Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005–2006) Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

(1)

www.stortinget.no Lobo Media AS

Budsjett-innst. S. nr. 9

(2005–2006)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på

statsbudsjettet for 2006, kapitler under Olje- og energidepartementet

og Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13)

(2)

(3)

Budsjett-innst. S. nr. 9

(2005–2006)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på

statsbudsjettet for 2006, kapitler under Olje- og energidepartementet

og Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13)

(4)

(5)

1. Rammeområde 12 - (Olje og energi) ... 5

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12 ... 5

2. Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi ... 7

2.1 Innledning ... 7

2.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer ... 7

2.1.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer ... 8

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer ... 9

3. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12 ... 11

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet ... 11

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet ... 11

Kap. 1810 Oljedirektoratet ... 11

Kap. 4810 Oljedirektoratet ... 12

Kap. 1815 Petoro AS ... 12

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat ... 12

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat ... 17

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 18

Kap. 2490 NVE Anlegg ... 19

Kap. 5490 NVE Anlegg ... 19

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet ... 19

Kap. 1830 Forskning ... 19

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi ... 20

Kap. 4831 Miljøvennlig gassteknologi ... 22

Kap. 1832 Internasjonalisering ... 22

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten ... 22

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten ... 23

Kap. 4860 Statnett SF ... 23

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet ... 24

4. Rammeområde 13 (Miljø) ... 24

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13 ... 24

5. Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø ... 27

5.1 Innledning ... 27

5.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer ... 27

5.1.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer ... 27

5.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer ... 28

6. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13 ... 31

Kap. 1400 Miljøverndepartementet ... 31

Kap. 4400 Miljøverndepartementet ... 33

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning ... 33

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning ... 34

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak ... 34

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond ... 34

Kap. 1426 Statens naturoppsyn ... 34

Kap. 4426 Statens naturoppsyn ... 35

(6)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning ... 40

Kap. 1429 Riksantikvaren ... 40

Kap. 4429 Riksantikvaren ... 41

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond ... 41

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond ... 42

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn ... 42

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn ... 43

Kap. 1444 Produktregisteret ... 44

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart ... 44

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk ... 44

Kap. 2465 Statens kartverk ... 44

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt ... 44

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt ... 44

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond ... 44

Kap. 4472 Svalbard miljøvernfond ... 45

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter ... 45

7. Forslag fra mindretall ... 45

8. Komiteens tilråding ... 54

(7)

Budsjett-innst. S. nr. 9

(2005-2006)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13)

Til Stortinget

1. RAMMEOMRÅDE 12 - (OLJE OG ENERGI)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap. Post Formål St. prp. nr. 1 St.prp. nr. 1

med Tl. nr. 1 U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Olje- og energidepartementet

1800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) ... 153 700 000 156 803 000 1 Driftsutgifter ... 110 100 000 111 340 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 21 700 000 22 863 000 22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres ... 17 300 000 18 000 000 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ... 4 600 000 4 600 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) ... 215 540 000 227 667 000 1 Driftsutgifter ... 150 740 000 156 093 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 61 200 000 67 067 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 600 000 4 507 000 1815 Petoro AS ... 225 000 000 225 000 000 70 Administrasjon ... 225 000 000 225 000 000 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

(jf. kap. 4820 og 4829) ... 380 800 000 425 084 000 1 Driftsutgifter ... 252 300 000 258 458 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 51 700 000 52 833 000 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres ... 72 300 000 78 847 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 500 000 4 946 000 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer,

kan overføres ... 0 30 000 000

(8)

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 40 500 000 44 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 10 500 000 14 500 000 74 Naturgass, kan overføres ... 30 000 000 30 000 000 1830 Forskning (jf. kap. 4829) ... 489 400 000 505 548 000 22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres 16 900 000 18 048 000 50 Norges forskningsråd ... 462 100 000 477 100 000 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak,

kan overføres ... 10 400 000 10 400 000 1831 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831) ... 91 800 000 111 800 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 0 20 000 000 50 Overføring til Gassnova ... 91 800 000 91 800 000 1832 Internasjonalisering ... 19 850 000 19 850 000

70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten,

kan overføres ... 19 850 000 19 850 000 Petroleumsvirksomheten

2440 Statens direkte økonomiske engasjement i

petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) ... 20 400 000 000 20 400 000 000 30 Investeringer ... 19 400 000 000 19 400 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond ... 1 000 000 000 1 000 000 000 Statens forretningsdrift

2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) ... 5 000 000 5 000 000 24 Driftsresultat ... 0 0 1 Driftsinntekter ... -43 000 000 -43 000 000 2 Driftsutgifter ... 36 500 000 36 500 000 3 Avskrivninger ... 5 400 000 5 400 000 4 Renter av statens kapital ... 1 100 000 1 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 000 000 5 000 000 Sum utgifter rammeområde 12 ... 22 021 590 000 22 121 252 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

