Reiselivet i Sogn og Fjordane mot 2025

(1)

Reiselivet i Sogn og Fjordane mot 2025

Oppsummering av strategiworkshop

Workshop for styringsgruppen og referansegruppen Fjærland, 13. – 14. mai 2008

26. mai 2008

(2)

Reiselivet i Sogn og Fjordane mot 2025

1

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 1

2. Reiselivet i Sogn og Fjordane i dag ... 2

Styrker og svakheter... 2

De ”evige” utfordringene ... 3

Muligheter og trusler ... 5

3. Hva skal reiselivsplanen fokusere på? ... 7

Hva skal / kan man samarbeide om? ... 7

Hva skal / bør man ikke samarbeid om? ... 9

Situasjon og rollefordeling ... 9

4. Overordnete mål (ambisjon) ... 11

Lønnsomme bedrifter og produkter ... 11

Tilgjengelige produkter ... 12

Reiselivsutviklingen skal kjennetegnes av nytenkning og nyskaping ... 12

Reiselivsutviklingen må skje lokalt og i regionen ... 12

Utvikling gjennom samarbeid og samhandling ... 12

5. Kunnskaps- og FoU-behov. ... 13

Systemer ... 13

Intern kursing... 14

Oppgaver for utdanningssystemet ... 14

FoU ... 14

6. Regionale strategier ... 17

Strategi for kysten ... 17

Strategi for regionen Stryn ... 18

Strategi for regionen Sogn ... 20

7. Overordnet strategi ... 22

Steg 1: Reiselivets verdiskaping lokalt ... 22

Steg 2: Forsterke nettverk og fyrtårn ... 23

Steg 3: Tilgjengelighet og koordinering ... 23

Steg 4: Regionale innovasjonsarenaer ... 23

Bærende elementer i strategien ... 24

8. Fyrtårn som strategi ... 25

Taler for fyrtårnstenkning ... 25

Taler imot fyrtårnstenkning ... 25

Mulige fyrtårnsprosjekter ... 25

(3)

1

1. Innledning

Dette er en oppsummering av hovedresultatene fra strategiworkshopen som ble gjennomført med reiselivsplanens styringsgruppe og referansegruppe 13. – 14. mai 2008 i Fjærland. Det var utarbeidet tre ulike fremtidsbilder som utgangspunkt for workshopen, som er presentert i et eget notat ”Tre scenarier for reiselivet i Sogn og Fjordane mot 2025”.

Strategiworkshopen danner sammen med idélabene, som ble gjennomført i april 2008 (se egen oppsummering), innspill til sentrale tema i reiselivsplanen og FoU-tiltak i VRI reiseliv, Sogn og Fjordane.

Målet med reiselivsplanen er at den skal være et levende plandokument og være bredt forankret i fylket. Dette er forsøkt gjort gjennom en åpen og bred prosess, og ved å involvere så mange som mulig i arbeidet.

Denne oppsummeringen er satt sammen av resultatene fra plenumsdiskusjonene og de tre gruppene som arbeidet parallelt under workshopen. Vi har forsøkt å ivareta bredden og mangfoldet i innspillene, men vi har i noen tilfeller forsøkt å lage en enhetlig

fremstilling. Dette gjelder særlig under utkast til overordnete mål og overordnet strategi.

Prosjektleder for reiselivsplanen, og koordinator for strategiworkshopen, har vært Ståle Brandshaug ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Idé og gjennomføring av workshopen har vært ved William Fagerheim og Eirikur Ingolfsson fra Foresight Norge AS.

Deltagere på workshopen:

Navn Organisasjon

Fra styringsgruppen:

Noralv Distad Aurland og Lærdal reiselivslag/reisemålsselskapa

Johannes Sjøtun Balestrand kommune/regionråda

Arne Monrad Johnsen Fylkeskommunen/prosjektansvarleg

Roar Werner Vangsnes Fylkesmannen/Norsk Bygdeturisme og Gardsmat

Lorentz Hjelle Hjelle Hotel

Åsne Folstad Innovasjon Norge

Jens Christian Skrede Sogn og Fjordane reiselivsråd Fra referansegruppen:

Anders Waage Nilsen ARENA Innovativ Fjordturisme

Audun Pettersen Innovasjon Norge

Per Arne Tveit Jensbua-regionen

Marit Mauritzen Mundal Hotel/Hotellgruppa i Sogn

Anja Gjærum Norges Forskningsråd

Stein Malkenes Rådgjevingsfirmaet "Laura"/Emisoft AS

Iren Vatne Reisemål Sogndal og Luster

Tom Farsund Reisemål Sunnfjord

Gerd Kjellaug Berge Selje Hotel

Gunn Åse Moldestad Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Karina Nerland Sogn Regionråd

Tom Erling Bahus Solund Næringsutvikling AS

(4)

2

2. Reiselivet i Sogn og Fjordane i dag

For å kunne lage en strategi for fremtiden, er det viktig å beskrive et felles bilde av dagens ståsted for reiselivet i Sogn og Fjordane.

I det følgende skal vi oppsummere hva deltagerne sa om styrker og svakheter, de

”evige” utfordringene og hvilke muligheter og utfordringer fremtidsbildene reiser for reiselivsnæringen fremover.

Styrker og svakheter

Vi ba deltagerne beskrive de viktigste styrkene og svakhetene ved reiselivet. Dette er hva deltagerne la vekt på:

Opplevelser og attraksjoner

Styrker Svakheter

 Naturen – vakrest, høyest, lengst, barskest, dypest

 Gode kommersielle bre- og fjellsporttilbud

 Verdensarvområdet (Nærøyfjorden)

 Nasjonalparkene (Jostedalsbreen og Jotunheimen)

 Kulturattraksjoner (stavkirker, Selje kloster m.m.)

 Kjente kunstnere

 Gode arrangement og festivaler (Fjellsportfestivalen, Balejazz,

Internasjonal folkedansfestival i Førde, Vandrefestivalen m.m.)

 Fotturer og vandreløyper

 Fjodhesten

 Opera Nordfjord

 Flåm – motor for fjordturisme

 God utnytting av Geiranger-trafikken

 For lite fastboende og turister = dårlig tilgjengelighet, åpningstider osv.

 Vanskelig å bestille (booking)

 Dårlig sambinding mellom fly – båt – buss

 Lite kjeder

 Kunnskap om råvarene (natur og kultur)

 Informasjonsinnhenting og koordinering

Overnatting og transport

Styrker Svakheter

 Gode hotell

 Nærheten til innfallsporten

 Øst / vest-løypa og nord / sør-løypa

 Stor utbygging av feriehus

 Mangfold i tilbudet

 Lite kjeder

 Store hotell

 Gode båtruter

 Svak infrastruktur og transportløsninger – dårlig korrespondanse

 Kapasitet

 Fjellovergangene

 Dårlig flytilbud

(5)

3

Servering og service

Styrker Svakheter

 Mangfold av lokal mat

 Sjømat og fiskeindustri (kysten) og innlandsfikse

 Noen gode serveringsvirksomheter

 Informasjon, vertskap og formidling

 Stor avstand for samarbeid

 Mangel på profesjonalitet

 Helårsarbeidsplasser

 Kjedelig – lite å gjøre i bygdene

 Mangel på kunnskap og kapital

 Språk

 Servering

 Turistinformasjon

 Standardisert handel

En av gruppene valgte å dele styrker og svakheter for fylket etter Innovasjon Norge sine nasjonale satsingsområder fjord, kyst og fjell (merk: Arktiske Norge faller utenfor. I forhold til området ”fjord” fremhevet gruppen verdensarvområdet og den sterke tradisjonen, kulturen og kompetansen knyttet til reiseliv i fjordområdene (Sogn) som styrker, mens tilgjengelighet og mangelfull råvarekunnskap ble vurdert som svakheter.

