BKK Nett AS Postboks 7050, 5020 Bergen

(1)

BKK Nett AS Postboks 7050, 5020 Bergen

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua

0301 OSLO

Deres ref.:

Vår ref.: 12614879 Dato: 07.01.2021

Søknad om anleggskonsesjon for bygging av ny Ravneberget transformatorstasjon og nedlegging av eksisterende Ravneberget og Haukeland transformatorstasjoner

1. Sammendrag

BKK Nett AS (heretter BKK Nett) søker med dette om endring av gjeldende anleggskonsesjoner etter energiloven § 3-1 for Ravneberget og Haukeland transformatorstasjoner i Bergen kommune. Det søkes om oppføring av et nytt bygg på en mindre del av tomten for eksisterende Ravneberget transformatorstasjon, gnr. 161 bnr. 23 og 24. Det nye bygget skal inneholde nytt 132 kV GIS-anlegg, plass til fire stk. 132/11 kV transformatorer, kondensatorbatterianlegg og 11 kV koblingsanlegg.

Løsningen som omsøkes, fristiller eksisterende bygningsmasse og 132 kV utendørs koblingsanlegg i Ravneberget, samt hele Haukeland transformatorstasjon. Tiltaket impliserer omlegging av 132 kV luftledninger som går inn til eksisterende Ravneberget transformatorstasjon.

Bygging av ny transformatorstasjon er et nødvendig tiltak av hensyn til forbruksvekst og

forsyningssikkerhet i Bergen kommune. Tiltaket bidrar samtidig til at gamle komponenter fornyes og at standardisering av nettnivå ved at 45 kV nett kan saneres. Transformeringen til 11 kV distribusjonsnett som i dag skjer i Haukeland transformatorstasjon, flyttes til Ravneberget, mens transformeringen mellom 132 kV og 45 kV spenning i Ravneberget utgår. Tiltaket er omtalt i kapittel 5.2.15 i Regional Kraftsystemutredning for BKK-området og Indre Hardanger 2020-2040.

2. Generelle opplysninger 2.1. Presentasjon av søkeren Konsesjonssøker: BKK Nett AS

Postboks 7050 5020 Bergen Organisasjonsnummer: 976 944 801 Kontaktperson: Per Ivar Tautra

Telefon 986 60 768 E-post [email protected]

BKK AS ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og 11 omlandskommuner. BKK AS eies nå av Statkraft (43,4

%) og 19 kommuner på Vestlandet.

Nettvirksomheten drives av BKK Nett AS, som er et heleid datterselskap av BKK AS. BKK Nett er en av Norges største distributører av elektrisk energi og en av landets største regionalnetteiere.

Det er BKK Nett som står som søker og som skal eie og drifte det omsøkte anlegget.

(2)

2.2. Søknader og formelle forhold

2.2.1. Søknad om konsesjon for bygging og drift

BKK Nett søker i henhold til energiloven av 29.06.1990 § 3-1 om endring av anleggskonsesjoner for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

• Ny Ravneberget transformatorstasjon med 132 kV koblingsanlegg, 132/45 kV transformator og 45 kV koblingsanlegg erstattes med en ny stasjon på samme lokalitet og som bestykkes med følgende komponenter:

o 1 stk. bygg med grunnflate ca. 1080 m².

o 3 stk. 132/11 kV transformatorer hver med ytelse 31,5 MVA.

o 132 kV GIS-anlegg med 11 felt.

o Dobbel samleskinne.

o 1 stk. 30 MVAr kondensatorbatteri tilkoblet 132 kV.

o Nødvendig høyspenningsanlegg.

• 132 kV kabelanlegg fra eksisterende endemaster for luftledninger og frem til bygg for ny transformatorstasjon, til erstatning for eksisterende innstrekk fra endemastene og frem til dagens utendørs koblingsanlegg.

Dette gjelder følgende kraftledninger under anleggskonsesjon:

o 132 kV Ravneberget-Jordal.

o 132 kV Ravneberget-Helldal og 132 kV Ravneberget-Fana (dobbeltledning). Ny endemast må etableres.

o 132 kV Dale-Ravneberget.

O 132 kV Ravneberget-Strømgaten.

o 45 (132) kV Ravneberget-Sandviken.

• Nedlegging av eksisterende Ravneberget og Haukeland transformatorstasjoner.

2.2.2. Privatrettslige forhold

Eksisterende Ravneberget transformatorstasjon ligger på gnr. 161 bnr. 23 og gnr. 161 bnr. 24 i Bergen kommune. Eiendommene eies av BKK Nett. Den nye transformatorstasjonen som omsøkes, vil bli plassert på nordre del av gnr. 161 bnr. 24. Arealet for den nye stasjonen vil bli skilt ut som en egen tomt, slik at alt areal som fristilles, kan avhendes.

Omlegging av eksisterende 132 kV luftledninger skjer delvis på BKK Netts egne eiendommer, delvis på gnr. 161 bnr. 49, som eies av Bergen kommune. BKK Nett vil forhandle med Bergen kommune om minnelig avtale om omleggingene.

2.2.3. Berørte gjeldende konsesjoner

De omsøkte tiltakene berører følgende gjeldende anleggskonsesjoner:

• Ravneberget transformatorstasjon, ref. NVE 201503893-2, nr. 41.

• Haukeland transformatorstasjon, ref. NVE 201503893-2, nr. 32.

• 132 kV Jordal-Ravneberget, ref. NVE 201503893-2, nr. 81.

• 132 kV Helldal-Ravneberget, ref. NVE 201503893-2, nr. 75.

• 132 kV Fana-Ravneberget, ref. NVE 201503893-2, nr. 66.

• 132 kV Dale-Ravneberget, ref. NVE 201503893-2, nr. 61.

• 132 kV Ravneberget-Strømgaten, ref. NVE 201503893-2, nr. 91.

• 45 (132) kV Ravneberget-Sandviken, ref. NVE 201503893-2, nr. 92.

Haukeland transformatorstasjon forsynes i dag på to sett 132 kV kabelanlegg som drives med 45 kV nominell spenning. Disse kabelanleggene drives i medhold av BKK Netts områdekonsesjon. Ved eventuelt vedtak om endring av konsesjoner i samsvar med nærværende søknad vil BKK Nett beholde 132 kV kablene Ravneberget-Haukeland, men drifte disse videre med 11 kV spenning.

(3)

2.2.4. Andre nødvendige tillatelser Plan- og bygningsloven

Plan og bygningsloven § 1-3 fastslår at loven ikke gjelder for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd, med unntak av kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon og kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak og planer etter annet lovverk.

Plan- og bygningsloven § 14 stiller krav til konsekvensutredning for store kraftledningsprosjekter. For ledninger med spenning 132 kV og høyere og med lengde over 20 km, kreves det melding og konsekvensutredning. Det omsøkte tiltaket utløser ikke meldeplikt.

