BKK Nett AS Postboks 7050, 5020 Bergen

(1)

BKK Nett AS Postboks 7050, 5020 Bergen

Side | 1 Norges vassdrags- og energidirektorat

Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Deres ref.:

Vår ref.: 12497882 Dato: 03.07.2020

Søknad om anleggskonsesjon for endret trasé for 132 kV Ravneberget - Jordal

1. Sammendrag

BKK Nett AS (heretter BKK Nett) søker med dette om konsesjon for endring av eksisterende trasé for 132 kV Ravneberget-Jordal (NVE-referanse 201503893-2).

Det søkes om bytte og heving av 1 stk. 132 kV mast på grunn av konflikt med planlagt fornyelse av Ulriksbanen som ligger i Bergen kommune.

En fornyelse av Ulriksbanen medfører at dagens bærewire må heves. Dette innebærer at mast H16- 261 med total høyde på ca. 39 meter må byttes til en mast med total høyde på ca. 55 meter. Dette er nødvendig for å sikre god klaring til den nye, hevede traseen for Ulriksbanen. Masten må også flyttes sørøst for å sikre tilstrekkelig avstand ved svingninger i bærewire/vogn. Tiltaket skal bekostes av Ulriken Taubaneselskap AS.

2. Presentasjon av søkeren

Konsesjonssøker: BKK Nett AS Postboks 7050 5020 Bergen Organisasjonsnummer: 976 944 801

Kontaktperson: Benedicte Follestad Ingebrigtsen Telefon 91 70 71 40

E-post [email protected]

BKK AS ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og 11 omlandskommuner. BKK eies nå av Statkraft (43,3 %) og 19 kommuner på Vestlandet.

Nettvirksomheten drives av BKK Nett AS, som er et heleid datterselskap av BKK AS. BKK Nett AS er en av Norges største distributør av elektrisk energi og en av landets største regionalnetteiere.

Det er BKK Nett AS som står som søker og som skal eie og drive det omsøkte anlegget.

(2)

Side | 2

3. Søknader og formelle forhold

3.1. Søknad om konsesjon for bygging og drift

BKK Nett søker i henhold til energiloven av 29.06.1990 § 3-1 om konsesjon for flytting av følgende elektriske anlegg:

 Mast H16-261

Anlegget er lokalisert i Bergen kommune, på gnr. 161 bnr. 49. Planområdet er vist på kartutsnittet nedenfor.

Kartutsnitt 1. Planområdet er ringet inn.

3.2. Andre nødvendige tillatelser og rettigheter Plan- og bygningsloven

Plan og bygningsloven § 1-3 fastslår at loven ikke gjelder for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd, med unntak av kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon og kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak og planer etter annet lovverk.

Plan- og bygningsloven § 14 stiller krav til konsekvensutredning for store kraftledningsprosjekter. For ledninger med spenning 132 kV og høyere og med lengde over 20 km, kreves melding og

konsekvensutredning.

Det omsøkte tiltaket utløser ikke meldeplikt.

I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (FOR-2017-06-21-854), skal alle tiltak etter

energiloven konsekvensutredes. I dette ligger det at tiltakets konsekvenser for allmenne interesser og miljø skal være tilstrekkelig opplyst. Disse punktene er beskrevet i søknaden.

Lov om kulturminner

Omsøkt anlegg kommer ikke i konflikt med kjente registrerte kulturminner. BKK Nett har gjort søk i Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner, og det ble ikke funnet registrerte kulturminner i det omhandlede området. BKK Nett må som tiltakshaver utvise aktsomhet og straks melde fra til

(3)

Side | 3 fylkeskommunen dersom det ved gjennomføring av tiltaket skulle forekomme funn av automatiske

fredede kulturminner, jf. kulturminneloven § 8.

Eventuelt behov for registreringer ved riggområder/mellomlager vil bli avklart med

kulturminnemyndighetene, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av automatisk fredede kulturminner kan gjøre det nødvendig med justeringer av anlegget, eventuelt at det må søkes om dispensasjon etter kulturminneloven.

3.3. Fremdriftsplan

Hovedtrekkene i fremdriftsplanen for tillatelses- og byggeprosessen antas som i tabellen under.

