Miljøvernavdelingen
FRIVILLIG VERN AV SKOG
Høring av forslag om vern av fire skogområder i Akershus og Oppland
Juni 2018
1
Innhold
1. Innledning ... 2
2. Bakgrunn og sentrale føringer ... 2
3. Hjemmelsgrunnlag ... 2
4. Saksgang ... 4
4.1. Generelt om saksgang ved frivillig vern av skog ... 4
4.1 Bakgrunn og saksgang for de enkelte verneforslagene ... 5
4.2 Oppstartsmelding, mottatte merknader og Fylkesmannens kommentarer ... 5
5. Konsekvenser av vernet ... 8
6. Høring ... 9
7. Vedlegg ... 9
Vedlegg ... 10
7.1 Trolldalen i Oppegård kommune... 10
7.2 Vassmyråsen i Bærum kommune ... 17
7.3 Oberstputten og Pipra i Nittedal, Nannestad og Lunner kommuner ... 23
7.4 Århanemyra i Nittedal kommune ... 29
2
1. Innledning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus sender med dette på høring forslag om vern av fire skogområder.
Et av områdene ligger delvis i Oppland, og sendes på høring i samråd med Fylkesmannen i Oppland.
De fire skogområdene er:
• Trolldalen i Oppegård kommune, Akershus (ca. 590 dekar, hvorav deler omfattes av eksisterende Svartskog landskapsvernområde)
• Vassmyråsen i Bærum kommune, Akershus (ca. 412 dekar)
• Oberstputten og Pipra i Nittedal, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland (ca.
3586 dekar)
• Århanemyra i Nittedal kommune, Akershus (ca. 2944 dekar)
Verneforslagene er kommet frem gjennom ordningen med frivillig vern av skog, der skogeier selv tilbyr areal for vern. Basert på allerede tilgengelig kunnskap om naturverdiene i områdene og/eller nye naturfaglige registeringer som er gjennomført i forbindelse med verneplanarbeidet, vurderes områdene å kvalifisere for vern som naturreservat etter naturmangfoldloven.
Det ble meldt oppstart av verneplanarbeid 23. mars 2018. Foreløpig er det ikke inngått skriftlig avtale mellom skogeierne og staten om de aktuelle områdene, men skogeierne har gitt aksept for at
verneforslagene sendes på høring.
2. Bakgrunn og sentrale føringer
Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldingen trakk opp viktige prinsipper og
satsingsområder for skogvernet. Det ble blant annet lagt til grunn at et utvidet skogvern skulle følge de faglige anbefalingene i NINA rapport 54/2002 «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldingen ble frivillig vern trukket frem som en viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge.
I St.meld. nr. 14 (2015-2016) Natur for livet sier Regjeringen at den vil videreføre det langsiktige arbeidet med skogvern og øke det frivillige skogvernet. Det ble vedtatt et mål om vern av 10 % av skogarealet i Norge. Så langt er ca. 4,6 % av all skog i Norge vernet.
3. Hjemmelsgrunnlag
Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av ”lov om forvaltning av naturens mangfold” (naturmangfoldloven) av 19.6.2009. I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt for vern av skog. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven § 37, som lyder:
Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur
c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller
e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi
Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
3 I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.
Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller de fire områdene i denne høringen kravene i naturmangfoldloven § 37.
Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken.
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i områdene bygger på registeringer og kartlegginger som er utført, innhentet og vurdert av biologer.
Med unntak av Vassmyråsen, er det for alle områdene gjennomført nye naturfaglige registeringer i forbindelse med verneplanarbeidet. Fylkesmannen har også bestilt naturfaglige registreringer i Vassmyråsen for å innhente ytterligere kunnskap om områdets vernekvaliteter.
Basert på tilgjengelig kunnskap, har samtlige av områdene naturverdier som kvalifiserer for vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Områdene vurderes med dette tilstrekkelig beskrevet og verdivurdert for å sende verneforslag på høring. Det vises for øvrig til kartleggingsrapportene som blir lagt ut på www.fmoa.no under høringer.
Foreslåtte verneforskrifter setter restriksjoner for bruk som vil kunne få særlig negative konsekvenser for verneverdier og verneformål. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjennomføres hogst og andre vesentlige inngrep. Dette vil gi områdene økt beskyttelse. Samtidig åpner forskriftene for videreføring av enkelte aktiviteter. Dette gjelder blant annet aktiviteter som friluftsliv, jakt, fiske, sanking av bær og matsopp med mer. Slike aktiviteter er normalt sett tillatt i skogreservater og vil ut i fra dagens kunnskap ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. For områdene innenfor Oslomarka er i tillegg friluftsliv og idrett særskilt vektlagt. Forskriftene for disse områdene setter derfor færre restriksjoner for tilrettelegging og gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer enn det som er vanlig. Ut fra dagens kunnskap om naturmangfoldet, bruken og forutsetningene som settes for de gitte tiltakene og aktivitetene som kan videreføres, vurderes ikke dette å medføre særlig negativ innvirkning på verneverdiene. Vern av områdene er ansett som den beste måten å beskytte det tilhørende naturmangfoldet på. Fylkesmannen mener at de foreslåtte utvidelsene vil bidra til en positiv utvikling av artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i § 8 anses oppfylt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. § 10. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade
naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven § 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven § 12 har relevans i forbindelse med verneplanen.
