Miljøvernavdelingen
AUGUST 2015
FYLKESMANNEN SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM
VERNEPLAN FOR SKOG
VERN AV LANGVASSBRENNA I JEVNAKER KOMMUNE, OPPLAND FYLKE
Høring av verneforslag
Innhold
1. Tilråding ... 2
2. Hjemmelsgrunnlag ... 2
3. Verneforslaget ... 3
4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ... 6
5. Verneplanprosessen og saksbehandling ... 6
5.1. Bakgrunn ... 6
5.2. Saksbehandling ... 7
6. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen ... 8
7. Høringsuttalelser og Fylkesmannens kommentarer til disse ... 8
8. Fylkesmannens tilråding ...13
9. Vedlegg ...13
1. Tilråding
I samråd med Fylkesmannen i Oppland legger Fylkesmannen i Oslo og Akershus med dette frem forslag om vern av Langvassbrenna naturreservat i Jevnaker kommune, Oppland fylke. Området omfatter ca. 3863 daa, hvorav om lag 2922 daa er produktivt skogareal. Forslaget har sitt
utspring i en større verneplanprosess i Oslomarka, som ble påbegynt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus våren 2011.
2. Hjemmelsgrunnlag
Området foreslås vernet som naturreservat med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om bevaring av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 37. I lovens §§ 35-39 er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av lovens § 33.
Formålet med det enkelte verneområdet må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori.
Det følger av naturmangfoldlovens § 37 at ”som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur
b) Representerer en bestemt type natur
c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller
e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi
Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.”
Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller det foreslåtte naturreservatet kravene i
naturmangfoldloven § 37. Området vurderes i større eller mindre grad å oppfylle kriteriene i § 37 a, b og c. Formålet med vernet er i hovedsak å bevare et større og sammenhengende område bestående av en stor andel eldre skog, med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. Vern av området vil sikre arealer med viktige vernekvaliteter,
levested for flere rødlistede arter og bidra til å oppfylle mangler og prioriteringer ved skogvernet.
Vurdering etter naturmangfoldlovens kapittel II
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal gå frem av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken.
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i det foreslåtte verneområdet bygger på registreringer og kartlegginger utført og innhentet av Sweco AS i 2011. Søndre del av Langvassbrenna ble også undersøkt av BioFokus i 2012. I området er det registrert verneverdige naturverdier, inkludert viktige naturtyper og truede og nær truede arter.
Det vises for øvrig til kartleggingsrapportene av Sweco AS1 og BioFokus2, samt til beskrivelsen av verneverdier i kapittel 3.
1 Løset, F., Finne, M. & Heimstad, R. 2012. Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka.
Rapport nr.: 1-2012. Sweco AS.
2 Hofton, T. H. 2012. Søndre Langvassbrenna i Jevnaker, Oppland – naturverdier og naturtypelokaliteter. BioFokus-notat 2012-28. ISBN 978-82-8209-232-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo
Vernebestemmelsene i den foreslåtte forskriften er til hinder for tradisjonelt skogbruk og
gjennomføring av andre vesentlige inngrep som kan forringe naturverdiene i området. Dette vil gi området økt beskyttelse. Samtidig åpner forskriften for videreføring av enkelte aktiviteter, som jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Denne type aktiviteter vurderes å ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene, og er normalt sett tillatt uten videre i skogreservater. Av hensyn til Oslomarkas verdi for friluftsliv og idrett setter i tillegg den foreståtte forskriften færre restriksjoner for tilrettelegging og gjennomføring av en rekke frilufts- og idrettsaktiviteter enn det som er vanlig i naturreservater. Flere aktiviteter og tiltak kan videreføres uten forutgående søknadsbehandling, herunder vedlikehold og begrenset utvidelse av stier og løyper, preparering av skiløyper og gjennomføring av ulike frilufts- og idrettsarrangementer. Med forutsetningene som settes i forskriften for de gitte tiltakene og aktivitetene som kan videreføres, vurderes restriksjonsnivået forsvarlig med tanke på ivaretakelse av verneverdiene. Enhver skal opptre aktsom og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 6, og ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. forskriftens § 3, første ledd.
Enkelte aktiviteter og tiltak kan tillates kun etter søknad, slik at forvaltningsmyndigheten kan gjøre en konkret vurdering av tiltakets eller aktivitetens effekter, og om det er behov for å sette visse vilkår ved en dispensasjon. I tilfeller der aktiviteten eller tiltaket ikke kan gjennomføres uten fare for skade på verneverdiene, skal normalt ikke dispensasjon gis. Fylkesmannen mener det foreslåtte vernet totalt sett vil gi området en økt beskyttelse, og dermed bidra til en positiv utvikling av artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Fylkesmannen vurderer å ha tilstrekkelig kunnskap om de berørte artenes bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og områdets økologiske tilstand, samt virkningene av verneforslaget på naturmangfoldet. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 vurderes dermed oppfylt, og føre-var-prinsippet tillegges mindre vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9.
Fylkesmannen mener vernet vil redusere den samlede belastningen på økosystemene i området.
På denne måten vil vemetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. § 10 i
naturmangfoldloven. Siden vern av området etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven § 11 til anvendelse i denne saken.
Fylkesmannen kan heller ikke se at naturmangfoldloven § 12 har relevans i forbindelse med vernetiltaket.
