Fiskerioversikf for uken som endte 25. november.

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 30. november 1950.

Nr. 48

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: "Fiske nytt".

Fiskerioversikf for uken som endte 25. november.

I uken som endte 25. november bedret værforholdene i nordlige og vestlige områder seg betraktelig, mens det var en god del uvær i sydlige kystfarvann. Sildefisket i de tre nordlige fylker tok et nytt oppsving, mens det gikk tilbake med fisket

ⁱ

Trøndelag. Brisling- fisket var ubetydelig. Bankfisket fra Sogn og J.i"'jordane og Møre viser bedring. Seifisket i Vesterålen synes å ha slått bra til for Bø, men på Andenes har driften vært skuffende. I Finnmark er det godt bank- fiske på Hjelmsøy-, Nordkapp- og Nordbankene, og det fremholdes fra Vardø at utsiktene fo.r fisket i bakken nå likeledes er betydelig bedre enn før. De øvrige fiskerier har så noenlunde hatt sitt normale forløp under hensyntaken til værforholdene i de lokale områder.

Det kan bemerkes at håbrandfisket var smått og at krabbefisket nå synes slutt, idet fabrikkene har innstillet pakningen

^av

herm. krabbe.

Sildefisket:

Det klages fra N~ord-N orge over at silden står dypt, men forekomster synes elet

å

vær,e rikt av i en rekke fj 01-:der. Fra Finnmark meldes elet om en ukefangst på

18 390

hl, hvorav f·isket på Laksefjord

1920,

Koib- .befjm~d, l\/[åsØy

1800,

Ryggefjord, MåsØy

4270,

RafSibotn, Alta

1350,

Kåfjord, Alta

3950,

Reppa.r- fj ord

400

og Øksfjord 700 hl. Alt er levert nil sild- oJj efa¹brikker. I T,roms var ukef.angsten

32

720, hvorav på I(venangen

9950,

NoPdreisa

650,

Lyngen

9710,

lJlls~j ord

8280,

Ramfj. TromsØysund

250,

l\1a1angen

1900,

RØdsand, Senja

500,

RØdstadbotn, DyrØy 700, BjarlkØy

440,

Sa:1a.n:gen 50~ Gratangbotn

290

hl.

Fangstene i de 3 sistnevnte områder bestod .i herm.e- tikkva;rte, det Øvrige vesentlig i falbrikkvare. I Nord- land var ukefangsten

1.2 155

hl, hvorav i Ofoten

3385,

Barkestad, Vesterålen

300,

GavHjord, Vesteråi'en

1260,

Efjord i LØdingen

150,

Helgelancls.feltene

6860

hl. På Helge1andsfeltene har farngstene 'bestått i blan- clingssild, hvorav hovedmengden er frosset til agn, samt av herme·bikkv.are Dg noe er også levert til sild- olje. I Nord-TrØndelag er det på OppelØyfj ord og på N amsen ta¹bt

1160

hl vesentlig hermetikkvare. Den samlede ukefang.st i norde distrikt blir dern1ed på

64 425

hl.

I de indre deler av Trondheimsfjorden ved Levan- ger~Stei.nkjær ble fisket siste uke en skuffelse. I distriktet Buholmsråsa-Stad var fangstmengden så- ledes 'bare 5275 hl, hvorav

5200

hl til hennetikl<: og

75

hl til agn. Dette har voldt en viss råsto¹ffknapp- het i he·rmetikkindustr:ien.

Nr. 48, 30. november 1950

S,Ør for Stad har ~fisl·C~et i lØpet av

14

dager gitt

71

hl fetsilcl og 1013 hl mussa (hermeti;kkvare).

Brislingfisreet:

Det har i uken 1bare vært tatt noen .få ubetydelige notfangster av ;brisling. Trålfisket ved Skagen er på eld nærmeste innstillet. På grunn av stor-m gikk de fleste bruk hjem og bare et par stykker befinne.r .seg fren11cleles på feltet. Det er nå i alt oppfisket

320 283 2kj.

brisling, hvorav levert til hermetikk

287 827

.skj.

og til ansjos

32 506

skj.

' '·:; l

Bankfisket:

Fra M,Øre mdcles elet om delvi·s /bra værforhold un- der ukens fiske. Fra FærØyane er innkommet en enkelt båt med

13

tonn kv·eite og fra komtbinert tur til Island og Fær,Øyane knm ·en båt med

10

tonn salt- fisk og 2 tonn kveite. Dette fartØy hadde fått turens

ut~Jytte sterkt redus·er1t av uvær. På Botna111e ble elet tatt fangster på qppt·il

8-9000

kg rundfisk og hå og .fra Egga er det kommet noen båter med fra 700 til

2800

kg kveite. Ukdangsten oppgis til

296

tonn, hvorav 8 tonn torsk,

41

tonn s1ei,

30

tonn lange, l

O

tonn bros·me,

30

tonn hyse,

37

tonn kveite,

19

tonn skate,

47

tonn pigghå, dertil skalldyr etc. lVIål,Øy mel- eler om en del fiske på Botna~ne, intet fi.ske ved Shet- land. Ukefangsten var på

53

tonn, hvorav

15

tonn sei,

17

tonn lange, 6 tonn 1brosme,

12

~tonn pigghå.

Se1:jz:s1,et med garn i Vesterålen:

Fra BØ mekles det at seifi•sket i Ytteregga ble på- begynt siste uke med fangster opptil

2000

kg. Del- takelsen er forelØpig l1iten, m.en utsiktene formentlig bra. Andenes melder om til dels dårlig og i hver~t fall uje\r.nt seifisk·e i siste uke. Som eksempel nevnes

2-3

netters fCLngs·t·er den

27.

november på

50

til

2400,

gj-ennomsnittlig

600

kg. Det er strØmforholdene som er vanskelige, dessuten tror en at elet er for 1nilclt. I uken b1e det innbrakt

166,6

tonn sei,

3,5

tonn kveite, 2,4 tonn hålbrand og

0,5

tonn annen :bisk. Ut1byttet av rogn var på

19

hl og lever på 272 hl.

Fisket for Tronz.sø:

Det meldes om litt ,Økning i deltakelse og fangst.

Det :ble innbrwkt 5 tonn fi·sk i uken, hvorav l tonn torsk ..

1,5

tonn hyse, l tonn kveite samt noe reker.

Fisket i Finnmark:

Det gode vær har f,Øri til et nytt oppsving i f.isket i Pinnma,rk, •hvor elet har vært tatt gode l.fiangster på H j eln1sØ;~banken, N ordkapplbanken og N ordibanken.

