trapp_1979_6.1-26.1.pdf (1.409Mb)

(1)

FISJ:(ERIDIREKTORA TETS VFORSKNINGSINSTITUTT

~k~to'U.lt~t

~~iote1let

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMÅL:

INTERN TOKTRAPPORT

--

11 Johan Hjort"

Bergen, 6. januar 1979

Bergen, 26.januar 1979

Nordlige Nordsjøen, Skagerrak

Kartlegge utbredelse av fisk i NordsjØplatåets _skråning mot vest, nord og øst; særlig med sikte

på lokalisering av overvintrende. makrell. Dessuten kartlegge fordeling av O- gruppe brisling i .Skagerrak og tilstøtende områder i NordsjØen.

PERSONELL: Leif H. Askeland, Erling Bakken, Helga Gill,

Harald Kismul, Jan Petter Maude og Øyvind Torgersen.

Helge Abrahamsen deltok til 15.januar for instrument- opplæring.

GJENNOMFØRING:

Fig. l viser fartøyets kurser sammen med hydrografiske stasjoner og posisjoner for tråltrekkene. Kursnettet dekket skråningen mot dypere vann, men bare i liten grad selve Nordsjøplatået. De hydrografiske observasjonene ble tatt med CTD-sonden og dekket bl. a. følgende faste snitt: Feie - Shetland, Utsira - vest, EgerØy - sørvest og Oksøy -

Hanstholmen, totalt 115 stasjoner,. Det ble innsamlet prøver for analyse av næringssalt i standarddyp på utvalgte stasjoner over hele undersøkelses- området, tilsammen 40 stasjoner. Gjennomskinnelighetsmåleren var ikke i drift.

Fiskeforekomstene ble registrert med EK-38A loddet tilkoplet Marius og ekkornengden integrert fra lO til 50 m og videre nedover i intervaH på 50 me Standard innstilling på lodd var: dybdeområde 0-250

+

250 - bunn, svinger 3 (keramisk), utgangseffekt 10/1 (ext)- TVG og forsterkning

(2)

- 2 -

r, 20 db, skriverforsterkning 7, båndvidde og puls 1000 H , z ms, integratorforsterk.t1ing 30 db, terskel l. O - l. 5, Marius-

opprinnelig x

l/

4 . På grunn av en svikt i datamaskinens tr ble integreringen frem til 14. januar (logg 545) n1ed 2-kanal integrator.

ikke kjørt systematisk, vesentlig på grunn av de dårlige

eringene ble identifisert og fiskeprøver innsamlet med ål, tilsam.men 2 9 trålhal.

av det oppsatte programmet ble en del hindret av

" Dette førte til at det i deler av området er dårlig nJ.ed trålhal, og at indre Skagerrak ikke ble undersøkt.

TA. ER:

fi

nnrna.ssenes vertikale fordeling illustreres ved de to snittene

11·· og Oksøy-Hanstholmen vist i Fig. 2 a og b. Over hele

er det som vanlig for årstiden stort sett homogene, ornbla.ndete vannmasser med temperaturer over

6ac

^{nord for}

58°1'·L I Nor renna var det sorn vanlig relativt varme og salte

·vannrna ser av Atlantisk opprinnelse over vestkanten, mens de kalde, rnindre salte vannmassene i kyststrømmen don'linerer ved Norske-

sten, Det kalde kyststrørnvannet hadde en liten horisontal utbredelse.

Grenseornrådet, d. v. s. temperaturer rundt

sac,

^lå ⁱ overflaten i en avstand av omkring 20 n.miL av land på strekningen Oksøy-Kvitsøy.

