1975.-61. ÅRGANG

(1)

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

25. SEPTEMBER 1975

39

(2)

25.

september

1975.-61. ÅRGANG

A V l N N H O L D E T l D E TT E N R.

Fiskerioversikt for uken som endte 21. se e er 975.

Uken til 21. september ble på grunn av dårlige værforhold ingen stor fangstuke. Unntakelse herfra hadde man i Øst- finnmark og delvis Vestfinnmark og Troms, for øvrig dårlig.

En del bankfiskfangster ble landet på Møre og i Sogn og Fjordane. l Barentshavet gikk det bra med loddefis.ket, mens de pelagiske fiskeriene i Nordsjøen var hemmet av været, og det var dessut.en lite å finne både av sild og makrell.

Side

Bunnfisk.

Fiskerinytt fra utlandet . . . 631 Rapport fra forsøksfiske med M/S

«Havdrøn» etter kolmule vest av De britiske øyer i tiden 17/3 til 27/4 1975... 635

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

626

F. G. nr. 39, 25. september ·1975

Øsbfinnmark: Her gi• kk det bra med fisket. Det ble trutt gode hysefang• ster på fløytEne i Varangerområdet. Disse lå · mellom 150 og 250 kg pr. stamp, 3 til 7 tonn pr. båt. Fra Berlevåg og vestover benyttes bundliner, som ga l 00/150 kg blandingsfisk pr. s' tamp . Berlevåg hadde gode snurrevad- fangster på 2 til 10 tonn. Juksafisket er nå a\Titakende og sluttes etterhvert av. En tråler kom til Kjøllefjord med l 000 kasser. Enkelte små:trålerfangster ble også levert i værene.

Vestfinnmark: 3 trålere leverte ca. 34 tonn hver i Hon- ningsvåg, 8 trålere leveD te lignende fangster i Hammer- fest, hvor det også ble levert · snurrevadfangster opptil

8-1

O tonn. I Sørvær leverte

l

tråler 44 tonn, og for øvrig var det en del trafikk med sei, således i Sørvær, Havøy- sund og Nordvågen med flere.

Troms: I likhet med i V estfinnmark hadde man her 4 s j øværs- · og 2 landliggedager denne uke. l tråler leverte 30 tonn i Vannvåg,

l

i Torsvåg 68 tonn, 5 i Trom· sø 50 til 70 tonn og l i Gryllefjord 70 tonn. Årviksand meldte om

juksa~ang,ster

på 300/500 kg sei pr. snøre, l garnsjark hadde l 700 kg. F· or Vannvåg hadde 2 linesjarker 100 kg pr. stamp • og seigarnbåter 3 til

5

tonn. Det ble levert atskil-

lig

sei pr. brønnbåter og for det meste fra Tarann. Til Tors- våg tilførtes 3 x 30 tonn levende sei, til Vengsøy 20 + 33 tonn, · til Sommarøy pr. 3 båter 25 til 35 tonn og til Husøy pr. 2 båter 60 og 70 tonn sei. Tromsø melder også om l linefangst på 45 tonn blåkveite.

Vesterålen-Nord-Helgeland:

5

trålere leverte 60 til 80 tonn i Vesterålen, hvor det også ble levert en del levende sei i tilførsler på 13 til 26 tonn. Disse var av l'Okal opp- rinnelse. I MidHof.oten leverte to trålere ca. 70 tonn hver og i Østlofoten

l

tråler 70 tonn. I Vesterålen ble det tatt opptil 600 r kg sei på snøre enkelte dager, mens det for fisket for øvrig f.or det meste var landligge i hele området.

Råfisklaget melder for øvrig nå om oppheving av de kvoter, som i · sommersesongen har væ11t gjeldende for fis- ket.

Sør-Helgeland--Sør-Trøndelag: Værforhol· dene var dår-

lige. Imidlertid ble det i Sør-Trøndelag låssatt 270 tonn

levende sei. Det meldes om fortsatt godt krabbefi• ske.

(3)

llandbrakt fisk

Anvendt til

i Noregs Råfisl<lags distrikt

_Fiskesort I uken I alt Fersk Frysing Selting Henging Herme- Dyrefor Opp-

i tiden 1. januar-

^tikk ^maling

7. september 1975

Prissone l. Vardø¹

etter innkomne sluttsedler.

Torsk ... 754 28 678 411 17 469 3 678 6 865 214 29 12

Tonn råfiskvekt.

^Sei ^•• • • • o . o o . 322 3 448 80 2 715 174 437 41 l

Brosme ^•^o^o^{• • •} l 67 29 4 34

Hyse ... l 316 8 168 505 7 381 8 170 84 16 4

Kveite ... 7 7

Rødspette .... 3 22 4 18

Blåkveite ... l l 173 154 l 019

Uer ^•^{o . o}^{• • • •}^• 134 l 133

Steinbit. ... 2 300 300

Reke ^• ^o• • • o . o l 34 34 Annen fisk ....

I alt ... 2 400 42 031 l 162 29 098 3 864 7 506 339 45 17

Prissone 2-3. Tromsø²

Torsk ... l 036 50 528 l 043 27 138 11 990 10 114 236 7 Sei ... l 319 14899 91 7 607 4783 2 326 92

Brosme ^•^o^{• • • •} 8 l 042 l 23 268 750

Hyse ... 191 6 529 776 4 746 119 675 212 Kveite ... l 116 100 16

Rødspette .... 5 40 17 23

Blåkveite ... 306 301 5

Uer ^{• • o}• • • • • • 5 466 196 263 6

Steinbit ... 6 512 16 496 Reke ^•ôôôô^{• • •} 332 5 511 l 416 4 095

Annen fisk .... l 237 4 43 76 11 16 87

I alt ... 2 904 80 186 3 660 44 751 17 247 13 877 540 24 87

Prissone 4, 5, 6. Svolvær³

Torsk ... l 072 58 819 l 918 22 211 19 406 14 560 724

Sei ^•ôô^{• • • o}ô^{• •} 478 9 910 363 4 917 2 301 l 993 270 24 42

Brosme ^{• • o}^{o . o} 31 l 870 26 3 649 l 186 6

Hyse ^o^oo . o . o. 54 4 851 674 3 070 217 373 515 2 Kveite ... 15 182 180 2

Rødspette .... 7 78 74 3 Blåkveite ... 44 706 lO 696

Uer ^{o . o}^{o .}^o^o^{o .} 27 726 457 266 3

Reke ^•^o^{• •}o . o . 8 419 48 371

Annen fi&k .... 23 l 301 109 339 434 120 4 67 228 I alt ... l 759 78 862 3 859 31 878 23 010 18 233 l 519 93 270

Prissone 7- 8. Trondheim'

