,og for Å

5.3.1 Traseer/anlegg i mulig konflikt med Statens vegvesens utbyggingsplaner 20 5.3.2 NVEs vurdering av ansvar knyttet til eksisterende og framtidige veganlegg i

konsesjoner etter energiloven 21

5.4 Oppsummering av NVEs vurderinger 22

6 NVEs konsesjonsvedtak 24

7 Ekspropriasjonsvedtak 24

1 Konklusjon

Etter en helhetlig vurdering vil NVE gi EB Nett AS konsesjon for bygging og drift av en ny 132 kV kraftledning fra Langum transformatorstasjon via Grønland transformatorstasjon til Bragernes transformatorstasjon. Kraftledningen skal følge omsøkte trasMternativ 1A — 1 — 1B.

NVE har også meddelt EB Nett konsesjon for bygging av ny Grønland transformatorstasjon, spenningsoppgradering av eksisterende 50 kV fra Langum til Rød og mindre endringer i eksisterende 50 kV nett på forbindelsene Langum — Grønland og Langum — Konnerud.

Sammen med konsesjonsgitt 132 kV ledning fra Bråtan til Bragernes transformatorstasjon, vil det etableres en 132 kV ringforbindelse som vil styrke forsyningssikkerheten til

Drammensområdet.

Etter NVEs syn vil konsesjonsgitt alternativ gi minst konflikt med inngrep i eksisterende veier og annen etablert infrastruktur under bakken.

NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Vi vil av denne grunn meddele EB Nett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene.

2 Søknaden

EB Nett AS søkte den 09.01.2007 om anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for en ny 132 kV kraftledning fra Langum transformatorstasjon via Grønland transformatorstasjon til Bragernes transformatorstasjon i Drammen kommune i Buskerud. EB Nett søkte om følgende:

• 132 kV forbindelse Langum — Gronland Denne forbindelsen består av tre delavsnitt.

Det ble søkt om å etablere en cirka 250 meter lang jordkabel fra Langum transformatorstasjon til vinkelmast på eksisterende ledning. Videre ble det søkt om å foreta spenningsoppgradering fra 50 kV til 132 kV på en av ledningene i eksisterende dobbelkursledning mellom Langum og Rød (ca. 2,4 km), og en 132 kV jordkabel fra Rød til nye Grønland transformatorstasjon. For jordkabelen fra Rød til nye Grønland er det lagt frem tre alternativer med lengder på hhv. 2,6

km, 2,7 km og 3,2 km, kalt alternativ 1,2 og 3. EB Nett omsøker primært alternativ 1, sekundært alternativ 2 og tertiært alternativ 3.

• Ny 132 kV jordkabel og sjøkabel fra nye Grønland transformatorstasjon til Bragernes transformatorstasjon

• Ny innendørs 132/11 kV Grønland transformatorstasjon til erstatning for eksisterende 50/11 kV Grønland transformatorstasjon

3 Behandling 3.1 Søknad

Side 3

• Følgende endringer i 50 kV nettet på forbindelsene Langum — Grønland og Langum — Konnerud:

o Ny kabelendemast etter Rød for 50 kV ledningen til Konnerud transformatorstasjon.

o Eksisterende 50 kV kabel til Grønland kuttes ved Rød og det skjøtes inn en ca. 300 meter lang kabel til kabelendemasten.

o 50 kV kabelen fra Langum til Rød vil erstatte 50 kV luftledningen fra Langum til Konnerud transformatorstasjon

EB Nett tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. For de tilfellene at frivillige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere ikke oppnås, søkes det om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Det søkes samtidig om

forhåndstiltredelse, slik at arbeidet med anleggene kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt.

EB Nett begrunner søknaden med at tiltaket vil gi økt forsyningssikkerhet til Drammensområdet.

Innmatingen i 50 kV nettet i Drammen skjer fra Langum transformatorstasjon og kraftverkene Gravfoss og Kaggefoss på Modum. Fra Modum skjer innmatingen over lange 50 kV ledninger med begenset kapasitet. I en feilsituasjon mener EB Nett at det kun vil være mulig å forsyne deler av Drammen fra Modum/Ringerike. De har derfor planlagt tiltak for å redusere konsekvenser av

eventuelle feil, og redusere avhengigheten av Langum transformatorstasjon. De har konldudert med at det bør etableres en 132 kV ringforbindelse i Drammen med avgreining fra 132 kV ledningen Flesaker

— Kjenner (Buskerudledningen). EB Nett har også sendt konsesjonssøknad for å etablere en 132 kV kraftledning fra Bråtan til Bragernes transformatorstasjon. Dette vil fullføre 132 kV ringforbindelsen i Drammen.

NVE sendte søknaden på høring den 27.09.2007 med høringsfrist 16.11.2007. Følgende instanser fikk søknaden til uttalelse: Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud og Statnett SF. Høring av søknaden ble også kunngjort i lokale aviser.

3.2 Tilleggsopplysninger av 10.04.2008

Med bakgrunn i de innkomne høringsuttalelsene og egne vurderinger ba NVE i brev av 22.02.2008 om tilleggsopplysninger fra EB Nett. Det gjaldt forslag til trasjusteringer, magnetfeltberegninger og en redegjørelse for støyforhold rundt nye Grønland transformatorstasjon. EB Nett AS oversendte tilleggsopplysningene til NVE 10.04.2008.

NVE sendte tilleggsopplysningene på høring den 14.04.2008, med høringsfrist 30.05.2008. Drammen kommune, Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen Region Sør, Statnett, ARC Design og Tor Martinsen fikk tilleggsutredningene til uttalelse. NVE har mottatt fem uttalelser til tilleggsopplysningene. EB Nett AS orienterte grunneieme i brev av 17.06.2008 og satt høringsfrist til 17.7.2008.

Tilleggssøknad av 04.09.2008

NVE mottok den 04.09.2008 tilleggssøknad fra EB Nett. Det ble søkt om trasjusteringer ved kryssing av E 134 og justert trasé inn til Bragernes transformatorstasjon. Bakgrunnen for tilleggssøknaden er innspill fra Statens vegvesen og Drammen kommune i tidligere høringsfase.

EB Nett endret søknaden til primært å gjelde alternativ 1A — 1 — 1B, sekundært alternativ 2A — 2 — 1B og tertiært alternativ 3A — 3 — 1B som er vist iFigur 1

%•-•

.4• Q.‘ "?

., • • i

1 • • ..

' A ". ••• • - • . • „' ••-•

••• ‘... • • „, • < • ./ „if ' •ft.s.

I.

Undenjen~

.• •

11111*

i _• •

• • ~3 •>,

!

* •

.:›4›• .“)

411* • • e...14

Gosen 1A,2Aoe3A Traskilsaistivl •••".1. • ".0 . ,e9

‘t: _11`4111.

•

• r •

1. 41 1 a. '••• I

.... . ',...g.I.••••••4 404.

011~19,

.s••• 4,4:771t.,

• tu42.».11» S •

Kablehnonved ; 1 • ••• • . • • O•

4.1 Søknaden

• . .

Figur 1 - oversikt over omsøkte traseer

4 Innkomne merknader

NVE sendte tilleggssøknaden på høring den 09.09.2008, med høringsfrist 03.10.2008. Drammen kommune, Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen Region Sør, Statnett, ARC Design, Tor Martinsen og Ivar Sørby flkk tilleggssøknaden til uttalelse.

NVE har mottatt seks uttalelser til søknaden. EB Nett har kommentert uttalelsene der dette er relevant.

Kommentarene er sammenfattet i grått felt.

Drammen kommune avgir høringsuttalelse i brev av 15.11.2007. I utgangspunktet er de positive til planer om styrking og sikring av forsyningen til sentrale byområder, og påpeker viktigheten av å opprettholde viktige korridorer for kraftfremføring i fremtiden. Dersom det skulle komme nye forslag til trasalternativer under høringen ber de om at det tas hensyn til dette. De støtter EB Netts anbefaling av alternativ 1. Ved detaljprosjektering forutsetter kommunen at det legges vekt på å minimalisere inngrep i nye gate/veianlegg, og at det ved nødvendige inngrep blir istandsatt i henhold til Drammen kommunes standardkrav. Drammen kommune ser ikke på det som sin oppgave å bidra økonomisk i større omfang for å utløse utbyggingsmuligheter i til dels bratt eller vanskelig terreng.

Drammen kommune kan ikke se at det er vurdert elektromagnetiske felt eller støy til omgivelsene ved ombygging og flytting av Grønland transformatorstasjon. Det forutsettes at dette vurderes nærmere.