Under ”Kyst” påpekte gruppen at fjord-kysten har et stort potensiale, men at det er liten eller ingen kompetanse, kultur eller tradisjon for reiseliv her, noe som synliggjør behovet for en overføringsarena for kunnskap mellom Sogn og kysten. Gruppen konkluderte med at Sogn og Fjordane har alle kvaliteter og mange kreative aktører, men at en fortsatt har liten samhandling mellom aktørene.

De ”evige” utfordringene

Reiselivsplanen som legges frem i oktober 2008 har som mål å bidra til å løse noen av utfordringer som reiselivet har hatt i mange år. Deltagerne på workshopen ble bedt om å komme med løsningsforslag på fem sentrale utfordringer og vurdere hvilke tiltak som kan igangsettes.

Det som kom frem gjennom denne øvelsen er svært konsistent med utkast til

overordnete mål og overordnet strategi for reiselivet. Med andre ord er dette en viktig liste, og utfordringen er å bruke disse momentene til å utvikle løsninger og tiltak som virker.

Utfordring 1: Lønnsomhet

Løsninger Tiltak

 Mer ekstern kapital

 Milliardærene må få lov til å bruke mer penger

 Målrettet sesongutvidelse

 Bedre kapasitetsutnytting

 Større volum utenfra

 Bedre produktivitet

 Fra pax til NOK

 Mer salgsorientering

 Bedre infrastruktur

 Produktutvikling

 Mer målrettet markedsføring (segmentering)

(6)

4

Utfordring 2: Kompetanse

Løsninger Tiltak

 Helårsdrift

 Opplæringsprogram

 Samspill mellom FoU og næring

 Direkte forskning på reiseliv

 Lokalhistorie/formidling

 Økt kompetanse om råvarer, produktutvikling, bedrifter, kunder, markedet o.l.

 Selvinnsikt og motivasjon

 Nettbasert læring

 Erfaringsutveksling – ”dyneløfting”

 Sertifisering

 Etablere og gjennomføre obligatoriske kompetanseprogram

 Profesjonalisering

Utfordring 3: Infrastruktur

Løsninger Tiltak

 Flyplass med internasjonal kontakt

 Veiutbygging / utbedring

 Nye ruter (kreative) båt – buss

 Korrespondanse – bedre koordinering

 Kyststamvei

 Stadt-tunnellen

 Mer penger til infrastruktur

 ”Slow region” som konkurransefortrinn

 Nasjonal Transportplan må gå raskere

 Garantert åpne turistveier

 Sogn og Fjordane = geoturismens substans, utvikle dette videre

 Praktiske, realitiske og gjennomførbare prosjekter

 Google og Kartverket må finne løsning (slutte fred)

Utfordring 4: Samhandling

Løsninger Tiltak

 Samkjøring og bedre samarbeidsstruktur

 Fyrtårn

 Få, attraktive møteplasser

 Ikke intern konkurranse – utnytte synergiene

 Fokus på kostnadseffektivitet

 Klyngeutvikling

 Reiselivsstrategi

 Etablere ”Den store

reiselivskonferansen” i fylket

 Lage gode stimuleringsordninger

 Reiselivsplanen for fylket

 Kritisk analyse av kostnadseffektiv måloppnåelse

Utfordring 5: Service, servering og handel

¹

Løsninger Tiltak

 Opplæring

 Vertskapsrolla

 Handelen må defineres som reiseliv

 Omdømmefokus

 Definere ambisjonsnivået (konkretisere mål)

 Kontinuerlig kursing (bl.a. kurs i folkeskikk)

 Bruk av ”mystery shoppers” –

”Flåmtesten”

 Bedre behovskartlegging og tilbud etter ambisjonsnivået

 Lage obligatorisk utdanning

1 MERK: en feil i workshopen gjorde at utfordringen ”Rammevilkår” ble omgjort til ”Service, servering og handel”

(7)

5

Muligheter og trusler

Tre fremtidsbilder for reiselivet i Sogn og Fjordane dannet bakteppet for workshopen. I tabellen nedenfor har vi laget en oversikt over muligheter og trusler som scenariene reiser (sett under ett).

Kort om de tre scenariene:

Scenario 1: Disneyland – kommersielle fyrtårn

”Disneyland” handler om et Sogn og Fjordane der reiselivsutviklingen er konsentrert til noen få, sterke resorter, produkt og fyrtårn i deler av fylket som er utviklet av eksterne investorer med sterkt fokus på kommersielle hensyn og høy inntjening.

Scenario 2: Europa – mangfoldige destinasjoner

”Europa” er fortellingen om et regionalt reiseliv i Sogn og Fjordane der konkurransen mellom aktørene har bidratt til et kommersielt, ny-skapende og mangfoldig reiseliv både i tilbud, etterspørsel og arbeidskraft rundt flere, utvalgte destinasjoner. Destinasjonene i Sogn og Fjordane står frem som konkurransedyktige regioner sammen med andre, sterke regioner i Fjord Norge.

Scenario 3: Glittertind – bærekraftige, unike lokalsamfunn

”Glittertind” handler om hvordan reiselivet i Sogn og Fjordane har utnyttet strenge miljøkrav, miljørestriksjoner og ideen om stedstypiske produkt til å utvikle et reiselivsprodukt med genuine natur- og kulturopplevelser på naturen og lokal- samfunnenes premisser. Kundene er få, kjøpesterke, miljøbevisste og kravstore.

Muligheter Trusler

Utnytte nærliggende markeder for lengre/ny sesong

 ”Norge for nordmenn” – feriemål nummer 1 for nordmenn

 Norge for Nord-Europa – lengre sesong

Klimaendringer

 Bærekraft og klimarestriksjoner

 Klimaendringene o Større rasfare o Mindre transport

Tiltrekke kapital

 Investert kapital ”sitter fast” lokalt

 Tilført kapital

Miste styringen over egen utvikling

 Lokalsamfunnet mister råderett

 Forvitring av lokal kultur

 Overskuddet går ut av fylket

 Mindre lokal styring Innovasjon og kunnskapsheving

 Temabasert kunnskapspåfylling

 Innovasjon – tilført kompetanse

Mangel på strategi / retning

 Ingen politisk styring og virkemiddelbruk

 Ingen felles profil Profesjonalisering

 Profesjonalisering / helårsarbeidsplasser

 Økt verdiskaping

Forvitring

 Volumet – spesielt for hotellene

 Mange små og ”svake” aktører Nedgang i bl.a. bønder

 Nedbygging av naturlandskapet

 Markedstrøtthet

(8)

6 Økt samarbeid og samkjøring av tilbudet

 Helhetlig program

 Nye samarbeidsløsninger

(markedsføring, salg, organisering)

 Spissing av ressursbruk Profilering

 Markedsoppmerksomhet

 Statusheving av næringen

 Sogn og Fjordane – beste basen i verden

Produktutvikling

 Mangfoldighet i råvarebasen – mangfold og robusthet i produktutvikling

 Økt tilgjengelighet til råvarene for initiativrike personer

(9)

7

3. Hva skal reiselivsplanen fokusere på?

Ståstedet som ble beskrevet i forrige kapittel gjelder mer eller mindre for hele Sogn og Fjordane. Reiselivet – til tross for regionale forskjeller – har mange sammenfallende utfordringer, og ikke minst har de et sammenfallende verdigrunnlag. Men hvilke av disse utfordringene skal løses på fylkesplan og hvilke utfordringer er det naturlig skal løses innenfor Fjord Norge – og hvilke utfordringer må adresseres på et nasjonalt nivå?

Vi kan spørre på en annen måte: Hva skal / kan man samarbeide om innen reiselivet i Sogn og Fjordane, og hva skal / bør man ikke samarbeide om?

Vi skal i det følgende belyse disse problemstillingene, slik de ble drøftet på workshopen.

Hva skal / kan man samarbeide om?