Torsk ... 16 3 201 l 156 461 831 711 42

Sei • • • • o • • • • o 255 5 956 277 3 055 1108 l 480 36

Lange ôôô^{• • • •} 10 433 197 236 Brosme ^{• • o .}ôô 40 622 3 257 362

Hyse ... l 110 101 6 2

Kveite ... 2 72 72

Uer ^{• • o}^o^.^o^{• • o} 9 175 155 20

Reke ^•^o• • • • o o 3 250 250 Krabbe •• o. o. l l

Annen fisk .... ¹¹ 319 186 20 103 5 3 2

I alt ... 347 11 139 2 201 3 562 2 496 2 796 82 2

Prissone 9. Kristiansund⁶

1 Varanger, Vardø og Tana so- Torsk ... 367 2 914 349 l 315 l 240 lO

renskr. av Finnmark fylke (pris- Sei ^{• • o}• • • • • • o 155 8696 237 5 587 l 785 715 372

sone 1). Lyr ... 3 103 95 8

2 Hammerfest og Alta sorenskr. Lange ^{• • • o}^{• •}^o 10 591 5 2 581 3

av Finnmark fylke, Lyngen, Blålange 2 296 296

Malangen og Senja sorenskr. av ^•^o^{• •}

o

Brosme ^{o . o}ôôô 26 l 570 9 l 088 473

Troms fylke og den del av Hyse ... 314 101 210 3

Trondenes som ligger i Senja Kveite ... 18 6 12 (prissone 2- 3). Uer ^{• • o}^o^o^{• • • •} 4 116 51 65

3 Resten av Troms fylke og Nord- Reke ^•^{o . o}ôô^{o .} 194 194 land unntatt Brønnøy sorenskr. Krabbe ôô^{• • • o} l

(prissoner 4, 5, 6). Annen fisk .... 7 101 76 22 3

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland

I alt ... 574 14 914 920 7 424 4 993 l 204 l 372 fylke, Trøndelag (prissoner .7-8).

6 Nordmøre (prissone 9). Råfisklaget i alt 7 984 227 132 11 802 116 713 51 610 43 616 2 481 162 748

F. G. nr. 39, 25. september 1975

627

(4)

Fisk brakt i land

i

tiden

Anvendt til

1. jan.-14. sept. 1975

^,^Siste

Herme- Opp-

i distriktene til følgende

^Fiskesort ûke Îâlt ^Fersk Frysing Salting Henging tikk maling

salgsl~g. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk

...

20 34129 l 320 22 127 10 597 85

Sei ... 20 9 318 l 958 690 5 780 860 10 20 Lange ... 120 7 003 l 850 4 035 l 118

Blålange ... 120 681 651 30

Brosme ... 160 3 598 3 448 150

Hyse ... 20 2 751 336 2 275 140

Pigghå

... . ..

25 25

Steinbit ... 110 110

Kveite

...

160 68 82 lO

Flyndre • • • • • o • • 15 10 5

Uer ... 100 20 80

Lyr ... 14 14

Reker ... 350 2 190 2 190

Annen fisk ... 144 94 50

I alt ^{• • •}^•^{• • • o}^{• • •} 810 60 238 5 695 27 609 24 661 2 158 95 20

Sogn og FJordane Fiskesalslag

Torsk • • • • • • • • • o 2 319 179 8 132

Sei ... 225 3 390 95 814 2 126 355 Lyr ... 5 120 114 6

Lange ... 95 l 570 l 058 512

Brosme ... 12 901 3 15 883

Hyse ... 2 76 67 5 4

Pigghå

... . ...

410 6 284 4 070 2 214

Hummer • • • • • • o 2 2

Krabbe ... 60 60 60

Makrellstørje .... 8 8

Annen fisk ... 4 134 20 2 32 80

I alt • • • • • • • • • l. 815 12 864 4 550 3 072 4 235 867 60 78

SJL Hordafisk

Torsk •...•. o. 84 78 6

Sei ... 583 232 176 175

Lyr ... 17 17

Lange ... 106 5 101

Blålange ... 23 23

Brosme ... 67 42 25

Hyse ... Il Il

Uer ... 2 2

Kveite

...

9 9

Flyrldre

...

3 3

Skate o • • • • • • • • • 12 12

Pigghå •••.••• o. 853 568 285

Reke ... 14 lO 4

Krabbe

...

Annen fisk ... 116 116

Makrellstørje .... 260 115 145

I alt

...

2 160 l 243 616 301 Rogaland

fiskesalgslag SfL

323

Torsk

...

270 12 41

Sei ... 4 011 364 2 970 677 Lyr ... 149 149

Lange ... 104 82 22

Brosme

...

87 72 15

Hyse ... 103 80 23

Flyndre

...

3 3

Pigghå

...

292 292

Skate

...

219 183 36

Reke ... 114 114

Annen fisk ... 341 341

Ål

...

10 10

I alt

...

5 756 l 960 3 041 755 Skagerakfisk SJL

Torsk

...

4 638 637 l

Sei ... 18 436 350 81 5

Lyr ... l 133 133

Lange ... l 82 82

Hyse ... l 48 48

Pigghå • • • • • • • • o 5 32 32

Flyndre

...

8 8

Reke ... 17 708 418 290

Rogaland Fiskesalgslag og Skage- Ål

...

2 57 57 rakfisk S/L pr. 7. sept., S/L Hor- Annen fisk ... 23 787 787

dafisk pr. 17. aug. _Ialt

...

72 2 929 2 552 81 6 290

(5)

Siste Fiskesort uke

Tonn

FJordfisk Sj L Torsk ...

Sei ...

Lyr ...

Hvitting

...

Flyndre ...

Lange ...

Pigghå

...

Reke

... . ..

12 Kreps

...

Annen fisk ...

I alt

.. ...

¹³

Nordmøre: Med seinot ble det tatt hare

4 små

fangster på til sam

,

men 18 tonn, som ble håvet. Dess- uten kom en tråler inn med

7

tonn sei. To linebåter leverte

8

tonn

'og 20 tonn brosme

og lange. Krabbe- fisket · slår godt · til 'Og ga i uken 60 til

70 tonn.

Sunnmøre og Romsdal: Fi• skesal, slaget mdder

om

tilgang

i

uken på til sammen l 035 tonn, hvorav 320 tonn var

salttorsk,

som ble levert av tråleren

«Tam-

pen» og var blitt fisket utfor Finnmark. Av fers

l].<'fisk

ble · det levert 5 tonn tors· k, 17 tonn sei, 156

·l:onn

lange, 340 tonn blåbnge, 160 tonn br

,osme, 4,5

tonn hyse, 3,5

tonn fersk

og

5 tonn frossen kveite, l <tonn flyndre, 4 'tonn

hå, 2 tonn

·skate,

12

tonn

krabbe og

3

tonn diverse fisk.

Sogn og Fjordane: Det ble landet

460,5 tonn

fi• sk og

65,5

tonn • krabbe. Hå var stø11ste posten med 305 tonn, hvorav

iset

170

og

fros· set 135 tonn.

Sei

var neststørste post på 134 tonn og derav ble 130

tonn

filetert. Lange og brosme, til sammen l O

^~bonn

ble saltet, og litt toPsk, lyr, hyse ble

s·

olgt fersk.

Hordaland: Det meldes

om

66 tonn levende små- sei. Høstens føpste last av levende torsk på l O tonn ble levert fra Råfisklagets dis

1

trikt. Av sløyet fisk ble det i Hordaland landet

7

tonn,

av

pigghå 11 O tonn.