Videre forutsetter de at kabelen inn mot Bragernes transformatorstasjon legges i tilstrekkelig avstand til Sørbyløkka barnehage og barnehagens lekeplass. Dette ønsker de for å sikre at magnetfeltnivået ikke overstiger den anbefalte utredningsgrensen. Sørbyløkka barnehage kan med omsøkt løsning få kabler på tre sider. På grunn av frykt for elektromagnetiske felt rundt transformatorstasjonen ønsker

N V E

Side 5

kommunen å se på muligheten av å legge også 132 kV ledningen i samme trasé som 50 kV kablene (Vinjes gate — Hauges gate — Heyerdahls gate). Dette vil i følge kommunen gi mulighet for framtidig sambruk av barnehagens og skolens uteområder uten hensyn til elektromagnetiske felt. Ved Bragernes transformatorstasjon har naboer på nordsiden vært opptatt av at oppgradering av stasjonen må føre til redusert transformatorstøy.

av

På strekningen Gosen-Sundland støtter Drammen kommune søknadens alternativ 1. Alternativ 2 vil gå gjennom et etablert boligområde. Alternativ 3 vil krysse et planlagt boligfelt og dermed legge store begrensninger på disponeringen av området. Dersom alternativ 2 eller 3 velges, har kommunen fremlagt to nye trasalternativer.

Drammen kommune påpeker at forslaget fra ARC Design av om justert trasé ikke synes å være i samsvar med deres synspunkter på sikring av viktige korridorer for kraftfremføring. De presiserer også at den valgte løsningen ikke må komme i konflikt med nødvendige arealer til ny veiforbindelse til E 134 og Konnerud.

På strekningen Sundland — Grønland — Øvre Sund_er det varslet oppstart av arbeid med nytt forslag til reguleringsplan med nye veier. Drammen kommune forutsetter at trasvalget på denne strekningen samordnes med denne planprosessen. For tras&n langs Professor Smiths allé og BjørkealMen, forutsetter kommunen at det søkes løsninger som ikke medfører fjerning av trerekken langs etablerte gang- og sykkelveier. Kommunen påpeker også flere områder som har bolig som ett eller flere mulige byggeformål. Ved pressing av kabel under jernbanen må føringen ikke komme i konflik-t med planlagt undergang for tilfartsvei vest.

Vedlagt uttalelsen ligger aktuelle kommunale planer og dokumenter for berørte områder.

Fylkesmannen i Buskerud avgir høringsuttalelse i brev av 19.11.2007. De er i utgangspunktet positive til tiltak som øker forsyningen til Drammen og har ingen merknader til det som gjelder utbygging av jordkabelanlegg og transformatorstasjoner.

Statens vegvesen, Region søravgir høringsuttalelse i brev av 21.11.2007. De påpeker at tras&n Grønland — Kreftingsgate — Gulskogen berører eksisterende og nye planer i området. Dette er planer om nedre del av "Tilfartsveg vest", utbygging av nytt stadion på Sundlandområdet og utbygging av Gulskogen området. Statens vegvesen mener det er svært viktig at disse planene koordineres og ber om å bli kontaktet når flere detaljer foreligger. Vedlagt følger kart over Sundland — Tilfartsveg Vest.

Statnett SFavgir høringsuttalelse i brev av 20.11.2007. De anbefaler normalt ikke T-avgreining uten skillebryter på 132 kV spenningsnivå. De påpeker også at ladeytelsen i 132 kV nettet kommer til å øke, og ber EB Nett forvisse seg om at disponibel spoleytelse er tilstrekkelig.Ifølge Statnett gjør T- avgreininger det generelt vanskeligere å komme til med vedlikehold, og sannsynligheten for feil øker.

De påpeker imidlertid at T-avgreiningen er kort og Buskerudlinje 2 vil normalt bli drevet med brudd i Langum, slik at Kjenner — Bråtan — Bragernes — Langum blir den gjennomgående forbindelsen.

Avslutningsvis skriver Statnett at de vurderer reinvesteringer i Hamang transformatorstasjon der transformering mot 132 kV kan bli aktuelt. Det vil da bli mulig å drive 132 kV nettet mellom Flesaker, Sylling og Hamang stasjoner samlet, noe de berørte parter må være med å vurdere dersom denne driften skulle bli aktuell.

Arc Design ASber i brev av 16.11.2007 om at 132 kV kabelen sør for Kikkut terrasse legges sør for Statens vegvesens område regulert til boliger i Gulskogen kommunedelplan 1997. De ber også om at eksisterende 50 kV kabel legges rundt og sør for dette området.

ARC Design AS mener at eksisterende 50 kV ledning ligger vanskelig til i eksisterende regulerte tras.

Dette med tanke på atkomst til området i forbindelse med kommende utbygging. De anser også at deres forslag vil gi en fordel ved at det blir større avstand til fremtidig boligbebyggelse.

De antar også at det vil være en fordel for EB Nett å koordinere kabelføringer i utbyggingsområdet med deres arbeider med vei, vann og kloakk.

Vedlagt uttalelsen følger kart over tras&ne, kopi av brev fra EB Nett og Reguleringsplan Gulskogen.

Tor Martinsen er grunneier og avgir høringsuttalelse i e-post av 18.10.2007. Han har allerede jordkabler nær sin eiendomsgrense og hevder han vil få magnetfeltverdier over anbefalte verdier

dersom det legges en ny 132 kV kabel etter alternativ 1. Han ønsker trasalternativ 2 eller 3. Dersom alternativ 1 velges, ønsker han en justering av tras&n minimum 10 meter fra eiendomsgrensen.

Martinsen vil også vite hvilke klagemuligheter han har dersom trasalternativ 1 velges slik den er omsøkt.

4.2 Tilleggsopplysninger av 10.04.2008

NVE har mottatt fem uttalelser til tilleggsutredningen/tilleggssøknaden. EB Nett har kommentert uttalelsene der dette er relevant. Kommentarene er sammenfattet i grått felt.

Drammen kommune tolker i brev av 04.06.2008 at justeringene i tilleggsøknaden om økt tverrsnitt som tilrettelegging av sanering i et langsiktig perspektiv.

Når det gjelder alternative traseer Langum — Grønland — Bragernes, kan ikke Drammen kommune gå inn for å legge de nye kablene i gater med annen infrastruktur der det foreligger alternative traseer. De er også kjent med Statens vegvesens synspunkter på alternativ 1. Kommunen foreslår derfor å velge en kombinasjon av alternativ 1 og 3, der traseen krysser E 134 som alternativ 3, og føres i kabel

langs/nord for E134 i byggeforbudsbeltet, til den møter alternativ 1. Kommunen konstaterer at Statens vegvesen har kritiske merknader til flere av de foreslåtte traseene.

EB Nett har redegjort for magnetfeltforholdende rundt Sørbyløkka barnehage, men Drammen kommune kommenterer at det kun er lagt til grunn 50 A i beregningene. De viser til at det ikke fremgår om økt effektbehov i fremtiden også vil gjelde for kablene rundt Sørbyløkka barnehage.

Drammen kommune ønsker å oppnå en best mulig situasjon rundt Sørbyløkka barnehage med tanke på elektromagnetiske felt. De forutsetter også nærmere avklaring med Statens vegvesen før det gis konsesjon.

Fylkesmannen i Buskerud kan i brev av 13.05.2008 ikke se at tilleggsopplysningene gir grunnlag for nærmere vurdering av saken, og de viser til deres tidligere uttalelse til konsesjonssøknaden.

Tor Martinsen skriver i e-post av 23.04.2008 at hans ønske om å flytte kabelen 10 meter fra tomtegrensen ikke er tatt til etterretning. Etter hans vurdering, har det ikke noen praktiske eller økonomiske konsekvenser å flytte traseen vekk fra eiendom 64-80.

1f E

Side 7

Ivar Sørby skriver på vegne av eiere av Gnr. 109 Bnr.23 i brev av 18.07.2008. Han anser alternativ 3 som uaktuelt fordi det er avsatt et areal til boligformål i arealplanen for kommunen. Arealet er lagt ut for salg. Dersom alternativ 3 velges ønsker Sørby en trasé som legges utenom deres planlagte

utbyggingsområde. Han opplyser også at Drammen kommune som grunneier i samme område er med på samme utbyggingsprosjekt.

Statens vegvesen—region sør kan i brev av 15.05.2008 ikke se at det er gjort en samordning av planene eller detaljering av konfliktfylte områder. De mener det er vanskelig å se hvordan forholdet til omgivelser og vegnettet vil bli på kartene som foreligger. Vegvesenet anbefaler at det i eventuell konsesjon gis nødvendige bestemmelser om samarbeid og tilpasninger til vegnettet.

EB Nett skriver i søknaden at kabeltraseene ikke ventes å komme i konflikt med repleringsplanene.

Etter Statens vegvesen sin vurdering medfører ikke dette riktighet. I følge vegvesenet kan deler av kabeltraseene innebære dels betydelige konflikter i forbindelse med godkjent reguleringsplan for nye veganlegg og veganlegg under regulering i Drammen kommune. De ser også at det i foreslåtte kabeltraseer kan være konflikter med eksisterende veger, konstruksjoner og installasjoner.