Det er stØrst tyngde over dniften på Nordbanken fra Båtsfjord-Vard,Ø. Des•suten fremholdes elet nå at fisket i hakken for V ar dØ har vært tiltakende og at det har bedre utsilcter. Uke~ angsten i fyLket kom opp i 2048 tonn mot

73 7

tonn uken fØr. Av fis[<: en nevnes

1012

to111n torsk,

786

1JonJ.1 hyse,

156

tonn .sei,

7

tonn brosme,

50

tonn kve.i,te, 9 tonn flyndre,

11

tonn stein- bit, 8 tonn uer og 9 tonn1blå:kveite. Leverut1byttet var på

2436

hl. I uken ble elet iset

334

tonn torsk, 679 tonn hyse,

55

tonn sei og .all kveite, flyndre, steinbit, uer og blåkveite. Av torsken bLe

548

tonn saltet,

88

tonn hengt, av hysen hengt

30

tonn og av seien

71

tonn. Det ,ble saltet

20

tonn sei.

Fisket for øvrig:

Rusefi.sl~et går s•in gang. I uken ble elet tilfØrt l\1osj,Ø·en 6 tonn lev. torsk, Tronclhe.im

33

tonn og Bergen

19

tonn. I Oslo ankommer en brØnnbåt den

28.

november, .mens en annen brØnnibåt er forsinkd på grunn av grunnstØting. Trondheim !ble i uken utenon1 lev. torsk og.så .til'f.,Ørt

lO

tonn lev. småsei. Fra Stavanger meldes det at ukens f1iske har vært .for-

·holdsvi's ,bra. Det bloe tilfØrt

28 000

kg torsk, sei, lyr, flyndre, hyse fra egne distrikter. Dertil leverte to

sv~enske snurreva:df:art,Øyer om lag

5000

kg fisk i Stwvanger. På Skager·akkysten var siste ukes fiske atskillig s·tonnhinclret, mens f.isket i uken som endte 18. nove1nber var godt. I siste uke ble det ilandibrakt bort mot

20

tonn fti1s:k mot

50

tonn i foregående.

Slwlldyr:

Det er .ikke noe vesentlig nytt å n1eddele borts·ett fra at krabbef.is1lmt nå synes å skulle bli innst~llet, ela

hern1etikkfa1brikl<:~ene har in11'stillet nedleggi1l.gen. Det meldes on1 et kra1hbeparti for MØre på

63

tonn i s.iste uke. Rekefi,s[<:>et på Skagerakkysten ga 1i uken til

18.

nov,emher l O tonn reker og i siste uke

7

to111n. MålØy ha:clde i siste uke

600

'l<Jg reker, M,Øre

400

kg og TromsØ 700 kg. Av hun1m·er ble M,Øre tilf_Ø.rt

7300

kg, MålØy

700

kg. I AgderfyJkene og i den sØrlige del av Rog,aland .går det nå hurtig tilba:ke med hsket.

li åbrandfisket:

Det n1eldes om forts·att liten drift. I uken kon1 det på M,Øre-V estlcvndet inn

6

båter med ~tilsammen

9000

kg hålbrand. N orpå kan det .bemrekes

at

håibrand- fangsten for Andenes var på

2400

kg - tatt tilfel- dig i seigarn.

Nr, 48, 80. november 1950

Fet s

i

l d o

g

s m

å

s

i

l d

f i

s k et 1

l

1-·1 8

1

11 1 9 5 O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild^1}

l

^{Småsild Fetsild1)}

hl l hl hl

Fersk eksport ... -

-

⁴¹⁵

Saltet ... ^{58 603 8 950 1405} Hermetikk ...

..

⁶⁹⁵

Fabrikksild ... ^{148 961} Agn ... ¹¹¹⁵⁶ Fersk innenlands ... ¹⁸⁷⁰ Total 221 285 l) Inkluderer forfangstsild.

Fisket for Bremerhaven.

l

16 076

l

242 268 10 421 485 278 200

Ut-

landet.

l 881 21651 12 638 l 738 39 728

I henhold til »United Press<< den 7. ds. foregår nå de t;nske hØstfiskePier i NordsjØen, o,g- man meddeler fra Bre- merhaven at den tyske fiskeflåte har hatt rekorclfang.s·t.

Således hadde man i oktober måned den stØrste verdimes- sige omsetning av f1i·sk så lenge Bremerhaven har bestMt som fiskehavn, når man ser hort .fr.a billionene i inflasjons- året 1923. Til Bremerhaven ble eler brakt inn 22 431 tonn fisk i oktober måned til en rverdi av DM 8,3 mill., hvilket er en gjennoms.nitts1pr.is ·av 37 pfennig pr. kg. Dette betyr en .prisstigning på 12 pfennig pr. kg fra august 1nånecl.

Kommer amerikanerne til ^å drive størjefiske i australske. farvann?

I ok,toberutgaven av »Commercial FisherieiS Review«

skrives elet at amerikanske interessenter har anmodet om tillatel51e til å fiske etter stØrje i australske farvann. Den

austral~Ske f.iskericErektØr har opplyst at elet hermed har meldt 1seg en mulighet til å få prØvet fisket med stang, snØre og levende agn samt .snurpefisket etter stØrje. Det fore1går forhandLinger mellom amerikanske .interessenter og de forskj-ellige berØrte australske de.partementer for å lette fartØyenes opemsj on er i australske farvann.

Ti1budet om å 'PrØve ·stØrjefisket med stang .og levende agn har vært fremsatt av bestyreren av Samoa-Fiji .stØrje- kompaniene. Disse kompanier planlegger å .sende en stØrje- klipper av ,typen med beholdeDe for levende agn, samt et fr;nser·iiSl<Ji.p bemmmet med erfarne folk for å undersØke mulighetene for fangst i australske farvann .av den stØrje, som det ikke har .lyktes å få i tils.trekkelig mengde ved FiJiØyene.

l

^{Småsild Fetsild}

1)

l

Småsild Fetsild1) l

Småsild

hl hl hl hl hl

4 607 2 054 9 954 2 469 14 561

281 502 606 60 510 9 837

84 502 346 44 240 2 922 144 818

35 934 18 5 690 170 630 283 892

l ^{18 675 6 378 1264 30 172 30 350}

1430 4 740 4106 8 348 6 021

145 419 14 038 65 860 275 051 489 479

Et noenlunde tilsvarende til·bud har vært fremsatt av en av Kalifornias ledende .stØrj epakkere gjennom e,t 1selskap i Sydney. Dette selskap planlegger ^å ·sende avsted et snurpe- f.artØy .med skipper og erfarent mannska.p.