3 viser den horisontale fordeling av temperaturen i overflaten og i 50 rn dypa Temperaturen var hØyest, ) 9°C, over kontinental-

vest for Shetland og lavest ⁱ de grunne farvann vest for Jylland,

zo

3°C, og nærrnest Norskekysten på Sørlandet,

lo-zoc.

av de dominerende fiskeartene er vist på Fig. 4 som ennornsnittelig integratorverdi pr n. mil innenfor ruter på l 30 n. miL

(3)

3

Kolmule

Fordelingen av denne art er gitt i Fig.4 a. Kolmulen opptrådte over hele det undersøkte området der dypet er større enn omlag 100 m, d. v. s. langs platåskråningen mot vest og nord og i størstedelen av den dypere del av Norskerenna innover mot Skagerrak. De største forekomstene ble registrert i vestkant av renna mellom 59° - 60°N i dy p l 5O - 3 O O m.

Som illustrert i utvalgte prøver i Fig. 5.a var det kolmule med modallengder 17-19 cm som dominerte i trålfangstene. Bare øst for Tampen ble det tatt noe kolrnule med større lengde. Muligens er stor kolmule underrepresentert _i trålprøvene. Ekkoregistreringene kan tyde på at den mindre kolmulen opptrer n~est konsentrert, og da øverst i forekomstene, mens den større står mer spredt og dypere.

Lengdefordeling og utbredelse av kolmule er svært lik det som ble observert på "Johan Hjort"s tokt i november 1978.

Øyepål

Fig. 4b viser ved integratorverdeien den relative fordeling av bunnfisk.

Selv om det ikke ble foretatt tilfredsstillende identifisering av bunnfisk- registreringene, synes det helt klart at 'det er Øyepål som utgjør det alt vesentlige av de angitt verdiene. Øyepålen forekom som vanlig oppe på platået, og oftest i størst mengde ut mot skråningen, over det aller meste av undersøkelsesområdet. De største forekomstene ble registrert vest av Stord, men det var også lokale områder med større mengder vest av Shetland, på Viking banken og Revet - Eg er sundsbanken. I de grunne farvannene nord og vest av Jylland var det meget lite øyepål.

Lengdefordelingen i utvalgte trålprøver er gitt i Fig. 5b. Etter prøvene å dø1nme er det antakelig en klar dominans av O-gruppe over hele området mellom Vikingbanken og Egersundsbanken. Modallengden var 10 cm i de fleste prøvene. Bare vest av Shetland var det større Øyepål med modallengde 15 cm.

(4)

- 4

Brisling

På bakgrunn av undersøkelsene med "Johan Hjort" i november 1978 og undersøkelser vinteren 1977-78 var det av særlig interesse å kart- legg fordelingen av O-gruppe brisling, og å se denne i relasjon til vannmassenes fordeling. Kartleggingen i november viste at brislingen stort sett opptrådte i ¹¹Nordsjø-vann¹¹^, og ikke i de vannmasser en må regne er av Atlantisk opprinnelse eller i "baltisk vann" ⁱ kyst-

strømmen.

På vårt tokt var det også en slik fordeling, men det ble registrert betydelig mindre brisling, og da vesentlig over et lite område nordvest av Jylland. I tillegg var det O-gruppe brisling ⁱ Norskerenna utenfor Egerøy og på en kort strekning utenfor Slåtterøy. Dette er vist på Figo 4.c. Mye tyder på at det ikke var O-gruppe brisling (5-8 cm) i kyststrømmen, men et tråltrekk (st. 29) gav brisling på rundt 4 cm like vest for Slåtterøy.

Over en kortere strekning nord for Orknøyene, Papa bank, var det brisling med modallengde 9. 5 cm. Brislingen i trålprøver fra området nordvest av Jylland varierte ⁱ størrelse, Fig. 5c. O-gruppe brisling med modallengde på 4. 5, 8. 5 og 8. O cm ble observert, men lengde- fordelingene for brislingyngelen er neppe pålitelige.

Makrell

Det ble ikke gjort noen ekkoloddregistreringer som kunne identifiseres som n1akrell eller som kunne mistenkes for å være denne arten.