4
4. Saksgang
4.1. Generelt om saksgang ved frivillig vern av skog
Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende Fylkesmann. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og iverksetter naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdier. Det utarbeides også skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbudet og de naturfaglige registreringene utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater, utarbeider Fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med
grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak, gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.
Når avtale er inngått mellom skogeier og staten igangsettes den formelle verneprosessen etter naturmangfoldlovens regler. Varsel om at det er igangsatt en verneprosess for et aktuelt område, gjøres normalt sett ikke før avtale er inngått. For å sikre tilstrekkelig fremdrift i skogvernarbeidet, har det imidlertid den senere tid blitt meldt oppstart og sendt ut høringsforslag før slike avtaler er inngått. En forutsetning for dette er at grunneierne har gitt aksept for en slik fremgangsmåte.
Den formelle saksbehandlingen skal følge naturmangfoldlovens §§ 41 til 43 og rundskriv T-3/99 fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet). Dette kan oppsummeres på følgende måte:
• Melding om oppstart av verneplanarbeid ved brev til grunneiere og aktuelle etater og organisasjoner, samt kunngjøring i aviser.
• Offentlig høring av konkret verneforslag ved brev til grunneiere og andre høringsinstanser.
Høringsforslaget skal beskrive verneverdier og andre verdier, samt de konsekvensene forslaget antas å få. Det skal følge med forslag til vernekart og verneforskrift, og frist for å komme med merknader skal være minst to måneder.
• Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Eventuelle større endringer må drøftes med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet.
• Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet (KLD).
• KLD forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i Statsråd.
• Vedtak om vern gjøres av Kongen i Statsråd som kongelig resolusjon. Etter vedtaket vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalen med grunneier.
• Fylkesmannen sender brev til grunneiere og andre høringsinstanser, samt kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. De nye verneområdene blir skiltet og merket.
• Grensemerkingen blir vanligvis gjort av jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen opptar sak om grensegang for det enkelte område.
5
4.1 Bakgrunn og saksgang for de enkelte verneforslagene
Trolldalen i Oppegård kommune
Området ble tilbudt for frivillig vern i februar 2018 og kartlagt i slutten av april samme år.
Fylkesmannen har mottatt en foreløpig verdivurdering av registranten, men endelig naturfaglig rapport er ikke ferdigstilt.
Deler av verneforslaget omfattes av eksisterende Svartskog landskapsvernområde, og innebærer dermed en omgjøring og oppheving av landskapsvernområde til naturreservat. Grunneierne har gitt aksept for oppstart og høring før endelig avtale om vern og erstatning er inngått med staten.
Områdenavnet er i etterkant av oppstartsmeldingen endret fra Svartskog til Trolldalen i tråd med grunneiernes ønsker.
Vassmyråsen i Bærum kommune
Området ble tilbudt for frivillig vern i august 2017. Det vil bli gjennomført naturfaglige registreringer i løpet av høringsperioden. Grunneierne har gitt aksept for oppstart og høring før endelig avtale om vern og erstatning er inngått med staten.
Oberstputten og Pipra i Nannestad, Lunner og Nittedal kommuner
Arealet i Nannestad ble tilbudt for frivillig vern desember 2017. Justerte tilbudsgrenser ble mottatt februar 2018. Arealet i Lunner ble tilbudt for frivillig vern i mars 2018, mens området i Nittedal ble tilbudt i midten av mai 2018. Naturfaglig rapport for området ble oversendt Fylkesmannen i mars 2018. Rapporten bygger på befaringer og registeringer foretatt i forbindelse med frivillig vern prosjektet i 2017 og i forbindelse med reinventering av naturtypelokaliteter i skog i Oppland i 2015- 2017. Grunneierne har gitt aksept for oppstart og høring før endelig avtale om vern og erstatning er inngått med staten.
Århanemyra i Nittedal kommune
Området ble tilbudt for frivillig vern i desember 2017. Justerte tilbudsgrenser ble mottatt
i to runder i februar 2018. Naturfaglig rapport ble utarbeidet våren 2018. Grunneierne har gitt aksept for oppstart og høring før endelig avtale om vern og erstatning er inngått med staten.
4.2 Oppstartsmelding, mottatte merknader og Fylkesmannens kommentarer
Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanarbeid for de fire områdene 23. mars 2018.
Oppstartsmeldingen ble sendt per brev til grunneiere og aktuelle lokale og regionale etater og organisasjoner. Verneplanen ble også kunngjort i aviser og på Fylkesmannens hjemmeside.
Fylkesmannen mottok 12 innspill innen fristen 16. april 2018. Under gis et sammendrag av disse, og Fylkesmannens respektive kommentar.
Forsvarsbygg ber om at verneforskriftene får nødvendige unntaksbestemmelser som ivaretar hensynet til militær operativ virksomhet, herunder landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Fylkesmannen mener at dette er ivaretatt for alle områdene i høringsforslaget, i tråd med Miljødirektoratets mal for verneforskrifter.
Statnett viser til at Oberstputten-Piperberget berører Statnetts eksisterende 300kV - transmisjonsnettledning Ulven-Fåberg. Århanemyra er foreslått lagt inntil 300 kV -
transmisjonsnettledningen Røykås-Fåberg. Drift, fornyelse og adkomst til ledningene må kunne videreføres. Det må kunne landes med helikopter og bruke motorisert kjøretøy for bygging, drift, vedlikehold, og fornyelse av transmisjonsnettet uten behov for dispensasjon, men eventuelt med en
6 form for varsling i forkant av arbeider som kan planlegges. Ved akutte hendelser må det være åpent for å varsle i etterkant. Ved fornyelse av anlegget, kan det bli nødvendig med utvidelse. Det bes derfor om at 100 meter ut fra hver side av senter på ledningene unntas fra vernet. Alternativt at vernebestemmelsene tillater en slik fornyelse/reinvestering/nybygging.