V ed siden av at dette tiltak vil gi bev,is for om stØrje kan f.i~Skes kommer,s,ielt .i .australske farvann med en av eller med begge .disse metoder, vil det planlagte f.orsØksmessige fiske være en god anledning til opptrening •av australske mannskaper i stØrj efi,ske med st·ang og 'snurpenot, som igj,en l(Jan bety ny virksomhet for australske fiskere og nye mulig- heter til dollar.inntketer.

Det undePstrekes a1t dr-ift etter de ovenfor nevnte metoder ligger utenfor .den gj ennomsn.ittlige australske fi·skers y5ko- nomis•l\Je rekkevidde, men for ham vil dorging alltid være en muLighet. Dette fiske ser ut til å kunne utvides betrakte- lig ~i New South \"f\1 ales, og hØr o,gså kunne utvikles i andre aus.tralJSke stater.

Danske fiskere til Costa Rica?

IfØlge en melding fra San Jose skal Costa Ricas regj e- r ing ha innbudt en ·gr.uppe danske fiskere til å besØke landet.

Gruppen er interessert i å overfØre en flåte danske fiske- fartØyer og likeledes cis.ker.ianlegg til Costa Rica for ^~t fiske og preservere •stØrje og annen f,isk, samt for å frems1ti11e fiskemel og olje. Men planen tbef.inner .seg ,forelØpig på et for.be.redende stadium. ( Commercial Fisher·ies Review ok- to ber 1950).

San Salvador fremmer fiskeriene.

Sa.n Salvadors ·regjering har fattet nye lovmes~S·ige ved- tak beregnet på å fremme landets kommersie.Ue fiske ^o.~

fislmhermtikkindustrien. Det opplyses at det er rikelig av fisk i San Salvadors ky.s.tfarvann, men at det aldri lmr vært drevet kommers,ielt fiske eller hermeti·ser·ing <av fisk i landet.

Den nye lov gir for et t'idsrom av 15 år etter utstedelsen samtlige Hskeriti.ltak eller hermetikkfaibr,ikker .som .oppret- tes i landet visse fordeler, hvorav nevnes: l) Skattefrihet.

2) TolHri adgang t,il import av alt nØdvendig utstyr, maski- ner og forsyninger 1nldusive brensel.s.olj e. 3) Rett til å

Nr. 48,

ao.

november 1950 Fisk brakt i land til 25. november 1950.

Finnmark tiden 1. januar nen. 5) Salg til regj.eringen eller sosiale insbitusjonel' skjer med en rabatt som ikke slml være 111indre enn 50 pst.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet

l

Saltet/Hengt/ Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 38 141 2 925 ⁴)329 17 223 ¹) 17 664 - Hyse ... 7 445 6311 !))235 41 828 ^- Sei ... 27 653 ³)2 653 182 5 380 12 504 6 934

Brosme

...

386

-

^- 109 277 -

Kveite ... 1161 1147 14 ^{- - -}

Blåkveite .. 264 ²)258 6 ^{- -} -

Flyndre .... .199 599 - - - -

Uer ... 702 90 - 6 ^- 606

Steinbit .... 4452 2 625 l 823 4 ^- -

- - - -- - -

I alt 80 803 16 638 2 5891 22 7631 31 273 7 540 Leverkvantum 73 136 hl, utvunnet 29 006 hl damptran, 2030 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 581 tonn rotskjær.

3) Herav 17 tonn rundfrosset.

5) Herav 116 tonn frosset.

2) Herav 9 tonn frosset.

4) Herav 68 tonn frosset.

Ilandbrakt fisk til Troms ø

november 1950.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 479 146 Sei ...

...

115 14

Lange ... -- -

Brosme ... 35 l

Hyse '

...

359 244

Kveite ... 59 59

Gullflyndre

...

43 43

Smørflyndre ... 9 9

Uer ... 99 ¹)89 Steinbit ... ... 81 6 Annen ... ,. 15 15 Reker ... 220 220 I alt 1514 846

tiden l. januar-18.

Anvendelse

l

Filet /Saltet /Hengt tonn tonn tonn

77 240 16

l 12 88

- - -

- 30 4

103 7 5

- - -

- - -

- - -

10 ^{- -}

75 ^- -

- - -

- _{- - - -}

--

_{- - -}^-

266 289 113 493 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

1) Herav 2 tonn til hermetikk.

bruke fi,skefartØyene og utstyret fritt uten hindring .på buk- ter, elvemunninger, elver og havet.

For å kunne nyte de fordeler, som denne lov gir ad- gang til må de fremtidige hermetikkfabrikker, eller andre fiskeri tiltak oppfylle fØlgende betingelser: l) V ære sam- mensatt overenssten1mencle med San Salvadors lov om for- retningsV!irks.omhet. 2) Minst 50 pst. av kapitalen må være på innenlandske hender, og intet av kapitalen må eies eller erverves av utenlandske regjeringer. 3) 80 ps.t. av de be- .skj ef.tigete må være borgere av San Salvador. 4) Det innen- landske marked ska'l ha f.ortrinsrett på kjØp av produksjo-

av den fortjenes1te 'som oppnås ved salg .til private firmaer.

.Dekr.ete.ts ar,tikkel 6 opphever en tidligere lov gitt i 1921, som ,ga en !bestemt bor:ger av San Salvador eneret't på opp- rettelse av hermetikkfabrikker. Borgeren oppre,btet ingen fabrikker til tross for sitt monopol, og de.t faktum at loven eksiSiterte hindret andr,e fra å ta initiativet. Den nåværende lov bestemmer at det skal være fpi konkurranse både på fiskeri- og hermetikkområdet. ( Commercia,l F·isheries Re- vie'"' - oktober 1950).

Sildefisket fra East-Ang lia.

Uken som endte U. nove.m;ber ga skuffende fan,gster for

dr,~verne som :Disket fra Lowes·toft og Yarmouth. I de to havner b1e det ilandbrakt henholdsvi~S 11 581 crans og 18 184 crans. Lowestof.tflåten har nå tilsammen fisket 113 371 cmns rirl verdi :E 346 483 sammenliknet med 91 424 c.rans til verdi :E 301 728 i fj.or. Yarmouthf,låten har ikke vært fu1lt så heldig. Den har ilancLbrakt tils. 148 432 crans til verdi :E 423 972 mot i fjor 151 265 crans ltil verdi :E 475 698.