Ses'ongtilgangen

av

ål

er lmmmet opp i ca. 57

tonn

og

'

krabbe ca. l 00 tonn.

Rogaland: Bruttoutbyttet ble 120 tonn, derav 60 tonn levende småsei,

30 ~tonn

sløyet fis· k og 30 tonn pigghå. Det ble

·

des· suten levert 7,5 tonn

ål.

Skagerraldcysten: Det ble landet 6 tonn ko:kte og l O tonn rå reke

samt 40 tonn

f, isk.

Oslofj· orden: Det meldes om dårlig vær og

tilgang

bare på 2,2 tonn kokte og 6,4 tonn

rå reke samt 3

tonn fisk.

Anvendt til

Herme- Opp- I alt Fersk Frysing Henging Salting tikk maling

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

146 146

lO 10

36 36

5 5

32 32

14 14

70 70

394 394

17 17

214 139 72

3

938

863

72

3

Pelagiske sorter.

Fei•

bsild:

I N· ord-N orge ble det denne utlce tatt dis

·

se fangster:

Sal<angen

l O hl, Sørfold

17 5 hl, Salten 20 hl

og Gildeskål

40

hl, i

alt 245

hl, hvorav · saltet 200 hl og

solgt til

fersk

anvendelse 45

hl.

Litt Jeitsirld ble det også

tatt

i dis• triktet Buholm-

rå,

sa-Sta:d

samt sør

for

Stad.

Sør f· or

Stad

ble det for

øvrig

også fisket l

87

5 hl

småsil,

d,

som

ble an- vendt til dyre- og fislcefor.

Bri· sling: Det tas opp fra lås både

noPd

og

sør

f· or

Stad, .for øvrig har fisket vært innstilt.

N ordsjøsild: Det foregikk illltet fiske.

Ma1krell: I

N·

oPdsjøen

var

det dårlig vær og lite makrell å finne. Det ble landet l

290 '

tonn snurpe- makrell til bedre

anvendelser

sør for

Stad, mens man

nord for hadde en uvesentlig tilgang til mel og

-olje.

Av

harp-

·og

dorgÆis' k fra kysten ble ukeutbyttet l 07 tonn.

Øyepål: Også industPitrålfisk var begrenset og til-

gangen

på oyepål meget moderat.

Loddefisket

·

derirmot

sl'O f'

orholdsvis bra til. Det ble innmeldt fangster fra posisjonen 78

°

Nord

38°

Ost på til

sammen

327

400

hl denne uke.

F' or

øvrig vi,

ses det

til

omståen' de tabeU.

·. w•sNEsS ^& ^'. ^c·O. ^:~ ^L"I:ø. ^::

Aib~rt -~dward- ^oock : \No ~· r n/~ .it ^{1 E} ~ b's~ N ~ ^- ^'2-Q ~&E~ ^·.

• ~( ' -... ~.. - ~ ''· - : ot: •

Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjølelager

T'gr. Norewis . Telex 53112 • Tel. 71 416

629

(6)

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 15/9-21 /9 og pr. 21/9 1975

I uken I alt

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Harstad

(Grense Jakobselv- Buholmråsa)

Feitsild ... 245 245 Småsild ^{• • o}^o^{• • • o}o . - - Lodde ^o^• • • • • • o . o o 490 591 8 509 825 Polartorsk • • • • • • • o - 388 To bis • • • • • o • • • • • • - - Kolmule • • • • • • • • o - ^- I alt ... 1 490 83618 510 4581

Feitsildfiskernes Salgslag,

l

Trondheimskontoret.

(Buholmråsa- Stad)

Norsd~øsild ... - 43 566 Feitsil ... 187 l 446

Småsild ... 2 R6

Øyepål ... 3 880 ⁶199 776 To bis ^o^{• • o}• • • • • • o . - 5 016 Kolmule • • • • • • o • • - 47 688 Lodde ... - ⁶7 500 I alt ... 1 4 0691 305 0781 Norges Sildesalslag

(Sør for Stad)

233 369 Nordsjøsild ... -

Feitsild ... 91 l 614 Småsild ^{• • • o}^o• • • o . l 875 3 158 Øyepål ... 33 295 2 106 0741 Lodde ^•^o• • • • o • • • o - 114 528 To bis

... .... -1

525 152 Kolmule ... -/ 33 1881 Vincersild ... 1

- 1 -

I alt ... 1 35261130170831 I alt ...

Nordsjøsild • • • • o . o

Feitsild ...

Småsild • • • • o . o • • •

Vintersild • • • • • o . o

Fjordsild ^o• • • • • • • •

Sild i alt ... ,

« « pr. 22/9 - 74 Lodde • • • • • • • o • • •

Øyepål ...

To bis

...

Polartorsk

...

Kolmule

... ... ·'

- 276 9351 523 3 305' l 877 3 244

- -

223 12 089 2 6231 295 5731 743 385j 490 591 8 631 853 37 175 2 305 850 - 530 168

- 388

- 80 876, I alt ... , 527 766,11549 1351

« pr. 22/9 - 74 12444 4451 Makrell (tonn) pr. 13/9

1

83 7331 Norges Makrellag S; L. 2 443

Feitsildfiskernes Salgslag

Trondheim 26 ⁴36 663,

Makrell 1 alt ... ,

« « pr. 22;9 - 74

24~1

^{120 3961}_{194 454} Brisling (skjepper)

l

Sør for Stad ... 12 9771¹2 798 3161 Nord for Stad .... lO 417, 106 208 Brisling i alt ... ,

« « pr. 22/9 - 74 23 3941 2904 5241 - 804 736

Bersk, Eksport

l

Hl

l

- - - - -

-

- l

- - - -

-

- l

l 187 - - - -

-

- l 1871 l 187 -

-

- 3 057 4 2441 3 961

-

=l

730 126 8561 516

42~1

4 2051 8 076

Brukt til ising l Frysing

l

Salting l Herme-l Dyre- og l Mel og

Innenl. Konsum

l

Agn tikk fiskefor olje

Hl Hl Hl Hl

45 - - 200

- - - -

- 45 013 - -

- - - -

451 45 0131

-l

²⁰⁰¹

l 197 ⁸19 193 - 18 153

191 - 41 l 198

- - - -

l 3881 19 1931 411 19 3511

- 142 711 - 66 211

847 - - 767

13 - - -

- - - -

8601 142 7111

-1

66 9781 l 197 161 9041 - 84 364

l 083 - 41 2 165

13 - - -

- - - -

6 934 - - 2 098

9 2271 161 9041

17 530, 95 830 411 88 6271 505 102 691

- 45 013 -

='