Enkelte trålhal i slør av mesopelagisk fisk og krill, i 150-250 m dyp og rundt 6°C, vann gav ingen fangst av makrelL Likevel kan det ikke utelukkes at det ⁱ det undersøkte områ det kan forekomme over- vin tr ende makrell.

Fra midten av januar ble det av norske snurpere tatt makrellfangster ved Sulisker-Rona, d. ^Vøs. 80-100 n. mil sørvest for det vestligste ornr ådet vi undersøkte.

(5)

Som vist i Tabell l ble det tatt enkelte makrell i trålhalene. Nevnes må fangst av 7 makrell (pir) med lengden 13-17 cm i dyp 5-40 m vest av Egerøy (st. 16) og l makrell, 15 cm, ved Utsira.

Sild

På toktet ble det ikke registrert sildeforekomster, med unntak av 6 mindre stimer som anta es å være sild i 300 3 70 rn dyp i Skagerrak, me1lon'l Kristiansand og Hirtshals. I et trålhal ( st. 17) i overflaten vest av EgerØya var det noe sildeyngel n1.ed lengder 2. 5 .,. 3. 5 cm.

Andre arter

Stor lysprikkfisk (Lampanycte~ sp. ? ) ble tatt i et. fåtall eksemplarer på enkelte stasjoner. Svarthå opptrådte i relativt store mengder i pelagiske trålhal i den sørlige del av Norskerenna. Noen akkar ble tatt vest og nord av Shetland.

"Johan Hjort", 260 januar 1979

Erling Bakken

(6)

'Tabell l. Fangst, pelagisk trål. Antall pr. nautisk mil.

St nr. l 2 3 4 5 6 7 9 lO 11 12

Dato 9.1 10.1 10.1 10.1 10.1 11.1 13.1 17.1 17.1 17.1 18.1

l< l. (GMT) 21 03 07 13 23 17 23 09 12 20 01

Tråldyp, m 40 150 300-390 230 160-220 50 260-310 70 200 100 190-250

!3J:isling 56000 Sild

Makrell l

Øye på l 1530 o 1330 4

llvi tting

Kolmule 4 50 100 68 ..J290 150

sølvtorsk 8 3

Straumsild l

Vas sild l 5

Rognkjeks

Liiksesildx) + ^.75 + l. O + ^{l .}²⁵ +

Lysprikkfisk + + +

Svarthå Pigghå

Knurr l

Akkar 3 l l 2

Kri11x) .25 +

Manet x) +

.{) antall liter + ^endel

Tabell l forts.

St. nr. 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Dato 18.1 18.1 22.1 22.1 22.1 22.1 23.1 23.1 23.1 23.1 24.1

Kl. (GlvJT) os 17 02 16 19 22 04 14 17 19 02

'I'råldyp, m 100 200-225 25 6-40 o 180-200 o 150-180 200-250 23 o

Brisling 8 7 187

Sild l lO l

Nakrell l 7

Øye på l 400 13375 2 35 l

Hvitting l

Kolmule 90 37 17 77

sølvtorsk

Straumsild 7

Vasssild 30 31

Rognkjeks l 2 2

Laksesild x)

+ + + +

Lysprikkfisk + + +

Svarthå 5 57 7

Pigghå 4 l

Knurr 1\kkar

. 2 .l + l. O l . O l . O

(7)

Tabell ~ forts.

St. nr. 24 25 26 27 28 29

Dato 24.1 ^24.~ 24.1 25.1 25,1 26.1

Kl. (Gt-1T) 09 20 24 ~2 20 15

Tråldyp, m 150-165 lO o lO o 50

Brisling 304 118 29

Sild l

Makrell

Øye på l 3

Hvitting

Kolmule 338

sølvtorsk Straumsild Vass ild

Rognkjeks l ²

Laksesildx) + + +

Lysprikkfisk +

Svarthå 3

Pigghå Knurr Akkar

Krillx) l.S 78.0 4.0

l'<lanetx) +

o l Kursnett med sondesta oner, trålstasjoner og nærings oner.