Det noe knappe fisket har forvoldt hØyere priser. Det mel- des ·således om en toppris til hJemmemarkedet på 104 sh.

pr. cran og en top.pr~s .til ising på 96 sh. Den hØye pris på s·ild til is·ing .skyldes at den tyske tråle.rflå.ten, som tidl,igere har levert 6000 cmns daglig !i HamJburg, har innstillet drif- ten. SC~Jmtidig hadde hverken danske eller hollandske ek·s- pontØrer valutakvoter for levering, hvorfor EC~Jst-Angliahav­

nene var de eneste hvorfra det kunne kjØpes sild til Tysk- land.

Om sa1ltingen pr. 11 november ,o,~ply.ses a:t elet i Great Yarmolllth v·ar 'saltet 36 615 tØnner mot 77 000 på ·samme tid i fjor .og i Lov,restoft saltet 18 910 tnr. mot 33 000 i fjor.

Den .samlede s·alting i år lØper dermed opp i 55 525 tnr.

mot fj01··årets 110 000 tnr.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 15. november ble det i hollandske hav- ner ilandbrakt 48 966 tØnner fiskepa:kket salts1ild og 947 350 kg fersksild. Siden .sesongens .begynnelse .i vår har det vært ilandbrakt 714 100 tØnner saltsild n1ot på samme tid i fjor 597 324 tnr. Av årets fang.st bestod 193 188 tnr. i matj es.s~ld, 110 783 tnr. i fullsild, 401 369 tnr. i .steurhar.ing .og 8760 tnr .. i ·ij,le haning.

Islands torskefiske.

Til utgangen arv oktober måned i år har Islands .torske- fiske11ier i henhold .til meddeleLse fra F i1skif j el~· hlands gitt et samlet utbytte ·på 221 630 tonn .slØyd fisk med hode mot på samme tid i fjor 239 432 tonn. I år er det saltet 97 703 tonn mot 35 129 tonn i fjor, iset 27 384 tonn mot 125 783 tonn i fjor, filetert 48 433 tonn mot 75 365 tonn i fjor, <1>nve.ndt fersk innel1llands 1760 tonn mot 2872 tonn i fjor, hermeti<sert 64 tonn mot 224 tonn i fj,or, anvendt til

·stokkfisk 47

5

tonn mot 59 tonn i fjor. I år har elet dess- uten vært levert

45

811 tonn til melfa:brikker, mens det i fjor på samme 1tid ikk:e v'ar .blitt registrert noen leveranser til mel.

Den islandske trålerstreik avsluttet.

IfØlge en melding fra Reykjavik datert

7.

november skal partene ha vedtatt et nytt meklingS>forslag, ^og streiken er dermed slutt. Streiken har hatt ·en varighet av over 4 måneder og har kostet Island et tap i fremmed valuta på mellom 70 .og 80 mill. isl. kroner.

"Notgesetz" for det tyske havfiske.

IfØlge ul<'eskriftet »Hansa<< har den vesttyske regjering forlenget ovennevnte lovs gyclighet inntil 30. juni 1951.

Loven innebærer en subvenering av det tyske fiske, idet fiskeclampreclerne ,på ansØknin1g kan få godtgjort DlVI 15,- pr. tonn bunkerskull.

Dansk fiske i oktober måned.

IfØlge »Dansk Fiskeriticlende<< for 17. november virket elet stormfulle vær i oktober måned .sterkt hemmende på dansk fiske, som i enkelte perioder v1ar hel.t innstillet.

I månedens lØp ble det i danske havner ilandbrakt tils.

15 400 tonn fisk, hvorav 1000 tonn av svenske fiskefartØyer.

Sam1111enliknet både nrecl utbyttet i .septe1111ber måned i år og med ·gj enn,omsnittsutbyttet i oktober i årene 1942/49 viser månedens fiske en tilbakegang på ca. 2000 tonn.

Der ble eksportert i alt ca. 4400 tonn f-isk og skalldyt og dessuten 1120 .tonn virkete fiskeprodukter, hvorav 750 tonn .framstillet av fær9Jyiske og grØnl1andske råvarer.

De direkte leveranser av fangst i britiske havner i okto- ber ·er foæ.lØpig ukjent, men pr. 30. serptember var partiet på 8800 tonn mot 17 100 tonn i tilsvarende .periode av 1949.

Av den samlede fangst i danske farvann i oktober ble 28 pst. fiske.t i NordsjØen, 49 p.st. i Kattegatt, Skagemk ^og Limfj.orden og ca. 23 pst. fra Belthavet, Øresund og Øster- sjØen.

Det viktigste fiske var torskefisket, som inklusive de fra GrØnlands-fisket hjemfØrte kvanta, ga .tils. 3600 tonn. Fang- sten av flatfisk var på 2800 ^~tonn, sild og brisling 2400 tonn, makrell 500 tonn og indu.strifisk 4300 tonn. Resten - 1800 tonn - bestod av forskjellige sktgs andre salt- og fersk- vannsf.iskesorter, hvorav 250 tonn hyse, hvitting og sei, 115 tonn håbrand, 7 60 tonn ål og 90 tonn fers·kvannsfisk.

Dessuten ble det ilandbrakt 120 tonn krebsdyr.

Danmarks fiskerier i årets 3 første kvartaler.

IfØlge »F·i•skenihladet« har Danmarks fiskerier pr. 31.

oktober gitt et totalutbytte på 177 000 tonn fi,sk, krebs- ^og skalldyr, hvorav 19 000 tonn gullflyndr.e, 29 000 tonn torsk, 33 000 tonn siLd av fØr.s.te o,g annen sonter·ing, 4800 tonn brisLing og småsild, 10 000 .tonn makr:e.ll og 48 000 tonn industr.ihsk. Ekspor.ten i •Sa1111me tidsrom har lØpt opp i 58 000 tonn fisk ·i fersk tilstand, 1500 <tonn ål, 1800 tonn damØrret, 700 tonn annen ferskvannsfisk: (inkl Ø.ster.sjØ- lal<Js), 6000 1tonn musl1inger med skall og 39 tonn krebsdyr.

De islandske trålfiskerne fikk 30 pst. i lønns- økning.

