Frivillig vern av skog

(1)

Frivillig vern av skog

Høring av verneforslag for ni skogområder i Buskerud

(2)

Innhold

1. Bakgrunn ... 3

2. Hjemmelsgrunnlag ... 3

3. Saksgang ... 4

4. Endringer etter oppstart av verneplan ... 5

5. Verneforslag ... 6

Geitmyråsen ... 8

Trestikle ... 9

Oslien ... 10

Sjølingelve ... 11

Veia ... 12

Veteren ... 13

Fladalsåsen utvidelse ... 14

Sandungåsen utvidelse ... 15

6. Litteratur ... 17

7. Vedlegg ... 18

Sammendrag av merknader til oppstartsmelding med Fylkesmannens kommentarer ... 19

Kart over verneforslag Geitmyråsen ... 26

Utkast til verneforskrift for Geitmyråsen ... 27

Kart over verneforslag Trestikle... 29

Utkast til verneforskrift for Trestikle ... 30

Kart over verneforslag Oslien ... 33

Utkast til verneforskrift for Oslien ... 34

Kart over verneforslag for Sjølingelve ... 37

Utkast til verneforskrift for Sjølingelve ... 38

Kart over verneforslag Veia ... 41

Utkast til verneforskrift for Veia ... 42

Kart over verneforslag for utvidelse av Veteren ... 45

Utkast til verneforskrift for Veteren ... 46

Kart over verneforslag for utvidelse av Fladalsåsen naturreservat ... 49

Utkast til ny verneforskrift for Fladalsåsen naturreservat ... 50

Kart over verneforslag for utvidelse av Sandungsåsen naturreservat ... 53

Utkast til endringsforskrift for Sandungsåsen naturreservat ... 54

(3)

1. Bakgrunn

Fylkesmannen i Buskerud sender med dette på høring forslag om vern av seks nye skogområder og tre utvidelser av eksisterende naturreservater i Buskerud. De nye områdene som foreslås vernet er:

- Geitmyråsen i Røyken kommune (1132 dekar).

- Trestikle i Drammen kommune (1319 dekar).

- Oslien i Nore og Uvdal kommune (1642 dekar).

- Sjølingelve i Flå kommune (598 dekar).

- Veia i Nedre Eiker kommune (395 dekar).

- Veteren i Flå kommune (4111 dekar).

Og utvidelse av eksisterende naturreservater:

- Fladalsåsen i Gol kommune (4857 dekar utvidelse).

- Sandungåsen i Røyken kommune (897 dekar utvidelse).

- Ultvedttjern naturreservat i Ringerike kommune (637 dekar utvidelse).

Totalt nytt areal som foreslås vernet er 15 588 dekar.

Det er gjort naturfaglige registreringer som viser at arealene kvalifiserer for vern som naturreservater eller Fylkesmannen har vurdert at deler av arealene tilfredsstiller kravene til vern etter naturmangfoldloven. I alle områdene har skogeierne tilbudt arealene til frivillig vern som naturreservat.

Gjennom Melding til Stortinget 14 (2015–2016) og behandlingen av denne er vern av norsk natur, herunder skog, vurdert. Gjennom meldingen legges det opp til at vern av skog på privateid grunn i hovedsak skal gjennomføres som frivillig vern og vern av statlig eid areal.

Gjennom behandlingen i Stortinget ble det i tillegg bestemt at det skal settes et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 % av skogarealet.

2. Hjemmelsgrunnlag

Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov av 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf. §§ 33-51. I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt for vern av skog.

Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i Statsråd etter naturmangfoldloven § 37, som lyder slik:

Som naturreservat kan vernes områder som

a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,

(4)

Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.

I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.

Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.

3. Saksgang

I saker med frivillig vern av skog får normalt Fylkesmannen tilbud om vern fra grunneier(e) via Norges Skogeierforbund, Norskog eller Viken Skog. Det blir deretter gjort naturfaglige registreringer i de aktuelle områdene. Hvis disse viser at området kvalifiserer for vern,

fremskaffes skogdata som grunnlag for erstatningsberegninger. Deretter forhandler grunneiere og staten om erstatning, grense og vernebestemmelser. Vanligvis blir det inngått avtale

mellom skogeier og staten før det blir meldt oppstart av verneplanarbeid.

Generelt om verneplaner etter naturmangfoldloven

Verneplanen skal følge faste saksbehandlingsrutiner som fremgår under:

•

Melding om oppstart av verneplanarbeid ved brev til grunneiere og aktuelle etater og organisasjoner, samt kunngjøring i aviser.

•

Offentlig høring av konkret verneforslag ved brev til grunneiere og andre

høringsinstanser. Høringsforslaget skal beskrive verneverdier og andre verdier, samt de konsekvensene forslaget antas å få. Det skal følge med forslag til vernekart og verneforskrift, og frist for å komme med merknader skal være minst to måneder.

•

Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Eventuelle større endringer må drøftes med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet.

•

Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet (KLD).

•

KLD forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i Statsråd.

•

Vedtak om vern gjøres av Kongen i Statsråd som kongelig resolusjon. Etter vedtaket vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalen med grunneier.

•

Fylkesmannen sender brev til grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. De nye verneområdene blir skiltet og merket.

Grensemerkingen blir vanligvis gjort av jordskifteretten, som etter begjæring fra

Fylkesmannen opptar sak om grensegang for det enkelte område.

(5)

Trestikle ble tilbud for frivillig vern i april 2017 og kartlagt samme år under navnet

«Kniveåsen». Området er vurdert som regionalt verneverdig.

Oslien ble første gang kartlagt under et prosjekt med kartlegging av bekkekløfter i 2009. I 2017 og 2018 ble det tilbudt areal for frivillig vern, og dette ble kartlagt i 2017. Området er vurdert som nasjonalt verneverdig.

Sjølingelve ble kartlagt under et prosjekt med kartlegging av bekkekløfter i 2008. I 2018 ble det tilbudt areal for frivillig vern. Området er vurdert som nasjonalt verneverdig.

Veia ble kartlagt under et prosjekt med kartlegging av bekkekløfter i 2008. I 2018 ble det tilbudt areal for frivillig vern. Området er vurdert som regionalt til nasjonalt verneverdig.

Veteren ble tilbudt for frivillig vern i 2017 og kartlagt samme år. Området er vurdert til å være nasjonalt verneverdig.

Utvidelsen av Fladalsåsen naturreservat ble tilbudt for frivillig vern i 2015 og kartlagt samme år. Den foreslåtte utvidelsen er vurdert som regionalt verneverdig. Etter kartleggingen er det tilbudte arealet utvidet nordover, og lenger ned i lia. Fylkesmannen har i samråd med registrant vurdert dette arealet til å tilfredsstille kravene til vern etter naturmangfoldloven.

Utvidelsen innebærer en sammenbinding av Fladalsåsen og Nøreimsbekken naturreservater til et verneområde med navnet Fladalsåsen naturreservat og felles verneforskrift.

