Frivillig vern av skog

(1)

1

Frivillig vern av skog

Høring av verneforslag for:

Juvsåsen, Sigdal Presttjennmarka, Sigdal

Knipetjennåsen utvidelse, Krødsherad Nøreimsbekken, Gol

Gulsvikelvi, Flå Rankedal, Ringerike Viulkastet, Ringerike

Vikerfjell, Ringerike Fosseteråsen, Øvre Eiker

Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen

Mai, 2015

(2)

2

Innhold

1. Bakgrunn ... 3

2. Hjemmelsgrunnlag ... 3

3. Saksgang ... 5

4. Endringer etter oppstart av verneplan ... 7

5. Verneforslag ... 7

Juvsåsen ... 10

Presttjennmarka ... 13

Knipetjennåsen ... 15

Nøreimsbekken ... 17

Gulsvikelvi ... 19

Rankedal ... 21

Viulkastet ... 23

Vikerfjell ... 25

Fosseteråsen ... 29

6. Litteratur ... 31

Vedlegg:

Sammendrag av merknader til oppstartsmelding og Fylkesmannens kommentarer Forslag til vernekart og forskrifter ligger som egne dokumenter.

Foto på framsida:Et av de største registrerte furutrærne i verneforslaget for Vikerfjell, på Hallinghaugen.

Foto: Rein Midteng

(3)

3

1. Bakgrunn

Fylkesmannen i Buskerud legger nå ut på høring forslag om vern av ni skogområder i Buskerud. Dette er:

Juvsåsen, Sigdal

Presttjennmarka, Sigdal Knipetjennåsen, Krødsherad Nøreimsbekken, Gol

Gulsvikelvi, Flå Rankedal, Ringerike Viulkastet, Ringerike Vikerfjell, Ringerike Fosseteråsen, Øvre Eiker

Det er gjort naturfaglige registreringer i alle områdene, og de er vurdert som kvalifisert for vern etter naturmangfoldloven. De private skogeierne har tilbudt skog til frivillig vern som naturreservat. To områder omfatter areal eid av Opplysningsvesenets fond, Sigdal

prestegårdsskog, som nå er kjøpt av Miljødirektoratet.

Gjennom St. meld. nr 25 (2002-03) er vern av skog vurdert. I denne meldingen sammen med oppfølging i St. meld 21 (2004-05), legges det opp til at frivillig vern skal være en viktig strategi for vern av skog i tiden fremover. Samtidig sluttet Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Stortingsmeldingen trakk også opp viktige prinsipper om at et utvidet skogvern skulle følge de faglige anbefalingene fra rapporten ”Evaluering av skogvernet i Norge” av NINA og Skogforsk.

2. Hjemmelsgrunnlag

Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov av 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf. §§ 33-51. I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt for vern av skog.

Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av kongen i statsråd etter naturmangfoldloven § 37, som lyder slik:

Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur,

c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller

e) har særskilt naturvitenskapelig verdi

Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.

(4)

4

I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.

Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.

(5)

5

3. Saksgang

I saker med frivillig vern av skog får normalt Fylkesmannen tilbud om vern fra grunneier(e) via Norges Skogeierforbund eller Viken Skog. Det blir deretter gjort biologiske

undersøkelser, og hvis disse viser at området kvalifiserer for vern, fremskaffes skogdata som grunnlag for erstatningsberegninger. Deretter forhandler grunneiere og staten om erstatning, grense og vernebestemmelser. Vanligvis blir det inngått avtale mellom skogeier og staten i før det blir meldt oppstart av verneplanarbeid. For de fleste av verneforslagene i denne planen er forhandlingene ennå ikke avsluttet, men skogeierne ønsker likevel at verneplan sendes på høring.

Generelt om verneplan etter naturmangfoldloven Verneplanen skal følge faste saksbehandlingsrutiner.

 Melding om oppstart av verneplanarbeid ved brev til grunneiere og aktuelle etater og organisasjoner og kunngjøring i aviser.

 Offentlig høring av konkret verneforslag ved brev til grunneiere og andre

høringsinstanser. Høringsforslaget skal beskrive verneverdier og andre verdier, samt de konsekvensene forslaget antas å få. Det skal følge med forslag til vernekart og verneforskrift, og frist for merknader skal være minst 2 måneder.

 Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Eventuelle større endringer må drøftes med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet.

 Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet (KLD).

 KLD forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i statsråd.

 Vedtak av Kongen i statsråd (kongelig resolusjon). Etter vedtaket vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalen.

 Fylkesmannen sender brev til grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. Reservatet blir skiltet og merket. Grensemerkingen blir vanligvis gjort av jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen opptar sak om grensegang for det enkelte område.

Saksgang for de enkelte verneforslagene Juvsåsen, Sigdal kommune

I februar 2011 fikk Fylkesmannen tilbud om frivillig vern av skog hos to private grunneiere i Juvsåsen i Sigdal. Det er gjort naturfaglige registreringer gjennom flere år av private, og ikke som en del av frivillig vern-prosjektet. Tilbudsområdet grenser inntil Sigdal prestegårdsskog, og Holmennatten på prestegårds-eiendommen ble naturfaglig registrert i 2013.

Presttjennmarka, Sigdal kommune

Presttjennmarka ble naturfaglig kartlagt i 2013. Dette verneforslaget ligger i sin helhet på Sigdal prestegårdsskog som nå er kjøpt av Miljødirektoratet.

(6)

6

Knipetjennåsen, Krødsherad kommune

Arbeidet med mulig utvidelse av Knipetjennåsen naturreservat tok til i februar 2014 da det var et møte mellom grunneier, Viken skog og Fylkesmannen for å drøfte mulighetene for hogst eller frivillig vern på et areal øst for det eksisterende reservatet. Naturfaglige registreringer var blitt gjort i 2010. I mars 2015 ble det enighet om frivillig vern, og avtale ble undertegnet i april 2015.

Nøreimsbekken, Gol kommune

Naturfaglig kartlagt gjennom bekkekløftprosjektet i 2008. Kløfta ble i den registreringen kalt Norheimsbekken. Fylkesmannen fikk tilbud om frivillig vern via Viken Skog i 2012.

Gulsvikelvi, Flå kommune

Naturfaglig kartlagt gjennom bekkekløftprosjektet i 2008. Fylkesmannen fikk tilbud om frivillig vern via Viken Skog i desember 2014.

Rankedal og Viulkastet, Ringerike kommune (kalt Viul i oppstartsmeldingen)

Naturfaglig registrert gjennom frivillig vern-prosjektet i 2013, og tilbud om frivillig vern ble sendt Fylkesmannen via Viken Skog i desember 2014.

Vikerfjell, Ringerike kommune

Det ble gjort naturfaglige registreringer i Vikerfjell i 2011 – 2013. Fylkesmannen fikk formelt tilbud om frivillig vern via Viken Skog i desember 2014.

Fosseteråsen, Øvre Eiker kommune

Dette verneforslaget ligger i et stort sameie. Det ble tilbudt til frivillig vern i mai 2012, og naturfaglig registrering ble gjort i

Oppstartsmelding

Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanarbeid for syv områder 18. mars 2015, og for ett område 10. april 2015. Oppstartsmeldingen ble sendt til grunneiere og aktuelle lokale og regionale etater og organisasjoner, og verneplanen ble kunngjort i aktuelle aviser.

(7)

7

4. Endringer etter oppstart av verneplan

Sammendrag av uttalelsene og Fylkesmannens vurdering er gitt i vedlegg 1.

Alle områdene det ble meldt oppstart på er videreført i høringen.

Følgende endringer er gjort:

Verneforslaget for Viul omfatter to små lokaliteter som i oppstartsmeldingen ble kalt Viul1 og Viul 2. Viul 1 har nå fått navnet Rankedal, og Viul 2 er kalt Viulkastet, i tråd med lokal bruk.

Området Rankedal er utvidet med om lag 140 dekar etter oppstartsmeldingen.

Juvsåsen: Navnet er endret fra Juvåsen til Juvsåsen. Det er tatt inn et lite areal for å få bedre arrondering.

Vikerfjellet: her er det gjort noen mindre endringer. Det er tatt ut noen arealer med tekniske inngrep og uten spesiell verneverdi, og utvidet noen steder i hovedsak for å få med arealer med verneverdi.

5. Verneforslag

Fylkesmannen foreslår vern av tre områder med til sammen 5 berørte grunneiere. Forslaget omfatter til sammen 94 105 dekar. Vi har ikke skogdata for alle områdene, og har derfor ikke sikkert tall for produktivt skogareal.