3. kvartal 2020 4.kvartal 2020 1.kvartal 2021 Søknad til NVE

NVE høring NVE vedtak

Evt.klagevedtak OED Oppstart bygging Idriftsetting anlegg

Tabell 1. Estimert fremdriftsplan for bytte/heving av mast i 132 kV linje Ravneberget-Jordal.

4. Utførte forarbeider

4.1. Kontakt med offentlige myndigheter

BKK Nett har lagt frem planene for Bergen kommune som er orientert om behovet for bytte av mast i forbindelse med oppgradering av Ulriksbanen som skal utføres av initiativtaker Ulriken

Taubaneselskap AS.

4.2. Kontakt med grunneiere

BKK Nett har vært i kontakt med grunneier, Bergen kommune. BKK Nett vil kun flytte mast som berører den ene grunneier som allerede er berørt av dagens linje/master. Grunneier har bekreftet overfor BKK Nett at dersom det innvilges konsesjon for omsøkt alternativ vil grunneier ikke motsette seg dette og minnelig avtale om ny plassering av mast vil inngås med BKK Nett.

4.3. Beskrivelse av vurderte, men ikke omsøkte løsninger

Det er gjort en rekke vurderinger rundt hvordan bytte/erstatning av mast H16-261 kan løses. De alternativer som er vurdert for å sikre forsyningssituasjonen i overnevnte område er:

1. Bytte/heve dagens mast H16-261 (omsøkt løsning).

2. Fjerne mast H16-261 og etablere borehull for kabler.

Alternativ 1 (omsøkt løsning).

Kostnad (MNOK)

Bytte/heve mast H16-261 5,0

Totalt 5,0

Eksisterende mast H16-261 med ca. 39 meter total høyde, må byttes og erstattes med en mast med total høyde på ca. 55 meter for å gi plass til Ulrikbanens hevede trasé og bærewire. Masten må også flyttes sørøst fra dagens plassering.

(4)

Side | 4

Kartutsnitt 2. Kartutsnittet viser eksisterende plassering til mast H16-261 (markert i rødt). Ny plassering markert med blå ring.

Bilde 1. Høydekurve for 132 kV Ravneberget-Jordal. Eksisterende mast markert i rødt. Ny plassering markert i blått.

Bilde 2. Eksisterende mast (markert med rød ring) må flyttes sørøst, ny plassering markert med blå ring.

(5)

Side | 5 Alternativ 2.

Kostnad (MNOK)

Borehull for kabler 7,0

Totalt 7,0

BKK Nett har vurdert om det er mulig å etablere kabelanlegg fra Ravneberget stasjon og forbi mast H16-261. En løsning med borehull hvor man også tar med mulige gevinster ved ombygging av Ravneberget transformatorstasjon viser seg å være netto ca. 2 mill. kr dyrere enn budsjett for mastebytte.

Det er på nåværende tidspunkt ikke funnet en løsning for betaling av kostnaden for differansen mellom alternativ 1 og alternativ 2. Dette er årsaken til at det i denne søknaden søkes konsesjon for alternativ 1 som innebærer bytte av eksisterende mast til en høyere mast.

Bilde 3. Startpunkt av borehull markert med blått. Endepunkt for borehull markert med rødt. Det er markert to alternative endepunkt, hvilket av disse som er mest hensiktsmessig å benytte seg av avhenger av grunnforholdene og hvor krevende det vil være å jobbe seg gjennom grunnen.

Bilde 4. Høydekurve 132 kV Ravneberget-Jordal. Startpunkt borehull markert med blått. Alternative sluttpunkt for borehull markert med rødt.

Valg av omsøkt løsning

Ulriken Taubaneselskap AS’ fornyelse av banen utløser behov for å gjøre endringer på dagens mast.

Omsøkt alternativ (alternativ 1) er per dags dato alternativet som er mest forutsigbart hva gjelder tid, og i tillegg er det kostnadsmessig forsvarlig.

Startpunkt borehull Mulig sluttpunkt på borehull

Mulig sluttpunkt på borehull

(6)

Side | 6

5. Beskrivelse av BKK Netts omsøkte anlegg

5.1. Plassering av anlegg

Anlegget er lokalisert i Bergen kommune, på gnr. 161 bnr. 49. Eiendommen er lagt ut til LNF i kommuneplanens arealdel (areal-ID 65270000).