Utvidelsen av Sandungåsen naturreservat ble tilbudt for frivillig vern i 2017 og kartlagt samme år. Området er vurdert til å være regionalt verneverdig.

Utvidelsen av Ultvedttjern naturreservat ble tilbudt for frivillig vern i 2016 og kartlagt samme år. Området er vurdert til å være nasjonalt verneverdig. Utvidelsen innebærer en omgjøring fra landskapsvernområder til naturreservat og dermed en oppheving av eksisterende Ultvedt landskapsvernområde som ble vernet i 1986

Oppstartsmelding

Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanarbeid for alle områdene 19. mars 2018 med frist for uttale 11. april. Oppstartsmeldingen ble sendt til grunneiere og aktuelle lokale, regionale og nasjonale etater og organisasjoner, og verneforslaget ble kunngjort i aktuelle aviser.

4. Endringer etter oppstart av verneplan

Sammendrag av uttalelsene og Fylkesmannens vurdering er gitt i vedlegg 1. Det er gjort

mindre endringer i avgrensningen for alle områdene etter oppstartsmeldingen. For noen av

områdene er det gjort større endringer etter dialog med grunneier for å få til en bedre

arrondering eller ta spesielle hensyn. Dette går frem av områdebeskrivelsene under.

(6)

av Ultvedttjern naturreservat foreslås det at det nye verneområdet skal hete Ultvet naturreservat. Samtidig foreslås vernet av Ultvedt landskapsvernområde opphevet.

5. Verneforslag

Fylkesmannen foreslår vern av seks nye områder med til sammen 28 berørte skogeiendommer og tre utvidelser av eksisterende naturreservat med til sammen 10 berørte skogeiendommer.

Forslaget omfatter til sammen 15 588 dekar.

Navn

Kommune Areal

dekar

Eier Antall berørte skogeiendommer

Verne- verdi

Geitmyråsen Røyken 1132 Privat 1 **

Trestikle Drammen 1319 Privat 5 **

Oslien Nore og Uvdal 1642 Privat 7 ***

Sjølingelve Flå 598 Privat 5 **

Veia Nedre Eiker 395 Privat 6 **

Veteren Flå 4111 Privat 4 ***

Fladalsåsen utvidelse

Gol 4857 Privat 4 **

Sandungsåsen utvidelse

Røyken og Hurum

897 Privat 3 **

Ultvet utvidelse Ringerike 637 Privat 3 ***

Totalt areal: 15 588 38

Verdi-vurdering

Lokalitetene er kartlagt etter en standard metodikk fastsatt av Miljødirektoratet.

Verdien er inndelt i lokal, regional og nasjonal verdi, symbolisert ved 1-3 stjerner.

Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt

Verdi, i stjerner () *

Forklaring til forskriften

Verneforskriften bygger på en standard mal utarbeidet av Miljødirektoratet, men den er tilpasset det enkelte område. For eksisterende Fladalsåsen og Nøreimsbekken naturreservater foreslås det i forbindelse med utvidelsen å oppdatere forskriften til dagens standard. Den nye forskriften vil gjelde for hele verneområdet. For Sandungsåsen foreslås det en mindre endring av eksisterende forskrift.

I et naturreservat vil hele økosystemet bli fredet, dvs. både planter, dyr og økologiske

(7)

Bruk av naturreservatet til større arrangementer er ikke tillatt. Turer med inntil 30 deltakere regnes ikke som et større arrangement, det er generelt tillatt. Er det flere deltakere må det søkes om dispensasjon, og forvaltningsmyndigheten vil vurdere det i forhold til

verneformålet. Det er ikke forbud mot teltleir.

Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og anlegg er tillatt. Dette skal ikke medføre utvidelse av bygninger eller veier, eller oppgradering av veistandard uten søknad i forkant.

Samme prinsipp gjelder for eksisterende stier og løyper i områdene.

Jakt, fiske og beite er tillatt, det samme gjelder reiselivsvirksomhet som ikke er i strid med andre bestemmelser i forskriften.

Motorferdsel er generelt forbudt, med noen unntak som er listet opp i verneforskriften.

Sykling, ridning og bruk av hest og kjerre er kun tillatt på eksisterende veier og stier.

Landing og start med Forsvarets luftfartøy er generelt tillatt i alle verneforslagene, men gjelder altså kun for forsvarsaktivitet.

I tillegg er det enkelte lokale tilpasninger som går frem av forskriften som er vedlagt dette verneforslaget.

Høringen

I det følgende er hvert av verneforslagene kort beskrevet med informasjon om området generelt, skogstruktur, verneverdier og andre interesser. Det følger også konkrete forslag til verneforskrifter og kart med forslag til vernegrenser.

Foreliggende forslag til verneområder og vernebestemmelser er utarbeidet på bakgrunn av de naturfaglige registreringene, forhandlinger og dialog med grunneierne og innspill ved melding om oppstart.

Fylkesmannen ber i denne høringen spesielt om synspunkter på følgende:

•

Områdenavn

•

Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter

beskrives konkret, og hvilke endringer som vil være nødvendig for å løse konflikten.

•

Avgrensning

•

Forskrifter

•

Eventuelle feil i høringsforslaget

Frist for å komme med høringsuttalelser til verneforslaget er 25. juli 2018.

Vi foretrekker elektronisk oversendelse av uttalelser på e-post til

(8)

Geitmyråsen

KOMMUNE: Røyken FYLKE: Buskerud

VERNEKATEGORI: Naturreservat

AREAL: 1132 dekar

HØYDE OVER HAVET: 50 – 340 moh BERØRTE EIENDOMMER: 1

OMRÅDEBESKRIVELSE

Geitmyråsen ligger sørvest i Røyken kommune, i den sørvestvendte lia ut mot Drammensfjorden nord for Jerdalsbukta. Grunnen varierer mellom store arealer bart fjell eller et tynt lag med humus, og søkk med hav- og fjordavsetninger. Nøysomme vegetasjonstyper dominerer, men særlig ved Ormeleina er det relativt rik lågurtblandingsskog.

SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING

Verneforslaget har store sammenhengende arealer med gammelskog. Tidligere tiders hogstpåvirkning er tydelig, men det forekommer ikke nylige inngrep eller yngre hogstklasser. Granskogen er i tidlig optimalfase med mangel på død ved og grove trær, men enkelte steder forekommer gran i aldersfase, der har det også begynt å danne seg noe død ved. Nederst er karplantefloraen rikere, med innslag av krevende arter, her er det også noe gammel eik.

VERNEINTERESSER

De viktigste naturkvalitetene i Geitmyråsen er knyttet til at området har kun gammel skog, samt et betydelig innslag av rikere vegetasjonstyper i nedre deler av lisidene. Det er verdifulle

nøkkelelementer spredt i flere deler av området. Gammel furuskog og granskog og rike skogtyper i lavlandet bidrar til å oppfylle mangler i mangelanalysen.