Navn Kommune Total-

areal dekar

Eier Antall berørte

skog-

eiendommer

Verne- verdi Juvsåsen Sigdal 2 652 Privat og OVF*/

Miljødirektoratet

3 ***

Presttjennmarka Sigdal 507 OVF*/

Miljødirektoratet

1 **

Knipetjennåsen Krøds- herad

2 086 Privat 1 (utvidelsen) **

Nøreimsbekken Gol 1 102 Privat 4 5

Gulsvikelvi Flå 774 Privat 4 5

Rankedal Ringerike 373 Privat 1 ***

Viulkastet Ringerike 192 Privat 1

Vikerfjell Ringerike 84 231 Privat 50 ***

Fosseteråsen Øvre Eiker 2 188 Privat 1 eiendom med 4 sameiere

**

Til sammen: 94 105

* OVF-eiendommen Sigdal prestegårdsskog er nå under salg til Miljødirektoratet.

(8)

8

Verdi-vurdering

De fleste av lokalitetene er kartlagt etter en standard metodikk fastsatt av Miljødirektoratet.

Den privateide delen av Juvsåsen er ikke kartlagt på oppdrag fra Miljødirektoratet, men på privat basis. Biologisk rapport er skrevet av Tom Hellik Hofton som nå jobber for BioFokus, og Fylkesmannen har vurdert foreliggende data om området som tilstrekkelig. Utvidelsen av Knipetjennåsen er ikke beskrevet i en egen rapport, men området er kartlagt som en del av frivillig vern-registreringen under første runde av vern i Knipetjennåsen og beskrivelsen av kjerneområdene er lagt inn i Naturbase.

Bekkekløftene Nøreimsbekken og Gulsvikelvi er gitt verdi på en skala fra 1 til 6, med 6 som høyeste verdi. 1-2 er lokalt verneverdig, 3-4 er regionalt verneverdig og 5-6 er nasjonalt verneverdige områder. Frivillig vern-områdene er inndelt i lokal, regional og nasjonal verdi, symbolisert ved 1-3 stjerner.

Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt

Frivillig vern * ** ***

Bekkekløftprosjektet 1-2 3-4 5-6

Forklaring til bestemmelsene i forskriften

Vernebestemmelsene består av følgende deler:

§1 beskriver formålet med fredningen.

§ 2 geografisk avgrensing.

§ 3 angir tiltak som kan forringe verneverdiene, og som derfor ikke er tillatt. I hovedsak gjelder dette forbud mot hogst og nye tekniske inngrep, samt motorferdsel.

Idrettsarrangementer og andre større arrangementer er ikke tillatt, men en kan søke om dispensasjon for slike arrangement. Turer med inntil 30 deltakere regnes ikke som et større arrangement, så det er tillatt.

§ 4 angir tiltak som er generelt tillatt, og som ikke rammes av forbudene i § 3. Viktigst her er at vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og anlegg er tillatt. Dette skal ikke medføre utvidelse av bygninger eller veier, eller oppgradering av veistandard. Jakt, fiske og beite er tillatt, det samme gjelder reiselivsvirksomhet som ikke er i strid med andre punkt i forskriften.

§§ 5 og 6 omhandler ferdsel i reservatene, både motorisert og umotorisert. Motorferdsel er generelt forbudt, med noen unntak som er listet opp i § 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning er kun tillatt på veier og på de stiene som er avsatt til det på vernekartet.

§ 7 lister opp tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etter søknad.

§ 8 er en generell dispensasjonsbestemmelse som kan benyttes i spesielle tilfeller som ikke var forutsett under verneplanarbeidet.

§ 9 åpner for skjøtselstiltak som forvaltningsmyndigheten kan iverksette. Dette er

skjøtselstiltak for å fremme verneformålet eller f.eks. for å hindre slitasje pga stor ferdsel. Det er vanligvis lite behov for skjøtsel i barskogdominerte reservater, men i områder dominert av løvskog kan det være aktuelt med granuttuttak.

§ 10 sier at det kan utarbeides forvaltningsplan. Dette er særlig aktuelt der det er behov for skjøtselstiltak for å opprettholde verneverdiene, eller der det er mange brukerinteresser.

Aktuelle brukerinteresser kan være friluftsliv, skiløyper og turstier, nærliggende hyttefelt, tilrettelegging for miljøtilpasset reiseliv o.l.

§ 11 sier at Miljødirektoratet bestemmer hvem som skal være forvaltningsmyndighet. For de fleste verneområder i Buskerud er Fylkesmannen forvaltningsmyndighet, men kommunene kan søke om og få delegert forvaltningsmyndigheten for sine verneområder.

§12 angir når vernevedtaket trer i kraft. Normalt skjer det straks vedtaket er fattet.

(9)

9

Høringen

I det følgende er hvert av verneforslagene beskrevet med informasjon om området generelt, skogstruktur, verneverdier og andre interesser. Det er også konkret forslag til verneforskrift og kart med vernegrense.

Foreliggende forslag til verneområder er utarbeidet på bakgrunn av de naturfaglige registreringene, forhandlinger med grunneier og innspill ved melding om oppstart.

Verneforskriftene bygger på en standard mal utarbeidet av Miljødirektoratet, men de er tilpasset hvert enkelt område. I naturreservatene vil hele økosystemet bli fredet, dvs. både planter, dyr og økologiske prosesser. Alle inngrep i området, inkludert skogsdrift og

motorferdsel vil i utgangspunktet være forbudt. Jakt, fiske, beiting og sanking av bær og sopp vil fortsatt være tillatt. Verneforskriften kan tilpasses ytterligere dersom høringsuttalelsene skulle tilsi det.

Fylkesmannen ber spesielt om synspunkter på følgende:

 Områdenavn

 Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter beskrives konkret, og hvilke endringer som vil være nødvendig for å løse konflikten.

 Avgrensning

 Forskrifter

 Eventuelle feil i høringsforslaget

Frist for å komme med høringsuttalelse er 17. juli 2015.

Uttalelse sendes til:

Pr e-post: fmbupost@fylkesmannen.no

Pr post: Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen

(10)

10

Juvsåsen

KOMMUNE: Sigdal

FYLKE: Buskerud

VERNEKATEGORI: Naturreservat

AREAL: 2 652 dekar

HØYDE OVER HAVET: 252-414 moh

BERØRTE EIENDOMMER: 3

OMRÅDEBESKRIVELSE

Juvsåsen ligger 3-5 km nord for Prestfoss i Sigdal kommune. Området har stor økologisk variasjon i topografi, lokalklima, fuktighet, rikhet og løsmasser. Dette gir også svært stor variasjon i vegetasjonstyper. I vest ligger Gampedalen, en nord-sørgående dal som drenerer dels nordover til Glessjøen og dels sørover til Svarttjern. I liene på begge sider veksler det mellom arealer med tykke løsmasser og grunnlendte partier med nakent berg og rasmarker.

Mot øst stiger terrenget og blir gradvis slakere opp mot et småkupert parti rundt Holmennatten. Arealet videre nordover preges av små vann og myrer.

Verneforslaget berører to private eiendommer samt Sigdal prestegårdsskog. Denne var tidligere eid av Opplysningsvesenets fond, men er nå kjøpt av Miljødirektoratet med tanke på dels vern og dels makeskifte for private skogeiere som avgir skog til vern.

BIOLOGISKE REGISTRERINGER OG RAPPORTER

Det ble gjort nøkkelbiotopregistreringer i regi av Statskog ressursdata på OVF-skogene i Buskerud i 1997 -1999. En av registrantene, Tom Hellik Hofton oppsøkte senere området på privat basis, og han beskrev lokaliteten i et Siste sjanse-notat i 2004. Etter ytterligere

registreringer har Hofton bearbeidet dette videre i et notat datert 20.6.2005. Norges

Naturvernforbund ga i 2006 ut rapporten Unike skoger – forslag til vern (Holtan, D 2006), og her er Gampedalen ett av de 28 områdene som foreslås vernet. WWF kom i 2012 med

rapporten Skogkur 2020 Redningsplan for Norges unike skoger, der Gampedalen er en av de antatt 50 mest verdifulle skogområdene som foreslås prioritert i det videre vernearbeidet.

SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING

Eldre naturskog preger det meste av området, men påvirkningsgraden varierer mye. Relativt lite påvirkete partier ligger i mosaikk med sterkt plukkhogstpregete partier og mindre

flatehogster. Det finnes hogstspor i hele området, men enkelte av kjerneområdene er svært lite påvirket i nyere tid.

