NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003
Ei ny tolking av Hans Egedes s0lvkanne
KJELL FURUSET
201
I'a Det NationaUlistoriske Museum i Hillerlild i Danmark star ei stor slillvkanne som har tilhlilrt Hans Egede og Gjerlrud Rask. I'a framsi- da har kanna inskripsjonen "Hr. Hans Poulsen Egede - Giertrud Niels Datter Rasz", mens lokket er prydet med en tegning og en inskripsjon med hentydning til striden mellom Hans Egede og presten i Llildingen, Jakob I'arelius. Uenigheten gjaldt hvem som skulle betjene Vagankirka under lofotfisket og dermed hOI tien- derettighetene. Det gar ikke fram av inskripsjonen hvem giveren er, men det har alltid v;ert hevdet at kanna er en gave fra menigheten, og den har ofte v;ert holdt fram som bevis for menighetens kj;erlighet til en elsket og avholdt sjeleslilrger. Kanna er laget i Bergen i 1715, og det skal ha v;ert det gode fisket dette aret som gjorde det mulig for den fattige alhnuen a samle sammen til den storslalte gaven'.
Striden med}akob Parelius
Vagan var alUlekssogn under Llildingen og i flillge Trondhjems refor- mats (1589) skulle presten i Llildingen beljene Vagankirka fra kyn- delsmesse til Maria bebudelsesdag. Delle var midt under lofotfisket og sikret presten i Llildingen gode tiendeilUltekter. 1 sanune tidsrom skulle kapellanen i Vagan betjene kapeUet pa fiskev;eret Skrova. Her var det langt f;erre fiskere, og ordningen flilrte IiI betydeLig itultektstap
I
202 NORSK T1DSSKRIFT fOR MISJON 4/2003
for kapellanen. DerfOl" pr0vde Hans Egede a fa slUll pa ordningen og utfordret Jakob Parelius til a gi avkaU pa sine relligheter i vagan'.
Da Vagan fikk ny kirke i 1714,fant Hans Egede tida inne til a ga mer direkte til verks. Pa nyaret 1714 mollok Jakob Parelius et brev som angivelig var skrevet av seks menn fra Vagan "paa meenige Almues Veigne og Begi;er". 1 brevet ble han bedt om a holde seg borte fra Vagankirka heretter hvis han ikke ville risikere a "lide Spot og Fortr;ed paa den Sted, 1 og vi n0digst ville"'. Jakob Parelius lot seg ikke skremme og ankom Wlgan som vanlig under lofotfisket. Da han kom til kirka, fant han Hans Egede foran alteret og de som haclcle underskrevet brevet, i korel. Hans Egede kunngjorde at han ikke lenger fant seg i a mime vike fOl" Jakob Parelius og spurte tilh0rerne i koret om de ikke var forn0yd med han som prest.
- )0 menn er vi sa,og vi vii ikke vite av Hoen annen! svarte de alle med Jens Hasselberg i spissen. Stemningen var opphisset og Jakob Parelius fant det best a forlate kirka, men han rapporterte omgaende opptrinnet til pwsten. S;erlig val' han forbitret pa Jens Hasselberg som opptradte som anf0rer og var sa frekk og pwvoserende at presten malle true med a selle han i gapestokken.
Under rellssakene som fulgte' kom det fram at brevet slett ikke var skrevet pa allmuens vegne. Det val' Jens Hasselberg som sam- men med Hans Egede had de skl-evet brevet, mens de andre bare hadde underskrevet og lall Hans Egede bruke signetene sine uten helt a vite lwa som stoi brevet. Noen av dem kunne knapt nok lese og twdde det val' en allest de hadde skrevet under pa. Derfor ble de straffet pa mildeste mate og fikk ei bot pa to riksdaler hver. Det samme flkk Hans Egede, mens Jens Hasselberg ble utpekt som hov- edmann og matte ut med 14 riksdaler i bot og saksomkostninger.
For sikkerhets skyld hadde Hans Egede sail las for prekestolen for a hindre Jakob Parelius i a bruke den. Na ble han samtidig d0mt til a levere fra seg n0kkelen'.
Forholdet til menigheten
Det hal' alhid v;ert hevdet at menigheten sto pa Hans Egedes side i striden med Jakob Parelius, men i rellen kunne Jakob Parelius legge fram skriftlige erkl;eringer fra seks menn fra Vagan som tok avstand fra brevet og hevdet at de aldri hadde h01"1 snakk om brevet tidligere. Delle var velst;\ende menn med fmmtredende posisjoner
j
NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003 203
i samfllnnet som nok ville ha visst om brevet hvis menigheten sto bak. Pa den andre side val' Hans Egedes stottespillere, med unntak av Jens Hasselberg, verken rike eller innflytelsesrike, og pl'Osten karakteriserte dem som "Enfoldige folch del' til er forled, saa dj iche hafve vist Iwad som dj hafde underschrefvet". Sjolsagt er det vanskelig for oss i dag a avgjore hvem som hackle mest stotte i menigheten, men vi kan i lwert fall sla fast at Hans Egede ikke hackle noen sam let allmue bak seg.