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog. Området har særlig betydning for biologisk mangfold gjennom en høy andel gammel skog med betydelig innslag av rikere vegetasjonstyper.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Etter oppstart er det tatt inn vel 200 dekar øverst mot Herstadheia. Dette er gammel skog og noe myr uten tekniske inngrep.

ANDRE INTERESSER

Jakt og annet friluftsliv. Herstadheihytta ligger like utenfor vernegrensa i nordøst, og det går sti til denne gjennom verneforslaget. Stien er klopplagt over myrer.

TEKNISKE INNGREP

Det er ikke registrert noen tekniske inngrep innenfor verneforslaget, men det går en gammel ferdselsveg gjennom den markerte dalen i nord som delvis er bygd opp med stein.

PLANSTATUS

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Nederst mot bebyggelsen er noen arealer markert med ras- og skredfare.

(9)

Trestikle

KOMMUNE: Drammen FYLKE: Buskerud

AREAL: 1319 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Trestikle utgjør et småkupert skogområde åtte kilometer sør for Drammen sentrum helt sør i Buskerud fylke på grensen til Vestfold. Området har rik topografisk variasjon og grader av rikhet og fremstår derfor som et ganske komplekst, variert område med mange ulike kvaliteter.

Så å si hele det avgrensede området fremstår som gammel skog hvor gran og furu dominerer, men hvor det også finnes innslag av barlind, en rekke edelløvtrær og boreale løvtrær. De senere årene er det i partier, og særlig innenfor de avgrensede kjerneområdene, begynt å danne seg mye liggende og stående død ved. Det er hovedsakelig gran, men det finnes også noe død ved av furu, osp, rogn, selje og bjørk. Det er ikke utført hogst i området i nyere tid bortsett fra helt i nord hvor det er hogd noe også innenfor verneforslaget, men i all hovedsak utenfor. De rike arealene på Finnefjellet kan ha vært ryddet og brukt som slåtte- eller beitemark for lang tid tilbake.

VERNEINTERESSER

Området har i den naturfaglige kartleggingen skåret middels og høyt på de feste verdiparametere og vurderes som et område med sterk regional verdi (**). I tillegg vurderes området til å fylle viktige mangler i mangelanalysen for verneområder. Det inneholder ni kjerneområder som har særlig viktige naturkvaliteter, men også mellom disse finnes interessant skog med viktige naturverdier. Det er registrert 10 ulike rødlistearter, de aller fleste knyttet til død ved av gran og osp. Potensialet for at området huser langt flere sjeldne og truete arter vurderes som stort.

FORMÅL

Formålet med verneforslaget er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog. Området inneholder sjelden og sårbar natur i en stor variasjon i rikhet og

topografi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Det er tatt inn noe areal utover det som det er meldt oppstart av verneprosess for i nordvest for å få med hele utbredelsen av et kartlagt kjerneområde. Det er tatt ut noe areal som har liten eller ingen verneverdi for å få en bedre arrondering av verneområdet, samt å ta ut én hytte fra verneforslaget.

ANDRE INTERESSER Jakt. Vannforsyning/dammer.

TEKNISKE INNGREP

Det er en eksisterende dam ved utløpet av Trestiklevannet og to hytter innenfor verneforslaget. Tre vann som verneforslaget går i kanten av er vannforsyningsmagasin m/dammer.

(10)

Oslien

KOMMUNE: Nore og Uvdal FYLKE: Buskerud

AREAL: 1642 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Oslien omfatter en nordvendt liside ved Fønnebøfjorden sørvest for Rødberg sentrum i Nore og Uvdal kommune. Hele området er dominert av granskog. Furu og bjørk opptrer i glissen barblandingsskog på opplendt mark, og spesielt i brattliene lengst sør. På sedimenter nord i området finner man spredte forekomster av osp, gråor, selje, rogn og hegg. Lisidene i sør domineres av blåbær-smyle-vegetasjon og fattig småbregneskog, mens lavereliggende deler av området domineres av rik

småbregnevegetasjon.

Variasjon i skogstruktur skyldes i stor grad varierende produktivitet/bonitet. Påvirkningsgraden fra gammelt av er høy over det hele, noe som er særlig tydelig i høyereliggende deler av området hvor produktiviteten er lavere. Enkelte partier har store mengder død ved, mest læger i lave

nedbrytningsstadier, gadd og høystubber, men alle nedbrytningsstadier er representert. Rotvelt forekommer mange steder og bidrar til å gi skogen strukturell variasjon.

VERNEINTERESSER

Osli har høye naturverdier knyttet til høyproduktiv, lavereliggende og eldre granskog med mye dødved. Området har sterke bestander av flere moderat krevende naturskogarter med innslag av kontinuitetskrevende og sårbare arter. Verneverdiene i lia omfatter skyggefull granskog og

bekkekløftmiljø med godt utviklingspotensial for gammelskogarter og luftfuktighetskrevende arter.

Lokaliteten har også betydelig innslag av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog, samt innslag av kontinental bekkekløft. Området vurderes å ha naturverdier av nasjonal verdi.

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med spesielle verdier knyttet til bekkekløft, samt inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et mangfold av krevende arter knyttet til høyproduktiv gammel granskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Det er gjort endringer i avgrensningen fra det som lå i oppstartsmeldingen. Det er tatt inn noe areal i nordøst for å få med mer av registrerte naturverdier der. I sørvest har eiendommen 198/9 kommet inn i verneforslaget. Sentralt i sør er det tatt inn en hogstflate for å sikre en bedre avgrensning på langt sikt.

ANDRE INTERESSER

Jakt og beting. I tillegg er det dyrkbart areal i og utenfor nordøstre deler av verneforslaget.

TEKNISKE INNGREP

Det er lagt om en bekk i nordøst i forbindelse med reguleringen av Fønnebøfjorden og dermed gjort tekniske inngrep. Omfanget skal avdekkes på befaring i høringsperioden. Det er en traktorvei i sør.

PLANSTATUS

(11)

Sjølingelve

KOMMUNE: Flå FYLKE: Buskerud

AREAL: 598 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Lokaliteten ligger cirka 3 kilometer rett vest for nordenden av Krøderen i Flå kommune. Vassdraget svinger litt frem og tilbake langs deler av strekningen og lokaliteten har en klassisk

bekkekløftutforming.

Området består i hovedsak av gammelskog og domineres av gran. Noe furu kommer inn på

grunnlendte rygger og berghyller i periferien av bekkekløften. Bjørk, rogn, selje, gråor og hegg inngår litt spredt. De eldste grantrærne er rundt 150 år gamle og noen få er eventuelt eldre.

