Biologiske undersØkelser av noen kulturlandskap
og en edellauvskog
i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
RAPPORT Nr. 3 - 1995Mlljwema uer;;. ;
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljovem
Tinghus 11/111, 5840 Hermansverk Telefon 57 65 51 40
Telefax 57 65 50 55
Miljøvernavdelinga
vart oppretta i 1982 som ein del av fylkesmannen sin administrasjon. Fagleg og budsjettmessig er miljøvernavdelinga gjennom fylkesmannen underlagt Miljøverndepartementet.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har fagleg instruksjonsrett over fylkesmannen i saker som gjeld miljøvernavdelinga.
Miljøvernavdelinga er organisert i to fagseksjonar;
Landøkologisk seksjon og Vassøkologisk seksjon:
Fylkesmiljøvernsjefen
Ingrid Bjørkum
Landøkologisk seksjon
seksjonsleiar Nils F. Yndesdal
naturvern friluftsliv viltforvaltning arealforvaltning naturinngrep i vassdrag miljøvern i kommunane (MiK)
Stab
Vassøkologisk seksjon
seksjonsleiar Gøsta Hagenlund
ureining avfall og gjenvinning
fiskeforvaltning sur nedbør
miljøovervaking av vatn og sjø akvakultur
På bakgrunn av mål og retningsliner frå sentrale styresmakter, har miljøvernavdelinga peikt ut følgjande fem hovudmiljøutfordringar for perioden 1990-94:
* Økologisk ubalanse i marine miljø og press på strandområda på kysten
* Press på store samanhengande urørte naturområde
* Trugsmål mot genetisk variasjon og mangfald
* Vasskvalitet i og ved tettstader
* Miljøproblem og dårleg ressursutnytting i samband med avfall/avfallshandsaming Ei liste over tidlegare utarbeidde rapportar er attgjeve bak i heftet.
Framside. Moldreim i Stryn, 12.9.94. Utsnitt av det tortsat: velhevdede kulturlandskapet på den vestlige garden ;1642). De: var likevel lite ved besøket sorn indikerte at engere her er rike på natu'engplan:er og beitemarkssopp. Foto'. Geir 6aarder.
Trykk'. Ingvald Husaba Prenteverk as 5842 Leikanger / Trykt på miljøvennleg papir.
Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog
i Sogn og Fjordane i 1994
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
MiljøvernavdelingaFylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga
Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer:
Miljøfaglig Utredning ans Geir Gaarder
Prosjektansvarlig: Finansiert av: År:
Fylkesmannen i
Naturforvaltningskandidat Geir Gaarder Sogn og Fjordane, 1995 miljøvernavdelinga
Referanse - norsk:
Gaarder, G. & Jordal J.B. 1995. Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog i Sogn og Fjordane i 1994. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga.
Rapport x-1995.
Referanse - engelsk:
Referat:
14 områder i Sogn og Fjordane fylke er undersøkt med henblikk på biologiske verdier. 1 13 av områdene er sopp og karplanter knyttet til naturbeitemark og naturenger undersøkt. Dette er ved Hafslovamet, Bargarden, Ottum og Feigumfossen i Luster, Sakrisøyna og to steder ved Skor i Hyllestad, noen holmer i Askvika i Askvoll, ved Solhaug og Trædet på Svanøy i Flora og ved Moldreim og Moldreimstølen i Stryn. I det siste området - Flostranda i Stryn - er sopp og lav knyttet til gammel edellauvskog undersøkt.
Det er i prosjektet 1 vekt på å registrere indikatorarter på biologiske verdifulle områder, og arter som er truede, sårbare og/eller sjeldne. Forekomst av slike er presentert i tabeller og spesielt interessante arter er omtalt. Det er redegjort for hvilke former for hensyn og skjøtsel som anbefales ut fra registrert
artsmangfold. Anvendbarhet av sopp og lav til å vurdere naturfaglige hensyn ved arealforvaltning er diskutert på grunnlag av undersøkelsene.
4 Emneord Sopp 4 subject words:
Lav
Indikatorarter Kulturlandskap
Forord
Geir GØder fra Miljøfaglig Utredning, Tingvoll, har i samarbeid med John Bjarne Jordal, Øksendal, gjennomført biologiske undersøkelser i en del områder i Sogn og Fjordane. Formålet med undersøkelsene har vært å klarlegge hvilke naturverdier som forekommer i de utvalgte områdene, og i hvilken grad disse er avhengige av spesielle hensyn. Prosjektansvarlig har vært Geir Gaarder.
Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, og det har vært disse som har stått for utvelgelsen
av områdene. Kontaktperson ved miljøvernavdelinga har vært Johannes Anonby, og han skal ha takk for hjelp til å fremskaffe bakgrunnsinformasjon om
lokalitetene, kartmateriell m.m. Roald Nordnes, Korssund takkes for informasjon om skjøtsel av Sakrisøyna. Vi vil til slutt takke Even Høgholen, Løten, Leif Ryvarden, Universitetet i Oslo, Sigmund Sivertsen,
Vitenskapsmuseet i Trondheim og Karl-Henrik Larsson, Universitetet i Goteborg for hjelp til bestemmelse av en del vedboende sopp.
Vi håper spesielt undersøkelsene kan gi nyttige faglige bidrag til en
forvaltning som kan bevare biologisk verdifulle miljøer, men også at de kan være en hjelp til å unngå unødige restriksjoner i arealbruken på steder med antatt små naturverdier. Da bevaring av det biologiske mangfoldet ofre kan kreve ekstra ressursinnsats, håper vi også at undersøkelsene gir seg utslag på de offentlige myndighetenes vilje til bl.a. å yte økonomiske tilskudd til grunneiere og andre som vil ta vare på dette mangfoldet.
Tingvoll/Øksendal, 9.5.1995
Geir Gaarder John Bjarne Jordal
Innhold
Forord ... ... I Sammendrag ...III -V
I Innledning ...1
2 Materiale og metoder ...2
2.1 Innsamling av materiale ...2
2.2 Bestemmelsesarbeid, dokumentasjon ...4
2.3 Biologisk verdivurdering av lokalitetene ...4
2.4 Forekomst av truede aner ...6
3 Resultater og diskusjon ...7
3.1 Områdebeskrivelser ...7
3.1.1 Hafslovatnet i Luster ...7
3.1.2 Bargarden i Luster ...9
3.1.3 Ottum i Luster ...1 l 3.1.4 Feigumfossen i Luster ...13
3.1.5 Sakrisøyna i Hyllestad ...14
3.1.6 Skor i Hyllestad (gnr./bnr. 23120). ... 17
3.1.7 Skor i Hyllestad (gnr./bnr. 23/5) ...18
3.1.8 Askvika i Askvoll (gnr.lbnr. 29/3). ... 20
3.1.9 Askvika i Askvoll (gnr.lbnr. 24/12) ...22
3.1.10 Solhaug på Svanøy, Flora ...23
3.1.11 Trædet på Svanøy, Flora ...25
3.1.12 Moldreim i Stryn ...27
3.1.13 Moldreimstølen i Stryn ...29
3.1.14 Flostranda naturreservat i Stryn ...31
3.2 Kommentarer til interessante arter ...37
3.2.1 Karplanter ...37
3.2.2 Lav ...37
3.2.3 Sopp ...38
3.3 Resultatsoversikt ...40
3.3.1 Beitemarkssopp ...40
3.3.2 Vedboende sopp, ... 40
3.3.3 Lav ...40
3.4 Enkelte erfaringer med undersøkelsene ...42
3.4.1 Bakgrunn ...42
3.4.2 Beitemarkssopp som grunnlag for forvaltningstiltak ...42
3.4.3 Avklaring av konfliktgrad med lokale interesser ...43
3.4.4 Vitenskaplig nytte ...43
4 Litteratur ...45
5 Bilder ...49
4 Litteratur
Aksdal S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport nr. 6-1994. 1- 125.