Vi finner gammel, dødvedrik gran- og furuskog samt store konsentrasjoner av osp og andre løvtrær. Det er store forekomster av gamle trær, læger, gadd og høystubber, også store mengder ospelæger i alle nedbrytingsstadier. Langs bekker og i søkk finnes relativt store arealer sumpskog med gran og ulike løvtrær, bl.a. svartor. I sør- og vestvendte lisider finnes rasmarker med en høy andel løvtrær, også edelløvtrær. Bortsett fra i sumpskog og

lavereliggende deler bærer mye av området preg av brannpåvirkning etter skogbranner på 1500-1800-tallet.

Sørover og østover øker hogstpåvirkningen. Rundt Holmennatten er det løvsuksesjon etter tidligere flatehogst, særlig mye osp. I den tette ospeskogen er det begynnende selvtynning,

(11)

11

med store mengder tynne gadd og læger, og enkelte litt grove ospetrær. Gran forynger seg under løvskogen.

VERNEINTERESSER

Verneforslaget består av produktiv, lavereliggende blandingsskog med stor variasjon, noe som gir biologisk rike miljøer. Dette er samtidig attraktive skogbruksarealer, derfor er det sjelden å finne såpass stort areal med lite påvirket skog som her. Verdifulle kjerneområder dekker en stor del av området. Mellom disse er det mer påvirkete arealer som også har en del kvaliteter, og som i tillegg kan betraktes som restaureringsarealer som i løpet av ganske kort tid vil utvikle betydelige kvaliteter. Den østre delen av verneforslaget har gjennomgående lavere naturverdi, men også her er det noen kjerneområder.

Den store økologiske variasjonen gir grunnlag for mange ulike vegetasjonstyper og skogsamfunn. Det varierer fra fattig og tørr furuskog til fuktig høybonitetsgranskog, og inkluderer sumpskog og sørvendte rasmarker. Skogbildet er i stor grad resultat av

brannsuksesjon, og området illustrerer langvarig suksesjon etter skogbrann på en instruktiv måte.

Her er stor andel av gammel granskog rik på død ved, og løvskogholt med mye levende og død osp, også hul osp og store mengder ospelæger i alle nedbrytingsstadier. Slike

høyproduktive, lavereliggende blandingsskoger med stor variasjon, stort løvinnslag og mye død ved er biologisk svært viktige miljøer for en rekke artsgrupper. Verneforslaget, og særlig arealet rundt Gampedalen, har et artsmangfold som få andre områder kan vise til. Spesielt er mangfoldet knyttet til osp svært høyt, og det er trolig ikke kjent noen andre områder i Norge med tilsvarende antall rødlistede vedboende sopp på dette treslaget. Området huser også en del interessante lavarter og har en rik karplanteflora. Mange ulike fuglearter er registrert, og det er trolig en rik insektfauna, særlig i de varme rasmarkene.

Verneforslaget oppfyller mange høyt prioriterte mangler som påpekt i mangelanalysen av skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003). Hele det undersøkte området vurderes av Hofton 2005 som nasjonalt verdifullt, ***(*), og av Naturvernforbundet og av WWF som

****. Arealet som er tilbudt til frivillig vern omfatter ikke hele dette arealet. Flere verdifulle lokaliteter mangler, men Hofton vurderer likevel verneforslag som nasjonalt verdifullt, ***.

FORMÅL

Formålet er å bevare et skogområde med svært stor økologisk variasjon og med mange ulike skogsamfunn representert. Området består av overveiende gammel naturskog rik på død ved og med tydelig preg av tidligere tiders skogbranner. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold på grunn av stor forekomst av høyproduktiv, lavereliggende skog, mye gamle trær og død ved i ulike nedbrytingsstadier og mye løvtrær, særlig osp. Artsmangfoldet er svært høyt, særlig av karplanter og vedboende sopp, og det er registrert en rekke krevende og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

I øst og vest er vernegrensa lagt langs eiendomsgrenser. På de private eiendommene er avgrensingen i tråd med det tilbudet som er gitt. Flere kjerneområder blitt liggende helt eller delvis utenfor verneforslaget, og særlig nord i Gampedalen og rundt Ramstadsetra finnes verdifulle arealer utenfor grensa. Fylkesmannen skulle gjerne inkludert disse områdene i verneforslaget, men utgangpunktet for verneplanen er frivillig vern, og skogeierne ønsker ikke

(12)

12

at disse arealene vernes. Størstedelen av de mest verdifulle områdene er imidlertid med, og dette vil bli et unikt tilskudd til Buskeruds skogreservater. Dersom eierne senere skulle finne at de ønsker å tilby ytterligere arealer vil Fylkesmannen jobbe for en utvidelse.

I forbindelse med skogsdrift like utenfor verneforslaget i 2010, anmodet Norges

Naturvernforbund Miljødirektoratet om å innføre midlertidig vern. Direktoratet konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig tungtveiende grunner for dette. Begrunnelsen var at deler av området er tilbudt til frivillig vern, samt at hogsten var hjemlet i FSC-sertifiseringsordningen, og at driftsformen som har vært praktisert i området skulle videreføres (gjennomhogst med tilrettelegging for naturlig foryngelse). Videre inngår dette arealet i skoghistoriske

undersøkelser i regi av Skog og landskap.

ANDRE INTERESSER

Jakt er en viktig interesse i verneforslaget. Noe ferdsel og friluftsliv med utgangspunkt i Prestfoss eller i hytter/setre i nærheten. Det går noen stier og gamle ferdselsårer gjennom området. Det er noen flere enn de som er avmerket på kartet, dette vil vi oppdatere i løpet av høringsperioden.

TEKNISKE INNGREP

Ei hytte ligger innenfor verneforslaget.

Det går en traktorvei gjennom Gampedalen fra bygda til Glessjøen som passerer denne hytta.

En traktorvei krysser verneforslaget sør for Holmenhytta, denne må brukes for drift av

bakenforliggende skog. Noen flere stier og gamle ferdselsveier finnes i området, dette vil vi se nærmere på gjennom høringsprosessen.

I søkket vest for Juvsåsen har det blitt tatt ut nikkel i et lite dagbrudd. Der er også en gammel hustuft. Ved Oksåsen har det vært en gammel bjørnestilling som er delvis sammenrast. Dette kulturminnet ønsker grunneier kunne restaurere / gjenoppbygge i tråd med gamle bilder, og Fylkesmannen er positiv til det. Utenom dette finnes det noen gamle hesteveier som også kan betraktes som kulturminner.

PLANSTATUS

LNF-område med spredt boligbygging.

MERKNADER

Det kan være behov for skjøtsel f.eks. i form av granuttak i ospeområdene.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER:

Total- areal

Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum

daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

2 652 62 1 148 939 2 149 277 194 37 685 25 596

(13)

13

Presttjennmarka

KOMMUNE: Sigdal

FYLKE: Buskerud

AREAL: 507 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Dette området ligger om lag 2 km nordøst for Prestfoss, lengst sør på Sigdal prestegårdsskog som nå er overtatt av Miljødirektoratet. Verneforslaget omfatter en lavtliggende åpen

dalsenkning med Presttjenn, småmyrer og lave koller, og ei brattere sørvestvendt li opp til Presttjennåsen. Mye av terrenget er grunnlendt, med hovedsakelig fattig furuskog. Skråningen på Presttjennåsen har en god del kalkfuruskog/ lågurtfuruskog, og det forekommer

lågurtgranskog og såvidt kalkgranskog. I dalbunnen er det stedvis tjukke løsmasser, her finnes lommer med granskog i bekkesøkk og forsenkninger. Myrene er fattige torvmyrer med en del furumyrskog.

Det meste av skogen er eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men den er betydelig preget av gamle dagers skogbruk. Mye er imidlertid ”naturskogsnær” skog med halvgamle trær og spredt dødved. Presttjennåsen skiller seg ut ved å være mindre berørt av tidligere hogster, og skogen er uvanlig gammel til å være lavlandsfuruskog. Her finnes gamle trær og bra med død ved i ulike nedbrytningsstadier. Området har mye gadd og læger, og svært mange trær har brannspor.

VERNEINTERESSER

Presttjennmarka er et lite område med relativt høy naturverdi. Det oppfyller i betydelig grad viktige skogvernmangler. Verneverdiene er i hovedsak knyttet til Presttjennåsen. Her er store og sjeldne naturverdier i form av gammel lavlandsfuruskog og rike skogtyper. Her finnes amfibolitt-kalkfuruskog/lågurtfuruskog, med et rikt artsmangfold av mykorrhizasopp, vedsopp på furulæger, karplanter, og trolig også biller. Resten av området har også

naturkvaliteter, men de er av mindre interesse isolert sett. Blant annet er partiene med ugrøftet fattigsumpskog og myrskog interessant. Artsmangfoldet er rikt, men de fleste interessante arter er begrenset til Presttjennåsen. Det er påvist 24 rødlistearter, noe som er høyt til å være et så lite, furuskogsdominert område. Presttjennmarka vurderes som regionalt verneverdig (**).

