0STEN ER R0D
av
HE:\RY HE:\:\E
Det finnes et lite antall land som bet)T noe i verdensmalestokk allerede i og med sin f1atemessige sten-else eller pa grllnn av sitt befolkningstall. eller begge deler. Andre betyr forholdsvis min- dre i disse henseender, men er betydelige i verdensmalestokk av helt andre gnllluer, gruBner SQm harmer 5 gj¢lre med eksisteren- de tekniske, pkonomiske eller milit:ere maktforhold. Med andre ord, en 'del land ma foreta seg spesielt i!'lynefallende eller vidt- rekkende ting for
a
pakalle mer eller mindre permanent og" vel'- densvid interesse, mens andre ved sin ,blottc eksistens utgj¢lr pro- blemer cller lltfordringer av en art som intet land kan overse cller anse som seg llvedkommende.Om vi begrenser oss til Asia i denne forbindelse, er India og Kina eksempler pa den f!'lrste kategori. Japan derimot er et £la- tcmessig h¢)'st begrenset, befolkningsmessig relativt betyclelig
0111 enn iHe lenger sterkt ekspanderende land, men som ved sin teknisk-!,!konomiske maktposisjon - det er verdens 3. st!'lrste land m.h.t. nasjonalprodllkt - i dag er et av verdens viktigste - og vi \;.an f!'lye til - mest interessante, ja. endog forblpffende land.
0st-Asia gil' oss alts.1 eksempler pa to land hvis betydning i verdensmalestokk s\;.river seg fra vidt .forskjellige arsaker. Kina er - og Ihar gjennom nesten hele de siste ~WOo aI'S historic va::rt - en koloss, mer innadvendt enn utadvendt, mer selvstendig 'ika- pende cnn absorberende utenfra, mer stabilt konserverende enn hvilel!,!st s!'lkende nye baner i politisk 'praksis og menneskelige relasjonel'.
I motsetning til den sterke kinesiske kontinuitet, med 'hoved- vekt pa sU'eben etter harmoni i menneskelige forhold og stalUs
qllo i politisk-~konomiske relasjoner, st~r Japans sterkt marker- te dynamikk, b~de innad- og utadvendt p~ samme tid, som har gitt seg utslag i ddtgaende og i egentlig forstand revo!usjcn:cre og s6konomiske - am enl1 i mindre grad sosiale - forandringer i I~pet av de siste 70-80 at-. I en sum kan Kinas~udeligeog pko- nomisk-politiske proEil 'inntil miclten av v~rt ~rhundre karak- teriseres som tilsynelatende status-quo-preget, mens Japans mar- kerte kursendringer, sa meget mer i~yneEallendei et kort histo- risk perspektiv, i motsetning til dette m~ sics
a
\'J::re anti-status- quo. Men det er viktig ikkea
se seg blindpa
de }'tre begivcn.heter. Man ma ikke la de tilsynelatende og i~yneEallendeEeno- meller, som blendende suksess cller katastrofale nederlag, over·
skygge de mer skjulte, men ikke mindre mektige heEter som gjf!1r seg gjeldende i historien, men sam ff:5rst p!l lang sikt gir Sf?;
markante utslag. Det er kanaliseringen, like meget som dYlla- mikken i seg sell', som skaper de store fosseEall og genererer de sterke heEter. Og det kan ligge like mye fortettet energi i et spenningsEyllt statlls-qllo som i en dramatisk forl~pende anti- status-quo bevegelse. Den stl'lrste feiltakelse i fprste halvdel av vart arhundre - det kan aile Se i retrospektiv - hI i ~ forveks- Ie den kinesiske status-qllo-streben med mangel pa dynamikk og patens. Misforstaelsen
la
i at man i Vesten naivt anvcndlc politiske kategorier og ~konomiskeprinsipper, fremgatt av noen fa arhundrers hpyst egenanede og oppsiktsvekkende nyskapnin- gel' i Vesten - p?l den ~vrige verden i sin alminnelighet og pa Kina i s"'rcleleshet. I et overmot, lett forklarlig lit fra renes·sansen og reformasjonen og den nye borgerlig-kapitalistiske klasses samfunnsEilosoEi og de hefter disse frigjorde, tok man det Eor gitt at Vest-Europa og c1ets meget spesielle forlltsetninger og historiske prosesser var a betrakte som lIniverselie prototyper p"
den menneskelige sivilisasjons fremtidsvei. Man hadde ingen for- staelse for at andre samfunn representerte helt andre forut- setninger, at man hadde ?l gj~re med kulturer bygget pa grunn·
forskjellige forutsetninger. Og hverken i India, ·i Afrika eller i Amerika stlbtte man p~ tilstrekkelig sterke politiske og kulturelle enheter som kunne danne sentrer for virkelig bevis5t og hard mot·
'land. Her ble koloniseringsideen gjennomfprt. Det var fprst i
~onfronlasjon med Kina at man sLod overfor noe helt nyu og vesensforskjellig. Kina lot seg iHe erobre som lndia, heller ·ikke dele 01'1' som Afrika, mer eller mindre eLter forgodtbefinnende og etter miJit<er-t,konomiske maktforhold. Kina var og forblev derfor et problem, det lot seg iHe roHe, det giH sin egen vei i kraft av Lradisjon og sin egen umatelige st~rrelse. og sist men ikke luinst,
pa
grunn av sin kullurelle og politiske egenart. Sett med Vestens pyne ble Kina et mysterillm, et paradoks, men des- to sterkere en lItfordring.Pa
sell og vis er del vedblitta
v(ere del helt til i cIag. r\ komme til en forstaelse med Kina er en oppgavc sam verdens statsmcnn enna er opptatt avo Det tales ama
bringe Kina inn i verdenssamfunncl, «to bring China into the family of nations», sam 0111 ikke Kina 1 arhundrer hal' vrert en del av verden, og til og med hal' v::crt verdens befolkningsmessig sell stprsle land og et av de hf1ycst lItviklede gjennom arhund- rer. Den ensidige seh"opptatthet som hal' preget Vesten, og som preger Vest en i nesten like h(!iy grad den dag i dag, illustreres best i vare historieb9lkers sterke betoning av at Columbus opp·
daget Amerika, mens dette kontinent i virkeligheten val' blitt befolket fra et annet kOl1tinent allereele artusener tidligere. Pa liknenele mate er omsider Vesten n;\ i ferel med ;\ oppelage Kina, og ;1 interessere seg for landets kllltllrelle og politiske egenart.