Andersson L. & Appelgvist T. 1987. Lunglav och almlav, indikatorer på verdefull lovskog. Svensk Bot. Tidskr. 81: 185-194.
Andersson L., Appelgvist T., Bengtsson 0., Nitare J. & Wadstein M. 1993. Betespråglad aldre bondeskog - från naturvårdssynpunkt. Skogsstyrelsen. Rapport 1993:7.
Arnolds E. 1980. De oecologie en Sociologie van Wasplaten (Hygrophorus subgenus Hygrocybe sensu lato). Natura 77: 17-44.
Arnolds E. 1981. Ecology and coenology of macrofungi in grasstands and moist heathlands in Drente, the Netherlands. Vol 1. Part 1. Introduction and synecology. Bibl. mycol. Bd. 83: 1-407.
Arnolds E. 1982. Ecology and coenology of macrofungi in grasstands and moist heathlands in Drente, the Netherlands. Vol 2. Part 2. Autoecology. Part 3.
Taxonomy. Bibl. mycol. Bd. 90: 1-501.
Arnolds E. 1990. Tribus Hygrocybeae. I: C. Bas, Th. Kuyper, M. Noordeloos & E.
Vellinga (red.): Flora Agaricina Neerlandica. Vol. 2. Balkema. s. 70-115.
Arvidsson L., Lindstrdm M., Muhr L.E., Ståhi B. & Wall S. 1988. Lavfloran i Naverkårrsskogen i Bohuslen. Svensk Bot. Tidsskr. 82: 167-192.
Bendiksen E., Brandrud TE., Høiland K. & Jordal J.B. u.a. Truete og sårbare sopparter i Norge. En kommentert rødliste (arbeidstittel). NINA-utredning.
Bernes C. (red.) 1994. Biologisk mangfald i Sverige. En landstudie. Naturvårdsverket.
Monitor 14.
Bratt L. & Ljung T. 1993. Dalarnes angar och betesmarker. Lansstyrelsen i Dalarne, miljovårdsenheten. 357 s.
Bredesen B., Røsok Ø., Aanderaa R., Gaarder G., Økland R. & Haugan R. 1994.
Vurdering av indikatorarter for kontinuitet, granskog i Øst-Norge. NOA- rapport 1994-1. 123 s.
Bredesen B., Gaarder G. & Haugan R. 1993. Siste sjanse. Om indikatorarter for skoglig kontinuitet i barskog, Øst-Norge. NOA-rapport 1993-1. 79 s.
Databanken for hotade arter och Naturvårdsverket 1991. Hotade vaxter i Sverige 1990.
Kårlvaxter, mossor, lavar och svampar - forteckning och lansvis forekomst.
Lund.
DN 1992. Truete arter i Norge. DN-rapport 1992-6. 89 s.
Eckblad F-E. 1981. Soppgeografi. Universitetsforlaget. 168 s.
Ekstara U. & Forshed N. 1992. Om hevden upphor. Karlvaxter som indikatorarter i tings- och hagmarker. Naturvårdsverket. Solna, Sverige. 1-135.
Evensen A. 1977. Sakrisøy i Hyllestad, Sogn og Fjordane. Botanisk synfaring 16.-17.
august 1977. Notat. 6 s.
Foucard T. 1990. Svensk skorplavsflora. Interpublishing.
Fremstad E. & Elven R. (red.) 1987. Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge.
Økoforsk utredning 1987:1.
-45-
Gaarder G. 1993. Natur i Tingvoll. Tingvoll kommune. Rapport. 65 s.
Godø G. 1977. Sakrisøy i Hyllestad. Sogn og Fjordane. Synfaring den 16: 17. aug.
1977. Notat. 7 s.
Godø G. 1980. Våtmark i Sogn og Fjordane. Sakrisøy i Hyllestad. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport. 13 s.
Hallingback T. 1994. Ekologisk katalog over storsvampar. Databanken for hotade atter.
Naturvårdsverket. Rapport nr. 4313. 1-213.
Hansen L. & Knudsen H. (ed.) 1992. Nordic Macromycetes Vol. 2. Polyporales, Boletales, Agaricales, Russulales. Nordsvamp, København. 1-474.
Holien H. & Hilmo O. 1991. Contribution to the lichen flora of Norway. Primarily from the central and northern conties. Gunneria 65: 1-38.
Holien H., Jørgensen P.M., Timdal E. & Tønsberg T. 1994. Norske lavnavn - supplement. Blystia 52: 25-28.
Høiland K. 1990. Bruk av truethetskategorier - til glede eller fortvilelse? Blyttia 48: 103- 109.
Ingelog T., Thor G. & Gustafsson L. (red.) 1987. Floravård i skogsbruket - Arrdel.
Skogsstyrelsen, Jonkoping.
Iversen et. al 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4 Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 1-117.
Jordal J.B. 1993. Soppfloraen i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport 2-1993. 1-189.
Jordal J.B. & Gaarder G. 1993. Soppfloraen i en del naturbeitemarker og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal,
Miljøvernavdelinga. Rapport 9-1993. 1-76.
Jordal J.B. & Gaarder G. 1995a. Beitemarkssopp i seterlandskapet i Budalen, Midtre Gauldal, i 1994. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-95. 1-31.
Jordal J.B. & Gaarder G. 1995b. Biologisk mangfold på økologisk drevne bruk.
Beitemarkssopp og planter. NORSØK. 1-44.
Jordal J.B. & Gaarder G. 1995c. Sopp i kulturlandskapet. Generelle betraktninger og undersøkelser i noen forskningsfelter i Sogn. SFdh-skrifter.
Jordal J.B. & Gaarder G. 1995d. Biologisk mangfold i Molde. Delt Flora og fauna.
Molde kommune. Rapport. 101 s.
Jordal J.B. & Gaarder G. in prep. Biologisk mangfold i en del naturbeitemarker og naturenger i Møre og Romsdal. Beitemarkssopp og planter. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga. Rapport. (arbeidstittel).
Jordal J.B. & Sivertsen S. 1992. Soppfloraen i noen ugjødsla beitemarker i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport nr. 11-1992. 1- 65.
Julich W. 1984. Die Nichtbldtterpilze, Gallertpilze und Bauchpilze. I: H. Gams: Kleine Kryptogamenflora IIb: 1. Gustav Fischer Verlag. 1-626.
Karstrom M. 1992. Steget fore - en presentation. Svensk Bot. Tidskr. 86: 103-114.
Kielland-Lund J. 1992. Del 2. Håndbok for feltregistrering - viktige vegetasjonstyper i kulturlandskapet, Øst-Norge. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.
Krog H., Østhagen H. & Tønsberg T. 1994. Lavflora. Norske busk- og bladlav.
Universitetsforlaget. 2 utgave.
Sammendrag
Bakgrunn og formål.