Jens Hasselberg hal' en sentral l'OlIe i konflikten. Ifolge tradisjo- nen val' han Hans Egedes gode venn og fortl'Olige. I aile fall val' han Hans Egedes vapendl"ager og hovedmann bak det famose brevet.
Dette nektet han heller ikke for under rettssaken, og han varden eneste av de seks som ikke unnskyldte seg med at han ikke had de forstatt hva han hackle v<rrt med pa6.Jens Hasselberg opptrer ofte i tingbokene,og det er ikke noe godt inntrykk vi far av han. Han var bade frekk og ft·eidig, og det har nok ikke v<rrt uten grunn at pl'Osten kalte han "skarnvuren mennische" i retten. Forste gang vi horer om han, var da han i fylla kom i slagsmal med selveste lens- mannen. Begge ble stevnet for "blaa og blodig Siagsmaal", og itil- legg matte Jens Hasselberg sta til rette for fyll pa samme dag som han had de gatt til alters'.
Av tingbokene gar det fl"am at Jens Hasselberg val' prokurator og tok pa seg oppdt·ag i retten for andre. Nar han engasjerte seg sa aktivt i striden om tienderettighetene, hal' det sannsynligvis sam- menheng med at han i tillegg val' kirkeforpakter og direkte inter- essert i kirkas okonomi. Den gangen val' det vanlig at kirkene ble for- paktet bort til hoyslbydende ved offentlig auksjon.Ved siden av for- paktingsavgiften matte forpakteren betaIe vedlikehold og 10pende utgifter. Til gjengjeld beholdt han kirkas inntekter, hvol"av tiende val' viktigst. I al· med godt fiske klllUle forpakteren tjene gode penger.
Jens Hasselberg forpaktet kirkene i Vagan fra sankthans 1711 til sankthans 17 I4 mot en arlig forpaktingsavgift p;l 70 riksdalel-. Ogsa som kirkeforpakter provde han seg med "pl'Okuratorknep" og malte to ganger mote for tinget fordi han ikke betalte som han skulle'.
Ifolge tl"adisjonen skal han ha v<rrt en av de rikeste menn i Vagan.
Solvkanna
Hans Egede hal' aldri nevnt solvkanna i sine skI-iftel', og forste gang
I
204 NQRSKT1DSSKRWI'I;OR MISJON 4/2003
offentligheten fikk kjelUlskap til den, var da den ble gjenfunnet i 1873 hos bonden Rasmus S0rensen i Vadsby pa SjiI'liand. Da hadde den ViI'rt i hans familie i flere generasjoner, men ingen husket lenger hvordan den var havnet her. Vi kan regne med at Hans Egede har beholdl kanna sa lenge han Ievde. Sine sisle ar tilbrakte han i Stubbek0bing p,i Falster, der han d0de i 1758.Allerede i 1763 er det tilf0yd nye inilialer som viser at kanna har fatt nye eiere". Vadsby Iigger ikke langt fra Agerup der Hans Egedes yngste datter Petronel- la bodde, og kanskje er det hun som har solgt kanna euer at faren d0de.
Tegningen pi, lokket viser Hans Egede ogJakob Parelius pa hver sin prekestol. Jakob l'arelius holder el manuskript i handa der det star "Non vos sed vestrum"(= "ikke dere men deres", dvs. jeg er ikke interesserl i dere, men bare i hva dere har) og "BiI'r hid, biI'r hid". Manuskriplet til Hans Egede har en henvisning til 1 Kor 9 der Paulus understreker at Herrens tjenere har rett til mat og under- hold fra menigheten. 1 tillegg er det rundt kanten av lokket en hilsen pa rim:
Vd af dend gylden fierefisch, kand S0lfver-Kander Schabis
Som er en Ziir" paa hver Mands Disch, af nogen n0ye" tabis.
Men at paa Voge-PriI'stens Bord, ieg ufonnodntlig" findis
for-voldt dend Findnehs-Kamp, i fiord (Anno 1714 d. 9 Febr.)
om ieg Kand reuelig mimles.
Ei aUernativ talking
Sannsynligvis er det opplysningen om at kanna var skapt av "dend gylden fierefisch" som har blitt tolket som at den var en gave fra menigheten. Hackle det statt "fisch" og ikke "fierefisch" ville dette ViI'rt ei niI'rliggende tolking, men fjiI'refisk eUer fjiI'refisktiende var en avgift som fiskere i Nord-Norge betalte til presten i tillegg til ordin..,r fisketiende. Skal vi ta inskripsjonen bokstavelig, ma det enten viI're Jakob Parelius eller I-Ians Egede sj0l som har kj0pt
NORSKTIDSSKIUFT FOI{ MISJON 4/2003 205
kanna. Jakob Parelius kan vi neppe mistenke for dette, og fonnu- leringen "Men at paa Voge-Pra:stens Bord, ieg uformodntlig(=uven- tet) findis" viser at kanna hal' va:rt en overraskende gave.
Et annet argument mot den tradisjonelle tolkinga er den ten- densi0se inskripsjonen. Det er vanskelig a forestille seg at en fattig fiskerallmue pa beb'Ytllleisen av 1700-tallet hal' villet framstille presten i hovedsognet pa en sa frekk og provoserende m,\te.
