1975.-61. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

6. NOVEMBER 1975

45

fi~K(T~ GANG

6.

november

1975.-61. ÅRGANG

45

A V l N N H O L O ET l O ETT E NR.

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 735 Stortingstrykksaker mottatt i okt. 735 Verdi av utførsel av fisk- og fiske-

prod. jan.-sept. . . . • . . . 735

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

730

F. G. nr. 45, 6. november 1975

Fiskerioversikt for uken som endte 2. november 1975.

l Nord-Norge var værfo,rholdene urolige og f.iskeutbyttene for det meste små også i uken som endte 2. november. Man hadde e-n del bankfangster på Møre og i Sogn og Fjordane, mens fisket sørover kysten for øvrig var som vanl·ig for års- tiden. Utt feitsild ble tatt i Nordland og i· området Buholms- råsa-Stad. l Nordsjøen hadde man noen sildefangster, for-

hol~dsvis bra med industrifisk, og ved Hopen også denne uke noen få loddefangster.

Bunnfisk.

Østfinnmadc Det · meldes om dårlig vær, og lite fiske.

Vadsø melder om litt garnfiske med fangster på 200/

500 ' kg, mest sei. To trålere leverte 650 og 800 kasser.

Linebåter forsøkte seg fra Vardø og fi'kk 2 000/3 000 kg tors· k og hyse (80/90 kg pr. stamp) på gammelt agn. Båts- fjord melder om et par snurrevadfangster på 2-3 tonn, lin e.f angster ca. 60 kg pr. stamp og om en trålfangst på 7 3 tonn. I Mehamn leverte l tråler 45 tonn, på line ble det tatt c· a. l 500 kg, og som ellers også her med gammelt agn.

I Kjøllefjord leverte l tråler l 300 kasser.

Det minker med levendebeholdningene av sei.

VesHinnmark-Troms: Det ble levert følgende trål- fangster: Honningsvåg 2 fangster, hver 44 tonn, Ham· mer- fest 8 fangster på 32 til

50

tonn, Sørvær l fangst 37 tonn, Tromsø 3 fangster 30 til 60, gjennomsnittlig 53 tonn, Gryllefjord l fangst

55

tonn. Pr. brønnbåt ble det levert 1'2 tonn levende sei i Nordvågen, 27 og 45 tonn i Havøy- sund.

Det foregår en · del seigarnfiske. Bruket trekkes hver annen dag.

Unnt~kelsen

dannet Sørvær, hvor 6 seigarn- båter tok 3-5 tonn på nattstått bruk. På to netters hadde for Årviksand 3 båter 800/4 000/3 000 kg, for Husøy 7 båter 2 000-10 000/ca. 7 500 'kg, Mefjordvær l båt 6 000 kg og Gryllefjord l bå:t 4 000 kg. Linefisket ga fangster mellom 60 og 100 kg pr. stamp, således for Hav- øysund 4 båter 60 kg, Sørvær 4 båter 80/90 kg, Årviksand l båt 60 kg, Vannvåg 2 båter l 00 kg (3 sjøvær), Torsvåg 3 båter 80/90 kg, Vengsøy 3 sjarker 70/80 kg, Mefjordvær 2 båter 60/70 kg, og Gryllefjord 6 sjarker 60 kg. Bra juk- safis, ke hadde 2 båter for Gjesvær med 300 kg på snøre.

N

esterålen~N'Ol·d-·Helgeland:

I dette område leverte 4 trålere 40 til 63 tonn i Vesterålen, 3 trålere 45-60 tonn i Midtlofoten og 2 trålere 60 tonn hver i Østlofoten. Der trekkes opp til 2 l 00 kg på seigarn i Vesterålen, på line opptil 2 400 kg lange og brosme og opptil l 200 kg hyse.

Det leveres levende sei tatt med not i V esterålsområdet,

og denne uke også fra fiske som foregikk utfor Skrova i

llandbrakt fisk

Anvendt til

i Noregs Råfisklags distrikt

_Fiskesort I uken I alt Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyrefor Opp-

i tiden 1. januar-

^{tikk maling}

19. oktober 1975

Prissone l. Vardø¹

etter innkomne sluttsedler.

Torsk ... 610 32 586 533 20 015 3 861 7 827 301 37 12

Tonn råfiskvekt.

Sei ... l 129 8 614 80 6 054 378 2 058 43 l

Brosme ^{• • o • • o} 14 105 35 4 66

Hyse ... 429 12 534 828 11 300 8 202 166 26 4

Kveite ... 8 8

Rødspette .... 4 40 11 29

Blåkveite ... 43 l 339 203 l 136 Uer

... ...

l 144 l 143

Steinbit. ... 5 329 329

Reke ^{• o o} • • • • • 3 54 54 Annen fisk ....

I alt ... 2 238 55 753 l 664 39 095 4 251 10 153 510 63 17 Prissone 2-3. Tromsø²

Torsk ... 794 56 085 l 360 29 982 12 708 11 758 270 7 Sei ... l 064 25 037 172 11 109 7 898 5 695 163

Brosme ^{• • o o o o} 29 l 160 l 23 295 841

Hyse ... 297 9 065 l 075 6 518 123 l 028 320 Kveite ... 3 150 131 19

Rødspette .... 16 88 38 50

Blåkveite ... 43 554 549 5

Uer ^{• • o . o • • • •} 59 651 240 398 12

Steinbit. ... 2 530 16 514 Reke • • • • • o • • 98 7 094 l 416 5 678

Annen fisk .... 8 261 4 45 84 15 16 97

I alt ... 2 413 100 675 4453 54885 21 125 19 338 753 24 97 Prissone 4, 5, 6. Svolvær³

Torsk ... 424 62 850 2 096 24623 20 311 15 039 781

Sei ^{o o . o . o o • • o} 506 12 964 561 6 426 2 953 2 583 375 24 42

Brosme ^{o • • • o o} 48 2 086 28 4 740 l 308 6

Hyse ^{• o o . o o • •} 205 6 132 763 4 157 217 397 596 2 Kveite ... 13 230 228 2

Rødspette ^{• • • o} 12 107 100 6 Blåkveite ... 43 975 22 953

Uer ^{o . o o • • o o o} 63 917 585 327 5

Reke ^{• • o • • o o .} 12 519 69 450

Krabbe ^{o • • o o o} 56 18 31 7

Annen fi1>k .... 50 l 468 125 363 511 127 4 69 269 I alt ... l 376 88 304 4 595 37 342 24 737 19 455 l 769 95 311 Prissone 7-8. Trondheim'