Miljøfaglig Utredning har høsten 1994 på oppdrag av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, utført biologiske undersøkelser i 14 områder i Sogn og Fjordane. I 13 av områdene er verdier knyttet til naturenger og naturbeitemarker i kulturlandskapet undersøkt, og i det siste området er artsmangfoldet knyttet til gammel, lite påvirket
edellauvskog undersøkt. De undersøkte områdene ligger delvis i foreslåtte eller etablerte naturreservat, og er delvis lokaliteter som ligger i nær tilknytting til verneområder.
Formålet med prosjektet har vært å klarlegge hvilke naturverdier som forekommer i de utvalgte områdene, og i hvilken grad disse er avhengig av spesielle hensyn. Resultatene av arbeidet er presentert med redegjørelse for materiale og metoder, oversikt over registrert artsmangfold, forslag til skjøtsel/hensyn og en diskusjon av erfaringene med prosjektet.
Materiale og metoder.
Feltarbeidet ble gjennomført i to perioder, en i midten av september og en i midten av november. Vi har fulgt en tradisjonell, men ikke vitenskapelig basert registreringsmetode, der formålet har vært å skaffe en rask, men tilstrekkelig oversikt over områdenes
naturverdi ved hjelp av indikatorarter. Belegg av interessante arter er innsamlet og vil være offentlig tilgjengelig. Naturengene og naturbeitemarkene er verdsatt ut fra registrerte arter etter en metode basert på de enkelte artenes indikatorverdi for biologisk verdifullt
kulturlandskap. Deres grad av truethet i Norge og enkelte naboland er også oppgitt.
Resultater.
For hvert område er resultatene av feltarbeidet oppgitt med lokalisering,
undersøkelsestidspunkt, inventør, områdebeskrivelse, tabell over registrerte arter, diskusjon av funn med verdivurdering og forslag til hensynlskjøtsel.
På Tubba og ved Kalbakkamyri på vestsida av Hafslovatnet i Luster ble to enger undersøkt. Tubba er i god hevd og har lokal naturverdi ut fra forekomsten av beitemarkssopp. Fortsatt husdyrbeite, men ingen tilførsel av gjødsel ut over dette
anbefales. Enga ved Kalbakkamyri gror igjen og er tilplantet med gran. Naturverdiene virker nå små, og de antas å bli ytterligere forringet hvis ikke grana fjernes.
Ved Bargarden i Luster ble ei lita natureng nær kraftlinjetraseen undersøkt. Enga er artsrik og har lokal naturverdi, bl.a. med forekomst av den sårbare arten rødnende lutvokssopp. Slått og rydding av lauvkratt anbefales. I tillegg ble sauesopp, en regionalt sjelden art, funnet i kalkfuruskogen.
På Ottum i Luster er noen enger sørvest for gardstunet undersøkt. To engpartier har en viss naturverdi, og på den vestligste av disse ble det funnet flere sjeldne og til dels truede atter, bl.a. vill-lin, flerårsknavel og melrødskivesopp. Begge steder anbefales årlig slått og helst ingen gjødsling hvis naturverdiene skal bevares.
Ved Feigumfossen i Luster er engsamfunnene under fossen undersøkt. Det ble ikke funnet spesielle arter på fosseengene, men noen små, åpne naturbeiter i gråorskogen
nedenfor har lokal naturverdi, og disse anbefaler vi fortsatt holdes åpne bl.a. ved fortsatt husdyrbeite.
På Sakrisøyna i Hyllestad holdes grasmarkene på øya nå i god hevd av sau som går ute hele året, etter at de var i ferd med å gro igjen på slutten av 1980-tallet. Det ble funnet en rekke arter beitemarkssopp her, deriblant flere truede arter med den direkte truede vranglodnetunge som mest interessante art. Totalt sett kan beitemarkene ha nasjonal naturverdi. Vi anbefaler at skjøtselen med sau fortsetter på øya, og at det gjerne blir en ytterligere liten økning i antallet dyr.
På Skor i Hyllestad ble ei eng tilhørende grn./bnr. 23120 og 22/2 undersøkt, samt en einerbakke/skog tilhørende gnr./bnr. 2315. Det ble ikke registrert spesielt interessante eller krevende arter blant prioriterte artsgrupper på noen av lokalitetene, og vi anbefaler at andre hensyn bør være utslagsgivende for framtidig forvaltning av disse arealene.
I Askvika i Askvoll ble en holme tilhørende gnr./bnr. 29/4 undersøkt. Holmen beites av sau og var i ganske god hevd, selv om det er noe gjenvoksing. Antallet beitemarkssopp var usedvanlig høgt sett i forhold til arealet, og lokaliteten har regional naturverdi. Flere sjeldne og truede arter ble funnet, deriblant rødnende lutvokssopp og fiolett
greinkøllesopp. Vi anbefaler at eksisterende hevd fortsetter og at det i tillegg foretas rydding av kratt, spesielt einer.
I Askvika ble også holmer tilhørende gnr./bnr. 24/12 undersøkt. Det ble ikke
registrert spesielt interessante eller krevende arter blant prioriterte artsgrupper på disse holmene, og vi anbefaler at andre hensyn bør være utslagsgivende for framtidig
forvaltning av arealene.
På Solhaug, Svanøy i Flora ble et par enger på Hellingstad og Stryvollen undersøkt.
Engene på Hellingstad så ut til å ha små naturverdier, og vi har ikke spesielle forslag til skjøtsel her. Engene på Stryvollen, spesielt den vestre, inneholder flere interessante arter, deriblant den sårbare arten gulbrun narrevokssopp, og området har kanskje regional naturverdi. Vi anbefaler at området fortsatt slås/beites, men at spesielt den vestre enga ikke tilføres gjødsel og at det her foretas forsiktig rydding av lauvskog i kantene og hvis mulig fjerning av einstape.
På Trædet, Svanøy i Flora ble engene rundt garden undersøkt. Det ble funnet enkelte interessante arter, men området ser bare ut til å ha lokal naturverdi. Vi har ikke generelle forslag til endringer av dagens skjøtsel, som virker god. Det vil være positivt hvis det utvises forsiktighet ved bruk av gjødsel på enkelte artsrike engpartier.
På Moldreim i Stryn ble en del av engene i grenda undersøkt. Det fleste ser ut til å ha små naturverdier, men i det minste enkelte små partier inneholder sjeldne og til dels truede beitemarkssopp. Her vil fortsatt beite, gjenopptakelse av slått enkelte år og ingen gjødsling være positivt for det biologiske mangfoldet.
På Moldreimstølen i Stryn ble spesielt setervollen undersøkt. Den har noe svakt beitetrykk, men inneholder en del arter knyttet til naturbeitemark og har lokal
naturverdi. Vi anbefaler her fortsatt husdyrbeite, helst økt beitetrykk og/eller slått enkelte år, samt forsiktig rydding av treoppslag i kantene. Husdyrbeitet i skogsområdene rundt har i mindre grad blitt vurdert, men vi antar fortsatt beite snarere er positivt enn negativt for naturverdiene.
I Flostranda i Stryn ble artsmangfoldet av lav og vedboende sopp som kan være knyttet til lite påvirket, gammel skog registrert. Det ble funnet flere arter innen begge grupper som kan være knyttet til slik skog, spesielt nedenfor Kvitefjellet. Enkelte arter er
avhengig av grove, levende almetrær og foretrekker trolig en ganske åpen skog med styvede trær. Vi har ut fra dette kommet med enkelte retningslinjer for skjøtsel og hensyn til de registrerte naturverdiene.