Fylkesmannen har for området Oberstputten og Pipra foreslått bestemmelser som er standard der vernet berører eksisterende energi- og kraftanlegg. Når det gjelder Århanemyra, berøres hverken linjen eller ryddebeltet av verneforslaget. Det er dermed heller ikke tatt inn bestemmelser som omhandler kraftlinjen.
Eventuelle oppgraderinger og fornyelser som berører reservatet, må behandles etter søknad og vil normalt falle inn under verneforskriftens § 8. Det antas at slike dispensasjoner under normale omstendigheter vil kunne gis. Hensikten med konkret søknad er bl.a. å etablere en kontakt mellom tiltakshaver og forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Dette med sikte på å drøfte avbøtende tiltak, slik at mulige negative konsekvenser for verneformålet som følge av anlegget i størst mulig grad reduseres og dermed synliggjøres allerede i søknaden. Opprettholdelse av luftledning i det samme området skal normalt aksepteres. Ved vurderingen skal det legges vekt på tiltakshaverens plikter etter energiloven til å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende leveringskvalitet. Ved vurderingen skal det også legges vekt på plikten til ved planlegging, utførelse og drift av elektriske anlegg å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.
Hakadal Sledehundklubb (HSHK) har løyper i Oberstputten-Piperberget og ønsker at disse skal kunne merkes, ryddes, vedlikeholdes og scooter-prepareres i tilsvarende omfang som i dag. Alternativt at det gis flerårige dispensasjon for preparering og vedlikehold. Hundespannløypen bør inntegnes på vernekartet. HSHK ønsker også at gapahuken på kroktjern opprettholdes og vedlikeholdes i samme omfang som i dag.
Fylkesmannen har tatt inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse for merking, rydding, vedlikehold og preparering av hundespannløypen. Såfremt det ikke er fare for forringelse av verneverdier, har Fylkesmannen praksis for å gi flerårige tillatelser hvis det er søkt om det. Når det gjelder gapahuken vil Fylkesmannen besøke denne i felt i høringsperioden, og deretter vurdere hvilke bestemmelser som skal tas inn. Normalt sett vil eksisterende gapahuk kunne vedlikeholdes.
Bane NOR SF kan ikke se at noen av de foreslåtte områdene kommer i konflikt med jernbanen og har således ingen merknader.
Fylkesmannen tar uttalelsen til orientering.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard opplyser at det innenfor Svartskog er en malmforekomst, men forekomsten vurderes til å være lite viktig som ressurs. Ingen av områdene berører registrerte bergrettigheter eller kjente gamle gruver.
Fylkesmannen tar uttalelsen til orientering.
7 Hafslund Nett har høyspennings-luftlinje på gnr/bnr 37/1 ved Svartskog. Bestemmelsene må sikre retten til drift, vedlikehold og fornyelse av eksisterende energi- og nettanlegg. Dette gjelder også skogrydding langs linja og nødvendig bruk av motorkjøretøy for å utføre disse oppgavene. Alle slike arbeider må kunne utføres uten at det må søkes dispensasjon fra vernebestemmelsene.
Fylkesmannen viser til at det er foreslått bestemmelser som er standard for områder der vernet berører eksisterende energi- og kraftanlegg.
Naturvernforbundet i Nittedal mener Århanemyra og nærliggende områder har en spennende topografi med en variert vegetasjon. Dette er med på å danne grunnlaget for et rikt dyreliv, som igjen vil berike opplevelsene for de som benytter seg av Marka. Denne delen av Marka er forholdsvis lite berørt av moderne skogdsdrift. Det er ikke mange slike steder igjen med en slik artsrikdom, og det er av derfor grunnlag for vern. Naturvernforbundet vil av de nevnte grunner bifalle vern av området (maksforslaget).
Fylkesmannen har i all hovedsak gått videre med det tilbudte arealet i høringsforslaget.
DNT Oslo og Omegn ser at det er god begrunnelse for å opprette naturreservater i områdene, men de er nokså forskjellige. Eksempelvis ligger Svartskog nært der folk bor, og vil trolig ha et stort besøksantall sammenlignet med f.eks Vassmyråsen i Bærum. Det bør være regler som er noe mer tilpasset publikums behov der det er stor ferdsel. I alle områdene, bortsette fra Vassmyråsen, er det blåmerkede stier. Dette er viktige ferdselsårer gjennom marka. DNT går ut fra at det legges opp til samme forvaltningsregime for stier og løyper som i de øvrige reservatene som er opprettet de siste årene.
Fylkesmannen viser til at det etter en konkret vurdering for hvert enkelt område, er lagt opp til samme forvaltningsregime for stier og løyper som de siste årene. Hensynet til friluftsinteresser er etter Fylkesmannens syn godt ivaretatt i høringsforslaget. Oslomarkas unike verdi for idrett og friluftsliv er vektlagt ved utarbeidelse av verneforskriftene for Vassmyråsen, Oberstputten-
Piperberget og Århanemyra. Foreslåtte verneforskrifter for disse områdene bygger på malen som er benyttet for nye naturreservater i Oslomarka siden 2015. Når det gjelder Svartskog, ligger dette utenfor Marka. For dette området har derfor Fylkesmannen lagt til grunn Miljødirektoratets mal for verneforskrifter for naturreservater, men med enkelte lokale tilpasninger.
