Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003–2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

(1)

Budsjett-innst. S. nr. 8

(2003–2004)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004), og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10 (2003-2004)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11

Landbruksdepartementet

www.stortinget.no Lobo Media AS

(2)

(3)

(2003–2004)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11

Landbruksdepartementet

(4)

(5)

INNHOLD

1. Innledning ... 5

2. Generelle merknader ... 5

3. Nærings- og handelsdepartementet (rammeområde 9) ... 6

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9 ... 6

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet ... 9

3.3 Rammevedtak rammeområde 9 ... 10

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner ... 10

3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti ... 10

3.4.2 Arbeiderpartiet ... 11

3.4.3 Fremskrittspartiet ... 11

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti ... 12

3.4.5 Senterpartiet ... 13

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 ... 15

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9 ... 20

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet ... 20

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern ... 20

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet ... 20

3.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering ... 20

3.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene ... 21

3.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse ... 21

3.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard ... 21

3.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet ... 22

3.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene ... 22

3.5.10 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ... 23

3.5.11 Kap. 910 Støtte til utkantbutikker ... 24

3.5.12 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling ... 24

3.5.13 Kap. 913 Standardisering ... 25

3.5.14 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak ... 25

3.5.15 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring ... 26

3.5.16 Kap. 930 og kap. 3930 Statens veiledningskontor for oppfinnere ... 26

3.5.17 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak ... 26

3.5.18 Kap. 938 Omstillingstiltak ... 26

3.5.19 Kap. 939 og kap. 3939 Støtte til skipsbygging ... 27

3.5.20 Kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) ... 27

3.5.21 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) ... 32

3.5.22 Kap. 953 Kings Bay AS ... 32

3.5.23 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag ... 32

4. Fiskeridepartementet (rammeområde 10) ... 33

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet ... 34

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner ... 35

(6)

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet ... 39

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner ... 40

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet ... 40

4.5.4 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) ... 41

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål ... 41

4.5.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak ... 42

5. Landbruksdepartementet (rammeområde 11) ... 43

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet ... 45

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner ... 46

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet ... 52

5.5.2 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. ... 52

5.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) ... 52

5.5.4 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner ... 53

5.5.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer ... 53

5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket ... 53

5.5.7 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket ... 53

5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning ... 54

5.5.9 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket ... 54

5.5.10 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) ... 55

5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltning ... 55

5.5.12 Kap. 1148 Naturskade-erstatninger og sikring ... 56

5.5.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ... 57

5.5.14 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen ... 58

5.5.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen ... 59

5.5.16 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift ... 59

6. Forslag fra mindretall ... 61

7. Komiteens tilråding ... 69

(7)

(2003-2004)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeom- råde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet

Til Stortinget

1. INNLEDNING

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , l e d e r e n O l a v A k s e l s e n , B e n d i k s H . A r n e s e n , G r e t h e F o s s l i o g A u d G a u n - d a l , f r a H ø y r e , I v a r K r i s t i a n s e n , M i c h a e l M o m y r o g E r l e n d N o r n e s , f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , Ø y s t e i n H e d s t r ø m o g L o d v e S o l h o l m , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , Å s a E l v i k o g I n g e R y a n , f r a K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , R i g m o r A n d e r s e n E i d e o g O l a f G j e d r e m o g f r a S e n t e r p a r t i e t , O d d R o g e r E n o k s e n , viser til at St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet for 2004, og St.prp. nr.

1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Bondevik II den 8. oktober 2003. K o m i t e e n viser videre til at regjeringen Bon- devik II den 7. november 2003 la frem 11 tilleggspro- posisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr.9. (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 2 (2003- 2004) og referat i stortingsmøtene 7. november 2003 og 11. november 2003.

K o m i t e e n viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996- 1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forret- ningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.

Følgende rammeområder er behandlet av nærings- komiteen:

– Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet.

– Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.

– Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.

K o m i t e e n viser til at rammeforslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt i Stortinget 26. november 2003. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområ- der næringskomiteen har ansvar for.

2. GENERELLE MERKNADER

Næringsvirksomhet

K o m i t e e n peiker på at eit næringsliv som legg til rette for verdiskaping og vekst er avgjerande for utvik- linga av vårt velferdssamfunn. Næringspolitikken blir såleis viktig for å trygga og fornya velferdssamfunnet i tillegg til å sikra sysselsetting og arbeid til alle.

K o m i t e e n viser til at delar av norsk næringsliv framleis slit, i tillegg til at tal frå SSB fortel om ein kraftig avskaling innan deler av norsk industri det siste året. Endringane i næringsstrukturen går fort, og mange av dei tradisjonelle verksemdene kan få pro- blem i tida framover. K o m i t e e n meinar denne utvik- linga gir ekstra utfordringar for utforminga av ramme- vilkåra for næringspolitikk i Noreg, og vil understreke behovet for langsiktige og stabile rammevilkår, i tillegg til behovet for ein aktiv og målretta næringspolitikk.

