• No results found

Er dette viktig ?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Er dette viktig ? "

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Samtykkekompetanse

Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin Kompetanseområdet alders – og sykehjemsmedisin

Forsker/spesiallege

Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

(2)

Presentasjonen

• Informert samtykke og autonom handling – hva innebærer det ?

• Hva betyr det å ha samtykkekompetanse ?

• Hva sier Pasient – og brukerrettighetsloven om samtykkekompetanse ?

• Hvordan vurderer vi samtykkekompetanse i praksis ?

”oppskrift”.

(3)

Er dette viktig ?

• Ukentlig problemstilling i avdelinger/poliklinikk for alderspsykiatri, sykehjem og hjemmetjenester

• Konsekvenser for pasientens rettsikkerhet – autonomi

• Sentralt i samhandling med pårørende

(4)

Pasienter i eldreomsorgen Hvem er de ?

Sykehjem:

– ca 80-84 % av pasientene har demens (S.Berg et al 2013)

50 % av disse har en alvorlig grad av demens (KDV 3) – Gjennomsnitt 84 år, bruker 7 medikamenter

– Kreft: 14 % som innleggelsesdiagnose i sykehjem (Forstrøm et al 2012)

Hjemmeboende:

– 42 % av pasienter over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens (Consic studien, Lisbet Høgset et al. 2014)

(5)

Autonome «brukere» ?

– Skrøpelighet – Hjelpeløshet – Avhengighet – Sårbarhet

Nøkkelspørsmålet:

Hvordan ivareta deres rettsikkerhet, begrense tvang og samtidig sikre at de får behandling og pleie ?

(6)

• Utstrakt bruk av tvang i strid med regelverket og viste lovbestemmelsene ikke er godt nok kjent og innarbeidet i praksis. (lovbrudd ca. 86 %)

• Ansatte var usikre på reglene om tvungen helsehjelp, hva begrepet tvang innebærer.

• Videre avdekket tilsynet mangler i gjennomføring av opplæringstiltak

Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem

Usikkerhet om hvordan og når pasientens evne til å gi samtykke skal vurderes, og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre slike vurderinger.

(7)

Informert samtykke ?

• Norsk helselovgivning bygger på det informerte samtykke:

– En autonom persons tillatelse av helsepersonells

profesjonelle handlinger overfor personen (R.Pedersen et al.

Tidskrift DNLF 2007)

Legalitetsprinsippet: «forvaltningen må ha hjemmel i lov for å innskrenke borgernes rettigheter» (Wikipedia 2014)

(8)

Autonom handling

Autonomi: etisk prinsipp, juridisk rettighet, kapasitet (egenskap)

En autonom (selvstendig) handling krever:

3 kriterier:

• Tilstrekkelig informert

Samtykkekompetanse

• Frivillig, uten ytre press

(KW Ruyter, R Førde, og JH Solbakk: Medisinsk og helsefaglig etikk, 2014)

(9)

Autonomi

• Autonomi en del av «4 prinsippetikken»

• Beauchamp og Childress,1979 - Principles of Biomedical ethics:

• Velgjørenhetsprinsippet

• Prinsippet om ikke å skade

• Rettferdighetsprinsippet: like fordeling, solidaritet med den svakeste og mest trengende

Autonomiprinsippet

(10)

Samtykkekompetanse ?

Definisjon:

Evne til å forstå informasjonen, anerkjenne at den gjelder en selv og kunne utrykke og begrunne valg basert på den gitte informasjonen. (Evaluation of Capacity to consent to treatment and research» (Scott 2010)

Helsehjelp: forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg

• Gir rett til å si nei: også selv om helsehjelpen er nødvendig: ”mot sitt eget beste”

(11)

Man har rett til å foreta valg som er helsefarlige

• ”Høyesteretts flertall fremhevet pasientens rett til

selvbestemmelse, og at denne også omfatter det å treffe avgjørelser for sin egen helse som fra et faglig ståsted er lite rasjonelle eller sågar skadelige”

• Kortversjon høyesterettsdom 25.mai 2010

(12)

Når skal samtykkekompetanse undersøkes?

Det finnes lovfesta rettigheter (Pasient – og bruker rettighetsloven og Helseforskningsloven) ved bortfall av samtykkekompetanse.

• Undersøk derfor:

1. Når helsehjelp tilbys, og det kan være tvil om samtykkekompetanse

2. Ved deltagelse i studier – forskning – og det kan være tvil om samtykkekompetanse

(13)

Pasient og -brukerrettighetsloven

Kap 3: Medvirkning og informasjon:

• Rett til medvirking: gis tilpasset informasjon og delta i valg

• Ved bortfall av samtykkekompetanse overtar nærmeste pårørende retten til medvirkning og informasjon

(14)

Pasient – og brukerrettighetsloven

Kap 4: Samtykke

– Pasient som ikke har samtykkekompetanse, og som ikke motsetter seg helsehjelpen:

• Lite inngripende helsehjelp: helsepersonell (antatt samtykke) §4.6 1.ledd

• Alvorlig inngripende helsehjelp: helsepersonell avgjør, pårørende skal høres. §4.6 2.ledd

(15)

Pasient – og brukerrettighetsloven

Kap 4 A:

– Pasient som ikke har samtykkekompetanse – og som motsetter seg helsehjelp

• Strenge tileggskriterier

• Krav til saksbehandling

(16)

Samtykkekompetanse –

hvordan avgjøres det ?