Torsk ... 53 3 421 l 344 468 836 731 42

Sei ^{• o} • • • • o o o . 161 7 322 402 4 150 l 141 l 593 36

Lange ^{• • o . o. o} 8 459 223 236

Brosme ^{• • o o • •} 6 661 4 274 383 Hyse ^{• o . o o o • •} l 112 103 6 2 Kveite ... 2 81 81

Uer ^{o o} • • • • • • • lO 209 188 20

Reke • • • • • • • o 5 294 294

Krabbe 115 l 174 173 l 00 l

Annen fisk .... 16 354 202 22 112 12 3 3

I alt ... 377 14 087 2 791 4 666 2 587 2 957 l 083 3 Prissone 9. Kristiansund⁶

1 Varanger, Vardø og Tana so- Torsk ... 18 2 973 399 l 319 l 244 11

renskr. av Finnmark fylke (pris- Sei ... 136 9 263 303 5 809 l 817 922 412

sone 1). Lyr ... 7 122 114 8

2 Hammerfest og Alta sorenskr. Lange ^{o • • • o • •} 4 645 7 2 633 3 av Finnmark fylke, Lyngen, Blålange ^{• o . o o} 399 399

Malangen og Senja sorenskr. av Brosme ^{• o • • o o} 3 l 743 9 l 192 542 Troms fylke og den del av Hyse ... 2 319 106 210 3 Trondenes som ligger i Senja Kveite ... 3 24 lO 14

(prissone 2-3). Uer ^{o. o} • • • • • o 4 130 59 71

3 Resten av Troms fylke og Nord- Reke ^{• • o} • • • • o 194 194

land unntatt Brønnøy sorenskr. Krabbe 55 221 9 212

(prissoner 4, 5, 6). Annen fisk .... 5 138 111 24 3

' Brønnøy sorenskr. av Nordland

I alt ... 237 16 171 l 118 7 660 5 288 l 481 212 412 fylke, Trøndelag (prissoner 7-8).

6 Nordmøre (prissone 9). Råfisklaget i alt 6 641 274 990 14 621 143 648 57 988 53 384 4 327 182 840

731

Fisk brakt

i

land i tiden

_{Anvendt til}

1. jan.-26. okt. 1975

^Siste Herme- Opp-

i distriktene til følgende

^{Fiskesort uke I alt Fersk} Frysing Salting Henging tikk maling

salgslag.

^{Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn} Tonn Tonn

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk • • • • • o o • • • 20 38 659 l 378 25 369 11 827 85

Sei ... 100 9 578 2 094 734 5 820 900 lO 20 Lange ... 300 7 853 l 850 4 755 l 248

Blålange ... 250 2 061 2 031 30

Brosme ... 160 4 223 4073 150

Hyse ... lO 3 021 385 2 496 140

Pigghå

...

45 45

Steinbit ... 110 110

Kveite . . . o. lO 210 98 102 lO

Flyndre

...

^{15 lO 5}

Uer ... 100 20 80

Lyr ... 14 14

Reker ... 100 4 240 4 240

Krabbe ... 50 50

Annen fisk ... 144 94 50

I alt

...

950 70 323 5 988 33 186 28 656 2 328 145 20 Sogn og FJordane

Fiskes alslag

Torsk • • • • • • o • • • 4 333 193 8 132

Sei ... 145 3 913 99 l 308 2 151 355

Lyr ... 5 135 129 6

Lange ... 36 l 624 l 112 512

Brosme ^o • • • • • • o o 7 920 3 15 902

Hyse ... 3 85 76 5 4

Pigghå

...

595 7 729 4 753 2 976

Hummer

...

272 272

Krabbe ... 2 139 139

Makrellstørje .... 238 238

Annen fisk ... 2 268 20 2 157 89

I alt • • • • o • • • • • • 799 15 656 5 545 4 558 4 458 867 139 89

SfL Hordafisk

Torsk ^{• o. l • • • o • •} 90 83 7

Sei ... 1411 265 971 175

Lyr ... 19 19

Lange ... 115 5 110

Blålange ... 26 26

Brosme ... 70 45 25

Hyse ... 11 11

Uer ... 2 2

Kveite

...

^{lO 10}

Flyndre

...

3 3

Skate

...

^{13 13}

Pigghå ••••••• o. l 412 l 127 285

Reke ... 17 13 4

Krabbe • • • • • • o. 126 126

Hummer ... 6 6

Makrellstørje .... 531 402 129

Ål ... 69 69

Annen fisk ... 92 92

I alt

.. .. ...

4 023 2 191 l 396 310 126 Rogaland

fiskesalgslag Sj L

Torsk • • • • • • • • • o 14 358 305 12 41 Sei ... 68 4 409 533 3 157 719 Lyr ... 3 161 161

Lange ... 4 118 96 22

Brosme ... 2 94 79 15

Hyse ... 4 115 92 23

Flyndre

...

^{6 6}

Pigghå

...

39 424 424

Skate

...

^{l 221 185 36}

Reke ... 2 126 126 Skagerakfisk S

fL

pr. 19. oktober Ål

...

^{52 52}

Hummer ... 2 Il Il

Fjordfisk SjL og S/L Hordafisk Annen fisk ... 13 383 383 pr. 12. oktober.

I alt

...

152 6478 2 453 3 228 797

732

F. G. nr. 45, 6. november 1975

Siste Fiskesort uke Tonn Skagerakfisk S/L

Torsk ... 12 Sei ... 37 Lyr ... 3 Lange ^{• o •• o . o o • •} 3 Hyse ^{• • o • • o} • • • • • 4 Pigghå ^{• o . o • • • o o} 9 Flyndre ^{o • •• • •• •}

Reke ^{•• • • o • • o o o o} 28

Ål ^{• •• o o} • • • • • • o . l

Hummer ... 4 Annen fisk ... 17

I alt ^{• • o • • o • • •• •} 118

F]ordfisk S1 L Torsk ^{• o • • • o o o • •} Sei ...

Lyr ...

Hvitting ^{• • o} • • • o .

Flyndre ...

Lange ^{• • o • • o o . o o} Pigghå ^{• o . o • • o • •} Reke ^{• • o o o • • • o • •} Kreps ^{o o} • • • • o o . o

Krabbe ...

Annen fisk ...

I alt ^{o o o} • • • • • o • •

Lofoten. Ellers er det smått med fisket i Lofoten og på Helgeland. Det meldes om opptil l l 00 kg lange og brosme på line for Vestlofoten og om litt fiske på Nord-Helgeland.