K o m i t e e n vil leggja til rette for at det kan førast ein aktiv politikk for nyskaping og nyetableringar.

(8)

Dette krev stor FoU-innsats og eit breitt spekter av vir- kemiddel, som er tilpassa og kan nyttast på ulike sta- dium i ein innovasjon- og nyskapingsprosess.

K o m i t e e n meiner ein for ekspansiv budsjettpoli- tikk kan medverke til å svekkja konkurransekrafta til norsk næringsliv, difor er det avgjerande med eit stramt budsjett for å sikra norsk næringsliv og for å unngå tap av konkurransekraft og marknadsdelar.

K o m i t e e n viser til at Noreg er ein stor maritim nasjon og har eit av verdens beste maritime miljø, noko som mellom anna den næringsklynga som har utvikla seg og den høgt kompetente verfts- og leverandørin- dustrien me har, synar. K o m i t e e n peikar på at næringa no opplev stagnasjon og auka konkurranse, og det er difor ei stor utfordring å bevara den maritime kompetansen. K o m i t e e n understrekar såleis behovet av å oppretthalde og vidareutvikla stabile konkurranse- vilkår for næringa, gjennom å sikrå gode rammevilkår for reiarlaga og for norske sjøfolk.

Landbruksnæringa

K o m i t e e n meiner det er viktig at matvaretryggleik vert prioritert, og at ein innan landbrukspolitikken har stort fokus på trygg mat av god kvalitet. Dette krev eit forbrukarretta landbruk som legg til rette for auka mangfald og nyskaping. Dette er òg viktig for å trygga grunnlaget for det norske landbruket i åra framover.

K o m i t e e n støtter såleis opprettinga av Mattilsynet, og målet om eit økologisk landbruk.

Det er etter k o m i t e e n sitt syn viktig å nytta verke- middel som legg til rette for at jordbruket gis høve til

sysselsetting og inntekt. Dette er viktig for landbruket sitt bidrag til busetting og sysselsetting i distrikta. Sam- stundes er det viktig med tiltak som bidreg til omstil- lingar i heile matvarekjeda og forenkling av virkemid- delbruken.

K o m i t e e n syner til at internasjonale avtaleverk, mellom anna WTO og EØS, påverkar rammevilkåra for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken.

K o m i t e e n vil understreka kor viktig det er at Regje- ringa aktivt påverkar desse prosessane, slik at ein vert sikra eit handlingsrom for å føra ein aktiv norsk land- brukspolitikk også i framtida.

Fiskeri- og havbruksnæringa

K o m i t e e n er uroa over situasjonen i delar av pri- mærnæringane og vil leggja til rette for ein politikk for nyskaping, vekst og bedra konkurransekraft for dei marine næringane. Noreg har eit fortrinn innan fiskeri og havbruk, og k o m i t e e n meiner potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. K o m i t e e n meiner marin sektor er ein av dei sektorane ein bør byggja opp under i framtida, mellom anna for å sikra busetting og verdiskaping i hele landet.

K o m i t e e n peikar på at fiskeripolitikken må base- rast på ei berekraftig forvalting, der omsyn til bestan- den og til næringsutøvarane vert ivareteke.

For å unngå store ulykker langs kysten er det viktig med auka fokus og auka innsats innan den maritime trafikkontrollen.

3. NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET (RAMMEOMRÅDE 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Nærings- og handelsdepartementet

900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) ... 198 900 000 198 900 000 1 Driftsutgifter ... 142 900 000 142 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 33 800 000 33 800 000 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres... 2 000 000 2 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ... 17 000 000 17 000 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat... 3 200 000 3 200 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) ... 176 200 000 176 200 000 1 Driftsutgifter ... 176 200 000 176 200 000 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) ... 69 200 000 69 200 000 1 Driftsutgifter ... 69 100 000 69 100 000 21 Spesielle driftsutgifter... 100 000 100 000 903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) ... 17 100 000 17 100 000 1 Driftsutgifter ... 17 100 000 17 100 000 904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)... 204 200 000 204 200 000 1 Driftsutgifter ... 180 800 000 180 800 000 22 Forvaltning av AltInn-løsningen, kan overføres... 23 400 000 23 400 000

(9)

905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) ... 136 700 000 136 700 000 1 Driftsutgifter ... 101 800 000 101 800 000 21 Spesielle driftsutgifter... 34 900 000 34 900 000 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

(jf. kap. 3906) ... 14 300 000 14 300 000 1 Driftsutgifter ... 10 000 000 10 000 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres... 4 300 000 4 300 000 907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)... 259 800 000 259 800 000 1 Driftsutgifter ... 217 400 000 217 400 000 21 Spesielle driftsutgifter... 6 000 000 6 000 000 22 Flytteutgifter, kan overføres... 36 400 000 36 400 000