Friluftslivsorganisasjonene i Nittedal kommune (FRINI) er positiv til vern av Århanemyra og arbeidet med å lage et sammenhengende verneområde på Romeriksåsen. Hele området er mye brukt av friluftslivet. Nittedal Orientering har brukt området til konkurranse og turorientering siden 1970, senest i 2010. Turkameratene Nittedal Turlag har arrangert turer i området og anlegger nye blåmerkede stier. Skiforeningen rydder og preparerer skiløyper. Det går en hundekjørerløype i nordkant av området. Speidern benytter også området. Det er satt opp en kamuflert gapahuk i sørvestkant av Århanemyra som er mye brukt. FRINI er glade for at deres aktivitet har vært så skånsom at området vurderes verneverdig. Det antas at vernebestemmelsene utformes på samme måte som ellers i Marka. Hele området har mye storfugl og vilt. Det har stor opplevelsesverdi. Ønsker vern av maksforslaget.
Fylkesmannen takker for informasjon om aktiviteten i området og viser til at foreslått verneforskrift bygger på malen som er benyttet for nye naturreservater i Oslomarka de senere årene.
Akershus og Oslo orienteringskrets er positiv til verneforslagene. Områdene benyttes til konkurranse og turorientering. AOOK er glade for at deres aktivitet har vært så skånsom at områdene vurderes verneverdige. Antar at vernebestemmelsene utformes på samme måte som ellers i Marka, slik at deres aktivitet kan fortsette i samarbeid med FMOA.
8 Fylkesmannen viser til at de foreslåtte verneforskriftene for områdene innenfor markagrensen bygger på malen som er benyttet for nye naturreservater i Oslomarka de senere årene.
Oslo og Omland friluftsråd (OOF) er godt fornøyd med det foreslåtte vernet. OOF vil samtidig påpeke at frivillig vern av skog baserer seg mye på skogeiernes innspill, og at det derfor er viktig å være kritisk til deres forslag. De savner en tydeligere plan og prioriteringer for skogvernet i Marka. Det er også viktig at verneforskriftene blir utformet på en måte som ivaretar at friluftslivsaktiviteter kan opprettholdes, så lenge verneverdiene ikke trues. Forutsetter at det benyttes forskrifter tilsvarende de en nå har brukt i Marka siden 2015.
Fylkesmannen viser til at samtlige av områdene er vurdert til å oppfylle kravene som
naturmangfoldloven stiller for vern som naturreservat. Det er flere områder i Marka med høye naturverdier og vernekvaliteter som kvalifiserer for vern som naturreservat, men det er ikke mulig innenfor rammen av frivillig vern å foreslå vern av områder eller ta inn areal som miljøforvaltningen kunne ønske, dersom det ikke oppnås aksept for dette fra de berørte grunneierne.
Statens vegvesen har ingen merknader da ingen riks- eller fylkesveier blir berørt av planarbeidet.
Fylkesmannen tar uttalelsen til orientering.
5. Konsekvenser av vernet
Ved opprettelse av verneområder beholder grunneier eiendomsretten, men det legges restriksjoner på hvilke aktiviteter og tiltak som kan gjennomføres i verneområdet. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. I naturreservat må ingen foreta noe som forringer
verneverdiene. Verneforskriftene innebærer et generelt forbud mot hogst, bygge- og
anleggsvirksomhet og motorferdsel. Det er variasjoner i restriksjonsnivået i verneforskriftene for områdene, spesielt når det kommer til tilrettelegging for friluftslivet. Dette avhenger mest av om området er innenfor Marka hvor friluftsliv og idrett skal tillegges vekt. Imidlertid er det også innenfor Marka gjort enkelte lokale tilpasninger basert på det respektive områdets verneverdier og i hvilken grad det eksempelvis finnes eksisterende skiløyper eller stier i området i dag. Verneforskriftene kan derfor variere noe mellom de ulike områdene.
9
6. Høring
I det følgende er hvert av verneforslagene kort beskrevet med informasjon om området generelt, verneverdier og andre interesser. Det følger også konkrete forslag til
verneforskrifter og kart med forslag til vernegrenser.
Foreliggende forslag til verneområder og vernebestemmelser er utarbeidet på bakgrunn av de naturfaglige registreringene, forhandlinger og dialog med grunneierne og innspill ved melding om oppstart. Forskriftene og avgrensingene som sendes på høring er omforent med grunneierne, men både forskrift, avgrensing og kart vil være gjenstand for videre drøftinger under høringen.
Alle som måtte ønske det, kan komme med uttalelse til verneforslagene. Fylkesmannen ber spesielt om synspunkter på:
• Områdenavn
• Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter beskrives mest mulig konkret, for eksempel hvilken del av området det særlig er knyttet konflikt til, og hvilke justeringer av bestemmelser i forskriften som vil være nødvendig for å løse eller redusere konflikten.
• Forskriftene og eventuelle merknader til spesielle forhold i det aktuelle området. Også her ber vi om mest mulig konkrete opplysninger og forslag til mulige løsninger.
• Avgrensing av områdene
• Eventuelle behov for skjøtsel og tiltak, samt innspill til forvaltningen av områdene.