Deltagerne var enige om at det er relativt mange saker man kan tenkes å samarbeid om.

Her følger en oversikt over momenter som kom frem i diskusjonen under workshopen:

Kunnskapsutvikling og opplæring Finne felles verdisett/strategier

Utvikling og utnytting av infrastruktur Styrket samarbeid med andre regioner Felles IKT-løsninger (booking og nett-

løsninger)

Samhandling om fyrtårn (prosjekt, produkt, regioner, attarksioner) for felles løft i fylket Samkjøring av virkemidler/virkemiddelbruk Reiselivspolitikk og samfunnsutvikling Felles innkjøp og tjenester (”kjede-kjøp”) Styrket flerbruk av anlegg og fasiliteter Felles system for tilgang på lokal mat Heve statusen til næringen

Etablere nettverk mellom bedrifter/aktører Styrke SFR (”fylkesreiselivssjef”) Kvalitetssikringssystem Felles designelement, skilting etc.

Felles guideopplæring og administrasjon Sikre helårsreiseliv og arbeidskraft Styrket felles markedsføring/profilering Finansiering og utvikling av fellesgoder

Mer detaljert om de ulike momentene i tabellen:

 Kunnskap: opplæring, kompetanse- og kunnskapsutvikling

 Infrastruktur: tilrettelegging, koordinering og utnytting av infrastruktur, samferdsel og transportårer o.l.

 IKT: felles nettløsninger (bruk av Tellus-databasen, felles bookingløsning mm.)

 Virkemidler: samkjøring av offentlige virkemidler (mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og fylkesmannen i fylket + mellom fylkene i Fjord Norge og eventuelt andre regioner/fylker utenfor Sogn og Fjordane). Prosjektidé:

o Inkubatornettverk/system der næringen får hjelp til idé- og prosjektutvikling og tilgang til støtteordninger o.l. – innovasjonssystem under VRI reiseliv?

 Kjedekjøp: tiltak som reduserer felles kostnader – kjededannelse/samarbeid mellom reisemålsselskapene om bl.a.:

o Innkjøp av varer og tjenester

o Markedstiltak (der en har felles interesser, f.eks. gjennom Fjord Norge) o Booking og datasupport (se punkt om ”Felles nettløsninger” ovenfor)

 Lokal mat: system for tilgang på lokal, kortreist mat til reiselivsbedrifene

 Nettverk: etablering av nettverk mellom bedrifter/bedriftsklynger som f.eks.

opplevelsesnæringen/småskalareiseliv, nettverkskobling mellom små og store reiselivsbedrifter (aktiviteter/opplevelser koblet til overnatting/transport), nettverk for kunnskapsutveksling/kompetanseoverføring etc.

 Kvalitetssikring: felles system for kvalietssikring og kvalitetskontroll

(10)

8

 Guidetilbud: felles utdanning, opplæring og administrasjon av guider

 Felles løft: sikre reiselivet et fremtidig løft gjennom felles visjon og strategier o Styrket felles markedsføring/profilering (Fjord Norge/Innovasjon Norge –

kampanjedeltakelse, felles messedeltakelse etc.)

o Fremheve regionvise særegenheter, men stå samlet om profil og profilering (ulik identitet for kysten, Nordfjord, Sunnfjord og Sogn)

o Styrke samarbeidet mot andre regioner; f.eks. Bergen, Hallingdal, Oppland, Møre og Romsdal – hvordan samarbeide, og om hva?

o Utnytte trafikkstrømmen og innfallsportene (bil/veier, båt, fly, tog) strategisk for økt trafikk og oppholdstid i fylket

o Finne et felles verdisett/strategier for reiselivet

 Fyrtårn: velge ut og spisse satsingen på noen utvalgte fyrtårn: prosjekt, regioner, produkt, attraksjoner o.l. som skal løfte hele fylket som reisemål. Konsentrasjon av:

o Kompetanse og kunnskap o Virkemiddelbruk

o Tiltrekking av investorer/kapital

 Reiselivspolitikk: fylkes- og kommunepolitikere må påvirkes til å legge føringer for samfunns- og lokalutvikling der en tar hensyn til prioriteringer i reiselivet (f.eks.

kraftutbygging/kraftledninger, samferdsel, konsesjoner og arealbruk, vindmølleparker etc.). Det er viktig at politikerne har klare meninger om hvordan en skal utvikle både lokalsamfunn, reiselivsnæringen og anen næring.

 Flerbruk: mer aktiv pådriverrolle/samarbeid om å skape flerbruksløsninger ved f.eks.

å sikre bruk av tomme svømmebasseng om sommeren, bruke tomme hotellrom til helseomsorgstjenester i lavsesong, samlokalisering av kulturhus, hotell og badeland etc.

 Status: jobbe sammen om å heve statusen til reiselivsnæringen.

 Styrket fylkesnivå: styrke SFR/fylkesnivået i reiselivet som en aktør for formidling av kunnskap, koordinering av fellestiltak, katalysator for virkemiddeltildeling etc. – finne noen definerte roller for en ”fylkesreiselivssjef/-avdeling”

 Felles design: felles merking av stier, skilt, benker, lyktestolper, søppelbøtter o.l. i hele fylket (og/eller Fjord Norge)

 Helårsreiseliv: samarbeide om prosjekt for å sikre sesongforlenging (f.eks.

Verdiskapingsprosjeket) og helårsturisme (satsing på vintersesongen; januar – mars).

 Fellesgoder: samarbeid om finansiering og utvikling av fellesgoder som stier, parker, badeplasser, offentlige byrom, toalett etc.

Noen eksempel på eksisterende samarbeid med fylkeskommunen i dag:

 Fjord Norge (inklusiv bruk av felles Fjord Norge-profil i all markedsføring)

 Sogn og Fjordane reiselivsråd (forum for fellestiltak og koordinering)

 Samarbeidsavtaler med reisemålsselskapane (inklusiv økonomisk bidrag)

 Samferdselsplan (inklusiv reiselivets behov)

 Statistikktjenesten www.statistikknett.com

 Innovasjon Norge og fylkeskmannen (støtte til bedrifter og grupper av bedrifter)

 VRI reiseliv (FoU-prosjekt / innovasjonsmidler til tiltak i fylket)

 Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking (institusjonsoppbygging)

 Program for opplevelsesnæringer og andre økonomiske støtteordninger

 Fylkeskommunen er en sentral utviklingsaktør gjennom utvikling og drifting av sentral infrastruktur, kulturtilbud etc. som brukes i reiselivet

 Sentral rolle i etablering av bl.a. Operaen i Nordfjord, Internasjonal

folkedansfestival i Førde, Norsk reiselivsmuseum og andre kulturelle ”fyrtårn”

med betydning for reiselivet.

(11)

9

Hva skal / bør man ikke samarbeid om?

Det var langt færre saker som det var bred enighet om at man ikke skal samarbeide om:

 Ingen felles trykksak e.l. – styrke Fjord Norge/Innovasjon Norge med fokus på opplevelser/tema og regionene fremfor fylket

 Styrk regionene fremfor fylket – fokus på å løse oppgaver for regioner eller bedrifts- grupper (f.eks. lønnsomhet i opplevlesesnæringen, skilting i Sunnfjord etc.)

 Markedsføringssamarbeid – etter behov; av og til samlet for fylket, andre ganger kun regioner, destinasjoner eller bedrifter

 Unngå prosjekt der reiselivet blir ”gissel” (”dette er bra for reiselivet”-prosjekt)

 Innovasjon kan ikke planlegges eller vedtas – må komme fra gründere og næringen Mer detaljer om de ulike momentene:

 Ingen felles trykksak e.l.: en bør ikke lage eget markedsføringsmateriell for Sogn og Fjordane, men heller styrke fellesarbeidet inn mot Fjord Norge / Innovasjon Norge og posisjonere regionene og opplevelsene i fylket som sterke produkt (sterkere felles og regionvis nettsatsing blir derimot viktigere ref. ”You Tube”-generasjonen)

 Regionene fremfor fylket: det er viktigere å styrke regionene enn fylkessamarbeidet.

