• No results found

Frivillig vern av skog

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Frivillig vern av skog"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

04.06.2021

Frivillig vern av skog

Ola Betten og Hege Steigedal

(2)

04.06.2021

1. Velkommen og presentasjon av deltakarar

2. Statsforvalteren ved Ola Betten og Hege Steigedal informerer

Kva er frivillig vern av skog ? (bakgrunn, nasjonal ramme, overordna føringar)

Korleis fungerer ordninga ? (partar, prosess og ansvarsfordeling)

Kvifor treng vi frivillig skogvern ? (mangelanalyse for skogvern i M og R, kor finns denne skogen)

Kommunanes rolle

Resultat og omvising i naturbase

3. ALLSKOG SA ved Anette Jensen presenterer skogeigarorganisasjonane si rolle og arbeidet med ordninga frivillig vern av skog

4. Spørsmål og svar

Program for webinar om frivillig vern av skog

(3)

04.06.2021

Kva er frivillig vern av

skog?

(4)

4

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Bakgrunn

Norges Skogeierforbund lanserte ordninga med frivillig vern i 2000, starta opp i 2003.

MÅL: Dempe konfliktnivået mellom skogeiere og

vernemyndigheter.

VIRKEMIDDEL: Ei økonomisk erstatning som må

opplevast som reell.

(5)

Skepsis i starten

• For dårleg naturkvalitet?

• For små område?

• Vanskeleg å få eit godt mangfald?

• Mest lavproduktive område?

• «Bukken og havresekken»?

• Noko har blitt som frykta

• Betre prosessar

• Mange tilbod → Godt utvalg

(6)

6

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Overordna føringar

I behandlinga Meld. St. nr. 14 (2015-16) Natur for livet – Handlingsplan for

naturmangfold - vart 10 % - målet innført Skal verne 10 % av skogarealet som

naturreservat eller nasjonalparkar

(7)

Resultat av frivillig vern

Vern etter naturmangfaldlova

§ 37 som naturreservat

Eigen budsjettpost på ca. 450 mill.kr

Om lag 100 nye

naturreservat/utvidingar pr. år Verna ca. 5,1 % no, men berre halvparten så mykje i M&R

(8)

04.06.2021

Korleis fungerer ordninga

(partar, ansvarsfordeling og prosess)

(9)

Partar

Grunneigar

- avtalepart - tilbydar av areal - mottakar av erstatning

Staten

- avgjerdsmyndigheit/avtalepart - tilretteleggjar verneplanprosess

- takserer skogen og vedtek vern

Skogeigarorganisasjonane (sentralt)

- jobbar fram tilbod frå grunneigar - forhandlar avtale på vegne av grunneigar

- takserer skogen saman med Staten

(10)

10

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Ansvarsfordeling

Skogeigarlaga jobbar fram tilbod som grunneigar ønskjer tilby staten for vern.

Skogeigarlaga og grunneigar er difor

avgjerande for at det i det heile tatt kjem tilbod til Statsforvaltaren som kan være aktuelt å verne.

Statsforvaltaren tek så stilling til om det er registrert naturkvalitetar i området som blir tilbydd. Viss ja, skal området gjennom ein verneplanprosess som Statsforvaltaren har ansvar for.

(11)

Ordninga

Grunneigar

- avtalepart - tilbydar av areal - mottakar av erstatning

Grunneigar tilbyr

Statsforvaltaren skogs- område som anten har kartlagte

naturtypar, eller det er rimeleg grunn til å tru at skogen har

biologiske verdiar. Om skogen ikkje er

kartlagt, har Miljø-

direktoratet ansvar for å kartlegge området.

Skogeigarlag fremmar tilbod på vegne av grunneier.

Statsforvaltninga tek stilling til om

området er verdifullt nok til å kvalifisere for vern. Viss så, administrerer

Statsforvalteren ein prosess med sikte på vern med Kongen i Statsråd.

I denne prosessen kan skogeigarlaga kontakte naboar med sikte på å få til et større område.

Under heile prosessen kan grunneigar trekke tilbodet tilbake. Eit vern blir først vedtatt etter at avtale om erstatning er inngått.