Sør-Helgeland-Sør- Trøndelag: Driftsforholdene var variable. Her foregår det en del småfiske og litt notfiske etter småsei. Det ble låssatt 25 tonn. En line- båt leverte i Trondheim l O tonn

^~kveite,

tatt på

S-kj oldryggen.

N· ordmøre: Småseiutbyttet ble følgende: 7 trål- fang,ster 2-1

O,

i alt

50

tonn, 7 hå vete notfangster

3-7,

i alt 30 tonn og 9 låssatte notfangster

3-25,

i ah 11 O tonn. Tre linehåter kom inn med

^l

O, 25 og

50

tonn lange og brosme.

Sunnmøre og Romsdal: Den tyngste posten i ukens fiske tilgang på 2 145 tonn var l l 7 7 tonn frossen filet pr. . fryseritrålerne «Atlantic

»

og «Ottar Birting»

fra Barentshavet. Fra fjerne farvann ble det dess- uten landet 218 tonn frosne grønlandsreker av trå- lerne

«Ingestad»

og «Koralen». Fra bank- og kyst- fisket ble det 1andet 6 tonn tol

¹

s· k, 122 tonn

·

sei, 313 tonn lange, 120 tonn blålange, 155 tonn brosme,

5,5

tonn hyse, 3 tonn kveite, 8 tonn flyndre, 6,5 tonn skate samt litt lyr, hå · og diverse fisk.

Sogn og Fjordane: Ukeutbyttet på 592 tonn for- deler seg på

5,5

tonn torsk, 7 4 tonn sei, 6 tonn lyr, 63 tonn lange,

7,5

tonn brosme, 3 tonn hyse, 430 tonn pigghå og 3 tonn diverse fisk. Av pigghåen ble 285 tonn iset. Man hadde også 390 kg hummer.

Anvendt til

I alt Fersk Frysing Henging Salting He.rme- Opp- t1kk mahng Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

669 668 ^l

536 406 125 5

143 143

86 86

55 55

58 58

8 8

797 440 357

83 83

10 10

877 861 16

3 322 2 818 125 22 357

148 148

11 11

41 41

8 8

32 32

14 14

73 73

428 428

17 17

3 3

228 152 73 ³

l 003 927 73 3

Hordaland: Det meldes å være tilført

5,5

tonn le- vende torsk fra Råfisklagers distrikt. Innen Horda- land ble utbyttet 51 tonn levende småsei, 15 tonn sløyet konsumfisk og 120 tonn pigghå.

Rogaland: Det ble landet l tonn kokte reker og 3 tonn hummer. Ukens fiskeutbytte for øvrig bestod av 7 O tonn levende småsei, 7 O · tonn sløy et fisk og 25 tonn pigghå. Det ble dessuten levert 3 tonn ål.

Skagerrakkysten: Her hadde Skagerakfisk 7 tonn kokte og 20 tonn rå reke og

65

tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om heller dårlig vær. Det ble tatt l 0,6 tonn reke, mesteparten rå, 7,4 tonn konsum:fisk og 2,8 tonn forfi· sk. Av ål ble det levert 9,8 tonn.

Pelagiske sorter.

Feitsild og småsild: Harstad melder om fangst på Ramfj· ord i Troms av 10 hl feitsild og i Nordland om 27 hl på Tjeldsund, 627 hl på Eidsfj-ord og 594 hl i Sørfold. De to sistnevnte ble

·

saltet. I området Bu-

holmråsa-Stad ble

feirsildutbyttet

56

hl til fersk anvenddse · og 4 7 4 hl til salting. Sør for Stad ble det fisket 124 hl feitsild og 200 hl småsild, henholdsvis til fersk anvendelse og dyrefor.

Fj-ordsild: Det ble utbytter på 10 tonn i Skagerak- fisks og 3 7,3 tonn i F j ordfisks

distri~kt.

Av sistnevnte levertes 12 tonn til eksport.

F. G. nr. 45, 6. november 1975

733

Fisket etter sild, brisling, makrell, lodde og annen industrifisk i uken 27/10-2/11 og pr. 2/11 1975

l

j I alt

l

Kvanta 1975 brukt til

l

I uken

l

¹⁹⁷⁴

^l

1975

l

^{Fersk .}

l

Frysing

l

Salting

l

^{He.rme- 1}

~yre-

^{og! Mel og}

l

Eksport

l

innen!.

l

Konsum

l

Agn

l

tikk

l

hskefor

l

olje

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

.,eitsildfiskemes salgslag (Nord for Stad)

Feit-og småsild •. o. o. 166 5 299 2 125 ^- 55 ^- 48 2 005 16 l -

Nordsjøsild • • • • • • • o • • 4 9 229 4 056 ^- 111 l 785 ^- l 688 ^- - 471

Brisling¹ • • • • • •• • o • • • • 37 4 378 2 703 ^{- - -} - 242 2 212 250 -

Makrell ^{• • o} • • • o . o • • •• 904 66 659 54 042 126 40 2 234 2 514 lO - 12 49 106 Vinter) odde ^{• • o • •}• • • • • - 745 560 555 999 - - 4 366 - - - 2 744 548 889 Sommerlodde ^{• •• • • o • •} 4 009 274 401 365 951 - - - - - - - 365 951

Øyepå1 ... 1827 15 280 25 769 ^- - - - - - 210 25 559

To bis • • • • • • • • • • • • • • o - 119 502 ^{- -} - - - - - 502

Kolmule ... - 614 4 769 ^{- -} - - - - 50 4 719

Hestemakrell

...

- 4 621 929 ^{- -} - - - - - 929

Polartorsk ^{• o} • • • • • o • • • - 76 38 - - - - - - - _l 38

Ialt

··· l

694711126236110168831 1261 2061 8 3851 2 5621 3 9451 2 2281 3 2671 996 164 Nm·egs Sildesalslag

(Sør for Stad)

Vintersild (hele landet) - 226 ^{- -} - - - - - - -

Feit- og småsild

...

30 l 144 712 ^- 98 ^{- -} 85 90 439 -

Nordsjøsild

... . .

678 56 913 22 381 11

o

^- 13 928 ^- 6 158 - - 2 186

Brisling^{1 o o} • • • • • o • • • • • 69 13 924 49 636 71 88 ^- - 705 5 439 843 42 490

Vinterlodde ... - 3 058 108 ^- - - - - - - 108

Sommerlodde ^~

. . . . . . .