Denne Vestens selvopptaLLhet finner imiellertiel sitt motstykke i Kinas egen tendens til lsolasjon og kllhurhovmot. Vi he toner imidlerLiel at eleL savel for Europas som for Kinas veelkommende her dreier seg am helt normale foreteelser, sam er~ farsta ut fra savel historisk-geografiske sam ideologiske faktorer. AJlerede sa tidlig sam ca. 1200 f. Kr. var den eldste kinesiske statsdannelse omgitt av folk som sto
pa
lavere kulturniva. Kineserne korn gjen- nom sin lange historic til fonsau " v~re omgitt av sivilisasjoner som val' egnet tila
gi dem et inntrykk av overlegenhet, ikke bare i fysisk makl, dvs. militcere makunidler, men ogsa i kultur. At lallrike «barbarfolb etterMnelen ble kinesiske, kulturelt sett,\"ar egnet til £i forsterke denne f~lelseav overlegenhet. Kineserne ble sterkt kullllrbevisste, og utviklet et sYI1
pa
seg selv og sin egenkuhur sum verdens Senlnll11. En Ifaklor som hislorikeren John Feirbenk her pekt 1';;, er et genske perellelt - men ikke salllti- dig - med nesjonelismen i Vesten, utviklet det seg i Kina ct fenomen sam kan kalles «kullllralisme». I denne forsland val' Kina ikke en nesjon - i aile fell ikke fs;r henimot moderne tid - men en k uI ttl1". Det
a
vcere kineser vara
ha kinesisk 'kliltUL A ha kinesisk kullur innebara
levepa
kinesisk vis,a
lale kine·sisk, a fs;lge kinesiske ritualer. Ut fre den grunnleggende kinesis- ke ide am eksemplets makt gay det seg da som en natllrlig kOIl- sekvellS ikke bere et «berberfolkene» ble tiltrukket ev kinesisk kullur som av en magnet, men at della i selve nalllrens orden at den kinesiske keiser var satt til a herske over demo Gjennom delle oppslod sa tanken am det kinesiske imperium sam verdens Jerler og midtpunkt. llarbarene - og med det mentes aile ikke- kinesere - kunne komme til Kina og bli kinesere eller de kunne forbli boellde h\'o1' de val', men erkjenne - ved bestemte rill1aler og seremonier - sin llnderdanighet under keiseren <tV Kin;!. Slik oppstod ogsa tanken am del sinosentriske kosmos - en verden av land og folk tlndergitt H immelens s¢nll, den kine·
siske keiser. Vndertiden gay delle seg lltlrykk ogsa i milit(er eks- pansjon.
Fa
store sivilisasjoner i verdens 'historie viser en sa sterk milit<er aktivilet utad og innad som den kinesiske. Hvert eneste dynasti ble grunnlegt med sverdet, sier Fairbank. Gjennom de- cennier var det en llavbrult rekke av invasjoner, motinvasjo- ncr, erobringsfeltlog og planer am nye. Korea, \longolia, Sin- kieng og Taiwan ble etter IlVert kinesiske. Det kinesiske riket Iladde sin sl~rste utslrekning i del IS. arhundre. Liueratllren er full ev krigshelter. :"Joen av de mest bers;mte skikkelser er ge- neraler og soldaler. B(ijnder bJe l1lskrevel til krigsljeneste i hun- drelllsener. Det lradisjonelle Kina val' like imperialistisk sam 'enere tiders Europe. Det er viktig a papeke ogsa dette fora
til-bakevise paslanden 0111 at kinesisk militarisme er av ny data, en smiue fra \'esten ..-\l soldater hverken eUer konfuciansk ideologi eller i menigmanns oppfalning innehadde en s<erlig h¢y status, ma ikke overskygge det historiske faktuITI al Jiv og l;ere i Kina som andre steder ikke elltid stod i forhold til hverandre.