VERNEINTERESSER

Sjølingelvi representerer bekkekløft av moderat størrelse med store naturverdier. Den dype, men varierte bekkekløfttopografien med gammelskogen gir grunnlag for mange krevende spesialister. Av spesielle skogtyper inngår mindre areal med både høystaudegranskog og rik lågurtgranskog. Det vokser rikelige forekomster av huldrestry i området.

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med spesielle verdier knyttet til bekkekløft, samt inneholder inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et

mangfold av krevende arter.

AVGRENSING

Det er gjort mindre justeringer av arealet fra oppstartsmeldingen for å ta eksisterende traktorveier ut av verneforslaget og for å øke avstanden til bygninger, samt få en hensiktsmessig avgrensning i terrenget.

ANDRE INTERESSER

Jakt. Det er en grusforekomst utenfor området i nordøst. Adkomst til kraftledningstrasé.

TEKNISKE INNGREP

Det går traktorveier inn i området. Enkelte av disse er trolig er etablert i forbindelse med bygging av kraftledning øst for området.

PLANSTATUS

LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reinsdrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Deler av området er regulert i områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet med ras- og skredfare og bevaring naturmiljø.

(12)

Veia

KOMMUNE: Nedre Eiker FYLKE: Buskerud

AREAL: 395 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Elva Veia danner en liten, men markert og velutviklet, nordvendt bekkekløft på strekningen mellom Dammyrtjern og Portåsen i Nedre Eiker kommune. Berggrunnen er kambrosiluriske

kalksteinbergarter, og kløfta domineres av kalkgranskog og lågurtgranskog i ulike utforminger. I humide slake hellinger er det også noe fattigere blåbærskog. Oppe på ryggene vokser det noe kalkfuruskog.

Mens omgivelsene er sterkt påvirket av bestandsskogbruket, er store deler av skogen i lokaliteten gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Mellom kjerneområdene er det en god del

ungskogarealer.

VERNEINTERESSER

Veia har store naturverdier i kraft av å være ei velutviklet lavlands-kalkbekkekløft og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifull. De største verdiene er knyttet til relativt gammel og variert granskog, men også til kalkfuruskog. I tillegg skaper bekkekløftmiljøet sjeldne tilleggskvaliteter ved å

kombinere kalkskog, kalkbergvegger og fuktig skogklima. Tilsvarende kalkskogs-bekkekløfter er sjeldne.

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av kalkskog med spesielle verdier knyttet til bekkekløft, samt et område som inneholder sjelden og sårbar natur.

AVGRENSING

Det er gjort mindre justeringer av verneforslaget etter oppstartsmeldingen for å ta ut traktorveier og finne hensiktsmessige grensepunkter og linjer i terrenget.

ANDRE INTERESSER

Jakt. Dammyrtjern er regulert for rekreasjon.

TEKNISKE INNGREP

Enkelte steder går turstier og gamle traktorveier inn i lokaliteten, men disse har liten eller ingen betydning for naturverdiene. Det ligger en hytte ved Dammyrtjern og en dam ved utløpet av vannet.

PLANSTATUS LNF-område.

(13)

Veteren

KOMMUNE: Flå FYLKE: Buskerud

AREAL: 4111 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Veteren ligger i Flå kommune i den bratte, østvendte lia på vestsiden av Krøderen. Terrenget er bratt og med stor topografisk, lokalklimatisk og økologisk variasjon. Verneforslaget omfatter om lag 4 km av lisiden. I lia ovenfor ligger Hestgjuvnatten, et verneforslag som var på høring høsten 2017 og som nå ligger i Klima- og miljødepartementet. De to områdene grenser inntil hverandre så vidt lengst nord, men de foreslås vernet som to separate naturreservater.

Området er dominert av gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men skogstruktur og

påvirkningsgrad varierer mye. Kompakte, tunge granlier med gammelskog er vanlig. Et særtrekk ved området er relativt store arealer med gammel lavlandsgran-naturskog på rik lågurtmark. Her er det sterkt heterogen skog med grove trær og svært mye dødved i ulike nedbrytningsstadier. I nord finnes også velutviklet, rik edelløvskog. Stedvis er skogen temmelig homogen (gammel kulturskog), og deler av arealet, særlig i de lavere deler av liene er preget av bestandsskogbruk, med ungskogsfelt og hogstflater.

VERNEINTERESSER

Veteren har svært store naturverdier. Det er spesielt med så store arealer med uvanlig gammel naturskog av rik lavlandsgranskog. Dette er en verdi som er dårlig fanget opp i andre verneområder.

Også velutviklet sørboreal blandingsskog med rikelig innslag av gamle lauvtrær, samt rik edelløvskog er viktige verdier ved området. Artsmangfoldet er rikt, med 38 påviste rødlistearter. Sammen med det tilgrensende Hestgjuvnatten, har Veteren storområde-funksjonalitet. Verdiene knyttet til gammel lavlandsgranskog er svært høye, men store hogstinngrep sør i lia trekker verdien ned. Området er likevel vurdert til å være nasjonalt verneverdig (***).

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med meget store naturverdier. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et mangfold av krevende arter blant annet knyttet til uvanlig gammel, rik lanlandsgranskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Det er gjort noen justeringer av grensen etter oppstartsmelding for å inkludere registrerte naturverdier og finne en hensiktsmessig grense i terrenget.

ANDRE INTERESSER

Jakt. Det er en kis-forekomst i verneforslaget registrert i NGUs ressursdatabase.

TEKNISKE INNGREP

Det ligger ei hytte i verneforslaget. Videre går det en traktorvei inn i området.

PLANSTATUS

(14)

Fladalsåsen utvidelse

KOMMUNE: Gol FYLKE: Buskerud

AREAL: 4857 dekar utvidelse

OMRÅDEBESKRIVELSE

Verneforslaget omfatter et høydeplatå med slake, avrundede åsrygger og forsenkninger med myrer, små bekkedaler og tjern, samt en liside mot Gol sentrum. Området ligger mellom Fladalsåsen naturreservat i sør og Nøreimsbekken naturreservat i nordøst.

Østre halvdel domineres av nokså produktiv og kompakt eldre granskog i sen optimalfase. Skogen er uvanlig tung og kompakt til å være så høytliggende. Mot høydedragene i vest blir skogen mer glissen og lavproduktiv, med økt innslag av bjørk. Skogen er tidligere hardt påvirket og biologisk gamle trær mangler helt, eller finnes som spredte enkelttrær. En rikmyra i området har dominans av gress, noe som kan tyde på tidligere kulturpåvirkning. Også gjengroing av kratt langs rike sig i kantene og gode forekomster av brudespore kan tyde på tidligere hevd.

VERNEINTERESSER

Dette verneforslaget sammen med Fladalsåsen NR og Nørheimsbekken NR utgjør et stort

gammelskogsområde av nasjonal-regional verdi. Her er det et godt fremtidig utviklingspotensial for biologisk mangfold, der arter kan spre seg inn fra naboareal etter hvert som skogen utvikler et sterkere naturskogpreg. Isolert sett har utvidelsesarealet begrenset verdi, mellom lokal og regional verdi, men det er likevel viktig som sammenbindingsareal. Sett sammen med de eksisterende verneområdene er dette storområdet vurdert til nasjonal-regional verdi (**/***).