4800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 1800) ... 1 200 000 000 1 080 000 000 2 Ymse inntekter ... 1 200 000 000 1 080 000 000 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) ... 51 250 000 51 250 000 1 Gebyr- og avgiftsinntekter ... 3 450 000 3 450 000 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 34 000 000 34 000 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter ... 9 800 000 9 800 000 8 Inntekter barnehage ... 4 000 000 4 000 000 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) 90 000 000 90 000 000 1 Gebyr- og avgiftsinntekter ... 28 400 000 28 400 000 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 43 600 000 43 600 000 40 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag ... 18 000 000 18 000 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) ... 148 900 000 148 900 000 50 Overføring fra fondet ... 148 900 000 148 900 000 4831 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1831) ... 91 800 000 91 800 000 80 Fondsavkastning ... 91 800 000 91 800 000 4860 Statnett SF ... 5 800 000 5 800 000 70 Garantiprovisjon ... 5 800 000 5 800 000 Inntekter fra petroleumsvirksomheten

5440 Statens direkte økonomiske engasjement i

petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) ... 144 100 000 000 144 100 000 000 24 Driftsresultat: ... 121 100 000 000 121 100 000 000

med Tl. nr. 1

(9)

2. KOMITEENS PRIORITERINGER FOR RAMMEOMRÅDE 12 OLJE OG ENERGI 2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortin- gets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr -123 471 748 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

2.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , A s m u n d K r i s t o f f e r s e n , K h a l i d M a h m o o d , E v a M . N i e l s e n , T o r e N o r d t u n , T o r n y P e d e r s e n o g T e r j e A a s - l a n d , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , H e i d i S ø r e n s e n , o g f r a S e n t e r p a r t i e t , O l a B o r - t e n M o e , vil understreke at Norge er en energinasjon.

Vi har stor vannkraftproduksjon. Vi har rikelig tilgang på olje og gass. Vi har mange bedrifter og arbeidsplasser knyttet til produksjon og foredling av norske energiressurser. Vi har store muligheter for å utvikle nye lønnsomme bedrifter basert på utnyttelse av norske energiressurser.

F l e r t a l l e t vil slå fast at Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

F l e r t a l l e t vil framheve at tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, og for verdiskapning og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at mange former for energiproduksjon medfører miljø- problemer. F l e r t a l l e t vil derfor understreke at Regjeringens energipolitikk bygger på at miljømålene

vil bestemme produksjonsmulighetene, og at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket.

F l e r t a l l e t vil slå fast at tiden for de nye store vann- kraftutbygginger er over. Derfor må framtidas økte energibehov i større grad dekkes på andre måter.

F l e r t a l l e t vil framheve behovet for en tryggere og bedre energiforsyning og Regjeringen vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Liberalisering av energi- markedet og konsekvensene av dette gjør at det er behov for en helhetlig gjennomgang av energiloven.

F l e r t a l l e t vil understreke at norsk kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.

F l e r t a l l e t vil understreke at Norge har store var- meressurser. For å utnytte disse må varmebransjen gis bedre rammebetingelser. Å bruke andre former for energi til oppvarming bidrar til redusert bruk av strøm og mindre behov for å øke produksjonskapasiteten. Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet enn el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vann- bårne varmesystemer i bygg.

F l e r t a l l e t vil framheve at innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgas- sen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands 1 Driftsinntekter ... 166 100 000 000 166 100 000 000 2 Driftsutgifter ... -21 100 000 000 -21 100 000 000 3 Lete- og feltutviklingsutgifter ... -900 000 000 -900 000 000 4 Avskrivninger ... -15 800 000 000 -15 800 000 000 5 Renter av statens kapital ... -7 200 000 000 -7 200 000 000 30 Avskrivninger ... 15 800 000 000 15 800 000 000 80 Renter av statens kapital ... 7 200 000 000 7 200 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med

nybygg, anlegg mv.

5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490) ... 1 000 000 1 000 000 1 Salg av utstyr mv. ... 1 000 000 1 000 000 Renter og utbytte mv.

5608 Renter av lån til Statnett SF ... 24 250 000 24 250 000 80 Renter ... 24 250 000 24 250 000 Sum inntekter rammeområde 12 ... 145 713 000 000 145 593 000 000 Netto rammeområde 12 ... -123 691 410 000 -123 471 748 000

med Tl. nr. 1

(10)

til industri-, energi- og transportformål. F l e r t a l l e t vil understreke at Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass.

F l e r t a l l e t vil vise til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

F l e r t a l l e t har registrert at Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø. Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskalaan- legg for CO₂-fjerning på Kårstø startes, og bidra øko- nomisk til dette. Målet er at fjerning av CO₂ skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO₂- fjerning ved disse.

F l e r t a l l e t vil gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO₂, og CO₂ kan brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen.

F l e r t a l l e t vil opprettholde verdiskapingen, syssel- settingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Det må være lønnsomt å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. En prioritet i petroleumsvirksomheten skal være å få mest mulig petroleum ut av hvert felt.

F l e r t a l l e t vil understreke at petroleumsvirksomheten må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv.

F l e r t a l l e t vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må få tilgang til interes- sante letearealer. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.

F l e r t a l l e t vil understreke at en offensiv nordom- rådestrategi vil gi Norge et bedre utgangspunkt for å engasjere Russland, USA og EU i et sterkere samar- beid om blant annet sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

2.1.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer

Hovedmålet for k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , B ø r g e B r e n d e o g I v a r K r i s t i a n - s e n , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , L i n e H e n r i e t t e H o l t e n H j e m d a l , o g f r a V e n s t r e , l e d e r e n G u n n a r K v a s s h e i m , er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk, basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at petroleumsinntek- tene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. D i s s e m e d l e m m e r vil legge til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren

skal også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. D i s s e m e d l e m m e r vil sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskapning og industriell utvikling i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer en økt internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg en sær- lig interesse til økonomiske muligheter på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i området, både på norsk og russisk side. Dette reiser både muligheter og utfordringer. D i s s e m e d l e m m e r støtter tilnærmin- gen fra Bondevik II -regjeringen, om å ha en overordnet og helhetlig strategi for nordområdene. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet skal legges frem våren 2006, hvor hensyn til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes samlet.

Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forsk- ningsinnsats er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. D i s s e m e d l e m - m e r støtter regjeringen Bondevik IIs økte satsing på petroleumsforskning med forslag om å øke bevilgningene fra i underkant av 300 mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i 2006. Denne satsingen vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og kostnadene ned.

D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg regjeringen Bondevik IIs ambisjonsnivå om en økning i bevilgningene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner i løpet av denne stortingsperioden.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fra 2001 til 2005 har regjeringen Bondevik II økt sin finansielle støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk olje- og gassindustri i viktige markeder. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra 2006 startes en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleums- forvaltning og godt styresett, og støtter dette.

Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsek- toren. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en stortingsmelding om innenlands bruk av naturgass ble lagt frem i 2002, og at en melding om innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier mv. ble lagt frem høsten 2004. D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene for 2006 til infrastruktur for gass med 6 mill. kroner. Å legge til rette for bruk av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt verdiskapning, industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø.

En stor del av økningen i klimagassutslippene i verden stammer fra energiproduksjon. D i s s e m e d l e m - m e r vil derfor arbeide for at ny kraftproduksjon i Norge kommer fra fornybare energikilder og gasskraftverk med CO₂-håndtering. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II la frem en egen strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO₂-håndte-

(11)

ring. Under regjeringen Bondevik II er bevilgningene til forskning og utvikling av teknologier for CO₂-hånd- tering økt med mer enn 150 mill. kroner, og det er opp- rettet et fond på 2 mrd. kroner for å finansiere denne satsingen. Foretaket Gassnova, som ble stiftet i januar 2005, skal koordinere forskning og utvikling av teknologier for CO₂-rensing. Gjennom behandlingen av et nasjonalt kvotesystem for CO₂-utslipp i perioden 2005-2008 (Ot.prp. nr.13 (2004-2005)) ble det bestemt at gasskraftverk skal inn under det nasjonale kvotesystemet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bon- devik II har gitt særlig høy prioritet til arbeidet med forsyningssikkerheten gjennom økt miljøvennlig energiproduksjon. Resultatmålet for Enova er økt fra 10 TWh til 12 TWh årlig miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen 2010. D i s s e m e d l e m m e r støtter tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon, blant annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig gasskraft og infrastruktur for gass.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange små og mel- lomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sam- menligning ble det på hele 1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag blir økt i 2006, og at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil bli prioritert og trappet opp.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det ved Stor- tingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven- stres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsumjusteringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene.

På denne bakgrunn velger d i s s e m e d l e m m e r å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den rammen som nå er vedtatt på område 12.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , T o r b j ø r n A n d e r s e n , T o r d L i e n o g K e t i l S o l v i k - O l s e n , konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. D i s s e m e d l e m m e r vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og ener- gisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. D i s s e m e d l e m - m e r mener dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdnin- ger.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer samtidig de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter for petroleumssektoren. Kraftunder- skuddet, med tilhørende høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer, vitner om man- glende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser.

D i s s e m e d l e m m e r vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtil- passede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyt- tes til. Staten må stimulere til opprustning/oppgrade- ring av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesys- temet.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke det store potensialet i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

D i s s e m e d l e m m e r vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. D i s s e m e d l e m m e r mener at hovedinfrastruk- turen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

D i s s e m e d l e m m e r mener myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utset- tes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.D i s s e m e d l e m m e r mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utvikling og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r mener man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. D i s s e m e d - l e m m e r tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi til noen

"miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effek- tive for samfunnet. Norske støtteordninger og regule- ringer må avvikles i tråd med det som skjer i det euro- peiske kraftmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at petroleumsnæ- ringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde akti-

(12)

vitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

D i s s e m e d l e m m e r vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skat- tesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og halepro- duksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på fel- tene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kom- petansemiljøer det har tatt mange tiår å bygge opp. Sta- ten er den desidert største aktøren på norsk sokkel.

D i s s e m e d l e m m e r mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforsknings- fond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til dagens budsjettbe- handlingssystem i Stortinget og det faktum at faginn- stillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner d i s s e m e d - l e m m e r det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn d i s s e m e d l e m m e r s bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har d i s s e m e d - l e m m e r derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjø- res i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Endring i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Kap. Post Merknad Endring

1800 1 Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse. -6 000 1800 21 Denne posten som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhen-

gige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbe- grenset karakter er for høy. Departementet må i større grad bruke den kompe-

tanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår. -4 000

1800 71 Driften av "Norsk Oljemuseum" bør gjøres mindre avhengig av statlig støtte,

og finansieringsformen bør søkes endret over tid. -1 000

1810 1 Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse. -6 000 1810 21 Det forutsettes redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor

Norges grenser. -1 000

1810 45 Av erfaring vil man klare å dekke behovet selv med lavere bevilgning. -500 1820 1 Det foreslås en reduksjon, og forutsettes at det gjennomføres effektiviserings-

tiltak. -2 000

1820 21 Det forutsettes redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor

Norges grenser. -2 000

1820 22 Det forutsettes at dette ikke går utover programmet for økt sikkerhet mot

leirskred. -3 000

1820 45 Av erfaring vil man klare å dekke behovet selv med lavere. -500

1820 73 Inntil det er foretatt en grundig gjennomgang av nettariffsystemet, så støtter Fremskrittspartiet dagens ordning med utjevning av nettariffer. Ordningen bør

ligge på 40 mill. kroner. +10 000

1825 21 Regjeringen legger opp til et for høyt ambisjonsnivå. Bevilgningen reduseres

med 8 mill. kroner. -8 000

1825 74 Det er et enormt potensial for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass. Det er derfor viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Det må også tas i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass. Viser for øvrig til tidligere Dok:8 forslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørled- ninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infra-

strukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen. +10 000

1830 22 Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50. -10 900

1830 50 Fremskrittspartiet ønsker å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskningen med avkastningen fra fond. Det vil gi økt forutsigbarhet og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. Fremskrittspar- tiet ønsker å opprette et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen

av fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. -397 100

1830 70 Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50. -6 400

(13)

3. KOMITEENS MERKNADER TIL DE ENKELTE BUDSJETTKAPITLER UNDER RAMMEOMRÅDE 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt ned- enfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å bevilge 153,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Dette er en reduksjon på 16,2 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 156,803. mill. kroner for 2006.

K o m i t e e n viser til at den foreslåtte reduksjonen i St.prp. nr. 1 under dette kapitlet for 2006 først og fremst har sammenheng med at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten fra og med

2006 foreslås flyttet til programkategori 18.30 Tekno- logi og internasjonalisering.

K o m i t e e n viser til at siste del av Norges innskudd i Investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet blir innbetalt i 2005.

K o m i t e e n viser videre til at det for 2006 budsjetteres med 1 200 mill. kroner i inntekter fra salg av olje- beredskapsprodukter, og at salget har sammenheng med omlegging av modellen for lagring av oljebered- skapsprodukter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e foreslår en bevilgning på 153,803 mill. kroner over kap. 1800 Olje- og energidepartementet. Dette er en reduksjon på 3 mill.

kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter d i s s e m e d l e m m e r seg til Regjeringens forslag.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilg- ning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 at det budsjetteres med 1 200 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 at det budsjetteres med 1 080 000 mill. kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 215,540 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 1,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 227,667 mill. kroner for 2006.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til St.prp. nr. 1 Til- legg nr. 1 (2005-2006) fra Regjeringen og forslaget til bevilgning under kap. 1810, og slutter seg til dette.

F l e r t a l l e t mener Oljedirektoratet (OD) innehar en sentral rolle i forvaltningen av våre felles olje- og gassressurser. OD innehar også en viktig rolle som råd- givende organ for Olje- og energidepartementet i petro- leumsspørsmål.

F l e r t a l l e t vil også understreke at Oljedirektoratet skal hjelpe til med at Norge blir et foregangsland i mil- jøspørsmål.

F l e r t a l l e t støtter de målsettinger som Regjeringen trekker opp vedrørende ODs fremtidige virkeområde.

Særskilt viktig er det å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de samfunnsmessige verdier blir størst mulig. F l e r t a l l e t mener dette kun kan skje gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

F l e r t a l l e t mener petroleumsvirksomhet i Barents- havet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning. OD, i samspill med flere ulike faginstanser, vil inneha en sentral rolle i dette arbeidet.

F l e r t a l l e t vil også peke på de viktige oppgaver OD har knyttet til det internasjonale arbeidet innenfor sektoren. Dette gjør seg gjeldende på flere områder, bl.a. promotering av norsk kontinentalsokkel, rådgi- ving ovenfor OED knyttet til oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler, muligheter for overføring av kunnskap og miljøstandarder knyttet til internasjonal virksomhet m.m.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er kjent med Oljedirektoratets (OD) sen- trale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og ODs rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleums- spørsmål. OD er en sentral aktør og rådgiver, særlig

Kap. Post Formål St.prp.

nr. 1 St.prp. nr. 1

Tillegg nr. 1 A, SV

og Sp H, KrF og V

1800 Olje- og energidepartementet 153 700 156 803 156 803 153 803

(-3 000)

1 Driftsutgifter 110 100 111 340 111 340 108 340

(-3 000)

21 Spesielle driftsutgifter 21 700 22 863 22 863 22 863

22 Beredskapslagre for drivstoff 17 300 18 000 18 000 18 000

71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum 4 600 4 600 4 600 4 600

(14)

innenfor spørsmål som gjelder ressursforvaltning, og som medvirker til en helhetlig oppfølging av de ram- mer som settes for utvikling og forvaltning av olje- og gassaktiviteter på norsk sokkel.