^- 3 905 11 00 l ^- - - - - - - 11 00 l

Øyepål

... ...

9 327 220 162 253 709 ^- - - - - - l 060 252 650

To bis

... ...

- 77 849 52 515 - - - - - 53 52 462

Kolmule ... - 2 7651 3 319 - - - - - l ^{- -} 3 319

Ialt

···· ··· l

10104; 3799461 3933811 1811 1861 139281 - 1 69481 5529~ 2395J 364216

l l

l l ^l

Norges Nfakrellag S/L

l

(Sør for Stad)

21~ 1 5~1 ~l

:Makrell ... 22 651 183 6431 184 546 849 2 096 14 394 455 164 017

Hestmakrell ... - 16 739 2 035 ^- - - - 2 035

Ialt

··· l

226511 2003821 1865811 8491 2 0961 14 3941 2 1001 5881 4551 471 166 052

Samlede kvanta : Vintersild ... - 226 ^-

_l

- - - - - - -

Feit- og småsild ^o • • • • • 196 6 443 2 837 ^- 153 - 48 2 090 106 440 ^-

Nordsjøsild

... ... ..

^, 682 66 142 26 437 110 111 15 713 ^- 7 846 - - 2 657 Brisling¹ • • • • • • • • • •• o. 106 18 302 52 339 71 88 ^- - 947 7 651 l 093 42 490 Makrell ^{• • ••} • • • • • • • • o 23 555 250 302 238 588 975 2 136 16 628 4 614 598 455 59 213 123

Vinterlodde ... - 748 618 556 l 07 ^- - 4 366 ^{- -} - 2 744 548 997

Sommer! odde ^{• • • o • •• •} 4 009 278 306 376 952 - - - - - - - 376 952

Øyepål ... 11 154 . 235 442 279 478 ^- - - - - - l 270 278 209

To bis ^{• o . o • • •• • •}• • • • • - 77 968 53 017 ^- - - - - - 53 52 964

Kolmule ... - 3 379 8 088 ^{- -} - - - - 50 8 038

Hestmakrell ... ^- 21 360 2 964 ^{- -} - - - - - 2 964

Polartorsk • • • • l • • • •• • - 76 38 ^{- - -} - - - - 38

I alt ...

· l

39 70211 706 56411 596 8451 11561 24881 367071 46621 114811 82121 5709Jl526432 Av fjordsild ble det i uken brakt i land 47 tonn, og pr. 2/11 1975 l 248 tonn.

1 Fordeling på kyst- og havbrisling kan foreløpig ikke foretas.

N·ordsjøs•ild: Det ble tatt en enkelt fangst ved Rana og for øvrig noen fangster på Fladeng·rund. 7 291 hl ble landet sør for Stad og 44 hl nord for Stad.

7 050 hl ble fr-osset for konsum, det øvrige levert til mel.

Brisling: Det fiskes litt brisling på forskjellige kystavsnitt, m·en hovedinteressene samler seg nå om det forestående havbrislingfiske, hvori et stort an- tall snurpere vil deHa.

734

F. G. nr. 45, 6. november 1975

Øyepål: Utbyttet denne uke nord og sør for Stad ble henholdsvis 18 262 og 93 268 hl, aH til mel.

Makrell: Det meldes om partiøkning nord f~r Stad denne uke på l 572 hl til frysing og 8 467 hl til mel.

Sør for Stad var landingene uvesentlige. Det er nå stans i ringnotfisket for leveranse 'til mel

og

olje.

Lodde: Noen få fangster ble tatt også denne uke

og

det ble opplosset 48 8·23 hl. Den totale opplossete mengde utgjør 3 772 692 hl sommerlodde.

Import norske fiskeprodukter Fryse- og

kjølelager

T'gr.

Norewis

. Te

lex

53112 • Tel. 71 416

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, sel- fangst- og hvalfangstprodukter jan.-sept. 1975

Fisk og fiskeprodukter

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Fisk, krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Sildolje og annen fiskeolje ... . Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran

og olje) ... . Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) ... . Mel og pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr .... . Tang- og taremjøl ... ." ... . Andre fiskeprodukter

I alt

J

an.-sept.

1000 kr.

1170912 259 766 78 978 27 282 114 221 287 198 4 823 13 933 l 957 113 Mot i alt jan.-sept. 1974 2 379 385

Hvalfangstprodukter :

Hvalkjøtt . . . • . . . 523 Hvalolje ...•...

Sperm~ og bottlenoseolje . . . • . . . 2 276 Hvalkjøttekstrakt . . . 480 Kjøttmjøl . . . 112 Andre hvalfangstprodukter . . . 553 I alt 3 944 Mot i alt jan.-sept. 1974 4 204

Selfangstprodukter:

Selolje ... . 40 Rå og beredte pelsskinn av sel,

Kobbe eller klappmyss . . . 26 977

Mottatt i oktober.

St. jn'jJ, nr. 16.

(1975-76)

- - - - 1 alt 27 017 Mot i alt jan.-sept. 1974 38 106

Om forhøyelse av bevilgningen til ekstraordinære støtte- tiltak i fiskerinæringen for året 1975.

St. 1neld. ^nr. l.

(1975-76)

Nasjonalbudsjettet 1976.

Dolwment nr. 11.

(1974- 75)

Fortegnelse over de saker som på Stortinget 1974-7 5 er sendt komiteene til behandling.

Lover.

(1974-75)

(vedtatt på elet 119. ordentlige Storting) Publilwsjonsliste nr. 16. 1974-7 5.

fra Storting og Regjering.

Publihasjonslisle nr. l 1975- 76.

fra Storting og Regjering.

Regulering av fisket

i

det nordvestlige Atlanterhav (JCNAF-01nrådet)

i

1976.

På grunnlag

av

vedtak i Den internasjonale kom- misjon for fisket i det nordvestlige

A

tlanterhav, ble det ved kgl. resolusjon av 24

. november 1972 bestemt

at det på forhånd skal foretas registrering hos Fis- keridirektøren for å drive fiske i farvannene ved Vest-Grønland,

Labrador,

Newfoundland, Grand Bank og Georges Bank i det nordvestlige Atlanter- hav. Fartøyer som tidligere ikke har deltatt i fiske i området kan nektes registrering.

Registreringen gjelder for ett

år.