Flere av de registrerte artene i Flostranda er truet i Norge og/eller andre steder i
Eruopa. I tillegg har funn av flere arter resultert i nye nordgrenser for utbredelsen i Norge, nye arter for Sogn og Fjordane, og en art - gelesoppen Tremellapolyporina - er funnet som
ny for Norge.
Samlet vurdering av prosjektet.
Det ble i alt gjort 101 funn av 36 arter beitemarkssopp. Av disse er 12 arter oppført som truet i Norge; 1 som direkte truet, 3 som sårbare og 8 som hensynskrevende. Av
vedboende sopp er 7 arter regnet for truet i Norge. Blant lavene er bare en art regnet for truet i Norge. Generelt ble det for alle disse tre artsgruppene gjort flere interessante funn som har resultert i ny kunnskap, spesielt om deres utbredelse.
Det er til slutt foretatt en oppsummerende diskusjon av prosjektet, der bruk av beitemarkssopp som grunnlag for forvaltningstiltak er vurdert, om undersøkelsene har gitt noen avklaring av konflikter med lokale interesser, og prosjektets vitenskaplige verdi.
Etter vår vurdering har prosjektet vært positivt på alle disse tre punktene, og vi meiner å kunne dokumentere dette ved flere eksempler.
1 Innledning
Disse undersøkelsene har blitt igangsatt med bakgrunn i at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga ønsket å E$ bedre kunnskap om biologiske verdier og hvilke hensyn disse krever i en del lokaliteter i fylket. I alt 14 områder har blitt besøkt. Dette er delvis foreslåtte eller etablerte naturreservat, og delvis lokaliteter som ligger i nær
tilknytting til verneområder.
Fra de fleste områdene foreligger mer eller mindre grundige biologiske undersøkelser på forhånd. Våre undersøkelser er hverken ment å være noen kontroll eller oppdatering av disse tidligere undersøkelsene, men er målrettet mot enkelte sider ved det biologiske mangfoldet som ikke har vært undersøkt tidligere, og som samtidig gir viktig informasjon om hvilke hensyn som er ønskelige for å ta vare på naturverdiene.
Vi har på de fleste lokalitetene lett etter lite gjødselpåvirket eng- og beitemark med lang kontinuitet i slått og/eller beiting, såkalte naturenger og naturbeitemarker.
Naturenger og naturbeitemarker er noen av våre mest artsrike naturtyper, samtidig som de er svært truet. I Sverige har slåtteengene blitt redusert med 99,8% i løpet av hundre år (Bernes 1994), og selv om tilsvarende statistikk mangler for Norge er det grunn til å anta at tilbakegangen har vært minst samme omfang her. Tilbakegangen har ikke vært like stor for naturbeitemarkene, men også for disse er reduksjonen sterk.
En artsgruppe som er sterkt knyttet til naturtypene er beitemarkssopp (Jordal &
Gaarder 1993). Disse er derfor meget gode indikatorer på biologisk verdifulle
kulturlandskap, samtidig som mange er truet. Rundt 80 arter står oppført på den norske røde lista for sopp (Bendiksen et al. in prep.).
For mange av områdene er i tillegg karplantefloraen undersøkt, men da mindre grundig og vanligvis er bare et begrenset antall arter notert - i første rekke indikatorarter på magre og/eller artsrike engsamfunn.
I et edellauvskogsområde (Flostranda i Stryn) er det derimot lett etter arter knyttet til gammel, lite påvirket naturskog. Det meste av Norges artsmangfold finnes i skogen, og spesielt edellauvskogene er svært artsrike. Det er i Flostranda lett etter arter innen gruppene busk- og bladlav, knappenålslav og kjuker, fordi dette er artsgrupper som kan inneholde mange gode indikatortarter på lite påvirket naturskog (Hallingback 1994, Ingelog et al. 1987, Rose 1992, Tibell 1992).
2 Metode
2.1 Innsamling av materiale
Områdene som ble undersøkt var valgt ut av Fylkesmannens miljøvernavdeling. I alt har vi delt dem inn i 14 områder, men flere av disse ligger nær hverandre. En oversikt over områdene med geografisk lokalisering er gitt i figur I og tabell I.
Feltarbeidet ble gjennomført i to perioder; 6.9-13.9 og 13.11-16.11.1994. I førstnevnte periode ble de 13 områdene der det var aktuelt å inventere beitemarkssopp besøkt, og i siste periode ble det lett etter lav og vedboende sopp i Flostranda.
Tidspunktene ble både valgt ut fra praktisk tilpassing med annet feltarbeid, men var samtidig godt egnede tidspunkt ut fra målsettingene med registreringene. Beitemarkssopp fruktifiserer hovedsaklig fra slutten av juli til frosten kommer i september-november, med normalt størst artsantall og mengder i september/tidlig i oktober. Selv om lav og
vedboende sopp kan registreres året rundt, så er det normalt mulig å registrere flest arter av vedboende sopp på høsten, og kombinasjonen snøfri mark og lite feltvegetasjon letter da registreringene vesentlig.
Selve registreringene og innsamlingen av arter har ikke skjedd etter noen vitenskaplig metode, men følger vanligvis et ganske fast mønster. På naturengene og -beitemarkene har målsettingen vært å få en rask, men god oversikt over artsmangfoldet, der hoveddelen av arbeidet har bestått i å leite etter og samle inn beitemarkssopp, mens karplanter har blitt fortløpende notert underveis. Arbeidsinnsatsen i felt har normalt variert fra 1/2 til 3 timer, avhengig av områdets størrelse og artsrikdom. I edellauvskogen i Flostranda har arbeidet vært noe mer systematisk, da det var ei viktig målsetting å få fram eventuelle forskjeller i artsmangfoldet mellom ulike deler av området. For lav ble gamle trær (spesielt av lind og alm) systematisk undersøkt med henblikk på forekomst av knappenålslav og
Tabell I. Oversikt over undersøkte lokaliteter, med nummer, kommune, stedsnavn (eventuelt også med gards- og bruksnummer bak), kartblad, koordinater til sentra punkt (etter ED-systemet) og grov angivelse av undersøkt naturtype. Nummer og navn er de samme som er brukt i figur I og for øvrig i teksta.
Nr. Kommune Sted Kartblad UTM-koord. I Naturtype
1 Luster Hafslovatnet, 137/8 1417-4 MN 000 983 Naturbeite
2 Luster Bargarden 1417-1 MP 191 138 Natureng
3 Luster Ottum 1417-1 MP 197 140 Natureng
4 Luster Feigumfossen 1417-1 MP 165 064 Naturbeite, fosseeng
5 Hyllestad Sakrisøyna 1117-3 KN 840 950 Naturbeite, lynghei 6 Hyllestad Skor, 23/20 1117-2 LN 045 943 Naturbeite 7 Hyllestad Skor, 23/5 1117-2 LN 038 934 Einerbakke, skog 8 Askvoll Askvika, 29/4 1117-1 KP 915 072 Naturbeite 9 Askvoll Askvika, 24/12 1117-1 KP 916 074 Naturbeite 10 Flora Svanøy, Solhaug 1117-1 KP 928 244 Natureng
11 Flora Svanøy, Trædet 1117-1 KP 913 227 Naturbeite, natureng 12 Stryn Moldreim 1318-4 LP 603 586 Natureng, naturbeite
13 Stryn Moldreimstølen 1318-4 LP 593 581 Naturbeite
14 Stryn Flostranda 1318-1, 1418-4 LP 93-95 70-72 Edellauvskog
SELJE
Figur 1. Fylkesoversikt som viser undersøkte u ' Møre og R o m s d a I `„ kulturlandskap (1-13) og edellauvskog
/-.fl (14) i Sogn og Fjordane i 1994. Numrene
_,' •--f H0RNINDAL\\ --Tt-,
il svarer de som er ru b kt i k ap tte i li nn d li e ngen.