Inskripsjonen er mer et partsinnlegg i den pagaende striden enn en hilsen fra en hengiven menighet.
Ogsa dateringen av rettssaken taler mot at menigheten sto bak.
Prosteretten ble holdt pa Finneset den 9. mars 1714, mens inskrip- sjonen hal' 9. februar. Hvordan kunne en samlet menighet ta feil av datoen bare ett ar etterpa? I tillegg viser forbeholdet "om ieg Kand rettelig mindes" at giveren val' klar over at datoen kanskje kunne va:re feil. Hvorfor sjekket de ikke den usikre datoen? Og hvorfor star det "ieg" og ikke "vi"?
Eitel' min mening tyder den uriktige datoen sammen med til- f0yelsen "om ieg Kand rettelig mincles" pa at det bare hal' va:rt en person bak bestillingen. Hvis det er riktig, er det bare en i Hans Egedes omgangskrets som vi kan mistenke for dette, og det er lens Hasselberg. Som prokurator val' han vant til a fonnulere seg skriftlig og den provoserende inskripsjonen passer godt med inntrykket vi hal' av han. Dessuten val' han formuende og hadde god rad til en slik gave". Eitel' det forsmedelige nederlaget i retten kan kanna rett og slelt ha va:rt en utspekulert form for hevn over Jakob Parelius og prosteretten.
Hva sa med opplysningen om at kanna val' skapt av "dend gylden fierefisch"? Her tror jeg vi ma se fja:refisktiende i sammen- heng med vanlig fisketiende. Begge avgiftene val' naturalytelser i form av t0rrfisk, og sannsynligvis ma vi forst a ''(lend gylden fiere- fisch" som et poetisk, men upresist uttrykk for fiskemes samlete tiendeytelser. Som kirkeforpakter val' det lens Hasselberg som fikk kirkas del av fisketienden, og det ma ha va:rt dette som hal' betalt kanna. Av kirkeregnskapet gar det fram at den arlige forpakt- ningsavgiften 0kte fra 70 til 100 riksdaler da det kom ny forpakter i 1714. Det viser at Jens I-1asselberg hal' tjent gode penger pa fiske- tienden. Fisken ble solgt i Bergen.]eg gjetter pit at lens Hasselberg vari Bergen i 1715 for a avslutte tienderegnskapet, og at han kj0pte
I
206 NORSK '11 DSSKRII-:r I:OR MISJON 4/2003
= ....
kanna da. Her var det ingen han kunne "idf0re seg med om tid- spunktet for rettssaken, og han m,ille bare hape pa at datoen var riktig.
Noter
Ostcrmann,Ii.:"Hans Egcdcs norskc ha:dcrsga\'c", Oct gf0nlandskc Selskabs Aarsskrift 1936 s. 5-26.
Grieg, S.: "Hans Egcdcs s0lvkannc", Norveg 3, 1953 s.97·114.
Kja:fllm, E: "Ell prn:stestrid i s0Iv", Gf0nland 1963 s. 302-306.
0verland,a.A.:Hans Egedes ul1gdom, 1897.
} jllstisprotokoll for Salten prosti 1708· J727, SAT.
Hans Egede hied0lnt i prostcretten 9. mars 1714 og domkapillel 6. nov. 1716, mens de scks llndcrskrivcrnc ble d01111 ved vartingcl 20. mars og sommcrlingct 29. juni 1714.
~ jllstisprotokoll for Sahcn prosli 1708·1727, SAT Tingbok tofolcn sorenskri\'crcmbclc 1714, SAl:
Tingbok tofotcn sorcnskrivcrembctc 1693, SKI:
Kirkcrcgnskap 1683·1720,Trondhcim Stift og Amt, SAT(fA13).
Tingbok Lofoten sorcnskrivercmhclc 1712 og 1714,SAT.
10 Vinther,J. N.: "Hans Egcdcs S0lvkfllS", JUustrcrct Tidcndc(OK)738, 1873 s. 55·
56.
II Pryd
I I N0dig n Uvcnlct
II Kanna vcicr 82 lodd. S01vvcrdicn var _ riksdalcr per lodd(= 15 g)
Kje/l Furusel(f. 1951), er cando rcal. og cando polit. Hogskolclcktor ved Dr0lll1ing Mamls Minnc,·J·rondheim. E·post: [email protected].
A new interpretation of Hans Egede's silver tankard
In the National History Museum in HiIler0d, Denmark, there is a large silver tankard which belonged to Hans Egede.The inscription on the lid tells us that Hans Egede got the tankard in 1715 after a dispute with the neighbouring vicar, Jakob Parelius, regarding the right to collect tithe.It has always been said that the tankard was a gift from the congregation, and therefore put forward as proof of his congregation's affection for a beloved pastor. However, a closer analysis of the inscription makes such an interpretation doubtful.
More likely, the tankard was given to ltim by Jens Hasselberg, who was a church custodian and Hans Egede's closest companion in the conflict with Jakob PareHus.