Det sinosentriske kosmos brot sammen i det 19, arhundre. At Kina da omsider stod overfor «barbaren> av en ganske annen ty·
pe enn landet tidligere hadde kjent, lorte til en dyptgaende in- tellektuell og kulturell krise_ Kinas I@rste reaksjon var tross og forakt. Etter bitre erfaringer gjennom krigerske sal11mcl1stf5t med de utenlandske maher - herunder ogsa Japan - mellol1l 1840 og 1900, gikk det etter IlVert 01'1' lor Kinas ledere at den nye tidsalder hadde konlrontert landet med noe som de i mangel av bedre uttrykk kalte «Iremmede djevler», en fiende som 'oar dem fullstendig overlegen i vitenskap og teknologi.
Det tok artier for Kina it forsone seg med at det sinosentriske verdensbilde var foreldet, og erkjenne n@dvendigheten av helt nye politiske og militrere virkemidler i en verden preget av de dynamiske fremmede makters fremst@t. Skritt lor skritt kan man I@lge den indre debatt og de ytre lorholdsregler i bestrebelsene for a mpte den nye situasjon. Etter en rekke forgjeves lorspk pa t\. styrke landets militrere forsvarsevne og andelige status gjennom en kombinasjon av nykonfuciansk moral og etikk pa den ene si·
de og utenlandsk teknologi pa den annen side - det var jo den japanske resept -, begyme man for alvor a lorsta at Ves- tens h@yt oppdrevne tekniske og vitenskapelige teknikk var utenkelig uten dyptgo1ende sosiale, pkonomiske og politiske sys- temforandringer. Det val' nettopp de frigjorte krefter av denne art som hadde avstedkommet konkurransen og dynamikken i Vest. Det ble klart lor kineserne at uten en helt ny samfunnsfilo- soli og pkonomisk struktur lot teknologien segi det hele tatt ikke innordne i kinesisk tankegang og handlemate. Dette ·formida- ble problem mahet kineserne, tross iherdige lorspk, ikke a Ipse unntatt 1'01 papiret, ffJr Mao Tse-tung dukket 01'1' pa arenaen lor alvor i 1950.
Skal man i korthet lorspke
a
karakterisere det essensielle ved arsakene til den kommunistiske fremmarsj og seier i Kina, kan man si at det bestod i at kommunistene mahet a kanalisere den sterke og nyvakte nasjonalisme inn i den kommunistiske ide·oligis mektige maskineri, og derved gjj1lre sp@rsmalet om lan- dets politiske og @konomiske gjenreisning til en sak som angikk
den enkelte bneser. Denne dad var sa meget mer bemerkelses- verdig fordi bondene, som gjennom undertrykkelse og ringe- akt fTa elitens side var blilt demoralisert og apatiske overfor alt som ikke direkte angikk dem selv og deres familier, utgjorde hovedmassen <IV befolkningen og cuer det ordina:re marxistiske mylnster ikke kunne brukes som storJntropper i revolusjon<ere fremsl¢t. Tradisjonen val' - og er fremdeles i hpy gTad - imot revolnsjon i Kina. Det er lreffende blitt sagt at Kinas historie er rik pa opprpr, men fattig pa revolusjoner. Opprprene, som i re- gelen var bondeoppror med tilfeldig hjelp av fruslrerte og intri- gerende milita::rc. val' ikke i og for seg rettet mot systemet - systemet ble ston seH oppfattet som aeIckvat og mer cller111indre naturgitt - men val' rettet mot bestemte personers og gruppers 11Iisbntk av systemet. De oppr¢r som i det hele kom noen vei, sanskjonerte systemet Illcd de mindre moclifikasjoner som til en·
hver tid ble fyllt som n6dvendige. Etter I",ert som den nye energi var forbrukt, gikk alt etterhanden tilbake til det gamle, og de tidligere l11isbruk gjenoppslo, bare i en annen regi . .-\. styre Kina er og val' en
sa
formidabel administrativ og politisk oppgavc. at den trygt kan sies a sta i en s<erklasse i verdensmalestokk. Gene·rasjoner av makthavere fant at del en gang innarbeidede poli- tiske IDenster, som i sine hovedtrekk stammet fra tiden omkring
~OO f. Kr., i det store og hele varden eneste mate Kina kunne styres pa. Den omstendighet at det kinesiske stats· og samfunns·
system gjennom hislorien viste seg
a
v<ere det Illest stabile og mest solide som verdenshistorien kjenner, er i seg selv et talende vitnesbyrd om del.Det er viktig a v;ere oppmerksom pa at det lradisjonelle kines- iske politiske, pkonomiske og sosiale system, som pcl mange m~·
ter Iiknet det system som var fremherskende hos oss i den perio- den som i Europa kalles middelaJderen, ikke i seg selv er spesi- fikt kinesisk. Delle at Kina lenge holdt fast ved forhold som vi ser pa som middelalderske, er av mange blitt misoppfattet der- hen at del ~ foretrekke og opprelrholde forhold som betegnes som middelalderske, sknlle v<ere et karakteristikum for den b- nesiske kultur og den kinesiske rase som sadan. Saken er i vir-
kelig-heten den at det man her forstar med middelalder, er et historisk stadium som Europa og Kina hal' felles. Det midclelal·
derske er noe som er karakteristlsk, ikke for Kina, men bare for denne historiske periode i seg selv, en periode som de beg-g-e hal' vent i g-jennom. Inn til det IG. itrhundre val' [orskjellen mellom Kina og Europa ikke pafallende star, og i det store og det hele gikk de {orskjeller som -fantes, i Kinas fav~,jr. De hurtige ¢kono- miske endringer som kom fra ca. 1500 av i Vestell, og som f0rte til de store endringer i Val' del av verden, er njr det kommer til stykket bare de siste 400 'II' av Vestens historie. Den europeer som er forbauset over lltslagene av kinesisk konservatisme hall Il1¢ter nar ,han leser Kinas historie. ville bli like forbauset Dill han m¢Ue sine egne forfedre. Den som hal' lest Vilhelm i\'Ioberg eller 'Martin Andersen "exp, viI med rette bli [orbauset ved it lese om hvo1' «kinesiske» (d.\T.S. allmenneskelige) de sosio-0ko- nomiske [orhold val' pit landsbygden i Skandinavia [or bare 100 ar siden.