I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (FOR-2017-06-21-854), skal alle tiltak etter

energiloven konsekvensutredes. I dette ligger det at tiltakets konsekvenser for allmenne interesser og miljø skal være tilstrekkelig opplyst. Disse temaene er beskrevet i søknaden.

Lov om kulturminner

Ravneberget transformatorstasjon er kommunalt listeført som et teknisk/industrielt minne. BKK Netts planlagte tiltak innebærer ikke at eksisterende bygning skal rives, da denne står på den delen av tomten som BKK Nett vil avhende.

BKK Nett har gjort søk i Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner, og det ble ikke funnet andre registrerte kulturminner i det omhandlede området. Området som skal benyttes, består av masser fra tidligere utbygging av transformatorstasjonen, og det forventes ikke å finne noe av

kulturhistorisk verdi i disse massene. BKK Nett må likevel som tiltakshaver utvise aktsomhet og straks melde fra til fylkeskommunen dersom det ved gjennomføring av tiltaket skulle forekomme funn av automatiske fredede kulturminner, jf. kulturminneloven § 8.

Eventuelt behov for registreringer ved riggområder/mellomlager vil bli avklart med

kulturminnemyndighetene, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av automatisk fredede kulturminner kan gjøre det nødvendig med justeringer av anleggsgjennomføringen.

Vegloven

Tiltaket som omsøkes, medfører ingen endringer av veistruktur i området. Eksisterende nordre port vil gi tilgang også til ny stasjon. Det etableres således ingen nye avkjørsler fra offentlig vei. Planlagt nytt bygg ligger dessuten utenfor byggegrenser langs offentlig vei.

2.3. Fremdriftsplan

Fremdriftsplanen for tiltaket vil være avhengig av varigheten av konsesjonsprosessen og hvilke andre tiltak BKK Nett har under bygging når endelig vedtak om konsesjon eventuelt foreligger. En antatt fremdriftsplan er gitt i tabellen under. Denne har som forutsetning at et vedtak om konsesjon ikke påklages. Dersom vedtaket påklages, må det legges inn tid til klagebehandling, og tidspunkt for oppstart av detaljprosjektering og anskaffelser forskyves tilsvarende.

Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen antas som i tabellen under.

1.kvartal

2021 2.kvartal

2021 4.kvartal

2021 2.kvartal

2022 4.kvartal 2023 Søknad til NVE

NVE høring NVE vedtak Oppstart bygging Idriftsetting anlegg

Estimert fremdriftsplan for nye Ravneberget transformatorstasjon.

(4)

3. Beskrivelse av anlegget

3.1. Plassering av transformatorstasjonen

Anlegget er lokalisert i Bergen kommune, på gnr. 161 bnr. 24. Situasjonsplan som viser det omsøkte tiltaket følger som vedlegg 1. Planområdet er markert på kartutsnittet under.

Figur 1. Planområdet er for ny Ravneberget transformatorstasjon er markert med rød ellipse, Haukeland transformatorstasjon med blå ellipse.

Figur 2. Plassering av nytt bygg vist på flyfoto over dagens situasjon.

(5)

Figur 3. Situasjonsplan.

Figur 4. Fasadetegning av nytt bygg slik det blir seende ut fra nord.

Figur 5. Snitt som viser plasseringen av nytt bygg i forhold til terreng sett fra øst. Taket på det nye bygget vil flukte med dagens tomt.

(6)

Figur 6. Flyfoto av dagens transformatorstasjon med BKK Netts to eiendommer fremhevet.

3.2. Beskrivelse av den nye transformatorstasjonen

Eksisterende Ravneberget transformatorstasjon er bestykket med et stort bygg på vestre del av tomten og et 132 kV utendørs koblingsanlegg på søndre delen av tomten. Ny stasjon er tenkt plassert i nordenden av tomten, som vist på kartutsnittet under.

Den nye bygningen er planlagt plassert slik at taket vil fremstå som en forlengelse av terrengnivået som dagens stasjon har. Slik vil den nye stasjonen bli skjult sett fra sør. Den vil kun være synlig fra nordsiden.

Bygget for den nye transformatorstasjonen vil være plasstøpt, og fasade/skall vil være av betong.

Bygget vil ha en grunnflate på ca. 1080 m². Byggets lengde vil være ca. 60 meter, bredden ca. 18 meter og høyden ca. 9 meter. Stasjonens grunndesign baserer seg på BKK Netts tidligere oppførte Liland transformatorstasjon, men er skalert opp.

Bygget utformes med plass til nytt 132 kV GIS-anlegg, plass til tre stk. 132/11 kV transformatorer, kondensatorbatterianlegg og 11 kV koblingsanlegg.

Det er planlagt et rom for 132 kV miljøvennlig GIS-anlegg med doble samleskinner, med kabel til alle tilkoblede elementer. Kontrollanlegg for GIS er planlagt etablert på GIS-anlegget.

Transformatorer i stasjonen vil bli klargjort for å kunne utnytte overskuddsvarme til nærliggende bygningsmasse. Som i gammel stasjon, vil en av transformatorene bli direktejordet på 132kV-siden.

Alle transformatorene klargjøres for å kunne benyttes med spole på sekundærspenning.

Et stk. 30MVAr kondensatorbatteri tilkoblet 132 kV vil erstatte dagens 45 kV utendørs batteri.

(7)

11(22)kV anlegg vil bestå av doble og delbare samleskinner. Kontrollanlegg for 11 kV blir i høyspenningsfeltene.

Gjenværende kontrollanleggsbehov og HMI for lokal kontroll vil bli etablert i eget rom.

Under høyspenningsanleggene er det planlagt kabelkjeller for å få god plass og struktur på kabling inn i anleggene.

I enden av bygget er det planlagt spiserom og toalettanlegg.

Ny stasjonsbygning utformes i tråd med relevante krav i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 17). Stasjonstransformator plasseres i egen standard prefabrikkert nettstasjon utenfor stasjonsbygget.

For fasadetegning av stasjonsbygget, se vedlegg 2. 3D-skisser følger som vedlegg 3.

3.3. Omlegging av innstrekkene for eksisterende kraftledninger

Bygging av ny transformatorstasjon som omsøkt impliserer behov for omlegging av innstrekkene for i alt fire masterekker med 132 kV kraftledninger. BKK Nett finner det mest hensiktsmessig å erstatte innstrekkene med jordkabler fra siste mast og inn til den nye transformatorstasjonen. En oversikt over hvilke kraftledninger som berøres av endringen, er gitt under kap. 2.2.1. På figur 7 og 8 under er dagens innstrekk vist.