EID t
-^ ^--r ,-
-i / t
NAUST0A,L.--<- '. 1 y-' f
JVLSTER
r' ,( t
/ LU5TER 1
- , -- --. i i Føn:E
FJALER GAULAR
Y j i
_ _-l-
_i--/ BALE TR
BREMANGER
`_u `I ,/- __ i
13 _ . STRYN -j, vA
^
O
` j i
å0 GLOPPEN / /O
C:7 FLORA
cD
i LEINANG R
1 <.ROAL
HØYA GER I / 1 I / -•
I . V I K
. •' \
\ , - :
- -
Hordaland \,` -nt,' I; 1tRDAL
0 10 20 30 40 km M 1:1000 000
a
AURLAND i'
f
bi
STATENS KARTVERK
SOGN OG FJORDANE
interessante skorpelav, mens busk- og bladlav spesielt tilhørende lungenever-samfunnet fortløpende har blitt notert. For vedboende sopp har arbeidet vært konsentrert om atter på edellauvtrær, spesielt lind og alm, og observerte arter på disse treslagene har systematisk blitt notert og /eller innsamlet. I tillegg har gamle læger av osp blitt undersøkt relativt
grundig, da dette er et substrat som er kjent for å kunne inneholde et stort mangfold av interessante arter. Totalt ble det lagt ned ca 20 timer i felt i Flostranda.
2.2 Bestemmelsesarbeid , dokumentasjon
Bestemmelsesarbeidet er utført ved hjelp av stereolupe, stereomikroskop og
bestemmelseslitteratur. For rødskivesopp (Entoloma) har vi brukt Noordeloos (1992, 1994). For jordtunger (Geoglossum, Trichoglossum) har vi brukt Olsen (1986). For fingersopp (Clavaria, Clavulinopsis) har vi brukt Julich (1984) og Sveum (1983). For øvrige beitemarkssopp, bl.a. vokssopp, har vi brukt Hansen & Knudsen (1992), Ryman
& Holmåsen (1984) og Arnolds (1990). For kjuker er Ryvarden & Gilbertson (1993, 1994) brukt, mens det for andre vedboende sopp er brukt forskjellig litteratur, bl.a.
Ryman & Holmåsen (1984) og Torkelsen & Eckblad (1977).
Alle beitemarkssopp og lav et artsbestemt av oss. Det samme gjelder en del vedboende sopp, men en rekke av disse er bestemt eller kontrollert av Even Høgholen, Løten, Leif Ryvarden, Univ. i Oslo, Sigmund Sivertsen, Vit.museet i Trondheim og Karl-Henrik Larsson, Univ. i Gateborg. Dette gjelder bl.a. sjeldne og dels truede arter som Antrodia pulvianescens, Ceriporiopsis aneirina, Skeletocutis niveg, Spongipellis spumeus og Tremella polyporina.
For lav er Krog m.fl. (1994) brukt ved bestemmelse av busk- og bladlav. For skorpelav, deriblant knappenålslav, er Foucard (1990) og Tibell (1978) brukt.
Virenskaplige navn følger de publikasjonene vi har brukt i bestemmelsesarbeidet. Norske navn følger for sopp "Norske soppnavn 1985" med senere tillegg. For busk- og bladlav følges Krog et al. (1994), og Holien et. al (1994) for knappenålslav.
Interessante funn av beitemarkssopp er oppbevart i privat herbarium (tilh. J.B.
Jordal), men vil på sikt bli overlatt til et offentlig herbarium. Interessante funn av vedboende sopp er levert til Leif Ryvarden ved Universitetet i Oslo for innlemmelse i herbariet til Botanisk museum i Oslo.
2.3 Biologisk verdivurdering av lokalitetene
Beitemarkssopp er spesialiserte organismer som er sterkt knyttet til tradisjonelt hevdet kulturlandskap, og de er derfor truet av endringene som har skjedd og skjer i
kulturlandskapet (Arnolds 1981: 251, Nitare 1988, Nitare & Sunhede 1993, Vesterholt
& Knudsen 1990: 35-36). Soppartene er derfor mer eller mindre gode indikatorarter på biologisk verdifullt kulturlandskap, og er på den måten nyttige ved registrering og
klassifisering av dette (Arnolds 1981, Hållingbåck 1994, Nitare 1988, Rald 1985). I Møre og Romsdal har man for første gang i Norge prøvd å klassifisere kulturlandskap biologisk ut fra kunnskap om både vegetasjon og soppflora (Aksdal 1994, Iversen et al.
1994). Undersøkelser av soppfloraen er ofte et nødvendig supplement til karplanter, bl.a.
fordi de utgjør et stort antall arter (Jordal & Gaarder 1995c: minst 140 arter i Norge) og fordi lokaliteter kan ha et stort mangfold av beitemarkssopp, men få spesielle karplanter (Nitare 1988, Bratt & Ljung 1993).
Vi har tidligere begynt å utvikle et klassifiseringssystem basert på soppfloraen (Jordal
& Sivertsen 1992, Jordal & Gaarder 1993). Vårt system bygger på forslag til
klassifiseringssystemer for Sverige (Nitare 1988) og for Danmark (Rald 1985). Arters indikatorverdi er drøftet av Arnolds (1980, 1982), Vesterholt & Knudsen (1990: 35-37), Nitare & Sunhede (1993), Hallingback (1994) og Sivertsen et al. (1994). Med
undersøkelsene i 1994 har vi samlet erfaring fra rundt 200 lokaliteter i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.
Metoden bygger i korthet på å gi artene 0, 1, 2, 4 eller 8 poeng, alt etter hvor stor indikatorverdi de antas å ha. Kriterier for poengsettingen er deres tilknytting til
naturenger og naturbeitemarker, sårbarhet for gjødsling, krav til lang kontinuitet og grad av sjeldenhet og truethet. Verdsetting av en lokalitet gjøres så ved å summere artspoeng for alle arter som er funnet der. Jo flere arter, og jo flere spesialiserte eller sjeldne arter, jo mer biologisk verdifull antas lokaliteten å være. Jo høgere antall artspoeng en lokalitet har, jo større sannsynlighet er det for at lokaliteten har hatt langvarig, kontinuerlig og god hevd. Med grunnlag i erfaringene fra Møre og Romsdal har vi satt foreløpige krav til nasjonal verdi basert på ett besøk til minst 30-35 poeng, og ved flere besøk til minst 50- 60 poeng. Tilsvarende er kravene til regional verdi henholdsvis minst 15 poeng og minst 25-30 poeng. For mer detaljert gjennomgang og begrunnelse for metoden vises det til Jordal & Gaarder (1993) og Jordal & Gaarder (in prep.). Vi har i rapporten basert oss på
denne metoden, og benyttet poengverdiene i sistnevnte rapport.
