøy

+NS8175

Anbefalte støygrenser

Stue + soverom

(50)

T-1442-høst 2005

Ny bebyggelse i støysonen

• Støyfaglig utredning bør være et krav

• Anbefalte støygrenser skal tilstrebes, men kan delvis fravikes på visse vilkår. Stille

side og uteplass < 55 dB vil vanligvis være et krav.

• Egnede planbestemmelser bør tas inn i arealplanen (og bli juridisk bindende)

• Areal som tillates utnyttet på visse vilkår bør være utpekt i overordnet plan

(51)

Tillatelige kompromisser

Skisse til mulige planbestemmelser

Generelt:

lite kompromiss

Vindu i oppholdsrom <55 God uteplass < 55, minst 15 m2 privat + fellesareal Presset situasjon:

Noe kompromiss

Vindu i alle soverom < 55 God uteplass < 55, minst 15 m2 privat + fellesareal Bysenter:

mye kompromiss

Minst 50% av støyømfintl. rom skal ha vindu mot < 55.

Privat uteplass minst 8 m2, kan være vinterhage + adgang ute

(52)

T-1442-høst 2005

NS8175 – støykrav inne

Forskrift

Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra

utendørs lydkilder

LpA,eq,24 h (dB) 20 25 30 35

I soverom fra utendørs lydkilder

LpA,max (dB) natt, kl. 23-07

35 40 45 50 *

* Dersom det er minst 10 hendelser over denne grensen

(53)

NS8175 – støykrav ute

Forskrift

Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D

Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra tekniske installasjoner i samme bygning og i nærliggende bygninger

LpA,max (dB) natt, kl. 23-07 kveld, kl.19-23 dag, kl. 07-19

25 30 35

30 35 40

35 40 45

45

Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder

Lden (dB) Klasse C - 10 dB

Klasse C - 5 dB

Nedre grenseverd i for gul sone

Gul sone

Utilsiktet konflikt mellom Forskriftskrav om lavt støynivå og eksplisitt tillatt støy på støysiden i byområde ?

(54)

T-1442-høst 2005

Reguleringsbestemmelser 1

• ”Anbefalte grenser i T-1442 skal tilfredsstilles fullt ut”

- er kanskje en mulig formulering der

støyproblemene er løst ved hjelp av stor avstand og skjerming (som må beskrives)

- overlater konkret grensesetting til NS8175:

utenfor vindu, på uteplass

• Ellers: lag konkrete bestemmelser! (se veil 11.2)

(55)

Reguleringsbestemmelser 2

• Konkrete kompromisser i angitt område:

- støynivå på støyside og stille side

- eventuelle støyføls. rom på støyside - type privat uteplass

• Konkret om tiltak: skjermer – plassering og dimensjoner

• Rekkefølgebestemmelser: avgjørende støyskjerming skal være ferdigstilt før innflytting tillates, mv.

(56)

T-1442-høst 2005

Reguleringsbestemmelser 3

Eksempel

• Alle soverom skal ha høyst Lden=55 dBA utenfor vinduet.

• Øvrige rom med støyfølsom bruk skal ha høyst Lden=72 dBA utenfor vinduet.

• Alle boligenheter skal ha privat uteplass – som kan være vinterhage – med areal minst x m2 og gode lysforhold.

• Fellesareal for lek og opphold skal være på markplan

eller terrasse, med samlet areal minst x m2 pr boligenhet og gode lysforhold, og med støynivå høyst Lden=55 dBA.

• Skjerm som er vist på arealplanen, med lengde 70 m og høyde 3 m over senterlinje i vegbane Rv x, skal utføres absorberende mot vegen, og skal stå ferdig før

innflytting.

• + ventilasjon + solavskjerming.