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog og en svært verdifull bekkekløft. Området inneholder truet, sjelden og sårbar natur og har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom store arealer med gamle trær og mye død ved som gir et rikt artsmangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Det er gjort mindre justeringer av grensen etter oppstartsmelding for å redusere antall knekkpunkter.

Ved kraftledningen i nord er grensen trukket unna ca 100 meter etter ønske fra Statnett.

ANDRE INTERESSER Jakt og annet friluftsliv.

TEKNISKE INNGREP

Det ligger to hytter i verneforslaget, en øst for Mjelhovdnatten og Nøreimshytta like ovenfor

Nøreimsbekken naturreservat. Det går en merket sti til fra dalen til Dugurdsnatten og videre østover.

PLANSTATUS LNFR-areal.

(15)

Sandungåsen utvidelse

KOMMUNER: Røyken og Hurum FYLKE: Buskerud

AREAL: 897 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Sandungåsen ligger på vestsiden av Hurumlandet på grensa mellom Røyken og Hurum kommuner.

Dette verneforslaget er en utvidelse av det eksisterende Sandungåsen naturreservat, og ligger rett nord for dette. Området har variert topografi med topper på rundt 300 meter og bratte lisider med varierende eksposisjon.

Verneforslaget består av fattige vegetasjonstyper, med noe rikere arealer lengst sør i Stordalen. Det er store sammenhengende arealer med gammelskog med et visst preg av tidligere omfattende

gjennomhogster. Furu er dominerende treslag, med betydelig innslag av løvskog. Helt sør i Stordalen forekommer edelløvskog, men denne er ikke spesielt gammel.

VERNEINTERESSER

Områdets viktigste naturkvalitet er knyttet til at det har store, sammenhengende arealer med gammel skog. I den sørlige delen av Stordalen (kjerneområde) er det et areal med rikere vegetasjonstyper og med en rik karplanteflora.

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med få nyere inngrep og med store areal gammelskog. Med sin store variasjon i topografi, naturtyper, arter og økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. Sandungåsen har forholdsvis intakte forekomster av lavereliggende skog i boreonemoral sone, og forekomster av rike skogtyper som edellauvskog og lågurtskog. Potensialet for at det skal utvikle seg et rikt mangfold av krevende skoglevende arter er stort. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.

AVGRENSING

Det er forslått å ta inn et større areal på østsiden av Storlidalen for å sikre en bedre sammenbinding av utvidelsen med eksisterende naturreservat. Dette arealet består både av yngre og eldre skog. Det er gjort mindre justeringer av grensen for å finne gode grensepunkt.

ANDRE INTERESSER

Jakt og annet friluftsliv. Setervatn er båndlagt til drikkevann. Det er en molbydenforekomst ved Sætervatn.

TEKNISKE INNGREP

Det går en traktorvei i bunnen av Stordalen. Ellers ingen tekniske inngrep.

PLANSTATUS

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Øst for vannskillet på Vardåsen/Kringlefjell og ned til Setervannet er et areal registrert med nedslagsfelt drikkevann. I Stordalen er et areal registrert med bevaring naturmiljø. Sørvest for Setervannet er det et areal med ras- og skredfare.

(16)

Ultvet – utvidelse av Ultvedttjern naturreservat

KOMMUNER: Ringerike FYLKE: Buskerud

AREAL: 637 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Området består av tre markerte nordøst til sørvestgående kalkåser med mellomliggende flatere areal, inkludert kalksjøen Grunntjern. Åsene har en form som er typisk for kalkåsene på Ringerike. Østsiden er slak og nokså jevn på skråstilte kalkberg mens vestsiden er brattere og mer preget av bergheng og bratte skrenter. Berggrunnen i området er dominert av kalkstein, sandstein og skifer. Kalkåsene er grunne med tynt jordsmonn mens dalbunnene har tykkere dekke av jordsmonn og løsmasser.

Hele arealet er preget av bestandsskogbruk, med dominans av nokså tett middelaldrende skog.

Virkelig gamle trær er først og fremst representert ved spredt småvokst furu på grunne og

lavproduktive areal. Typisk for furubestand er nokså ensaldret og ensjiktet skogstruktur, gjerne med et varierende undersjikt av yngre gran, borealt løv og stedvis hassel. Granbestandene er også preget av tett middelaldrende skog, men gjerne noe bedre sjiktet. Død ved finnes kun spredt, hovedsakelig av bartrær som nyere vindfall eller som tynningsvirke av små dimensjoner i tettere skogbestand.

Sumparealene, spesielt Kvitmyra, bærer preg av tidligere grøfting/drenering og er i dag preget av en negativ utvikling i form av uttørking og gjengroing. I følge handlingsplan for myrflangre nevnes blant annet behov for omfattende restaureringstiltak på Kvitmyra for å ivareta bestanden av myrflangre.

VERNEINTERESSER

Området vil i stor grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Området fremviser nasjonale verdier knyttet til lavlandsskog, rike skogtyper og viktige rødlistearter. Av prioriterte skogtyper er først og fremst kalkskog og rik sumpskog representert.

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av et kalkåslandskap. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi og særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom områdets naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser.

AVGRENSING

Etter oppstart av verneprosess for området er det tatt inn et areal øst for Kvitmyr for å få en bedre arrondering av verneforslaget og med tanke på restaurering av myra.

ANDRE INTERESSER

Orientering, jakt, orientering og annet friluftsliv.

TEKNISKE INNGREP

En grusvei går inn i området sør for Grunntjern, for øvrig finnes det flere traktorveier/driftsveier og stier i området.

PLANSTATUS

LNF-område. Eksisterende landskapsvernområde.

(17)

6. Litteratur

Abel K. 2018. Naturverdier for lokalitet Geitmyråsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus.

Abel K. 2018. Naturverdier for lokalitet Sandungåsen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus.

Blindheim T. 2018. Naturverdier for lokalitet Kniveåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus.

Hofton T. H. 2009. Naturverdier for lokalitet Veia, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2008. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Hofton T. H. 2018. Naturverdier for lokalitet Veteren, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus.

Klepsland J. 2009. Naturverdier for lokalitet Sjølingelvi, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2008. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Reiso S. 2016. Naturverdier for lokalitet Fladalsåsen (utv), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Reiso S., Hofton T. H., Brandrud T. E. 2017. Naturverdier for lokalitet Gullerudmarka FV, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus

Reiso S., Reiso S. 2018. Naturverdier for lokalitet Osli, registrert i forbindelse med prosjekt

Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus.