Området benyttes også som frilufts- og turområde. Bildet under viser eksisterende mast som skal byttes og heves.

Bilde 6. Mast (H16-261) som skal byttes står til høyre i bildet, markert med rød ring

(7)

Side | 7

Bilde 7. Eksisterende mast (markert med rød ring) må flyttes sørøst, ny plassering markert med blå ring.

Kartutsnitt 3. Kartutsnittet viser plassering til eksisterende mast (rød markering). Ny plassering markert med blå ring.

5.2. Teknisk beskrivelse av mastebytte

132 kV linje Ravneberget-Jordal er opprinnelig fra ca. 1955. Da Ulriksbanen ble etablert i begynnelsen av 1960-tallet, ble mast H16-216 erstattet med en høyere mast. Det er nå planlagt ny bærewireløsning med tre master i stedet for fire til Ulriksbanen. Dette gjør at mast H16-261 må flyttes noe sørøstover, samt økes med ca. 16 meter for å sikre nok avstand. Total høyde av ny mast blir ca. 55 meter.

5.3. Investeringskostnader

Investeringskostnadene er sum av prosjektering, anskaffelse, bygging og idriftsettelse. Det må påregnes en usikkerhet på +/- 25 % (ref. 2020-tall).

Bytte av mast Kostnad (MNOK)

Bytte av mast H16-261 5,0

Totalt 5,0

(8)

Side | 8 5.4. Tekniske data

Spesifikasjon linje (2 linjer på masterekken)

Linjetype 1 x 1 x 3 Cu 150

Nominell spenning 132 kV

Overføringskapasitet 563 A ved 0 grader, 351 A ved 20 grader

6. Sikkerhet og beredskap

Risiko for naturgitte skader mv.

BKK Nett vurderer faren for naturgitte skader på anlegget som liten. Området er ikke utsatt for ras eller flom.

Beredskap

Faren for naturgitt eller menneskeskapt skade på anlegget vurderes til å være liten. BKK Nett har beredskapsmateriell tilpasset valgt mastetype. Styrende for beredskapsplanleggingen er

beredskapsforskriften og veileder til denne.

7. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

7.1. Arealbruk

Tiltaket vil ikke medføre økt arealbruk da eksisterende mast kun skal flyttes. Eksisterende sokkel og fundament til nåværende mast fjernes og erstattes med ny sokkel og fundament til ny plassering og mast.

7.2. Kommunale planer

Eiendommen gnr. 161 bnr. 49 er lagt ut til LNF i kommuneplanens arealdel (areal-ID 65270000).

7.3. Plante- og dyreliv, naturvernområder, inngrepsfrie områder, naturressurser BKK Nett har gjort søk i Naturbase.no (www.miljoverndirektoratet.no). Det er ikke gjort funn eller observasjoner. Tiltaket forventes ikke å gi negative virkninger for naturmangfoldet.

7.4. Bebyggelse og bomiljø Bebyggelse og bomiljø

Det ligger ingen bolighus i nærheten av det planlagte anlegget.

Visuelle virkninger

Mast vil øke fra ca. 39 meter til ca. 55 meter total høyde pga. høyere hengende bærewire til Ulriksbanen. Løsning med kobberline og grønmalt mast er planlagt videreført.

Elektromagnetiske felt og helse

Gjeldende forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg er nedfelt i St. prp. nr. 66 (2005-2006). Når det gjelder utredninger av eksponering av elektromagnetiske felt uttaler regjeringen blant annet følgende:

«På utredningssiden bør en ved alle planer om nye bygg, da særlig boliger, skoler og barnehager, ved ledninger og ledninger ved bygg:

• kartlegge eksponeringssituasjonen i bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning over året kan få felt over 0,4 μT og dermed omfanget av konfliktsituasjoner»

Når det gjelder eventuelle tiltak, uttaler regjeringen blant annet følgende:

«Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 μT) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette må ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt.»

(9)

Side | 9 Når det gjelder mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt, viser BKK Nett til temaartikkelen

«Strøm og helseeffekter» (http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/stroem-og-helseeffekter) på sidene til Statens strålevern.

Det er ingen holdepunkter for at det planlagte tiltaket har negative helseeffekter.