D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til de målsettinger som er trukket opp for OD, og vil bl.a. peke på målset- tingen om å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

D i s s e m e d l e m m e r understreker de betydelige oppgaver OD nå står foran på flere viktige og krevende områder, herunder oversikt over petroleumsressurser, CO₂-problematikken, ivaretakelse av miljøutfordrin- ger og de spesielle utfordringer økt petroleumsaktivitet i Norskehavet og Barentshavet innebærer.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke den svært viktige oppgaven OD har med å promotere den norske kontinentalsokkelen, et arbeid som etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning må ha høy prioritet.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg ODs utfor- drende oppgave med å assistere OED vedrørende opp- følging av internasjonale samarbeidsavtaler. Det

samme gjelder ODs engasjement og muligheter for kunnskapsoverføring i forbindelse med bistandsarbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e foreslår en bevilgning på 225,667 mill. kroner over kap. 1810 Oljedirek- toratet. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter d i s s e m e d l e m m e r seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t ønsker at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter av teknologiske løsninger for økt petro- leumsutvinning, og ikke la politiske ønsker om CO2- injeksjon være styrende for arbeidet på området.

D i s s e m e d l e m m e r mener at bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden ikke må påleg- ges oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere seg på kost-/nytteberegninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sitt primære budsjett.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel- summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens for- slag (i 1000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 51,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1815 Petoro AS

Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2006, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 380,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 425,084 mill. kroner for 2006. Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner på ny post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens budsjettforslag, og viser til at NVE har en særde-

les viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e slutter seg til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, justert for de endringer som følger av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring for budsjettering og regn- skapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen ikke er vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt primære budsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r - t i e t , viser til at det nå er 15 år siden dagens energilov- givning ble vedtatt, og spørsmålet om en evaluering av loven har vært tatt opp av komiteen tidligere - senest i Innst. S. nr. 213 (2004-2005).

nr. 1 St.prp. nr. 1

Tillegg nr. 1 A, SV

og Sp H, KrF og V

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 215 540 227 667 227 667 225 667

(-2 000)

1 Driftsutgifter 150 740 156 093 156 093 154 093

(-2 000)

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 3 600 4 507 4 507 4 507

(15)

F l e r t a l l e t viser til regjeringserklæringen hvor det heter at:

"Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven, der blant annet lovens betydning for kraftbalanse, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjen- nomgås med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon."

F l e r t a l l e t imøteser en sak som følge av evaluerin- gen.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til regjeringserklæ- ringen, som legger til grunn at det skal arbeides for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til regjeringserklæ- ringen, som slår fast at Regjeringen vil opprettholde dagens hjemfallsordning på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Likeledes vil Regjeringen legge til rette for at de offentlig eide regionale kraftsel- skapene kan vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt offentlig egenkapital.

D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med at Regjeringen lar Statkraft beholde sine eierandeler i Trondheim Energiverk (TEV). D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det er viktig med gode industrielle løsninger i kraftsektoren. Statkrafts allianse med regionale aktører som TEV medvirker til spredning av kompetanse og innovasjon.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at myndighetene i de nordiske landene arbeider systematisk for å redusere flaskehalser i overføringsnettet mellom de nordiske land blant annet for å bedre regionens forsyningssikkerhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e merker seg at Regjeringen har valgt å over- prøve Konkurransetilsynets pålegg til Statkraft om å selge seg ut av Trondheim Energiverk for å sikre kon- kurransen i kraftmarkedet i Midt-Norge og Nord- Norge også i perioder hvor det på grunn av en anstrengt forsyningssituasjon kan oppstå flaskehalser i kraftnet- tet, og dermed lavest mulig priser til forbrukerne.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at i Midt-Norge er kon- kurranseforholdene slik at etterspørselen til tider er så høy at overføringsnettet ikke kan frakte tilstrekkelig med kraft ut eller inn av området. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at Regjeringen har valgt å sette hensynet til Statkrafts posisjon i kraftmarkedet foran hensynet til strømkundene. Det kan etter d i s s e m e d l e m m e r s mening føre til en vesentlig begrensning i konkurran- sen og dermed økte strømpriser for strømkundene i Midt-Norge og Nord-Norge.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at vannkraft fortsatt i mange år fremover vil være den dominerende energikilden i Norge. 99 pst. av landets strømproduk- sjon er basert på vannkraft. Vår store avhengighet av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid at det haster med tiltak som kan gi økt pro-

duksjonskapasitet og forbedret forsyningssikkerhet.

Det er derfor overordnet viktig at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig fokus fremover.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen energi- melding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand" med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år."

D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå at rammebetingel- sene for bygging av småkraftverk må forbedres vesentlig, blant annet gjennom forenklinger i konsesjonsbehandlingen og innlemming i et eventuelt femtidig sertifikatsystem.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å tilrettelegge i best mulig grad for en økt utnyttelse av det gjenværende vannkraftpotensial. Men økt utnyttelse av vannkraftressursene er ikke alene tilstrekkelig i et langsiktig perspektiv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at regjeringen Bondevik II har fremmet forslag om endringer i energiloven for å få et klarere funksjonelt skille mellom kraftnæringens monopolvirksomhet (nettvirksom- heten) og den konkurranseutsatte delen (produksjon og omsetning av elektrisk kraft). Dette lovendringsforsla- get er sendt på høring, og d i s s e m e d l e m m e r imø- teser Regjeringens lovproposisjon om endringer i energiloven på dette området.