Statens vegvesen viser til Plan- og bygningsloven som sier det ikke er tillatt å gjennomføre tiltak som i vesentlig grad fordyrer eller vanskeliggjør gjennomføringen av en reguleringsplan. Nye kabler kan i følge Statens vegvesen fordyre og vanskeliggjøre deres veganlegg i området. Dette vil de ikke kunne akseptere uten at det settes klare betingelser. Det må derfor i en konsesjon forutsettes at alle utgifter i forbindelse med nødvendige tilpasninger til veganleggene og fremtidige omlegginger av den nye kabelen bekostes av kabeleier.

Statens vegvesen mener at kabeltraseene i utgangspunktet må legges utenfor eksisterende og fremtidig regulerte kjørearealer, minimum tre meter fra vegkant, og det må legges opp til bruk av kabelkanaler eller varerør m/boring under veg. Oppgraving av vegbane tillates kun unntaksvis, med mindre det skjer samtidig med utførelse av nytt veganlegg.

Statens vegvesen mener det er tatt for lite hensyn til eksisterende og fremtidig vegnett i området.

Traseene er for lite detaljert til at de kan anbefale konsesjon uten nærmere betingelser. Fortrinnsvis anbefaler de at kabeltraseene justeres slik at konfliktene med eksisterende vegnett og regulerte veganlegg/veganlegg under regulering minimeres før det gis konsesjon. Vegvesenet mener også at deler av traseen må detalj eres nærmere slik at konsekvensene og mulige løsninger for å legge ny kabel i traseene blir bedre synliggjort. For de strekninger som berører eksisterende riks- eller fylkesveger må det sendes søknad til Statens vegvesen for anlegg av kabel for nærmere fastsettelse av arbeidsvarsling og vilkår.

Statens vegvesen kommenterer videre de ulike alternativene:

Langurn — Sundland trafo: Alternativ 1 og 2 med kryssing i grøft over E134 tunnel, vil være i konflikt med kommunedelplan for ny Innfart vest med tilhørende nye ramper og fremtidig kryss over tunnelen.

Altemativ 3 anses som minst konfliktfylt med fremtidige riksveger. Løsningen for dette alternativet må detaljeres nærmere og altemativt må det bores under stamvegen på et egnet sted.

Sundland trafo — Grønland trafo: Traseen vil delvis komme i konflikt for vegtraseen for Innfart Vest hvor det for tiden pågår arbeid med reguleringsplan. Det er viktig at ny kabel legges utenfor fremtidige

vegbaner og vegkonstruksjoner. Alternativet bør krysse jernbanen lenger øst enn det som er vist på oversiktskartet, og endelig valg av trasé bør avvente reguleringsplanene.

Ny Grønland trafo: Ny transformatorstasjon må legges med tilfredsstillende avstand til eksisterende og nye riksveger. Statens vegvesen må ha stasjonen til ny uttalelse senest når det foreligger

situasjonsplan/byggesøknad.

Øvre Sund: Det er satt i gang samarbeid for å se på løsninger med ny kabel nedstrøms ny Øvre Sund bru, og mulige trekkerør for fremtidige kabler i brua. Dette er Statens vegvesen positive til, dersom det sikkerhetsmessig, teknisk og økonomisk lar seg løse. Dersom ny kabel ikke kan legges i broa, må den legges mer permanent nedstrøms ny bro.

Øvre Sund — Bragernes trafo: Ny kabel må legges utenom kjørearealene for nytt kryss på Bragernes- siden. Det antas å bli konflikt mellom ny kabeltrasé og dagens betongkonstruksjoner på

Hamborgstrøm. EB Netts løsning med oppfylling over kabelen eller innstøpning av denne i

magerbetong anses ikke som akseptable, fordi oppfylling vil medføre heving av overliggende veg m.v.

noe som må tas over lengre strekninger. Statens vegvesen påpeker også at overdekningen ser ut til å være så liten at det heller ikke vil være plass til noen innstøpt kabel uten løfting av vegbaner m.v. på deler av strekningen. Et forslag er å legge kabelen helt utenfor vegvesenets betongkonstruksjon på grunn av liten overdekning, avlastingspaller m.m. På grunn av vanskeligheter både i forbindelse med nytt kryss, og den eksisterende tunnelkonstruksjonen, mener Statens vegvesen det bør vurderes å flytte hele kabeltraseen for eksempel til Vinjesgate.

Eeft byg

,og for Å

Dersoin det 1;4r

Probj

Bragernes trafo: Nye kabler til Bragernes trafo må avklares nærmere for tunnelkonstruksjonen til riksvegen

Bragernes trafo — Bråtan: Detaljert plassering vil kreve egen søknad.

Statens vegvesen vil ut fra hensyn til fremtidig riksveg og kryss, og for å unngå fremtidig flytting av kabelen, anbefale alternativ 3. De presiserer i konklusjonen behovet for samordning med aktuelle vegprosjekter og hensyn til eksisterende riks- og fylkesveger i området.

Statens vegvesen ber avslutningsvis om at:

- kabelanlegget må ta hensyn til og samordnes både planmessig og i tid med gjennomføringen av de aktuelle vegprosjektene

Side 9 -

dersom ny kabel må gjennomføres før de aktuelle vegprosjektene, anbefaler vegvesenet at det velges kabeltrasé med færre konflikter

-

i en eventuell konsesjon må det settes betingelser om at kabeleier dekker de økonomiske ulemper kabelen måtte medføre for veganleggene, samt påta seg eventuelle nødvendige framtidige flyttinger av kabelen uten utgifter for Statens vegvesen.

Detaljert plassering av kabel inntil riks- eller fylkesveg med kryssinger, nye trafostasjoner osv.

må sendes til vegvesenet for behandling som egne saker.

Vegvesenet forutsetter at det tas nærmere kontakt før flere detaljer foreligger.

4.3 Tilleggssøknad av 04.09.2008

NVE har mottatt seks uttalelser til tilleggssøknaden. EB Nett har kommentert uttalelsene der dette er relevant. Kommentarene er sammenfattet i grått felt.

Drammen kommune skriver i brev av 29.09.2008 at det virker hensiktsmessig å samle kablene fra Øvre Sund bru til Bragernes transformatorstasjon. De har derfor ingen merknader til tras&ndringen inn til Bragernes, men kommunen legger til grunn at den nye kabelen vil få en gjennomsnittlig belastning som ikke vil føre til økte magnetfelt av betydning for boligbebyggelsen langs traseen. De forutsetter at plasseringen av kabelen under detaljprosjekteringen tar hensyn til avstand fra Sørbyløkka barnehage og den nye Dampsentralen barnehage.

Kommunen har ingen merknader til omsøkte endringer for kryssing av E 134 og går inn for alternativ 1A. Det understrekes at det er viktig å ta hensyn til avstander til de to aktuelle alternative vegtraseene (kommunedelplan og plansamarbeid Sundland) for tilfartsveg vest/tilfartsveg Konnerud ved

detaljplanlegging av kabeltraseer og Grønland transformatorstasjon.

Vedlagt uttalelsen følger kart Bragernes Transformatorstasjon, Sørbyløkka og Dampsentralen barnehage, kart over vedtatt kommunedelplan tilfartsveg vest og plankonsept for ny stadion med tilfartsveger.

Ivar Sørby presiserer i e-post av 17.09.2008 sin tidligere uttalelse av 18.07.2008.

Statnett SFhar i brev av 22.09.2008 ingen ytterligere merknader enn det som er anført i brev av 20.11.2007.

Ingeniør Konsult skriver i brev av 31.10.2008 på vegne av ARC Design at prosjektet Kikkut Terrasse har kjøpt tilleggsareal av Statens vegvesen der grensen ble utvidet sørover med fem meter. På

bakgrunn av dette, ønsker en trasjustering for 132 kV kabelen 6 meter sørover. Vedlagt brevet følger kart over området, med ny eiendomsgrense og forslag til ny tras.

Norconsult skriver i brev av 02.12.2008 på vegne av NBBO Utbygging AS og Gulskogen Hage-by Utvikling AS. De ber om at 132 kV kabelen legges på sørsiden av Proffessor Smihts AM for å øke avstanden til nye boliger. I følge Norconsult vil planlagte nye boliger komme nærmere Professor Smiths Allé enn eksisterende boliger. De ber derfor om at traseen legges over til sørsiden av Professor Smiths Allé vest for nr. 29A. Vedlagt uttalelsen følger kopi av Nedre Buskerud Boligbyggelags uttalelse av 20.11.2008, kopi av referat fra møtet mellom Rom Eiendom, Norconsult, Drammen kommune og EB Nett den 20.08.2008, og kart over området.