I·fØlge »The F ishing N ev>'S<< av 11. november gikk de i:--landske trålfiskerne som har streiket siden i juli måned, tilbake ril arbeidet den 7. noventber. Bladet regner med at elet vil ta sin tid fØr islandsk fisk på ny ankommer til bri-

Nr. 48, 30. november 1950 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-18. no- vember 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Filet !Saltet IHeng

Iset t

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 037 244 - 560 233 Sei." ... 1447 377 l ^{- 747 323} Lange Blålange ... " ...

... }

^{108 76 - 23 9}

Brosme

...

^'

...

^{58 2 - 22 34}

Hyse ... 62 62 - - -

Kveite ... 174 174 ^-

- -

Svartkveite

...

77 77 ^-

- -

Uer

.

^'

...

^{177 177 - - · -}

Steinbit ... 22 l - 22

-

^-

Annen fisk ... 16

l

16 - ^- -

l

- - - -

I alt 3 178 1205 22 1352 599 Leverkvantum 2983 hl, hvorav utvunnet 1384 hl damp- tran. Rogn 510 hl, derav 183 hl iset 153 hl til herm.etikk.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -18. november 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl l Hengt! Fiske-

Iset Herme-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{282 248 34 - - -}

Sei ... ¹)751 377 40 76 30 228

Lange ... 375 183 192 ^- - -

Brosme .... 188 114 74 ^- -

-

Hyse ... 118 118 - -- - -

Kveite ... 94 94 - - ^{- -}

Gullflyndre 3 3 ^{- --} -- ^-

Skate ... 9 9 - - -- -

Annen fisk. 2 2 ^{- -} - -

Størje

...

^{165 165 - - - -}

Håbrand ... 56 56 ^{- - -} -

Pigghå .... 4 885 4 635 ^- - - 250

Hummer ... 21 21 ^{- -}

-

^-

Reker ... 5 5 - ^{- -} -

Krabbe ... 22 - ^- 22 - --

~-- ~~--- - -- - -

I alt 6 976 6 030 340 98 30 478

1) Herav 79 tonn levende.

tiske havner, men det ventes at fiskere og redere vil gjØre alt for at leveransene kan bli gj eno.pptatt hurtigst.

Som resultat av streiken har de islandske fiskere opp- nådd en lØnnsf6kning på om lag 30 pst. Virkningen av denne cmkostningsf.orØkelse .blir iakttatt .med interesse ·av den bri- tiske fiskerinæring. FØr streiken begynte var islandske re- dere allerede ·begynt å tape penger ^og dette .siste skri.tt på

utv~ldingens vei kan bare bidra til å forverre situasjonen.

Nr. 48, 30. november 1950

Islands fiskerier i jan.jaug. 1950 og 1949.

I oktoberutgaven av >>Statistical Bulletin<. som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiskeproduksjon.

Jan.jaug.

1950 1949

Ising (fisk) ... tonn 26 802 113 898 Frysing (fi '>k) • • • • • • • • • l l 47113 73 591 Tørrfisk • • l • • • l • • • • • • • • • 475 59

Hermetikk ... 64 271

Saltet ... 96 527 32 470

Hjemmekonsum ... 1612 2649

Sild, saltet ... 17115 13 306 Sild frosset til agn ... 4949 4929 Sild til fabrikkene ... 25 782 46 003 Annen fisk til fabrikk.

..

^{37 284}

I alt tonn 257 723 287 176 Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unn- i-ett sild, som er oppgitt i rund vekt,

l slands fiskeeksport jan .jsept. 1 950 og 1949.

I jan.jsept. 1950 og 1949 er det blitt eksportert følgende mengder:

Klippfisk ...

Saltfisk, uvirket ..

Ferskfisk, iset ...

- ( ( - frosset.

Tørrfisk ...

Hermetikk ...

Saltsild ...

..

Frossen sild ...

Damptran ...

Rødfiskol j e • • l • • •

ildolje ...

s s

H

ild- og fiskemel . valkjøtt : . ...

Hvalolje ...

H valmel ...

Saltet rogn ...

Mengde Januar/sept.

1950

l ¹⁹⁴⁹

100 kg 100 kg 8 345 1877 170 866 130 244 239 743 942 433 115 510 279 314

856 -

3 192 2 347 64 381 20 422

8 499 70

103 603 35 502 3 736 -

26 564 21684 112 813 65 754

3 313 139

15 066 16112

- 3 100

23 856 22122

Det svenske sildefiske.

Verdi (f.o.b.) 1000 isl. kr.

J anuarjsept.

l 1950

l

¹⁹⁴⁹

i

l

5 034 ^l 589

l

39 868

l

27 200

l

18 603 62 513 44 696 72 486

448 -

1570 686

17 845 4 014

l 731 12

35 714 12 207

1629 --

7 329 5 205 24 257 7 332

523 38

6 425 4 024

- 340

5 015 2 515

I sesongen fra l. juli til og med 11. november har svenske Eskere ilanclbmkt 20 238 tonn fersk sild mot 26 477 tonn i .samme .tidsrom i fjor. Herav er det etter ilandbrin- gelsen bl.itt saltet i år 12 988 tonn og i fjor 14 162 tonn.

Des·suten har fiskerne ilandbrakt 2027 tonn sild, som har vært saltet ombord. Det tilsvarende tall i fjor vm 931 tonn.

"

GJERT J., LIE A .. S ... BERGEN

Tele>gr.adresse :

cASTRA& (Tidl. A.S TRANEXPORT) Kjøper TRF\1'1 og TØRRFISK

Telefon:

11872

Spør etter Mandals Tauverk

Føres hos alle forhandlere

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-18. november. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹) . • . . .

Sei ... . Lange ... . Blålange ... . Lyr ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Gullfl., rødsp .. . Smørflyndre .. . Steinbit ... . Skate og rokke Annen fisk ... . Håbrand ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Hummer .... . Reker . . . . Krabbe ... .

2169

2)9 290 4 557 190 62 1809 786

3)2 221 26 31 9 435 133 402 1459

4)832 146

1551 612 6 3 103 1 676 106 3 744

715 3 842 - 5

62 185 324 1476 -

784 l 1

2 221 26 31 9 434 132 401 l 370 800 140

32 6

9 661

l 1 1 89

I alt 25 038 12 178 7 792 562 3 753 753 Herav til:

Ålesund ... . Kristiansund N.

Smøla ... . Bud-Hustad

11794 2118 1525 l

683 Ona-Bjørnsund 688 Bremsnes . . . 3 150 Haram... 430 Søre Sunnmøre 3 218 Grip . . . 554 Kornstad. . . 878

6 650 4 901 1 742 316 287 46 337 292

80 163

51 9

60 1121 26 23 316 372 -

526 212 166 35 1420 l 588

221 - 513 30

80 1 624 219 l 10

4~ l ~~~

- 306

Lever 7 520 hl, rogn 77 hl.