For tre av kraftledningene legges kabler fra eksisterende endemaster og frem til

transformatorstasjonen. Ettersom det vil være utfordrende å kable helt fra eksisterende siste mast for for 132 kV kraftledningene Fana-Ravneberget og Helldal-Ravneberget (dobbeltledning), på kartet markert som H06, vil detaljprosjektering avdekke om det kan bli nødvendig å sette inn en ny mast. Ny mast settes i så fall i eksisterende trasé.

Følgende omlegginger blir nødvendige:

• 132 kV Ravneberget-Jordal. Kabel blir ca. 120 meter lang fra nytt bygg til eksisterende mast.

Eksisterende mast bygges ikke om, men kabler blir tatt opp i mast.

• 132 kV Ravneberget-Helldal og 132 kV Ravneberget-Fana (dobbeltledning). Ny endemast må kanskje etableres. Kabler blir ca. 240 meter fra nytt bygg til eksisterende endemast.

Eksisterende mast vil kunne benyttes videre, men må muligens forsterkes. Kabler blir ca. 170 meter lange til eventuell ny endemast.

• 132 kV Dale-Ravneberget. Kabel blir ca. 120 meter fra nytt bygg til mast. Dagens mast må muligens forsterkes. Kabler tas opp i mast.

• 132 kV Ravneberget-Strømgaten og 45(132)kV Ravneberget-Sandviken. Kabler blir ca. 80 meter lange fra nytt bygg til eksisterende mast. Eksisterende mast vil ikke behøve ombygging, men kabler blir tatt opp i mast. For overføringen Ravneberget-Strømgaten går allerede siste 150 meter av det eksisterende innstrekket som kabel, en kabel som i sin helhet ligger inne på stasjonsområdet.

Samtlige master som berøres av tiltaket, er såkalte grantremaster. Hvor kabler legges, vil eksisterende innstrekk fra endemast til utendørs koblingsanlegg, bli fjernet.

Kraftledningen som på kartet er merket H15, er 45(132)kV Ravneberget-Sandviken og 132 kV

Ravneberget-Strømgaten. Nødvendig kabling vil for disse i sin helhet finne sted på eiendom som BKK Nett selv eier i dag. De øvrige omleggingene vil delvis finne sted på eiendommen gnr. 161 bnr. 49, som eies av Bergen kommune.

(8)

Figur 7. Bilde som viser eksisterende endemaster. Eksisterende endemaster er markert med røde sirkler. Mulig ny endemast for kraftledningene 132 kV Fana-Ravneberget og Helldal-Ravneberget er markert med gul sirkel.

Figur 8. Dagens 132 kV luftledninger som må omlegges som følge av tiltaket, er tegnet med stiplede blå linjer.

Røde prikker markerer mastepunkter. Med heltrukne blå og grønne streker er kabler frem til ny transformatorstasjon inntegnet.

(9)

3.4. Tekniske data

Spesifikasjon transformatorstasjon

Nominell spenning 132 kV/11 kV

132 kV koblingsanlegg Miljøvennlig GIS med dobbel samleskinne, 2500 A,

6 avgangsfelt, 3 transformatorfelt, 1 kondensatorbatterifelt, 1 koblebryterfelt

132 kV kondensatorbatteri 1 x 30MVAr

Transformatorer 3 stk. 128+/-8*1,5%/11kV 31,5 MVA.

1 transformator direktejordes på 132 kV side, klargjøres for spoler på sekundærside.

11kV koblingsanlegg Benytter 22 kV anlegg, 35 felt . Arealbruk hele stasjonen Ca. 2000 m²

Spesifikasjon kabel Gjelder kabler mot endemaster for luftledninger til hhv.

Strømgaten, Sandviken og Dale Kabeltype 1200 mm² Al, 1-leder kabel Nominell spenning 132 kV

Overføringskapasitet 770 A ved 0 grader, 730 A ved 20 grader

Lengde Ca. 120 m x 4 (totalt 480 m)

Spesifikasjon kabel Gjelder kabel mot endemaster for luftledninger til hhv.

Jordal, Helldal og Fana

Kabeltype Pga. korte lengder avgjøres type/tverrsnitt i dialog med

fabrikker. Kabler tilpasses overføringsevne på luftledningene.

Nominell spenning 132 kV

Overføringskapasitet Minimum 1120 A ved 0 grader, 800 A ved 20 grader

Lengde Ca. 150 m x 2 (totalt 300 m)

3.5. Beskrivelse av det som kan saneres i Ravneberget transformatorstasjon

Eksisterende 132 kV utendørs koblingsanlegg med innstrekkstativer er planlagt fjernet, for å frigjøre areal til boligformål. Likeledes vil dagens transformator(er) og teknisk utstyr som står i den gamle stasjonsbygning i sin helhet bli fjernet. Bygningen vil ikke bli revet, da Byantikvaren i Bergen har vurdert denne som teknisk kulturminne og en del av områdets historie. BKK Nett vil avhende de delene av eiendommene som ikke trengs for den nye stasjonen, og den gamle stasjonsbygningen vil følge med ved eventuelt salg. Etter BKK Netts estimater vil ca. 12 000 m² frigjøres på Ravneberget, inklusive arealet som den gamle stasjonsbygningen står på. Areal som trengs for etablering og drift av den nye transformatorstasjonen er fratrukket.

3.6. Beskrivelse av det som kan saneres i Haukeland transformatorstasjon

Eksisterende Haukeland transformatorstasjon ligger på gnr. 163 bnr. 231, en eiendom som eies av BKK Nett. BKK Nett ønsker å fjerne både transformatorer, koblingsanlegg og alt annet teknisk utstyr fra stasjonen, for deretter å selve eiendommen med bygget.

Eksisterende 132kV kabler, som i dag drives med 45 kV spenning, fra Ravneberget til Haukeland transformatorstasjon, vurderes brukt videre med 11 kV spenning mot to nye 11 kV koblingsstasjoner ved Haukeland. Eventuell etablering av disse koblingsstasjonene vil skje i medhold av BKK Netts områdekonsesjon.

3.7. Tilkomstvei

Adkomst til transformatorstasjonen vil være lik dagens adkomstvei. Samme vei skal benyttes i anleggsfasen.

(10)

4. Begrunnelse for søknaden 4.1. Bakgrunn

Ravneberget ble satt i drift som koblingsstasjon 17. november 1927, den gangen med 45 kV spenning, og fra koblingsstasjonen ble det forsynt 45 kV spenning inn mot Bergen sentrum via flere kraftledninger til ulike transformatorstasjoner. Stasjonen på Ravneberget var et resultat av den delingen av oppgaver som fant sted i 1920, hvor BKK skulle produsere og overføre kraft, mens Bergen Elektrisitetsverk skulle ta seg av distribusjon av strøm. Ravneberget ble fra 1927 forsynt med kraft fra Dale kraftverk.