Det skal nå fore- tas ny registrering for deltakelse i 1976. Søknads- s· kjema for regi' strering fås ved henvendelse til Fis- keridirektøren, postboks 18

5-186, 500

l Bergen, tele- fon 23 03 00

, eller til Fiskebåtredernes Forbund, po·

st- boks 122, 6001 Ålesund.

De fangstkvoter for

torsk

som er tildelt Norge for 1976 for fi, sket ved Vest-Grønland, Labrador og Newfoundland er i rundt vekt følgende (kvotene for 197

5

i parantes):

ISe

kartskisse

.

U nderområde

l . . . . . . . .

Delområdene 2G og 2H

..

Delområdene 2], 3K og 3L Delområdene 3M . .

. .

Delområdene 3N og

30

Delområdene

3Ps . . . .

2 500

tonn ( 4 800) 900 tonn ( 900) 4 000 tonn (13 000)

l

330 tonn (

l

400)

O

tonn ( 2 100)

l

400 tonn (

l

400)

De norske

loddekvoter

for 197 6 er 7 000 tonn i delområde 3L og

53

000 tonn i delområdene 3N og

30.

Nærmere redegjørelse om reguleringene ellePs i ICNAF -området vil bli gitt senere.

Det vil bh etablert oppgaveplikt og fisket vil bli stoppet når de respektive kvoter antas nådd

.

Søknadsfristen er fastsatt til l. de

sember

d.å.

735

:,~

l

l

l

1 -"';

1

l

l

Q

.~-

u

E

:··-···-····. · . ... .:

·· ... ···:

8 E

c

F. G. nr. 45, 6. november 1975

COAST

' _----'. ' ^.,

G R E E N L A N D

1.0 e ,. ,., ~ , ~.'

3M ^{l i}

l

l

l

l

l l

l

l

i

~;

Forshrift om regulering av malaellfishet i 197 5.

I medhold av § 2 i Fiskeridepartementets forskrif- ter

av

23. desember 1974 med senere endringer

har

Fiskeridirektøren den 24

.

oktober 197

5

bestemt

:

Fi

¹

s' ket etter makrell for oppmaling i området Skagerra

¹

k, Nordsjøen og Norskehavet øst for

·

i

o

v.l.

stoppes

den 25. oktober 197 5 kl. 24.00.

Regulering av havbrislingfisket høsten 197 5.

-

Tur- hvotere gulering.

I

medhold

av § 10 i lov av 16. juni 1972 om re- gulering av deltakelsen i fisket og : kongelig resolusjon

av 8.

september 1972 har Fiskeridepartementet den

27.

oktober 197 5 fastsatt følgende

for~krifter som skal

gjelde ved siden av Fiskeridepartementets forskrifter av

20.

oktober 197

5.

§l.

I tiden fra 3. november til og med 31. desember 197

5

er det forbudt

å

føre i land større fangstmeng- der havbrisling til oppmaling pr. tur

enn

det Fiskeri- direktøren fastsetter for hvert enkelt deltakende far- tøy.

Det deltakende fartøys turkvote fastsettes til

l

000 hl +

⁴⁰

prosent av fartøyets godkjente laste- kapasitet. Lastekapasiteten pr. fartøy begrenses dog oppad til 7 000 hl, slik at største tillatte tm·kvote ut- gjør 3 800 hl.

Tm~kvote

fastsatt i medhold av denne paragraf suspenderes i den tid salgslagene fastsetter mindre tm·kvoter i medhold av§ 5 i lov av 14. desember 1951 om omsetning av råfisk.

§ 2.

Fartøy

som

skal delta i fis' ke etter havbrisling til oppmaling i tiden fra 3. november til og med 31. de-

sember

197

5

må innmeldes til Noregs Sil des alslag eller Feitsildfis· kernes Salgslag.

Det er forbudt for uinnmeldte fartøyer å delta i nevnte fi• ske.

§

3.

Overtredelse av disse forskrifter er

straffbart og

verdien av ulovlig fangst

vil

kunne inndras.

§

4.

Disse forskrifter trer i kraft

straks.

Regulering av fishet ved Færøyene i 1976.

På grunnlag av avtale mellom Belgia, Danmark,

Forbundsrepublikken Tyskland,

Frankrike,

Færøy- ene, Norge, Polen

og Storbritannia,

ble det

ved

kgl.

resolusjon

av

11. januar 1974 bestemt

at

det

skal

kreves

regi~strering

hos

Fiskeridirektøren

for

å

drive fiske i farvannene utenfor Færøyenes fiskerigrense innenfor følgende rette linjer:

Fra 63°00'

n.br.

4 °00'

v.l. rettv. ·

sør

til 60

°30'

n.br., derfra rettv

. vest

til

5°00'

v.l., derfra

rettv. ·

sør til 60

°00'

n.br., derfra rettv. vest til 15°00'

v.l., derfra

rettv. nord til 63

°00'

n.br. og derfra rettv.

øst

til ut

-

gangspunktet.

Den norske totalkvote innenfor

området av andre

fiskeslag enn • torsk

og

hyse

er

på l 0.271 tonn (rund vekt) pr.

år.

Det er fastsatt en årlig felleskvote

av

torsk og hyse på 2 000 tonn (rund vekt) til deling på landene uteno· m Færøyene og

Storbritannia.

Denne felleskvote omfatter også bifangster av torsk og hyse ved fiske etter andre fiskearter. De norske kvotene er forbeholdt line- og garnfiske

.

Fartøyer som tidligere ikke har drevet fis:ke i om- rådet

·

kan nektes registrering. Registreringen

gjelder

for ett

år.

De fiskere

som

vil delta i dette hsket i 197 6 må som i inneværende år

sende

inn søknad om dette på fastsatt skj erna til Fiskeridirektøren, postboks 185- 186,

500 l

Bergen.

Søknadsskj erna

for registrering og avtrykk av resolusjonen kan fås ved henvendelse til Fiskeridirektøren,

Sunnmøre

Fiskarlag, 6000 Åle- sund, eller til fiskerisjefen i Møre og Romsdal, post- boks 252, 6001

Ålesund.

Søknadsfristen

er satt til 15. desember 197

5.

fiskeforekomster som er utilgjengelige for moderne fartøyer og fremgangsmåter. Vi har sett fremveksten og spredningen av verdensomspennende flåter av høyt so- fistiserte fartøyer, som er i stand til å skifte hav eller fiskemåte etter behag.

at fremtidig verdensekspansjon i fiske- riene for elet meste må bygge på ressurser som er kjente, men ufullstendig kjente, og derfor av forskjellige grunner for ti- den blir lite utnyttet. Det er også mest sannsynlig at disse potentielle ressurser vil bli funnet i Sydhavet i form av krill, eller som pelagiske sorter og bunnfisk- sorter, hvis utnyttelse er blitt forsinket av geografiske og/eller økonomiske for- hindringer.