Nedre Buskerud Boligbyggelag ønsker i brev av 20.11.2008 at 132 kV kabelen legges på sørsiden av Professor Smiths Allé for å øke avstanden til nye boligblokker. Traseen vil også unngå konflikt med

avløpsledninger som planlegges omtrent på samme strekning. Vedlagt uttalelsen ligger referat fra møte mellom Rom Eiendom, Drammen kommune og EB Nett, og kart over ønsket trasendring.

EB Nett opplyser i e-post av 02.12.2008 at dekan se ntermere på detteunder

de ønsker i utgangspunkteali opprettholde omsøkt trase på nordaiden av •P fcssorSmiths Alltr,*hvor det i dag ligger 2 stk 50 kV kabler.

En flytting av trassen til sørsiden av Professor Smiths Alle, vil i følgeEBNett,pkianiu*

nordsiden, lett,gbfgr,S9!SfgeifSiliti(Rg4tnIt~

vil også berøre Traseen også fa.fl

trase. Dette kan i følgesEB Nett føre til at en fk probletner med å trekke>lan

5 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden

Side 11

5.1 Systemteknisk vurdering

Kraftforsyningen til Drammen går i dag gjennom 50 kV nettet fra Langum transformatorstasjon og fra kraftstasjonene på Modum Innmatingen fra Modum foregår over lange ledninger som gjør

forsyningen til Drammen sårbar. For å redusere konsekvensene ved feil og sikre forsyningen ønsker EB Nett å etablere en 132 kV forbindelse fram til Bragernes transformatorstasjon, som et ledd i å bygge en 132 kV ringforbindelse til Drammen. Anleggene det søkes konsesjon på er:

132 kV forbindelse mellom Langum og Grønland. På deler av forbindelsen vil det være en spenningsoppgradering av eksisterende linjer og resten vil være nye kabler. Nominell overføringskapasitet for forbindelsen vil bli 200 MVA

132/11 kV transformatorstasjon Grønland. Den eksisterende 50 år gamle transformatorstasjonen på Grønland rives og erstattes av en ny stasjon med kapasitet på 2x50 MVA.

132 kV kabelforbindelse mellom Grønland og Bragemes med nominell ytelse på 200 MVA Mindre endringer i 50 kV nettet, inkludert en ny kabel ved Rød

Totale kostnader for prosjektet er 60 MNOK og anlegget antas å være fullført innen utgangen av 2009.

Tiltaket er nevnt i kraftsystemutredning (KSU) 2007 under kapittel 6.3.3, Region Drammen — Hurum.

Her blir det konkludert med at forsyningen til Drammen er sårbar og ikke har tilfredsstillende leveringssikkerhet. Det har blitt vurdert flere alternative løsninger, men flere av disse anses som uaktuelle både av forsyningsmessige og økonomiske årsaker. Ringen Langum — Grønland — Bragemes - Bråtan som det her søkes konsesjon for deler av, er ansett som det beste alternativet.

Dersom Grønland transformatorstasjon rives og blir erstattet av en ny stasjon med kun 132 kV felt og ingen felt for 50 kV, vil parallellinjene mellom Grønland — Bragernes og Grønland — Sundland ligge ubenyttet. Dette vil skape en sårbar forsyning både for Grønland, Bragernes og Fjellheim. Grønland blir da kun forsynt gjennom den nye 132 kV ledningen, mens Bragernes og Fjellheim kun blir forsynt gjennom de lange 50 kV ledningene fra Modum.

Begrunnelsen for å gjennomføre tiltaket er å sikre forsyningen og begrense avbrudd ved å redusere avhengigheten til Langum transformatorstasjon. Dette vil EB Nett kun oppnå om hele 132 kV ringen Langum — Grønland — Bragernes — Bråtan blir sluttet, slik at området også kan bli forsynt fra Bråtan.

Etter NVEs vurdering er derfor prosjektet i sin helhet et fornuftig tiltak for å styrke forsyningssikkerheten i området.

5.1 Vurdering av omsøkte trasealternativer

Det er totalt vurdert og lagt frem ni ulike trasekombinasjoner for hele strekningen Langum — Grønland

— Bragemes. De ulike løsningene har kommet frem gjennom NVEs konsesjonsbehandling, og gjennom møter mellom EB Nett, Drammen kommune og Statens vegvesen. For området Rød — Sundland er det vurdert åtte ulike trasekombinasjoner, hvorav tre er omsøkt EB Nett søkte opprinnelig om konsesjon etter alternativ 1, 2 eller 3 i samme prioritet (jf. Figur 4). Etter NVEs krav om

tilleggsopplysninger av 22.02.2008 ble det i tillegg vurdert alternative løsninger for trasé 2 og 3, kalt 2A og 3A fra tilleggsutredningene.

I tilleggssøknad av 04.09.2008 har EB Nett endret søknaden til å gjelde følgende traseer:

• Primært omsøkt. Alternativ 1A, altemativ 1 og alternativ 1B

• Sekundært omsøkt. Alternativ 2A, altemativ 2 og altemativ 1B

• Tertiært omsøkt: Altemativ 3A, altemativ 3 og alternativ 1B

Dette kapittelet gir en vurdering av de omsøkte alternativene. Kapittel 5.2 gir en vurdering av øvrige ikke omsøkte alternativer. Figur 1 og Figur 2 gir oversikt over de omsøkte trasalternativene. Figur 4 og Figur 5 gir oversikt over opprinnelig omsøkte altemativer som senere er tatt ut av søknaden.

Un6ew911434

fl

• ~13

41* •

1

Gosen14 2A eg 311 ! • .1,

":"--;----

, :• . ,,,,,,,,,,,L.. .,.,....‘ ... „„,

lilk...84,„„... .--.... iii„,‘,. ..."...10...6...,å._

4."1118P 7 °Ø2 . 2 ' 14 I (j..- - - - )s.i.- — s - - -'.." -- ' --

s, ki.-114.14.„.. .

: --- ---,L ..-

Figur 2 — Detaljkart over trasalternativer Langum — Sundland.

VIN31.99 33 kbeak 1,...kokkanksøknakd 132 kV lavftkkkninv

OvIvaikts.ure Sukaland - Grantank. -

Okagearnak - Gemnlanc, .k.kcikak.

lon23.1.1 Gosvn -

kkkk.

kokat* 2008

Elvicikunk.

51/1111ECO

ii#01.0 >s% .1n

• ' •o•

• • _{•••.0 •} ^•.

• •I • A

j

trase~

1,1•1/42.2Aog3A Kibeheest ved

s

...:7.;..,-1,"-, .-:.- ...,-...,,,,-

..

.:.:„ -4, . ... • . ,..„, -,.-%..„. .... -,,,, . - ,.¥.-.,..g....---,,...

--- - __.._.„_..,_. ,..., ... .... , , ..._...

.. _ ,....

_ ,

•• . • `*--1,-J t,... '

,0 4. , . -...t .,-, • , ...,;( • i

• * t'°"' :'

:011i:

-..,....:.-... . ..:-..-":"..?".: ::, ::...b:-,... ''."--si---.-:„..

. -- ,

O' b Ib•• .., ' - *;‘, «

• '.

., • o , .. '.› •2••:,... • . • .E,...„,.

.". •. ' '

.., . •

;. ...,1.93- Nklati,m8,...4-..4, .

' .. •••• 11. :,...).& , ••`•?,,

- **- -

•

_

- .

>.

/

&

.„ .

•

-

- ' -

. • "N.

,

Figur 3 — Oversikt - trasé Sundland - Grønland — Bragernes. Trasé 1B er den østlige innføringen til Bragernes transformatorstasjon.

If E

5.1.1 Primært omsøkt tras - Alternativ 1A — 1 — 1B

Beskrivelse av traseen

Side 13

EB Nett avholdt møte med Statens vegvesen og Drammen kommune den 19.08.2008. Referat fra møtet er oversendt NVE i e-post av 04.09.2008. Bakgrunnen for møtet var innspill fra Statens vegvesen og Drammen kommune under høringen av konsesjonssøknaden. På møtet ble partene enige om to trasejusteringer. En ny løsning for kryssing av E 134 og justert trase inn til Bragernes

transformatorstasjon. Kryssingen av E134 vil komme i berøring med alternativer som Statens vegvesen har for ny tilfartsveg fra Drammen til E 134 og videre til Konnerud. Det ble enighet om å flytte kryssingspunktet til samme område som eksisterende 50 kV kabler.

Det søkes om spenningsoppgradering av eksisterende 50 kV Fra Langum til Rød. Lengde på denne traseen er ca. 2,4 km. Ved Rød bygges en kabelendemast og ledningen krysser E 134 med jordkabel ved krysningspunkt for eksisterende 50 kV kabler. På nordsiden av E 134 svinger traseen i østlig retning frem til den møter eksisterende trasé for 50 kV kablene Langum — Sundland. 132 kV traseen følger eksisterende 50 kV kabler frem til Sundland transformatorstasjon.