908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) … 8 000 000 8 000 000

1 Driftsutgifter ... 8 000 000 8 000 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ... 750 000 000 750 000 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning... 160 000 000 160 000 000 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilg-

ning... 270 000 000 270 000 000 72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning... 320 000 000 320 000 000 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling ... 13 000 000 13 000 000 70 Tilskudd ... 13 000 000 13 000 000 913 Standardisering... 26 500 000 26 500 000 70 Tilskudd. ... 26 500 000 26 500 000 914 Spesielle IT-tiltak ... 86 000 000 86 000 000 21 Senter for informasjonssikring, kan overføres... 6 400 000 6 400 000 22 Samordning av IT-politikken, kan overføres... 8 100 000 8 100 000 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres... 71 500 000 71 500 000 922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)... 272 000 000 272 000 000 50 Tilskudd. ... 272 000 000 272 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ... 25 500 000 25 500 000 70 Tilskudd, kan overføres... 25 500 000 25 500 000 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring ... 14 000 000 14 000 000 70 Tilskudd ... 14 000 000 14 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak ... 58 600 000 58 600 000 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres... 12 000 000 12 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport... 43 600 000 43 600 000 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond... 3 000 000 3 000 000 937 Reiselivstiltak ... 2 000 000 2 000 000

71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ... 2 000 000 2 000 000

938 Omstillingstiltak ... 35 000 000 35 000 000

71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres... 35 000 000 35 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) ... 11 500 000 11 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 11 500 000 11 500 000 953 Kings Bay AS ... 13 000 000 13 000 000 70 Tilskudd ... 13 000 000 13 000 000 Statsbankene

2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap

(jf. kap. 5325 og 5625)... 799 000 000 838 250 000 50 Nyskaping, fond... 113 800 000 143 050 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond... 100 000 000 100 000 000 70 Administrasjon... 182 800 000 192 800 000 71 Internasjonalisering og profilering... 292 600 000 292 600 000 72 Forskning- og utviklingskontrakter... 101 600 000 101 600 000 73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving ... 6 700 000 6 700 000 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier... 1 500 000 1 500 000 Sum utgifter rammeområde 9 ... 3 190 500 000 3 229 750 000

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

(10)

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) ... 2 150 000 2 150 000 1 Salgsinntekter fra beredskapslagre ... 500 000 500 000 2 Ymse inntekter... 150 000 150 000 3 Salgsinntekter ... 1 500 000 1 500 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) ... 178 400 000 178 400 000 1 Patentavgifter. ... 113 400 000 113 400 000 2 Varemerkeavgifter... 47 400 000 47 400 000 3 Mønsteravgifter... 2 100 000 2 100 000 4 Forskjellige avgifter ... 8 100 000 8 100 000 5 Inntekt av informasjonstjenester... 7 400 000 7 400 000 3902 Justervesenet (jf. kap. 902)... 50 300 000 50 300 000 1 Justergebyrer ... 42 600 000 42 600 000 3 Kontroll- og godkjenningsgebyr ... 7 600 000 7 600 000 4 Oppdragsinntekter... 100 000 100 000 3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) ... 15 200 000 15 200 000 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ... 15 200 000 15 200 000 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)... 384 500 000 384 500 000 1 Gebyrinntekter ... 370 700 000 370 700 000 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter... 13 800 000 13 800 000 3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) ... 34 900 000 34 900 000 1 Oppdragsinntekter... 11 500 000 11 500 000 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ... 23 400 000 23 400 000 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) 1 300 000 1 300 000 1 Produksjonsavgifter mv... 1 300 000 1 300 000 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)... 161 900 000 161 900 000 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ... 104 400 000 104 400 000 2 Maritime personellsertifikater... 7 700 000 7 700 000 3 Diverse inntekter... 100 000 100 000 4 Gebyrer for skip i NIS ... 46 500 000 46 500 000 5 Inntekter av velferdstiltak ... 3 200 000 3 200 000 3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908) ... 11 000 000 11 000 000 1 Gebyrer NOR ... 5 000 000 5 000 000 2 Gebyrer NIS ... 6 000 000 6 000 000 3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) ... 64 400 000 64 400 000 50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter ... 50 000 000 50 000 000 51 Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske

kontrakter om fiskebåter ... 14 400 000 14 400 000 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609). 264 500 000 264 500 000 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ... 255 000 000 255 000 000 71 Garantiprovisjon, SIVA SF ... 5 820 000 5 820 000 72 Låneprovisjon, SIVA SF ... 3 680 000 3 680 000 5325 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap.

2421 og 5625) ... 59 900 000 59 900 000 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ... 5 000 000 5 000 000 70 Låne- og garantiprovisjoner ... 54 900 000 54 900 000 Renter og utbytte mv.