Ravneberget transformatorstasjon ble i 1955 utvidet med et utendørs 132 kV koblingsanlegg og en verkstedbygning tverrstilt på stasjonsbyggets sørlige ende. Stasjonsbygningen ble samtidig forlenget med 17 meter i nordlig retning for å gi plass til nytt apparathus. Tilbyggene ble gjort på en måte som var tilpasset den opprinnelige stasjonens formspråk, med saltak tekket med skifer, yttervegger i pusset mur, og vindusåpninger svarende til eksisterende bygning.

I løpet av 1970-årene ble nye 132 kV kraftledninger ført frem til Ravneberget, og i løpet av det påfølgende tiåret ble mye av det gamle 45 kV nettet fornyet og oppgradert til 132 kV spenning.

Det som i dag står igjen av 45 kV nett i Bergen, er 45 kV overføringer ut fra Ravneberget og Jordal transformatorstasjoner (foruten en øy på 45 kV i Simonsvik). Fra Ravneberget går det 45 kV forsyning til Haukeland og Sandviken transformatorstasjoner, og fra Sandviken videre til Koengen, Hellen og Jordal. Koengen transformatorstasjon er allerede under ombygging til 132 kV primærspenning.

4.2. Hovedbegrunnelse

Alderen på dagens 132 kV hovedoverføringer inn mot Bergen, samt økende forbruk i Bergen, gjør at det er behov for å erstatte også de siste delene av 45 kV nettet med nytt nett med 132 kV spenning.

Alderen på noe av det eksisterende 132 kV nettet innebærer økt fare for feil, noe som kan avbøtes ved å bedre kapasiteten. En oppgradering av nettet fra 45 til 132 kV spenning vil gi om lag tredoblet kapasitet med samme strømføringsevne. Ved å oppgradere nettet fra 45 kV til 132 kV spenning oppnås også at transformeringspunkter mellom 132 kV og 45 kV nett elimineres. Det siste betyr både kostnadsbesparelser og færre sårbare punkt i kraftnettet. Færre nettnivå innebærer også mer bruk av standardkomponenter, hvilket er positivt i feilsituasjoner. Følgelig bør 45 kV som nettnivå i blant annet Ravneberget og Haukeland transformatorstasjoner sløyfes.

Både forbruksvekst og behov for fornyelse tilsier at transformering til 11 kV bør etableres i Ravneberget, da transformeringskapasiteten i området er for liten. I utgangspunktet har BKK Nett tilstrekkelig transformeringskapasitet til å kunne forsyne områdene rundt Haukeland, men vi kjenner blant annet til at en 20 MW kjel vil bli tatt i bruk permanent for fjernvarmenettet om få år. Tilsvarende vil ladestasjoner for busser og nye strålemaskiner til Haukeland sykehus øke forbruket med nesten 10 MW. Forbruksvekst på Minde gjør at forbruk må flyttes vekk fra både Storetveit og Solheim

transformatorstasjoner. I forbindelse med at det må legges kabler for busslading på Mannsverk forsterker BKK Nett 11 kV nettet til området rundt Landås, og kan dermed flytte noe forbruk fra Storetveit og Solheim til Ravneberget, og på den måten takle forventet forbruksøkning under Storetveit og Solheim.

Basert på offentlige og private planer for nærings- og boligutvikling forventes det at forbruksveksten i den aktuelle delen av forsyningsområdet vil øke ytterligere. Både pågående og planlagt utbygging vil gi nye utfordringer for både kapasitet og leveringskvalitet. Omsøkt tiltak er vurdert i sammenheng med fremtidig utvikling i kommunen og for å sikre en mest mulig samfunnsmessig rasjonell løsning. Etter BKK Netts vurdering vil bygging av nye Ravneberget transformatorstasjon tilfredsstille den forventede forbruksøkningen, samtidig som løsningen er praktisk gjennomførbar.

Ny Ravneberget transformatorstasjon, som omsøkt, vil ha en samlet transformatorytelse på ca. 95 MVA. Ytelsen kan økes opp mot 110 MVA ved å ettermontere vifter på transformatorene.

Eksisterende Haukeland transformatorstasjon har en transformeringskapasitet på 70 MVA. I Ravneberget transformatorstasjon finnes det i dag ikke transformering til 11 kV.

(11)

BKK Nett har kommet frem til at det i fremtiden må hentes effekt fra Jordal transformatorstasjon via Koengen for å styrke forsyningssikkerheten i Bergen. En ny 132 kV forbindelse mellom Jordal og Koengen transformatorstasjoner må gjenbruke dagens 45 kV ledningstraseer, og gjør at N-1 for forsyning fra Jordal via Sandviken av 45 kV til Haukeland transformatorstasjon ikke vil være mulig å opprettholde uten å etablere en ekstra transformator i Ravneberget mellom 132/45 kV eller at det foretas ombygging av Haukeland transformatorstasjon til 132 kV spenning. Dersom Haukeland transformatorstasjon sløyfes og 132/11 kV transformering etableres i Ravneberget, som omsøkt, elimineres utfordringen.

Tiltaket er omtalt i kapittel 5.2.15 i Regional Kraftsystemutredning for BKK-området og indre Hardanger 2020-2040 (5.2.22 i KSU for 2018-2038).

Tiltaket er ikke avhengig av at andre tiltak i kraftsystemet gjennomføres først.

4.3. Samfunnsøkonomisk analyse

4.3.1. Investeringskostnader for omsøkt tiltak

Investeringskostnadene er sum av prosjektering, anskaffelse, bygging og idriftsettelse. Det må påregnes en usikkerhet på +/- 25 % (ref. 2020-tall).

Kostnadstallene i det etterfølgende oppsettet er basert på rammeavtaler som er inngått med komponentleverandører eller nylige gjennomførte anbudsrunder. Kostnader til oppføring av bygg er basert på erfaringstall fra lignende tiltak i senere tid.

Endring i valuta (euro) vil kunne påvirke kostnader. Valutaendringer er ikke medtatt i

investeringskostnadene under, da disse kan variere mye pga. Covid-19-pandemien. Av kostnader er det antatt at ca. 76 MNOK i omsøkt alternativ er eksponert for valutaendring (tall i tabell reflekterer 1 euro = 9,5 NOK).