Likevel val' livet i Kina langt fra stillestaende. ~Jen aile en- ch'inger foregikk, som i middelalderens Europa, innenfor
en
og samme ram me, og l~bsningenede fant, val' sam i Europa ade- hate [or sin tid. Men en pittakelig- forskjell spring-er i pynene:
I Europa kom de store oppfinnelsene som ·i de siste 200 itr hal' forandret vart liv sa sterkt, eller naturvitenskapens Fprste store Iandevinning-er. Historikeren Joseph Needham har pekt pit at i Kina hvor man ikke hadde noen naturvitenskap i vfn forstand, og hvor man aldri nadele fram til noen presis deFinisjon av den eksperimenlelle metode, og- heller ikke kom til " skape en 10- gikk eller en tenll'inologi sam val' vitenskapelig brukhar, kom man aldri lenger enn til en rent empirisk - og ofte ukritisk - iakttakelse av naturen. Nar man husker
pa
at all vitenskap oS0ker etter enhet i tilsynelatende ulikheter, og at vitenskapelige frem- skritt besetr i den skrittvise oppdagelse av nye relasjoner sommllliggj~)ren enhetsbetraktning ogsa overfor det sam f0r syntes llsannsynlig, meel andre ord at vitenskap >besd\r i s¢ken etter en- het i natllrens kompliserte \rariasjoner, blir det klart at ogs1 kinesiske l;:ercle p3. sin m:he og ttt Era sine fOl'utsetninger spkte
denne enllet
pa
et tidlig stadillm og nadde betydelige resulta- tel'. De val' aile Eremkommet som reslIltat av en noksa rendyrket empiri, og de oppfinnelser som kom lit av det var h~yst avanserte lar sin tid. lv[en den kinesiske skalastikk hindret allerede pa et tidlig stadium oppkomsten av en virkelig vitenskapelig forsk·ning' som beveger seg utover det rent empiriske. Vi Kommer her igjen til bake til det larhald at Europa fikk sin renessanse ag sin reformasjon og den cierav ff6lgende grunnleggende nye tenkning.
mens Kina aldri likk en andelig .Iamyelse sam gjarde et gjen.
nombrudd mulig. Andre momenter kan eventuelt komme til.
Enkelte larskere har pekt pa at Vestens individualisme, sam var en sa avgj0rende forutsetning for nytenkning og nyskapning, hen- gel' sammen med at den monoteistiske kristendom er en religion hvor det enkelte individ inntar en sentral plass. Det Ifinnes her et direkte bindeledd mellalll en eneste sann Cud ag den enkelte menneskesjel.
Ja
sterkere individets tra pa denne allmektige Cud er, ja sterkere blir agsa dets selvbevissrhet ag dets evne til i trosse farer. «Han blir allmektig, lardi han har en alimektig Cud», sier den kinesiske pralessar Francis Hsli. Ifl'llge ham er det derfor en sammenheng mellom kinesisk polyteisme og kine- sisk gruppementalitet, og pa sal1lme mate som det er en sammen·heng mellom Vestens monoteisme og dens understreking av in- dividets rolle.
Det hal' v~ert npdvendig a komme sa vidt lItf~r1iginn pa den kinesiske bakgTunn - og her hal' det bare V(Crt mulig
a
berc1renaen la av de viktigste mamenter - lardi Kina ikke lar seg lar·
sta lItenfra. Den eneste farhare vel er a tilstrebe en forstaelse inn e n I r a, ut Ira kjennskap til i alle fali noon av de histariske forutsetninger som ligger bak. Uten det historiske perspektiv blir enhver analyse av Kina som natidsfenomen ikke bare platt og perspektivll'lS, men direkte misvisende ag derlar skadelig.