• Eventuelle feil i høringsutkastet.
Med bakgrunn i innkomne merknader og opplysninger, samt drøftinger med grunneierne, vurderer Fylkesmannen behovet for å justere verneforslagene. Det tas deretter sikte på å oversende
Fylkesmannens endelige verneforslag til Miljødirektoratet i august 2018.
Frist for å avgi uttalelse er 5. august 2018. Uttalelser sendes skriftlig til:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, postboks 8111 Dep., 0032 Oslo eller til fmoapostmottak@fylkesmannen.no.
7. Vedlegg
Vedlegg 1: Beskrivelse av Trolldalen i Oppegård kommune
Vedlegg 2: Forslag til forskrift om vern av Trolldalen naturreservat Vedlegg 3: Forslag til vernegrense for Trolldalen naturreservat Vedlegg 4: Beskrivelse av Vassmyråsen i Bærum kommune
Vedlegg 5: Forslag til forskrift om vern av Vassmyråsen naturreservat Vedlegg 6: Forslag til vernegrense for Vassmyråsen naturreservat
Vedlegg 7: Beskrivelse av Oberstputten-Piperberget i Nannestad og Lunner kommuner Vedlegg 8: Forslag til forskrift om vern av Oberstputten og Pipra naturreservat
Vedlegg 9: Forslag til vernegrense for Oberstputten og Pipra naturreservat Vedlegg 10: Beskrivelse av Århanemyra i Nittedal
Vedlegg 11: Forslag til forskrift om vern av Århanemyra naturreservat
Vedlegg 12: Forslag til vernegrense for Århanemyra naturreservat
10
Vedlegg
7.1 Trolldalen i Oppegård kommune
Kommuner: Oppegård Fylke: Akershus
Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: **
Areal: 590 daa
Berørte eiendommer: Oppegård kommune: 35/9, 35/36 og 37/1
Områdebeskrivelse og naturverdier
Trolldalen ligger ved Svartskog, på østsiden av Bunnefjorden, i Oppegård kommune. Det aktuelle verneforslaget omfatter både en del kantsoner og hagemarksskoger i kulturlandskapet sør for Oppegård kirke og hoveddelen av den skogkledte lia ned mot Bunnefjorden.
Området ligger under marin grense og i en gunstig klimasone. Dette gir grunnlag for innslag av rikere vegetasjonstyper med et stort artsmangfold, og området har generelt høye naturverdier med en stor andel viktige naturtyper. I alt 13 naturtypelokaliteter er avgrenset innenfor verneforslaget, hvorav hovedvekten er knyttet til rike skogtyper. Blant disse er rik blandingsskog i lavlandet, gammel lågurtgranskog, rik sump- og kildeskog, alm-lindeskog og Lågurt-eikeskog. Lågurt-eikeskog, alm- lindeskog og rik sumpskog er oppført som rødlistede naturtyper. I kantsonen langs innmarka står det flere hule gamle eiker, som har status som utvalgt naturtype og generelt et unikt stort artsinventar med mange truede arter. Skogen er i hovedsak eldre og intakt, men generelt med få
gammelskogselementer per i dag.
Området har forekomster av flere naturtyper som har et udekket vernebehov. Særlig rik blandingsskog i lavlandet, eikeskog, rik sumpskog og alm-lindeskog er typer med et stort eller middels udekket vernebehov i Oslo og Akershus. Av generelle mangler i skogvernet, dekkes godt lavlandsskog og rik skog/høybonitetsskog. Totalt sett vurderes området i høy grad å oppfylle mangler i skogvernet.
Verneforslaget vurderes som et solid regionalt verneverdig område. En bedre arrondering i nordvest, der det er flere viktige naturtype- og rødlisteartsforekomster som ligger utenfor forslaget, kunne gjort området til nasjonalt verneverdig.
Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare en relativt intakt kystnær lavlandsskog i en vestvendt liside langs Bunnefjorden og opp til kulturlandskapet på platået. Området har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder rike og varierte vegetasjonstyper, som rik blandingsskog, lågurteikeskog, rik sumpskog og alm-lindeskog. I kantsonen langs innmark og på åkerholmene finnes hagemarkspreget skog med flere gamle og grove eiker. Langs fjorden finnes åpen strandeng.
Hovedvekten av områdets verneverdier tas best vare på gjennom fri utvikling der
målsettingen er å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, men aktiv skjøtsel kan være nødvendig for å opprettholde eller øke verneverdiene på åkerholmene og i kantsonen langs innmarken.
11 Avgrensing
Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensingen fanger opp naturverdiene i området på en relativt god måte, men i nordvest er det en del areal med viktige naturtypekvaliteter og
rødlistearter som ikke er inkludert. Arronderingen kunne dermed vært noe bedre.
Kulturhistoriske verdier
Deler av område med automatisk fredet jernvinneanlegg berøres av verneforslaget. Det er også flere gamle heste- og jerngruveveier som går gjennom området, samt nyere tids steingjerde.
Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser
Brukerinteressene i området er særlig knyttet til jordbruk, beite, skogbruk, jakt, friluftsliv og orientering. Det drives aktivt jordbruk helt inntil verneforslaget.
Det går bilvei med enkel standard, traktorvei, stier, skiløype og høyspennings-luftlinje gjennom området.