Nytt bygg på eiende tomt 25,0 MNOK

GIS anlegg (11 felt), inkl. kontrollanlegg 40,0 MNOK

132kV kabling og evt. mastebytter 11,5 MNOK

Transformatorer (3 x 31,5MVA) 16,0 MNOK

11(22) kV anlegg (35 felt) 13,0 MNOK

Diverse bl.a. administrasjon 6,5 MNOK

11(22) kV kabling mot eksisterende nett 20,0 MNOK

Nytt kondensatorbatteri 4,0 MNOK

Delkostnad 136,0 MNOK

Estimert netto salgsverdi bygg og eiendom Ravneberget og Haukeland, dvs. etter fratrekk av rivekostnader

- 60,0 MNOK

Totalkostnad 76,0 MNOK

Mulig Euro-justering: 10% på 76 MNOK 7,6 MNOK

4.3.2. Samfunnsøkonomisk analyse av tiltaket

Nedenfor følger en oversikt over vurderte mulige tiltak for å bedre forsyningskapasiteten og forsyningssikkerheten til området Haukeland-Landås-Solheim-Storetveit i Bergen kommune 0-alternativ:

Ikke gjøre noe, kun drifte og vedlikeholde eksisterende nettanlegg. Vi befinner oss imidlertid allerede i en situasjon hvor vi forventer å ikke kunne tilknytte nytt forbruk som etterspørres i løpet av få år.

Busslading som etableres høst 2020, er løst midlertidig med beredskapstransformator (plassert i eksisterende celle) og beredskapscontainer med 11 kV koblingsanlegg i Ravneberget

transformatorstasjon.

(12)

Eldste del av dagens 11 kV anlegg i Haukeland transformatorstasjon er fra ca. 1973, og har behov for fornying. Om man skal velge å beholde dagens løsning, må man enten fornye vern og kjøpe inn retrofit brytervogner eller fornye 11 kV anlegget. Det siste antas å være billigst, samt at det gir lavere risiko ved betjening av anlegg.

Som beskrevet under punkt 4.1 ovenfor, vil det ved fremtidig nødvendig ombygging til 132 kV

spenning mellom Jordal og Koengen transformatorstasjoner være vanskelig å opprettholde N-1 for 45 kV forsyning til Haukeland. I 0-alternativet er det derfor medtatt én stk. ny 100 MVA transformator med omsetning 132/45 kV spenning i Ravneberget. Likeledes vil vi måtte forlenge 11 kV kablene som er lagt til busslading på Mannsverk.

Alternativ 1 (omsøkt):

Bygge ny Ravneberget transformatorstasjon og demontere/fjerne dagens Ravneberget og Haukeland transformatorstasjoner.

• Kan være utfordrende å drifte 45 kV nettet i ombyggingsfasen.

• Gir kapasitetsøkning til 11 kV (N-1) på ca. 30 MW.

• Gir mulighet for å bygge kompakt anlegg med høy sikkerhet, samt lav visuell synlighet.

• Legger til rette for videre fjerning av 45 kV nett i Bergen.

• Får erstattet gammelt materiell i dagens Haukeland og Ravneberget transformatorstasjoner.

Alternativ 2:

Flytte transformering fra Haukeland til dagens stasjonsbygningsmasse i Ravneberget. I Ravneberget transformatorstasjon må eksisterende utendørsanlegg kompletteres, mens kontrollanlegg og bygg må oppgraderes med 11 kV anlegg. Etablering av tre stk. 132/11 kV transformatorer i dagens

Ravneberget transformatorstasjon, med tiltak i 11 kV anlegget for å koble eksisterende distribusjonsnett inn i stasjonen. Haukeland transformatorstasjon legges ned og bygg/tomt på Haukeland selges.

• Gir kapasitetsøkning til 11 kV (N-1) på ca. 30 MW.

• Legger til rette for videre fjerning av 45kV nett i Bergen

• Får erstattet gammelt materiell i dagens Haukeland transformatorstasjon og delvis i Ravneberget transformatorstasjon.

Alternativ 3:

Delt løsning. Oppgradering av eksisterende Ravneberget og Haukeland transformatorstasjoner.

Haukeland transformatorstasjon oppgraderes ved å fornye komponenter, 132 kV GIS-anlegg, 2 x 31,5 MVA transformatorer og 11 kV anlegget, samt etablere 132/11 kV transformering (2 x 31,5 MVA) i eksisterende Ravneberget transformatorstasjon.

• Gir kapasitetsøkning til 11kV (N-1) på ca. 50 MW.

• Medfører behov for en ekstra 132/45kV transformator.

• Medfører behov for fornying av gjenværende 45 kV anlegg (5 felt) i Ravneberget.

• Gir driftsutfordringer ved ombygging av 45 kV nettet til Haukeland før vi kan etablere 11 kV i Ravneberget som vil gi lavere driftsutfordringer.

• Gir økte tap pga. ekstra spenningsnivå, samt behov for noe større beredskapslager.

Alternativ 4:

Delt løsning 2. Oppgradere Haukeland transformatorstasjon, samt utvide Storetveit

transformatorstasjon. Løsningen er ikke lenger aktuell, da den ble vurdert før det ble besluttet at 11 kV forsyning til busslading på Mannsverk måtte komme fra Ravneberget/Haukeland. Beslutningen måtte tas på grunn av kort tidsfrist for oppstart av levering.

Vedlagt investeringsanalyse er basert på 40 år levetid, 4% rente og 1,5% prisstigning som grunnlagstall.

Løsningen som BKK Nett vurderer å ha de laveste levetids-kostnadene basert på investeringer, kostnader til drift/vedlikehold, nett-tap og avbruddskostnader («minimum fire») anbefales. I tillegg til sammenligning av levetidskostnader er det også gjort vurderinger knyttet til gjennomførbarhet, HMS

(13)

og hvilken løsning som vil være den beste for samfunnet. En oppsummering av vurderingene er gitt i tabellen nedenfor.

Alt. Nåverdi

levetids-

kostnad Gjennomførbarhet HMS Omdømme

0 95 MNOK

Fornying av komponenter er stor grad av standardisering og rammeavtaler

Arbeidsoperasjoner i terreng både i prosjektfase og drift innebærer høyere risiko for personskade.

Uendret visuelt bilde, Utfordrende å koble til nye kunder i Bergen-Sentrum- sør, før tiltak er utført i området

Alt. 1 (omsøkt)

77 MNOK (forutsatt salg 60

MNOK)

Stor grad av standardisering og rammeavtaler. Har nylig bygget flere tilsvarende stasjoner.

Vurderes uproblematisk både ved etablering og drift.

Bedring av opplevd forsyningssikkerhet. Positiv opplevelse av visuell forbedring.

2 105 MNOK

(forutsatt salg 5 MNOK)

Stor grad av standardisering og rammeavtaler. Har oppgradert flere tilsvarende stasjoner.

Kjent med bygging og drift av luftledninger.

Arbeidsoperasjoner i terreng både i prosjektfase og drift innebærer høyere risiko for personskade.

Uendret visuelt bilde, forventer bedret opplevd forsyningssikkerhet.

3 162,5 MNOK

Komplisert ombygging av Haukeland gjør at løsningen vil kreve mye

detaljplanlegging for å redusere økonomisk risiko

Vurderes uproblematisk både ved etablering og drift.