Chile - det siste grenseområde for fiskeriekspansjon.

'Btterfølgende arti•kkel er skrevet av Gordon Campleman for «Fishing News International» (septemberutg.) og vil i

«Fiskets Gang» bli fordelt over et par nummer:

Med den aksellerende hastighet av den tekniske og økonomiske utvikling i fis- ket·iene gjennom de siste 20 år finnes det nå så godt som ingen havområder eller

Det meste av oseanenes kjente ressurser blir nå utnyttet på eller utover optimal- nivåene, og fra disse ressurser kan bare liten frem tidig ekspansjon ventes. Det er også usannsynlig at noen store ressurser som er i stand til å holde store industrielle fiskeri er oppe, ennå gjenstår å oppdage.

Primærproduksjonens globale systems og global oseanografi's karakteristika er til- strekkelig vel forståtte til å gjøre denne utvikling usannsynlig.

Det er sannsynligvis derfor riktig å si

I denne neste fase av fiskeriekspan- sj on en vil Chile være særskilt vel donert og geografisk godt stillet. Det kan fa.k- tisk sies at Chile blir det siste grense- land for fiskeriekspansjon.

Chiles fiskerier har vokset sterkt gjen- nom de siste 15 år; årsfangsten har steget

Annonser ^{l A}

l.

Norsk riskaralmanakk er den eneste publika- sjon som årlig og samlet gir ajourførte og systema- tiserte sammendrag av de rrange lover og bestem- melser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuelle data blir hvert år ajourført for almanakken av de institu- sjoner som stoffet sorterer under.

2. De årlige utgaver av <<Norsk Fiskaralmanakk>>

anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefar- tøyer over 35-40 fot. Almanakkens nautiske tabell- system nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Opplegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Alma- nakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt kalendarium for alle soner. Sol- og månetider. Sjøveisreglene komplett og i kommentert sammendrag.

Annonsebestillinger mottas nå for 1976-utgaven.

«Norsk Fiskaralmanakk» utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme.

Utgaven for 1976 er 74. årgang i ubrutt rekkefølge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser fåes ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger:

A.S NORDANGER-BERGEN & PARK FORLAG

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN. TELEFON (OS) 311 312

fra 340 000 tonn i 1960 til l 396 000 tonn i 1971, og har siden sunket litt.

Hovedfisket skjer etter anchoveta til fi.skemelproduksjon. I likhet med de fleste fiskerier for melproduksjon har nå også dette forsyningsproblemer, og stor over- ka,pasitet. Det annet hovedfiske er etter merluza (Merluccius gayi - en lysing- sort) på sentralområdet - 40 prosent be- nyttes til fiskemel.

Utviklingsmuligheten er betydelig gjen- nom bedring av kvaliteten ved iland- bri•ngelse og nye systemer for utvidet bruk av fangsten til menneskelig kon- sum. Et F AO/UNDP prosjekt har vært i arbeide med de involverte tekniske problemer. Der finnes et betydelig reke- (shrimp) fiske, og et stort antall fiskere med små båter og enkle metoder fisker etter bunnfisksorter og litt sardiner. I Sydregionen fanger liknende fiskere skjell og king-crab for hermetikkfabrikker. Disse sistnevnte, king crab (centolla)-fiskerne fra Tien·a del Fuega, som benytter seg av 20 fots båter fra strendene, må være noen av verdens mest hardføre fiskere.

Alle tilgjengelige vitenskapelige bevis-

738

F. G. nr. 45, 6. november 1975

ligheter tyder på at disse fiskerier har nådd, eller i de fleste tilfeller har passert, nivået for maksimalt fortsettende bidrag til økonomien. For de nåværende større fiskerier er det behov for rasjonell dis- ponering og kontroll, hvilket ville bedre industriens økonomiske effektivitet, men ikke tillate økning av forsyningene.

I nord- og sentralområdene er det mu- ligheter for fiskeriekspansjon basert på lett eksploaterte bestander av blekksprut, jack mackerel og agujilla (Scomberesox stolatus), hvorav sistnevnte formentlig· vil kunne gi 100 000 tonn årlig. Men generelt vil hovedstøtet i fiskeriutviklingen i Chile måtte rettes mot sydområdene, det vil si sør for Puerto Montt på 42° sydlig bred- de. Det er i dette område og sørover til Antarktis at hovedressursene for vedva- rende fiskerier er tilstede.

Kystlinjen fra Puerto Montt og sørover er en labyrint av øyer, bukter og sund, rike på næringsstoffer og fri for forurens- ninger, som sannsynligvis danner det fi- neste og største miljø i verden for kulti- vering og høsting av skalldyr. Ved siden av blåskjell og østers finnes det en rik

variasjon av sorter som er unike for om- rådet og som inkluderer det store skjel- let cholga (Aulacomya a ter) og skjellet loco (Concholepas c.), som på mange må- ter likner abalonen.

På grunn av mangel på tilfredsstillende regulering og stor innenriks etterspørsel har det de siste 10 år skjedd en tydelig uttømnin.g av de naturlige blåskjell-leier, overveiende for dekning av hermetikk- sektorens behov. Fartøyene må derfor nå ta turer på 200 til 300 miles for å oppnå tilfredsstillende utbytte. Det er et trist eksempel på den virkning som en nu- merisk ganske liten industri kan få til og med på en så gunstig ressurs-basis.

Siden 1965 er det imidlertid blitt gjort mange undersøkelser av Instituto Fomento Pesquera og andre statsorganisasjoner vedrørende kultiveringsteknikk både for blåskjell og østers. Man har benyttet tau og flåter av spansk type. For tiden kan det med rimelig trygghet sies at høvelige tekniske løsninger finnes for østers- og blåskjellkultivering under lokale .forhold; det forskes imidlertid fortsatt på området snyltedyr. Forbedring av kontroll med ut-

S/L FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor: TROMSØ Sentralbord 81 084 Telex 64110

Fryselager for agn:

BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE- FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFjORD, HARSTAD, NORD- MELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOL- FjELLSjØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES,

ABELVÆR, DYRVIK

Kunstisanlegg:

VARDØ - BÅTSFJORD - KjØLLEFJORD HONNINGVÅG

Norke Fina bunkersanlegg:

TROMSØ Tillitsmann i fiskeværene

Frysebåter for transport av frosne varer Telegr.: samtlige steder Agnforsyning

nyttingen av naturlige leier vil bli satt i verk. Næringsgrenens fremtidige utvik- ling vil imidlertid skje på basis av kulti- vering.