 Markedsføring: markedsførings- og profileringssamarbeid er avhangig av grad av felles produkt, markeder og utviklingsbehov; f.eks.:

o Tyskland = samarbeid i hele fylket, Japan = samarbeid i Sogn, Russland = kun Aurland/Lærdal (merk: kun et eksempel)

o Temabasert produktsamarbeid om f.eks. fiske, vandring, vinterturisme, jakt etc. fremfor fylkes- eller regionalt samarbeid

o Utviklingssamarbeid/prosjekt om å løse utfordringer for næringsgrupper eller regioner/steder, f.eks. profesjonalitet og lønnsomhet i opplevelsesnæringene, behov for skilting osv.

 Reiselivet som gissel: unngå type ”dette er bra for reiselivet”-prosjekt som bruker reiselivet som gissel, uten at det har noen vesentlig betydning for næringen. Det bør kun settes i gang prosjekt som har reell verdiskapingsverdi og nytte for

reiselivsnæringen.

 Innovasjon: innovasjon og produktutviklingsinitiativ må komme fra gründere og næringen, ikke fra kommunene eller fylkeskommunen.

Situasjon og rollefordeling

Det er særlig tre momenter som kan trekkes frem som viktig for diskusjonen overfor, som problematiserer forholdet mellom hva en skal / bør samarbeid om / ikke samarbeid om.

Situasjonen bestemmer om samarbeidet er fornuftig: Det var også de som mente at man ikke kan ha vanntette skott mellom hva man kan samarbeid om og ikke samarbeid om, fordi mange saker vil være situasjonsbestemte. Derfor kan det i noen tilfeller være nødvendig å samarbeide om produktutvikling, i andre tilfeller vil dette være feil.

Man må ha fokus på hver enkelt aktørs rolle i samarbeidet: Dette handler om at det er viktig å riktig fokus på hvilken rolle hvert enkelt aktør har i samarbeidet. (Se figur nedenfor). Det handler om å avklare og koordinere tydelig rolledeling, oppgaver og behov for de ulike nivåene / aktørene. Man må lage et fleksibelt samarbeidssystem ut fra rollene, ikke ut fra fastlagte samarbeidsoppgaver:

(12)

10

 Innovasjon Norge og Fjord Norge

 Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling

 Reisemålsselskapene

 Kommunene og regionråda

 NHO reiseliv og Norsk Bygdeturisme og Gardsmat (NBG)

 Reiselivsnæringa (eventuelt inndelt i ulike deler av næringa)

Nivådiskusjon: Sogn og Fjordane er ikke et naturlig produkt- eller samarbeidsområde.

Felles behov og hvor pengestrømmen (offentlige virkemidler) finnes, er viktigere. Videre er det like naturlig å samarbeide med områder utenfor fylket som innenfor (Sogn

samarbeider mot Lom og Voss, Sunnfjord mot Bergen, Nordfjord mot Geiranger / Møre og Romsdal osv.)

To fokus for et god samarbeid

På hvilket nivå? Hvem gjør hva?

Norsk reiseliv Fjord Norge

Sogn og Fjordane Region

Lokalt (aktør)

Fylkeskommunen VRI Sogn og Fjordane

Bedriftene Reisemåls- selskap Kompetansemiljøer

Høgskulen i Sogn og Fjordane

(13)

11

4. Overordnete mål (ambisjon)

Hva skal være de overordnete målene eller ambisjonen for reiselivet i Sogn og

Fjordane? Utfordringen her er i større grad å bli enige om hva man skal fokusere og hva som skal vektlegges enn selve retningen på reiselivet, som man i stor grad er enige om (fjord, bre, fjell og kyst).

Det er altså bred enighet om at reiselivet i Sogn og Fjordane skal ta utgangspunkt i naturen og kulturen, og at reiselivsutviklingen skal skje uten at disse kvalitetene forringes. En bærekraftig utvikling er et begrep som ofte brukes for å illustrere dette poenget.

Men hvilke hovedmål kan danne en overordnet ramme for reiselivsutviklingen? Her er noen forslag som vi håper kan skape diskusjon før man endelig prioriterer målene:

I det følgende skal vi kort gi noen begrunnelser for hver av disse fem overordnete målene. Men det er viktig å se disse målene i sammenheng med fjord, bre, fjell og kyst, som er det unike ved Sogn og Fjordane. Utnyttelse av ressursene må være bærekraftig og det er viktig å utvikle større bredde i produkter, det være seg opplevelser, lokal mat eller kulturtilbud, basert på regionens særpreg, for å unngå overforbruk av enkelte ressurser. Bedre utnyttelse er viktig for lønnsomheten i næringen.

Lønnsomme bedrifter og produkter

Økt lønnsomhet i reiselivet er et viktig mål for å utvikle reiselivet fremover. Dette målet henger sammen med tre andre mål som ofte trekkes frem:

 Utvikle reiselivet til helårsnæring

Ledestjernen for reiselivet - ambisjon:

Lønnsomme bedrifter og produkter

Tilgjengelige produkter

Reiselivsutviklingen må skje lokalt og i regionene

Reiselivsutviklingen skal kjennetegnes av nytenkning og nyskaping

FJORD BRE FJELL

KYST

Utvikling gjennom

samarbeid og

samhandling

(14)

12

 Utvikle reiselivet slik at det blir attraktivt for investeringer

 Skape lokal verdiskaping (som kan dokumenteres) – og arbeidsplasser

Merk at vi fokuserer på bedriftene og produktene. Målet handler om å utvikle bedrifter og produkter slik at de går med overskudd.

Økt lønnsomhet kan blant annet oppnås gjennom bedre samarbeid mellom enkelte reiselivsbedrifter og samarbeid mellom destinasjonsselskapene. Dette krever blant annet bedre systemer og kunnskapsheving.

Tilgjengelige produkter

På workshopen fokuserte man på at det var nødvendig å arbeide for økt tilgjengelighet, både i naturen (stier o.l.), men også for å transportere turister til de ulike reisemålene.

Dette handler også om å være tilgjengelig i digitale medier (nettløsninger og booking).

Et lønnsomt reiseliv som også skal vokse forutsetter god tilgjengelighet.

 Internasjonal flyplass, båter og gode veier

 Tilkobling til ”den digitale motorveien” (profilering og salg / booking)

 Tilgjengelige produkter med fokus på sikkerhet for den reisende

Reiselivsutviklingen skal kjennetegnes av nytenkning og nyskaping

Produktutvikling har gått igjen som tema på workshopen. Reiselivet er avhengig av å lykkes med å utvikle og pakke nye produkter. Derfor er det viktig å bidra med nytenkning og nyskaping innen reiselivet – dvs. gjøre bedriftene bedre i stand til å være innovative og sørge for klarer å tydeligere profil, slik at produktutviklingen kan bidra til å bygge en sterkere merkevare.

Reiselivsutviklingen må skje lokalt og i regionen

Utviklingen av reiselivet må skje nedenfra, og med bedriftene selv i førersetet. Selv om man har mange like utfordringer, er det forskjellene mellom regionen i dag markante.

Utvikling gjennom samarbeid og samhandling

Nettopp fordi det er mange felles oppgaver som verken kan finne sin løsning regionalt eller innenfor Fjord Norge, så er det avgjørende at man ikke bare samarbeider innad i regionene, men klarer å samarbeide og samhandle mellom regionen innenfor

fylkesgrensene. Det finnes mange oppgaver som må løses på tvers av destinasjonene – for eksempel et godt system for kryssalg og økt produktkunnskap.