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med gammel naturskog og med spesielle verdier knyttet til kalkskog og rik lavlandsfuruskog. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et rikt artsmangfold av sopp, insekter og karplanter. Mange sjeldne sopparter er påvist. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

(14)

14

AVGRENSING

I nord, øst og vest er grensa satt mot yngre skog. Verneforslaget for Juvsåsen ligger cirka 300 meter nord for Presttjennmarka, og det har vært vurdert å binde de to verneforslagene

sammen. Mellomliggende areal er imidlertid yngre skog uten biologisk interesse. I tillegg skal prestegårdseiendommen brukes til makeskifte for private eiere som tilbyr skog til frivillig vern, og det er behov for en del arealer til dette. Vi har derfor valgt å holde dette arealet utenfor.

På sørsiden av verneforslaget er det gammel skog med høye naturverdier. Dette ligger på privat eiendom, og forslaget er i denne omgang begrenset til prestegårdseiendommen.

Tilgrensende arealer i sør (Delemyr-Holmenåsen-Høgås) kan være aktuelle å ta inn i en utvidelse dersom skogeier er interessert i frivillig vern. I så fall kan naturverdien styrkes vesentlig (til ***). Et slikt forslag vil Fylkesmannen ta opp med skogeierforeningen.

ANDRE INTERESSER

Området brukes noe i forbindelse med friluftsliv og jakt.

TEKNISKE INNGREP

En gammel skogsbilvei går gjennom området nederst i lia under Presttjennåsen. Denne må kunne brukes for drift av bakenforliggende skog.

PLANSTATUS

LNF-område med spredt boligbygging.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-

areal

Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

507 0 253 165 418 58 6 21 279 6 083

(15)

15

Knipetjennåsen

KOMMUNE: Krødsherad

FYLKE: Buskerud

AREAL: 2 086 dekar (utvidelsen)

BERØRTE EIENDOMMER: 1 (utvidelsen)

OMRÅDEBESKRIVELSE

Det eksisterende Knipetjennåsen naturreservat ligger om lag 4 km øst for Noresund i

Krødsherad kommune og ble fredet i februar 2014. Det foreslås nå en utvidelse på østsiden av eksisterende reservat. Verneforslaget består av ei bratt, sør- og østvendt li ned mot Krøderen og Hamremoen. Flere bekkekløp går gjennom området.

Verneforslaget har fattige bergarter med lite løsmasser og stedvis bart fjell i dagen. Fattige skogtyper dominerer, men lokalt er det små forekomster av rikere berggrunn som gir grunnlag for rikere vegetasjonssamfunn. Det er stort sett barblandingsskog med blåbærgranskog og bærlyngfuruskog, og furu og gran er de vanligste treslagene. Spredte innslag av bjørk og osp, og forholdsvis mye myr.

Skogen består for det meste av eldre barblandingsskog med stort innslag av osp. Gran er dominerende treslag, med furu på skrinnere mark.

Barblandingsskogen er gjennomgående gammel, selv om dimensjonene som regel er små til moderate. Spredt forekommer trær som er over 200 år gamle. Granskogen er middels grovvokst med dimensjoner ofte på 40-50 cm i brysthøydediameter. Stedvis er det en del liggende og stående død ved av gran og osp, i ferske og middels nedbrutte stadier, men det er lite sterkt nedbrutt død ved. Skogen har vært plukkhogd gjennom århundrene, men ikke hardere enn at kontinuiteten i tresjiktet er bevart.

VERNEINTERESSER

Verneforslaget er en del av et større, sammenhengende område med gammel naturskog. Det inneholder gammel granskog med mange forekomster av liggende og stående død ved, og en del stående, grov osp samt liggende, død ved av osp. Området har verdi for arealkrevende gammelskogsarter som for eksempel storfugl.

Her er mange store og mindre forekomster av den sårbare lavarten mjuktjafs og andre rødlistede lav- og sopparter. Mjuktjafs forekommer i særlig store mengder langs Lågebekk.

Den vokser sammenhengende eller nesten sammenhengende vestover og inn i det

eksisterende Knipetjennåsen naturreservat. Mjuktjafs er sjelden, og det er sannsynlig at den har gått sterkt tilbake de siste tre generasjonene.

Lokalt er det store konsentrasjoner av død ved av gran og osp. Dette gjør området interessant for ulike organismer som insekter, fugl, sopp.

(16)

16

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Knipetjennåsen har gammel barblandingsskog og forekomster av interessant

lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

På østsiden følger grensa for verneforslaget i stor grad eiendomsgrensa. I sør grenser forslaget mot yngre skog.

ANDRE INTERESSER

Det foregår jakt, og området brukes noe til friluftsliv. Det er ingen skiløyper eller merkede turstier gjennom området, men det finnes enkelte umerkede stier og gamle hesteveier som er merket på vernekartet og skal kunne vedlikeholdes og brukes til ridning og sykling. Fra gammelt av var det flere vinterveier i området som er nedfelt på gamle kart. Grunneier har ønske om at noen av disse skal kunne åpnes og brukes og vedlikeholdes som ferdselsårer.

Dette vil bli vurdert gjennom høringsprosessen.

TEKNISKE INNGREP

På Åsen er det ei hytte og et uthus, det går en gammel traktorvei opp hit. Det er også ellers noen stier og gamle driftsveier inn i området, disse er avmerket på vernekartet.

PLANSTATUS

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Enkelte lokaliteter med ras og skredfare.

Nederst kommer det inn litt areal med LNFR for spredt fritidsbebyggelse – Framtidig.

MERKNADER

I hovedsak videreføres eksisterende forskrift, men Fylkesmannen foreslår noen endringer fordi Åsen med bygninger kommer inn i utvidelsen. Dette er knyttet til vedlikehold av bygningene, mulighet for gjenoppbygging ved brann eller naturskade, vegetasjonsrydding og vedhogst rundt hytta og motorferdsel for frakt av materiale og utstyr til hytta.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (gjelder kun utvidelsen) Total-

areal

Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum

daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

2 086 89 1 098 725 1 912 21 30 123 570 28 676

(17)

17

Nøreimsbekken

KOMMUNE: Gol

FYLKE: Buskerud

AREAL: 1 102 daa

I den naturfaglige rapporten er denne lokaliteten kalt Norheimsbekken.

OMRÅDEBESKRIVELSE

Nøreimsbekken ligger i de lange, bratte, nordvendte liene sørøst for Gol sentrum.

Verneforslaget omfatter bekkekløfta og en tørr åsrygg og et fuktig søkk øst for hovedkløfta.

Beggrunnen består av migmatitt og migmatittisert gneis med sparsomt løsmassedekke.

Lokalklimaet i bekkekløfta er stabilt og fuktig.

Blåbærgranskog er den vanligste vegetasjonstypen i området og det er lite treslagsvariasjon.

Utformingen varierer noe fra moserik i tett skog til mer åpen blåbærlyng. Den trange bekkekløfta domineres av frodig og rik høgstaude- og storbregnegranskog. Her inngår også rogn, selje, bjørk, gråor og osp sparsomt. Der det er finere løsmasser er strutseving en karakterart, og i rasmarker er tett bringebær vanlig. Nederst i søkket er det småbregneskog i de fuktige områdene, og stedvis noe gråor-heggeskog. Øst for kløfta har det stedvis utviklet seg en rikere, middels tørr lågurtskog. Lavfuruskog dekker ryggen midt i området.

Området dekkes av gammelskog som ikke er påvirket av nyere hogster, men som har vært sterkt påvirket av tidligere plukkhogster. Utenfor kjerneområdene er skogen for det meste flersjiktet og i aldersfase, men fattig på biologisk gamle trær og død ved. I søkket øst i området finnes den yngste skogen. Selve bekkekløfta har også tidligere blitt plukkhogd, men skogen har likevel naturskogpreg og et ganske uryddig skogbilde. Her er det mange skrenter og stein, og mye av skogen står på helt mosedekt blokkmark og er ganske åpen. Skogen er godt sjiktet og har god alders- og dimensjonsspredning med god naturlig foryngelse. Det er store mengder læger, men få virkelig gamle trær, på grunn av den ustabile grunnen. Det er en viss kontinuitet i død ved, men få sterkt nedbrutte stokker. Det er også god aldersspredning av løvtrær. Siden lokalklimaet er fuktig er det mange spesielt fuktighetskrevende lav- og

mosearter her.