Det er stor etterspørsel på kvalitesskall- dyr både i Chile og overalt i Søramerika.

Utviklingsproblemet for dette fiskeri og med utviklingen av andre sydlige ressur- ser fremstår som følger av liten befolk- ningstetthet, dårlige kommunikasjoner og store avstander til markedene. Hovedad- komstveien - den panamerikanske high- way - stopper ved Puerto Montt og all ferdsel mot syd må skje vannveien eller med fly til Punta Arenas. Av disse år- saker har det hittil vært liten kommersiell interesse for utviklingsmulighetene i skall- dyr, heller ikke i andre aspekter av om- rådets økonomi som er forblitt relativt uutviklet. Men regjeringens prioritering både av en bedre regional balanse i lan- det, og av en maksimal nyttiggjøring av nasjon ens ressurser vil lede til koordi- nerte virkemidler og vil fjerne hindrin- gene for den sydlige regions utvikling.

Forutsatt et effektivt program for ut- vikling, og de nødvendige infrastruktu- relle investeringer, er det høyst sannsyn- lig at Chile kan bli hovedkilden til bløt- dyr i verden. Som tegn herpå skal det bemerkes at Chile i 1969 ransjerte som nr. 4 etter Holland, Spania og Frankrike

i produksjon av blåskjell, og dette fra

er.. ennå knapt oppstartet industri.

Der finnes i Sør-Chile en mengde inn- sjøer og elver med tilsig fra stort regn- fall og fra isbreer i Andesfjellene. For tiden er disse for det meste befolket av innførte stammer av brunørret, regnbue- ørret og Eastern Brook Trout.

Det er ikke tvil om at disse elvesys- temer med god disponering er i stand til å produsere sterkt utvidete fangster både av laks og ørret. I visse områder, for eks.

the Lakes, betrakter man en slik utvikling som et viktig grunnlag for sportsfiskets og turistnæringens vekst. Men det er dess- uten meget klarere muligheter for til- blivelse av en fiskeoppdretts industri.

Staten har siden 1905 opprettholdt et an- tall fiskeklekkerier og forsøksstasjoner ved Pullinque og andre steder og markeds- utsiktene for frossen og røkt ferskvanns- Lsk er meget lovende i Søramerika.

En fullstendig annen oppfatning er for tiden under overveielse, og er oppstått på grunnlag av en vitenskapelig avhandling utgitt av Northwest Fisheries Centre i Se<little av U.S. National Marine Fisheries Service. Den forutsetter at det etableres en gytebestand av North Pacific Chum Salmon i Chiles fjerne syd. Rekkevidden og fordelene av og med et slikt prosjekt kan bli meget store, og involverer kom- pliserte spørsmål om internasjonalt sam- arbeide og fiskerettigheter. Men det synes meget mulig at innføring i stor stil av lakserogn og yngel i elver sør i Chile med tiden vil lede til en stedlig gyte- populasjon av antarktisk laks, som Millet overfor rikeligheten på næring i Antark- tis kunne bli til et viktig fiskeri. De første steg i programmet med bestem- melse og lokalisering er høvelig miljø- messige betingelser for klekkerier er for tiden under overveielse parallelt med spørsmålene om finansielt ansvar og in- ternasjonal deltakelse.

Det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før Chile blir en større leverandør av frosne og tilvirkete laks- og ørret- produkter.

Forts. n. nr.

Økonomisk sone:

Ordenshold og politikk.

Følgende betraktninger under tittelen

<,Policing and politics» finner vi på leder-

plass i «Y\Torld Fishing's» oktoberutgave:

Mer og mer fremtrer med tydelighet konsekvensen av kyststatens bes-lands- ansvar - i det minste teoretisk. USA's siste beregning over kostnadene med overvåkning (policing) av deres 200 mils

sone er skremmende og må avveies mot den finansielle fordel som vinnes ved eksklusiv kontroll av fiskebestanden. In- nebærer dette at ansvaret for kontroll ( d.v.s. politimessig overvåking) må bringe med seg en korresponderende økonomisk nødvendighet av å utnytte ressursen, eller selge den ut til andre til slikt et nivå at det oppnås regnskapsbalanse, og uten hensyn til hvorvidt angjeldende nasjon historisk sett er «fiskerinasjon»?

En slik situasjon ville godt kunne bli er: kilde til forlegenhet for mindre ut- viklete nasjoner med lange kystlinjer.

Mens «internasjonal .kontroll» har en be- roligende klang, er det mindre beroli- gende å tenke på at bare Østblokknasj o- nene besitter flåteressurser til overvåking av slike områder - skjønt de ikke ville være alene om å ønske å utnytte dem.

Danmarks fiskerier i august måned.

Den offisielle danske fiskeriberetning for august måned melder om meget gode værforhold for fiskets utøvelse. I danske havner ble det av danske og utenlandske fiskere landet 230 000 tonn fisk, kreps- og bløtdyr. Delte er 51 000 tonn mindre enn i august 1974. Av tilførslene ble 33 000 tonn solgt til konsum sammenlignet med 44 000 tonn samme måned i fjor.

Fangsten av flatfisk utgjorde 5 600 tonn, hvorav 5 100 tonn rødspette. Dette er om- trent som i august i fjor.

Torskefisket ga 8 100 tonn, et mindre- utbytte på 3 100 tonn. Av månedsutbyttet ble 4 200 tonn tatt i Nordsjøen og l 900 tonn i Østersjøen.

Samlet fangst av konsumsild utgjorde 11 300 tonn eller 5 400 tonn mindre enn i august i fjor. Fra Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat ble det landet henholdsV'is 3 000, 2 600 og 5 200 tonn mot 7 900, 5 300 og 3100 tonn samme måned i fjor. Is- landske fartøyer landet l 300, svenske 4 300 og danske 5 200 tonn.

Av konsummakrell ble det fisket 4 l 00 mot i5 300 tonn i august i fjor. Mestepar- ten ble fisket i Nordsjøen og Skagerrak.

Også fangsten av forfisk ble mindre enn i august i fjor, nemlig 194 000 mot 234 000 tonn. Etter åtte måneder ligger dermed den samlete forfisktilgang på l 102 506 tonn mot l 101 312 tonn ·i fjor.