- - -

=l

- - -

_ , 45 0131

- 185 317

=l =l

l 982 ³8 271 9921 ⁹⁶³

38 742 l 0621 -

2 0201

2 249 9 0131

13 693 2 0541

5 576 631

238

19~1 =l =l

^{3 6911}^{6 159}

19~1 =l

¹⁹¹¹ ^{5 066}^{9 8501}

Hl Hl Hl

- -

-

- - -

- 28 287 8 436 525

- - 388

- - -

- 1 28 28718 436 913

l

- - 86

- - - - 861

_l

- l

531 - - -

=l

5311

-

- 617

- - 6171 13 954

- - - -

-

= l

184 - 1841 307 249 4991 86 520 336 0191 609 774j

- 5 023

16 -

- -

2 021 197 755

- 5 016

500 47 188

- 7 500

2 5371 262 482

- 23 260

- -

2 614 -

6 793 2 099 281 - 114 528 532 524 620 - 33 188

-l -

9 93912 794 877 - 28 283

16 -

2 614 -

- -

2 63_0, 28 283 508 914 28 287 8 558 553 8 814 2 297 036 532 529 636

- 388

500 80 376 38 133¹,11465 989 14 957 12244 171 5 71 506 lO ⁷34 685 151 106 191 41 171 834 39 6051' 2499 412

13 529 -

53 13412499 412 21 583 160 046

1 Herav 2606 734 skj. havbrisling. ²Herav matmel 956 437 skj. ³Herav 831 tonn til filet. ⁴Herav 8 tonn fisket i Tysfjord i Nordland. ⁶Fra Newfoundland. ⁶Herav 101 hl. stavsild. ⁷Herav 861 tonn hestmakrell. ⁸Herav 72 hl til filet. ⁹Herav 47 tonn røket.

630

(7)

n s r 74.

l.

Norsk Fiskaralmanakk er den eneste publika- sjon som årlig og samlet gir ajourførte

^og

systema- tiserte sammendrag av de mange lover og bestem- melser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuelle data blir hvert år ajourført for almanakken av de institu- sjon er som stoffet sorterer under.

2. De årlige utgaver av <<Norsk Fiskaralmanakk>>

anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefar- tøyer over 35-40 fot. Almanakkens nautiske tabell- system nytt es ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Opplegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Alma- nakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt kalendarium for alle soner. Sol- og månetider. Sjøveisreglene komplett og i kommentert sammendrag.

*'SKAR

ALMANA K

1976

Annonsebestillinger mottas nå for 1976-utgaven.

«Norsk Fiskaralmanakk» utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme.

Utgaven for 1976 er 74. årgang i ubrutt rekkefølge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser fåes ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger:

A.S NORDANGER-BERGEN ^& PARK FORLAG

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN. TELEFON (05) 311 312

Fiskeriavtale mellom Japan og Folkerepublikken China

Den japanske regjering og regjeringen for Folkerepublikken China har under- tegnet en fiskeriavtale i Tokyo 15. augus•t.

Undertegningen ble foretatt av utenriks- minister Miyazawa og den kinesiske am- bassadør. Avtalen er kommet i stand etter langvarige og vanskelige forhandlinger.

Den vil avløse den gjeldende private fiskeriavtale mellom de to land, som ut- løper i desember d.å. Fiskeriavtalen var for øvrig den siste gjenstående avtale til undertegning av de to regjeringer i hen- hold til felleskommunikeet av september 1972 om etablering av diplomatiske for- bindelser mellom Japan og Folkerepu- blikken China.

Den nye overenskomst inneholder 8 ar- tilder som gir regler for fiskerivirksom- heten i Gulehavet og Øst-Chinahavet.

Den har videre bestemmelser om red-

ningistjeneste, fiskeredskaper, bevaring av fi1skeforekomster etc. Avtalen forutsetter opprettelse av en felles japansk-kinesisk kommisjon med 3 medlemmer fra hvert av de kontraherende land, som skal ha oppsynet med avtalen og iverksettelsen av dens bestemmelser. Fiskeriavtalen er inngått for 3 år med adgang til fornyelse.

Avtalen har fått en blandet mottagelse innen japanske fiskerikretser. Alt i alt synes Japan &tort sett å ha kommet guns- tigere fra avtalen enn ventet, spesielt for havfiskets vedkommende. Pressen peker således på at kineserne har vi·st en flek- sibel holdning, selv om japanerne ute- lukkes fra bestemte fiskerisoner og på- legges f angstbegrensninger, restriksjoner for motorkapasitet ved trålfiske m.v.

Flytende, helautomatisk data-samler.

Den første helautomatiske britiske data- bøye, som skal sende oseanografiske og meteorologiske målinger, ble klargjort i Lowestoft den 23. august. Etter prøvinger på grunt vann skal bøyen stasjoneres i nærheten av Smiths Knoll fyrskip i Nord-

sjøen. Bøyen skal tilknyttes Fisheries Re- search Laboratory i Lowestoft. Den må- ler 25 fot tvers over og er blitt bygget av Seatak, - et konsortium av fire fir- maer - Hawker Sidley, EMI, R. and H. Green og Silley Weir. (Fishing News, 29. august).

Sardiner i olje for eksport fra Grekenland.

Augustutgaven av «Alieia» opplyser at fabrikkene som produserer hermetiske sardiner i olje fortsetter sin produksjon for å møte en stor etterspørsel fra mange europeiske land. Karakteriserende ble det nevnt at en hermetikkfabrikk i perioden juni-juli 1975 mottok og oppfylte en ordre som beløp seg til 300 000 dollars.

I løpet av den omtalte to måneders periode eksporterte hermetikkfabrikker i Volos, Mytilene og Oreoi (Euboea) samt Macedonia, sardiner i olje til totalverdi av l 000 000 dollars.

Prisen på sardinene pr. kasse på 100 esker, 4-6 i hver hvitblikkeske var 19 dollars f.o.b. Pireus.

Samtidig meldes det at det i månedene

631

(8)

juni og juli samt i de 10 første dager av august ble registrert et mindre fall i f angS>ten av sardiner i Grekenland. Dette ble imidlertid opphevet av en økning i snurpefisket etter ansjos. Sistnevnte, som var av utmerket kval i tet, er blitt solgt til 14

a

15 dr. pr. kg ($ 0,42 til 0,46) og ble i sin helhet absorbert av saltere.

Fangstene av ål i vestlige greske laguneområder solgt på auksjon.

Greske og italienske kjøpere deltok i auksjoner som gjaldt beholdningene av ål i tre lagune-fangstområder. Fire kjøpere oppnådde 200, 50, 20 og 10 tonn.

Tilslag bl.e gitt for ål fra de enkelte om- råder <til bud mellom 95,60 dr. opptil 124 dr. Disse priser lå rundt om 20 prosent høyere enn ved tilsvarende auksjon i fjor (Alieia, augustutg.).

Det første tunfiskskip bygget England.

Et slikt skip ble sjøsatt ved Hessle i nærheten av Hull i slutten av august, og det er det første i sitt slag som er bliH bygget i England, beretter «Fishing News»

(29. august). Fartøyet er det første innen en ordre fra Peru på fem l 000 tonnere.

Kontraktverdien dreier seg om f l O mil- lioner. Leverandøren er verftet Richard Dunston (Hessle) Ltd., Hull. Brigadier General Ja vier Tantalean Vanini, Perus fiskeriminister, var æresgjes•t under sjø- settingen.

To av de fem skip er for øvrig allerede blitt level't til Peru i «pakkeform» for sammensetning der.