VERNEINTERESSER

De største naturverdiene er knyttet til at Nøreimsbekken er en velutviklet, ekstremfuktig og rik bekkekløftskog med tilhørende artsmangfold av lav og moser, dels også karplanter. Et stabilt og fuktig klima kombinert med rik vegetasjon, gammel lysåpen skog, mye bergvegger, og stor variasjon og tetthet i nøkkelelementer gir et grunnlag for et meget rikt mangfold.

Interessante arter er konsentrert i kjerneområdene. Til sammen er det funnet 20 rødlistede arter fordelt på gruppene lav, mose og sopp.

Kløfta representerer svært store kvaliteter som bare et fåtall andre lokaliteter regionalt og nasjonalt kan vise til. Nøreimsbekken oppfyller mange av de generelle manglene ved skogvernet. På bakgrunn av dette vurderes området som nasjonalt verdifullt, verdi 5.

(18)

18

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare en svært verdifull bekkekløft med særlig verdi knyttet til gammel, rik og ekstremfuktig bekkekløftskog med tilhørende mangfold av lav, moser og karplanter. Området har også forekomster av rike skogtyper og gammel granskog rik på død ved. Det er en målsetning å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Det er god arrondering av området da lisidene og det meste av lengden på bekkekløfta er inkludert. Ideelt sett skulle vi hatt med areal nederst i kløfta for å øke den økologiske spennvidden, men her danner kraftlinja en naturlig grense, og det er yngre skog på nedsiden av denne. Langs østsiden av kløfta inkluderer verneforslaget et større skogområde bort til Eikelsberget og den bratte skrenten ned mot øst.

Øverst i lia (sørover) er det sammenhengende eldre skog mot kommunegrensa til Nes der vi finner Fladalsåsen naturreservat. Det jobbes videre med et mulig utvidet vern her, og

Fylkesmannen har nylig fått tilbud om ytterligere vern i dette området. Dette arealet er ikke klart for verneplanprosess ennå, så vi velger å sende det foreliggende verneforslaget for Nøreimsbekken på høring nå.

TEKNISKE INNGREP

En ny traktorvei går opp lia vest for Nøreimsbekken. Den krysser bekken ca 650 moh. og fortsetter på østsiden opp til Nøreimshytta. Veien går store deler av strekningen innenfor verneforslaget, men hytta ligger like utenfor grensa. Langs østsiden av bekken går det en gammel hestevei.

ANDRE INTERESSER

Det blir jaktet noe i området. Lia er for bratt til særlig utstrakt friluftsliv, men enkelte tar turen opp til Eikelsberget.

PLANSTATUS

LNF-område med angitt hensynssone bevaring naturmiljø. Retningslinje angående ivaretakelse av naturmiljø: I sone for ivaretakelse av Frygisk slørsopp (BN1), og for ivaretakelse av nasjonal verdifull bekkekløft langs Nøreimsbekken (BN2) kan hogst bare foretas etter spesiell godkjenning

Deler av området er faresone med skredfare.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-

areal

daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

1 077 174 435 351 960 1 79 37 478 24 522

(19)

19

Gulsvikelvi

KOMMUNE: Flå

FYLKE: Buskerud

AREAL: 774 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Gulsvikelvi ligger sør i Flå kommune, vest for nordenden av Krøderen. Over en strekning på ca 4 km, i høydelaget 210-560 moh, danner elva ei relativt stor, nord- til østvendt bekkekløft.

Bekkekløftmiljøet er meget velutviklet og variert, med svingete kløfteløp, trang dalbunn og bratte skråninger som rives opp av mange bergvegger. Elva faller ujevnt og danner en rekke 5-10 meter høye fossefall, det høyeste på ca 20 meter. Terrenget er kronglete og mange steder tilnærmet utilgjengelig.

Naturgrunnlaget er variert, med stor spennvidde i topografi, eksposisjon, lokalklima og rikhet, noe som gjenspeiles i vegetasjonstypene som også viser stor variasjon. På skyggesida og i øvre deler er gran tilnærmet enerådende treslag, med blåbærskog som vanligste skogsamfunn, og storbregne- og noe høgstaudeskog begrenset til fuktige partier i søkk og ned mot elva. Med varmere lokalklima og rikere berggrunn er solsida helt annerledes, med mye større dekning av rike skogtyper, og stor treslagsvariasjon med høyt innslag av boreale løvtrær som selje, rogn, osp, bjørk. Nederst og på solsida er lågurtskog og småbregneskog vanligst, men det er stedvis også mye høgstaudeskog.

Store ungskogsfelt og hogstflater dominerer omgivelsene på begge sider, særlig på sørsiden.

Innenfor verneforslaget er det meste av skogen gammelskog som ikke har vært utsatt for inngrep i nyere tid. Imidlertid har tidligere gjennomhogster vært til dels omfattende. Vanligst er en kompakt og sluttet, mer eller mindre heterogen og sjiktet aldersfaseskog, men i

berglendte partier blir skogen opprevet og til dels glissen. Enkelte steder, der tidligere hogster har vært mer intensive, er det også mer homogen skog. Gamle trær og død ved inngår i varierende tetthet. Biologisk gamle trær er vanligst øverst ved Kluftebekk. På skyggesida er det lite død ved. På solsida og i kronglete terreng er det til dels mye læger, inkludert et visst innslag av sterkt nedbrutt stokker. Det er også mye grov og til dels gammel osp, selje og rogn, og stedvis en del døde løvtrær.

VERNEINTERESSER

Det meste av spennvidden i bekkekløftmiljøet er fanget opp over en lang strekning, og variasjonsbredden er stor. Verneforslaget har stor økologisk variasjon, rike skogtyper, stor treslagsblanding, gammel skog med mye død ved, og høy tetthet av ulike nøkkelelementer.

Dette gir et rikt og variert artsmangfold, med god spredning på artsgrupper. 21 rødlistearter er påvist, med lav og vedboende sopp som de mest interessante artsgruppene. Mest spesielt er trolig den meget rike forekomsten av huldrestry på flere hundre trær. Karplantefloraen er også generelt rik og variert.

Selv om kløfta har mye fosser, er vannføringen periodevis trolig noe lav til at

fosserøyksamfunn (moser, epifyttisk lav, fosse-eng) finnes i velutviklet grad, men dette er

(20)

20

dårlig undersøkt pga svært vanskelig tilgjengelighet. Det kan være potensial for

”fosserøykarter” på mindre arealer omkring flere av fossene.

Gulsvikelvi er ei relativt stor, variert og meget velutviklet bekkekløft med store naturverdier.

Disse er særlig knyttet til stabilt fuktig bekkekløftskog, inkludert ”ekstremfuktig” skog i den trange kløftebunnen og ”bergveggskog”, samt forekomst av naturskog med gamle trær og død ved av gran og løvtrær. Virkelig rike skogsamfunn, bl.a. lågurtskog, gråor-heggeskog, og edelløvtrær mangler, med unntak av noe høgstaudeskog. Gulsvikelvi vurderes som nasjonalt verdifull (verdi 5).

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med en velutviklet bekkekløft med sitt biologiske mangfold, og områdets naturlige økologiske prosesser. Området har særlig verdi knyttet til stabilt fuktig bekkekløftskog med rikt mangfold av lav, sopp og karplanter.

Området har særskilt betydning for bevaring av sjeldne og truede lavarter. Videre er verdiene knyttet til stor forekomst av gamle trær og død ved av gran og løvtrær. Det er en målsetning å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

På begge sider av kløfta grenser verneforslaget mot vei på store deler av strekningen. Utenfor verneforslaget er det i hovedsak yngre skog og hogstflater. Det er avgrenset et kjerneområde høyere opp i bekkekløfta, men på grunn av skogsbilvei og store ungskogfelt på

mellomliggende areal er dette ikke inkludert i verneforslaget.

ANDRE INTERESSER

Det ligger en del hytter ovenfor Gulvikelvi, opp mot Norefjell og Høgevarde, og det

foreligger planer om videre utbygging. Vi antar imidlertid at den trange Gulsvikelvi ikke vil bli et mye brukt friluftsområde for hyttefolk. Det foregår jakt i området.

TEKNISKE INNGREP

Enkelte traktorveier går inn i verneforslaget. Gulsvikvegen Nord går langs nordvestsiden av kløfta opp til Gulsviksætran og krysser verneforslaget over en sidebekk. Denne veien har blitt vesentlig utbedret de senere årene. Traseen er også lagt noe om, og dette berører kanten av kløfta og kjerneområder et par steder, på tross av at godkjenning er gitt under forutsetning av at det skulle tas særskilt hensyn til registrert bekkekløft.