Grunnen til at det i dag er sa viktig
a
forsta Kina - det hal' alltid v(Crt en viktig. men en forspmt oppgave. og koloniepokens statsmenn ag palitikere hadde la larutsell1inger lar a skjflnne dens betydning - er at Kinas time omsider er kommet. F0rst i de sen ere al" er detle gatl app lar den (j"rige verden. I aver 100 23ldet tnoderne Kina at Here av selve grunnideene er gamle og hal' lang hevd, men at disse kan Lillempes en ny tid bade i(orm og inn hold.
En vlktig del av kinesisk etikk er de sakalte fem grunnleggen- de forhold, som er en forULsetning Far sosial harmani: Bandet mellam Cyrste og lIndersaLt, mellom far og s¢nn, mellom mann og hllstrll, mellolll e1dre og yngre ag me 110m venn ag venn. Det er interessant at hele tre av disse fem forhald vesentlig angftr lamilieforhold, eller rettere sagt slektskapslorhold. At etikken saledes i sa h¢y grad er senLret omkring familien, viser en vik~
tig side ved kinesisk traclisjan. Den er partikul~eri den Forstand at den legger hovedvekten
pa
medlemmenes Forhald til hveran·dre inn e n enheten, dvs. slekten. Den er ikke universalistisk.
sam iVestell, ikke orientert mot Cud eller mot sam fun net, sam i den vestlige tradisjon.
RefornHrennlige kinesiske filosofer hal' i denne ensidige slektsorienLering sett en grllnnleggende svakhet og en avgj¢rende hindring for Kinas lItvikling til en moderne stat, hvor hensynet Lil hele samfllnnets vel og nasjonens beste ma "eie Lungt. De S<~1 i nasjonalismen det beste middel til a komme familismen til livs.
Nasjanalismen val' sam nevnt egentlig et fremmedelement i Ki- na, men dens seiersgang overalt i Asia matte selvsagt Ogs!l berf)re Kina. Fra tiden amkring 1920, cia nasjonalismen for alvo1' fikk innpass der, og spesielt fra 1930-arene under inntrykket av de japanske angrep, fikk, den mer og mer et lavineaktig preg inn til den i Val' tid e1' blitt en sLormfiod som river alt med seg. Den er selve lisvnerven i de asiaLiske revolusjoner. Savel Chiang Kai·
shek som Ho Chi-minh og Sukarno hyjrer til de store nasjonalis- teri Asia. Det er ingen tilfeldighet at den store palitiske bevegel- se sam i mange ar hadde Chiang Kai-shek sam ledende skikkel- se, hos ass val' kjent under betegnelsen «nasjonalistene». Fra na- sjonal ydmykelse og sosial og ¢konomisk kaos gjenl10m 100 !U"I
hal' Kina i var tid reist seg til 11)' sanding, n)' vekst og nytt hap_
Ideologien kan i og for seg v~re modernisert konfuciansk eller kommunistisk. :\fen drivkraften er en brennende tl'O pa og be- geistring ,for nasjonen og dens politiske. kultllrelle og e\'entllelt
milit::ere integritet ag slagkraft. At Kinas nasjonale gjenreisning kom til
a
skje i kommllnistisk regi, er resultatet av spesielle kOIl- stellasjoner av heldig strategi, personlige egenskaper hos leder- ne, og sist, men ikke millSt, psykologisk riktig taktikk. Men det er verda
lInderstreke at denne nasjonale gjenreisning er kineser- nes eget verk. Den sprang frem.av sterke indre kinesiske krerter og er bliu flilibyrdet i en vitalitet, en stil og el tempo sam er umiskjennelig kinesisk. Bevisstheten oma
ha gjennom[~rt det- te helt pa egen hand og i all vesentlig grad ved egne andelige.!!lkonomiske og tekniske midler, bidrar til den stolthet, ja, man kunne nesten si overmot, som i dag besjeler den kinesiske nasjon.
Kina hadde ganske spesielle forlitseLninger for a gjennomf~re
en slik selvbevisst og selv-inspirert revolusjon. Her kan man pe- ke p~ landets lange enhetstraclisjon og dets 'fellesskap av spr~k
Iig og allmenn kulturell art som gjennom historien har preget Ki- na. Dernest merkel' man seg den ber~mte kinesiske £lid, res- pekten for arbeid og for l::erdam og den stolthet og selvres- pekt sam natllrlig er vokst [rem pa gTll11n av dette. Vi kunne f!!lye til: Den kinesiske respekt for auwritet, evnen til ~ innordne seg helheten, evnen til
a
jenke seg, til passe seg sosialt og Finne sin plass i helheten. Dette kan Iyde noe paradoksalt ved fs;rsle [·iye- kasl. Men etler konfuciansk oppfatning er det utelukkende den moralske alltaritet, altsa den rent kvalitative alltoritet, sam er verda
anerkjenne. Og her er vi ved et kjernepllnkt. Ingen sivilisa- sjon har som den kinesiske 1I11derslreket eksemplcts makt. In- gen hal' sam kineserne trodd pa Lesen 0111 at rett dyd has den {oresatte f¢rer til rett handling has den undergivne. lngen hal' som de tradd pa menneskets iboende 11l11lighetcr. Den ide at mennesket er en lllvikiingsdyktig skapning, ct vescn sam kan for- mes, og som av seg selv potensielt kan na de h0yeste mal, gar sam en r~d trad fra Konfllcills til ~fao Tse-lllng. Grllnnleggende er synel pa mennesket som et vesen med en medfpdt god natllr.Ved a s0ke det beste i seg selv, gjennom sel"kllltllr, \'ed
a
Fin- ne frem til de gode og verdifulle impulser i det enkelte men- neske. kunne enhver oppna a bli et godt og verdifullt menneske og fylle sin oppgavepa
den plass det val' satt i samhll1net, somS0nn. som far, som venn og ni.dgiver. Like sterk sam tl'oen val' pa menneskets evne til gjennom egen kraft og eget arbeid
a
na deh<lyeste m~l, like fremmed var lanken om synd, n~de og frelse gjennom herter ute nom individet, gjennom guddommelige inngrep eller innvirkning
pa
annen mate. Ekte humanistisk val' i denne forstand Kanfucius. Hos ham gikk tanken om Inennes·kets medfpdte gode nalur og utviklingsdyktighet som grunnlag for etikken sam men med autoritetens - den m0 r a I s k e auto·
ritets - fundamentale betydning for samfllnnsstrukturen og slatsstyret. Det dreide seg for ham om to sider av samme sak.