• Generell kunnskap om pasienten viktig

• Kunnskap om selve helsehjelpen – eks.: medisinsk kunnskap

Samtale med pas. om aktuelle helsehjelp

• Samtale med pleiere/pårørende

(17)

Samtykkekompetanse –

hvordan avgjøres det ?

Legge forholdene til rette for å utøve samtykke:

– god tid

– variasjon hos pasienten – tilpasset informasjon

Krav om ”åpenbart ikke i stand til å forstå” – ved tvil:

har samtykkekompetanse

• Begrunnet og skriftlig (journalføres)

(18)

Samtykkekompetanse

i forhold til hva-når ?

• Samtykkekompetanse skal vurderes i forhold til aktuell besluttning om helsehjelp:

– Situasjons/saks -spesifikk – Tids-spesifikk

(19)

Pasient – og brukerrettighetsloven

§ 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse

Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom

pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. ”

• En årsak: dvs. sykdom , tilstand eller skade må foreligge som gir mental svikt. Dette kalles: årsaksvilkåret.

(20)

Samtykkekompetanse

i forhold til hva-når ?

Generell tap av samtykkekompetanse ? (§4-3, 2 ledd):

sjeldent:

– Bevisstløs/koma – Alvorlig psykose

– Alvorlig (svært) langtkommen demenssykdom

(21)

Hvem avgjør ?

Hvem avgjør spørsmålet om samtykkekompetanse ?

 Pasient – og brukerrettighetslovens §4-3: den som yter helsehjelpen (den som er ansvarlig for den)

 Ofte lege eller sykepleier – som regel i et samarbeid med øvrig pleiepersonell og pårørende

(22)

Vurder 4 evner ved mental kapasitet

«

Evaluation of Capacity to consent to treatment and research» (Scott 2010)

Årsaksvilkåret må innfris (utredning-diagnostikk)

4 evner vurderes så : «FARV» («functional test»)

Forstå: Evne til å forstå informasjon om helsehjelpen Anerkjenne: evne til å knytte denne informasjonen til

sin egen situasjon

Resonnere: evne til å resonnere med informasjonen som er gitt for å foreta valg

Velge: evne til å utrykke et valg - som er konsistent

(23)

Still spørsmål som tester mental kapasitet

Hjelpespørsmål:

Forstå: Kan du gjenfortelle med dine egne ord det viktigste i det jeg har snakket om ?

Anerkjenne: Hva betyr dette for ditt problem – din situasjon – for deg og dine ?

Resonnere: Hvilke andre muligheter eller valg har du – hva er fordelene og ulempene ?

Velge: Hva ønsker du - Kan du begrunne ditt valg ?

(24)

ACE – the Aid to Capacity Evaluation (Etchells et al. 1999)

oversatt av Jørgen Dahlberg og Reidar Pedersen, SME 2011

(25)

Oppsummering samtykkekompetanse

• Samtykkekompetanse vanligvis situasjons og - tidsspesifikk

• kunnskap om pasienten nødvendig

• handler ikke om å velge fornuftig – eller «vite sitt eget beste»

samtale med pas. nødvendig: vurder 4 evner ved mental kapasitet: FARV: Forstå, Anerkjenne, Resonnere, Velge

• ved manglende samtykkekompetanse og : pårørende skal høres om mulig – alltid informeres

• manglende samtykkekompetanse gir ikke automatisk rett til bruk av tvang

(26)

Hovedpoeng: Man kan ha samtykkekompetanse selv

om en gjør ufornuftige valg…til stadighet..

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi har sett at mentale modeller blir viktig ved innføringen av ny teknologi, fordi modellene er viktige for å forstå informasjonen et komplekst system gir slik at man kan

Arbeidet presentert i denne rapporten er basert på en gjennomgang av eksisterende litteratur og bransjestandarder som regelverket viser til. Videre er denne informasjonen

Et annet skillet som gjør seg gjeldene, er også hvordan etnisk norske elever forholder seg til rasisme som noe fjernt, mens elevene med utenlandske foreldre trekker frem rasisme

Målene er derimot beskrevet som at eleven skal blant annet kunne «ha en samtale om» eller «reflektere over» (Utdanningsdirektoratet, 2020) og dette kan bli sett på som en måte

Informasjon om studien «Å være den det ikke gjelder». Til deg som er pasient. Jeg er nyresykepleier og studerer Folkehelsevitenskap ved Norges Miljø-og Naturvitenskapelige

Vennligst returner dette skjemaet uansett, uansett om du ønsker å delta

Skal jeg da trekke noe ut av dette, så tyder undersøkelsen min på at de fleste elevene liker å tegne og de var positive til å tegne på nettbrett, og med tanke på at 76% av

Empirien i oppgaven knytter seg til fire casestudier som alle belyser hvilke feil, mangler og utfordringer man kan stå ovenfor knyttet til informasjonen i matrikkelen. De valgte