(57)

Helhetstenkning i støy-plansaker

Mest støyutsatte nærområde Mest støyutsatte fasade

Nærområde med

stillekvalitet Stille

side

Felles lekeplass Privat

uteplass

Estetikk og verneverdighet Luftforurensning

Tidsfordeling Vibrasjon

Økonomi

(58)

T-1442-høst 2005

God løsning 1 – tett karé

AsplanViak Bergen AS

• smal bygnings-

kropp med gjennom- gående boliger.

• godt skjermet

stille side og felles uteareal.

• begrenset bygnings- høyde mot sør

(59)

God løsning 2

Blokk. Tung fasade mot veg.

Supplerende skjerming.

Stille side mot vest.

Brukbar opp til 70-75 dBA dersom luftforurensningen blir akseptabel.

AsplanViak Bergen AS

(60)

T-1442-høst 2005

Planløsning 3

• dobbel fasade mot støyen

• alle oppholdsrom mot stille side

AsplanViak Bergen AS

(61)

God løsning 4

AsplanViak Bergen AS

Rekkehus med ryggen mot Støyen og supplerende

skjerming.Stilleside mot vest.

Brukbar opp til 65-68 dBA.

dersom luftforurensningen blir akseptabel.

(62)

T-1442-høst 2005

God løsning 5

Småhus med ryggen mot støyen og

supplerende skjerming.

Enkelttomter, men forut- Setter samordnet

utbygging. Kan være Aktuell opp til 65 dBA.

AsplanViak Bergen AS

(63)

God løsning 6

Småhus med lys og støy fra samme retning.

Terreng, voll, mv.

Aktuell opp til 65 dBA.

AsplanViak Bergen AS

(64)

T-1442-høst 2005

God løsning 7

Bebyggelse med lys og støy fra samme side. Terrasse med tett rekkverk.

I bygg med vanlige balkonger vil disse gi refleksjoner som begrenser oppnåelig støyreduksjon sterkt.

(65)

God løsning 8

AsplanViak Bergen AS

Blokkleilighet med støyside og stille side. Gjennomgående leiligheter. Vanskelig å få til mer enn to oppholdsrom på stille side.

(66)

T-1442-høst 2005

God løsning 9

Rekkehus med støyside og stille side. Bred og smal cariant. Vanskelig å få til mer enn ett soverom med smal variant.

AsplanViak Bergen AS

(67)

God løsning 10

Planløsning med vinterhage på støyutsatt side.

Teknisk sett kan løsningen brukes opp til 75 dBA ute.

Vinterhagen må kunne åpnes .

(68)

T-1442-høst 2005

Etablering av ny veg, mv

• Ny eller endret veg som krever behandling etter pbl. Unntak: g/s-veg, sikkerhet, miljø.

• Støy over anbefalte grenser bør avbøtes.

• Grenseverdier bør nedfelles i planbestem.

• Bruk planfriheter hvis de finnes: avstand, terrengskjerming, masser til større voller.

• Vurder mulige skjermer ved vegen.

• Siste skanse: lokale tiltak ved boligene (isolering, lokal skjerming).

(69)

Ny veg – støy trinn 1

Støy fra vegen skal vises med gul og rød sone

(70)

T-1442-høst 2005

Ny veg – støy trinn 2

Utendørs situasjon:

skjerming ved vegen og

Mest utsatte punkt for hver bygning

Reguleringsplanen må minst ha med alle

skjermene langs vegen.

Skjerm kost/eff-vurdert etter Ambisjonsnivåmet.

R1070, 2002

(71)

Ny veg – støy trinn 3

Legg inn i reguleringsplanen

• alle skjermer langs vegen

• eventuelt også lokale skjermer (innenfor reguleringsområdet)

• mål for uteplasser og innenivå

(55/30, ventilasjonstiltak, tiltak avpasset etter Ambisjonsnivåmetoden)

(72)

T-1442-høst 2005

Ny veg – støy trinn 4

Dimensjonering av isolerings- tiltak for å tilfredsstille krav om innendørs støynivå

Lekv,24h = 30 dBA i oppholds-

rom. Skisse til uteplass for 55 dBA.

Ventilasjon.