Bedring av opplevd forsyningssikkerhet.

Selv om man tar hensyn til mulig merkostnad på grunnet eurokurs, vil rekkefølgen forbli uendret.

Basert på grunnlagsmateriale for de aktuelle alternativene viser den omsøkte løsningen den laveste nåverdi av levetidskostnader. Gjennomføring av dette alternativet innebærer bedret

forsyningssikkerhet, løser utfordringer med leveringskvalitet og gir en tilsvarende og/eller bedre løsning med hensyn til HMS og omdømme enn de andre alternativene. Estimat for salgsverdi av bygg

(14)

og grunn på Ravneberget baseres på basisverdi. Det hersker noe usikkerhet med tanke på tomteverdi, da arealet ikke er omregulert til boligformål, men ut fra skisser som aktuelle

eiendomsutviklere har presentert, er basisverdi et forsiktig verdianslag. Møtene som har vært holdt med Bergen kommune, har avklart at forventningen om omregulering til boligformål er realistisk.

Drifts- og vedlikeholdskostnader

Tallene er oppgitt som endring fra dagens situasjon. Det er benyttet nøkkeltall som BKK Nett har utarbeidet på bakgrunn av historiske kostnader.

KILE-kostnader

BKK Nett forventer noe reduksjon i KILE-kostnader for konsesjonssøkt løsning sammenlignet med 0- alternativet. Dette skyldes fjerning av 45 kV som spenningsnivå og dermed komponenter, samt fornying av øvrige anlegg. Reduksjonen i KILE-kostnader blir likevel liten som følge av at det både med dagens løsning, altså 0-alternativet, og ny løsning vil være dublerte anlegg. Omkoblingstid ved feil forventes derfor ikke å bli så mye kortere med konsesjonssøkt løsning. Forskjell i KILE-kostnader er derfor antatt å være så liten er dette ikke påvirker nåverdibetraktning.

KILE-kostnader for levering mot 11 kV og 45 kV:

11 kV anlegget i Haukeland transformatorstasjon har høyest risiko for feil, men her må anlegget uansett fornyes om få år (hvilket er medtatt i beregning av 0-alternativet). Det er også medtatt informasjon om KILE-kostnader i nærliggende stasjoner som har 11 kV koblinger mot Haukeland og som «støtter hverandre» for å få redusert omfang ved store feil.

KILE-kostnader på 132 kV er svært vanskelig å tallfeste, da Ravneberget har masket 132 kV nett.

Enhver feil vil bare føre til omlagret effekt via andre forbindelser. Det eneste som kan være utfordrende med eksisterende løsning (0-alternativet) er utfall av 132/45KV trafo, men denne er forutsatt dublert i 0-alternativet for å redusere risikoen for brudd i strømforsyning til Haukeland og Haraldsplass sykehus. Dagens reserve på 45 kV via Sandviken kan av driftstekniske årsaker ikke være øyeblikkelig reserve.

5. Utførte forarbeider

5.1. Kontakt med offentlige myndigheter

Da ny kommuneplan for Bergen var ute til høring og offentlig ettersyn i 2017, valgte BKK å melde inn tomten for Ravneberget transformatorstasjon som mulig fremtidig tomteareal for boligbygging, for å utrede mulighetene for omdisponering av arealene. Utredningsarbeidet har blitt videreført som et felles prosjekt mellom flere aktører. Gjennom møter avholdt i 2019 og 2020 med Bergen kommune har det blitt avdekket at det kan være mulig å transformere 12 av 14 mål til et nytt boligområde med bl.a.

utnyttelse av varme fra nye transformatorer.

Det er også avholdt møter med Byantikvaren, i første omgang for å avklare mulighetene for hel eller delvis rivning eller ombygging av eksisterende bygg, senere for å få innspill til hvordan eksisterende bygg kan ivaretas i forbindelse med en eventuell utbygging stasjonsområdet.

(15)

6. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 6.1. Virkninger for omgivelsene i anleggs- og driftsfasen

Transformatorstasjonen bygges i en eksisterende fylling av masser fra tidligere utbygging av Ravneberget transformatorstasjon. Det er foretatt prøvegraving som tilsier at bygging vil være mulig med spuntvegg i bakkant, og deretter stort sett arbeid med gravemaskin. Noe sprengning kan bli aktuelt. Kabling av innstrekk vil medføre arbeid i utmark, og muligens noe sprengning for å etablere kabelgrøftene. Det må i anleggsperioden således påregnes noe fare for støy og støv.

Etter endt utbygging, er det ikke forventet at transformatorstasjonen vil påvirke miljø, naturressurser eller samfunn. Nærmere redegjørelse for de enkelte relevante temaer følger nedenfor.

6.2. Avbøtende tiltak

BKK Nett fremmer ikke forslag til avbøtende tiltak som del av denne konsesjonssøknaden, da den omsøkte løsningen vil medfører en sterk reduksjon i omfanget av synlige høyspenningsanlegg på tomten. Anleggets visuelle innvirkning på omgivelsene vil dempes med den nye stasjonen.

6.3. Arealbruk

BKK Nett eier dagens areal som er avsatt til energianlegg. Dagens areal er på ca. 14 mål, mens ny stasjon vil beslaglegge i underkant av 2 mål. Som det er redegjort for ovenfor, bygges stasjonen på areal som allerede er avsatt til formålet.

Behovet for å etablere og benytte areal til riggområder er begrenset til anleggsperioden. Det er ikke avdekket behov for riggområder utenfor BKK Netts egen tomt i forbindelse med tiltaket.

Figur 9. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Tomten for Ravneberget transformatorstasjon er avmerket med en rød sirkel.

Kommuneplanens arealdel (plan ID 65270000) gjelder fra 2018 – 2030. I denne har eiendommen som berøres av tiltaket, arealformål energianlegg (oransje markering). Gul omkringliggende markering er avsatt til boligformål. Grønt er arealformål Landbruk, natur og friluftsliv (LNF).

Planområdet er underlagt reguleringsplan med plan ID 15890000. Også i reguleringsplanen er eiendommen satt av til formål elektrisk anlegg (oransje markering). Grønn omkringliggende markering er avsatt til LNF. De tre stiplede linjene som går ut av eiendommen er klausulert areal til kraftlinjer som går inn til Ravneberget transformatorstasjon.

(16)

Figur 10. Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan. Omsøkt ny transformatorstasjon er markert med en blå firkant.

6.4. Bebyggelse og bomiljø Visuelle virkninger

Tiltakets beliggenhet er nøye vurdert. Valgt beliggenhet er mest hensiktsmessig på grunn av eksisterende infrastruktur. Det er også tatt hensyn til at BKK Nett i minst mulig grad ønsker å gjøre uforholdsmessige inngrep i omgivelsene.