Fra Sundland transformatorstasjon krysser traseen Skogliveien. Deretter følger den 50 kV kablene mot Grønland frem til et grøntområde øst for Sundland Næringspark. Herfra svinger traseen av fra veien og legges mellom bebyggelsen i Onshusvegen og Sundland Næringspark. Kablene legges videre ned mot jernbanesporene og krysser disse ved eiendomsgrensen mellom Strømsgodset kirke og Nye Grønland

sekundærstasjon. Lengden på traseen fra Rød til Grønland er ca 2,6 km.

Fra Grønland transformatorstasjon går traseen i Kreftingsgate til ny rundkjøring ved ny bru over Øvre sund. Ledningen vil så krysse Drammenselva med sjøkabel i ny trasé parallelt med ny bru over Øvre Sund.

På nordsiden av Drammenselva går traseen opp langs Vinjesgate, Fleyerdahls gate og inn til Bragernes transformatorstasjon.

NVEs vurdering

Landska kultur- o naturmil'ø

Etter NVEs vurdering vil alternativet gi ubetydelige konsekvenser for landskapet. Eksisterende kraftledning vil benyttes der ledningen går i luft. Kabelen er planlagt langs etablerte veier. EB Nett anser ikke at tiltaket vil skape konflikter med kulturminner eller naturverninteresser. De kan heller ikke se at det er registrert automatisk fredede kulturminner i traseen. NVEs vurdering ut fra de foreliggende opplysninger er at traseen vil få små konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø.

Elektroma etiske felt

EB Nett opplyser at traseen ikke vil medføre at bygg får en eksponering på over 0,41.1T.Iforhold til opprinnelig konsesjonssøknad har EB Nett endret traseen inn mot Bragernes transformatorstasjon. Det vil bli en fellesføring med eksisterende 50 kV kabler forbi Sørbyløkka barnehage, noe Drammen kommune ønsket i sin høringsuttalelse.

Statens Strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern la 1. juni 2005 framrapporten

"Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg" (Strålevem Rapport 2005:8), hvor forskningsstatus på området oppsummeres, og det foreslås en forvaltningsstrategi. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2006, ble den forvaltrfingsstrategien gjort gjeldende, som beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

Det er ikke påvist noen sammenheng mellom det å bo nær høyspentanlegg og forekomsten av kreft, bortsett fra indikasjoner på leukemi hos bam. Internasjonal forskning indikerer at bam som vokser opp i boliger med magnetfelt over 0,4 gT kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi. Den statistiske

sammenhengen tilsier en mulig dobling i risikoen for å utvikle barneleukemi. I Norge kan dette gi ett ekstra sykdomstilfelle hvert sjette år eller sjuende år blant bam som vokser opp nær kraftledninger.

Årlig får omkring 30 barn i Norge leukemi. I følge Verdens helseorganisasjon sitt institutt for kreftforskning (IARC) er usikkerheten ved denne forskningen stor, og den absolutte risikoen for å utvikle leukemi grunnet magnetfelt vurderes som lav.

Det er ikke påvist at andre kreftformer hos bam og voksne kan knyttes til det å bo nær høyspentanlegg, ei heller andre former for helseskade.

Forvaltningsstrategien anbefaler at en ved etablering av nye kraftledninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye boliger,

bamehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav:

- Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få magnetfelt over 0,41.2T i årsgjennomsnitt skal kartlegges.

- Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes.

- Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi.

Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Magnetfeltet vil være høyere rett over kabelen, enn rett under en luftledning.

Feltet avtar imidlertid raskere til siden fra en jordkabel. Aktuelle avbøtende tiltak i denne saken vil derfor være begrenset til trasjusteringer.

Magnetfeltene er avhengig av strømmen som går gjennom linene og ikke ledningens spenning. EB Nett opplyser i opprinnelig søknad at det er forventet en årsmiddelverdi på 300A. I

tilleggsopplysninger av 10.04.2008 viser beregningene en belastning på 161 A i 2008 og 205 i 2030.

Dersom det leggs til grunn 300 A, vil den anbefalte utredningsgrensen på 0,4 jiT nås ved en avstand på fem meter fra 132 kV kabelen. NVE konstaterer at ingen bygg vil ligge nærmere enn fem meter fra kabelen.

En grunneier ønsker at traseen flyttes minimum 10 meter fra eiendomsgrensen av hensyn til magnetfelt. I følge EB Netts beregninger vil ikke magnetfeltgrensen overstiges. Av hensynet til gjeldende forvaltningsstrategi vil ikke NVE kreve trasCjusteringer av hensyn til dette (jf. kap 5.1.1). Vi vil allikevel oppfordre EB Nett til å forsøke å finne en løsning sammen med den aktuelle grunneieren som begge kan være forenelig med, innenfor konsesjonens rammer. EB Nett har på sin side opplyst at de vil forsøke å få til en akseptabel løsning i det aktuelle området.

Støy

Enkelte av høringsinstansene har påpekt mulig støy fra ny transformatorstasjon. I tilleggsutredningene opplyser EB Nett at nye Grønland transformatorstasjon blir planlagt med transformatorcellene vendt mot jernbanelinjen. På denne siden vil det ikke være bebyggelse. EB Nett vil installere transformatorer

N V E

Forholdet til annen arealbruk

Side 15

med lavt støynivå, og de vil benytte seg av spesialkompetanse ved etablering av kanaler for inngående og utgående luft til transformatorcellene. NVE ser positivt på at EB Nett søker å legge til rette for lavt støynivå fra transformatorstasjonen. Vi legger til grunn at støyen holdes så lav som mulig innenfor forsvarlige tekniske og økonomiske rammer.

EB Nett opplyser at alternativ 1 er den traseen som vil komme i minst konflikt med eksisterende infrastruktur. Alternativet benytter eksisterende 50 kV trasé i større grad enn alternativ 2. Drammen kommune har i høringsuttalelsen opplyst at trasé i gater ikke vil være deres førstevalg dersom det finnes likeverdige alternativer. De mener kabler i gater kan gi komplikasjoner/utfordringer ved senere graving for stikkledninger, vann/avløp osv. NVE er enig i Drammen kommune i at det er

hensiktsmessig å finne løsninger som kan redusere mulige ulemper ved senere graving i vei med mer.

Der det finnes likeverdige alternativer bør man søke å unngå traseer som kan vanskeliggjøre senere utvikling av annen nedgravd infrastruktur.

Utbygging

Med bakgrunn i utbyggingsplanene fra Kikut Terrasse AS har det vært ønskelig å flytte eksisterende 50 kV kabler i Bjørkelia, og traseen for den nye 132 kV ledningen. I referat fra møte mellom EB Nett, Kikkut Terrasse AS, Ingeniørkonsult ANS og Frogner Arkitektkontor ANS den 26.09.2008, anser EB Nett som uaktuelt å flytte kablene til andre områder. Det opplyses at det er mulig å justere kablene innenfor samme område, men EB Nett forutsetter at utbygger må dekke alle omleggingskostnadene.

Etter NVEs vurdering er ulempene ved en slik justering knyttet til kostnadene det vil medføre. Dersom det blir justeringer av gjenværende 50 kV kabler, forutsetter NVE at kostnadene ved en eventuell omlegging dekkes av de som initierer omleggingen, i dette tilfellet boligutbygger.

Det har fra boligutbyggers side også vært ønskelig å flytte 132 kV traseen seks meter mot sør for å unngå at kabelen kommer nær det nye utbyggingsområdet. Traseen er i utgangspunktet planlagt mellom eiendommen til Kikkut Terrasse og Statens vegvesen. Kabelen ønskes lagt i grensen mellom naboene Statens vegvesen og Kikkut Terrasse. Statens vegvesen har godtatt dette under forutsetning av at kabeleier senere må flytte kabelen dersom det trengs, uten kostnader for vegvesenet. Vi ber derfor EB Nett kontakte utbygger under detaljplanleggingen av anlegget for å forsøke å komme frem til en løsning som begge parter er enige i innenfor konsesjonen.

Nedre Buskerud boligbyggelag ønsker at traseen flyttes til sørsiden av Professor Smiths Allé. EB Nett anbefaler ikke dette, fordi traseen vil komme nærmere boliger på andre siden av veien. Videre

planlegges det å benytte eksisterende 50 kV tras& I referat av fra møte mellom Rom Eiendom, Norconsult, Drammen kommune og EB Nett den 20.08.2008, opplyser EB Nett at planlagt ny bebyggelse ikke vil komme i konflikt med eksisterende eller omsøkt tras& På bakgrunn av disse opplysningene ser NVE ingen grunn til å be om ytterligere vurdering av trasé på sørsiden av Professor Smiths Allé. NVE vurderer også at det er hensiktsmessig å benytte eksisterende 50 kV kabeltras. I e- post av 02.12.2008 opplyser EB Nett at det også kan være tekniske problemer med kabelleggingen. Vi ber allikevel EB Nett vurdere å tilpasse traseen så godt det lar seg gjøre under detaljplanleggingen innenfor konsesjonen.