Støy

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn for støykrav fra anleggsarbeidene. Det vil måtte påregnes noe støy fra anleggstrafikk, riggområder og strekninger der anleggsarbeidene pågår i dagen. Rutiner for varsling av naboer i henhold til Støyretningslinjene (T- 1442/2012) vil bli fulgt.

Landskap

Ny mast vil få økt høyde og vil derfor være mer synlig i landskapet.

Setninger

I området er det i hovedsak skog og bart berg med moderate mengder organiske løsmasser over, samt lav vegetasjon bestående av lyng, busker og kratt.

Friluftsliv og rekreasjon

Tiltaket antas ikke å ha negative virkninger for friluftsliv og rekreasjon, da det kun er snakk om å flytte plassering til eksisterende mast.

Samfunnsinteresser

Omsøkt tiltak er nødvendig for å kunne videreutvikle Ulriksbanen og gi et bedre tilbud til brukerne av denne.

Sysselsettingseffekter og behov for tjenester i anleggs‐ og driftsfasen

Arbeidet utføres av profesjonelle entreprenører. Det er få aktører som kan fullføre omsøkt tiltak i Bergen.

Sikkerhet mot flom og skred

Plassering av stasjon ligger ikke i aktsomhets-/fareområde for skred (http://skredatlas.nve.no/).

Mastens plassering ligger heller ikke i flomutsatt område (http://www.nve.no/no/Flom-og- skred/Farekartlegging/Flomsonekart/).

Luftfartshindre

Tiltaket vil ikke ha innvirkning på luftfart.

8. Miljø, transport- og anleggsplan (MTA)

NVE vil sette som vilkår i konsesjonen at det skal utarbeides en miljø- transport- og anleggsplan (MTA). MTA-planen er en detaljplan som skal sikre at areal- og miljøkrav blir ivaretatt ved bygging og drift av anlegget. Planen er en presisering av konsesjonskrav, krav fra blant annet miljølovverk og byggherrens interne miljøkrav omsatt til målbare og etterprøvbare krav. Planen beskriver også hvilke hensyn som skal tas av utbygger for at skader og ulemper for ytre miljø i størst grad begrenses. MTA- planen skal godkjennes av NVE før byggearbeidene starter.

8.1. Miljøhensyn

Miljøansvaret skal være tydelig definert og plassert i alle faser av prosjektet. Byggherren, BKK Nett, har det overordnede ansvaret for at miljøhensyn ivaretas. I tillegg er det viktig at prosjekterende (som står for detaljplanlegging og utarbeiding av teknisk anbudsgrunnlag) også innarbeider miljøhensyn i planer og kontrakter.

Under utbygging er det vesentlig at entreprenøren følger opp alle miljøkrav på en effektiv måte. Både BKK Nett som byggherre og NVEs miljøtilsyn vil følge opp at entreprenøren etterlever dette.

8.2. Videre oppfølging i prosjekteringsfasen

(10)

Side | 10 I konsesjonsbehandlingen og høring av konsesjonssøknad, kan det komme innspill fra berørte

interesser som vil kunne innebære ytterligere oppfølgingstiltak. Ved utarbeidelse av MTA-plan, vil hovedvekt legges på mål og krav knyttet til anleggsgjennomføringen.

9. Avbøtende tiltak

BKK Nett har ikke forslag til avbøtende tiltak. I høringsrunden kan det komme innspill som aktualiserer avbøtende tiltak.

10. Offentlige og private tiltak

Bestiller av tiltaket er Ulriksbanen AS som må ha bedre plass under 132 kV linjen der denne krysser over Ulriksbanen.

11. Innvirkning på private interesser/erstatningsprinsipper

Erstatning utbetales som en engangserstatning og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbygging.

BKK Nett vil ha full eiendomsrett til masten.

I forkant eller i løpet av anleggsperioden blir det satt fram et tilbud til grunneier om erstatning for eventuelle tap og ulemper som det nye tiltaket innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og eventuelle erstatninger utbetales i henhold til avtale. Dersom saken ikke fører fram, går saken til rettslig skjønn.

Med vennlig hilsen BKK NETT AS

___________________ ____________________

Ketil Tømmernes Atle Isaksen

Adm. direktør Leder Nettforvaltning og utvikling