Alamerende nedgang i årets skotske fangster og fangstinn- tekter.

De samlete fangstinntekter under året sju første måneder viser for Skotland et beløp på f 32 7 53 986 sammenholdt med f 40 258 644 i samme periode i fjor, eller en inntektsnedgang på ca. ;€, 7 mill.

Sild, ferskfisk og skalldyr viser fangst- tilbakegang.

Sildefiskerne ble hårdest rammet, der- nest ferskfisktrålere på over 80 fot.

Fangstnedgangen for disse to grupper re- sulterte i inntektsnedgang på henholds- vis f 2,5 mill og f 2,1 mill.

Den samlete fangstnedgang utgjør 7 51 392 cwts. For skalldyr utgjorde den

632

29 509 cwts. i mengde og f 733 042 i verdi.

Scottish Trawlers' Federation's for- mann, Mr. J olm Cradock, gir uttrykk for bekymring over den skotske havgående flåtes fremtid. Der er alle muligheter for konkurser blant rederne, sier han og til- føyer: «<nnen flåten på 130 trålere er det 31 som ikke fisker. Dette kan bety vansker når internasjonale kvoter - ba- sert på tidligere fangstutbytter - skal fastsettes». (Kilde: Fishing News, 5. sept.).

Danskenes forkastelse av kvote- ordningen for nordsjøsild sett fra engelsk synspunkt.

«Fishing News» kommer i sin utgave for 5. september, under tittel «Danes ruin quota deal», inn på kvotespørsmålet for nordsjøsild og siterer Mr. William Ross, Secretary of State for Scotland, som bl.a.

uttaler at «hele avtalen om bevaring av nordsjøsilden settes nå på spill av den danske aksjon».

For øvrig kommenterer avisen saken redaksjon elt med denne kommentar:

«Innvendingen Danmark har fremført overfor NEAFC vedrørende tildelingene av Nordsjøsildkvoter har satt alle del- takende land i et dilemma. Nasjoner som var rede til å akseptere tilrådingene slik de forelå, vil nå være tvunget til å over- veie et lignende trekk.

Selvom det i følge Kommisjonens bestemmelser kreves innvendinger fra tre separate land for å sette overstyr alle til- rå elingene, behøves det i real i teten inn- vending bare fra ett - i særdeleshet hvis det landet har den s-terkeste flåten i drift på bestanden. Det ville for ethvert land være en uutholdelig situasjon å stå fast på overholding av kvotene, hvis den mas- sive dans.ke sildeflåte besluttet seg til å kjøre grassat på feltene.

Danmark har mere å tape enn noen, dersom sildebestanden går til grunne. Hvis ikke den danske regjering kan bli over- bevist om at det er dumdristig å presse frem innvendinger mot en avtale, som kan redde den truete bestand, da kan det ikke ventes at UK-fiskerne, eller andre for den saks skyld, ser seg bunnet av kvote tilrådingene.»

Alle tiders britiske fryseritråler- fangst gir tap.

Storbritannias største fryseritråler -

«Arctic Galliard» - slo den nasjonale

rekord for f ryseritrålerfangster på sin første tur, og tapte penger på det. Far- tøyet kom hjem til Hull for en tid siden etter sin 66 døgns jomfrutur til Kvitsjø- feltene og leverte 845 tonn, hovedsakelig torsk, og slo rekorden med 65 tonn.

Hva som spolerte dåden var at rederne, - Boyd Line - senere avslørte at det full-lastede skip hadde tapt f 33 000.

«Vi fryder oss over å ha slått rekorden, men med den lave markedspris på frossen fisk ga turen faktisk pengetap», sa T. W. Boyd, Sen. til «Fishing News».

Med avskrivningskostna.der på i 34 000 pr. tur, maktet fartøyet bare å dekke i 7 54 herav under rekordsettingen. «For å oppnå balanse ville vi ha trengt f 3,50 høyere pris pr. kit.»

Eneste vei ut av situasjonen var, sa Mr. Boyd, å få EEC til å sette opp mini-

mumspi~isene på fisk. «Men hvor lenge kan noen holde det gående», tilføyet han dystert.

«Arctic Galliard» måler 280 fot, har åtte sylindret rekkemotor på 4 800 hk, fart på 15 1/2 knop, og er bygget i Polen (Fi·shing News, 22. a.ugust).

Ny torskekrig?

«Fishing News» (22. august) opplyser at Island har anmodet Storbritannia om å sende en representant for å diskutere den foreslåtte nye 200 mils fis·kerigrense.

Denne invitasjon fra den islandske regjering kom som følge av samtaler mellom Mini·ster of State at the Foreign Office, Mr. Roy Hattersley og Islands ambassadør, herr Niels Sigurdsson.

Bakgrunnen for ovenstående tittel er

«Fishing News»' redaksjonelle kommentar, som lyder slik:

«<sland har endelig tatt skritt til å forhandle med Storbritannia om innførin- gen av 200 mils grensen, som etter pla- nen skal foregå 15. oktober. Det er av imperativ betydning for den britiske trå- lernæring å fiske innenfor 50-mils sonen, men hvilke kort har vi å spille ut?

En rapport fra Island fra en utsendt medarbeider viser driften østover i fiskehandel med Russland.. Dette tar bort et trumfkort i forhandlingene med Island, nemlig den meget gode avtale landet har hva tolltariffer angår i EEC-landene.

Island tør kanskje være i stand til å avvise EEC's fiskerinasjoner på basis av sin fiskehandel med dem, men den tingen Island ikke har råd til er en vaktflåte til å hindre dem i å fiske. Det ble bevist under forrige tvist.

Våre forhandlere må fra begynnelsen

(9)

av gjøre det klart, at i mangel av en

«fair deal» vil britiske fi.skere fortsette med å fiske innenfor 50 miles.»

I den omtalte artikkel fra utsendt medarbeider opplyses det at Island i 1973 solgte 17 000 tonn frossen fisk til Russ- land. Dette betalte for all olje Island kjøpte av USSR i ly av en handelsav- tale. I år S·kal I.sland forsyne Russland med minst 23 000 totm frossen fisk og 30 000 tonn fiskemel. Men til nåværende priser dekker dette bare to tredjeparter av olj eregningen.

Det er innlysende at landet er økende avhengig av Sovjethandel. Islendingene har en forklaring herpå, nemlig at de puffes østover grunnet utelukkelse fra EEC markeder på grunn av tollbarrierer.

Ifølge avtalen med Island i 1972, skulle EEC ha utfaset importtollen på visse fiskeprodukter innen 1977. Dette virkelig- gjøres ikke på grunn av forhandlingstak- tikk fra vesttysk side, mener islendingene.

«Marcus Arwesen»-tildragelsen Kungshamn.

«Svenska Vastkustfiskaren» (av 10. sept.) kommer inn på denne tildragelsen i sin faste spalte «Aktuelt om fisket» og skri- ver: Situasjonen innen fisket, og fremfor alt innen rekefisket, kom i skarp belysning mandag l. september da en stor del av rekeflåten effektivt, men også rent tilfel- dig, satte stopp for en stor import av dypfrossen grønlandsreke. Det var den norske frysetråleren «Marcus Arwesen»

fra Harstad, som i Kungshamn skulle losse 93 tonn reke til det KF -ei ete fore- takendet Foodia i Staffanstorp. Den re- solutte opptreden fra opprørte rekefiskere fikk den norske tråleren til om ettermid- dagen å forlate Kungshamn med rekene om bord. (Disse nådde likevel bestem- melsesstedet noen dager senere).