5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning

(jf. kap. 2426 og 3961)... 135 550 000 135 550 000 80 Renter, SIVA SF... 57 950 000 57 950 000 81 Renter, Statkraft SF... 77 600 000 77 600 000 Sum inntekter rammeområde 9 ... 1 364 000 000 1 364 000 000 Netto rammeområde 9... 1 826 500 000 1 865 750 000

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

(11)

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003- 2004)

II

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens varekrigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Sta- tens varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekk- fullmaktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 940 Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.

IV Tap på garantier

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fast- slåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

V

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2004. Full- makten har som forutsetning at:

a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kreditti- der som OECD (Consensus-reglene) tillater.

b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere ret- ningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilg-

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 1 ... kap. 3900 postene 1 og 2 kap. 901 post 1 ... kap. 3901 postene 1 og 2 kap. 902 post 1 ... kap. 3902 postene 1 og 3 kap. 902 post 21 ... kap. 3902 post 4

kap. 903 post 1 ... kap. 3903 post 1 kap. 904 post 1 ... kap. 3904 post 2

kap. 905 post 21 ... kap. 3905 postene 1 og 2 kap. 907 post 1 ... kap. 3907 post 3

kap. 907 post 21 ... kap. 3907 post 5

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap

50 Nyskaping, fond ... 1 mill. kroner 72 Forskning og utviklingskontrakter ... 100 mill. kroner

(12)

ning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 165 mill. kroner for lån til realinves- teringer og driftskapital, hvorav 125 mill. kroner er øre- merket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 300 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats- bygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atom- energivirksomhet, kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered- skapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

X Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2 235 750 000. Dette er en økning på kr 370 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr.

3 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003- 2004).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener at Samarbeidsregje- ringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. D i s s e m e d - l e m m e r mener forslaget viderefører satsingen på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet.

Dette er kombinert med en satsing som styrker næringslivets innovasjonsevne. Regjeringen viderefø- rer en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkur-

ranseutsatt sektor. Dermed bidrar Regjeringens politikk til å trygge eksisterende arbeidsplasser i tillegg til at det dannes grunnlag for nye arbeidsplasser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen opp- når målet om at veksten i statens utgifter ikke skal være større enn den forventede veksten for fastlands-BNP.

Næringspolitikken består av mange elementer som må ses i sammenheng. D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens satsing på bedre rammebetingelser i form av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt støtte til forskning, satsing på innovasjon og arbeidet for forenkling og samordning for å lette bedriftenes hverdag.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruktur. I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge opp Regjeringens innovasjonsplan i 2004.

D i s s e m e d l e m m e r viser til samordningen av de næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet vil etter Regjeringens forslag blant annet få ansvaret for et nytt landsdekkende såkornfond som skal tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial kompetanse og egenkapital (100 mill. kroner i tapsfond og 400 mill. kroner i kapitalmidler). Dette fondet kommer i tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble vedtatt opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 2003.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen fort- setter satsingen på forskning og utvikling ved å øke de samlede forskningsbevilgningene med 1,1 mrd. kroner.

For å bidra til å gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv, vil Regjeringen videreføre satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFunn). Ordningen anslås å innebære en skattelette for bedriftene på 1,5 mrd. kroner i 2004.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens arbeid for å redusere skjemamengden og forenkle regelverk for bedriftene. Arbeidet med felles elektronisk innrap- portering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt 56,8 mill. kroner til AltInn i budsjettforslaget for 2004. Om lag 60 pst. av den samlede skjemabe- lastningen for bedriftene omfattes av AltInn-prosjektet.

Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster for nærings- livet og forvaltningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens satsing på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld. nr.

49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, om behovet for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene gjennom HØYKOM-ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til budsjettavta- len med Arbeiderpartiet der en har økt antall tiltaks- plasser med 6 000 for 1. halvår 2004 og vil komme tilbake til en ny vurdering av tiltaksnivået for 2. halvår 2004 i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

(13)

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett som fremmer nyskaping og vekst. Dette er grunnleggende for å skape nye arbeidsplasser og sikre fremtidig velferd.

3.4.2 Arbeiderpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t er bekymret for den stigende arbeidsledigheten og vil sikre arbeid til alle gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor har foreslått en tiltakspakke på 2,1 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked. Arbeiderpartiets bud- sjettopplegg legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer der vi har gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for en langt mer aktiv næringspolitikk enn det Regjeringen legger opp til, med virkemidler som stimulerer til omstilling og nyskaping, og viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:101 (2002-2003) fra stortingsrepre- sentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta Solberg, Ran- veig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudihagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot ned- bygging av konkurranseutsatt næringsliv og Innst. S.

nr. 266 (2002-2003).

D i s s e m e d l e m m e r viser til forslag i Arbeider- partiets alternative budsjett med forslag for en aktiv næringspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er riktig og nød- vendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller har utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå å bevilge penger til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NO_X-reduksjonsprogrammet. Det er et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiskefartøy, d i s s e m e d l e m m e r vil derfor bevilge 10 mill. kroner til å videreføre dette programmet.