Det gode lederskap p5 den ene side og menneskets naturlige mottakelighet p5 den andre - dette er kjernepunktet i kinesisk psyke fra de eldsle tider til i dag. De er s5 innvevde i kinesisk livssyn og moral at de st5r som et s<erkjenne for hele den kul- tur og det historiske forl~p sam vi forbinder med Kina.
Tanken om mennesket som lItviklingsdyktig individ gar i mo- derne tid igjen i troen pa muligheten av
a
omforme individet og sette det i stand tila
bli en sann komrnunist, uegennyttig, klasse- bevisst, patriotisk, arbeidssom og m51bevisst. Dette er egentlig maoismen i et n!'ltteskall. Mennesket kan f1ytte fjell, hvis bare viljen er til stede. Intet er llmulig dersom tenkningen el' riktig, Studiet av Mao Tse-tungs tanker viI f!'lre til riktig handling. Te·ori og praksis m5 ga h5nd i h5nd. Troen p5 menneskets Ulvik- lingsdyktighet f!'lrer for Mao logisk til tesen om massens mystiske innsikt og dens priOl'itet foran vitenskapelige analyser. «Av aile ting i verden er folk det mest verdifulle», hetel' det i en a1'- tikkel i 1949, tydelig ~'!ao-inspirert.
«$5 lenge det finnes folk, kan aile slags mirakler utf!'lres under ledelse av del kommunistiske parti. Vi tror at revolusjon kan fo1'- andre alt, og at det innen lenge vii oppsta et nytt Kina med en stor befolkning og en rikdom av produkter, hvor man kan leve i overflod og kulturen vii blomstre. Aile pessimistiske synsm5ter er fnllslendig grunn1t;se». Fra ~laos«Rt;de bob: «Folket, og fol.
ket alene, er drivhaften som skaper verdenshistorie» (1945).
«~lassene er de virkelige helter, mens vi selv er banlslige og llvitende, og uten at vi forstar deue punkt, er del umulig
a
tilegneseg den mest elementcere kllnnskap (1941). «Massene har en skapende kraft 1IIell grellser (min uthevelse). De kan organisere seg og konsentrere seg om steeler og arbeidsgrener hvo1' de kan fft fritt utls;p for sin energi. De kan konsentrere seg om produk- sjon i dybde og bredde og skape Here og Here velferdsforeta- genden> (1955). Og videre! «Kameratene mft lceres til (min uthevelse) a forbli beskjedne, kloke og fri for arroganse og ube- sindighet i sin arbeidsstil. Kameratene m?l lcrres til
a
bevare enenkel livsstil og hard kamp ... Vi kan Ire r e hva vi ikke kan.»
(Rapport til sentralkomiteen, 1949), Denne kombinasjon av men- neskets utviklingsdyktighet og partiets lederskap forklarer Mao Tse-tungs ambisjon om ft skape det nye maoistiske menneske.
Men her kommer et nytt element til, nemlig ideen om klasse- kampen. Ifs;lge Mao er samfunnsklassene og motsetningen mel- 10m dem et produkt av arbeidsdeling og spesialisering. De intel- lektueJle forakter manuelt arbeid og har en tendens til a se ned pft proletariatet. Kapitalisten undertrykker og utbytter de an- dre samfunnsklasser. Trangen til privat profitt hos kjs;pmennene, snobberi og arroganse hos de intellektuelle, fattigdom og uviten·
het blant proletariatet bidrar til ft utvide kls;ften og skaper det som Mao kaJler «kontradiksjonen> meJlolll salllflinnsklassene. Ls;s- ningen ser han derfor i ft avskaffe aJle klasser, a skape det fuJl- stendig egalitxre. klassel~sesamfunn, og nettopp i dette ligger kommunismens kvintessens. Dette mftl kan bare oppnfts ved ft om- forme menneskene, ft skape en ny, ikke-spesialisert mennesketype, det universeJle menneske, som kan utfs;re mange funksjoner i samfunnet og derfor ikke er begt·enset til et bestemt klassesyn. De inteJlektueJle ma settes til manuelt arbeid for gjennom egen er- faring ft lrere dets verd og dele bs;ndenes og arbeidernes kftr. De skal Jrere av folket, ft bli folkets tjenere. Den tidligere overklas- se mft omdannes til a bli fordringsll'lse og offerviJlige proletarer.