På workshopen var det en som uttrykte det på følgende måte: ”Reisedestinasjonene i Sogn og Fjordane skal samarbeide om å øke verdiskaping og ringvirkninger knyttet til verdensarvområdet”.

(15)

13

5. Kunnskaps- og FoU-behov.

Norges forskningsråd har gjennom et nytt program (VRI) gitt fylker (regioner) i Norge mulighet til å styrke det regionale innovasjonsarbeidet. I Sogn og Fjordane er reiselivet et satsningsområdet. Derfor undersøkt vi på workshopen hva som kan være nye

kunnskaps- og FoU-behov og hvilke kunnskapsområder man har i dag som bør styrkes.

Noen sentrale temaer kom klart frem på workshopen, blant annet behov for profesjonalisering og kvalitetsheving i næringen generelt, etablering av en felles informasjons- og kunnskapsbase, samt økt markedskunnskap. Det er også behov og muligheter for kunnskapsoverføring mellom ulike grupper: Fra FoU-miljøene til reiselivsbedriftene og internt i regionen fra erfarne reiselivsaktører i fjordregionen til mindre erfarne aktører i kystregionen.

Forslag til behov er delt inn ut fra hvem som kan ha hovedansvar for tilbud og / eller gjennomføring:

 Systemer: Oppgaver som det ligger nærmest bedriftene å løse, enten hver for seg eller i samarbeid med andre bedrifter eller destinasjonsselskap

 Intern kursing: Oppgaver som kan løses gjennom kursvirksomhet innen næringen, eventuelt i samarbeid med f. eks Høgskulen i Sogn og Fjordane.

 Utdanningssystemet: Oppgaver som faller under formell utdanning på VGS eller høyskolenivå

 FoU: Oppgaver som er av mer ”vitenskapelig” og prosjektkarakter og som kan utformes som forsknings- eller utviklingsprosjekter, for eksempel i regi av VRI Sogn og Fjordane

Systemer

Oppgaver som næringen selv kan ta hovedansvar for omfatter blant annet kunnskap om kvalitetsstyring, IKT-kompetanse og etablering av en kunnskapsbase.

Økt satsing på kvalitet innbærer blant annet systemer for kvalitetssikring og prosjekter som benchmarking - eller bruk av ”Mystery-shoppers” - for å teste og sammenligne tilbudet hos de enkelte aktører.

IT-relaterte saker kommer ofte opp i diskusjonen. For det første er det et behov for å heve kompetansen hos en del bedrifter som ikke ”er på nett”. Dette synes å være viktig å få på plass, hvis disse bedrifter ikke skal trekke ned og forsinke utviklingen for de andre bedriftene. Ut fra målet om helhetlig utvikling av reiselivet er en viss kunnskap hos alle aktører om IT-systemer for informasjon, markedsføring og booking en nødvendig forutsetning. Det er kommet frem et par alternative forslag til hvordan dette kan løses / finansieres.

Her kan det også være aktuelt å tenke på bruk av IT-systemer for innsamling av informasjon om kunder og markedet.

Når det gjelder systemer handler det i liten grad om å utvikle nye ting men først og fremst om å ta i bruk eksisterende teknologi, informasjon og kunnskap. Her er det også viktig å se hva for eksempel Innovasjon Norge kan bidra med.

(16)

14

Intern kursing

Intern kursing omfatter et bredt spekter av temaer, fra generell kunnskap om økonomi, drift, ledelse og organisasjon, til mer spesialiserte temaer som lokal kunnskap. Det kan være en oppgave for destinasjonsselskapene å planlegge og organisere, mens selve utføringen kan skje enten gjennom etablerte utdanningsinstitusjoner eller innleide veiledere.

Her er noen av de oftest nevnte temaene for intern kursing:

 Organisasjon og ledelse

 IT- og bransjesystemer

 Stedskunnskap

 Markedsføring

 Kunnskap om å lage produktpakker

 Vertskapsrollen

Oppgaver for utdanningssystemet

Disse oppgaver omfatter mer formell utdanning på VGS- eller høyskolenivå, samt mulig organisering av etterutdanningskurs for reiselivsnæringen.

Videregående nivå

Det mest nærliggende temaet her er økt fokus på studielinjer som støtter utvikling av reiselivet, som for eksempel kokk, servitør, guide, aktivitetsleder o.l. Andre temaer som deltagerne mente at kunne i større grad inngå i undervisningen i VGS var salg og markedsføring, service og kundebehandling og lokal kunnskap. God språkopplæring er også viktig støtte til reiselivet.

Høyskolenivå

Det nevnes også behov for økt markedsutdanning på høyskolenivå, samt styrking av reiselivsutdanningen. Her ble det også nevnt temaer som forskermobilitet, få lærerne / forskerne ut i felten og styrke ”brobygging” mellom kunnskapsmiljøene og næringen, næringsmiddel / mat og reiseliv og samarbeid mellom kyst og innland.

Høgskulen kan også ha en viktig rolle innen markedsføring, både gjennom formelle kurs, men ikke minst gjennom studentoppgaver. Slike oppgaver kan være en god måte å gjennomføre markedsundersøkelser og kartlegging, eller andre mindre studier / utredninger og slik bidra til sterkere kunnskapsgrunnlag i næringen.

Høgskulen kan også ta en viktig rolle innen etterutdanning i reiselivet. Det etterlyses flere forskjellige kurs på dette nivå:

 Kurs i forretningsdrift innen reiseliv (lønnsomhet)

 Utvikling av lokalsamfunn (arkitektur, kultur og reisemålsutvikling)

 Morgendagens markedsføring (nye kanaler)

 Styrket salgskompetanse

 Kommersialisering / salg / lære å pakke tilbudet

FoU

De fremkomne forslage til FoU-prosjekter kan sorteres under fire hovedkategorier, som presenterer områder hvor det er et tydelig behov for forskning og / eller utvikling.

Hovedkategoriene formulert som spørsmål:

 Hva betyr reiselivet for Sogn og Fjordane?

(17)

15

 Hvordan vil klimaendringene påvirke reiselivet i Sogn og Fjordane?

 Hvordan utnytte ressursene bedre (lokal mat, kultur)

 Markedskunnskap og merkevarebygging

Hva betyr reiselivet for Sogn og Fjordane?

Det er et sentralt tema for utviklingen av reiselivet i Sogn og Fjordane at satsing på reiseliv skal styrke hele lokalsamfunnet. Det er derfor viktig å kunne vise at satsing på reiselivet har ringvirkninger i regionen og kommer flere bedrifter til gode. Det er også viktig at man har bedre grunnlag til å vurdere lønnsomheten i enkelte satsinger og fokusere i større grad på hvor mye hver tilreisende legger igjen i regionen fremfor antall turister. Forslag til oppgaver:

 Fra pax til NOK – legge om offentlig statistikk og kommunikasjon – Sogn og Fjordane og Fjord Norge som pilotområde

 Verdiskaping i annen næring som følge av reiselivet – TØI

 Økt forskning om reiselivet (HSF / VF) som lokalbasert nisje

 Mer statistikk og indikatorer

Hvordan vil klimaendringene påvirke reiselivet i Sogn og Fjordane?

Hovedgrunnlaget for reiselivet i Sogn og Fjordane er regionens natur. Den påvirkes av klimaendringer. Spørsmålet er hvordan? Samtidig vil globale klimaendringer påvirke reisevaner og reiselivsnæringen. Dette er derfor et sentralt kunnskapsområde hvor det er klare behov for forsknings- og utviklingsprosjekter. Temaer som ble nevnt var blant annet:

 Klimaforskning for å forutsi klimakrav – hvilke restriksjoner kommer i fremtiden?