(12)

12

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

TILBUD – Allskog/Norskog oversender SF AVKLARING – SF vurderer verdi

TILSVAR – SF svarar ut tilbod til Allskog/Norskog AVKLARING – TAKSERING OG AVTALE

OPPSTARTSMELDING – innspelsfrist 4 veker VERNEFRAMLEGG – høyring 8 veker

TILRÅDNNG – SF oversender forslag til Miljødirektoratet

(13)

04.06.2021

Hvorfor

(mangelanalyse for skogvern i M og R, hvor finnes disse skogtypene)

(14)

14

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Konkretisering av vernebehov 2020 - 2025

St.meld.nr. 25;

«Skogeiernes organisasjoner har nylig gitt innspill om at hvis myndighetene ønsker å øke skogvernet og konkretiserer behovene for vern, kan skogeierne tilby skogområder som kan bidra til å dekke identifiserte

mangler i skogvernet.»

- som del av den løpende dialogen mellom skogeierorganisasjonene og vernemyndighetene.

(15)

Meld. St. 14;

10% vern av skogareal, med et

representativt utvalg skogtyper for å sikre naturmangfoldet.

Granavolden-plattformen;

«Regjeringen vil verne 10 prosent av skogen gjennom frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer. Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulig

konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.»

«utrydding av trua artar i skog skal

opphøyra og status for artar i nedgang skal ha blitt forbetra innan 2020»

«mangfald av naturtypar i skog skal bli tatt vare på eller gjenopprettast innanfor sitt naturlege utbreiingsområde, og slik at alle stadeigne artar finns i levedyktige

bestandar»

- 60% av alle norske arter finns i skogen - 47,6 % av trua arter lever i skogen.

Årsak - arealendring. For å nå

miljømåla må vi ta vare på skogen!

(16)

16

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Status

Fleire evalueringar; 2002, 2010 og 2016 samt overvaking av verne skog.

No i 2021 er om lag 5,1 % av skogarealet og ca. 3,8 % av den produktive skogen verna i Noreg.

- Manglar i produktiv skog

- Manglar i lågareliggande områder 1- 300 m.o.h

(17)

Prioriterte naturtyper i skog i Møre og Romsdal 2020 - 2025

Kystfuruskog

- Rik/fatting regnskog Edellauvskog

- Rik edellauvskog

- Gammel fattig lauvskog Bekkekløfter

Det er kjend ein rekke områder med

høge biologiske verdiar (verdi ***-****/A og B).

Slike arealer er interessante for vern

uavhengig av høgdelag/vegetasjonssone og naturtype innan skog. Generelt

ønskjer vi at område med dei største naturverdiane prioriterast først.

(18)

Foto: © Statsforvaltaren i Møre og Romsdal 18

(19)
(20)

20

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Frivillig

• Ordninga er initiert av grunneigar

• Grunneigar og Staten er avtalepartar

• Grunneigar fremmar tilbod, forhandlar fram verneforskrift og vurderer tilbod om erstatning etter at skogen er

taksert.

• Grunneigar kan trekke tilbode om vern heilt fram til endeleg avtale om

erstatning skal signerast.

(21)

04.06.2021

Kommunanes rolle

(22)

22

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

Kommunane har ingen formell rolle inn i verneplanprosessen.

Prosessen gjennomføres av Staten som er ein av avtalepartane.

Grunneigar er andre avtalepart, og får hjelp av sin organinsasjon til

- Rettleiing - Forhandling

- Juridisk bistand

- Administrative oppgaver

(23)

MEN

- Dere kjenner arealet i kommunen - Dere kjenner grunneierne i

kommunen

- Dere sitter på lokalhistoria om korleis areal har blitt disponert – kva er vert brukt og ikkje brukt.

OG

- Dere er ein viktig høyringspart i prosessen, ift andre planer

- Kommunene kan ha

forvaltningsansvar etter at vernet er vedtatt - dette er tilfelle i Vanylven, Rauma og Sunndalen

- Dere er ein sparringspart for

grunneigar som vurderer frivillig vern av skog

(24)

04.06.2021

Resultat og omvising i naturbase

Tar ein gjennomgang I Naturbase etter ALLSKOG SA sin presentasjon

(25)
(26)

26

© Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

• https://geocortex01.miljodirektoratet.no/Html5Viewer/?viewer=naturbase

• https://kart.gislink.no/kart/?viewer=kart

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra

Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet,

a) Sanking av bær og matsopp. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, i henhold til tilstand på

Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav), eller deler av disse, fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet,

Kommunen forutsetter at verneforskrift ikke må være til hinder for preparering og enkelt vedlikehold av eksisterende skiløyper, at det må kunne søkes om omlegging av løyper, samt

Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet,

Her er det en del eldre skog som med fordel kunne ha vært inkludert i verneforslaget, dette er imidlertid ikke tilbudt som frivillig vern. I denne delen er også inngrep i form av

oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Kjøretøy som