Den nye transformatorstasjonen vil være godt skjermet ved at den vil bli nedfelt i bakken mot nord, og vil kun være synlig fra nord. I praksis blir den kun synlig fra Ulriksbanen eller for turgåere i fjellet.

Dagens transformatorstasjon på Ravneberget har åpne transformatorceller, mens den nye stasjonen får lukkede transformatorceller. Avstand fra anlegg til eksisterende boligblokk og tomannsboliger vil være tilnærmet uendret. Dagens kondensatorbatteri som står nærmest boligblokkene, er planlagt fornyet og plassert inn i en lukket transformatorcelle i det nye bygget. At det eksisterende utendørs koblingsanlegget kan saneres, vil også virke positivt inn på omgivelsene.

Setninger

I området hvor omsøkt stasjon skal etableres er det i hovedsak masser fra tidligere utbygging i stasjonen. Før anleggsstart vil bygningsmasse og installasjoner innenfor influensområdet kartlegges for å avdekke potensielle problemområder med tanke på setninger, og det vil eventuelt bli utført kontrollmålinger for å kunne avdekke setninger som et resultat av anleggsarbeidene.

Elektromagnetiske felt

I henhold til dagens forvaltningsstrategi skal det vurderes om det skal gjøres

magnetfeltdempende tiltak dersom magnetfeltverdien beregnes til å overstige 0,4 μT (mikroTesla).

Magnetfeltet øker proporsjonalt med strømmen i den strømførende komponent og er uavhengig av komponentens spenningsnivå. Strømstyrken, og derav også magnetfeltet, vil variere gjennom døgnet og året.Direktoratet for atomsikkerhet og beredskap har gitt ut brosjyrene «Bolig nær høyspentanlegg»

og «Bebyggelse nær høyspentanlegg», som informasjon til henholdsvis allmennheten og kommuner og utbyggere. Brosjyrene kan lastes ned fra hjemmesiden til Direktoratet for atomsikkerhet og beredskap. Her finnes også annen relevant informasjon om teamet.

Ved gjennomføring av tiltaket vil ingen eksisterende boliger bli eksponert for magnetfeltverdier som overstiger utredningsgrensen. Avstand fra transformatorstasjon til nærmeste eksisterende boliger blir

(17)

med omsøkt løsning større enn med dagens situasjon. Tilsvarende gjelder kabler etter omlegging av innstrekk for luftledningene.

Støy

BKK Nett vil ved bestilling av transformator stille krav til maksimal støy. Det kreves at transformatoren skal avgi maksimalt 52 dB, målt i henhold til IEC 60076–10. I tillegg vil den nye stasjonen ha

transformatorer plassert inn i lukkede transformatorceller, noe som demper støy ytterligere.

Transformatorstasjonens lufteåpninger vil vende ut mot utmarken, og ikke mot bebyggelsen.

Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn for støykrav fra anleggsarbeidene. Det vil måtte påregnes noe støy fra anleggstrafikk, riggområder og strekninger der anleggsarbeidene pågår i dagen. Rutiner for varsling av naboer i henhold til Støyretningslinjene (T- 1442/2012) vil bli fulgt.

Dagens anlegg, som i hovedsak ble etablert før boligbebyggelsen, har brytere plassert i

utendørsanlegg som kan gi fra seg korte «smell» ved kobling/betjening. Ny stasjon med utstyr plassert inne i bygg vil ikke være hørbar fra omgivelsene.

6.5. Infrastruktur og bianlegg

Ettersom transformatorstasjonen skal etableres med innlagt vann for sanitæranlegg, må BKK Nett søke Bergen kommune om tilknytning til offentlig vann og avløp.

BKK Nett kjenner ellers ikke til at tiltaket vil ha betydning for eksisterende eller planlagt infrastruktur.

6.6. Friluftsliv og rekreasjon

Tiltaket antas ikke å ha negative virkninger for friluftsliv og rekreasjon. Ravneberget

transformatorstasjon ligger nært ved Byfjellsgrensen og et mye benyttet turområde, med stistart like ovenfor det eksisterende utendørsanlegget. Nord for transformatorstasjonen passerer Ulriksbanen, en taubane som er populær blant både turister og bergensere. Som kommentert under temaet visuelle virkninger ovenfor, vil blant annet saneringen av det eksisterende koblingsanlegget virke positivt inn på omgivelsene, da dette i dag er nokså dominerende i synsinntrykket i området.

Figur 11. Skråfoto som viser eksisterende stasjonsbygning med utendørsanlegget. Veien som går opp langs stasjonen midt i fotoet (fra venstre mot høyre), er utgangspunkt for svært populære turløyper og stier.

(18)

6.7. Naturmangfold

BKK Nett har gjort søk i naturbase (www.miljodirektoratet.no) og i Artskart (artsdatabanken). Det er ikke gjort funn i nærheten av planlagt lokasjon av omsøkt tiltak.

6.8. Samfunnsinteresser

Omsøkt tiltak vil møte et stadig voksende forbruk i Bergen kommune, både av profesjonelle aktører og private forbrukere.

6.9. Luftfart og kommunikasjonssystemer

Kraftledninger kan påvirke inn- og utflygningsprosedyrer for luftfart. Kraftledninger kan også være luftfartshinder og medføre kollisjoner der linjer henger høyt over bakken. Det omsøkte tiltaket

innebærer bygging av transformatorstasjon med nettilknytning og vil ikke ha betydning for luftfart i og med at eksisterende luftstrekk inn til stasjonen erstattes med kabler. Det er aktuelt å etablere en ny endemast for den ene kraftledningen, men verken gammelt eller nytt spenn vil være merkepliktig i henhold til kravene i Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder.

6.10. Risiko for utslipp og forurensning

I anleggsperioden vil det være en viss risiko for utslipp av oljer i mindre mengder fra anleggsmaskiner dersom det oppstår skade eller feil på disse. BKK Nett vil stille krav til entreprenører om at tiltak skal iverksettes for at fare for utslipp skal være redusert til et minimum, samt stille krav om at absorbenter alltid skal være lett tilgjengelig på anleggsplassen.

Transformatorer inneholder olje. Transformatorceller bygges derfor med standard gruber som skal samle opp eventuell olje for å hindre avrenning til omgivelsene. Over oljegrubene legges

brannhemmende plater.

Nytt 132kV GIS-anlegg vil bli bygget uten SF6-gass, men i stedet bygge anlegget luftisolert eller med annet alternativ som ikke er miljøfiendtlig. SF6-gass, som har vært svært vanlig å bruke i GIS-anlegg, er svært skadelig dersom den slippes ut i atmosfæren.

6.11. Andre naturressurser

Tiltaket vil ikke medføre endringer i ressursgrunnlag eller driftsforhold for driftsenheter innen jordbruk, skogbruk eller reindrift.