 Hvordan utnytte klimatrusselen til en fordel for reiselivet

 Kunnskap om miljø og klima (effekter og konsekvenser)

 System for å måling av bærekraft / tålegrense

 Dokumentere miljøgrunnlaget for bedriftene / reiselivsaktiviteten (indikatorer)

 Klima-, miljø og kvalitetsstyringskompetanse til regionene og bedriftene (sertifiseringssystem, markedsføringsverktøy)

 Energikunnskap

 Konsekvensanalyse av vindmølleparkene

Hvordan utnytte ressursene bedre (lokal mat, kultur)

Naturressursene må forvaltes på en bærekraftig måte, men økt verdiskaping og lønnsomhet i næringen kan oppnås gjennom utvikling og videreforedling av disse ressurser. Befolkningens historie og tradisjoner er også en ressurs som kan bidra til vekst i reiselivet, men hvordan gjøres det? Menneskelige ressurser kan også utnyttes bedre til kunnskapsoverføring. Temaer som ble nevnt:

 Eget forskningsprogram på kultur og reiseliv i Sogn og Fjordane

 Hvordan bruke kulturen i reiselivet? – eget forskningsprogram

 Kompetanseoverføring fra fjell til kyst

 Foredling av mat – senter for utvikling av Fjordmat

 Stedsutvikling – arkitektur, lokalsamfunnet, parker, natur osv.

 Mer kunnskap om kysten ved HSF/VF

 Målgrupper (verdiskaping per målgruppe)

(18)

16

Markedskunnskap og merkevarebygging

Markedskunnskap etterlyses på alle nivåer. Andre FoU-oppgaver er gode analyser som fokuserer på globale trender, kundeatferd, internasjonal benchmarking og utvikling av merkevarer. Produktutvikling er også et tema som ofte nevnes:

 Markedskunnskap i vid forstand

 Internasjonale trender i reiselivet

 IKT-innvirkning på kundeatferd

 Bygge merkevaren ”Glittertind”

 Merkevaren ”Måløy-fisk”

 Morgendagens markedsføring (nye kanaler)

 Mer statistikk og indikatorer

I tillegg til disse fire områder, ble det foreslått en del FoU-prosjekter som etter vår mening faller utenfor reiseliv som fagfelt men bør nevnes, som mulige

samarbeidsprosjekter med andre miljøer – for eksempel teknologimiljøer:

 Interaktiv GPS / digital guiding / guidesystem til mobil

 Klima- og miljøstyringskompetanse

 Først på miljøvennlige løsninger rundt f.eks. flydrivstoff, alternative transportformer etc.

 Forske på båt og fly med mindre CO2-utslipp

(19)

17

6. Regionale strategier

Under workshopen gikk en oppgave ut på å utvikle strategiutkast for de tre regionene vi hadde definert under workshopen (Sunnfjord og Nordfjord minus kysten, Sogn og kysten). Her presenteres disse:

Strategi for kysten

Gruppen som arbeidet med kysten hadde som ambisjon å utvike et økologisk og økonomisk reiseliv for kysten. Strategien hadde videre som mål å koble sammen reiselivet på kysten med indre strøk, slik at strategien er ment å være et innspill til hvordan man kan utvikle et helhetlig og bærekraftig reiseliv i Sogn og Fjordane.

Figuren nedenfor viser hovedstegene og ambisjon for strategien.

Steg 1: Fokus på mulige produkter

Reiselivet langs kysten er i en tidlig fase. Første steg handler derfor om å få en oversikt over hvilke potensial det er for å utvikle reiselivet langs kysten, samt oversikt over kunnskapsbehov.

 Kartlegge / oppdatere alle reiselivsprodukter (Tellus-databasen)

 Kartlegge reiselivskompetanse

 Utvikle en analyse over produkter og annet som mangler og produkter og annet man har behov for

 Utvikle en plan for hvordan å bli mest mulig konkurransedyktig ved å ha fokus på det unike ved kysten

Produkter med stort potensiale

Hav / saltvann, storm ved Stadt, fiske, båtturisme, øyer, historiske minnesmerker (krigen), festivaler, Vestkapp, Bulandet, fyr, øyhopping

STEG 1:

Fokus på mulige produkter

STEG 4:

Koble kysten og indre strøk STEG 3:

Nyskaping og kunnskap STEG 2:

Sikre tilgjenge-

lighet

Ambisjon

Gjøre reiselivet på kysten av Sogn og Fjordane

til et økonomisk, økologisk og solid lokalsamfunn

Strategi for å utvikle reiselivet på kysten

(20)

18

Steg 2: Sikre tilgjengelighet

Annet steg handler om sikre bedre tilgjengelighet langs kysten, og dette krever tett dialog med fylkeskommunen og andre aktører i regionen. Dersom man ikke får dette på plass, vil man ikke kunne utnytte potensialet, slik det er kartlagt under steg 1.

 Få til bedre kommunikasjon med transportselskapene

 Produkt-markedsanalyse

 ”Garantert tilgjengelighet”-produkt

Steg 3: Nyskaping og kunnskap

Tredje steg handler om å bidra til nyskaping innen produkter i regionen, samt skaffe til veie kunnskap man treger for å utnytte potensialet langs kysten.

Å legge forholdene til rette for nyskaping er helt avgjørende ettersom det er behov for langt flere produkter enn i dag. Dessuten mener gruppen at denne nyskapingsaktiviteten må sees i sammenheng profilen man ønsker på reiselivsproduktene i regionen.

 Strategisk valg på det eksotiske

 Profilering – Selja og Stadt

Steg 4: Koble kysten og indre strøk

Ambisjonen er å bygge et sterkt reiseliv med egen profil som er en del av reiselivet i Sogn og Fjordane. Å skape et omdømme som matcher omdømme og profilen i fylket for øvrig er sentralt.

Å bidra til turiststrømmer mellom regionene vil være en del av strategien som handler om koble lysten og indre strøk sammen. Hovedelementet vil være samordning av markedsføringen mellom kysten og indre deler av fylket.

Strategi for regionen Stryn

Gruppen som arbeidet med deler av Nordfjord og Sunnfjord (delene som ikke hører til kysten), valgte å konsentrere strategien om Stryn og bruke stedet som motor for å utvikle regionen.

Strategien handler om å skape en positiv spiral for hvordan reiselivet i en region kan utvikle seg rundt en motor som har et stort reiselivspotensiale. Målet er å få en strategi som har fornyelse, produktutvikling, kreativt, læring satt i system.

Noen konkrete mål for denne strategien er:

 Økt inntjening per gjestedøgn

 Økt oppholdstid

 Bruke mer penger

 Utnytte næringslivet

 Bedrifter i skuldresesongen

Figuren på neste side viser hovedstegene og ambisjon for strategien:

(21)

19

Steg 1: Utvikle nedslagsfeltet

Strategien bygger på å stimulere til nyutvikling og nytenkning rundt et resiemål som er godt utviklet fra tidligere. Hovedpoenget er å skape en sterke reiselivsklynge med utgangspunkt i Stryn og ta hevd i større områder. Første steg handler derfor om å øke nedslagsfeltet for reiselivet i regionen, og utvikle møteplasser for de sentrale aktørene i regionen. Fokus er på nytenkning, kompetanseheving m.m.

 Nettverkssamlinger (overnatting, opplevelse, transport)

 Kompetanseheving

 Incoming operatører

 Kartlegging (også utenfor destinasjonsområdet)

 Tenke nytt (f. eks. båtsimulatoren i Måløy)

Steg 2: Stimulere til nye opplevelser

Neste steg handler om sørge for kapital til nyutvikling og stimulere innovasjonsarbeidet i regionen. Et tett samarbeid mellom reiselivsaktørene står sentralt, i tillegg til å legge strategier og planer for satsninger som kan gi regionen et løft – f. eks. en

nasjonalparkstrategi. Hovedpoenget er å stimulere til nye produkter – og da er det viktig å jobbe med eksisterende næringsliv, videreutvikle naturbaserte opplevelser og tenke kommersialisering av Jostedalsbreen.