Det inntrufne avslører hvor utelatt det svenske fisket er og samtidig manglene ved myndighetenes fiskeripolitikk. Like så viktig som det er å fiske, like viktig er det å kunne selge det som fanges. Men dette har myndighetene ikke innsett. Da frihandelsavtalen med EF- ble underteg- net for noen år siden ble det svenske fiskemarkedet lagt nesten helt åpent for import, mens eksporten ble bremset gjennom toll. Norge er ikke med i EF, men fiskehandelen og handelen med skalldyr mellom Norge og Sverige følger de sam- me generøse regler.

«Det som inntraff i Kungshamn løser ikke fiskets problemer», sa jordbruks- minister Svante Lundkvist i en kommen-

tar, og det har han naturligvis fullstendig rett i. Men det hadde i alle fall det gode med seg, a.t hele det svenske folket gjennom presse, radio og TV fikk rede på det svenske fiskets stilling. En urgammel næring, som nå hurtig holder på å for- svinne fordi den ikke lenger kan klare seg på egen hånd. Hadde jordbruket hatt like dårlig støtte som fisket ville det ikke vært en eneste bonde igjen i Sverige i dag. De.t hører med til bildet at det svenske importforetakendet Foodia ikke overskred gjeldende svenske bestemmelser når de kjøpte den billige grønlands- reken, og at den norske reketrålen hadde lovlig adgang til å losse sin fangst i Kungshman. Det finnes altså ingen be- skyttelse for import til dumpingspriser, og betegnende for hele det s·venske fiskets situasjon er den norske skipperens ut- talelse når han forlot Kungshman: «Nå kan vi være sikker på at den norske 200 mils grensen kommer.» - -

Svenske sildefiskere krever Sveriges nordsjøsildkvote økt med minst 10 000 tonn.

«Svenska Vastkustfiskaren» (10. sept.) kommer inn på reglene for sildefisket i Nordsjøen og Skagerrak, som ble fastsatt i mai i år under NEAFC's møte i Lon- don. Bestemmelsene innebar at Sverige fikk en kvote i området for perioden 1/7 1975-31/12 1976 på 18 000 tonn. I foregående periode 1/7 1974-30/6 1975 kunne svenske fiskere lande 43 000 tonn.

T.ildelingen finnes å være urettferdig og det skrives: «Det svenske fisket har på en opprørende måte blitt misfordelt gjennom beslutningen, hvilket også ble fremholdt av den svenske delegasjonen, da den ble tvunget til å stemme mot for- slaget ved kommisjonens møte i mai».

Dette har ført til at Centralforbundet i et skriv til regjeringen har krevet at det under kommende forhandlinger med NEAFC sikres svenske fiskere en tilleggs- kvote for sild i området på minst 10 000 tonn i den resterende del av kvoterings- perioden.

Ifølge de beregninger som ble gjort på grunnlag av Sveriges historiske fiske i området skal den svenske andel av to- talkvoten (254 000 tonn) dreie seg om ca.

11 prosent, hviHcet gir svensk kvote på 28 000 tonn. Man må erindre, sier Cen- tralforbundet i henvendelsen til regj erin- gen, at de svenske fiskerne i en lang rekke år i motsetning til yrkeskollegene i andre land selv frivillig begrenset fangs-

tene av sild i Nordsjøen og Skagerrak gjennom en av fiskernes organi·sasjoner besluttet fangstrasj onering.

Forbundet mener derfor at det er skri- kende urettferdig av NEAFC's fiskerikom- misjon på slik drastisk måte å skjære ned forsørgelsesmulighetene for en gruppe fiskere som frivillig har medvirket til å holde sine fangsttall nede og dermed bi- dratt til bestandens bevaring. Det pekes også på at det svenske sildefisket alltid har vært hovedrettet på direkte mennes- kelig konsum, og at leveransene til fiske- mel alltid har vært små. - -

Artikkelen for øvrig kommer inn på praktiseringen av kvoteordningen og de erstatninger m.m. som gis fiskerne under de av situasjonen frem tvungne liggedager.

«Nordsee» moderniserer sine 10 år gamle fryseritrålere.

«Nordsee» Deutsche Hochseefisherei er i ferd med avvikling av et utstrakt mo- derniseringsprosjekt, som itmbdatter seks av rederiets fryseritrålere av den såkalte Universitetsklasse. Den første av disse - «Erlangen» - har nå tatt fatt med fangstturene igjen.

Innen midten av 1976 skal de resterende 5 skip av denne klasse være ferdige til innsats fra Sieghold-Werft og Unter- weser AG. Ombygningsprosjektet er be- regnet å koste 36 mill. DM.

Programmets vesentlige moderniserings- arbeider dekker området fisketilvirking og fryseanlegg, fangsttekniske innretninger og mannska:pskvarterene. Ombygnin- gen gjør fartøyene mere fleksible og øko- nomiske. <<Erlangen» er nå slik innredet at fangststed uten større omkostninger kan ·skifte mellom kalde og tropiske bred- degrader.

Blant annet er det innstallert en spe- siell nottrommel, hvorpå trålno.ten inn- vindes automatisk.

Fi,sketil virkingsanlegget er fullstendig fornyet. Man har tilpasset seg produksjon av nye produkter og markedskravene ved hjelp av den nyeste tilvirkingsteknikk.

Der er installert 5 sløyemaskiner. Trans- portbåndet fører den sløyete fisken til en kjølet vannbeholder. Ved hjelp av denne tilleggs-kjøling ved

+

2°C oppnås det en kvalitetsforbedring. Derpå føres fisken videre til maskiner for produksjon av benfri filet. Fileten vaskes mas.kinelt, og videreføres til ny-installerte fryseri- innretninger, som dypfryser ethvert pro- dukt og format (AFZ, l O. sept.).

633

(10)

Hav-abbor 400/450 meter nordvest av Spania.

Det var forskningsskipet «Walther Her- wig», som på vårparten på sin 17. tur fant «større mengder» av hva tyskerne kaller Kaiserbarsch utfor kysten av Nord- vest-Spania, på dyp mellom 400 og 450 meter.

Kaiserbarsch (Red Bream, nr. 7 55 i OECD håndboken) bærer det latinske navn Beryx decadactylus. Av ytre likner den ueren, men er magrere, og smaker kokt omtrent som hyse, røykt smaker den mer som uer eller kveite. Kjøttet er hvitt, fast men saÆtig. Røykt får den en meget attraktiv rødgylden farge. (AFZ, 10.

sept.).

Det tyske forsøksfisket utfor Mexicos Stillehavskyst.