I Norge er ikke tilsvarende system utviklet for indikatorarter blant karplanter. Det
finnes likevel flere kilder som nevner opp utvalg av karplanter knyttet til engsamfunn generelt, eller gamle, mer eller mindre ugjødslede engsamfunn spesielt, men da uten å dele opp artene ytterligere etter indikatorverdi (eks. Fremstad & Elven 1987, Kielland- Lund 1992, Losvik 1993, Olsson et al. 1995). I Sverige finnes det derimot enkelte kilder som også vurderer graden av indikatorverdi. Den mest grundige behandlingen er utført av Ekstam & Forshed (1992) med gradering av et stort antall karplanter etter ulike
økologiske parametre, deriblant nitrogentilgang og skjøtsel. Bratt & Ljung (1993) har foretatt en oppdeling som ligger nærmere vår metode for beitemarkssopp, med en inndeling fra -3 via 0 til +3 poeng for artene etter i hvor stor grad de indikerer verdifulle enger (negativ poengverdi betyr da at arten indikerer påvirkninger som har redusert voksestedets biologiske verdi). I våre tabeller har vi valgt å angi hvilke aner som etter Ekstam & Forshed er knyttet til områder i relativt god hevd (deres kategorier «A» og «B») og de som ikke er knyttet til nitrogenrike marker (deres kategorier «1» og «x»). I tillegg har vi angitt hvilke arter som etter Jordal & Gaarder (in prep.) er typiske for lite
gjødselpåvirkede enger og beitemarker i Møre og Romsdal.
For edellauvskog finnes ikke noe tilsvarende verdsettingssystem som er tilpasset Vestlandet. På Østlandet (Bredesen m.fl. 1993, 1994) og i Sverige (Karstrom 1992, Olsson 1993) er det utviklet metoder for vurdering av lav og sopp som indikatorer på gammel, lite påvirket barskog, men disse kan ikke overføres til Vestlandske forhold med andre treslag og et annet klima. Rose (1976, 1985, 1987, 1992) har foretatt flere
undersøkelser av lavarters tilknytning til gamle edellauvskoger i Europa, spesielt i
England. Det omfattende datagrunnlaget, den store geografiske spredningen og
fokuseringen på edellauvskog, tilsier at disse resultatene i det minste til en viss grad kan anvendes på Vestlandet. For sopp behandler Hallingbåck (1994) 3200 storsopper som er kjent i Sverige, også vedboende arter knyttet til edellauvskog. Disse artenes indikatorverdi på områder med høg naturverdi og/eller lang skogkontinuitet på Vestlandet er lite kjent, slik at inntil det er foretatt flere undersøkelser i landsdelen bør de benyttes med
forsiktighet. En samlet verdivurdering av lokaliteter på samme måte som for beitemarker, er av disse årsakene ennå ikke mulig. Til det er kunnskapen om artsmangfoldet i
Vestlandets skoger for dårlig, og det er gjort for få undersøkelser av arters indikatorverdi.
Undersøkelsene i Flostranda er derfor med på å gi et verdifullt datagrunnlag for å belyse slike problemstillinger.
2.4 Forekomst av truede arter
Med en truet art menes en art som er i tilbakegang, sjelden og/eller sårbar for
menneskelige aktiviteter. Arter deles gjerne inn i ulike kategorier etter grad av truethet, med utryddet som alvorligste kategori. Deretter følger direkte truet, sårbar, sjelden og til slutt hensynskrevende. I tillegg brukes av og til kategoriene usikker og utilstrekkelig kjent.
Betegnelsene har internasjonalt fastsatte definisjoner, men tolkingen av disse varierer noe.
For nærmere utdyping og problematisering omkring kategoriene henvises det til Høiland (1990).
Det har etter hvert blitt utarbeidet offentlige lister for mange artsgrupper i de fleste land, til dels er det også laget lister etter andre geografiske inndelinger (globale lister, lister for bestemte verdensdeler, og lokale for fylker og kommuner). I Norge ble det første forsøket på ei dekkende liste utarbeidet i 1992 (DN 1992). For sopp er denne seinere blitt revidert (Bendiksen et al. in prep.). Vi har i tillegg ansett svenske (Databanken for hotade arter och Naturvårdsverket 1990) og danske lister (Vesterholt & Knudsen 1990) som såpass relevante at også status for registrerte sopparter i disse landene er angitt. For lav er derimot artenes trusselsgrad ansett som så forskjellig i forhold til våre naboland, at dette ikke er oppgitt. Vi har derimot ført opp om Norge anses å ha et skandinavisk
og/eller europeisk forvaltningsansvar for å bevare artene, etter Tønsberg et al. (in prep).
Forekomsten av slike truede arter (rødlistede artet) er tillagt vekt ved registreringene, både fordi artene har verdi i seg selv ved bevaring av artsmangfoldet, men også fordi de gjerne indikerer en naturtype eller naturtilstand som er truet og ofte har mange andre sjeldne og truede arter.
3 Resultater
3.1 Områdebeskrivelser
Resultatene er presentert adskilt for hver enkelt lokalitet. Lokalitetene er angitt med sted, undersøkelsestidspunkt, inventør, områdebeskrivelse, en diskusjon av funn med
verdivurdering, tabell over registrerte arter innen aktuelle grupper og til slutt forslag til hensyn/skjøtsel.
3.1.1 Hafslovatnet Lusteri Undersøkt:
6.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebeskrivelse:
Det undersøkte området består av to nærliggende enger ved vestenden av Hafslovatnet og ligger begge ifølge økonomisk kart på eiendommen til gnr./bnr. 137/8. Ut fra kartet kalles den vestligste Tubba, mens den østligste ligger like vest for Kalbakkamyri. Ei smal sone av fastmarka inntil Hafslovatnet er inkludert i Hafslovatnet fuglefredingsområde.
Enga på y4ubba ga ved vårt besøkt preg av å ha ganske god hevd med beitedyr. Den hadde et noe nitrofilt preg, særlig i de øvre og midtre delene, mens det var svakere ned mot strandkanten.
Enga vest for Kalbakkamyri var derimot i tydelig gjengroing med sølvbunke, starr og litt lauvkratt i kantene. Den har også nylig blitt plantet til med gran. Beitetrykket er enten svakt eller omtrent fraværende.
137/6
Ko/bokkomyri
Figur 2. Utsnitt av økonomisk kartblad AX 077-1 med avgrensning av de to undersøkte delområdene.
Tabell 2. Artsliste for en del karplanter funnet på Tubba, tilhørende gnr./bnr. 137/8 på vestsida av Hafslovatnet, Luster 69.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «xr i første kolonne angir at arten regnes som en naturengart følsom forgiødsldng oggiengroing avJordal 6- Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstam 6' Forshed (1992).
Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indlkatorverdl Norsk navn Indlkatorverdi
Engsyre
Finnskjegg x K
Gulaks x K
Harestarr
Jonsokkoll x K Myrfiol
Kornstarr x K Ryllik
Kvitkløver Sølvbunke
Legeveronika x K Tepperot x K
Tabell3. Artsliste for beitentarkssoppfunnet på vestsiden av Hafslavatnet i Luster 6.9.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn. Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal d- Gaarder (in prep.). Rød liste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der ]=akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4_hensynskrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer
Beitemarkssopp
poeng N S D
Snekvit vokssopp Camarophyllus virginous i Tubba
Blektuppet smAkøllesopp CIavulinopsis luteoalba i Tubba
Rødgul smAkøllesopp C. pulchra 2 Tubba
- Entoloma poliopus 2 2 Tubba
Entoloma sp. i Ved Kalbakkamyri
Beite-rødskivesopp E. sericeum i Tubba
Vanlig jordtunge Goeglossum starbaeckii 2 Tubba og ved Kalbakkamyri
Kjeglevokssopp Hygrocybe tomta i Ved Kalbakkamyri
Brunfnokkel vokssopp H. helobia i Tubba
Elfenbenshette
Andre noterte sopparter
Mycena flavoalba i Tubba
Stjernesporet rødskivesopp Entoloma conferendum Ved Kalbakkamyri
Lutvranghette Hemimycena delectabilis Tubba
Vanlig lakssopp Lattana laccata Tubba
Stripehette Mycena filopes Tubba
Slank flekkskivesopp Panaeolus acuminatus Tubba
- P. foenisecii Tu bba
Grasfleinsopp Psilocybe inquilina Tu bba
Spiss fleinsopp P. semilanceata Tubba og ved Kalbakkamyri
Fiolett nålehatt Rickenelle swartzii Tubba og ved Kalbakkamyri
Kommentarer til funn:
Det ble ikke funnet noen spesielt interessante kulturbetingete karplanter på de to engene, men flere av de registrerte artene på Tubba er likevel typiske for gamle naturenger og enkelte er trolig sjeldne eller mangler i sterkt gjødslede naturenger, som jonsokkoll, finnskjegg og kornstarr.
Av sopp ble det totalt funnet 10 arter beitemarkssopp med en samlet sum på 12 artspoeng. 8 aner med samlet 1 I poeng ble funnet på Tubba, mens Kalbakkamyri hadde 3 arter med samlet 4 poeng. Dette tilsier at Tubba har minst lokal verdi som voksested for beitemarkssopp, mens Kalbakkamyri med dagens tilstand har liten verdi. Ingen av de
registrerte soppartene er regnet for truet i Norge, men vanlig jordtunge og rødgul småkøllesopp er begge uvanlige arter. Ved Kalbakkmyri ble det i tillegg funnet en rødskivesopp som vi ikke kunne artsbestemme.
Forslag til skjøtsel.
På Tubba virker dagens hevd god og tilstrekkelig. Hvis forekomsten av beitemarkssopp skal vektlegges ved forvaltningen av naturreservatet, bør det sikres at det fortsatt er husdyrbeite på området (f eks. gjennom avtale med grunneier), men at det som ligger innenfor reservatet ikke gjødsles. Siden Hafslovatnet er vernet spesielt ut fra forekomst av våtmarksfugl, er det naturlig å vektlegge den avhengigheten mange av disse har for åpne områder, og gjerne også lågvokste enger helt ned i vannkanten. Dette vil i så fall også være viktige argument for fortsatt husdyrbeite på Tubba, samt gjenopptagelse av dette i
strandområdene sørøstover mot Kalbakkamyri. Granplantingen i strandlinja vil uansett være klart uheldig for våtmarksfuglene, og det vil i så måte være postivt om disse fjernes.
3.1.2 Bargarden i Luster Undersøkt:
6.9.1994 av GGa og JBJ Områdebesknvelse.•
Rett ovenfor Kvålsviki ble ei lita natureng som ligger inntil kraftlinjetraseen undersøkt.
Etter kartet skal den ligge i kanten inntil det foreslåtte Bargarden naturreservat.
Denne enga er i likhet med mye av landskapet rundt preget av gjengroingen og
manglende skjøtsel en del år, men er trolig så mager og ligger så tørrlendt at gjengroingen går relativt langsomt. Delvis skjer det en utarming av artsmangfoldet ved at strø hoper seg opp og bare høgvokste, flerårige urter og gras overlever, og delvis ved oppslag av skog og kratt fra kantene.
Figur3. Utsnitt av økonomisk kartblad BF 081-3 med grov avgrensning av den artsrike kalktørrenga.
Kommentarer til funn:
På tross av gjengroingen har enga fortsatt en del både av karplanter og sopp knyttet til naturenger. Karplantefloraen viser tydelig at området kan betraktes som ei kalktørreng, en sjelden vegetasjonstype på Vestlandet. Karakteristiske og interessante arter i så måte er bakkemynte, engknoppurt, kransmynte og skogkløver. I tillegg forekommer mer utbredte engarter som blåklokke, hårsveve og rødknapp.
I alt 5 arter beitemarkssopp ble funnet, med totalt 9 artspoeng, noe som tilsier lokal verdi som leveområde for beitemarkssopp. Av størst interesse er rødnende lutvokssopp, en art som regnes for sårbar i Norge, og som er truet over hele Europa.
I tillegg fant vi sauesopp i kalkfuruskogen litt øst for denne enga (MP 193 138), en regionalt sjelden art.
Tabell 4. Artsliste for en del karplanter funnet på ei lita naturting på Bargarden i Luster 69.1994.
Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En nx» i første kolonne angir at arten regnes som en naturengart følsom for gjødsling og gjengroing av Jordal å Gaarder (in prep,). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstam d Forshed (1992).
Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indlkatorverdl Norsk navn Indikatorverdi
Bakkemynte
Blåklokke x K
Engfrytle x K
Engknoppurt x Engkvein
Engsoleie Firkantperikurn
Gulaks x K Rødsvingel
Hundegras Ryllik
Hårsveve K K Skjermsveve
Kransmynte Skogkløver
Legeveronika x K Smalkjempe x
Markjordbær Sølvmure x K
Rødknapp Vårpengeurt
Tabell 5. Artsliste for beitemarkssopp funnet ved Bargarden og Ottum i Luster 69.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge etter latinsk navn . Artspoeng viser indikatorverdi for biologisk verdifull beitemark etter Jordal & Gaarder (in prep.). Rødliste angir truethetsstatus i Norge (N), Sverige (S) og Danmark (D), der 1=akutt truet, 2=sårbar, 3=sjelden og 4=hensynskrevende.
Norsk navn Latinsk navn Arts- Rød liste Kommentarer
Beitemarkssopp
poeng N S o
Stor egg røyksopp Bovista nigrescens Ottu m
Engvokssopp Camarophyllus pratensis i Bargarden og Ottum
Entoloma poliopus 2 2 Ottum
Melrødskivesopp E. prunuloides 4 4 2 2 Ottum
Silkerødskivesopp E. sericellum Bargarden
Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrara 4 2 4 1 Bargarden
Liten mønjevokssopp H. miniata Bargarden
Lutvokssopp H. nitrata 2 4 4 Bargarden og Ottum
Honningvokssopp Andre noterte sopparter
H. reidii i Ottum
Okergul grynhatt Cystoderma granulosum Ottum
Stjernesporet rødskivesopp Entoloma conterendum Ottum
Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata Ottum
Forslag til skjøtsel:
Skal naturverdiene tilknyttet enga bevares, er det nødvendig å gå inn med skjøtselstiltak raskt. Det er både behov for å slå og fjerne graset, samt å rydde lauvoppslag i kantene, gjerne for å utvide enga litt. Enga ligger slik til at dette må utføres manuelt med ljå, øks, motorsag o.l. Siden det er tørreng, er det trolig tilstrekkelig med slått annet hvert år, mens rydding av lauvkratt kan foregå med lengre intervall.