3. Verneforslaget
Langvassbrenna ligger i nordvestre del av Nordmarka sørøst i Jevnaker kommune, på grensa til Ringerike kommune. Området ligger mellom Bjønnputtdalen og Mosjøen i sør, Svenådalen i nord og Sinnerdalen i øst. Fra ytterkantene av verneforslaget er det ca. 2 km til Spålen-Katnosa naturreservat i øst og 1 km til Svenådalen naturreservat i nord. Området omfatter et
sammenhengende skogsområde som hovedsakelig består av to store kollepartier, med et større daldrag mellom, et større vann (Langvatn) og en god del myr. Det strekker seg fra 500 til 663 meter over havet. Høyeste punkt er Langvassbrenna. Berggrunnen er fattig og består av dyp- og gangbergarter fra permtida med alkaliefeltspatsyenitt og syenitt.
Verneforslaget utgjør ca. 3863 daa, hvorav ca. 2922 daa er produktiv skog.
Naturverdier
**/(***) – Regionalt/(nasjonalt) verneverdig
Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype i området. Mindre partier med lågurtgranskog og høgstaudegranskog finnes i nord- og vestvendte lier. I kantene av myrområdene finnes noe gransumpskog og furusumpskog. Skogen er gammel i det meste av området, med et større kjerneområde (218 daa) med gammel granskog av svært viktig verdi (A-verdi) i Styggdalen og to
tillegg til gran i alle nedbrytningsstadier, er det mye storvokst furu og gadd. Furuskogen er trolig flere steder urskogsnær og det er rester etter mange gamle brannlyrer. Store lauvtrær mangler i stor grad, men det er en del yngre lauvskog, særlig av bjørk.
Det er relativt gode forekomster av rødlistede arter knyttet til død ved og fuktige bergvegger, og blant annet lappkjuke (EN), gul snyltekjuke (VU) og langt trollskjegg (VU) er registrert. Området har svært gode kvaliteter som leveområde for storfugl i form av mye eldre furu-/barblandingsskog og beitefuruer, samt flere intakte sumpskoger. Det er to tiurleiker og en orrfuglleik i området. Spor etter tretåspett er registrert.
Sees området i sammenheng med mangler ved skogvernet, følger det av kartleggingsrapporten at Langvassbrenna delvis oppfyller kriterier knyttet til ”boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved” med flere rødlistede arter. Området har en betydelig andel gamle storvokste furuer og mye gadd, slik at det på sikt kan oppfylle kriterier knyttet til gammel furuskog i en region som ellers har en liten andel furu. Kriteriene knyttet til rikere vegetasjonstyper og bekkekløfter oppfylles i noe grad.
Totalt er området vurdert til regionalt (**) verneverdig i Sweco sin kartleggingsrapport. Da
BioFokus kartla søndre del av området i 2012 kom det til noen nye artsregistreringer og to mindre kjerneområder. Ut fra kvalitetene i de to granskogskjerneområdene (begge med verdi A), den gamle furuskogen (usedvanlig gammel til å være Nordmarka-Krokskogen) og områdets areal og avgrensning, vurderes Langvassbrenna samlet sett å ligge nærmere verdi *** (nasjonalt verdifullt) enn ** (regionalt verdifullt), jf. BioFokus-notat 2012-28.
Sweco sin vurdering av hvorvidt området oppfyller manglene i skogvernet bygger på NINA rapport 54/20023 og NINA oppdragsmelding 7694 fra 2003. I 2010 ble det i NINA rapport
535/20105 gjennomført en naturfaglig evaluering av alle norske verneområder, som ikke ble lagt til grunn da Sweco vurderte det foreslåtte verneområdet. Fylkesmannen har likevel i
behandlingen av verneplanen vurdert området opp mot manglene ved dagens verneområder.
Området vurderes å bidra til å dekke følende mangler i skogvernet og udekkede vernebehov med tanke på mål for områdevernet i Norge:
Området vil bidra til å dekke manglene knyttet til vernet skog generelt og produktiv skog spesielt. Om lag 76 prosent av arealet innenfor verneforslaget består av produktivt skogareal.
Området vil bidra til å øke vernedekningen av boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved / naturtypen gammel barskog (F08) som har mangelfull vernedekning for viktige sopp- og terrestriske insektarter.
Området kan på sikt oppfylle kriterier knyttet til gammel furuskog i en region som ellers har en liten andel furu.
Kriteriene knyttet til rikere vegetasjonstyper og bekkekløfter oppfylles i noen grad.
Vernet vil også bidra til økt vernet areal i mellomboreal sone.
Sammen med eksisterende naturreservater vil området styrke verneområdenes funksjon som økologiske nettverk, og dermed fremme artenes langsiktige overlevelse.
Verneformål
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort, variert og sammenhengende
gammelskogområde med forekomst av sjeldne og sårbare sopp- og lavarter. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Området har stedvis gammel naturskog med gran i store dimensjoner og mye død ved av både gran og furu, inklusive furugadd. Gammelskog dominerer, og i partier er det urskogsnær furuskog som er sjeldent i regionen. Flere truede og sårbare arter knyttet til død ved og fuktige
3 Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. – NINA. Fagrapport 54: 1-146.
4 Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler i skogvernet. – NINA oppdragsmelding 769. 9 pp.
5 Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. & Sloreid, S.-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. – NINA Rapport 535. 214 s.
bergvegger forekommer i området. Området har flere spillplasser for hønsefugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern som naturreservat.