(18)

7. Vedlegg



Sammendrag av merknader til oppstartsmelding med Fylkesmannens kommentarer



Kart over verneforslag Geitmyråsen



Utkast til verneforskrift for Geitmyråsen



Kart over verneforslag Trestikle



Utkast til verneforskrift for Trestikle



Kart over verneforslag Oslien



Utkast til verneforskrift for Oslien



Kart over verneforslag for Sjølingelve



Utkast til verneforskrift for Sjølingelve



Kart over verneforslag Veia



Utkast til verneforskrift for Veia



Kart over verneforslag for utvidelse av Veteren



Utkast til verneforskrift for Veteren



Kart over verneforslag for utvidelse av Fladalsåsen naturreservat



Utkast til ny verneforskrift for Fladalsåsen naturreservat



Kart over verneforslag for utvidelse av Sandungsåsen naturreservat



Utkast til endringsforskrift for Sandungsåsen naturreservat



Kart over verneforslag for utvidelse av Ultvedttjern naturreservat



Utkast til ny verneforskrift for Ultvet naturreservat

(19)

VEDLEGG 1

Sammendrag av merknader til oppstartsmelding med Fylkesmannens kommentarer

Generelle uttalelser

Bane NOR viser til at vern av de aktuelle områdene ikke vil påvirke deres anlegg og har ingen merknader til saken.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at ingen av de ni områdene berører registrerte bergrettigheter eller områder med gamle gruver, men har kommentarer til enkelte forekomster ved de foreslåtte områdene, jf. under.

Norsk ornitologisk forening avd. Buskerud ser positivt på forslaget til de nye og utvidete verneområdene. De mener slike verneområder uansett biotoptype vil være positive for fuglelivet i et større perspektiv, selv om de ikke berører spesielt viktige fugleområder.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at de seks nye områdene og utvidelsen av de tre eksisterende verneområdene i noe grad berører interesser de skal ivareta. For de områdene der verneområdene foreslås å omslutte eksisterende dammer og regulerte vann foreslår de å vurdere grensejusteringer fremfor å utarbeide forskriftsbestemmelser som skal sikre drift og vedlikehold.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen tar innspillene til orientering og viser til spesifikke kommentarer under.

Uttalelser til Geitmyråsen

Norsk ornitologisk forening avd. Buskerud opplyser om at området dekker flere kjente nattravn-lokaliteter i Ormeleina og ovenfor Sandbakken. Et vern av dette området vil derfor være positivt for denne fuglearten.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser om at de ikke har registrert konfliktpunkter med sine interesser.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til navnet.

Fylkesmannens kommentar: Vi tar innspillene til orientering.

(20)

Uttalelser til Kniveåsen (Trestikle)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser om at Trestiklevannet og vann i østkanten av området, Nerdammen og Mellomdammen, er alle registrert for vannforsyning.

Sankedammen i nordre ende av området er registrert som murdam fra 1892. Mange dammer i området er da klassifisert som murdammer/sperredammer fra 1890-tallet. Det må påregnes vedlikehold/ombygging av slike dammer så en verneforskrift må ta hensyn til både tilgang og anleggsområde ved dammene. Det er også foreslått å legge grensen for verneområdet i

strandkanten til de vannforsyningsmagasiner som vises i kartet, noe som hindrer en evt.

mulighet for sikringsarbeider eller andre endringer rundt øvre reguleringsgrense.

Fylkesmannens kommentar: Vi har tatt inn unntak i vernebestemmelsene for

vedlikehold og oppgradering (etter søknad) av eksisterende dammer, samt mulighet for å gi tillatelse til nødvendig motorferdsel for dette.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene opplyser at dette naturnavnet har de godkjente skrivemåtene Knivåsen (tilrådd skrivemåte) og Kniveåsen i Sentralt

stedsnavnsregister. De tilrår skrivemåten Knivåsen. De opplyser imidlertid om at Knivåsen ligger 1-2 kilometer nordvest for det planlagte verneområdet, og at dette derfor blir

misvisende. De tilrår derfor å bruke Trestiklevannet som navn på verneområdet.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen er enig i at navnet Kniveåsen ikke er dekkende for verneforslaget, men at vannet som ligger sentralt i verneforslaget kan være egnet til å gi navn til reservatet. På kart kalles vannet både Trestikle og Trestiklevannet, men vi har inntrykk av at navnet Trestikle blir benyttet lokalt, så vi foreslår navnet Trestikle naturreservat. Alternativt mener Fylkesmannen at Risåsen er et navn som kan brukes for det foreslåtte verneområdet.

Uttalelser til Oslien (Osli)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser om at de ikke har registrert konfliktpunkter med sine interesser.

Eli og Lars Inge Enerstvedt ser gjerne at det er navnet Oslien som blir brukt i stedet for Osli på det foreslåtte naturreservatet. Oslien er nylig godkjent som adresse av Nore og Uvdal Kommune. Alle som har bodd på gården har etter det de kjenner til kalt seg Oslien. Dette er også det navnet som blir mest brukt i dagligtale.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene opplyser at dette bruks- og eiendomsnavnet er registrert med flere former både i herredsregisteret og Sentralt

stedsnavnsregister. Både Osli, Oslien og Oset er registrert, men de tilrår å bruke navnet Oset i samsvar med uttalen i Norske Gaardnavne og oppføring av dette som hovednavn i SSR.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har vurdert innspillene rundt navnevalg,

og foreslår at Oslien brukes som navn på det foreslåtte verneområdet. Oslien er ønsket

(21)

Uttalelser til Sjølingelve (Sjølingelvi)

Direktoratet for mineralforvaltning viser til at det foreslåtte verneområdet ligger nært

tilknyttet grusforekomsten «Sjølingelvi» i NGUs ressursdatabase. Det mener det bør vurderes om vernet vil legge føringer for, og eventuelt er til hinder for utnyttelse av ressursene.

Fylkesmannens kommentar: Verneforslaget ligger ca 100 meter oppstrøms den registrerte grusforekomsten og berører ikke denne, og vil dermed ikke komme i konflikt med denne.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) finner ingen direkte konfliktpunkter i kartet, men østsiden av området grenser mot Sandum-Flå-linjen. Foreslått avgrensning er lagt i tilpasset avstand med tanke på nødvendig vedlikehold og rydding langs linjen.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen tar innspillet til orientering. Vi har for øvrig tatt inn bestemmelser som tillater motorisert ferdsel i forbindelse med akutt utfall og for vedlikhold (etter søknad) da det ser ut til at det er adkomst til

kraftledningstraséen gjennom det foreslåtte verneområdet.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene mener navnet er dekkende for verneområdet, men viser til at det er gjort vedtak om skrivemåten Sjølingelve. Navnet på verneområdet må dermed skrives Sjølingelve ifølge stedsnavnstjenesten.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har på bakgrunn av innspillet foreslått å bruke navnet Sjølingelve.

Uttalelser til Veia

Nedre Eiker kommune er positive til at det gjennomføres frivillig vern i kommunen.