(73)

Ny veg – støy trinn 5

Lokal skjerming av uteplass slik at denne får støy under 55 dBA er en krevende tverrfaglig oppgave.

Huseier og arkitekt må være med i dialogen.

Rv 580 Hop-Midtun, 2003

(74)

T-1442-høst 2005

Ny veg

• Behov for tydeligere policy fra Vegdirektoratet / Regioner

- hva som skal med i reguleringsplanen - mål/ambisjonsnivå for tiltak

(75)

Overlappende støysoner

• Identifiser overlappende soner

• Det går an å stille 3 dB strengere krav i overlappende sone.

• Ikke gjør det vanskeligere enn det er, tenk praktisk: sørg for totalt 55 dBA på uteplass og totalt 30 dBA i oppholdsrom i nybygg. Ha dette som mål i eksisterende situasjon, men vurder helhet for avvik

(76)

T-1442-høst 2005

Bygge- og anleggsstøy, mv

Regelverk og prinsipper som kan brukes

• ved støy med kortere varighet, fra

• arbeider som må utføres på praktisk måte, og

• der støymessig valgmulighet ofte er begrenset:

metode, utstyr, tid, plassering, skjerming

Prognose, driftstid, varsling, annen avbøting

(77)

Gi de støyutsatte tillit og kontroll

En gitt støybelastning gir mindre støyplager når den som driver

• Viser at han tar tydelige støyhensyn

• Informerer og varsler

• Gir tilbud om alternativ opphold (når støygrensene overskrides)

(78)

T-1442-høst 2005

B&A-retningslinjene skal være føring/mal for:

• Reguleringsbestemmelser, rammetil-

latelser, sak etter kommunehelsetj.loven

• Kontrakter, anbudsdokumenter, mv

For eksempel:

Arbeidet skal legges til rette og utføres slik at støygrenser og varslingsrutiner i kap 4 i T-1442 blir fulgt.

(Eventuelt: lokal konkretisering / justering)

(Eventuelt: støykonsekvenser av planlagt drift skal klarlegges på forhånd. Støyprognose og logg for drift skal finnes på arbeids- stedet. Det skal være internkontroll / miljøoppfølgingsprogram)

(79)

Utendørs støygrenser

Utenfor rom med støyfølsom bruk

Nyansering ved kortvarig drift

Anleggsperiode / driftsfase

Grenseverdi dag og kveld skjerpes med

0 – 6 uker 0 dB

7 u – 6 mnd 3 dB

7 mnd – 12 mnd 6 dB 13 mnd – 24 mnd 8 dB

> 2 år 10 dB

Skjerping av grense ved lang driftstid.

(80)

T-1442-høst 2005

Nyansert daggrense ? (eksempel bolig)

• Lempeligere ved kortvarig arbeid Lekv,12t = 70 dBA (< 2 uker)

Lekv,12t = 75 dBA (< 1 uke)

(81)

Innendørs grenser

Ved arbeid i samme bygningskropp, i tunnel eller ved bruk av isoleringstiltak på bygningen

Inne i rom med støyfølsom bruk

(82)

T-1442-høst 2005

B&A – mindre arbeider

*

**

* Ved mindre enn 70 dB, eller høyst 1 uke ved mindre enn 75 dB

** Eventuelt med tilbud om alternativ oppholdsplass.

(83)

Varsling

Mindre arbeider: Nabo, for eksempel < 100 m Oppslag 1-2 dager før

Alt spunt/pel, natt, mv : minst 1 uke før.

Større: større avstand, tidligere og mer varsling Eventuelt: informasjonsmøter,avtaler Innhold: • om regelverk / avtale

• arbeidets art, hvorfor støy, hva som er forsøkt gjort

• stipulert støyperiode

• daglig arbeidstid

• hvem som er ansvarlig, +tlf

• om innsyn i støyprognose mv

(84)

T-1442-høst 2005

Forenklet diagram for handling

Større arbeid Mindre

arbeid

(2u/d) Prognose og vurdering av tiltak1 (metode, utstyr, plassering, skjerm) Overskridelse av grenser ?