«AFZ» (10. sept.) bringer under tittel

«Was Mexico brachte» ennå en under- retning om dette forsøksfiske. Det skrives:

Fra sin ni måneders lange forsøkstur til den meksikanske Stillehavskyst førte

634

Hanseatiskes « Weser» under kaptein Fritz Baltrusch med seg hjem prøver på frossen uer. Den er fettfattigere enn den vi vanlig får, og den derværende lysing er i friskere stand. Ifølge Reg. Direktor Hartm. Schlap- per fra Bundesernhahrungsministerium var formålet med turen uttrykkelig et stu- dium med sikte på bedre forsyninger av det tyske fiskemarked.

Men også for Mexico var forsøksfisket av opplysningsmessig betydning. Det be- varer blant annet landet fra feilinves- teringer ved oppbygging av et eget fis- keri. Et sli.kt blir først givende lenger nord i Stillehavet. For utnyttelsen kunne et tysk-meksikansk selskaps oppretting være tenkelig, erklærte D. Koch for Han- seatiske. Også USA måtte da inndras i et tilsvarende avtaleverk Skipet anløp den meksikanske havn Mazatlan 4 ganger og Log Beach i California 5 ganger.

Flaue sildeutsikter på Georges Bank i 1976.

Herom beretter «AFZ» (10. sept.) føl- gende:

Vårt forskningsfartøy «Walther Her- wig» kunne ikke etter vårens tokt fastslå at sildeutsiktene på Georges Bank i Vest- atlanteren var gode for neste sesong.

Ski p et gjorde 90 halinger på ICNAF- område i halvtimelige intervaller. Som i 1974 kunne det heller ikke denne gang konstateres noen mengdemessig sterkere årgang. Bare 7 prosent av de 6 158 fan- gete sild var mindre enn 25 cm. Dette vi.ser at årgangene 1972 og 1973 var mindre enn gjennomsnittlig sterkt besatte.

Dette vil få virkning på fangstkvotene for 1976, som avgjort ikke tør bli høyere enn de for 197 5. De fleste fange te sild tilhørte årgangen 1970.

Noe tettere var forekomstene ved 41° N 7°30' W og nær Cape Cod. I andre om- råder var bestanden tynnere enn i årene før. Ved Browns Bank (area 4 X) brakte sju halinger til sammen bare en kurv sild.

Også makrellen blir sjeldnere, bare på sydkanten av Georges sto den tett. Der- imot ga forsøksfangstene av torsk, hyse, sei og sprut tilfredsstillende resultater.

(11)

RAPPORT FRA FORSØKSFISKE MED MjS «HAVDRØN» ETTER KOLMULE VEST AV DE BRITISKE ØYER I TIDEN 17/3 TIL 27/4 1975.

Av Vermund Dahl

Innledning

Toktet

var

en fortsettelse av de forsøkene som ble utført de 3 forutgående

årene. Trålene var

de samme og · målte 320 · meter i omkrets (utstrekt maske). Trål- dørene var 6 m

²

Wac'O-dører. T1 o av lasterommene på M/

S «Havdrøn»

ble nyttet til fangsten og det forreste

rommet ble brukt til i-slager. Ma·

ksimum lastekapasitet

var ca.

5 000 hl. Fangsten ble nedkjøl

r

t med is, og levert til

sildeoljefabrikken

på Horsøy. Ved samtlige leveranser

var

råstoffet av

1neget god

kvalitet. M/S

«Havdrøn» måtte avslutte forsøkene i slutten av april s·

om følge

av annet

oppdrag.

Hens¹

ikten var

å

følge med forekom• stene og fiske det

·

som var mulig og

·

samtidig drive en del forsøk

.

med en fnrsøkstrål med wire i vingene og store mas-

ker i forkant av belgen. En mente å lmmme frem til

en

trål

som

hadde adskillig mindre sjømotstand un- der tauing, • shk at en kunne øke kvadratet av åpnin-

gen uten ~Større slepekraft.

Diskusjon og forslag til forbedringer

Kolmuletrålen til M/S

«Havdrøn»

var 572 masker i 560 mm og nr.

52

tråd, i vingene og i første seksjon, omkrets 320 meter.

Til eksempel kan det nevnes at M/S

«Dolsøy»

har

en

trål med 550 masker og

800

mm i forparten og 440 meter ' i · omkrets. Denne trålen er 1/4 større i åp- ningen

enn

trålen til

«Havdrøn».

Fordelen ved en

stor åpning synes å

være

størst

når

en ·

skal taue etter

fi.sk som

står oppe i sjøen og er vanskeligere å fange

enn

f<is~c

i nætheten av bunn.

Trålposene som bl

¹

ir levert 1 til kolmuletrålene synes

å

være for

vekt

konstruert. Trålposene bl

,

ir levert i lengder av c· a.

55

meter. Dette er ca.

20 meter lenger enn den posen s'Om M/S «Havdrøn» har brukt. Denne

posen

rommer

ca.

900

hl når · den er helt full. Posene på 55 'meter rommer minst l

500

hl. De påkjenninger

som

poser

av

denne størrelse

er

utsatt for i dårlig

vær

når · de kommer på sjøen fra en dybde på 400-

500

meter er vanskelig

å

måle. Det viser seg at til tross for kraftige ytternett

vil

posene til dels bli

sprengt

og

avslitt. A vs1iting er

det største problem.

For

å

bøte på dette vil en foreslå følgende. Langs

samtlige 4

leisinger på trålen legges kraftige leisetau

av

ny}on på 20

eller 22

mm i diameter. Disse leise-

tauene går

forfra til begynnelsen av overgangen (2

eller

3 seksj· oner ovenfor posen), derfra kan brukes 24 mm splittfibertau til overgang mot trålposen. Her bør være øyespleis,

·

slik at en kan

skifte

pose uten

å

skjære leisetauene, og i tilfelle linet har strekt seg kan en

være i

stand til å justere litt på lengden av leisetauene

.

Langs posen ned· over bør alle 4 leisetauene fort-

sette.

Det er en fordel å bruke

·

splittfibertau. Dimen- sJonene kan være som ovenfor nevnt 24 mm. Y-Her- nettet bør være så pass vidt at en i de langsgående sømmer og 1eisinger kan ta inn rikelig med masker f, or å få en · solid leising

(6 masker). I enden av posen

skal sa:mHige 4 leisetauer ha øyespleis. DiS'se 4

øyer

tres inn på en · sjakkel etter at låsetampene er knyttet.

De 4 leisetauene må være så

·

korte foran åpningen at kraften lmmmer på sjakkelen

·

og Ieisetauene og ikke på låsetampen. En

vil

videre anbefale rundstropper rundt den nederste 1/4 av posen. Dis

'

se rundstroppene bør være av nylon ca. nr. 22 dier 24 mm i diameter

(2

3/4-3 toms). Rundstroppene må ikke være ver- ken for vid dler for trang. En brukt lengde er ca

. 45-50

prosent av maskelengden eller samme leng- den · som antall stolpelengder i varetrekket rundt po- sen. Avstand mellom stroppene ca. 2 meter.