11 5 708

29

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 370 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³) Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 100 tonn på fryseri.

Nr. 48, 30. november 1950 Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser:

Lønnsomhetsundersøkelser 1949, basert på fiskefarkosters årsdrift.

· V ed sekretær Per

L.

Mi etle.

Dr.iftsØkonomi•ske undersØkelser av årsregnskaper for fiskefarkoster ble satt i gang av Fiskeridirelclor.atet i midten CJ.v 1930-årene, idet bl. a. regnskapsplikt overfor Fiskeridi- rektoratet ble .satt ,som beringelse for å få tilstått •st·a.tsbidrag .til anskaffelse av såkalt »statsbåt«. Hensikten med regn- skaps.plikten var for det fØroste derigjennom å fØre ·en viss kontroll med båtene, og dernest å nyt•te regnskapene i en clriftsøJ_mno11nisk undensØkelse. Med.unntak av årene 1935-39 ble imidlertid årsunder.sØkelsen drevet i forholdsv~s liten målestokk.

Etter ·kr<igen dukket s•pØ·r,småle.t om å sette i gang ·en ny driftsØkonomisk undersØkelse av årsregnskaper opp. SpØrs- målet ble .særlig aktuelt etterhvert som det viste seg at år,s- regnskapene for de regnskapspliktige »statsbåter« av ul.ike grunner ikke leng;e.r var ;tjenlige som grunnlag for en drifts- Økonomisk undersØkelse. Og de ,sesongunder.sØkelser som Fisk.eridirektoratet driver for lofotfisket, vintersiidfid<:et, og enkelte andre :sesonger, kan - selv om de har den stØrste interesse ,som s1pesialundersØkelser - neppe anses som 61- strekkelig når det gjelder å få belyst fsikets lØnnsomhet.

Norges Fiskarlag hadde allerede gjennom flere år sysle•t med tanker om driftsØkonomiske undersØkelser på grunn- lag av helårs·r.egn.skap fra fiskere. I 1948 ble så Norges F.iskanlag og Fiskeridirektoratet en.i,ge om ved et samarbeid å sette i gang ,slike undersØkel.ser. Uten et slilct samarbeid ville under.sØkelsen vanskelig la:tt seg gjennomfØre, idet den nØclvendigv·is måtte drives som en representa.tiv undersØkel.se basert på frivillig .deltakelse. Og det måtte selvfØlgelig være

meget lettere f,or N or.ges Fiskarlag enn for Fiskeridirekto- ratet å skaffe fram et .tilstreldwlig antaH frivillige deltakere, sær.l1ig fordi en av budsjentmess,ig.e omsyn ikke lmnne yte noen ,godtgjØrelse for det regn.skapsanbeid deltakerne tok på seg. Rent teknisk har samarbeidet derfor foregått slik a.t Norges Fiskarlag har oppgitt til Fiskeridirektoratet far-

·koster ,hvor ei:e.rene uten vederlag var villig til å sende inn regnskaper. Reg~nskCl!pene er sendt direk.te fra f.iskerne inn til direktoratet, og a:ll bearbeidelse av mater.iaJet har fore- gMt her.

Når .elet gj e:lder de retnings.linj er .som skulle fØlges ved utvelging av deltakere, kan det nevnes at en ble eni,g om prinsipielt bare å .ta med fa.rko.ster som presumtivt driver

»msj onelt<<, dvs. med tidsmess•ig, hØvelig og godt vedlike- holdt utstyr. Det måtte være et krav art farkosten mest mulig var i drift året rundt. Farkos•tene burde i stØrst mulig utstrekning ligge innenfor •stØrrelsesgruppene 40-70 fot.

Det var også enighet om at .undersØkeLsen burde pågå minst et par år for å være fullt effektiv.

HØsten 1948 var en kommet så langt med de·t forbere- dende arbeid at en kunne sende ut regnska1psmater.iell til deltakerne. Disse ble ·samtidig underrettet om at regnska·ps- fØr,in,gen 1skulle .ta ril l. januar 1949. Det tilsendte regn- skapsmateriell !besto; foruten r.egnskapsinstruks, av

Skjema for åpning,s•status, Kassabok for båtlagets r:egnska.p, Kassabok for fartØyets regnskap, Oppgj Ørsbok.

Tabell l. Oversikt over antall farkoster som er med i undersøkelsesmaterialet for 194.9.

Støl'!'else

l l

^Herav

Fylke

l~

^{lo, 0'\ 0\ 0\ 0\}

..,

l I alt ^{f o 1-<}

1-<

..,

_{~ ~ ~ ~ ~ <.B} ^1-<

l~.., ^..,

Q) <.B

Q) <.B ^Q)

1'1::!

l

^M

~

"'"f<

..,

lf.)

..,

_'-0

..,

_t-

..,

_co

..,

_{> >}

~

~<.B ^l

^<.B

^l

^<.B

^l

^<.B

^l

^<.B

^l

^{<.B o o ~<.B o}

;::> ^o o

l 1::§ ^{o co}

M o o o o o

0\ bO lf.) o

'i' ^lf.) '-0 t- co o

l

Finnmark l ^l

l

₅

l

2

. . . l • • * • • l • • l 3 2

-

^{- - - 7}

TTonls ... ^- l 8 8 6 ^{- -} 23 9 H

Nordland * • • • * . o • • • • • l 7 20 7 3 - ^{- - -} 38 28 lO

- - - -- - - -- - - -

Nord-Norge i alt ... 2 9 31 17 9 - ^{- -} 68 42 26

- - -- - - - · - - -- - - - - - - -

N. Trøndelag ^{• • * • • •} o. - 5 5 - - - ^-- - lO lO -

S. Trøndelag ... ^- 2 3 2 l ^-

-

^{- 8 5 3}

Møre og Romsdal .... - - 2 - 2 2 ^- l 7 2 5

Sogn og Fjordane

....

l 2 3 l l ^{- - -} 8 6 2

Hordaland . . ... - - 5 3 2 - - l 11 5 6

Rogaland ... l ^- 4 2 - l ^{- -} 8 5 3

V.- og Aust-Agder .... 2 l 2 - - - - 5 5 -

Telemark, Vestfold og

Østfold ... 2 2 2 - ^- - - l - 6 6 -

- - -- - - -^{- - -}- - -

Sor-Norge i alt ^o • • • • • 6 12 26 l 8 6 3 - 2 63 44· 19 l

- - -- - - -- - - - -- - - -

Kysten i alt . ... 8 21

571 25 15 3 - 2 131 86 45

Nr. 48, 30. november 1950

Mot slutten av regnskapsåre·t fikk deltakerne dessuten tilsendt et skjema for årsregnskap.