Av fangsten i august ble 152 000 tonn tatt i Nordsjøen, 17 000 tonn i Skagerrak, 22 000 tonn i Kattegat og 2 000 tonn på Belthavet. Tilsvarende tall i fjor var:

189 000, 29 000, 14 000 og 2 000 tonn.

Forfisken fordelte seg slik: Sild 15 000 F. G. nr. 45, 6. november 1975

739

tonn, øyepål 41 000 tonn, brisling l 05 000 tonn, hvitting 8 000 tonn, tobis 14 000 tonn, andre sorter 11 000 tonn mot hen- holdsvis i august i fjor: 44 000, 93 000, 52 000, 8 000, 28 000 og 9 000 tonn.

Det ble landet 564 tonn krepsdyr, hvor- av 331 tonn sjøkreps og 209 tonn dyp- vannsreke, mot i fjor i august henholdsvis

511,368 og 84 tonn.

På auksjonene ble det gjennomsnittlig oppnådd følgende priser på de viktigere sc•rter: Rødspette, levende 412 øre (danske) pr. kg (i fjor i august 375), sløyete 342 (332) øre, torsk (hel fisk) 259 (234) øre, sei og lyr 215 (252) øre, hyse 257 (272) øre, konsumsild, dansk 189 (163) øre, utenlandsk 181 (175) øre, makrell Ill (! 02) øre, forfisk 28 ( 43) øre, dypvanns- reke 489 (664) øre.

Når ekspertene er uenige.

Oktoberutgaven av «World Fishing» har følgende på lederplass:

Danmarks beslutning om å reise inn- vennclinger mot NEAFC fordelingen av Nordsjøs·ilcl er dårlig nytt for fremtidens bevaringsforholdsregler gjennom kvotert fiske. Danskene er en rasjonell, moderat nasjon og hva de har gjort kan godt komme til å oppmuntre andre mindre moderate til å «trampe i klaveret» i håp om derved å oppnå en større andel av en begrenset ressurs.

Samtlige medlemmer av gruppen av nasjon er innen det området Kommi.sj on.en dekker, kan med tre måneders varsel reise innvendig mot de kvote-«tilrådinger»

fiskeriekspertene er blitt enige om, og som er basert på vurderinger av tilgjen- gelige bestander av særskilte sorter. Etter utløpet av disse tre måneders varsel - det vil s•i, hvis la.nclet som reiser innvendig ikke er blitt overtalt til å trekke sin inn- vending tilbake - har andre land to måneder på seg til å overveie hva de skal

740

F. G. nr. 45, 6. november 1975

foreta seg. Hvis valget går ut på å følge eksempel, ela er man tilbake til et «fritt for alle» fiske med forutsigbare resultater uår elet gjelder bestandene.

Det skal ærlig innrømmes a·t danskene har fremsatt alternative forslag, hvilke ikke desto mindre krever større andel av silden enn kvoten som er allokert dem, og som allerede er meget større enn den som de øvrige NEAFC-nasjon er er blitt tiltenkt.

En offisiell uttalelse fra Mr. William Ross MP, Secretary of State for Scotland retter mild bebreidelse mot clans·kene, men klarlegger ikke hvordan danske eksperter rettferdiggjør sin innvending - hvorvidt den begrunnes med «unfair» fordeling a.v de 254 000 tonn, som er NEAFC's mak- simalfangst, eller om de er uenige i tallet og mener at elet ·er overkonservativt.

Hva som enn er rett eller galt i saken, så tycleliggj ør Mr. Ross etter han.s eks- perters mening, at et kvotesystem er den eneste rasjonelle metode til beskyttelse av bestanden, og kv.otesystemet må nød- vendigvis føre med seg en viss tvang.

Men hvis enstemmighet ikke kan bli opp- nådd, hvorfor •så ikke gi kvotene en prø- veperiode etterfulgt av en revurdering av situasjon en etter kvote tidens utløp?

Kanadierne later til å nærme seg saken på annen måte ved å nekte russerne, som blir beskyldt for å overskride en om- forenet kvote, havnemuligheter.

Det er en måte hvorpå press kan legges på de som bryter kvoten når situasjonen tillater elet. Det norske fiskerivaktholdet har også rapportert uregelmessigheter, men elet er vanskelig å få øye på hvilken motforholdsregel som kan tas utenom offisiell protest fra stat til stat. Men hva med Bulgaria, som fanger fisk uten å ha noen kvote? Hvordan kan man bryte en klubbs regler, når man ikke er medlem?

Kanadierne beklager seg også over at spanske og portugisiske trålere unnlater å føre i loggboken dumpet bifangst av uønskete sorter, som ikke desto mindre er gjenstand for fredningsbestemmelser. En

kanadisk beregning anslår den spanske dumpingen som like stor av vekt som Nova Scotias samlete tilsvarende, og rei- ser dermed spørsmålet om praktisering av selektivt fiske på en sort på bekostning av andre, når eler ikke lenger er fisk nok.

Lokal priskrig i Cornwall og Devon over makrell.

Av artikkel i «Fishing News» ( 17. ok- tober) fremgår elet at elet er bra med mak- rell å få på felter utfor Cornwall og Devon. De lokale f.iskere har møysom- melig opparbeidet seg et marked for konsummakrell, men tre tilstedeværende skotske båter i Newlyn har skapt for- styrrelser og beskyldes for å ha landet makrell i Frankrike til under de gjeldende EEC-priser. De lokale fiskere truer med blokade, noe elet kan være grunn til, fordi man nå også venter de fem store i skotsk

~nurpefiske til feltene. Navnet «skotsk fisker» stinker her nede, sa en Devon- skipper til «Fishing News». «De tar vår fisk og unclerselger oss på de hardt erob- rete utenlandske markeder.»

Newlyn-fiskerne er dessuten forbitret over en stor flåte av russiske og polske fartøyer, som opererer utfor kysten.

Godt linefiske utfor Cornwall.

Den nå forløpne sesong var den beste linefiskerne fra Cornwall har hatt, beret- ter «Fishing News» (17. oktober). Værfor- holdene var eksepsjonel·t gode, agnprob- lemet ble eliminert ved rikelig bilgang på makrell og linebåtene har arbeidet om- trent kontinuerlig. Det ble tatt gode fangster av rokke, skate, havål og lange.

Landingene av lange ble rekordartet i august. Flere fa.ngster var på 2 000 stones (12-13 tonn) og ble tatt sørvest av Lands End på 3 døgn.