Kulturhistoriske verdier
Det er ikke registrert fredede kulturminner innenfor eller i nær tilknytning til det foreslåtte verneområdet.
Inngrep og tilrettelegginger
En blåmerket sti berøres kun delvis av vernegrensen i nord. Det er generelt få stier i området.
Den sydøstlige delen av området krysses av en scooterpreparert skiløype. Innenfor det foreslåtte verneområdet følger skiløypen en traktorvei frem til sydenden av Langvatn, hvor disse deles og skiløypen går videre østover og traktorveien videre langs vestsiden av vannet. Skiløypen går gjennom dagområder for storfugl og det er leikplasser både sør og nordvest for traseen.
Fylkesmannen er ikke kjent med andre innretninger, anlegg eller bygninger som berøres av verneforslaget.
Andre interesser
Historisk har skogene i Oslomarka blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med blant annet skogsdrift, beite og jakt. Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større tur- og
rekreasjonsområde. Oslomarka kan dermed sies å være det viktigste friluftsområdet i landet, og er av uvurderlig verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det byr blant annet på
villmarkspreget natur, godt opparbeidede stier og løyper og gode muligheter for jakt, fiske og bær- og soppsanking. Avhengig av tilgjengeligheten og geografisk plassering, er de ulike delene av Marka i mer eller mindre grad benyttet til et mangfold av aktiviteter innen friluftsliv og idrett.
Langvassbrenna er noe mindre brukt til idretts- og friluftsaktiviteter enn en rekke andre områder, som ligger nærmere de større befolkningskonsentrasjonene i Osloregionen. Det må likevel sies å være et verdifullt friluftslivsområde. Det utøves også jakt i området.
Foreslått nytt verneareal berører ikke planer om etablering av kraftledninger eller potensialer for utbygging av vannkraft eller vindkraftutbygging. Forslaget berører heller ikke kjente drivverdige mineralforekomster.
Dagens motorferdsel i området er trolig knyttet hovedsakelig til preparering av skiløypen og eventuell uttransport av felt elg.
Trusler mot verneverdiene
Da området ligger innenfor markalovens virkeområde, er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift med større og mindre hogstinngrep og tilhørende anleggelse av veier, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg som veier, jernbaner med mer. Av de nevnte tiltakene
vurderes skogbruk å være den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene.
Planstatus
Området er avsatt til LNF i kommuneplan for Jevnaker.
Se for øvrig hele områdebeskrivelsen og verdivurderingen i rapportene fra Sweco og BioFokus på www.fmoa.no/markavern.
4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser
Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten i verneområdet.
Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de fleste verneområder, men myndigheten er i noen tilfeller delegert til kommunen. Miljødirektoratet sendte 4. desember 2014 ut et tilbud til
kommunene om å overta forvaltningsansvaret for eksisterende verneområder på visse vilkår.
Jevnaker kommune, som Langvassbrenna ligger innenfor, svarte ikke på dette tilbudet.
Forvaltning, skjøtsel og informasjon
I hovedsak er det den naturlige dynamikken i skogen som skal bestemme utviklingen i reservatet, og Fylkesmannen kan i dag ikke se behov for skjøtsel av området. I forskriften åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten.
Fylkesmannen kjenner ikke til andre forhold som vil kreve store økonomisk eller administrative ressurser. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte.
Fylkesmannen mener det er viktig å informere brukere av området om vernet, hvilke verdier som finnes og vernebestemmelsene. Det bør derfor utarbeides informasjonsplakater eller annen informasjon om reservatet.
5. Verneplanprosessen og saksbehandling
5.1. Bakgrunn
Verneplanprosessen ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet). Oppdraget gikk i utgangspunktet ut på å arbeide med vern etter markaloven § 11 av områder som på grunn av
naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Prosessen ble startet med en innspillsrunde, der aktuelle organisasjoner, kommuner og andre kunne fremme forslag til verneområder. Totalt ble det foreslått 174 områder for vern, men en del av disse var sammenfallende. Etter innspillsrunden vurderte Fylkesmannen de foreslåtte områdene.
Vurderingen tok utgangspunkt i eksisterende kunnskap om områdene, og det ble blant annet sett på formålet med vernet, størrelse og geografisk fordeling. Av de 174 foreslåtte områdene, ble 32 valgt ut for videre utredning og kartlegging. Ut fra hva som ble lagt til grunn da områdene ble valgt ut, var det sannsynlig at områdene i tillegg til å være viktige for opplevelse av natur, også var biologisk verdifulle og dermed kunne oppfylle kriteriene for vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. For å oppnå et mest mulig presist vern, ble det derfor besluttet å kartlegge og vurdere områdenes friluftslivsverdier ut fra potensielt vern etter markaloven § 11, så vel som naturverdier ut fra eventuelt vern som naturreservat.
De utvalgte 32 områdene ble kartlagt av Sweco AS sommeren 2011. Basert på resultatene i rapporten tok Fylkesmannen 28 av de 32 kartlagte områdene med videre i prosessen.
I brev av april 2012 til Norges Skogeierforbund og Norskog skriver tidligere miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell, følgende:
”Kartlegginga syner at mange av områda skårar høgt både på naturverdiar og på friluftsverdiar.
Enkelte område skårar likevel mykje høgare på friluftsverdiar enn naturverdiar - og for andre område er det motsett.