Det er avmerket en rekke stier på høringskartet. Fylkesmannen vil i løpet av høringsperioden gå gjennom disse i felt. Dette for å se nærmere på trasé og standard. I de tilfeller der stien eventuelt bærer preg av å være svært lite brukt, mener Fylkesmannen at traséen ikke nødvendigvis skal avmerkes på vernekartet med tilhørende bestemmelse.
Plan- og vernestatus
Området er avsatt til LNFR og båndlegging etter lov om naturvern i gjeldende kommuneplan for Oppegård kommune. De nordlige delene av verneforslaget omfattes i dag av Svartskog
landskapsvernområde, som ved et eventuelt vernevedtak vil bli opphevet og erstattet av naturreservat for det aktuelle arealet.
Omgjøring fra landskapsvernområde til naturreservat
Der landskapsvernområdet blir opphevet og erstattet av naturreservat, vil følgelig verneforskriften for reservatet gjelde. Når det gjelder rydding i kantsonen langs innmark, innebærer foreslått verneforskrift at noe er flyttet fra de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene med søknadsplikt til de generelle unntakene som kan gjennomføres uten søknad. På prinsipielt grunnlag og i de fleste tilfeller, vurderer Fylkesmannen det som svært uheldig å få en oppmyking av vernebestemmelsene ved omgjøring fra landskapsvernområde til naturreservat. I dette konkrete tilfellet mener vi
imidlertid at verneverdiene som søkes bevart ved opprettelse av naturreservat vil bli ivaretatt. Dette som følge av at det i unntaksbestemmelsen er gjort en «innstramming» ved å definere treslag og diameter, slik at verdiene knyttet til edellauvskog og grove trær blir ivaretatt. Videre er et viktig moment at kantsonen består av hagemarkspreget skog med store og gamle eiketrær, hvor det er ønskelig å holde skogbildet åpent og fristille eikene.
12
Utkast til forskrift om vern av Trolldalen naturreservat, Oppegård kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare en relativt intakt kystnær lavlandsskog i en vestvendt liside langs Bunnefjorden og opp til kulturlandskapet på platået. Området har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder rike og varierte vegetasjonstyper, som rik blandingsskog, lågurteikeskog, rik sumpskog og alm-lindeskog. I kantsonen langs innmark og på åkerholmene finnes hagemarkspreget skog med flere gamle og grove eiker. Langs fjorden finnes åpen strandeng.
Hovedvekten av områdets verneverdier tas best vare på gjennom fri utvikling der målsettingen er å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, men aktiv skjøtsel kan være nødvendig for å opprettholde eller øke verneverdiene på åkerholmene og i kantsonen langs innmarken.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Oppegård kommune: 35/9, 35/36 og 37/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 590 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Oppegård kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse.
Det er forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler,
kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt.
13
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Utsetting av saltsteiner.
f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt og forsiktig rydding av småkvist i skuddfeltet.
g) Vedlikehold av eksisterende gjerder for husdyrbeite.
h) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløype inntegnet på vernekartet, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.
i) Felling eller ringbarking av busker og trær mindre enn 20 cm i brysthøyde i sonen 10 meter fra innmark, med unntak eik, lind, ask og alm.
j) Vedlikehold av eksisterende traktorveier og bilvei inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
k) Vedlikehold i henhold til tilstand på vernetidspunktet av eksisterende grøfter som fører fra dyrka mark.
l) Drift og vedlikehold, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall, på eksisterende energi- og kraftanlegg.
m) Oppgradering eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når tiltaket ikke skader verneverdiene angitt i
verneformålet nevneverdig.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse akutt utfall eller fare for akutt utfall på eksisterende navigasjonsmast for luftfartøy med tilhørende kraftledning. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til
forvaltningsmyndigheten.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og
oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
14
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.
Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Motorferdsel på eksisterende traktorvei og bilvei inntegnet på vernekartet.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
c) Oppføring av gjerder for husdyrbeite.
d) Skjøtsel av kantsoner og fristilling av store eiketrær og andre trær med spesiell verdi for biologisk mangfold.
e) Felling, ringbarking eller fjerning av greiner av enkelttrær som ikke omfattes av § 4 i, men som ikke har spesiell verdi for ivaretakelse av biologisk mangfold, for å unngå uakseptabel skyggevirkning på innmark.
f) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av eksisterende skiløype vist på vernekartet, etter standard på vernetidspunktet.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og § 7 b og c.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne
forskriften.
15
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 27. juni 2008 om
supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 30 – Svartskog
landskapsvernområde, Oppegård kommune, Akershus.
16
17
7.2 Vassmyråsen i Bærum kommune
Kommuner: Bærum Fylke: Akershus
Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: *(**)
Areal: 412 daa
Berørte eiendommer: Bærum kommune: 46/2 og 78/5 Områdebeskrivelse og naturverdier
Vassmyråsen ligger i Vestmarka, ved Persbonn, i Bærum kommune. Verneforslaget omfatter en mosaikk av granskog, små myrer, tjern og bekkedrag. Området består av en del eldre granskog av relativt høy bonitet. I partier er det betydelig mengde av både stående og liggende død ved i alle stadier av nedbryting. Flere trær har store mengder hengelav og enkelte rødlistearter knyttet til eldre skog er registrert. Potensialet for truede og sjeldne arter knyttet til gammel skog og død ved vurderes generelt som godt. En del av skogen vil på sikt få tilbake noe av sitt sumpskogspreg, da gamle grøfter er i ferd med å gro igjen. I vest inngår en del areal med yngre skog. Det er bestilt naturfaglige
registreringer i området for å få økt kunnskap om naturverdiene.