For å opprettholde norsk maritim næring mener d i s s e m e d l e m m e r at det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyk- tige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre nabo- land har. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget våren 2003, etter forslag fra Arbeiderpartiet, vedtok en utvidelse av nettolønn til alle sjøfolk på offshorefartøy i NOR. D i s s e m e d l e m m e r går derfor i sitt alternative budsjett imot Regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2004, og foreslår å bevilge 270 mill. kroner mer enn Regjeringen til nettolønnsordningen i off- shoreflåten i NOR. D i s s e m e d l e m m e r mener at en videre utvidelse av nettolønnsordningen til nye fartøys- grupper er viktig, og dette vil bli et sentralt tema når

Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve norsk industris viktige posisjon for å skape verdier og bidra til syssel- settingen over hele landet. Nye tall fra SSB viser at det sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser i Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig industripolitikk. D i s s e m e d l e m m e r viser til NOU 2003:13, Holden II, og mener det som oppfølgingen av dette er nødvendig at Regjeringen legger frem en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevil- kår for fortsatt utvikling i Norge.

3.4.3 Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til en bred politisk enighet om at for å nå målene om arbeid for alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling, kreves et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemiddelproposi- sjonen - ble slått fast at Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskapning.

D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle ram- mevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, forskningspoli- tikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eier- skapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ett av hovedfunda- mentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. D i s s e m e d l e m - m e r vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenestepro- duksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppga- ver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk dere- gulering og avbyråkratisering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil flere virksomheter utvikle en robusthet som bedrer fremtids- mulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Budsjett-innst. S. nr.

1 (2003-2004) for en gjennomgang av Fremskrittspar- tiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn andre parti- ers budsjettalternativer. D i s s e m e d l e m m e r mener disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investe- ringer. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at en til- strekkelig reduksjon av skatter og avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi.

(14)

D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens ambisjoner for innovasjonspolitikken om at "Norge skal være et av verdens mest nyskapende land" og "På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning".

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra nærings- nøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen helt eller delvis skal kunne innfris. I en tid med en rivende teknologisk utvikling, enorme endringer i markedene og en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig og det må bl.a. satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som, biomarin, energi/offshore og maritim sektor.

D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv i tid- ligfase, så som såkorn- og venturekapital. Den manglende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i stor grad at staten legger beslag på store deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. D i s s e m e d - l e m m e r stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, mens arbeidsledigheten øker i den innenlandske private sektor. D i s s e m e d l e m m e r mener betydelige midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gir større muligheter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Frem- skrittspartiet ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer, slik at det private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en debatt om hvor- dan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper, bl.a. gjennom ulike fond hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. D i s s e m e d l e m - m e r mener det nye innovasjons- og internasjonalise- ringsselskapet kan bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag når det gjelder grep som kan gjenreise vekstkraften i norsk næringsliv i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) og i Innst. S.

nr. 283 (2002-2003).

D i s s e m e d l e m m e r minner om Stortingets vedtak i tilknytning til Trontaledebatten:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk konkurranseutsatt næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner."

D i s s e m e d l e m m e r mener dette er et skritt fremover for å få gjennomslag for at landets nye råvare, kapital, i langt større grad kan bidra til å styrke norsk næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r regner med at en utredning om opprettelsen av statlig strukturfond som skal være en co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forretnings- messige og næringsmessige begrunnede nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt næringsliv, må være en del av dette arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at Fremskrittsparti- ets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre en

politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. D i s s e m e d l e m m e r vil gi eksempler i merknader og forslag fra Fremskrittspartiet under nærings- komiteens ansvarsområde som innebærer en styrking og aktiv næringspolitikk på viktige områder:

– Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norsk- registrerte skip gjennom forslag om å innføre net- tolønn for all konkurranseutsatt skipsfart.

– Som et ledd i en økt satsing på en ny og forbedret infrastruktur, bør det opprettes et bredbåndsfond av betydelig størrelse.

– Det foreslås en økt bevilgning for å styrke og utvikle en slagkraftig landsdekkende innovasjonsordning i det nye innovasjons- og internasjonalise- ringsselskapet slik at det får tilstrekkelige ressurser til å løfte prosjekter.

– Økte bevilgninger foreslås til eksportrettet virksomhet som et ledd i å styrke det offentlige tilbudet til eksportbedrifter som har betydelige konkurran- seproblemer i de internasjonale markedene.

– Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som turistland.

– Styrking av FoU-innsatsen, både til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, gjennom økte bevilgninger som et bidrag til styrket konkurransekraft og nyskapning i næringslivet.

– Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt deltagelse fra private kilder.