Eg deler skogeigarane sitt ynskje om at verneprosessen skal skje gjennom prosessar der grunneigar og staten blir einige. Eg vil sørge for at vern av privat eigd skog i Marka som
tilfredsstiller krava til vern etter naturmangfoldloven, så langt som mogleg vert gjennomført som
"frivillig vern" etter naturmangfoldloven § 37. Eg legg til grunn at dette vil vere aktuelt for ein vesentleg del av dei kartlagde områda.
For andre friluftsområde vil det vere aktuelt med vern etter markaloven § 11, og også for desse områda vil det verte lagt opp til omfattande dialog og medverknad i prosessen.
Eg legg til grunn at vi utviklar slike samarbeidsprosessar som omtala over.
Verneprosessar etter begge lovverk vil bli starta opp parallelt.”
I mai 2012 meldte Fylkesmannen i Oslo og Akershus oppstart av verneprosess etter markalovens
§ 11 for de 28 områdene. I samsvar med miljøvernministerens brev ble det i oppstartsmeldingen påpekt at områder med betydelige naturverdier kunne vernes som naturreservat gjennom en frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven § 37, dersom private grunneiere ønsket det.
Bakgrunnen for dette skiftet var blant annet områdenes biologisk mangfold-verdier, som etter Fylkesmannens vurdering gjør det mer naturlig med et tradisjonelt vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Videre var grunneierne tydelige på at de foretrakk et vern som naturreservat fremfor vern etter markaloven. Dette skyldtes i hovedsak at det ved vern som naturreservat er en større forutsigbarhet for grunneier når det gjelder erstatning enn ved vern etter markaloven.
For flere av områdene ble det dermed startet verneplanprosess etter naturmangfoldloven § 37, med utgangspunkt i frivillig vern. På bakgrunn av dette meldte Fylkesmannen i februar 2014 oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven § 37 for 18 av de 28 områdene, herunder Langvassbrenna. Åtte av områdene ble vernet som naturreservat 20. mars 2015. Tabellen under gir en oppsummert oversikt over verneplanprosessen så langt.
Tabell 3. Oversikt over verneplanprosessen.
Tidspunkt Tema
Februar-mars 2011 Innspillsfase
Sommer 2011 Kartlegging av 32 områder
Mai 2012 Oppstart av verneprosess for 28 områder etter
markaloven, med åpning for vern etter naturmangfoldloven
Sommer 2012 Befaring og dialog med grunneiere
Oktober 2013 Vern av fire friluftslivsområder, jf. markalovens
§ 11
Februar 2014 Oppstart av verneprosess etter
naturmangfoldloven for 18 av de 24 gjenværende områdene
April 2014 Høring av forslag om vern av åtte områder
som naturreservat
Mars 2015 Vern av åtte naturreservat
April 2015 Høring av forslag om vern av Langvassbrenna
Alle rapporter, kart og dokumenter av relevans for prosessen er lagt ut på www.fmoa.no/markavern.
5.2. Saksbehandling
Melding om oppstart etter markaloven ble sendt til berørte parter og kunngjort i aktuelle lokale og regionale aviser 3. mai 2012. Frist for å komme med innspill til oppstartsmeldingen var 31. mai 2012. Oppstartsmeldingen etter naturmangfoldloven ble sendt til berørte parter og kunngjort 21.
februar 2014, med 4. april 2014 som frist for å komme med innspill.
Verneforslaget for Langvassbrenna naturreservat ble sendt på lokal og sentral høring 30. april 2015, se vedlagt høringsliste. Høringsutkastet ble lagt ut til offentlig ettersyn på Fylkesmannens nettside og kunngjort ved annonse i aktuelle aviser. Høringsfristen var 29. juni 2015.
Alle innspill som har kommet inn i løpet av verneprosessen er lagt til grunn for saksbehandlingen.
Totalt er det mottatt 39 innspill til oppstartsmeldingene. Da de åtte tidligere verneforslagene i verneplanen ble sendt på høring i april 2014, kom det inn 49 uttalelser. De generelle
kommentarene som fremkommer i disse er, sammen med innspillene som ble mottatt til
oppstartsmeldingene og uttalelsene til høringsforslaget for Langvassbrenna naturreservat, vurdert og vektlagt ved utarbeidelse av verneforslaget som nå tilrådes. Fylkesmannen har også i stor grad vektlagt de endelige verneforskriftene for de åtte reservatene i Oslomarka, som ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 20. mars 2015.
Oslomarka er et unikt område på landsbasis ut fra de store brukerinteressene innen friluftsliv, naturopplevelse og idrett, noe som også inngår i markalovens formål. I tilrådingen er dette særskilt vektlagt i tråd med de fastsatte forskriftene for de åtte nevnte naturreservatene.
Fylkesmannen mener det kunne vært naturlig med en differensiering i restriksjonsnivå mellom områdene i Marka ut fra viktighet disse har for utøvelse av friluftsliv og idrett. Det antas, blant annet ut fra det begrensede antallet stier og skiløyper, at Langvassbrenna er et noe mindre brukt område, da dette ligger lengre unna de store befolkningskonsentrasjonene enn flere av de andre områdene som inngår i verneplanen. Det er likevel ikke lagt opp til en slik differensiering, noe heller ikke departementet gjorde i sin behandling av de åtte allerede vernede naturreservatene.