Kjerneområdene har viktige vernekvaliteter. Arealene med ungskog sett i sammenheng med et begrenset totalareal, trekker verneverdien ned. Samlet sett vurderes verneforslaget som et lokalt, muligens til regionalt, verneverdig område.
Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur ved at det består av større arealer med gammel granskog på god bonitet og med betydelig mengde av både liggende og stående død ved.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.
Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i § 1, første ledd.
Avgrensing
Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. En del ungskog er inkludert i verneforslaget bl.a. for å få buffer rundt kjerneområdene og for å få en arrondering som omfatter et naturlig avgrenset landskapsrom.
Kulturhistoriske verdier
Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget.
Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser
Brukerinteressene i området er etter fylkesmannens kjennskap knyttet til friluftsliv og skogbruk. Det går en mindre traktorvei gjennom området, hvor grunneier ønsker å legge til rette for friluftsliv og informasjon om bl.a. områdets verneverdier.
18 Planstatus
Området er avsatt til LNF i kommuneplanene for Bærum kommune og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde.
19
Utkast til forskrift om vern av Vassmyråsen naturreservat, Bærum kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon ...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om
forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur ved at det består av større arealer med gammel granskog på god bonitet og med betydelig mengde av både liggende og stående død ved.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.
Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i § 1, første ledd.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Bærum kommune: 46/2 og 78/5.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 412 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet XX.XX.XXXX. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og
ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
20
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende traktorvei vist på vernekartet i forbindelse med frilufts- og informasjonsformål, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt. 2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges.
k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
l) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og
oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.
Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis
melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
21
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke
setter varige spor i terrenget.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Enkel utbedring og endring av eksisterende traktorvei vist på vernekartet i forbindelse med frilufts- og informasjonsformål.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.
e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 h og § 7 a, b og d.
f) Bruk av området til sykkelritt.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
22
23
7.3 Oberstputten og Pipra i Nittedal, Nannestad og Lunner kommuner
Kommuner: Nittedal, Nannestad og Lunner Fylke: Akershus og Oppland
Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: **
Areal:
3586
daaBerørte eiendommer: Nittedal kommune: 49/6, Nannestad kommune: 8/1 og Lunner kommune:
116/3
Områdebeskrivelse og naturverdier
Oberstputten og Pipra utgjør et småkollete landskap om lag 513-606 moh. i Romeriksåsene, på grensen mellom Nittedal, Nannestad og Lunner kommuner. Forslaget omfatter et relativt stort naturskogsområde av gran, der eldre skog dominerer. Skogen har i større deler, særlig i vest,
oppnådd en alder med økende grad av sjikting og hvor produksjonen av død ved er i ferd med å øke, og området vil innen relativt kort tid få større verdi for naturskogarter.
Innenfor de 9 registrerte kjerneområdene forekommer signal- og rødlistearter knyttet til eldre skog.
Særlig interessant er spredte, men fåtallige, forekomster av huldrestry (EN), ett funn av gul snyltekjuke (VU) og kanskje ett funn av rustskinn (VU). Området har også verdi for arealkrevende fuglearter knyttet til gammel skog, og utgjør bl.a. viktig del av leveområde for hønsehauk.
Ved vern av Oberstputten og Pipra sikres en viktig brikke av et trolig økologisk fungerende nettverk med gammelskog-reservater på Romeriksåsene. Dette nettverket er relativt unikt for denne delen av landet. Området vurderes samlet sett å være regionalt verdifullt (**) og den totale graden av
oppfyllelse av mangler i skogvernet vurderes middels. Det vises for øvrig til den naturfaglige rapporten for området.
Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort og sammenhengende
naturskogområde av gran, som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av å utgjøre en viktig del av et økologisk nettverk av vernet gammelskog på Romeriksåsene. Området har verdi for vedboende sopp og lavarter knyttet til eldre og fuktig granskog, herunder den trua arten huldrestry, og for arealkrevende arter.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.
Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i § 1, første ledd.
Avgrensing
Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Området er generelt godt og robust arrondert i den forstand at tilnærmet all eldre sammenhengende skog er inkludert i avgrensingen. Av
arronderingsmessige årsaker, inngår også noe yngre skog i hogstklasse II-III. Dette er i all hovedsak skog på noe høyere bonitet og som bærer preg av naturlig foryngelse. Restaureringspotensialet vurderes derfor å være relativt godt. Etter oppstartsmeldingen er det mottatt et tilbud om utvidelse av området med gammelskogen rundt Piperfløyta-Piperåsen. Dette arealet gir et godt supplement til
24 områdets verneverdier og er inkludert i høringsforslaget. I tillegg er det gjort justeringer av grensen i vest, i hovedsak for å inkludere større arealer med gammel skog.
Kulturhistoriske verdier
Det er registrert mange automatisk fredede og nyere tids kulturminner i denne delen av Romeriksåsen, men ingen ligger innenfor grensene til verneforslaget.
Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser
Brukerinteressene i området er knyttet til energiinteresser, jakt, fiske, friluftsliv, skogbruk og hundekjøring.
Det går hundespannløype gjennom området. Ved Kroktjern ligger det en gapahuk. Fylkesmannen vil i løpet av høringsperioden undersøke standarden på denne nærmere. En eksisterende 300kV -
transmisjonsnettledning Ulven-Fåberg går i syd-nord retning ved kommunegrensen mellom Lunner og Nannestad.