7. Sikkerhet og beredskap 7.1. Risiko for naturgitte skader mv.

BKK Nett vurderer faren for naturgitte skader på anlegget som liten. Stasjonsområdet ble etablert i 1917, og det har ikke vært registrert ras eller flom i området.

I henhold til NVEs atlas ligger tomten for planlagt ny transformatorstasjon i fareområde utløpsområde for snøskred. BKK Nett har derfor fått NGI til å gjennomføre en skredfarevurdering for tomten. Vi viser til NGIs rapport, som følger som vedlegg 7 til denne søknaden. NGI konkluderer med at snøskred ikke vurderes som sannsynlig, grunnet de klimatiske forholdene i området. Det er potensial for snøskred lenger oppe i fjellet, men disse er antatt å bli våte og ha kort utløp. NGI vurderer at sannsynligheten for snøskred, steinsprang eller jordskred er mindre enn 1/1000 for det aktuelle området. Sørpeskred og flomskred er vurdert som de mest sannsynlige skredtypene i området, men potensielle skred av disse typene er ikke vurdert til å kunne bli av stor størrelse. NGI mener at det må opprettholdes en god grøft mellom eksisterende bekkeløp og transformatorstasjonen, tilsvarende som for dagens stasjon, og at dette vil oppfylle kravet om sikkerhet.

(19)

7.2. Beredskap

Faren for naturgitt eller menneskeskapt skade på anlegget vurderes til å være liten. BKK Nett har beredskapsmateriell tilpasset valgt kabeltype og viktige komponenter i stasjonen. Ved at anlegg flyttes inn i lukket bygning reduseres faren for ytre påvirkning på anleggene.

Styrende for beredskapsplanleggingen er beredskapsforskriften og veileder til denne. Forskriftens krav vil bli ivaretatt. I henhold til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) vil nye Ravneberget transformatorstasjon klassifiseres som klasse 2.

8. Offentlige og private tiltak

Det omsøkte tiltaket er avhengig av at BKK Nett får solgt eiendommene som frigjøres, ettersom estimert salgsverdi er en forutsetning for tiltakets lønnsomhet.

BKK Nett kjenner ikke til andre offentlige eller private tiltak som er nødvendige for at det planlagte tiltaket kan gjennomføres.

9. Innvirkning på private interesser

BKK Nett er hjemmelshaver til eiendommen hvor transformatorstasjon er planlagt plassert. BKK Nett vil forhandle med Bergen kommune som eier av tilstøtende eiendom om avtale for nødvendig omlegging av innstrekkene for kraftledningene til kabelanlegg, eventuelt også med ny endemast for dobbeltledningen 132 kV Fana-Ravneberget og Helldal Ravneberget.

Med vennlig hilsen BKK NETT AS

Ketil Tømmernes

adm. direktør Atle Isaksen

leder Nettforvaltning og utvikling

Vedlegg:

1. Situasjonsplan, datert 29.11.2019.

2. Fasadetegning stasjonsbygg, datert 22.11.2019.

3. Visualisering av planlagt transformatorstasjon, 3D-tegninger, datert 22.11.2019.

4. Fundamentplan, datert 22.11.2019.

5. Lengdesnitt, datert 22.11.2019.

6. Traseer for kraftledninger, datert 16.09.2020.

7. Skredfarevurdering Ravneberget. Rapport utarbeidet av NGI 06.01.2021.

8. Enlinjeskjema, datert 18.05.2020. Unntatt offentlighet iht. offentlighetsloven § 13, jf.

beredskapsforskriften § 6-2.

(20)

Elect r onic signat ure

Signed by Dat e and t im e

(UTC+01:00) Amsterdam, Berlin, Bern, Rome, Stockholm, Vienna

Isaksen, Atle Henning

Norwegian BankID 07.01.2021 19.19.42

Tømmernes, Ket il

Norwegian BankID 11.01.2021 08.57.11

This docum ent is signed elect ronically.

The electr onic signat ure is legally binding. This page is added t o provide basic inform at ion about t he electr onic signat ur e(s), and the signed docum ent can be read on t he following page(s). Att ached is also a PDF with more det ailed infor mat ion about t he electr onic signature(s), and also an XML file with the cont ents of the signat ure(s). The att achm ents can be used t o ver ify t he elect ronic signat ur e(s) if needed.

(21)

Signature details

Following is an overview of the electronic signature. The attachment ElektroniskSignatur.xml contains the complete electronic signature.

Document

Title: Søknad om anleggskonsesjon for bygging av ny Ravneberget transformatorstasjon og nedlegging av eksisterende Ravneberget og Haukeland transformatorstasjoner

Reference:1010931

Electronic Signatures:

Name Isaksen, Atle Henning

Platform Norwegian BankID

Date of birth 1977-09-21

Unique ID 9578-5993-4-4411996

Time stamp 07.01.2021 19.19.42

Certificate issuer CN=BankID - Bankenes ID-tjeneste AS - Bank CA 3,OU=988477052,O=Bankenes ID-tjeneste AS,C=NO

Certificate valid from Jun 11 09:11:36 2020 GMT

Certificate valid to Jun 11 09:11:36 2022 GMT

Certificate PolicyOid 2.16.578.1.16.1.12.1.1

Name Tømmernes, Ketil

Platform Norwegian BankID

Date of birth 1971-12-18

Unique ID 9578-5999-4-1560787

Time stamp 11.01.2021 08.57.11

Certificate issuer CN=BankID DnB NOR Bank CA 2,OU=984851006,O=DnB NOR Bank ASA,C=NO

Certificate valid from Aug 30 19:52:49 2019 GMT

Certificate valid to Aug 30 19:52:49 2021 GMT

Certificate PolicyOid 2.16.578.1.16.1.12.1.1

(22)

Begreper og Forkortelser

SEID-SDO

SEID-SDO er et dataobjekt definert ved et XML format og nødvendig semantikk for at objektet og informasjonsinnholdet skal kunne anvendes og forstås av vilkårlige parter. Dataobjektet skal kunne oppbevare standardbaserte Elektroniske Signaturer og tilhørende Valideringsdata som grunnlag for langtidslagring og validering over tid.

PAdES (PDF Advanced Electronic Signatures)

En europeisk standard for signering og langtidslagring av PDF-dokumenter (ISO 32000-1).

BankID

BankID er en personlig og enkel elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nett.

BankID tilbys og utstedes av bankene i Norge.

BankID er basert på en samordnet infrastruktur som er utviklet av banknæringen gjennom BankID Samarbeidet, i regi av Finans Norge (tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO).

Buypass

Buypass offers electronic identification, electronic signature and payment solutions. Buypass is the only provider of international approved SSL certificates in Norway. Buypass is partially owned by the Norwegian government through the Ministry of Culture.

(https://www.regjeringen.no/en/dep/kud/id545/)