Dette både av hensyn til likebehandlingsprinsippet i relativt sammenlignbare naturområder og fordi det vurderes hensiktsmessig at områdene som inngår i verneplanen i Oslomarka i størst mulig grad har likelydende bestemmelser. Det påpekes i denne sammenheng at det følgelig også er foretatt en konkret vurdering opp mot områdets verneverdier og sårbarhet. Fylkesmannen mener likevel at det er viktig å begrense denne type bestemmelser og restriksjonsnivå til områder innenfor Markagrensen.
6. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen
Det foreslås ingen endringer av navn eller områdeavgrensning etter høring. Det er gjort noen mindre lokale tilpasninger i verneforskriften for å ivareta hensynet til blant annet vedlikehold av eksisterende traktorvei og uttransport av felt storvilt og bjørn på denne, med noe mer. Se for øvrig etterfølgende kapittel.
7. Høringsuttalelser og Fylkesmannens kommentarer til disse
Høringsuttalelser
Det ble mottatt 12 høringsuttalelser til verneforslaget. Under gis et sammendrag av disse.
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, har ingen merknader til områdenavnet Langvassbrenna. Minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) og stedsnavntjenesten.
Statens kartverk: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder inngår i det offentlige kartgrunnlag. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og
presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket viser til uttalelsen
fra Språkrådet. Videre forutsettes at vernemyndigheten melder inn områdenavnet til Kartverket for registrering i SSR.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av syklende. NOTS er enig i at forskriftene for de ni naturreservatene innenfor markagrensen, som ble vedtatt vernet 20. mars 2015, blir lagt til grunn for verneforskriften. Forskriftene for disse ni naturreservatene har ikke strengere restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2, og NOTS håper det forblir slik.
Landbruksdirektoratet viser til at det er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene for bl.a.
beiting, utsetting av saltsteiner og merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier. Det er videre gjort generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene for nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufé. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
Landbruksdirektoratet har etter dette ingen merknader til verneforslaget.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med vassdragsinteresser eller aktuelle energiressurser. Områdekonsesjonær Hadeland Energinett AS er ikke høringsinstans. I henhold til NVE Atlas er det ingen overføringsnett i det aktuelle verneområdet, men det er vanlig at områdekonsesjonær i tillegg til Statnett er
høringsinstans i slike saker.
Statnett har en kraftledning ca. 500 meter fra den nordre foreslåtte vernegrensen. Det vil kunne bli behov for reinvestering av denne om ca. 20 år. Det kan være aktuelt å bygge parallelt med eksisterende trasé, med mindre justeringer, før gammel ledning saneres. Dette vil foregås av en konsesjonsprosess med høringer og innspill. Ledningene gjennom Nordmarka vil på sikt inngå i Nettplan Stor-Oslo.
Norges Miljøvernforbund støtter fullt ut å verne alle de 18 områdene nevnt i høringsbrevet som naturreservat. Miljøvernforbundet vil påpeke at Oslomarka, også utover Oslo sin
kommunegrense, er viktig å ivareta både av hensyn til biologisk mangfold og for å ivareta natur som friluftsområde for den store befolkningen som bor nært Oslomarka.
WWF-Norge støtter vern av Langvassbrenna og ser det som viktig at hele området kommer med.
Skiforeningen: Skiløypen i området prepareres i dag med scooter, men de ønsker å kunne preparere denne med maskin. Forskriften bør formuleres slik at dette vil være tillatt. Løypen er en viktig forbindelse mellom Tverrsjøen og Ringkollen. Scooterpreparering på deler av løypestrekket innebærer unødvendig kjøring frem og tilbake for å preparere alle løypene. Det er derfor en miljømessig gevinst i å preparere denne med maskin. Løypen trenger ikke oppgradering/inngrep for å kunne maskinprepareres. Med tanke på å skjerme fuglelivet, er det uproblematisk å forholde seg til tidsbegrensningen for oppkjøring av løypen, jf. forskriften. Basert på rapporten av Erlend Rolstad, vil ikke en skiløype preparert med maskin føre til mer forstyrrelse for fuglelivet enn en scooterpreparert. Hensynet til storfugl er derfor ikke en relevant grunn for å forby
maskinpreparering.
Naturvernforbundet i Jevnaker (NNV Jevnaker) er svært fornøyd vern av området. Navnet Langvassbrenna er ikke lokalt mye brukt, men støttes likevel da dette er godkjent i SSR og er felles dekkende for området. Er i hovedsak fornøyd med grensene, men området innehar to spillplasser for storfugl som også nevnes i verneformålet. Den ene spillplassen ligger slik til at mindre utvidelser ved Fagervassbrenna og søndre del av Sinnerbrenna vil fange opp den viktigste delen av dagområdene. Dette vil i større grad ivareta og sikre flere tiur på spillplassen.