I de -sterkeste trålposene til M/S

«Ha•

vdrøn» er innernettet dobbel nr. 24 i 40 m

·

m masker, ytternettet er 130 m· m masker 'i dobbel 6 mm diameter flettet ny- lon. Videre er det rundiStropper på den nederste 1/3 av

posen. Dis-se er av 28 mm nylontau eller 3 1/4

itoms

(Det skulle være tilstrekkeEg

·

styrke i 3 toms). Den lengste av di, sse posene er 34 meter og er ikke blitt

sprengt under forsøk, men det har hendt at på grunn

av slita, sje har løsstampen røket. En vil derfor be- merke at skal pos

·

ene være opptil 55 meter lange bør derfor sammensetning av lin og forsterkninger være like

god eller

bedre.

Resultat

'Ilil · sammen ble det utført 4 fangstturer, den første

og ·siste

turen ble svært kort • som følge av påskehelgen og på grunn av toktJskifte. Samlet fangst var 12 000 hl fordelt på 35 tråltrekk. Da har en også tatt med trål- trekkene med forsøks trålen. V ærf

'orholdene var

me- get ugunstige med mye stiv

.

til

S'terk

NV -kuling. To- talt f

¹

isket en

·

i 15 dager, enkelte dager fikk en bare

l

tråltrekk på grunn av værforholdene. Ved flere

anledninger

trålte en i

vindsty!1ke 7. Dette bød på

635

(12)

Forsler/(ning_er på kolmulepose

Fesfef /

leiselougef

:-1 ^2~% spldffiberfou (!eisefau )

2.'17m

Ø

(3'')

vanskeligheter når båten var delvis nedla· s· tet. Van- skelighetene oppsto når fangsten !Skulle tas inn. Gjen- nomsnittsfangsten pr. tråHrekk var dette året i over- kant av

200

hl pr. tråltime som er noe bedre enn bid- Egere. Forekomstene var gode og skiHer seg ikke ut fra de tidl, igere årene. Erfaringene vi· ser at fangst- teknikken kan forbedres og trål og poser gjøres mer

effe~tive

og s'OEde. Under f'Ol·søkene sprengte en trå- len ved 2 s · tore tråltrekk. Fangstene gi1 kk tapt. I ett av tilfellene var det po-sen som sprakk og i det andre var det låsetampene som røk s'om følge av slitasje.

For· sø' kstrålen < som ble .forsøkt måtte omarbeides en del på grunn av lav vertikalhøyde m.m. Etter forandrit?-gen fikk trålen normal åpning, og den så ut ti.l å.fiske nopmalt. En merket ikke noe særlig for- andring på tauekraften. Det ble brukt samme om- dreining og · stigning på propellen som på den trålen en hadde til sammenligning. Forsøkstrålen var meget vanskelig å · sette ut på grunn av at wirene ville henge

;seg opp på kuler, sjakler m.m. Wirebardunene virket dårlig sammen med nylonnett. Det ble altfor · stor forskjdl på elastisiteten . .

Fangsttur nr. l

Under-søkelsene begynte utenfo-r bankekantene vest av Rona og nordover. Brukbare registreringer ble funnet langs bankekanten ·omkring N

60°00'

og mel- lom

06°20'

og

07°05'

V. Den første fangstdagen gi'kk med til forsøk og eksperimenter med forsøkstrålen.

Den

19.

· og

20.3.

var det brukbare værf.orhold. Trål- trekkene varierte meUom

30

og

200

hl pr. tråltrekk.

Registreringene var ujevne. Strømmen gikk på tvers av trålretningen, shk at det var vanskelig å holde 636.

Øye

1 •i' ktig dybde der fisken sto. Den

21.3.

var det stiv

· kuEng og dårlige værmeldinger, og en gikk til Nurge for feiPing av pås· kehelgen. Leverte

600

hl storfallen k · olmule.

Fangsttur nr. 2

Denne turen gikk til området SV av St. Kilda eller nærmere rett vest av Barra Head. En var på feltet ha

5.4.

til

11.4.

Været var helst svært dårlig med NV-kuling • og · til dels stormbyger. Til sammen fikk en utført

9

tråltrekk med en samlet fangst på

4 400

hl, gjennomsni-tt ca.

500

hl pr. tråltrekk. En måtte av- bryte uten helt full fangst på grunn av • meget tung sjø · og sterk kuling. Registreringene var svært gode.

Fangsttur nT. 8

Fangstområdet var stort sett samme området som forr-ige tur. Det var nå kommet 2 andre n

¹

orske trå- lere 61 feltet. Registreringene 1 var til · dds · meget g· ode.

M/ S «Havdrøn » var på fangstfeltet i 3 dager. I løpet av · denne tiden utførte en

13

tråltrekk. Ved 2 tilfeller sprengte en trålen. De øvrige tråltrekk varierte fra l

00

· til

800

hl pr. trekk, i to av trekkene var posen for liten :og en del av fangsten forsvant ut gjennom stor- maskene ovenfor. I to av fangstdagene var det van- skelige værforhold med SV-kuling og tung sjø. Den beste fa:ngstdagen hadde en 2

200

hl. Leverte

4 900

hl.

Fangsttur nr. 4

Denne turen f· oregikk i området ves' t av St. Ki, lda.

Registreringene hadde avtaH vesentlig fra forrige

tråltur. M/ S «Havdrøn » var på feltet fra

24.4-27 .4.

(13)

Den var alene i området og en stor del av tiden gikk til leting etter

fiskefore~oms·ter.

De

registre~ingene

en fant · sto hardt i bunn, og bunnen var ikke så fin som lenger sør. En rev trålen under 2 av tråltrekkene.

Det ble utført 7 tråltrekk, fangst 2 l 00 hl. Fra den 27. til 30.4 . blåste det S'tiv til · sterk NV -kuling på feltene. M/ S «Havdrøn» måtte avslutte på grunn av annet · Oppdrag.

Konklusjon

I løpet av den tiden en har drevet Hsket etter kol- mule har en etterhvert samlet en del erfaring med hensyn til fangsting og · styi'ke på trål og poser. Trå- lene som blir brukt ser ut til å være bra konstruert

· og effektiv i fangst. Det er

i~midlertid

mulig de kan brukes m· ed større fordel oppe i sjøen ved å gjøre maskene i forparten noe større. Sjømotstanden i selve gapet bl

¹

ir da mindre.

Med hensyn : til fangs· tmulighetene av kolmule, så synes 'det å være gode muligheter. V æret har veldig mye å si, · særlig i mar' S og april. Det vil være en stor fordel for selve fiske om deltakelsen ble s 'tørre. Kol- mula har lett for å · skifte dybde . Med flere båter vil en da følge mye bedre med fordmmstene under trå- lingen. Det skulle være gode muligheter å komme opp i .fangster på ca. 30-40 000 pr. båt i løpet av apr,il og mai måned. En gå:r -da ut fra at båtene laster fra 5 000 til l O 000 hl.

De fangstfelter ..som spesielt peker seg ut er fra vest av Barra Head · til vest av St. Kilda, og senere når fisken begynner å trekke nor-dover langs bankekan- tene (Færøyryggen) N 60 °20' -30' og meHom Vest 06 °00' til 07 °00'. Det synes som den ' største fisken står og gyter i de nordligste · områdene .