PLANSTATUS

I kommuneplanen er dette LNF-område hvor øverste del av verneforslaget er område som skal reguleres etter pbl - framtidig. En områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet ble vedtatt av Flå kommune i februar 2015 med en rekke felt for fritidsbebyggelse og andre fritids- og turistformål. Planen berører de øverste 150 meter av verneforslaget med areal der formålet er LNF-område.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Ikke klare ennå.

(21)

21

Rankedal

KOMMUNE: Ringerike

FYLKE: Buskerud

AREAL: 373 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Verneforslaget omfatter den bratte elveskråningen fra Eggemoen og ned mot Randselva der denne danner en stille meanderbue ved Viul. Brattskråningen kan minne om et sørvendt amfi.

De øvre og midtre delene består av sandige sedimenter, mens den nedre består av marin leire med enkelte raviner. Store mengder grunnvann presses ut i overgangen mellom de permeable sand- /grus-sedimentene og den kompakte leiren under. Dette fører til at det er nivåer med utpregete kildehorisoner, fra diffuse vannsig til punktkilder med småbekker nedenfor. Gamle og nyere spor etter ras forekommer.

Skråningen har øverst innslag av rik, brattlendt sandfuruskog på tørre rygger samt noe bjørkedominert blandingskog. I nedre del finnes gråordominert, fuktig kildeskog

(”sandkildeskog”), og nederst mot elva frisk-fuktig alm-ask-gråorskog på leirskråninger og raviner. Kildehorisontene er preget av gråor-skavgrasdominert kildeskog, men det er også partier med furudominans, trolig pga sesongtørke. Langs kilder og kildebekker kan det være meget artsrikt. Noen grove trær finnes, samt noen gråorlæger pga selvtynning og utrasing.

Hele området er likevel betydelig kulturpåvirket av beite og tidligere hogster med en del yngre skog. I vest er det inkludert et areal med hovedsakelig yngre skog. Gran er flere steder i ekspansjon, og kan på sikt å være en trussel overfor bestandene med alm og ask. I den

bratteste skråningen går imidlertid grana fort over ende og gir rom for vedvarende lauvinnslag.

VERNEINTERESSER

Det er uvanlig å finne såpass store forekomster av rike lauvskogutforminger knyttet til ustabile elveskråninger og leirraviner. Lokaliteten har også en ganske unik sonering fra tørr, rik sandfuruskogsskråning, via friske, semistabile bjørkeutforminger og ekstreme

gråorkildeskoger til alm-askeskog og gråorskog på leirraviner. Noe av oreskogen er i ferd med å produsere en del dødved til tross for ung alder, bl.a. pga. utrasinger. Til tross for lite areal og mangelen på preg av gammelskog eller naturskog, vurderes verneverdien som høy pga sjeldne/unike naturtypesoneringer og forekomst av flere sjeldne og rødlistede arter av karplanter og fugl. Det er også sannsynlig at den spesielle kildeskogen samt alm-askeskogen huser en del spesialiserte og sjeldne/rødlistede arter også av jordboende sopp og moser.

Lokaliteten er vurdert som så rik og unik at den er gitt nasjonal verdi (***).

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med leirraviner og med en unik sonering fra tørr, rik sandfuruskog til frisk edelløvskog og ekstreme gråorkildeskoger. Videre er formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og stort biologisk mangfold.

(22)

22

De spesielle naturtypene huser flere sjeldne arter av karplanter og fugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Vernegrensa følger i all hovedsak eiendomsgrense. I øst er grensa satt mot dyrka mark og høyspentledning, i nord mot vei og yngre produksjonsskog og i vest mot glattkjøringsbane. I sørvest er det tatt med cirka 140 dekar mer enn anbefalingen i den naturfaglige rapporten. Her inngår en del yngre produksjonsskog, og pr nå er verneverdiene forholdsvis små, selv om det inngår areal med MIS-figurer og registrerte naturtyper. Begrunnelsen for å inkludere arealet er at det gir en bedre helhet rundt meandersvingen, og at det er et høyproduktivt område som på sikt vil utvikle verdier. Gjennom restaureringsarbeid kan denne prosessen gå raskere.

Grunneier ønsker at dette arealet inkluderes. Han peker på at en eventuell skogsdrift i dette området normalt ville skje ved bruk av traktorveien langs elva gjennom verneforslaget, noe som ikke vil være ønskelig etter et vern. Verneforslaget omfatter nå hele denne delen av eiendommen.

ANDRE INTERESSER

Området blir brukt til jakt på elg og rådyr. Enkelte fisker går langs stranda. Den østre delen er gjerdet inn og beites med storfe.

Elva og strandsonen er eid av Viul Kraft AS. Det er en demning ved Viul som regulerer vannstanden, men normalt er variasjonen liten.

Statens Vegvesen jobber med plan for omlegging og utbedring av Eggemoveien til firefelts vei. På strekningen ovenfor verneforslaget for Rankedal er arbeidet med reguleringsplan ikke startet ennå, så den konkrete utformingen er usikker. Det er likevel klart at det kan bli konflikt mellom denne planen og verneforslaget. Dette er særlig knyttet til kryss for avkjøring til flystripa, gang- og sykkelvei og vegvesenets ønske om åpent areal langs veien for å redusere faren for viltpåkjørsler.

TEKNISKE INNGREP

En traktorvei går gjennom området nede ved elva. I vest ligger det et pumpehus ved elva, derfra går det ledninger som fører vannet opp til glattkjøringsbanen ovenfor reservatet.

PLANSTATUS

Alt areal er LNF-område.

(23)

23

Viulkastet

KOMMUNE: Ringerike

FYLKE: Buskerud

AREAL: 192 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Verneforslaget omfatter de bratte, østvendte sandskråningene fra Eggemoen og ned mot Randselva nord for Viul. Lokaliteten har store arealer av en velutviklet, brattlendt

“kalksandfuruskog”. Denne typen virker unik for brattskråningene mot Randselva i Ringerike.

Fuktigheten tiltar nordover, og den bratte lia kan grovt sett deles i fire soner: Øverst en meget rik (kalk)sandfuruskog, deretter frisk lågurtblandingskog dominert av bjørk og gran, så forekomster av sesongfuktig skavgras-kildeskog dominert av furu og gråor, og nederst mot elva forekommer fuktig, mer eller mindre kildepåvirket gråorskog. Flere kildeframspring finnes noen meter ovenfor vann-nivå.

Rik sandfuruskog dominerer i øvre og midtre deler. Typen er helt mosedominert, med mye nattfiol og stedvis myes rødflangre. Det er rikelig med blomsterplanter, særlig i

erteblomstfamilien. Noe blåveis og stedvis liljekonvall-matter. Treskiktet er helt dominert av furu, mest yngre skog. Noe rogn, litt trollhegg, så vidt hassel i busksjiktet. Svært lite eldre gran, men en del oppslag av unggran. Helt i nord mot Jevnaker blir brattskråningene litt fattigere.

Den øvre delen har preg av rik sandfuruskog, moserik lågurttype og ganske sparsomt med lågurter. Nedenfor furuskogen er det en sone med friskere lågurtmark med betydelig variasjon i tresjiktetet. Det er et større utrasingsparti i nedre del (kan være 100-200 år gammelt), også flere spor av eldre ras.

I midtre del finnes kildehorisonter med mye skavgras samt noe rødflangre. I kildeskogene vokser furu og gråor, med innslag av gran og noe bjørk. Rik gråor-heggeskog opptrer stedvis nederst mot elva. Forekomster av grove trær av gråor spisslønn. Stedvis er det et betydelig naturskogspreg, med en del læger i alle nedbrytningsstadier.

VERNEINTERESSER

Lokaliteten er gitt nasjonal verdi (A verdi) først og fremst pga. forekomst av spesiell, svært rik, brattlendt sandfuruskog. Slike kalkrike, bratte sandfuruskoger er et ytterst sjeldent fenomen, med noen få norsk/nordiske forekomster i hovedsak på Ringerike. Dette er den kalkrikeste sandfuruskogen vi kjenner fra Norge, med store forekomster av kalkarter som rødflangre og en del registrerte kalkkrevende sopparter. Store verdier er knyttet til ulike, sjeldne kildeskoger, herunder en spesiell furu-skavgrastype, samt naturskogspreget, nitrofile gråorutforminger. Lokaliteten inkluderer flere naturtyper som mangler i verneområder i boreonemorale-sørboreale områder.

(24)

24

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med kalkrik sandfuruskog og med flere ulike, sjeldne kildeskogsamfunn som skavgras-kildeskog, kildepåvirket gråorskog.