D i s s e m e d l e m m e r har gjennom ovennevnte forslag synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil utløse positive krefter i form av arbeidskraft, kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittsparti- ets primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av fokus på nye og bedre måter å gjøre ting på. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og mer offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepar- tis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte pri- oriteringer presentert. Sosialistisk Venstreparti vil i sum ha 4,3 mrd. kroner mer til et mer innovativt Norge enn det Regjeringen foreslår.

Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i før- ste rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskineri og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å modernisere. D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader under skatteopplegget.

(15)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot OECD-nivå, målt i FoU per BNP. Regjeringens opp- legg innebærer en økning av forskningen, men oppfyl- ler på langt nær det som er nødvendig i en opptrapping for å nå målsettingen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker vi derfor samla forskningsinnsats med 1,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Viktige elementer i denne satsinga er å styrke universitets- og høyskoleforskninga med 500 mill. kroner, styrke Forskningsrådet med 600 mill. kroner samt øke forsk- ningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkast- ning 100 mill. kroner per år.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner samt styrke landsdekkende innovasjonsordning med 350 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti ønsker også å etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kom- pensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiver- avgiften, 150 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot Skat- teFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsig- bare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement;

Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bred- båndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Nærings- og handelsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. D i s s e m e d l e m m e r viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infra- strukturen i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.

D i s s e m e d l e m m e r vil kutte driften av Halden- reaktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenre- aktoren styrker den mest forurensende typen atom- brensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sella- fieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområ- der. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget.

I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringa å bruke 750 mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570 mill.

kroner i 2003. Bakgrunnen er at Sosialistisk Venstre- parti tidligere i år sørget for flertall i Stortinget for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshore- båter registrert i NOR - mot at ordningen fremover knytter rederiene til konkrete forpliktelser om merin- vesteringer i HMS, lærlingeplasser og innovasjon og industriell utvikling i den maritime klyngen. Sosialis- tisk Venstreparti følger Regjeringens oppfølging av dette vedtaket nøye, og forventer at alle intensjonene i vedtaket innfris. I vårt forslag til budsjett for ramme 9 er det lagt inn penger tilsvarende proveny beregnet for Sosialistisk Venstrepartis nettolønnsmodell for offsho- refartøyer i henhold til vedtak 326, gjort i forbindelse med behandlinga av Dokument nr. 8:21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 143 (2002-2003).

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppføl- gende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. D i s s e m e d l e m - m e r forventer at avtale og vedtak følges opp fra Regje- ringen på en skikkelig måte.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til alternativt budsjett, og forslag om å øke nærbutikkstøtta med 5 mill.

kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest mar- ginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredtbebygde delene av landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Sosialistisk Venstre- partis alternative budsjett, og foreslår at ramme 9 for- deles slik i forhold til Regjeringens forslag:

D i s s e m e d l e m m e r viser til den nye budsjett- ramma for rammeområde 9 som er et resultat av bud- sjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar- tiet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer styrking av den nye enheten Innovasjon Norge med kr 325 000 000 utover Regjeringens forslag.

3.4.5 Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til at Senterpartiet foreslo rammeområde 9 bevil- get med kr 3 455 750 000 som er 1 590 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Senterpartiets alternative budsjett inneholder tre strategier for økt verdi- Kap. Post Formål

909 div. Støtte til sysselsettinga av sjøfolk... -210 mill. kroner 910 71 Støtte til utkantbutikker ... 5 mill. kroner 929 70 Næringsretta design... 20 mill. kroner 3908 2 Skipsregistrene ... 11 mill. kroner 2421 72 Forsknings- og utviklingskontrakter... 250 mill. kroner 75 Landsdekkende ordning ... 350 mill. kroner 76 Kulturbasert næringsutvikling ... 30 mill. kroner 77 Næringsretta design ... 30 mill. kroner

(16)

skaping; en målrettet, desentralisert næringspolitikk, økt satsing på lokal velferd, skole og omsorg, samt en rettferdig skatte- og fordelingsprofil. Samlet innebærer Senterpartiets næringspakke om lag 4,6 mrd. kroner i økte utgifter i tillegg til en økning av fond og låneord- ninger på 4,8 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenør- skap og etablerervilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

D e t t e m e d l e m vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om nærings- nøytralitet må vike til fordel for satsing på klart defi- nerte områder. D e t t e m e d l e m mener at Regje- ringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge til rette for å etablere kompetansepro- gram for utvalgte næringer slik at kompetanse kan ved- likeholdes og utvikles i perioder med manglende opp- drag. Slike program vil kreve et fleksibelt og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og stat.

TILTAKSPAKKEFORVERFTSINDUSTRIEN

I statsbudsjettet for 2004 foreslår d e t t e m e d l e m et målrettet program for verftsindustrien. D e t t e m e d l e m vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibe- driftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk Forening for Fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevarings- verdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørne- steinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort.

Settes det ikke målrettede tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirk- ninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet siste år bare i industrien.