Bærekraftbegrepet i formålsparagrafen bør presiseres mer eksakt for eksempel med minimum antall spillende fugl på spillplassene. Ubegrenset jakt er en trussel mot opprettholdelsen av spillplassene, og begge leikene har et minimum aktivt territorielle tiur. Det har vært en tydelig
Skiløypen ble ulovlig opparbeidet i 2003, blant annet med gravemaskin, for å anlegge en
maskinpreparert skiløype. Inngrepet ble fastslått ulovlig i 2005. Landbrukskontoret fastslo også at det ved en ny søknad ikke ville bli gitt tillatelse til slik opparbeidelse. Det har vært lang strid om hvordan denne skal prepareres vinterstid. I forskriften bør det presiseres at det kun skal kunne opprettholdes en scooterbasert skiløype.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) uttaler seg på vegne av Naturvernforbundet som sentral høringsinstans, og gir sin fulle støtte til verneforslaget. Området kunne vært vernet både etter markaloven og etter naturmangfoldloven, men vern som naturreservat anses som riktig for dette området. Den foreslåtte avgrensningen synes fornuftig, men lokallagets forslag om mindre utvidelser av hensyn til storfuglens leveområde støttes. Selv om deler av Fagervannsbrenna er gjennomhogd, har området verdi for storfuglens leveområde, store naturverdier og et stort potensiale for videre utvikling.
Det bes om at forskriften strammes inn, slik at områdets verneverdier og villmarkspreg
opprettholdes og at storfuglbestanden gis en ekstraordinær beskyttelse. NOA er i hovedsak enig i at verneforskriftene for mye brukte rekreasjonsområder bør ha en viss tilpasning til friluftslivet.
Alle friluftsinteressene skal ha plass i Marka, men det er nødvendig med en soneinndeling.
Langvassbrenna er i særklasse når det gjelder villmarksopplevelser og få steder i Marka har slike naturverdier i et så stort område, uten at det er nedrent av tilrettelegging. Verneforskriften må bidra til å bevare dette preget. Ytterligere fysiske anlegg og etablering av maskinpreparerte skiløyper må unngås, både av hensyn til storfuglen og spekteret av opplevelsesmuligheter.
Lokale aktiviteter som orienteringsløp og skirenn i eksisterende løyper bør være tillatt, men store regionale og nasjonale arrangementer bør utløse søknadsplikt. Det bør ikke åpnes for annen terrengtransport i barmarkssesongen enn for felt storvilt. Storfuglen bør være unntatt for jakt, slik at leikene kan bygge seg opp og være spredningskilde til omkringliggende områder.
Scooterprepareringen må opphøre 1. april, da leiksesongen faller tidligere og tidligere på året.
AS Kistefos Træsliberi er grunneier i området, og har følgende forslag til endringer av verneforskriften:
«Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet» tas inn som et generelt unntak fra vernebestemmelsene i § 4.
Det settes et generelt unntak for gjennomføring av terrengløp på eksisterende traktorveg.
§ 5, bokstav b endres fra «Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt» til «Utenom eksisterende traktorveg/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt».
Unntaksbestemmelsen i § 6, bokstav b endres fra «Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.» til «Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveg vist på vernekartet.»
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Under gis Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene.
Datasett for naturvernområder i det offentlige kartgrunnlaget
Det foreslåtte verneområdet er utarbeidet og levert til det offentlige kartgrunnlaget i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Tilsvarende vil bli gjort etter vernevedtak.
Innmelding av navn på nye verneområder i sentralt stedsnavnsregister
Fylkesmannen mener Klima- og miljødepartementet bør melde inn områdenavn på nye verneområder samtidig som vernevedtaket meldes inn til Kartverket for tinglysning.
Avgrensning av området
NNV Jevnaker og NOA mener at området burde vært utvidet ved Fagervassbrenna og søndre del av Sinnerbrenna for å inkludere storfuglens dagområder. Fylkesmannen viser til at grensene er trukket på bakgrunn av områdets naturverdier, dialog og enighet med grunneier.
Fagervassbrenna og søndre del av Sinnerbrenna har visse verdier, men sett hen til den enighet som allerede er oppnådd med grunneier anses ikke disse tilstrekkelige for å utvide området.
Landbruksinteresser
Fylkesmannen har tatt uttalelsen fra Landbruksdirektoratet til orientering, og har ikke gjort endringer i forskriften når det gjelder de tema direktoratet nevner.
Høring til lokal områdekonsesjonær
Fylkesmannen har i henhold til NVE sin høringsuttalelse vært i kontakt med Hadeland Energinett AS, som har opplyst om at deres interesser ikke berøres av verneforslaget.
Kraftledning i nærliggende område
Det ligger en kraftledning ca. 500 meter fra den nordre foreslåtte vernegrensen, og Statnett opplyser om at det vil kunne bli behov for reinvestering av denne. Fylkesmannen kan ikke se at det foreslåtte vernet vil berøre mulighetene for drift, vedlikehold og oppgradering av den aktuelle kraftledningen, og forskriften omhandler derfor ikke dette. Det er rom for å kunne bygge en parallell kraftledning til den eksisterende uten å berøre forslag til verneområde.
Eksisterende scooterpreparert skiløype
Flere av uttalelsene omhandler skiløypen i området, som per i dag prepareres med scooter.
Skiforeningen ønsker å kunne preparere denne med maskin. Basert på rapporten av Erlend Rolstad, mener Skiforeningen at hensynet til storfugl ikke er en relevant grunn for å forby maskinpreparering. NNV Jevnaker viser til at skiløypen ble opparbeidet ulovlig i 2003 og at det i forskriften bør presiseres at det kun skal opprettholdes en scooterbasert skiløype. NOA mener maskinpreparerte skiløyper må unngås, både av hensyn til storfuglen og spekteret av
opplevelsesmuligheter. Videre mener NOA at prepareringen må opphøre 1. april, da leiksesongen faller tidligere og tidligere på året.