Økt tilgjengelighet er også avgjørende for utviklingen av nye reiselivsprodukter (blant annet vandrestier og økte muligheter for parkering).

 Regionalt fond (risikofond) i regi av DS

 DS kjøper tjenester av opplevelsesselskapene

 Initiere samarbeid med næringsliv / reiseliv lokalt. Nasjonalparkstrategi

 Stiutvikling

 Tilgjengelighet STEG 1:

Utvikle nedslags-

felt

STEG 4:

Evaluering og læring STEG 3:

Markeds- føring og pakking STEG 2:

Stimulere til nye opplevelser

I dag

Ambisjon

Styrke Stryn sin posisjon som motor i regionen

Strategi for å utvikle regionen Stryn

(22)

20

Steg 3: Markedsføring og pakking

Tredje steg handler om felles markedstiltak. Markedsføring og synliggjøring av regionen vil gå hånd i hånd med pakking av produktene. Å utvikle en felles markedsplan vil være avgjørende.

 Markedskartlegging

 Markedsplan

Steg 4: Evaluering og læring

Fjerde steg handler å utvikle systemer for å kartlegge hvor godt man lykkes med utviklingsarbeidet, samt hele tiden ha fokus på om hvor godt tilbudene er tilpasset gjestene behov og om hvorvidt de er fornøyd eller ikke. I tillegg vil det være avgjørende å utvikle tiltak som systematiserer kunnskapen og læringen i klynge, slik at nytenkning og produktutvikling bygger på systematisk kunnskap og at læring er et integrert element i strategien.

 Gjesteundersøkelser

 Ringvirkningsanalyser

Strategi for regionen Sogn

Det finnes mange gode reiselivsprodukter i regionen Sogn. Dette er en strategi der man utvikler fyrtårnssatsninger for å skape et sterke rieselivsprodukt og merkevare innenfor regionen. Strategien handler om å ta tak i det beste man har og utvikle dette med tanke på å skape ringvirkninger i hele regionen. Figuren nedenfor viser hovedstegene og ambisjon for strategien:

Steg 1: Definere fyrtårn

Denne strategien bygger opp under behovet for å prioritere og velge ut viktige fyrtårnssatsninger som kan gi løft for uilke reiselivsvirksomheter i Sogn. Fyrtårnene handler dels om hva en bør sats på: Flåm, Jostedalsbreen, Stavkirkene, Fjordene med tilleggsprodukter; og dels handler de om generelle oppgaver som må prioriteres i regionen: for eksempel infrastruktur. En viktig effekt av dette steget er økt

profesjonalisering og økt trafikk til reisemålene i regionen.

STEG 1:

Definere fyrtårn

STEG 4:

Kapital og virke- midler STEG 3:

Øke koordinering STEG 2:

Etablere koblinger

I dag

Ambisjon

Styrke og utvikle reiselivet i regionen

Sogn

Strategi for å utvikle regionen Sogn

(23)

21

Steg 2: Etablere koblinger

Neste steg handler om å etablere forpliktende nettverk på tvers i bransjen, samt transport. I disse nettverkene må også offentlige representanter være med og andre aktører som er viktige for utviklingen av reiselivet. Poenget er å lage koblinger mellom volumturisme i knutepunktene og aktivitetsturisme i hele regionen.

Steg 3: Øke koordineringen

I tillegg til å etablere nettverk, så er det viktig å øke koordineringen av reiselivet i

regionen. Det handler om både tilgang og synlighet, felles profil m.m. En viktig oppgave er å lage integrerte produktpakker.

Det blir også viktig med kompetanseheving (i alle stegene), men i dette steget blir det viktig å få på plass måleinstrumenter (statistikk m.m.) som viser volumøking hva angår overnatting og aktivitet.

Steg 4: Kapital og virkemidler

Volumøkning, sterkere profil, styrket organisering av reiselivet gjennom nettverk og bedre koordinering, gjør at reiselivet er mer attraktiv for å tiltrekke seg kapital for videre investeringer. Dette steget handler om å bruke en positiv utvikling til å sikre en positiv utvikling på sikt ved å investere i reiselivet. Ikke minst vil det være viktig å få tak i offentlige virkemidler.

(24)

22

7. Overordnet strategi

Det er flere likhetstrekk mellom regionsstrategien som ble presentert i kapittel 6, og som også ble vektlagt da deltagerne ble bedt om å komme med innspill til en felles strategi for Sogn og Fjordane.

Det som følger her er et utkast til reiselivstrategi for Sogn og Fjordane, basert på innspillene fra workshopen. Den er satt sammen basert på mange innspill, og det kan være mange synspunkter til hvordan strategien er bygget opp. Vi minner om at deltagerne vil få mulighet til å kommentere strategiutkastet, og at dette er noe av hensikten med å oppsummere den på denne måten.

Vær oppmerksom på at dette er et forsøk på å beskrive en felles reiselivsstrategi som skal være like relevant for alle reiselivsregionene i fylket.

Steg 1: Reiselivets verdiskaping lokalt

Dette handler om å kartlegge og utrede volum og ringvirkninger av reiselivet og betydningen av tilreisende for hele lokalsamfunnet og næringslivet. I tillegg å skape større interesse for reiselivet som arbeidsplass og bidra til fremtidig rekruttering til reiselivet i regionen.

Det handler videre å få opp et materiale om reiselivet som kan danne utgangspunkt for prioriteringer, satsninger osv. som blir sentralt steg 2.

Viktige tiltak:

 Gjesteundersøkelser

 Ringvirkningsanalyse

 Utredninger og kartlegging

 Holdningskampanje

 Presentasjon av resultater STEG 1:

Reiselivets verdiskaping

lokalt

STEG 3:

Tilgjengelig- het og koordinering STEG 2:

Forsteke nettverk og

fyrtårn

I dag

Ambisjon

Et sterkt reiseliv med god fortjeneste og som ivaretar Sogn og Fjordanes

natur og kultur

Strategi for reiselivet i Sogn og Fjordane

STEG 4:

Regionale innovasjons-

arenaer

(25)

23

Steg 2: Forsterke nettverk og fyrtårn

Dette handler om å bygge og styrke regionale nettverk mellom større antall bedrifter for å sikre profil og ivareta fellesoppgaver, og som fungerer som møteplasser for

reiselivsnæringen.

En viktig oppgave er å definere fyrtårn og lage et større nedslagsfelt rundt disse fyrtårn.

Viktige tiltak:

 Utpeke fyrtårnssatsinger

 Styrke nettveket

o Nettverkssamlinger (overnatting, opplevelse, transport) o Reiselivskonferanse med private og offentlige aktører o Regionale møteplasser

 Kunnskapsheving

 Tiltak til å øke kvalitet – standardisering

 Kartlegge kompetanse og produkter

 Utvikle nye produkter – ny bruk av eksiterende

Steg 3: Tilgjengelighet og koordinering

Dette steget handler dels om sikre koordinering mellom regionene og destinasjonen og sikre at fellesskapsoppgaver blir løst. Det handler også om sikre tilgjenglighet til

produktene på nett og i regionene.

Viktige tiltak:

 Registrering og oppdatering av reiselivsdatabaser og nettsteder (bl.a. Tellus)

 Sørge for at alle tilbudene er kan bookes på nett

 Samordning av rutetilbud

 Opprette nye ruter

 Sti-utvikling, kart og skilting

 Langtidsplan for utvikling av infrastruktur (samferdselsmyndigheter)

 Opprette risikofond som garanterer kjøp av tjenester (hos opplevelsesselskapene) i en innkjøringsperiode

Steg 4: Regionale innovasjonsarenaer

Ansvaret for produktutvikling ligger hos de enkelte aktørene selv. Dette steget handler om hvordan man skal stimulere til gode innovasjonsprosesser og kreative arbeidsmåter i regionene. De regionale møtestedene rustes opp til også å inkludere regionale idélaber som har som må å understøtter bedriftene i regionen og bidra med kunnskap og hjelp til hvordan gode innovasjonsprosesser gjennomføres (hjelp til prosessen, finne

samarbeidspartnere, tilgang til kapital osv.)