Tiltak2 (isolering, pauser, alternativt oppholdssted)

Ja Nei

Varsling Varsling OK, men gi

gjerne varsel likevel

(85)

Mulig internkontroll/

miljøhåndtering

Støy- prognose

logg for drift og kommunikasjon korreksjoner

og tiltak

kontrollmåling av støy

(86)

T-1442-høst 2005

Lokal forankring

• Det kan være praktisk å knytte lokal myndighet (kommunelege eller

fylkesmannens miljøvernavdeling) til avtale om større B&A-støyende arbeid:

Drøfte/Høre drift, arbeidstid, grenser, tiltak miljøoppfølgingsplan.

(87)

Eksempel på prognose: stein fra tunnel

Tipping av stein 25 lass pr time 75 m avstand Gravemaskin, stein

65 % drift 60 m avstand

Gravemaskin kan bare arbeide dagtid, og

Tipping kan foregå om dagen også for

(88)

T-1442-høst 2005

Alternativ: Beste Praktiske Tiltak (BPT)

1. Vis at du tar støy alvorlig – skap tillit

2. Søk tidlig samråd om metoder og tiltak 3. Sørg for streng miljøstyring

4. Sørg for god informasjon/kommunikasjon 5. Du får uhindret drift – uten støygrenser

• Idé: Channel Tunnel Rail Link

• Tillempet: Vestbase, Nordmøre

(89)

Konkret om BPT-Nordmøre

• Støyutredning for alle driftsfaser

• Alle kjente praktiske tiltak skal brukes

(støysvakt utstyr, terrengskjerm, grusvoll, innløsning/isoler/alt.overnatting, varsling)

• Drift og kommunikasjon loggføres

• Etterprøving av utredet støy

• Offentlig godkjenning av avtale/opplegg

(90)

T-1442-høst 2005

Detaljer vegtrafikk - støysoner

• Bruk sjablon-metoden i veilederen (s 229) som en første beregning av gul sone. Metoden kan også brukes fast for alle mindre veger (< ÅDT≈5000) i åpent terreng.

• Bruk prognose minst 10 år fram (for eksempel dagens trafikk x 1.2)

• Få etter hvert laget beregning med fullstendig metode i områder med tettbebyggelse eller komplisert terreng.

Mange metoder finnes, for eksempel Cadna, Soundplan, NomesVeg – og det kan lages kart nå.

• Statens vegvesen venter på nytt verktøy som kan gjøre fullstendige beregninger i store områder.

(91)

Detaljer flystøy

• Nattlig maksimalnivå er foreløpig ikke helt fast definert

• Første flystøykart etter T-1442 vil komme i 2006

• Mange flystøykart etter T-1277 vil fortsatt gjelde noen år.

• Militær flytrafikk får også maksimalnivå i dagperioden.

(92)

T-1442-høst 2005

Flystøysonene blir mindre

der hvor trafikk om natta ikke er bestemmende Maksimalnivå om dagen blir ikke lenger tillagt vekt.

Kinsarvik Helikopterplass 2004

(93)

Detaljer industri, mv

• Mindre strenge krav enn før

• Impulsinnhold (og rene toner) avgjør støygrense (Lden=50/55 dBA)

• Når mest støyende døgn overskrider årsverdien med mer 3 dB, skal

døgnverdien brukes

(94)

T-1442-høst 2005

Støykoter – eldre prosessindustri

Midlingstid 1 år.

Ved midling over periode med mest støyende drift, vil støykotene gå lenger ut.