Fylkesmannen viser til at Landbrukskontoret godkjente den aktuelle traséen/landbruksveien etter markaforskriften i oktober 2005, i etterkant av gjennomført tiltak. Forskriftsforslaget regulerer i utgangspunktet ikke hvorvidt skiløypen prepareres med scooter eller løypemaskin. Derimot vil tiltak som terrenginngrep/-behandling og utvidende rydding for å oppgradere en skiløype til maskinpreparering ofte måtte anses for å være «endring av eksisterende skiløype», og således være søknadspliktig etter verneforskriften.
Slik vi leser rapporten av Rolstad, konkluderer denne med at en oppgradering fra scooter- til maskinpreparert skiløype vil påvirke storfuglen i området negativt hvis dette fører til større menneskelig aktivitet gjennom hele året og spesielt i perioden mai-juli. Fylkesmannen viser til at det er relativt god avstand mellom spillplassene og løypen. Forskriftens tidsbegrensning for oppkjøring av skiløypen vurderes samtidig å kunne bidra til å redusere de negative effektene på storfuglen. Videre vil ikke en oppgradering i prepareringsstandard innebære særlig behov for økt tilrettelegging i traséen. Det antas derfor ikke at den menneskelige ferdselen og forstyrrelsen på storfuglen vil øke betraktelig utenom skisesongen som følge av en prepareringsendring. På bakgrunn av dette anser Fylkesmannen at en prepareringsendring ikke vil få avgjørende effekt på storfuglen i området. Fylkesmannen vil likevel påpeke at det i skisesongen må forventes noe økt ferdsel på løypen dersom denne prepareres med maskin fremfor med scooter, og dermed får en høyere standard. Da området utgjør et viktig leve- og yngleområde for hønsefugl, er det derfor fordelaktig om dagens prepareringsstandard videreføres. Det bør være en dialog med
Skiforeningen om dette. En scooterpreparert skiløype gir også et differensiert tilbud i løypenettet.
Vi ser at prepareringen av skiløypen isolert sett kunne opphørt noe tidligere enn 15. april av hensyn til storfuglens leiksesong. Det er imidlertid foretatt en avveining av dette hensynet opp mot brukerinteressene. Tidsbegrensningen som følger av forskriften medfører liten konsekvens for skiløypetilbudet, samtidig som hensynet til storfuglen vurderes å bli ivaretatt i tilstrekkelig grad.
Formålsparagrafens bærekraftbegrep og jakt på storfugl
NNV Jevnaker mener bærekraftbegrepet i formålsparagrafen bør defineres mer eksakt med for eksempel minimum antall spillende fugl på spillplassene og at forskriften bør definere grunnlaget for jakt på en mer presis måte. NOA mener storfuglen bør være unntatt for jakt. Når det gjelder mer eksakt angivelse av bærekraftbegrepet i formålsparagrafen, mener Fylkesmannen at dette må angis i en forvaltningsplan med eventuelle bevaringsmål knyttet til storfuglbestanden i området. Slike bevaringsmål er imidlertid krevende å definere, da også tiltak utenfor
verneområdets virkeområde til enhver tid vil kunne påvirke storfuglbestanden innenfor reservatet.
Reguleringen av småviltjakt og eventuelle kvoter ligger til rettighetshaver av arealet. Praksis i denne type skogvernområde er at jakt reguleres av gjeldende lovverk. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å anbefale at denne praksisen fravikes særskilt i dette området.
Tilrettelegging og gjennomføring av arrangementer
NOA mener ytterligere fysiske anlegg og etablering av maskinpreparerte skiløyper må unngås.
De mener videre at lokale aktiviteter som orienteringsløp og skirenn i eksisterende løyper bør være tillatt, men at store regionale og nasjonale arrangementer bør utløse søknadsplikt.
Fylkesmannen viser i denne sammenheng til at Klima- og miljødepartementet foretok en avveining mellom de overordnede vernehensyn og brukerinteresser i Marka ved
sluttbehandlingen av verneforskriftene for de ni reservatene som ble vernet 20. mars 2015. De endelige verneforskriftene, og departementets forutgående behandling av disse, gir føringer for hvordan brukerinteresser skal vektlegges ved opprettelse av naturreservater i Marka.
Fylkesmannen har, etter en konkret vurdering av områdets verneverdier og sårbarhet, fulgt dette opp i tilrådingen når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv og idrett, samt gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer. Fylkesmannen vil vise til at det er anbefalt en søknadsplikt for etablering av nye stier og løyper og for utbedring og endring av eksisterende. Større arrangementer vil utløse en søknadsplikt dersom gjennomføringen kan medføre forringelse av verneverdiene. Det kan være aktuelt å utarbeide en forvaltningsplan for området. Denne kan gi nærmere beskrivelse av hvilke særskilte hensyn som må tas i reservatet for å sikre bevaring av verneverdiene og hvilke områder som til ulike årstider bør forskånes for ulike former for aktiviteter. Dette kan bidra til å klargjøre begrensningen om at ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. forskriftens § 3, første ledd. En slik klargjøring vil igjen kunne gi føringer for når en aktivitet eller et tiltak krever søknadsbehandling.