Videre er formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og rikt biologisk mangfold. Området har store forekomster av kalkkrevende karplanter og sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Utenfor verneforslaget er det for det meste yngre skog, og i nord er grensa satt langs vei.

Vernegrensa følger for det meste eiendomsgrense, i øst også kommune- og fylkesgrense. Mot sør grenser verneforslaget mot yngre skog. Viul Kraft AS eier elva og en meter av

strandsonen, derfor er den ytterste strandsonen ikke vernet.

ANDRE INTERESSER

Området blir brukt til jakt på elg og rådyr, noe fiske langs stranda. Området blir ikke beitet.

Elva og strandsonen er eid av Viul Kraft AS. Det er en demning ved Viul som regulerer vannstanden, men normalt er variasjonen liten.

Statens Vegvesen jobber med plan for omlegging og utbedring av Eggemoveien til firefelts vei. På strekningen ovenfor verneforslaget for Viulkastet foreligger det en godkjent

reguleringsplan for omlegging av veien. Denne berører ikke verneforslaget direkte, men verneforslaget kan komme i konflikt med vegvesenets ønske om åpent areal langs veien for å redusere faren for viltpåkjørsler.

TEKNISKE INNGREP

En gammel traktorvei går inn i området øverst og litt nedover lia.

PLANSTATUS

Alt areal er LNF-område.

(25)

25

Vikerfjell

KOMMUNE: Ringerike

FYLKE: Buskerud

AREAL: 84 231dekar

BERØRTE EIENDOMMER: 50 skogeiendommer

OMRÅDEBESKRIVELSE

Verneforslaget Vikerfjell ligger nord i Ringerike kommune, vest for Sperillen. Det er et stort og sammensatt område som omfatter Vikerfjell, Gyranfisen og Treknatten, samt deler av Urdevassfjellet. Mellom disse forekommer mindre fjelltopper, lavfjellsplatå, myrområder og vann, samt skogkledde daler og lisider.

Hele verneforslaget er dominert av fattige bergarter, og dette gjør at området preges av fattige vegetasjonstyper. På toppene er det mye bart fjell. Tykke løsmasseavsetninger finnes i

Vidalen og ved Fossholmfjellet, men ellers er morenemassene forholdsvis tynne. Torv og myr finnes rikelig.

Den nordre delen er et fjellområde hvor mellomliggende skoglier består av eldre skog dominert av gran, med blåbærgranskog som vanligste vegetasjonstype. I nordøst er det i tillegg forekomst av rikere vegetasjonstyper. Østhellinga av Elsrudkollen har rik sørboreal blandingsskog med stort innslag av løvtrær, også forekomster av edelløvtrær og en del

næringskrevende arter. Den sørlige delen har roligere topografi med dominans av furu. Platået mellom Sandvatnet, Kjølfjellet, Lauvbekken og Damtjern består av fattige myrpartier og fattig furuskog. Nedover i Urdevassdalen og i lisidene sør og vest for Urdevassfjellet er det større innslag av gran, samt noe bjørk. På Eivasskollen er også små, spredte innslag av rikere partier.

EKSISTERENDE VERNEOMRÅDER

Verneforslaget berører to eksisterende verneområder:

- Sandvann naturreservat på 1 008 dekar, vernet i 1986 gjennom verneplan for myr.

Hele dette ligger innenfor i verneforslaget.

- Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde, vernet i 1985. En liten del av dette ligger innenfor verneforslaget.

Omtrent hele det tilbudte området består av eldre naturskog som er tydelig påvirket av tidligere plukkhogster. Enkelte mindre partier med ungskog og hogstflater inngår av arronderingsmessige hensyn, særlig i det nordlige delområdet. En del gamle trær finnes, særlig seintvoksende, eldre trær langs myrkanter og bekker. Skog med urskogpreg og rike forekomster av død ved forekommer sparsomt og kun i mindre partier. Det er forholdsvis lite liggende død ved, men innslaget av gadd er bedre. De minst påvirkede partiene er skog øverst opp mot fjellbandet. Området har hatt god tilgang på fløtningsbare bekker og elver både mot øst og vest, og topografien har gjort det mulig å komme fram de fleste stedene i forbindelse med hogst.

(26)

26

VERNEINTERESSER

Størst verdi har verneforslaget i Vikerfjell som storområde og som typeområde for de høyereliggende åstraktene på Østlandet, og det er vanskelig å finne tilsvarende områder av samme verdi. Det er et stort naturskogområde med gammel barskog. Særlig er furuskogen lite påvirket. Granskogen er noe mer preget av tidligere plukkhogster, men det finnes

kjerneområder med urskognær skog. Området er nasjonalt viktig for den sårbare lavarten mjuktjafs, og det finnes flere andre rødlistede lavarter.

Til sammen er det registrert 41 kjerneområder innenfor verneforslaget. Naturverdien i disse er i hoveddsak knyttet til gammel barskog og forekomst av mjuktjafs, huldrestry og noen

rødlistede kjuker. Spredt i området finnes en del død ved, gadd og lægre, noe som gir gode livsvilkår for flere rødlistede lavarter.

Området har stor verdi for arealkrevende gammelskogsarter, og verdien vil øke ved vern.

Karplantefloraen er preget av nøysomme arter. På grunn av tidligere harde plukkhogster og lav bonitet er mangfoldet av vedboende sopp lavt. Derimot er det er rik flora av lav. Særlig har området verdi for mjuktjafs, som har store og sammenhengende forekomster her

(nasjonalt viktig forekomst). Mjuktjafs regnes av Artsdatabanken som sårbar, og arten er truet av hogst og andre inngrep. Huldrestry forekommer også, denne lavarten regnes som sterkt truet, og den har gått sterkt tilbake, hovedsakelig på grunn av flatehogst og luftforurensing.

Verneforslaget har også en livskraftig bestand av ulvelav på furugadd, denne arten regnes også som sårbar.

Verneforslaget vurderes som nasjonalt verneverdig (***).

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert område med skog, fjell, vann og myr, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Skogen er lite påvirket av nyere tids inngrep og med innslag av urskognære arealer. Reservatet har særskilt verdi for det biologiske mangfoldet ved at det inneholder store forekomster av sjeldne og sårbare lavarter knyttet til gamle og døde trær, og at de store, sammenhengende gammelskogsområdene gir leveområde for arealkrevende naturskogarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

Det er utfordrende å få en god avgrensing på verneforslaget. Dette har flere årsaker, både påvirkningsgrad og hva som blir tilbudt for vern. Ideelt sett skulle vi gjerne hatt en bedre helhet ved at ikke fjellpartier og dalganger ble delt. Fra Fylkesmannens side vil vi se på muligheten for at grensa kan forbedres både gjennom høringsprosessen og ved en eventuell senere utvidelse, dersom grunneiere vil bidra med ytterligere frivillig vern. Høringsforslaget omfatter imidlertid det aller meste av de verdifulle kjerneområdene som er registrert i dette området, og vi mener derfor det er viktig å jobbe videre for at dette området skal vernes.

Den nordlige delen av området er i hovedsak godt arrondert ved at avgrensingen i stor grad følger grense mot ungskog og hogstflater. Nedover i lisidene blir skogen gradvis mer påvirket, men det har likevel vært viktig å få med noe av denne skogen slik at vernet ikke bare omfatter fjellskog.

(27)

27

Den sørlige delen har en dårligere avgrensing i og med at området er langt og smalt og nesten avdelt. Her er det en del eldre skog som med fordel kunne ha vært inkludert i verneforslaget, dette er imidlertid ikke tilbudt som frivillig vern. I denne delen er også inngrep i form av hyttefelt, veier og arealer med ungskog og hogstflater med på å gi en uheldig arrondering.

Ved Malotjern innenfor Vikersætra er det flere hytter innenfor verneforslaget. Årsaken til at dette området foreslås vernet er at det er flere registreringer av mjuktjafs og ulvelav

innimellom hyttene. Normalt ønsker vi ikke å inkludere så mange hytter, men her er

naturverdiene så store at vi har valgt å ta arealet med i høringen. Gjennom høringsperioden vil vi vurdere om det er hensiktsmessig å ha dette arealet med eller ikke.

ANDRE INTERESSER

Dette er et svært viktig frilufts- og utfartsområde som brukes både av lokalbefolkningen, av de som har hytter i området og av tilreisende, særlig fra Hønefosstraktene.

Det ligger flere felt med hytter like inntil verneforslaget langs vestre grense av verneforslaget.