Kommunen viser til at Veia er et naturlig bekkeleie og en føringsvei som regulerer vannføring og overvann i sitt nedslagsfelt. Det er derfor viktig at en eventuell verneforskrift for området hjemler både rettigheter, tilgang og plikt til å gjennomføre tiltak med tanke på flomrisiko, som for eksempel fjerning av kantvegetasjon/trær eller materiale som stuer seg opp i bekkeløpet.

Kommunen lurer videre på hvilke vurderinger Fylkesmannen har gjort i forbindelse med lokalitetene 5, 6 og 7, omtalt i den naturfaglige rapporten for Veia. Avslutningsvis viser kommunen til at kommunale planer vil bli tilpasset i etterkant av et eventuelt vedtak om vern.

Fylkesmannens kommentar: Med tanke på flomrisiko mener vi dette hensynet ivaretas gjennom den generelle dispensasjonshjemmelen i §8 i den foreslåtte verneforskriften og §48 i naturmangfoldloven. Det er ikke praksis å ta inn en spesifikk

dispensasjonshjemmel for dette hensynet, eller en generell adgang til å gjøre tiltak

uten søknad i forkant, men Fylkesmannen ser at det kan være nødvendig å gjøre tiltak

i visse tilfeller. Fylkesmannen mener da det kan ivaretas gjennom en enkel

(22)

Norsk ornitologisk forening avd. Buskerud opplyser om at dette potensielt er en god lokalitet for vintererle.

Fylkesmannens kommentar: Vi tar innspillet til orientering.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser om at det er en eksisterende gammel dam ved Dammyrtjern som er regulert for rekreasjon, som er tenkt lagt inn under

verneområdet. Ut over dette ser vi ikke konfliktpunkter på kartet

Fylkesmannens kommentar: Vi har tatt inn unntak i vernebestemmelsene for

vedlikehold og oppgradering (etter søknad) av eksisterende dammer, samt mulighet for å gi tillatelse til nødvendig motorferdsel for dette.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til navnevalget. De mener elvenavnet kan ha sammenheng med det norrøne hunkjønnsordet veig

‘sterk drikk’.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen tar innspillet til orientering.

Uttalelser til Veteren

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at verneforslaget omfatter Kisforekomsten Snøfall i NGUs ressursdatabase. Forekomsten har ikke fått noen verdivurdering, men DMF mener at det i verneprosessen bør vurderes hvilke konsekvenser vernet vil har for

forekomsten.

Fylkesmannens kommentar: Etter Fylkesmannens vurdering vil et vern av området trolig medføre at forekomsten ikke kan utnyttes, med mindre de fysiske inngrepene kan gjøres utenfor det vernede området.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser om at de ikke har registrert konfliktpunkter med sine interesser.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til navneforslaget.

Uttalelser til utvidelse av Fladalsåsen og Nøreimsbekken naturreservater

Statnett SF viser til at det foreslåtte verneområdet berører Statnetts eksisterende anlegg ved at

(23)

Statnett ber primært om at vernegrensen flyttes 100 meter fra senter av ledningen Hemsil2- Sogn, sekundært minimum 19 meter fra senter av ledningen. Dette slik at verneområdet ikke legger begrensninger på Statnetts arbeid og aktiviteter innenfor beltet. De ber om at

vernebestemmelsene åpner for nødvendige tillatelser til motorisert ferdsel for vedlikehold og utbedring ved akutt utfall, samt kanthogst i sideskrått terreng innenfor verneområdet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at området grenser opp mot Usta- Hemsil-kraftledningen til Statnett.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har endret grensene for det foreslåtte verneområdet for å ivareta Statnetts behov, jf. vedlagt kart. Det er tatt inn

bestemmelser i verneforskriften for å kunne gi tillatelser til motorisert ferdsel og sikringshogst, samt tillatelse til motorisert ferdsel uten søknad ved akutt utfall.

Grensen for eksisterende Nøreimsbekken naturreservat foreslås justert slik at den kommer minimum 19 meter fra senter av kraftledningstraseen. Det tas inn en hjemmel i verneforskriften for å kunne gi dispensasjon til nødvendig sikringshogst.

Gol kommune viser til at Dugurdsnatten er et populært turmål, og det går merka og skilta sti opp med turbok på toppen. Stien fortsetter videre vestover mot Mjelhovd og Benkejuvet.

Kommunen viset til at det kan forekomme noe slitasje på denne stien, og at bruken av området kan øke noe ved opprettelse av et naturreservat, men at god informasjon vil virke forebyggende.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har tegnet inn stien på forslaget til vernekart med hjemler for vedlikehold i utkast til verneforskrift. Etter et eventuelt vernevedtak vil Fylkesmannen se på hvordan det kan informeres om området til brukerne.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene viser til at Nøreimsbekken er vedtatt skrivemåte for navnet på bekken og det eksisterende naturreservatet, mens

Flatdalsåsen er vedtatt skrivemåte for navnet på åsen. De mener det dermed er disse skrivemåtene som må brukes i navnet på det utvidede naturreservatet. Når det gjelder sammensetningsmåten, tilrår de å bruke bindeordet «og» fremfor skråstrek, og tilrår derfor navnet Flatdalsåsen og Nøreimsbekken naturreservat.

Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen ønsker primært ett navn for dette

reservatet, og ikke et sammensatt navn, og vi mener Fladalsåsen er mest dekkende for hele dette området. Lokalt blir navnet Fladalsåsen benyttet, ikke Flatdalsåsen, det var bakgrunnen for at Fylkesmannen brukte denne skrivemåten i forrige verneplan. Vi foreslår å videreføre navnet Fladalsåsen for hele det nye reservatet.

Uttalelser til utvidelse av Sandungsåsen naturreservat

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at verneforslaget omfatter

molybydenforekomsten Sætervatnet i NGUs ressursdatabase. Forekomsten har ikke fått noen

(24)

Fylkesmannens kommentar: Etter Fylkesmannens vurdering vil et vern av området trolig medføre at forekomsten ikke kan utnyttes, med mindre de fysiske inngrepene kan gjøres utenfor det vernede området.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at planlagt utvidelse går inn på og til dels dekker søndre del av Sætervatn som er drikkevannskilde.

Fylkesmannens kommentar: Vi har justert forslaget til vernegrense slik at det følger vannkant mot Sætervatn. Utover det kan vi ikke se at det er konfliktpunkter mellom verneforslaget og status som drikkevannskilde.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til skrivemåten, men viser til at det utvidede verneområdet dekker langt mer enn Sandungsåsen, og foreslår derfor Sandungsåsen og Kringlefjell som alternativt navn.

Fylkesmannens kommentar: Vi tar innspillet til etterretning, men har lagt opp til at denne utvidelsen håndteres som en enkel utvidelse av eksisterende reservat med justering av eksisterende verneforskrift. Fylkesmannen foreslår derfor ikke å endre navn på området nå, og mener Sandungsåsen er dekkende nok.