Planstatus
Området er avsatt til LNF i gjeldende kommuneplaner for Nittedal, Nannestad og Lunner kommuner og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde.
Merknad
Forstyrrelse i form av eksempelvis menneskelig ferdsel kan medføre at hønsehauken forlater reiret og/eller får redusert hekkesuksess. Fylkesmannen vil innhente nøyaktige koordinater for
reirlokaliteten(e), og deretter vurdere om det eventuelt bør settes strengere restriksjoner særlig i området rundt reirlokaliteten(e).
25
Utkast til forskrift om vern av Oberstputten og Pipra naturreservat, Nittedal,
Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland
Fastsatt ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort og sammenhengende naturskogområde av gran, som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av å utgjøre en viktig del av et økologisk nettverk av vernet gammelskog på Romeriksåsene.
Området har verdi for vedboende sopp og lavarter knyttet til eldre og fuktig granskog, herunder huldrestry, og for arealkrevende arter.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.
Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i § 1, første ledd.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nittedal kommune: 49/6, Nannestad kommune: 8/1 og Lunner kommune: 116/3.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3586 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nittedal kommune, Nannestad kommune, Lunner kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra naturreservatet.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
26
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt.
h) Utsetting av saltsteiner.
i) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt. 2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3.12.1989, samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges.
k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
l) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
m) Drift og vedlikehold, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall, på eksisterende energi- og kraftanlegg.
n) Oppgradering eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når tiltaket ikke skader verneverdiene angitt i verneformålet
nevneverdig.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
27
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.
Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall eller fare for akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier og gamle ferdselsveier.
d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
e) Merking, rydding, vedlikehold og preparering av eksisterende hundespannløype.
f) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger.
h) Bruk av området til sykkelritt.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og h og § 7 a, b, c og e.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf.
naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av
naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
28
29
7.4 Århanemyra i Nittedal kommune
Kommuner: Nittedal Fylke: Akershus
Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: *
Areal: 2944 daa
Berørte eiendommer: Nittedal kommune: 52/3 Områdebeskrivelse og naturverdier
Århanemyra utgjør et naturskogsområde med furu- og barblandingsskog om lag 320-450 moh. i Romerriksåsene, nord i Nittedal kommune. Tre kjerneområder med gammel skog er avgrenset innenfor forslaget. Det er generelt lite død ved og det finnes kun spredte forekomster av signalarter eller nær trua arter knyttet til gammelskog. Området har imidlertid viktig verdi for
gammelskogstilknytta fuglearter, og inngår bl.a. som viktig del av leveområde for hønsehauk.
Ugrøftet myr utgjør et vesentlig areal, der Århanemyra er den største sentralt i området. På tross av basefattige bergarter, finnes mindre rikmyrer og fragmenter av rikskog hvor rikt kildevann kommer opp i dagen. Den sterkt truede småmyrullen (EN) er registrert på en av rikmyrene i området.
Området har i selv noe begrenset med vernekvaliteter og oppfyller i mindre grad mangler i skogvernet, men utgjør på lik linje med Oberstputten og Pipra en viktig brikke i nettverket av gammelskog på Romeriksåsene. Samlet sett vurderes Århanemyra å være lokalt verneverdig. Det vises for øvrig til den naturfaglige rapporten for området.
Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer eldre
naturskogpreget furu- og barblandingsskog med innslag av betydelige arealer ugrøftet myr. Området utgjør en viktig del av et økologisk nettverk av vernet gammelskog på Romeriksåsene, og har særlig betydning for arealkrevende gammelskogarter.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.
Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i § 1, første ledd.
Avgrensing
Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Lokaliteten har en robust arrondering i den forstand at det i hovedsak består av én samla enhet med gammelskog.
En del ungskog inngår. Inkludering av inneklemt ungskogareal, av gran på relativt god bonitet med en del overstandere, i nord vil kunne gi en buffer til gammelskogen med bedre stabilitet og robusthet mot ytre påvirkninger. Ungskog i ytterkantene, som helt i øst, er Fylkesmannen noe mer usikker på.
Her finnes imidlertid også ugrøftet rikmyr og noe innslag av gammel furuskog, som er vektlagt i avgrensingen av høringsforslaget. Det er gjort mindre justeringer i grensen etter oppstartsmelding.
30 Kulturhistoriske verdier
Det er registrert mange automatisk fredede og nyere tids kulturminner i denne delen av Romeriksåsene, men ingen ligger innenfor grensene for verneforslaget.
Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser
Brukerinteressene i området er knyttet til jakt, friluftsliv, orientering. Det er flere jakttårn og to gapahuker, en ved Guntjernkollen og en ved Århanemyra. Det er gjort en vurdering av om disse skal avmerkes på vernekartet ut fra standard.
En kraftlinje ligger øst for grensen, men berøres ikke av vernet.
Planstatus
Området er avsatt til LNF i kommuneplanen for Nittedal kommune og omfattes av markalovens geografiske virkeområde.
Merknad
Forstyrrelse i form av eksempelvis menneskelig ferdsel kan medføre at hønsehauken forlater reiret og/eller får redusert hekkesuksess. Fylkesmannen vil innhente nøyaktige koordinater for
reirlokaliteten(e), og deretter vurdere om det eventuelt bør settes strengere restriksjoner særlig i området rundt reirlokaliteten(e).
31