Motorferdsel på barmark
NOA mener det ikke bør åpnes for annen terrengtransport i barmarkssesongen enn for felt storvilt. Fylkesmannen viser til at motorferdsel i terrenget på barmark generelt krever tillatelse etter søknad. Gjennom søknadsbehandlingen kan behovet for den motoriserte ferdselen vurderes, og vilkår om bestemte traséer, tid på året og antallet turer kan knyttes til en eventuell tillatelse. Unntaket gjelder kun for uttransport av syke og skadde bufe, felt storvilt og bjørn, se kommentar under angående bjørn. Motorferdsel i reservatet skal begrenses, spesielt i
barmarkssesongen.
Uttransport av felt bjørn
AS Kistefos Træslieberi ber om at det åpnes for uttransport av felt bjørn. Der det er aktuelt, er det praksis for å åpne for at utfrakt av felt bjørn kan betraktes på samme måte som felt storvilt i forskriftssammenheng. Det tilrådes endring i forskriften i tråd med dette.
Vedlikehold og bruk av eksisterende traktorvei
AS Kistefos Træsliberi har enkelte forslag til endringer i forskriften for å ivareta hensynet til vedlikehold og bruk av eksisterende traktorvei. Fylkesmannen vurderer de ønskede endringene til å ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. Det anbefales derfor å endre forskriften i tråd med Kistefos sine merknader. Dette med unntak av innspillet om å endre forbudet i § 5, bokstav b til å gjelde sykling og ridning utenom eksisterende traktorvei fremfor eksisterende veier. En slik endring vil innebære et avvik fra friluftslovens § 2, som er lagt til grunn for bestemmelsen. I praksis vil det imidlertid i dette området medføre liten forskjell om bestemmelsen sier «traktorvei»
eller «veier».
Ytterligere omtale av forskriftens innhold
For ytterligere omtale av forskriftens innhold vises det til høringsdokumentet lagt ut på www.fmoa.no/markavern. Høringsdokumentet definerer i liten grad hva som er å anse som
«begrenset utvidelse av eksisterende stier og løyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet» etter forskriftens § 4, bokstav f. Fylkesmannen ser derfor behov for å her
presisere at hogst av større trær og terrengmessig bearbeiding etter vårt syn ikke kan tolkes inn under denne bestemmelsen, og at slike tiltak dermed vil være søknadspliktig.
Oppsummering av tilråding til endringer etter høringen
På bakgrunn av innspill mottatt under høringen tilrår Fylkesmannen følgende endringer i forslag til verneforskrift:
- Nytt punkt i § 4: Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
o Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
- Endring i § 4: Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
o «Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det [..]» endres til
«Terrengløp på eksisterende traktorveg, stier, eller utenfor sti dersom det [..]».
- Endring i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
o «Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget» endres til «Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveg vist på vernekartet.»
8. Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår vern av Langvassbrenna naturreservat i Jevnaker kommune, Oppland fylke, med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.
9. Vedlegg
Vedlegg 1: Tilråding til verneforskrift.
Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense.
Vedlegg 3: Høringsliste.
Vedlegg 1: Tilråding til forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat.
Forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker kommune, Oppland
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og
miljødepartementet.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort, variert og sammenhengende gammelskogområde med forekomst av sjeldne og sårbare sopp- og lavarter. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Området har stedvis gammel naturskog med gran i store dimensjoner og mye død ved av både gran og furu, inklusive furugadd. Gammelskog dominerer, og i partier er det urskogsnær furuskog som er sjeldent i regionen. Flere truede og sårbare arter knyttet til død ved og fuktige bergvegger forekommer i området. Området har flere spillplasser for hønsefugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
§ 2. (geografisk avgrensning)
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Jevnaker kommune: 181/1 og 148/2.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3863 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:15.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Jevnaker kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d) Beiting.
e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
g) Vedlikehold av eksisterende traktorvei vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
h) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt.
i) Utsetting av saltsteiner.
j) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
k) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkes-nivå i henhold til pkt. 2.2. i ”Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og
rettighetshavere” av 3.12.1989, samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges.
l) Terrengløp på eksisterende traktorvei, stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
m) Skirenn.
n) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.
Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorvei vist på
vernekartet.
c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper frem til 15. april, eller 2. påskedag dersom den faller senere enn 15. april, i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften.
d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.
e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.
f) Bruk av området til sykkelritt.
g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e og i og § 7 a, b, c, d og e.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf.
naturmangfoldloven § 47.
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av
naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense for Langvassbrenna naturreservat.
Vedlegg 3: Høringsliste.
Verneplanen ble sendt på høring til:
AS Kistefos Træsliberi, Jevnaker Almenning, Forum for natur og friluftsliv – Oppland, Hadeland Turlag DNT, Hafslund Nett AS, Jevnaker kommune, Markarådet, Naturvernforbundet i Oppland, NJFF –
Oppland, Norsk Ornitologisk forening Oppland, Oppland Idrettskrets, Oppland Orienteringskrets Oppland Skikrets, Oslo og Omland Friluftsråd, Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Viken Skog BA, Den
Norske Turistforening, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund Jernbaneverket region øst, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Norges Cykleforbund
Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund
Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening Botanisk museum NMH, Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening v/Steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, Oppland fylkeskommune, Reiselivsbedriftenes landsforening, Riksantikvaren, SABIMA Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statens naturoppsyn, Statens vegvesen Region Øst, Statkraft SF, Statnett SF, Statsbygg, Statskog, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond
Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00
fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no
Organisasjonsnummer: NO 974 761 319