D i s s e m e d l e m m e r vil ha en aktiv konkurranse- politikk innen kraftmarkedet, og de foreslåtte endrings- forslag fra regjeringen Bondevik II vil bedre konkur- ranseforholdene i kraftmarkedet gjennom et funksjonelt skille, som vil begrense mulighetene til kryssubsidiering mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t vil peke på at Norge er verdens 6. største pro- dusent av vannkraft. Men selv i et normalår er landet helt avhengig av å importere strøm. 15 år med mangel på energipolitikk har generert et bekymringsfullt nasjonalt kraftunderskudd. Mens forbruket av strøm har økt betydelig siden 1990, har det i samme tidsrom nesten ikke blitt bygget nye vannkraftverk for å øke vann- kraftproduksjonen. I 1990 var den samlede installerte kapasitet 26 889 MW, mens den bare var økt med 4,5 pst. til 28 081 MW i 2003. I samme tidsrom var den gjennomsnittlige veksten i forbruket rundt 1,6 pst. pr.

år. Ubalansen mellom økningene i kraftkonsumet og kapasitetsøkning har vært betydelig de siste10-15 årene.

Den nasjonale kraftbalansen er nå blitt urovekkende stram, og forsyningssituasjonen vil bli svært alvorlig i et tørrår. Situasjonen i 2002/03 var i så måte et tanke- vekkende forvarsel med skyhøye strømpriser som resultat. Avhengig av nedbørsituasjonen kan den norske produksjonskapasiteten variere med mellom 20 og

(16)

30 pst. fra år til år. I ett tørrår kan det forventes en produksjon på ned mot 90 TWh. I forhold til et normalforbruk på rundt 125 TWh representerer dette et formida- belt kraftunderskudd som det ikke er kapasitet til å dekke opp gjennom import. Resultatet kan bli strømra- sjonering og utkoblinger i deler av landet. En alvorlig krisesituasjon kan inntreffe innen få år dersom det ikke handles.

D i s s e m e d l e m m e r mener av disse grunner at Norge må øke innsatsen for å sette landet i stand til å dekke sitt eget kraftbehov selv i et tørrår.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at både NVE og Stat- nett ved flere anledninger har advart mot den stadig økende ubalansen mellom tilbud og etterspørsel av kraft i Norge. Til tross for mange advarsler så har dette ikke ført til at Regjeringen og stortingsflertallet har ført en mer aktiv energipolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det haster med en langt mer aktiv og offensiv nasjonal energipolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at ressurs- kartleggingen til NVE viser at det fortsatt er potensial for utbygging av mer vannkraft i Norge. Ifølge NVE er det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraft- potensialet pr. 1. januar 2005 beregnet til 205 TWh. Av dette er 118,9 TWh utbygget og 44,2 TWh er vernet.

Gjenværende utbyggbart potensial er hele 41,9 TWh, herav ca. 23,8 TWh for mikro-, mini-, og småkraftverk.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor også arbeide for en ambisiøs satsing på bygging av et tilstrekkelig antall gasskraftverk i Norge. Innenlandsk kraftproduksjon basert på gass er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn en miljøvennlig måte å utnytte deler av landets enorme gassressurser på. På samme måte som med strømnettet, må staten sikre finansiering av nødvendig hovedinfra- struktur for gassdistribusjon i større skala, slik at gas- sen blir mest mulig tilgjengelig for norsk industri i ulike deler av landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er gitt konsesjon for 4 gasskraftprosjekter i Norge, og at det ytterli- gere er søkt konsesjon for 4 gasskraft- og gassrør- ledningsprosjekter. I tillegg er det meldt kon- sesjonssøknad for gasskraftverk i Grenland. Dersom alle disse gasskraftprosjektene realiseres ifølge de fore- liggende planer, så vil disse 8 gasskraftverkene kunne gi en kapasitetsøkning på totalt inntil 32 TWh. En slik kraftmengde tilvarer kraftproduksjon fra over 50

"Altakraftverk".

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kårstø gasskraftverk vil få en årlig produksjonskapasitet på 3,5 TWh.

Til sammenlikning er den gjennomsnittlige produksjonskapasiteten til Norges største vannkraftstasjon Kvilldal omtrent 2.2 TWh. En slik sammenlikning tydeliggjør gasskraftverkenes store potensial for økt kraftproduksjon. Kårstøs forbruk av gass tilsvarer bare rundt en halv prosent av den totale norske gassproduk- sjonen. Dette forhold illustrerer klart de enorme uut- nyttede mulighetene norsk gass representerer når det gjelder kapasitetsøkning i den innenlandske kraftproduksjonen.

D i s s e m e d l e m m e r vil av disse grunner ha en betydelig satsing på norsk energipolitikk med sikte på

å tilrettelegge for økt vannkraftproduksjon samt tilrettelegge for en langt bedre innenlandsk utnyttelse av landets gassressurser til kraftproduksjon.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette drift og vedlikehold av nettet."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderet- ten over egne fossefall ved utbygging av småkraft- verk."

Hjemfall

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at regjeringen Bondevik II i 2003 oppnevnte et utvalg som skulle utrede og vurdere den fremtidige ordningen for hjemfall av vannkraftverk. Hjemfallsutvalget la frem sin innstilling i november 2004. F l e r t a l l e t mener at man i det videre arbeidet med hjemfallsretten må beholde tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre etterkom- mere. F l e r t a l l e t vil opprettholde hjemfallsretten som et viktig virkemiddel i energipolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II ned- satte et utvalg som utredet et fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. D i s s e m e d l e m m e r imøteser en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners, fylkeskommuners

(17)

og statens eie, men at også private eiere, som f.eks.

Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte.

Kraftbalanse

K o m i t e e n peker på at Norge i et normalår har underskudd på kraft.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , mener energiforsyningen må være sikker, og at den må fremskaffes på en effektiv og miljø- vennlig måte. F l e r t a l l e t mener vi må øke energipro- duksjonen basert på fornybare energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksi- biliteten med tanke på hvilken energikilde vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for en helhetlig verdikjede for CO₂-håndtering.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til sine innledende merknader, og viser til at Regjeringen vil øke innsatsen på flere områder for å bedre Norges kraftbalanse.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Norge har et stort potensial for å bedre kraftbalansen ved å utnytte miljøvenn- lige energikilder. I den forbindelse er d e t t e f l e r t a l - l e t svært fornøyd med at Regjeringen vil øke Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi, samtidig som det legges til rette for å utnytte det potensial som ligger i opprustningen av eksisterende vannkraftverk og i byggingen av små-, mini- og mikrokraftverk.

D e t t e f l e r t a l l e t ser det som naturlig at det i forbindelse med gjennomgangen av energiloven og hjem- fallssaken utformes en nasjonal eierstrategi. Denne strategien skal blant annet ha som mål å skape et mest mulig robust og varig offentlig eierskap, kommunalt, regionalt og statlig.

D e t t e f l e r t a l l e t ber Regjeringen vurdere å fremme, med jevne mellomrom, en egen stortingsmelding som tar for seg energisituasjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e har merket seg at Regjeringen i sin regje- ringserklæring har varslet at den vil øke innsatsen på flere måter for å bedre Norges kraftbalanse. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg at olje- og energiministeren også i media har signalisert at han mener at Norge igjen bør ha balanse mellom import og eksport evt. elektrisk kraft i et år med normale nedbør- og temperaturforhold. D i s s e m e d l e m m e r støtter denne intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan styrke kraftbalansen i nevneverdig grad.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at samtidig som regjeringserklæringen sier at man vil styrke kraftbalansen, så varsler regjeringserklæringen også at Regjeringen vil stille krav om CO₂-håndtering ved bygging av gasskraftverk i Norge uten at man vil for-

plikte seg til at staten skal betale merutgiftene ved slik CO₂-håndtering. Videre har d i s s e m e d l e m m e r merket seg at regjeringserklæringen setter spørsmåls- tegn ved om småkraftverk skal være en del av et fremtidig grønt sertifikatmarked.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer.

D i s s e m e d l e m m e r merket seg videre at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir mer- verdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for.

D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skal etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skal intensivere arbeidet med energisparing, og at den skal få på plass et system som gjør at vi får en offensiv satsing på bioenergi og vannbårne system. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regjeringspartiene mener at det er enorme muligheter på alle disse områdene, og imøteser tiltakene som vil følge opp dette fremover.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t o g H ø y r e har merket seg at Regjeringen også vil begrense bygging av småkraftverk ved at fyl- keskommunene skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Dette er tiltak som etter d i s s e m e d l e m m e r s mening kan svekke kraftbalansen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til at energiforbruket har økt betydelig mer enn utbyggingen av ny kapasitet de siste 15 årene.

Mangel på investeringer i ny kapasitet har skapt en svært bekymringsfull situasjon vedrørende kraftbalansen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vannkraft står for rundt 99 pst. av landets strømproduksjon. Norges ensi- dige avhengighet av vannkraft gjør landets energiforsyning svært sårbar for nedbørsvikt. Mens det ble pro- dusert 143 TWh i år 2000, sank produksjonen til 107 TWh i 2003. I ett tørrår må det påregnes at produksjonskapasiteten kan synke helt ned til 90 TWh. Målt mot et normalforbruk på rundt 125 TWh vil et tørrår bety et betydelig innenlandsk kraftunderskudd, spesielt om tørråret sammenfaller med en påfølgende svært kald vinter. Når det samtidig blir lagt til grunn at det maksimalt vil kunne importeres rundt 15 TWh , blir bildet svært urovekkende.

(18)

D i s s e m e d l e m m e r er av disse grunner svært bekymret over den nasjonale forsyningssikkerheten og kraftbalansen.

D i s s e m e d l e m m e r er svært kritiske til at Regje- ringen og stortingsflertallet ved flere anledninger har forhindret nødvendige økninger i kraftproduksjonen.

Eksempler på dette er Øvre Otta og Sauda-utbyggin- gene, som begge ble halvert, og Saltfjellet/Svartisen som ble avslått i sin helhet. Vernet av Vefsna føyer seg inn i det samme mønsteret. I tillegg kommer alle de politiske og byråkratiske vanskelighetene som møter utbyggere av mikro-, mini- og småkraftverk.

D i s s e m e d l e m m e r er av den klare oppfatning at mange år med fravær av en aktiv energipolitikk har vært og er det største hinderet for å forbedre kraftbalansen.

Toveiskommunikasjon

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , stiller seg positive til satsingen på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk av toveiskommunikasjon kan bidra til mer bevissthet om eget forbruk og gi gode ENØK-gevin- ster.