Skjema for åpningssta.tus skulle fylles ut .pr. l. januar 1949 og returneres •snarest til direktoratet. Ellers består deltakernes regnskapsarbeid kort sagt i fØlgende:

De to kassabØkene fØres fortlØpende .gjennom hele året.

Etter hvert avsluttet .sesongoppgjØr sendes det :inn et utfylt oppgj ør,sskj em a fra· .oppgj Ønsboka, samt gjenpart av fØring i kassabok for båtlagets regnskap. Snarest ette.r årets ut- ga:ng blir utfylt ånsregnslmpsskjema, san11t kassa:bok for far- tØyets regns•kap sendt til Fiskeridirektoratet.

Deltakelsens omfang.

Etter den o.p,pPinnelige plan skulle undersØkelsen omfatte om lag 300 farkoster som fordelt på distr<ikter og etter stØr- relse skuHe gi<tt mest mulig representativt bilde av norske fiskefarkoster av den art en hadde valgt å la undersØkelsen omfatte.

Dessverre v.iste det •seg snart vanskelig for enkelte av fylkesfiskarl8.Jgene .og lokallagene å »fylle kvoten<<. Det lyk- tes derfor i.l<Jke å få f.ram 300 fr·ivillige deltakere. En del av de foreslåtte deltakere trakk seg dessuten fra undersØkelsen så snart regnskapsfØringen skulle ta til, og andre sviktet i .lØpet av det fØr.ste året. Både fra Norges F.iskarlags og fra Fiskeridirektoratets side :ble gjort meget for å holde del- takelsen oppe på elet planlagte nivå, men likevel ble del- takelsen redusert til å omfatte om lag 150 fiskefarkoster.

Herav va.r regnska.pene for 131 farkoster brukbare i under- sØkelsen for 1949.

Dette at uncler,sØkelsen omfatter et ·så forholdsvis lite antall farkoster, bevirker at dr.i:Dtsre.sultatenes utsa:gnskraft ikke blir den Ønskelige. Dertil kommer - som en ser av tabe11 l - at fylkene og stØrrelsesgruppene er temmelig ujevnt repre.sentert. Men tra:ss i dis.se mangler skulle drifts- resultatene i hvert fall i ,g~r.ove trekk v•ise stØrrelsen av de ulike inntekts- og utg;iHsposter i fisket, og de·rmecl bidra til å g,i en orientering om hskets .lØnnsomhe.t.

Da mater,ialet er så .spet•t, har en vært varsom med å spre farkostene på for mange g.rupper. Ved grupperingen etter stør1·else har en nØyet seg med å sette et skille ved 50

fot, slik at en får fram fØlg1ende grupper: »Under 50 fot<<,

»50 fot og over« og »Alle«. Distri!?tsvis har en i grunn- tCibellene fordelt farkostene på fyl.l<'er, men av plasshensyn gjengir en her i det store og hele kun hovedgruppene »N orcl- N or,ge<< (de tre .nordligste fylker), »SØ.r-N orge«, og »Kysten i alt«. Hoved,postene i regnskapene skal imidlertid bli gjen- gitt fylkesvi.s i særskilte tabeller.

KaraMeristi!?k av nndersøkelses·materialet.

Tabell 2 gir en grov karakteristikk av undersØkelses- materialet pr. l. januar 1949. Ved beregningen av far- kostenes alder har en lagt deres opprinnelige byggeår til grunn. Da i alt 53 av far.ka:stene ha.r gjennomgått en eHer flere ombygginger, vil de oppfØrte gjennomsnittsalclre i ta- bell 2 gi et noe ,skjevt hilde av under·sØkelsesfarkostenes

tidsmessi~het og effektivitet. Det er .spesielt de a.ller eldste farkostene, m. a. o. de farkostene som drar gjennomsnitts- alcleren ·sterkest op,p, som har vært gjenstand for ombyg- ging.

'l ed utregningen av gjennomsnittlig salgsverdi av far- kost med utstyr, har en bygget på deltakernes egne verdi- anset•telser .iflg. åpnings<Status. Som utstyr er regnet lett- båter, ekkolodd, lysanleg·g, radiotelefon osv., men ikke recl- skape.r. - Årets samlede driftstid framkom1111er for hver enkel farkost som summen av de enkelte 1sesongers va·righet for vedkommende farkost, ide.t oppgj Ør·s·skj emaene gir opp- lysning om dette. En har inntrykk av at i de aUer fleste til- feller er sesongens varig1het oppgitt inklusive en vesentlig del av den tid s·om fØr og etter .selve fisket gikk med til for- beredende og til av•sluttende .arbeid i samband med ved- kommende sesong. Derfor blir 1i grunnen den tid farkosten har vært i drift, noe kortere. En 1skuHe anta at den opp- fØ·rte clriftsti.d i tabellene omfatter de.t tidsrom elet ikke v.ille vært mulig for mannskapet ombord å ta annet lØnne•t arbeid.

8åtlagcts 1·egsukap.

Båtlagets re,gnsk.a•psresultater for 1949 framlegges i .ta- bell 3. Hver kolonne i tabeLlen kan betraktes som et åns- regnskClJp for et båtlag på en gj ennomsni•ttsfarkost på den stØrrelse og med den driftstid som henholdsvis po,st 2 og Tabell 2. Karakteristikk av undersøkelsesmaterialet pr. l. januar 1949.

Gjennomsnitt pr. farkost.

Salgsverdi

Antall Samlet

Antall av farkost

farkoster Lengde Alder

med part- driftstid utstyr havere i 1949

Fot Ar Kr. Døgn

Nord-Norge

Under 50 fot

...

42 42,1 23 24 274 1,8 186

50 fot og over • • • o • • • • • • • • • o . o • • • • 26 57,2 22 59 327 2,2 192 alle ^{• l • • • ' • • l} o l . . . l ' . . . l • • • • • • 68 47,9 22 37 676 2,0 188 Sør-Norge

Under 50 fot

...