Uttalelser til Ultvet

Fossekallen IL og Ringerike o-lag viser til at skogen er deres arena, og at de i utgangspunktet er positive til tiltak for å ivareta skogarealer og naturverdier. De viser til at de i planleggingen av sine aktiviteter kan hensynta naturverdiene og til «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere». Videre viser de til at området er brukt til

orientering i årtier, og at det på tross av dette ikke er noe i fagrapporten som antyder at verneverdiene er redusert på grunn av orienteringsaktivitet. For o-idretten er det en stor utfordring at det i en rekke verneområder er et generelt og absolutt forbud mot organisert ferdsel og idrettsarrangement. Det oppleves urimelig når det ikke er noen dokumentasjon på at aktiviteten er til skade for verneverdiene. Idrettslagene mener det foreslåtte verneområdet kan utgjøre en svært vanskelig barriere for bruk av Gullerudmarka, og mener at det i en tid hvor de har kjempet for å ta vare på naturområder på Ringerike er et paradoks om deres aktivitet skal rammes av tiltak som tar sikte på å ta vare på naturområder. Fossekallen il og Ringerike o-lag håper på det sterkeste at verneplanprosessen ender opp slik at

orienteringsaktivitet fortsatt kan foregå i området uten vesentlige hindringer eller omfattende og byråkratiske søknadsprosesser.

Buskerud orienteringskrets støtter innspillet fra Fossekallen IL og Ringerike o-lag fullt ut.

Kretsen viser til at verneforslaget berører areal som tradisjonelt er brukt til o-løp og dermed er kartlagt med orienteringskart. De mener en ensidig verning med standardbestemmelser vil hindre tradisjonell bruk av området til orienteringsaktivitet, og at det til nå aldri er

fremkommet noen vurdering om at en slik aktivitet er skadelig for området. De oppfordrer

Fylkesmannen til å skaffe seg konkret kunnskap om orienteringsaktivitetens konsekvenser for

(25)

store naturverdier i området, som Fylkesmannen mener det er viktig at sikres for ettertiden. En del av disse naturverdiene kan skades av orienteringsaktivitet, hvis for eksempel en orienteringspost plasseres uheldig der det vokser truete arter. I utkast til verneforskrift er det foreslått standardbestemmelser som innebærer at bruk av

området til større arrangementer er forbudt, dvs. arrangementer med over 30

deltakere. Fylkesmannen tror det kan finnes løsninger som kan ivareta orienteringens bruk av området og er villig til å se på justeringer og tilpasninger av den foreslåtte forskriften, samtidig som vi sikrer at naturverdiene ikke tar skade. Men vi har ikke nok kunnskap om den konkrete bruken av området til orientering til å foreslå egnede bestemmelser per nå. Fylkesmannen vil derfor ta initiativ til et møte med idrettslagene i høringsperioden med sikte på å finne gode løsninger som ivaretar begge interesser.

Norsk ornitologisk forening avd. Buskerud opplyser om at den foreslåtte utvidelsen tar hensyn til mulig rovfuglreir.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser om at de ikke har registrert konfliktpunkter med sine interesser.

Språkrådet – stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til at navnet videreføres på det utvidete verneområdet, men tilrår skrivemåte Ultvettjern

naturreservat i samsvar med tilrådd skrivemåte i sentrals stedsnavnsregister.

Fylkesmannens kommentar: Vi tar innspillene til etterretning.

(26)

Geitmyråsen

Geitmyra

Ormeleina

Hernes

Fuglemyrdalen

Breimosan

Brudeberget

Sand Høybakk Bakkebråten

Herstadheia

Herstadheihytta Buktevarden

Buktemyra

184

343 309

66180006618500661900066195006620000

0 100 200 300 400 m

Målestokk 1:9 000 Ekvidistanse: 5 m

Koord.sys.: ETRS UTM sone 32N Grunnkartdata: FKB 2018 Kartverket, Geovekst og kommunene

Høringsforslag - Fylkesmannen i Buskerud, mai 2018 Geitmyråsen

±

Røyken kommune, Buskerud fylke Foreslått vernegrense Sti

Drammen Hurum Asker Røyken

(27)

Utkast til forskrift om vern av Geitmyråsen naturreservat, Røyken kommune, Buskerud

Fastsatt ved kongelig resolusjon ...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet av Klima- og

miljødepartementet.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog. Området har særlig betydning for biologisk mangfold gjennom en høy andel gammel skog med betydelig innslag av rikere vegetasjonstyper.

§ 2. (geografisk avgrensning)

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Røyken kommune: 61/7

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1132 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet …. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Røyken kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.

§ 3. (vernebestemmelser)

I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:

a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.

b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.

c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.

d) Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt.

§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)

Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:

a) Sanking av bær og matsopp.

b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.

c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.

d) Beiting.

(28)

g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og småbusker i skuddfeltet.

h) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekart, dvs. fjerning av greiner og nedfall over traseen, samt vedlikehold av skilting, merking og klopper.

§ 5. (regulering av ferdsel)

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:

a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.

b) Utenom eksisterende stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.

§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)

Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.

Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.

Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:

a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.

b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:

a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

d) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

e) Oppsetting av gjerde for husdyrbeite.

f) Nødvendig motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og § 7 b, c og e.

§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot

vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.

§ 9. (skjøtsel)

Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet jf.

naturmangfoldloven § 47.

§ 10. (forvaltningsplan)

Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.

(29)

Gampedalen

Finnefjell Bjønnehølet

Skalpeåsen

Risåsen Vardåsen

Speiderodden

Trestiklevannet

Kulpen

Mellom- dammen

330

310 315 347 273

336

262

00066155006616000661650066170006617500

0 100 200 300 400 m

Målestokk 1:10 000 Ekvidistanse: 20 m

Koord.sys.: ETRS UTM sone 32N Grunnkartdata: FKB 2017 Kartverket, Geovekst og kommunene

Høringsforslag - Fylkesmannen i Buskerud, mai 2018 Trestikle

±

Drammen kommune, Buskerud fylke Foreslått vernegrense

SANDE VEST FOLD Hurum

Asker Røyken Drammen

DRAMMEN BUSKERUD SVEL

VIK VESTFOLD

(30)

Utkast til forskrift om vern av Trestikle naturreservat, Drammen kommune, Buskerud

Fastsatt ved kongelig resolusjon ...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet av Klima- og

miljødepartementet.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog. Området inneholder sjelden og sårbar natur i en stor variasjon i rikhet og topografi.

§ 2. (geografisk avgrensning)

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Drammen kommune: 36/1, 36/14, 36/29, 38/9 og 43/3.

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1319 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet …. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Drammen kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.

§ 3. (vernebestemmelser)

I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:

a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.

b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.

c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.

d) Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt.

§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)

Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:

a) Sanking av bær og matsopp.

b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.

c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.