Noen hytter ligger også innenfor grensa, de fleste av disse ligger innenfor Vikersetra. Det er enkelte hytter med eget gårds- og bruksnummer, men de fleste er festetomter. I tillegg ligger det noen andre hytter og skogshusvære spredt i området. Bygninger kan vedlikeholdes, men etter vernevedtak vil det ikke åpnes utvidelse og påbygg. Vegetasjonen kan skjøttes på et areal på 1 dekar rundt hyttene. Det vil bli gitt tillatelse til motorferdsel på snødekt mark for

transport av materiale og utstyr til hyttene.

Flere merkede stier og skiløyper går inn i og gjennom området. De fleste av skiløypene blir kjørt opp med prepareringsmaskin, enkelte prepareres med skuter. Egne løyper for

trekkhunder er merket og blir kjørt opp fra Tosseviksetra til Vidalen. Sykling foregår på skogsbilveier og traktorveier, og enkelte steder er stier merket og tilrettelagt som sykkelløype slik at det blir rundløype. Det legges opp til at eksisterende sti- og løypesystem skal kunne videreføres. Stier og løyper som er avmerket på vernekartet skal kunne ryddes og

vedlikeholdes, men for preparering av skiløype og legging av nye klopper eller bruer må en ha tillatelse.

Flere aktører driver med miljøbasert reiseliv knyttet til f.eks. jakt, fiske, hundekjøring og andre naturopplevelser. Mye av dette er generelt tillatt, men det er også mulig å søke om dispensasjon for ytterligere tiltak knyttet til naturbasert reiseliv.

Det foregår noen faste, større arrangementer innenfor verneforslaget. Vikerfjelløpet er et skirenn som arrangeres hvert år. I tillegg er Vikerfjell reservearena for Ringkollstafetten, et skirenn som normalt arrangeres på Ringkollen, men som flyttes til Vikerfjell dersom snøforholdene tilsier det. Begge arrangementene går i eksisterende løyper både utenfor og innenfor verneforslaget, start og innkomst ligger utenfor verneforslaget. Hvert år foregår det også et hundeløp i regi av Norges Hundekjørerforbund. Det legges opp til at eksisterende arrangementer kan videreføres etter vern, men større arrangementer er søknadspliktige, og tillatelse kan bli gitt med visse vilkår.

Jakt er en viktig interesse. Det står noen faste jakttårn i terrenget.

Det er bra med fisk i flere vann, og Vikerfjell fisk selger fiskekort til over 20 vann i Vikerfjell.

(28)

28

TEKNISKE INNGREP

Det går flere skogsbilveier inn i området. En går nord for Sandvatnet og østover til Fjellsetra.

Det er gitt tillatelse til en forbindelse mellom denne veien og bilveien fra øst forbi Viksetra.

Det går også en skogsbilvei litt inn i verneforslaget nord for Sandvasskollen inn til

Setrebekken. I nord går det en skogsbilvei inn på østsiden av Fossholmfjellet. I sørøst går det en skogsbilvei inn langs østsiden av Søre Urdevatnet og inn til Østre Urdevatnet.

Det ligger noen hytter i verneforslaget. De fleste av disse er festetomter i området rundt Malotjern vest for Vikersetra. Ellers er det noen hytter og skogshusvære spredt i området.

Så vidt vi kjenner til er det ikke kraftlinjer eller regulerte vann innenfor verneforslaget.

PLANSTATUS

Alt areal er LNF/LNFR i kommuneplanen for Ringerike.

Det meste av verneforslaget med unntak av arealet lengst sørvest ligger innenfor

kommunedelplan for arealet vest for Sperillen. Alt areal er LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Høyereliggende del med fjell, fjellskog og myr er skravert som Hensynsone landskap. Vassfaret og Vidalen LVO og Sandvatnet NR er skravert som båndlagt etter lov om naturvern. Det er noen små arealer med ras- og skredfare ved Eidsvasskollen.

MERKNADER

Det er aktuelt å utarbeide forvaltningsplan for Vikerfjell særlig på grunn av de store brukerinteressene.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Cirka-tall, ikke endelig) Total-

areal

daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

87 981 904 7 533 21 696 30 133 17 719 40 129 373 569

(29)

29

Fosseteråsen

LOKALITET: Fosseteråsen

KOMMUNE: Øvre Eiker

FYLKE: Buskerud

AREAL: 2 188 dekar

OMRÅDEBESKRIVELSE

Fosseteråsen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, på åsen mellom Eikeren og Sandsvær.

Dette er et småkupert ås-område med flere vann og stor topografisk variasjon. Verneforslaget ligger ved de store, sammenhengende vannene Øksne, Tistillen og Burvannet. Det består av en større del øst for Tistillen og flere delområder ulike steder langs vannene. I sørøst finner vi Markenrud naturreservat på andre siden av Øksne (over grensa til Vestfold).

Berggrunnen består av granitt, og løsmassedekket er gjennomgående tynt. Langs ryggene er det mye berg i dagen. Dette gjør at fattige gran- og furuskogssamfunn dominerer helt.

Furuskog dominerer åsrygger, tørre sør- til vestvendte hellinger og det sentrale platået. Her er det grunnlendt bærlyng- og knausfuruskog på ryggene, og noe mer produktiv skogtyper nedover i hellingene. Granskogen i hellinger og dalsøkk er hovedsakelig blåbærskog. Rikere skog er begrenset til ganske små partier, i første rekke i sørvestskrenten øst for Tistillen der det er lågurtskog, inkludert et lite parti urterik, vekselfuktig barskog. Sørøst for Store Brånevann er et parti frodig småbregneskog og frisk lågurtskog.

Med unntak av reguleringen av de store vannene er området praktisk talt upåvirket av nyere inngrep, og omtrent hele området har eldre og gammel skog. Fosseteråsen er et av de største områdene med gammelskog i dette distriktet, som ellers er hardt påvirket av

bestandsskogbruket. Hele verneforslaget er imidlertid hardt gjennomhogd i gamle dager.

Mye av furuskogen domineres av halvgamle trær og er fattig på død ved. Det finnes imidlertid eldre furuskog med tydelig gamle trær og et fåtall gadd, høystubber og læger. Brannspor er vanlig på gamle furuhøgstubber.

Granskogen er gjennomgående ganske gammel, og det er relativt store arealer er naturskog og stedvis mye gadd og læger. Kontinuiteten i død ved er imidlertid svak. Østre del har mer påvirket granskog, med lite død ved. Eneste parti yngre suksesjonsskog står i østhellinga mot Øksne helt i sørøst.

VERNEINTERESSER

Fosseteråsen har middels store naturverdier. Det er et velavgrenset, litt større område med sammenhengende eldre til gammel skog. Ganske store arealer er gran-naturskog med rikelig død ved, og verdifulle furuskogs-elementer inngår også. Dette er et av de klart største arealene med gammelskog i dette distriktet.

(30)

30

Andelen verdifullt kjerneområde-areal er ganske god. De viktigste verdiene i kjerneområdene er knyttet til gammel granskog og gammel furuskog. Stedvis er det rikelig med død ved, men kontinuiteten i død ved er svak. Området har stor variasjon i skogsamfunn, men fattige skogsamfunn dominerer, og det mangler høyt prioriterte skogtyper. Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, men en del naturskogsarter finnes, i første rekke vedlevende sopp. Det er påvist 11 rødlistearter. Området fyller i svak til moderat grad viktige nasjonale skogvern-mangler.

Det vurderes som regionalt verneverdig (**).

FORMÅL

Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt ved at det har nesten utelukkende eldre og gammel skog, noe som er svært uvanlig i åslandskapet mellom Lågen og Eikeren. Særlig viktig er forekomstene av gammel natur- granskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

AVGRENSING

I hovedsak grenser verneforslaget til yngre skog og til vannkant. Ytterligere areal mot sør ble i 2014 undersøkt med tanke på mulig frivillig vern. Grunneierne utelukker ikke at dette arealet kan inkluderes i verneområdet, men ønsket ikke at det blir sendt på høring nå.

ANDRE INTERESSER

Området brukes til jakt. Vannene på åsen er viktige for friluftsliv og båtliv. Veien fra Hakavik og opp på åsen er stengt med bom, men det er åpne veier til vannet Hajern sør for

verneforslaget både fra Kongsbergsiden og fra Vestfold.

TEKNISKE INNGREP

Øksne, Tilstillen, Burvannet og Brånevann er regulert med 10 meter reguleringshøyde, (413- 403 moh.). Det går en gammel hestevei/ kjerrevei fra Tistilstua og østover gjennom

verneforslaget, med bru over sundet mellom Øksne og Tistillen. Ellers kjenner vi ikke til at det er andre tekniske inngrep.

PLANSTATUS LNF-område.