4·4 38,7 21 20 504 1,8 193 50 fot og over ^{• • l} • • • " • • • l • • • • • • • • • 19 62,1 20 76 863 3,0 190 alle ^{• l} • • • . • . • ' • . • . . . • . • . . . • o • • • • l . 63 45,7 21 37 501 2,2 192 Kysten i alt

Under 50 fot ^{. . . l} . . . l . . . 86 40,4 22 22 345 1,8 190 50 fot og over • • • o • • • o • • • l . . . 45 59,3 21 66 731 2,5 191

alle ... 131 46,9 22 37 592 2,1 190

1 hell 3.

Antall farkoster

Gjennomsnittlig lengde i fot ... . Brutto fangstinntekt ... kr.

Andre inntekter . . . - Bruttoinntekt i alt . . . . - Fellesutgifter . . . . - Herav:

a) proviant, brensel o. l. ... - b) agn ... - c) drivstoff 1n.v ... - el) tilvirlmingsmateriell og emballasje ... . e) avgifter, gebyrer, assuranser ... - f) arbeidsgodtgjørelse1 . . . -

g) reclskapsutgifter . . . - h) andre og uspesifiserte fellesutgifter . . . . - Delingsfangst (5 + 6) ... - Herav til:

Mannskap 1necl redskap . . . . - Mannskap uten redskap . . . . - Redskap særskilt ... - Farkost med redskap . . . . - Farlcost uten redskap. . . - Lottmannskapets lottinntekter (8

+

9) ... - Andre fellesinntekter for lottmannskapet ... . Disse inntekter i alt (13

+

14) ... - Lottmannskapets særutgifter . . . . - Herav:

a) proviant, brensel o. l. ... - b) reclskapsutgifter . . . - c) andre og uspesifiserte særutgifter for lottmanskap - Netto utbetaling til lottmannskapet (15 7 16) ... - Nett o mannslott2) ... _ Beregnet ant. mann svarende til denne lott (17: 18).

Redskapenes lottinntekter (særskilt redskapspart) kr.

Redskapenes særutgifter . . . . - Herav:

a) redskapsutgifter ... - b) andre og uspesifiserte særutg. for redskapene .. - Netto utbetaling til redskapene (20--;-. 21) ... - Herav til:

l\1annskap ... - Farkosteiere ... - Utenforstående reclskapseiere . . . . - Samlet driftstid i døgn ... . N ettolott pr. mann pr. driftsuke . . . . - Prosenttall:.

11 ttoinntekt ... . llesutgifter ... .

·l1ngsfangst ... .

•. 1tnskapspart ... .

·ilskapspaTt ... .

!. kostpart ... .

Båtlagets regnskap 1949.

Gjennomsnitt pr. farkost.

J Nord-Norge /

Under \50 fotl Alle 50 fot1ogover

l

261 42,1 57,21

42 37 783 78 7041

68 891

1

1 37 851 79 595

8 591 16 5261 993 2 6191 2 350 3 ¹H31' 2 212 ¹1· 496 155 859

24·

2 038 591 228

101 3 110 1480 418 29 260 63 069 15 458 22 545 3 757 15 041 2 302 7 238 l 768 2 709 5 975 15 536 19 215 37 586 19 215 37 586 855 986

165 464 560 507 130 15 18 360 36 600 3 164 4. 260 5,8 8,6 2 302 7 238 l 589 l 760

l 585 l 513 4. 24·7 713 5 478

56 35

553 l 655 104 3 788 186 192 119 155

%

100,0 22,7 77,3 50,8 6,0 20,5

%

100,0 20,8 79,2 47,2 9,1 22,9

47,9 53 4.29 383 53 812 l l 625

l 615 2 767 3 0851

425 531 2 t148j 931 301 42 187 18 168 8 071 4 189 2 128 9 631 26 239 26 239 905 279 540 86 25 334 3 583 7,1 4189 l 654·

l 558 96 2 535

48 975 l 512

l

1881 133

%

100,0 21,6 78,4 4.8,8 7,8 21,8

Under 50 fot

44.

38,7 27 917 27 917 2 096

14-2 267 l 067 22 24 287 14-8 139 25 821

5 8321 8 536 4· 179 3 954 3 320 14 368 2 14.370 336 240 78 18 14 034 3 148 4,5 4179 953 501 t152 3 226 l 619 l 022 585 193 114·

%

100,0 7,5 92,5 51,5 15,0 26,0

Sør-Norge 50 fot l

og over 191 62,1 66 628 l 723 68 351 6 628

297 251 2 200 1403 161 l 965 50 301 61 723 7 132 20 887 7 246 20 795 5 663 28 019 15 28 034 2 319 2 261 58 25 715 3 092 8,3 7 246 2 745 2 475 270 4 501

2167 2 004 330

%

190 114

100,0 9,7 90,3 4·1,0 10,6 38,7

Nr. 48, 30. november 1950

- - - -

Alle

631 45,7 39 591 520 40 Ill 3 4.62

188 261 l 409 438 66 794.

118 188 36 6491 6 224.

12 261 5 104 9 033 4 027 18 485 6 18 491 934·

849 72 13 17 557

3 131 5,3 5 104 l 493 l 096 397 3611 l 784 l 318 509

%

192 114-

100,0 8,6 91,4 46,1 ,7 ,6

Kysten i alt Under

50 fot 861 40,41 32 7351 331 l

32 7681 5 267 558 l 284 l 626 87 24·

1142 365 181 27 501

lO 533 6 202 3 263 2 886 4 617 16 735 l 16 736

590

203 314 73 16 146 3 156 5,1 3 263 1264.

l 031 233 l 999 856 793 350 190 116

%

100,0 16,1 83,9 51,1 10,0 22,8

50 fot l

og over 45 59,3 73 605 l 243 7t1 84.8 12 347

l 639 2 095 3 526 l 089 126 2 627 876 369 62 501 16 037.

17 510' 7 241 lO 345 11 368 33 547 6 33 553 l 549 l 223 317 9 32 004 3 768 8,5 7 241 2 1761 l 919 257 5 065

934 l 803 2 328

%

191 138

100,0 16,5 83,5 44,8 9,7 29,01

Alle

131 4.6,9 4·6 774 4-4-9 47 223 7 699

929 l 563 2 279 431 59 l 652 540 2t1.6 39 52,1

12 42t1, 10 086 4 630 5 448 6 936 22 510 3 22 513 919 553 315 51 21 594.

3 366 6,4 4 630 l 577 l 336 2tt1 3 053

883 l HO l 030 190 124

%

100,0 16,3 83,7 47,7 9,8 26,2