Statens vegvesen

Det er avholdt møte mellom Statens vegvesen og EB Nett for å diskutere tras&r som er tilpasset planer om nye vegutbygginger i Drammen best mulig. Møtereferatet av 19.08.2008 er oversendt NVE.

I brev av 09.09.2008 har Statens vegvesen gitt kommentarer til dette referatet.

Traseen fra Sundland til Grønland følger i hovedsak eksisterende 50 kV trasé fra Sundland frem til nye Grønland transformatorstasjon. Traseen ved nye Grønland transformatorstasjon og kryssing av

jernbanen vil i følge Statens vegvesen komme i konflikt med alternative planer for ny tilfartsvei mot E 134 og Konnerud. Det mest aktuelle altemativet for veien er å gå i korridoren vest for

Smithestrømsveien. Når den endelige tilfartsveien er fastlagt, er det sannsynlig at eksisterende og omsøkte kabeltrasé må tilpasses/justeres. EB Nett vil på bakgrunn av dette legge kryssingen så langt øst som praktisk mulig. NVE ser det som positivt å benytte eksisterende trasé for 50 kV kablene.

For å redusere eventuelle konflikter med fremtidige veier, ønsker Statens vegvesen at kabelen legges inntil gangvei langs Professor Smiths alk frem til Vestfoldbanen og nordover langs jernbanen til kryssingen ved Grønland. EB Nett ønsker ikke dette av hensyn til nærføring med jernbanen og boliger.

Møtereferatet av 19.08.2008 oppgir også at det bør vurderes å legge inn en sløyfe i området ved Professor Smiths Alk for å tilpasse en eventuell ny Tilfartsvei Vest. Den omsøkte traseen vil ligge minst seks meter fra boliger, og ingen boliger vil eksponeres for magnetfeltverdier over 0,4 j.tT. Ved bygging av nye kraftleclninger bør det søkes å unngå nærhet til boligerså godt det lar seg gjøre.

Grønland transformatorstasjonen kan etter vegvesenets vurdering ikke plasseres som vist på skissen fordi plasseringen er i strid med den vedtatte korridoren for framtidig vei Tilfartsveg vest. Kryssing av Drammenselva anses som løst. Avslutningsvis ser vegvesenet positivt på tras&ndringen inn til Bragemes transformatorstasjon. I følge EB Nett utarbeides det i samarbeid med Union Eiendom reguleringsplan for Kreflingsgate 37. Tomtearealene til den nye stasjonen inngår i denne reguleringsplanen. Disse forholdene anses derfor av EB Nett som ivaretatt.

Statens vegvesen mener at det i konsesjonen må komme klart frem at netteier må bære risikoen for fremtidige utgifter til omlegging av kabelen dersom den legges i strid med gjeldende planer og før eventuelle endringer i vegplanene er endelig avklart. Vegvesenet forutsetter at EB Nett dekker kostnadene ved nødvendige flyttinger av ny kabeltras, dersom den legges før de nye vegtraseene i området er vedtatt og på en slik måte at arbeidene blir mer omfattende enn mindre justeringer. EB Nett sluttet seg ikke til denne forutsetningen. For NVEs vurdering av denne problemstillingen henvises det til kapittel 5.3.

Endringer i 50 kV nettet

EB Nett har også søkt om mindre endringer i 50 kV nettet som beskrevet i kapittel 2. Etter NVEs vurdering vil disse endringen ikke medføre vesentlige konsekvenser for allmenne interesser.

5.1.2 Sekundært omsokt tras. — Alternativ 2A — 2 — I B

De øvrige omsøkte traseene er i hovedsak lik alternativ 1A — 1 — 1B. Endringene er i området ved Rød/ E 134 der det søkes om alternative løsninger frem til Sundland transformatorstasjon (se Figur2) Beskrivelse av traseen

Altemativ 2A vil ha samme krysningspunkt som alternativ 1A. Traseen er identisk med 1A noen hundre meter etter kryssingen av E 134, før den svinger nordover mot Skogliveien. Deretter følger traseen Skogliveien frem til Sundland transformatorstasjon, der den møter trasalternativ 1 (se figur 1).

N V E

Side 17

NVEs vurdering

På lik linje med primært omsøkt alternativ vil trasalternativene 2A — 2 — 1B etter NVEs vurdering gi ubetydelige konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø. Ledningen vil i følge EB Nett ikke berøre kulturminner. Trasalternativet er noe lenger enn alternativ 1A — I.

EB Nett opplyser at ingen bygg vil få en magnetfelteksponering på over 0,41..tT for dette alternativet.

Traseen vil følge Skogliveien frem til Sundland transformatorstasjon. Drammen kommune har uttalt at kabler på dette spenningsnivået i gater gir spesielle utfordringer/komplikasjoner ved senere graving for stikIdedninger, vann/avløp osv. Ved likeverdige løsninger ønsker ikke Drammen kommune en tras som går i gater. NVE støtter denne vurderingen. Traseen berører offentlig veg i større grad enn alternativ 1A — 1, og vi anser derfor dette som en dårligere løsning enn alternativ 1A — 1.

5.1.3 Tertiært omsøkt tras. — Alternativ 3A — 3 — 1B Beskrivelse av traseen

Alternativ 3A har samme krysningspunkt for E 134 som alternativ 1A og 2A (se figur 1). Etter kryssingen går traseen nord mot Skogliveien. Herfra svinger den 90 grader øst og møter trasalternativ 2A.

NVEs vurdering

NVE vurderer at konsekvensene for miljøet ved alternativ 3A — 3 — 1B vil være de samme som for alternativ 2A- 2 -1B. Dette er det lengste trasalternativet, noe som vil medføre en høyere kostnad. Vi kan ikke se at alternativ 3A — 3 gir fordeler som oppveier merkostnaden. I likhet med alternativ 2 —

1B, vil også alternativet berøre offentlig veg i større grad enn alternativ 1A — 1.

5.2 Ikke-omsøkte traseer

EB Nett har omsøkt, men senere forkastet noen alternativer som følge av blant annet innspill fra berørte interesser gjennom NVEs konsesjonsbehandling. En oversikt over omsøkte alternativer som senere er trukket ervist i Figur 4 og Figur 5. Det ble opprinnelig søkt på alternativ 1, 2 og 3 i med samme prioritet (Figur 4). I tilleggsopplysningene av 10.04.2008 endret EB Nett søknaden til å gjelde alternativ 1, alternativ 2A og alternativ 3 (Figur 5). Alledisse alternativene ble tatt ut av søknaden i tilleggsøknad av 04.09.2008 (jf.Figur 2).

I tilleggssøknaden av 04.09.2008 justerte EB Nett alternativ 2A og 3A som vist i figur 1 og beskrevet i kapittel 5.1.2 og 5.1.3. Traseene er i samsvar med Drammen kommunes forslag i høringsuttalelse av

15.11.2007

Figur 4-Opprinnelig omsøkte traseer. Alternativene er tatt ut av søknaden.

.0 I

Figur 5 - Vurderte traseer etter NVEs krav om tilleggsopplysninger. EB Nett endret søknaden til å gjelde Alternativ 1, 2A og 3 i samme prioritet. Alternativene er senere tatt ut av søknaden.

5.2.1 Opprinnelig omsøkt alternativ 1 (Figur 5 og Figur 2)

EB Nett valgte å gå bort fra denne løsningen etter ønske fra Statens vegvesen. Det ble påpekt en mulig konflikt med kryssingen av E 134. NVE anser den omsøkte justerte løsningen som mindre konfliktfylt, og ser det som hensiktsmessig å flytte krysningspunktet for E 134. For vurdering av traseens

resterende del henvises det til kapittel 5.1.1.

5.2.2 Opprinnelig omsøkt alternativ 2 (Figur 5)

Alternativet følger trasalternativ 1 frem til oversiden av tunellinngang E 134. På nordsiden av E 134 går traseen nordover mot Neversvingen gjennom ca. 100 meter skog. Herfra går traseen på nordsiden av Neversvingen, krysser Bjørkelia og legges i Arboal&n frem til Skogliveien. Traseen følger Skogliveien frem til Sundland transformatorstasjon, der den møter trasalternativ 1.

Drammen kommune påpekte i sin høringsuttalelse at alternativ 2 vil gå gjennom et tett etablert boligområde. De ønsket derfor en vurdering av alternativ trasé som går lenger vest (kapittel 5.2.4). I

N V E

Side 19

likhet med omsøkt alternativ 2, ønsker ikke kommunen en løsning i gate der det fmnes likeverdige alternative løsninger. NVE er enig i denne vurderingen.