D e t t e m e d l e m har videre registrert at det fortsatt er et stort behov for å oppgradere skipsflåten for å legge til rette for reduserte utslipp av NO_x. D e t t e m e d l e m vil derfor foreslå at det såkalte NO_x-reduksjonsprogrammet videreføres slik at utslippene fra skip, fra for eksempel ferjer, fraktebåter og fiskefartøy kan reduseres. D e t t e m e d l e m foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til å videreføre programmet.

TILTAKSPAKKEMARINSEKTOR

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning,

produktutvikling, kommersialisering og markedsfø- ring. Det ligger store muligheter for verdiskaping der- som Norge satser på biomarin sektor for å øke kunn- skapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell, til oppdrettsformål. D e t t e m e d l e m fore- slår derfor en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FoU med 5,9 mill. kroner, sammenlignet med Regje- ringens forslag. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forskningsresultater. D e t t e m e d - l e m viser til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag fremmes.

INFRASTRUKTUR

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet.

Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår. Transportkost- nadene for næringslivet må derfor reduseres.

I første omgang vil d e t t e m e d l e m opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet. D e t t e m e d l e m vil videre foreslå en samferd- selsmilliard og viser til rammeområde 18 der denne satsingen er nærmere beskrevet.

SKATTE- OGAVGIFTSENDRINGERFORNÆRINGSLIVET

D e t t e m e d l e m vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil d e t t e m e d l e m ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investe- ring fremfor forbruk.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet som bidrar til lettelser for næringslivet:

– stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjø- folk på bøyelastere og offshorefartøyer

– bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med 2 pst.

– fjerne arveavgift på næringsformue – øke fiskerfradraget til kr 100 000

– foreslå lavere grense (kr 40 000) for justert MVA- plikt

– frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønn- øysundregistrene

– gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/

gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet.

KAPITALOGKUNNSKAP

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land.

D e t t e m e d l e m foreslår derfor å:

– øke muligheten for bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom at bevilgningene økes med 165 mill. kroner

(17)

– øke kommunale næringsfond med 100 mill. kroner – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner.

I tillegg vil d e t t e m e d l e m :

– at permitteringsreglene endres slik at den maksi- male permitteringstiden økes fra 26 uker til 46 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiver-

periode ved permittering fra 3 til 30 dager

– at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebyg- ging skal økes med 100 mill. kroner.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- tiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg

nr. 1-11

H, KrF

og V A FrP SV Sp

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 9 ( i h e l e t u s e n k r o n e r ) 900 Nærings- og handelsdeparte-

mentet (jf. kap. 3900)

1 Driftsutgifter 142 900 142 900

(0)

142 900 (0)

130 900 (-12 000)

142 900 (0)

142 900 (0) 21 Spesielle driftsutgifter 33 800 33 800

(0)

37 800 (+4 000)

30 800 (-3 000)

33 800 (0)

33 800 (0) 22 Klagenemnda for offentlige

anskaffelser

2 000 2 000

(0)

2 000 (0)

2 000 (0) 70 Tilskudd til internasjonale

organisasjoner

17 000 17 000 (0)

17 000 (0)

17 000 (0) 71 Tilskudd til Skipsfartens bered-

skapssekretariat

3 200 3 200

(0)

3 200 (0)

3 200 (0) 901 Styret for det industrielle

rettsvern (jf. kap. 3901)

(0)

176 200 (0)

161 200 (-15 000)

176 200 (0)

176 200 (0) 902 Justervesenet (jf. kap. 3902)

(0)

69 100 (0)

56 100 (-13 000)

69 100 (0)

21 Spesielle driftsutgifter 100 100

(0)

100 (0)

100 (0) 903 Norsk Akkreditering

(jf. kap. 3903)

(0)

17 100 (0)

17 100 (0) 904 Brønnøysundregistrene

(jf. kap. 3904)

(0)

180 800 (0)

180 800 (0) 22 Forvaltning av AltInnløsningen 23 400 23 400

(0)

23 400 (0)

23 400 (0) 905 Norges geologiske under-

søkelse (jf. kap. 3905)

(0)

101 800 (0)

101 800 (0) 21 Spesielle driftsutgifter 34 900 34 900

(0)

34 900 (0)

(18)

906 Bergvesenet med Bergmeste- ren for Svalbard (jf. kap.

3906)

(0)

10 000 (0)

30 Sikrings- og miljøtiltak 4 300 4 300

(0)

4 300 (0)

4 300 (0) 907 Sjøfartsdirektoratet

(jf. kap. 3907)

(0)

217 400 (0)

21 Spesielle driftsutgifter 6 000 6 000

(0)

6 000 (0)

22 Flytteutgifter 36 400 36 400

(0)

36 400 (0)

72 NO_X-reduksjonsprogram 0 10 000

(+10 000)

10 000 (+10 000)

0 (0)