(8)

. 2

SHETLAND

21 15

t"C SHETLAND- FEIE

_ 8 JAN 1979

6 T"

.. JOHAN HJOR

to c ..

_ OKSOY HANSTHOLMEN

24 JAN 1979 JOHAN HJORT"

" å snitt Per

atu.I p stholrnen

tem · _ Han

Salt og b) OksØy

Shetland, . a) Feie

lO C

600

(9)

sgo

~A

~,ø

\)~o.

u

7

6-26 JAN 1979

_!

TEMPERATUR (t¹¹C) O METER .. JOHAN HJORT"

6-26 JAN 1979 TEMPERATUR (t°C) 50 METER .. JOHAN HJORT"

Fig. 3 Ten1.peraturfor

a) Overflaten (terrnograf) b) i 50 m

(10)

59'

59°.

____ ... __ - --_j - - -

6-26 JAN 1979

2"

_J ____ _ o•

- .!.

i, o 20 o o 2 o

~---'----'---J.-------L--~J__ _ _ _ .._l__-- _ _ _ _..J - - _ . . . .,L__ __ _

6-26 JAt~ 1979 TEfY,PERATUR lt°C) 50 HETER

Te n1 p c ra t 11 r for d el i n g

a ) Over fl zd t.: n (ter l Yl og :raf) b) i 5O m

E" go

(11)

so 1..0

6 2 " + ---L--J---'--

bJ⁰

59° a)

l 1'1""'

·-..v

f---J- ~~d

1'b; "'\' ~

2 1

lot:

-

,":,_1~1 - - ~ "'~"'~ '

2 b 2 115 5 1Cb lo 1'

' - - - -

b)

s ² ! l

~

50 40 )O 20 JO QO JO zo )O ~O 50 50 70 QO go JQO

62

bJ⁰ o

l ;L

^~~

~

l ~·~~

i/

^l ^·~

l d~

.

^• ^)(l

,~ - .~oQ

+ 1 ^:1 + ₇^Å[j,

o .'>

60

~

l ^t'ff;

IJ'

o ~~ ^~q;'

~~

\;\o

\ ^c)

59

tf ':"'--;:tl' '

1 1 1 ~v"i

o ::l'vrJ.

Sil

1 &

l 1 ^J., f:; ~l

~flf__L

~~

57

Fig. Gjennom verdier

pr rute

a

¹⁵ x .30 n, rnil

a) ^y b) sk ( Øyepål), c) ~ding

(12)

l -

IJJ U'l

o

IJJ (/)

tl.()

20

flO

40

20

Ul

20

60

40

20

40

30

20

lO

30

20

10

20

lO

30

20

I<OLMULE l l

OTTERB NI<

Sl N

3 Ill:!

NV AV SHElL A ND ST.

N = 118

OHERI3ANK

liERGENBANKEN ST. 11 N:: 1 O 6

NO AV BERGENBANKEN SYD A'l LINDESNES

ST. 10 N= Il!!

ID 12 It, 16 ST. 21 N = B 4

l 18 LENGDE- CM SYD AV MANDAL

SI

~

---r-1 1 l l l l l ^~~~~-~- N = Ill

14 16 18 10 22 24 26 26 jf]

LENGDE .. CM

BRISLING (C)

t.P BANK l N ~ 138

',~

YTR'E SKAGERAK ST. 23 N:: 187

~"'

l i l l l l 1-=?"1

(DANSKEKYSTEN) ST. 25 - N= 114

SKAGERAK (DANSKEKYSTEN) ST. 2 6

JO

~

^N: ⁹⁴

L-,....-...--,--.--,~~~·---=j:::=;::==r===r-==:;:=:;:::::::-,i~..--...-,-v-.J..--r-

5 6 7 a 9 10 11 12 13 I.l, IS

LENGDE CM

Fig, 5 av dominerende fi i forskjellige

o mr r a) Kolmule, b) Øyepål, c) Brisling