5.2.3 Opprinnelig omsøkt alternativ 3 (Figur 5)

Opprinnelig omsøkte alternativ 3 benytter eksisterende ledning fra Langum på lik linje med alternativ 1 og 2, men vil gå over til jordkabel i ny kabelmast ca. 200 meter nærmere Langum enn de to andre alternativene. Fra kabelmasten vil traseen gå ned til en skogsveg og videre i undergang under E 134.

Traseen svinger så nedover i terrenget og går inn i Rødveien rett før Skogliveien. Traseen følger så Skogliveien frem til Sundland transformatorstasjon på samme måte som alternativ 2, og videre til Grønland transfonnatorstasjon og Bragernes transformatorstasjon som alternativ 1 og 2.

Lengde på trase fra Rød til Grønland er ca 3,2 km.

Altemativ 3 vil i følge Drammen kommune krysse planlagt boligfelt Rød Vest. En grunneier har også påpekt at dette alternativet vil komme i konflikt med et område som er regulert til boliger. EB Nett har valgt å gå bort fra dette alternativet. NVE konstaterer at alternativet kan komme i konflikt med det planlagte byggefeltet, og ser positivt på at alternativet er tatt ut av søknaden.

5.2.4 Alternativ 2 A fra tilleggsutredningene (Figur 5)

Etter ønske fra Drammen kommune, ba NVE om en vurdering av justerte traseer heretter kaldt alternativ 2A og 3A (se Figur 5). For altemativ 2A vil traseen legges mellom Neversvingen og Skogliveien. Traseen vil forlenges med ca. 250 meter. I følge EB Nett vil dette gi mindre inngrep for eksisterende bebyggelse.

EB Nett valgte å endre kryssingspunktet for trasalternativ 2A lenger vest. Dette er i samsvar med Statens vegvesens ønske. NVE ser det som positivt at EB Nett har endret traseen. Dette vil føre til mindre konflikt med Statens vegvesens planer i området. For traseen mot Sundland

transformatorstasjon henvises det til kapittel 5.1.2.

5.2.5 Alternativ 3A fra tilleggsutredningene (Figur 5)

Drammen kommune ønsket en endring av alternativ 3 som vist i Figur 5. Endringen fra alternativ 3 til 3A består av å krysse E 134 lenger øst og omlegging av traseen mellom E 134 og Skogliveien.

Altemativet vil unngå planlagt boligområde ved Rød. I følge EB Nett vil kryssing av E 134 etter alternativ 3A være svært krevende og kostbart. De opplyser også at traseen mot Skogliveien på nordsiden av undergangen kan justeres slik at boligområdet Rød vest får større frihetsgrad ved den videre planleggingen. EB Nett mente det kunne gjøres tilpasninger for nytt boligområde Rød Vest, men tilpasning til altemativ 3A ble ansett som uaktuelt. (Nedskrevet i e-post av 29.03.2008).

Altemativet er identisk med omsøkt altemativ 3. Med bakgrunn i innspill fra Statens vegvesen med ønske om å flytte kryssingen av E 134 lenger vest, har EB Nett omsøkt samme kryssingspunkt for alle tre omsøkte alternativer. For vurdering av altemativ 3, henvises det til kapittel 5.1.3.

5.2.6 Andre vurderte men ikke-omsøkte traseer

EB Nett har i konsesjonssøknaden kort vurdert andre kabelalternativer som de ikke har vaIgt å omsøke. Nedenfor følger en kort beskrivelse og vurdering av disse alternativene.

TrasC lan s Øvre Eiker vei o Nedre Eiker Vei

EB Nett skriver i søknaden at de har vurdert en trasé som går langs Øvre Eiker vei og Nedre Eiker vei, men forkastet dette forslaget, fordi det vil bli en betydelig lengre og dyrere trasé fordi eksisterende ledningen mellom Langum og Rød ikke kan benyttes. Videre hevder de at anleggsarbeidet vil påføre lokalmiljøet store ulemper i anleggsfasen når høyt belastede Øvre Eiker vei og Nedre Eiker vei må ha åpne grøfter på flere hundre meter oppgravd samtidig. Videre kan alternativet gi økt nærhet til boliger som kan medføre utredninger av elektromagnetiske felt.

Trasé lan s strand romenaden

EB Nett har også vurdert muligheten for å legge traseen langs strandpromenaden mellom Gulskogen og Strømsgodset, men forkastet denne fordi jordkabelanlegget vil bli utsatt for saltholdig vann ved høy vannstand i elva.

Trasé mellom Gulsko en o Strøms odset kirke

Denne traseen ble forkastet fordi oppgraving av veg vil medføre problemer for adkomst til bedriftene.

Traseen vil også gå lenger enn alternativet ved Nedre Eiker vei.

NVE konstaterer at EB Nett ikke ønsker å omsøke noen av disse alternativene.

5.3 Forholdet til Statens vegvesen og fremtidige vegplaner

5.3.1 Traseer/anlegg i mulig konflikt med Statens vegvesens utbyggingsplaner De omsøkte traseene berører Statens vegvesens interesser i hovedsak på tre områder.

- Kryssing av E 134

- Strekningen Sundland transformatorstasjon — Grønland transformatorstasjon - Plasseringen av Grønland transformatorstasjon

ssin av E 134

Streknin en Sundland transformatorstas'on — Grønland transfonnatorstas'on

EB Nett søkte om å krysse E 134 på eksisterende tunneltak i et område benevnt Gosen. I høringsuttalelse til NVE bemerket Statens vegvesen at løsningen vil være i konflikt med

kommunedelplan for ny Innfart Vest med tilhørende ramper og fremtidig kryss over tunnelen. På bakgrunn av dette og møte mellom EB Nett og Statens vegvesen, ble det søkt om å flytte

krysningspunktet for E 134 lenger vest. Til denne løsningen har Statens vegvesen opplyst at den vil gi mindre konflikt, men det kan ikke utelukkes konflikt med fremtidig vei, fyllinger etc. Statens

vegvesen ber om at kabeleier forutsettes å dekke merkostnaden ved fremtidige flyttinger.

I følge Statens vegvesen er det stor konflikt med omsøkt kabeltrase og vedtatt fremtidig vei, og veiplaner under behandling (ny Innfartsvei vest). De anser at det er stor sannsynlighet for at kabelen må legges om på et senere tidspunkt. Dersom EB Nett ønsker å legge ny kabel før vegplanene i området er mer avklart og før de er trygge på at kabelen blir lagt slik at kostbare omlegginger av kabelen unngås, krever Statens vegvesen at kabeleier bærer risikoen og kostnaden for en slik senere omlegging.

N V F

EB Nett svarer til dette at det er kontakt med avdelingen for Byprosjekter i Drammen kommune som arbeider med ny tilfartsvei til Sundland. Når konsesjonen foreligger vil de videreføre dette arbeidet, og samordne traseen for ny kabel med tilfartsvei til Sundland og ny Innfartsvei Vest. De anser derfor dette punktet som ivaretatt.

Grønland transfonnatorstas'on

Side 21

Statens Vegvesen har påpekt at plassering av Grønland transformatorstasjon vil være i strid med vedtatt framtidig veg Tilfartsveg vest, og den vil være for nær byggegropen for ny vei dersom det skulle bli vedtatt en endring i tilsvarende plankonsept for ny stadion.

5.3.2 NVEs vurdering av ansvar knyttet til eksisterende ogframtidige veganlegg i konsesjoner etter energiloven

Innspillene fra Statens Vegvesen reiser etter NVEs syn to prinsipielle spørsmål knyttet til konsesjonsbehandling av kraffiedninger og eventuelle konflikter med gjeldende og fremtidige reguleringsplaner:

(1) skal konsesjonsvedtak for kraffiedninger/kabelanlegg avvente endelig reguleringsplan og/eller (2) skal det i konsesjon til kraftledninger/kabelanlegg settes vilkår om at lednings-/kabeleier skal

bære kostnader ved flytting av anlegget ved eventuell senere konflikt med veganlegg?

Vegvesenet reiser problemstilling 2) både for veganlegg som er omfattet av vedtatt reguleringsplan og nye veganlegg hvor reguleringsplan ikke er fastsatt.

(1) Generelt om NVE skal avvente vedtak av reguleringsplan før vedtak om anleggskonsesjon og om konsesjonsvedtak bare kan gis der det ikke er i strid med vedtatt reguleringsplan

Både vei og strømnett er samfunnsmessig viktige infrastrukturer. Planlegging og bygging av disse typene infrastruktur behandles etter ulike lover og ulike prosesser. Vegsektoren er organisert slik at Statens Vegvesen skal ivareta både planlegging og bygging av veier. Planlegging av veier skal etter vegloven § 12 skje i henhold til planbestemmelsene i plan og bygningsloven. Etter vegloven § 32 kan veimyndigheten gi tillatelse til å legge ledninger over, under og langs offentlig vei og stille særskilte vilkår for slike tillatelser. Kraftsektoren er organisert på en annen måte gjennom energilovens konsesjonssystem. Blant NVEs oppgaver er å behandle søknader om konsesjon til bygging av kraftledninger. NVE har imidlertid ingen oppgaver knyttet til planlegging av nye anlegg og tar først stilling til et prosjekt når konsesjonssøknaden tas under behandling.