3.1.3 Ottum i Luster
Undersøkt:
6.9.1994 av GGa og JBJ
Områdebeskrivelse:
Det undersøkte området ligger sørøst for Ottum, i retning av Kjerringhola. På ei slakt hellende hylle ligger det her enger og frukthager langs en gammel traktorveg til et nedlagt gardsbruk. Enkelte enger ligger nå brakk og vil etter hvert gro igjen, mens andre fortsatt blir slått. De fleste engene har enten vært pløyd eller gjødslet så sterkt at de er biologisk sett lite interessante, men enkelte steder finnes artsrike partier. De undersøkte engene ligger på privat grunn, noen hundre meter øst for det foreslåtte Bargarden naturreservat.
Den eine enga, avmerket som lok. I på kartet og i tabell 5, er for det meste betydelig gjødselpåvirket, men i ei smal sone i nordvestkant er det et merkbart naturengpreg. På samme måte virker enga avmerket som lok. 2 på kartet og i tabell 5 også vesentlig
artsrikere og mest naturengpreget i øvre kant. Deler av disse artsrike engpartiene blir slått, men de kanskje mest interessante blir mangelfullt skjøttet og vil på sikt få redusert
artsmangfold og naturverdi.
Både på Bargarden og Ottum hadde det vært ønskelig å undersøke flere enger, men begrenset tid gjorde dette umulig. Siden området ligger på kalkrik berggrunn, er
potensialet stort for sjeldne og truede arter, bl.a. av sopp.
Figur 4. Utsnitt av økonomisk kartblad BF 081-4 med de to naturengene grovt avgrenset.
Kommentarer til funn:
Eng nr. 1 har jevnt innslag av karplanter knyttet til magre, noe tørre enger, som blåklokke, gjeldkarve, hårsveve og småengkall, men også fuktighetskrevende arter som kornstarr. Av sopp ble bare enkelte beitemarkssopp som honningvokssopp og lutvokssopp funnet.
Eng nr. 2 er merkbart sterkere preget av kalkrikt jordsmonn bl.a. med en interessant arr som vill-lin. I tillegg forekommer bl.a. bakkemynte, engknoppurt, gulstarr, gulmaure, harerug, knegras, kornstarr og rundbelg. I tillegg forekommer kamgras og flerårsknavel.
Sistnevnte er sjelden på Vestlandet, men er også tidligere kjent fra Luster. Av sopp er funnet av den sjeldne og truete arten melrødskivesopp interessant.
På ei eng nærmere Ottum, vel 100 meter vest for gardstunet forekom også flere av de nevnte karplantene, bl.a. en del kamgras. Det ble her ikke funnet beitemarkssopp, men blånende rørsopp forekom, en art som gjerne vokser i hagemarker (Jordal & Gaarder
1995c).
Tabell 6. Artsliste foren del karplanter funnet på Ottum i Luster, 69.1994. Artene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. En «x» i første kolonne angir at arten regnes som en naturengart følsom for
gjødsling oggjengroing av Jordal & Gaarder (in prep.). En «K» i andre kolonne angir at arten er knyttet til nitrogenfattige enger i god hevd av Ekstam 6 Forshed (1992). «1» eller «2» etter artsnavnet betyr at arten er funnet på lokalitet nr. I eller 2 vist i fig. 3.
Norsk navn Indikatorverdi Norsk navn Indikatorverdl Norsk navn Indlkatorverdi
Bakkemynte 1,2 Blåklokke 1,2 Blåknapp 1,2 Engknoppurt 2 Engsmelle 1 Fjellmarikåpe 1 Flerårsknavel 2 Fuglevikke 1,2 Gjeldkarve 1,2 Gulaks 1,2 Gulmaure 2 Gulstarr 2
Harerug 2 x K Rødknapp 1,2
x K Hårsveve 1,2 x K Ryllik 1,2
Kamgras 2 Skogkløver 1,2
x Karve 2 Smalkjempe 1,2 x
Kjerteløyentrøst 1 x K Småengkall 1 x K
x Knegras 1,2 x K Småsmelle 1,2 K
x K Kornstarr 1,2 x K Sølvmure 1,2 x K
Kransmynte 1 Tepperot 1,2 x K
x K Kvitbergknapp2 Tiriltunge 1,2 x
x K Kvitmaure 2 x Vill-lin 2 x K
x Prestekrage 2 x
Rundbelg 1,2 x K
Forslag til skjøtsel:
Vest for Ottum har den vestligste enga (nr. 2) størst verdi. Denne kan delvis bevares med dagens form for hevd, men hvis en ønsker å bevare artsmangfoldet bør de artsrike øvre delene ikke gjødsles eller slås med firehjuls-traktor. Istedet bør det brukes to-hjuls-traktor eller ljå. Det vil også være svært positivt om arealet som slås årlig, utvides en del i overkant ut over dagens nivå. Siden enga ligger utenfor det foreslåtte verneområdet, er hevden avhengig av at grunneier er interessert i å ta vare på området, og sannsynligvis også at vedkommende far økonomisk kompensasjon/støtte til arbeid og eventuelt avlingstap som følge av redusert gjødsling.
For eng nr. 1 gjelder de samme kommentarene, men det er mulig disse engpartiene kan tåle noe høgere marktrykk av maskinene.
3.1.4 Feigumfossen i Luster
Undersøkt.-
6.9.1994 av GGa og JBJ Områdebeskrivelse .-
Lokaliteten omfatter engsamfunnene rett nedenfor Feigumfossen (beitemarkene nærmest gardsbrukene er ikke undersøkt), og inkluderer både engene som er tydelig
fosserøykbetingede, samt beitebetingede enger i skogen like nedenfor.
Engene i skogen er små flekker som enda ikke har grodd igjen med gråor (som er en aggressiv innvandrer i området). De har ganske artsrikt, lågvokst feltsjikt normalt for
beiter, preget av relativt godt beitetrykk. Engene nærmest fossen skiller seg derimot ut fra vanlig beitemark ved å ha et velutviklet mosedekke og ellers god forekomst av karplanter knyttet til fjell og ur, som rosenrot, f5ellmarikåpe og bergmjølke. Typiske arter for mager, gammel beitemark var det få av, men sølvbunke og engsyre var vanlige.
Yelo um foss en'
Figur 5. Utsnitt av økonomisk kartblad BF 079-1 der omtrentelig funnsted for beitemark med bl.a. flere beitemarkssopp er angitt med et «X».
Kommentarer til funn:
Det ble ikke funnet spesielt interessante karplanter under vårt besøk, men det kan nevnes av sølvbunke er en meget typisk art for fosseengsamfunn (egne erfaringer på
Nordvestlandet). Busk- og bladlavfloraen på trær ble overfladisk undersøkt på veg opp til fosseengene, men heller ikke av disse ble spesielle arter registrert.
Av sopp ble det funnet litt beitemarkssopp i små flekker med beitemark som enda ikke er gjengrodd i øvre deler av gråorskogen før fosseengene. I alt 12 arter ble registrert, med en total poengsum på 14. Med andre ord ligger området på grensa til å oppnå regional verdi som leveområde for beitemarkssopp etter vårt system. Av størst interesse er sannsynlig funn av Entoloma lividocyanulum, en ganske sjelden rødskivesopp knyttet til naturenger og naturbeitemark (Nitare & Sunhede 1993). På fosseengene ble det derimot praktisk talt ikke funnet beitemarkssopp. Dette samsvarer med øvrig erfaring vi har fra slike lokaliteter.
Mulige årsaker til fraværet av slike arter er ustabilt jordsmonn på grunn av ras og/eller for sterk utvasking.