Viktige tiltak:

 Etablere regionale idélaber

 Markedskartlegging

 Produktpakking

 Markedsaktiviteter og kampanjer

(26)

24

Bærende elementer i strategien

Profesjonalisering: Gjennom å stille krav til reiselivsbedrifter og gjennom å utvikle en god analyse for å kunne prioritere innenfor reiselivet, bidrar dette både til økt

profesjonalisering og fokus på verdiskaping og lønnsomhet.

Fyrtårn: Fyrtårnssatsingen gjør reiselivet mer attraktivt for investeringer (tiltrekker seg kapital), og skaper også arbeidsplasser innenfor et område. Fyrtårnssatsningen bidrar også innovasjon og kunnskapsheving.

Samhandling: Et viktig element i strategien er å utvikle effektive samhandlingsarenaer som er lokalt forankret, men som er koordinert på fylkesnivå. Samhandlingen skjer altså både i nettverkene og mellom nettverkene.

Markedstilpasset: Hensikten er at strategien skal være markedstilpasset og at den responderer til behov som kunder har i markedet og utnytter nærliggende markeder (valg av målgrupper). Derfor vil kunnskap om markedet være en viktig del av strategien.

Felles merkevare: Hensikten med strategien er å styrke merkevaren til reiselivet i Sogn og Fjordane og styrke inntjeningen til aktørene som satser på reiselivet.

(27)

25

8. Fyrtårn som strategi

Et fellestrekk ved de regionale og den overordnete strategien er bruk av fyrtårn for å skape større utvikling og vekst innenfor reiselivet.

Det var på workshopen viktig å få avklart hvorvidt fyrtårn kan være en vei å gå for å utvikle reiselivet fremover.

Deltagerne så at det var langt flere fordeler enn ulemper med en fyrtårnssatsning.

Fyrtårn kan gi reiselivet et løft. Dersom man ikke tar noen grep, så vil det ikke skje noe.

Fyrtårn kan også bidra styrke profilen og merkevaren, bidra til å spisse markedsføringen m.m. (Se listen under).

Men blant ulempene er at fyrtårn kan være konkurransevridene og at det ikke opp til politikere og andre å vedta fyrtårn.

Det synes å være stemning ”for” blant deltagerne at det er nødvendig å prioritere. Men spørsmålet er hvem skal prioritere og hvordan dette skal gjøres.

Derfor handler fyrtårn kanskje mer om hvordan en fyrtårnstenkning kan organiseres og utvikles, og ikke hvorvidt noe skal satses på eller ikke. Det gjenstår også å definere hva et fyrtårn er og hva det ikke er.

Her er hva deltagerne svarte:

Taler for fyrtårnstenkning Taler imot fyrtårnstenkning

 Kan ikke være alt for alle

 Styrker profilen - økt synlighet

 Vekst og overrislingseffekt

 Spisset markedsføring

 Middel for sesongutvidelse

 Økt profesjonalisering

 Motiverende for de som blir valgt

 Mye til få

 Utløser ringvirkninger

 Mer målrettet / styrt utvikling

 Skaper vinnere

 Skjer ikke noe uten valg av fyrtårn

 Fremtiden vedtas ikke (fyrtårns skaper seg selv ved suksess – kan ikke vedtas / besluttes politisk)

 Konkurransevridene

 Utløser strid / konflikt

 Nedprioriterte områder

 Lite til mange

 Skaper tapere?

Mulige fyrtårnsprosjekter

Nedenfor er en liste over mulige forslag til fyrtårnsprosjekter. I neste avsnitt er tre av disse spesifisert ytterligere (markert med fet).

Vi har i lagt vekt på at fyrtårnet skal være et ”svar” på en viktig utfordringen innenfor reiselivet (første kolonne). I annen kolonne beskrives idé til fyrtårn, og i tredje kolonne beskrives hovedmål for fyrtårnet.

(28)

26

UTFORDRINGER IDÉ TIL FYRTÅRN MÅL

1) Kommersialisere rundreiser Nytt rundreisekonsept – BGO – Dalsfjorden - Gaularfjellet - Flåm

Trafikkvekst i Sunnfjord, samt hele fylket

2) Sikre verdensarvstatusen – reisemål nr. 1 i Norge

Kvalitetssikringsprosjektet i Sogn

Våre produkter oppfyller kravene

3) Mer trafikk Stadt (fyr, kyst, surf, helse) Styrke turistmagneter

4) Lav foredlingsgrad Breopplevelser i Briksdalen Øke oppholdstid og lønnsomhet 5) Flere nasjonale turistveier

ligger i næringssvake områder

Nasjonale turistveier Utvikle opplevelser langs turistveiene

6) Ingen eller liten utviklet temasatsing

Utvikle kommersielle jakt og fiske- opplevelser (innlandsfiske)

Sesongforlengelse og kapasitets- utnyttelse

7) Logistikk Kortreist mat Styrke lokal mat

8) Bedre lønnsomhet Øyhopping (Solund, Bulandet) Økt kommersialisering 9) 4 årstider (lønnsomhet og

arbeidsplasser)

Tilgjengelige produkt/pakker Kompetanseøkning

10) Info på verdensbasis Det virtuelle destinasjons- selskapet

Verdens beste internettportal for feriereiser (e-handel)

11) Sysselsetting Småbåtturisme

12) Sesongforlenging Highway 1/kystleden 13) Infrastruktur Nasjonalt klostersenter

14) Småskala Sjøfuglsenter

15) Salgsledd / tilgjengelighet Verdensarvkobling 16) Organisering / destinasjon

(29)

27

Fyrtårn 1: Fjorden og ”fossheimen”

Hvorfor? Økt volum, utnytte eksisterende kapasitet og utnytte eksisterende volum Handler om: Kommersialisere rundreiser – BGO – Dalsfjorden – Gaularvegen – Flåm Hvem: NSB, fylkeskommunen, privat kapital, Fjord1, Innovasjon Norge, Statens

vegvesen, Fjordtours (operatør) Oppstart: 15. mai 2009 – åpning av rundturen

Mål: Tredje største kommersielle rundreise i Norge innen 2013 – 50.000 pax.

Fyrtårn 2: Stadt

Hvorfor? Godt markedspotensiale

Handler om: Kloster, surfing, etablerte reiselivsbedrifter med høy kompetanse, storm ved Stadt, fyr, Hornelen, kystkultur, simulatoren i Måløy, Ålfotbreen, Silda, Sildagapet, skipsforlis, dykking, tunnel, småbåter, sjømat m.m.

Hvem? Kompetansemiljøer innenfor: teknisk, historisk, natur og dyr;

virkemiddelapparatet, Riksantikvaren, VRI Sogn og Fjordane

Investeringer: Nasjonalt klostersenter, logistikk, formidling / salg, test markedsføring, tilrettelegging, produktutvikling

Oppstart: 5-års periode: 2008 – 2013

Mål: Økt overrisling, økt lønnsomhet, kvalitetssikring, styrkede lokalsamfunn, mer kompetanse og arbeidsplasser, produktutvikling

Fyrtårn 3: Sognefjord

Hvorfor? Inderfileten i verdensarvområdet – vestnorske fjorder

Handler om: Kvalitetssikre produktene – utvikle kvalitetssikringssystem i dialog med kundene (KSR-prosjektet i Sogn) – involvere 8 kommuner, 350 bedrifter, fylke og stat. Kvalitetssikringssystemet følger UNESCO og geoturisme- prinsippene

Markedskommunikasjon – kostnadseffektiv internettsatsing

Oppstart: 2007

Mål: Beholde og sikre verdensarvstatusen