Ved valg mellom ulike trasealternativer for et kabelanlegg vil NVE meddele konsesjon til den løsning som vurderes å være mest rasjonell for samfunnet. I en slik vurdering hører hensynet til andre

planlagte tiltak innen utbyggingsområde naturlig inn og NVE samordner derfor også sin

konsesjonsbehandling med øvrig behandling etter plan- og bygningsloven. I praksis gjør imidlertid ulike tidsaspekter for ulike prosjekter og reguleringsplanarbeider det vanskelig å samkjøre disse prosessene. Dersom behandlingen av konsesjonssøknader for nettanlegg utsettes i lang tid, kan dette påvirke forsyningssikkerheten. I tilfeller hvor det ikke foreligger altemative traseer, eller hvor alternative løsninger ikke vurderes å være samfunnsmessig rasjonelle, fmner NVE derfor ikke

gmnnlag for å avvente en endelig reguleringsplan før konsesjonsvedtaket fattes. Konsesjonsordningen skal sikre at nettanlegget etableres på en måte som gir størst fordel for samfunnet totalt sett og gode løsninger bør etter NVEs oppfatning ikke primært vurderes ut fra om en reguleringsplan er ferdig utarbeidet eller ikke.

Tilsvarende bør det etter NVEs vurdering også være mulig å fatte vedtak om konsesjon for et

ledningsanlegg selv om anlegget skulle være i konflikt med en vedtatt reguleringsplan for en fremtidig vei. Per i dag krever en slik løsning avklaring ihht. planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven, enten ved dispensasjon eller ved at kommunen krever ny reguleringsplan. Ved ikrafttredelse av ny plan- og bygningslov vil imidlertid dette endres ved at regional og sentralnettsanlegg ikke vil være omfattet av planbestemmelsene i loven. Denne vedtatte endringen i plan- og bygningsloven stadfester etter NVEs oppfatning de vurderinger av eksisterende praksis som er beskrevet over.

(2) Generelt om vilkår om økonomisk ansvar for ledningseier ved konflikt med framtidige veganlegg.

Etter NVEs vurdering er det ikke grunnlag for at NVE skal sette vilkår om kostnadsansvar for lednings-/kabeleier ved (eventuell) flytting eller omlegging av veg. Dette gjelder både for nettanlegg som kommer i konflikt med vedtatt regulering og der reguleringsplan er under behandling/vil komme under behandling som følge av nye veiplaner.

I de tilfeller der det ikke foreligger en vedtatt reguleringsplan vil det etter NVEs vurdering være særlig urimelig om NVE gjennom vilkår i sine anleggskonsesjoner skulle sikre Statens vegvesen i egenskap av planlegger og utbygger av veier en bedre posisjon enn det Statens vegvesen er sikret gjennom egen sektorlovgivning. Ansvaret for å utøve den offentligrettslige myndigheten som ligger i vegloven § 32, f.eks. ved etablering av ledningsanlegg i tilknytning til eksisterende veganlegg, tilligger som nevnt Statens vegvesen. Slik NVE oppfatter innspillet fra Statens vegvesen i denne saken, ønsker de en tilsvarende praksis for planlagte og framtidige veganlegg, som for eksisterende. I høring av forslag til

"forskrift for legging og flytting av ledninger over, under og langs riks- og fylkesveger" har

energimyndighetene ved OED og NVE tatt til orde for at gjeldende regelverk heller bør gjennomgås med tanke på en mer likeverdig vekting av veg og ledningsbåren infrastruktur, heller enn å dreie regelverket i motsatt retning. Det vises i denne sammenheng til brev fra NVE til OED av 17.03.2008 og brev fra OED til Statens vegvesen av 28.03.2008. I tråd med disse vurderingene knyttet til forskriftsforslaget, vurderer NVE det i denne saken som uaktuelt i en konsesjon å sette vilkår om økonomisk ansvar for ledningseier ved eventuelle senere etableringer av veganlegg.

Statens Vegvesen vil dessuten uavhengig av om det er vedtatt reguleringsplan til vegformål måtte erverve rett til den grunn det skal bygges vei.

NVE har mottatt kart over vegplaner og øvrige utbyggingsplaner for området. EB Nett har uttalt at de har vært i kontakt med avdelingen for Byprosjekter i Drammen. De vil samordne traseen for ny kabel med tilfartsvei til Sundland og ny Innfartsvei vest. Etter NVEs vurdering av konsesjonssøkt trasé og de fremlagte planene for ny vei er det mulig å finne løsninger der en unngår konflikt med fremtidige vegprosjekter og ny kabeltras. Vi mener at den konsesjonsgitte traseen og en detaljplanlegging av kabeltraseen vil ivareta begge parters interesser. I møte mellom EB Nett, Drammen kommune og Statens vegvesen ble det også opplyst at det kan legges inn ekstra lengde på kabelen, slik at senere innskjøtinger kan unngås.

5.4 Oppsummering av NVEs vurderinger

Etter en helhetlig vurdering har NVE funnet at omsøkte trasalternativ 1A — 1 — 1B vil være den beste løsningen. Vi mener dette alternativet vil gi minst konflikt med inngrep i eksisterende veier og annen etablert infrastruktur under bakken. Alternativene 3A — 3 og 2A — 2 vil etter vår vurdering medføre større ulemper under anleggsperioden sammenlignet med alternativ 1A — 1 — 1B. Vi støtter Drammen kommune sin vurdering om at kabler i gater med annen infrastruktur ikke er å foretrekke dersom det finnes andre likeverdige løsninger. Alternativ 1A — 1 følger også eksisterende 50 kV traseer i større grad enn alternativ 2A — 2 og 3A — 3. Alternativ 1- 1A gir minst konflikt med offentlig veg.

N Y E

Side 23

Statens vegvesen har påpekt mulige konflikter med egne vedtatte og fremtidige planer ved trasalternativ 1, spesielt kryssing av E 134, traseen fra Sundland mot Grønland og plassering av Grønland transformatorstasjon. De ønsket en samkjøring med planbehandling og

konsesjonsbehandlingen, altemativt ønsket de vilkår som pålegger kabeleier å bære en eventuell fremtidig kostnadsrisiko dersom det blir en senere konflikt med planlagt vegbygging. NVE fmner ikke grunnlag for å imøtekomme et slikt krav. Planbehandling og konsesjonsbehandling er to forskjellige prosesser med vesentlig ulike tidsaspekter. Det kan påvirke forsyningssikkerheten i området dersom konsesjonsbehandlingen må avvente til planene i området er avklart.

6 NVEs konsesjonsvedtak

NVE vil meddele EB Nett AS anleggskonsesjon for følgende elektriske anlegg:

I Langum transformatorstasjon:

• Ett utendørs bryterfelt med nominell spenning 132 kV

• Nødvendig høyspennings apparatanlegg

Nye Grønland transformatorstasjon med:

• To stk. transformatorer hver med ytelse 50 MVA og omsetning 132/11 kV

• Nødvendig høyspennings apparatanlegg.

• En ca. 6,5 km lang kraftoverføring fra Langum transformatorstasjon, via nye Grønland transformatorstasjon til Bragernes transformatorstasjon. Ledningen består av følgende delstrekninger:

• Spenningsoppgradering av eksisterende 50 kV ledning fra Langum til Konnerud

transformatorstasjon på strekningen fra Langum til Rød. Delstrekningen som oppgraderes er ca. 2,4 km lang, og oppgraderes til nominell spenning 132 kV.

• En ca. 2,6 km lang jordkabel fra Rød til nye Grønland transformatorstasjon med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 3x1x1600 Al.

• En ca. 1,1 km lang kabel fra nye Grønland transformatorstasjon til Bragernes

transformatorstasjon med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 3x1x1600 Al. Ca. 0,3 km av denne forbindelsen bygges som sjøkabel med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 3x1x1000 Cu.

7 Ekspropriasjonsvedtak

EB Nett har i medhold av oreigningslova § 2 pkt. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport i forbindelse med bygging og drift av anleggene. Ekspropriasjon

innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg noe av en eiendom eller en rettighet uten å godta dette frivillig. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og tiltakshaver ikke lykkes i å forhandle seg frem til en avtale. NVE forutsetter at EB Nett forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere/Rettighetshavere, jf. oreigningslova § 12.

NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Vi vil av den grunn meddele EB Nett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte tiltakene.

EB Nett har også søkt om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer at de kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning fastsatt. Denne søknaden vil NVE avgjøre når eventuelt skjønn er begjært.

Side 25

NVE gjør oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt inne ett år, jf. oreigningsloven § 16.