Sl'lnner av bl'lnder og arbeidere oppdras av partiet til admini- strative funksjoner og gis anledning til a studere. Men ogsft de mft, for ikke a tilegne seg anoganse og elite-ideer, med jevne meJlolllrom tilbake til manuelt arbeid. AJltid og overalt er det par tiet SOln hal' ledelsen og fungerer som heremester; in·
doklrinering blir et stadig og ullllnvrerlig virkemiddel. Lojali- tet mot slekt, forfedre og dell liBe krets, kort sagt familismen, ma avlpses av Iojalitet mot partiet, mot staten, mot nasjonen.
For a oppna dette, er revolllsjon ikke tilstrekkelig, derfor hev·
del' .i\Jao n¢dvendigheten av den per nl a n e n te revolusjon.
Kultllrrevolllsjonen var en enkelt, aklltt fase av denne permanen~
te revolllsjon pa samme male sam «det store sprang fremover»
val' en en kelt, aklltt fase av den industrielJe revolllsjon. 1\1aos tra pa denne form for sjokkbehandling er dypt karakteristisk for hans psyke, og hal' falt sovjetrllssiske kommllnister til a betegne ham som en revolllsjonsromantiker, sam ikke bare hal' misfor- statt, men likefrem forradt den marxistiske ide. Det hysteri, hyk.
leri og dogmerytteri som hal' kjennetegnet de indre omveltnin- gel' i Folkerepublikken i de siste ar, hal' gitt sovjetrllsserne go~
de kort pa handen og har i noen grad bidratt til a minske den goodwill lItenfor den kommllnistiske leir som de kinesiske kom- mllnister hadde Vllnnet seg i l!'lpet av det f!'lrste tiar etter 1950.
Det er vanskelig
a
lInnga a se i maoismen en sammensmeltning av, pa den ene side, kinesisk taoistisk mystikk med dens trang til a lItforske det 1I11tgTlll1nelige og dens trang tila
s\'ike l\'isninger i en eskapislisk hengivelse til «nalurens vei», ogpa
den annen si- de konfllciansk rasjonaJisme, med dens understrekning av det ikke-transcendentale, dens tro pa menneskets utvikiingsmlllighet og praktiske dllgelighet, dens enhet meBom moral og religion, og dens tendens til dogmalisk holdning i sp~rsmal am livsf¢rsel og statsstyre. Det er apen bart at ~'1aohar bmk for bade lInderet og rasjonalismen.I den rfide bok finnes det et ganske eiendommelig sitat, som stammer fra 1945: «Del' finnes en gammel kinesisk Fabel som heter «Den dllmme gamle mannen sam flyuet fjellene». Det tales am en gamme) mann sam bodde i i'Jord-Kina for lenge siden ag sam val' kjent under navnet «Den dumme gamle mannen ved :"Iord-fjeBet». Hans hlls vendte mot syd, og det var to store fjeB.
lOp per sam Hi midt i veien for inngangen til hans hus, nemlig Taihang og 'Vangwll. Sam men med sine s0nner besluttet den dumme gamle mannen seg for
a
gTave bart disse fjellene med enhakke. En annen gam mel mann, som het «Den gamle vismann», 10 da han s~ dem. og sa: «Dere m~ jo were blitt galel For dere.
som er sa fa, er det jo lImulig
a
pr~vea
grave 'bort de to fjellene».Den dumme gamle mannen svarte: «Nar jeg d~r. vii mine s~n
ncr fortsetLe; nar de d(~r, hal' jeg barnebarn, og slik videre i det lIendelige. Om enn disse to fjellene er hs;ye. kan de ikke bli hs;ye- reo Hver gang vi sHir med hakken. vii de bli Jitt lavere. Hvorfor skulle vi ikke kunne jevne dem med jorden?»
Etterat han slik hadde tilbakevist den gamle vismannens feilaktige synspllnkter, fonsatle han med
a
grave hver eneste dag, llrokket i sitt ForSell. Gud ble r~rt over dette, og sendte ned to engler sam tok de to fjellene pa ryggen og drog av garde med demo I dag er det to store berg som ligger som en tyngende byrde p~ det kinesiske folk. Det ene kalles imperialisme. det annet felldalisme. Kinas kommllnistiske parti hal' i lang tid v£crt besluttet p~ ~ grave bort disse fjell. Vi m~ v;ere lItholdende og arbeide uten stans, sa viI Guds hjene bli r¢rt. Denne Gud er ingen allncn enn det kinesiske folks masser. Hvis de reiser seg og graver sammen med oss fora
fjerne disse fjell, finnes det da noe som ikke kan fjernes?»Del er heller ingen tilfeldighet at kapitlel XXIV i Den rr·,de bok heter «Jdeologisk selvkllitivering»: «Del er ikke vanskelig for el enkelL menneske ~ gjs;re en god gjerning. Det som er van- skelig. er ~ gj(;re det gode hele sitt !iv. aldri ,\ gjs;re noe galt.