Gul: 50 / 55 Rød: 60 / 65

(95)

Grenland havn

• Konkret vurdering av eksist.situasjon

Lden = 54 Lden = 49 Bystyret 2003: Lekv = 55 (dag), 45(kveld), 45 (natt)

Fylkesm 2004: Lekv = 50 (dag), 45(kveld), 40 (natt) MDep 2004: opprettholder FM-krav

• T-1442: planlegging, ny situasjon

Krav til havn m impulsiv støy: Lden = 50, Lnatt= 45

Paradoks: strengere støykrav til eksisterende situasjon enn til ny situasjon

(96)

T-1442-høst 2005

Impulslyd

• Containerhåndtering, pigghammer, pel/spunt, ryggevarsler, trykkluftutslipp < 200 m, mv

ikke: steinknuser, balltreff, bildør, kirkeklokker, trykkluftutslipp >200 m, mv

• mer enn 10 impulser pr time, regnet over 10 % mest støyende drift

• vurder på skjønn eller med støtte i NT ACOU 112

Impulsens høyde (dB)

Stigehastighet ( dB / s)

(97)

Detaljer skytebaner

• Lden gjelder bare ved mye skyting (milit. baner)

• Baner med lite skyting har lempeligere krav (<20.000: 70 dBAI, <65.000: 65 dBAI)

• Skiskytebaner regnes ikke å gi støyproblem

• Overlydssmellet kan være dimensjonerende

• Alle nye baner bør bygges med overbygget,

dempet standplass. Frambygg og sideskjermer er mulig for geværbaner.

(98)

T-1442-høst 2005

Detaljer Motorsport

• Grensene er mindre strenge (Lmaks/L5A), vurdering gjøres for typisk treningsdag.

• Lden regnes for året, og kan bestemme grensen for alle baner med mye kjøring (over ca 1000 kjøretøytimer)

• Større, mer støyende kjøretøy er på veg inn – det trengs ajourførte kildedata.

• Luftsport (”fast bane”) regnes foreløpig ikke som motorsport, men som flyplass.

(99)

Detaljer vindmøller

• Støy fra store vindmøller er vanligvis ikke et problem i Norge (stor avstand).

• Praktisk støyberegning: Koter for høyeste støy ved medvind, med årlige driftstimer.

Lden = 45 , 50, 55 dBA

• Vurdering fra vind og topografi om noen boliger vil ligge i vindskygge mer enn 30% av året

(→ 45 dBA)

• Små møller kan bli et støyproblem (liten avstand? brukte danske møller?)

(100)

T-1442-høst 2005

Støy fra vindmøller

Eksempel:

Ref: 8 m/s

h=10 m Ref: 38 dB

Ref: 40 dB

Utsatt Vind: 8 m/s 50 dB skog 40 dB hus

I lé

Vind: 1 m/s 30 dB skog

20 dB hus LW,Ref

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Tidsmidlet lydtrykknivå L p,A24h skal ikke overstige 42 dB i gjennomsnitt over døgnet.. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442): Retningslinjen gir

Det er viktig å være oppmerksom på at de alminnelige støymålere som er i brUk mäler gjennom- snittsverdier, såkalt rms (roote mea square) og der- for bare er egnet til støy som

 Støyfaglig utredning må være et redskap for utbygger/planlegger for å optimalisere planene for å oppfylle kommunens krav/målsettinger om støy i størst mulig grad. 

2. Definerer støyfølsomme bruksformål og anbefalte grenseverdier for disse samt gul/rød støysone som hjelpemiddel i planleggingen.. 3. Slår inn ved a) etablering av ny

• Om lag 2 millioner nordmenn er utsatt for støy fra vegtrafikk og annen støy som er over det anbefalte nivået ved boligen sin.. • Støyforurensning er et

- Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskers helse og trivsel blir ivaretatt. - Støy regnes som forurensning, og reguleres av

Støysonekartet viser med utvidet drift at grensa for L den =55 dBA går nesten nær inntil nærmeste nabohus i øst, men ikke helt inntil.. Ellers ingen nabobygg i gul eller

Resultatene viser også hvilke konsekvenser støy kan ha for barna og barnehagens læringsmiljø, samt hvilke forutsetninger og tiltak personalet mener burde være tilstede for å