Industrikraft

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i - a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. F l e r - t a l l e t vil vise til det arbeidet som pågår for å sikre langsiktige og gode rammebetingelser for den kraftin- tensive industrien i Europa. F l e r t a l l e t viser til fler- tallsvedtak og forslag i Innst. S. nr. 213 (2004-2005), hvor det heter:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked må gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon."

Og videre:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som stiller krav til energieffektivisering og energigjenvin- ning når det inngås langsiktige kraftkontrakter".

F l e r t a l l e t viser også til regjeringsplattformen som fastslår at det skal utredes og etableres et eget industrikraftmarked, og imøteser Regjeringens oppfølging av dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at et flertall på Stortinget, bestående av blant annet de nåværende regjeringspartiene, har bedt Regjeringen utrede og

legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg at talsmenn for regjeringspartiene, blant annet statsministeren, har lovt at dette vil gi billigere kraft til industrien. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette har skapt forventninger i kraftkrevende industri til Regjeringen på dette området, og imøteser Regjeringens forslag om tiltak som kan gi billigere kraft til industrien enn det de ellers kunne ha oppnådd i dagens energimarked, i tråd med løftene fra regjeringspartiene før høstens valg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter.

På bakgrunn av disse merknadene forventer d i s s e m e d l e m m e r at Regjeringen i løpet av kort tid vil fremme sitt forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrom- met" som finnes i lovverket. Det vises til følgende merknader:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosia- listisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og politisk handlingsrom."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosia- listisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at EU ønsker økt statlig støtte når det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer ut over EU-standard.

Dette kan også stimulere til teknologiutvikling og inn- ovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og mer fungerende energi."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosia- listisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette stats- støttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkings- organet til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader. Kraftanalyti- kere tilskriver mye av kostnadsøkningen til høye kvotepriser for CO₂-utslipp.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over denne utviklingen. Kvoteprisen for CO₂-utslipp er mange- doblet på kort tid, og gir således en indikasjon på at det ikke er mange billige "CO₂-tiltak" på kort sikt. Kraft- analytikere indikerer at strømprisen antakelig er 10 øre/kWh høyere enn uten kvotesystemet i bunn. Flere industriselskaper varsler og/eller truer med utflytting til land utenfor kvotesystemet. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Englands statsminister, Tony Blair, har indikert at England ikke vil delta videre i Kyoto-regi- met etter 2012. Skyhøye kvotepriser medfører også at land utenfor kvotesystemet trolig ikke ønsker seg inn i et regime med langt høyere energipriser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge ikke er pålagt av Kyoto å ha dagens kvotesystem, og erfaringene tilsier at det ikke fungerer som forutsatt. D i s s e m e d l e m - m e r frykter at konsekvensene for næringslivet kan være uopprettelige dersom situasjonen fortsetter.

(19)

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at Stortinget må avklare om det faktisk er slike konsekvenser man ønsket seg da kvotesystemet ble vedtatt.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av klimakvotesystemets positive og negative effek- ter, og spesielt konsekvensene for norsk industris kon- kurransevilkår. Regjeringen bes fremme sak med forslag til endringer i kvoteloven, eventuelt andre avbø- tende tiltak, som sikrer at norsk industri over tid ikke flytter ut av Norge som følge av klimakvoteloven."

Utjevning av overføringstariffer

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer.

F l e r t a l l e t er tilfreds med og støtter Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer. D i s s e m e d l e m - m e r slutter seg for øvrig til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, justert for endringene i føring av merverdiavgift som følger av Regjeringens budsjettforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt primære budsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringserklæringen som slår fast

at man skal ha en gjennomgang av regelverket for nettleien, herunder forholdet mellom faste og variable avgifter. F l e r t a l l e t mener det er behov for å gjen- nomgå nettstrukturen for elektrisitet og regelverket for nettleie, for slik å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet. F l e r t a l l e t mener at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet, og at dette kan skje enten ved en egen utjamningsordning eller ved at de statlige tilskudd som i dag finnes, trappes opp.

F l e r t a l l e t ber Regjeringen om å se spørsmålene til nettstruktur, utjamningsordning for nettariffer og regelverket for nettleie i mest mulig sammenheng.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at regjeringen Bondevik II fremmet en stortingsmelding om tariffer for overføring av kraft - St.meld. nr. 41 (2002-2003) - og viser til at denne fikk bred tilslutning i Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at det har skjedd noe i tiden etter at Stortinget behandlet St.meld. nr. 41 (2002-2003) som tilsier at det er behov for en slik gjennomgang så kort tid etter forrige gang Stortinget hadde dette til behandling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t er forundret over at Regjeringen kun foreslår 30 mill. kroner til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon. D i s s e m e d - l e m m e r mener det er riktig å fjerne ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes med geografiske/

befolkningsmessige årsaker.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner til formålet. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff i hele landet. En slik ordning vil fjerne incen- tivene til effektiv drift og vedlikehold av strømnettet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 8,0 pst. i forhold til 2005.

nr. 1 St.prp. nr. 1

Tillegg nr. 1 A, SV

og Sp H, KrF og V 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

(jf. kap. 4820 og 4829) 380 800 425 084 425 084 429 084

(+4 000)

1 Driftsutgifter 252 300 258 458 258 458 262 458

(+4 000)

22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 72 300 78 847 78 847 78 847

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres 4 500 4 946 4 946 4 946

73 (ny) Tilskudd til utjevning av overførings-

tariffer 0 30 000 30 000 30 000