alltid
a
handle ide brede massers, ungdommens og revolusjonens interesse oga
delta i den krevende kamp gjennom flere artier nten stans. IDette er det vanskeligste av alt», sa ~1ao i 1945.Pa samme mate sam partiet, under Ylao Tse.tungs lederskap, inspirerer. leder ogSl~lsetlernasjonen for ~ pke produksjonell og frigjr,r aile latellte posilive hefter gjellllolll stadig nye laser av ell forlls;pende ekslremistisk-revolllsjoll;er po!itikk. slik blir Ki- na samlidig en ledestjenle for hele verden. Den kinesiske kOI1l- I1lunisme, slik den er lItforI1let av Mao lit h'a spesielle kinesiske forUlsetninger, blir da
a
anse sam verdens elitekommunisme. og Kina lltgjrlr s~ledestop pen av den pyramide som lltgjrlres av denrevoJllsjol1~ereverden. Her gar kinesisk nasjonalisme og revolll~
sjoncere ambisjoner sammen i et forSSi>k
pa a
o\·enale. event\ltlt om nlildvendig a tvinge den tredje verdens kommllnister til ii ta den kinesiske Illodell sam mpnster for sine egne nasjonale kOIll- munistiske revolusjoner. ?vled star iver ford~mmesaile avvik fra den rene maoistiske linje sam «revisjonisme». I stadig gjentatte og stereotype vendinger beshives de fleste ikke-kinesiske kom- munister sam kapitalismens lakeier. Det hele minner am en monoman psykose hvis utslag mer skader enn gagner Kinas an- seelse i en verden der den politiske karikatur og den blaserte internasjonalisme kan innkassere billige poenger veda
spekule·re i den allminnelige og naive uvitenhet am Kina og dets i sann- het veldige problemer.
\1ange og sterke hefter lItenfra er i de siste hllndre ar gatt til stormI~p mot Kinas g·amle ideologi og dens samfunnsmessige fllndamel1ter. ...-\V disse er kommunismen bare den sisle. 'Men den kinesiske komlllunisme, SOI11 sio spillet over ende med mer kraft, mer alvor, mer malbevisst energi og mer voidsom og opp- riktig indignasjon enn noen annen opposisjonsbevegelse, har gjen- nom de siste tyve ar med ublilnnillilrlig logikk gjenoppbygget et nytt totaliL.'Crt system pa ruinene av del gamle 3utokrati.
De autorita::re tradisjoner i det gamle samfunn gjeulloppstar i den demokratiske sentralisme, som er en na=:nnere lltforming 3V pro]etariatets diktatur (i Kina kalt f0 Ike t s diktatur, 'idet klas- sene jo forutsettes eliminert)_ Den gamle lojalitet mot sleh og familie slilkes overflilrt til parti og stat, Den gamle kulturalisme gjenoppstar i en hvitgllildende nasjonalisme, som sa utI'ides til en overnasjonal universalisme. Den gamle kulturstoithet viser seg fullgod som grunnlag for et nytt nasjonalt samhold overfor in- dre og ytre fiender. Den tradisjonelle fattigdomsmentalitet brukes 50111 middel til
a
fa massene tila
spenne livremmen inn og godta hav om nye ofre, ny uselviskhet, nye forsakelser. -Den gamle familiesolidaritet utvides og omdannes til et middel til a innpiske troskap mot land og folk, ubetinget lydighet mot lokale og nasjonale leclere, og til a oppilclne til hat mot aile som ikke i tale og handling helt maher eller lilnskera
gi uttrykk ,for den nlilclvenclige entllsiasme i forbinclelse mecl cle skiftencle kampan-jer og aksjoner. Den gamle vane5.se p5. keiseren og hans himmel- gitte mandat som fm'valter avail visdom og kl¢kt, blir overf¢rt p5. en ny leder som vet alt, kan alt, makter alt og overvinner alt.
Den gamle og viden-kjente flid og energi som preger det kinesis- ke folk, den enorme dynamikk som bor i dette stolte, begavede og lltholdende folk, settes inn i et halsbrekkende fors¢k p5. 5.
flytte fjell. «Alene kommllnismens ideologiske og sosiale system har kraft til 5. £lytte fjell og endevende hay, 5. fylle all verden med tordenskrallets titusenfoldige brak, for 5. innvarsle den vi- dunderlige v5.n> , skrev Mao Tse-tllng i 1940,
Intet er llmulig for en nasjon hvis ledere p5. den m5.te makter 5. forene tradisjoner fra en lang og glori¢s historie med en ny,
ambiti~s ideologi, gTllllnet pa en antatt vitenskapelig analyse av samfunnet, nye mennesker og en ny verden ikke bare for Ki- nas over 700 mill., men i sin ytterste konsekvens og i sine fjer- neste og mest <ergjerrige m5.lsettinger, et nytt liv for aile verdens undertrykte millioner.
N5.r derfor 0sten i dag er r¢d, betyr det p5. godt og ondt at vi lever i en verden som er helt forskjellig fra hva den var. Selv om Kina har en lang vei