10 000 (+10 000) 908 Skipsregistrene

(jf. kap. 3908)

(0)

8 000 (0)

8 000 (0) 909 Tilskudd til sysselsetting av

sjøfolk

70 Tilskudd 160 000 160 000

(0)

160 000 (0)

413 000 (+253 000)

160 000 (0)

160 000 (0) 71 Tilskudd til fergerederier i

utenriksfart i NOR

270 000 270 000 (0)

270 000 (0)

45 000 (-225 000)

270 000 (0) 72 Tilskudd til offshorefartøy i

NOR

320 000 590 000 (+270 000)

590 000 (+270 000)

335 000 (+15 000)

590 000 (+270 000) 910 Støtte til utkantbutikker

71 Nærbutikkstøtte 0 0

(0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0) 912 Bedriftsrettet informasjons-

formidling

70 Tilskudd 13 000 13 000

(0)

13 000 (0)

0 (-13 000)

13 000 (0)

13 000 (0) 913 Standardisering

70 Tilskudd 26 500 26 500

(0)

26 500 (0)

26 500 (0) 914 Spesielle IT-tiltak

21 Senter for informasjonssikring 6 400 6 400 (0)

6 400 (0)

6 400 (0) 22 Samordning av IT-politikken 8 100 8 100

(0)

8 100 (0)

8 100 (0) 50 Tilskudd til høyhastighets-

kommunikasjon

71 500 66 500 (-5 000)

71 500 (0)

571 500 (+500 000) 922 Norsk Romsenter

(jf. kap. 3922)

50 Tilskudd 272 000 272 000

(0)

272 000 (0)

272 000 (0) 923 Styrking av den nye enheten

IFU/OFU

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70 Tilskudd 25 500 25 500

(0)

25 500 (0)

25 500 (0) Kap. Post Formål:

nr. 1-11

H, KrF

og V A FrP SV Sp

(19)

929 Bedriftsrettet kompetanse- overføring

70 Tilskudd 14 000 14 000

(0)

16 000 (+2 000)

0 (-14 000)

34 000 (+20 000)

14 000 (0) 934 Internasjonaliseringstiltak

70 Eksportfremmende tiltak 12 000 12 000

(0)

12 000 (0)

12 000 (0) 73 Støtte ved kapitalvareeksport 43 600 43 600

(0)

43 600 (0)

43 600 (0) 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekt-

eksportfond

3 000 3 000

(0)

3 000 (0)

3 000 (0) 937 Reiselivstiltak

71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS

2 000 2 000

(0)

2 000 (0)

2 000 (0) 938 Omstillingstiltak

71 Omstillingstilskudd til Sør- Varanger

35 000 15 000 (-20 000)

35 000 (0)

0 (-35 000)

35 000 (0)

35 000 (0) 950 Forvaltning av statlig eier-

skap (jf. kap. 3950 og 5656)

21 Spesielle driftsutgifter 11 500 11 500 (0)

11 500 (0)

11 500 (0) 953 Kings Bay AS

70 Tilskudd 13 000 13 000

(0)

13 000 (0)

13 000 (0) 2421 Nytt innovasjons- og inter-

nasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

50 Nyskaping, fond 143 050 223 050

(+80 000)

313 050 (+170 000)

143 050 (0)

383 050 (+240 000) 51 Tapsfond, såkornkapitalfond 100 000 100 000

(0)

100 000 (0)

300 000 (+200 000)

70 Administrasjon 192 800 192 800

(0)

209 800 (+17 000)

192 800 (0)

192 800 (0) 71 Internasjonalisering og profile-

ring

292 600 292 600 (0)

292 600 (0)

313 600 (+21 000)

292 600 (0)

392 600 (+100 000) 72 Forskning- og utviklingskon-

trakter

101 600 161 600 (+60 000)

251 600 (+150 000)

126 600 (+25 000)

351 600 (+250 000)

266 600 (+165 000) 73 Tilskudd til kunnskapsformid-

ling og kompetanseheving

6 700 6 700

(0)

6 700 (0)

0 (-6 700)

6 700 (0)

6 700 (0) 74 Tilskudd til dekning av tap på

eldre lån og garantier

1 500 1 500

(0)

1 500 (0)

1 500 (0) 75 Landsdekkende innovasjons-

ordning

0 0

(0)

0 (0)

350 000 (+350 000)

0 (0)

76 Kulturbasert næringsutvikling 0 0

(0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

0 (0)

77 Næringsrettet design 0 0

(0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

0 (0) Sum utgifter rammeområde 9 3 229 750 3 624 750

(+395 000)

3 852 750 (+623 000)

3 687 050 (+457 300)

3 704 750 (+475 000)

4 714 750 (+1 485 000) Kap. Post Formål:

nr. 1-11

H, KrF

og V A FrP SV Sp

(20)

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 9 ( i h e l e t u s e n k r o n e r ) 3900 Nærings- og handelsdeparte-

mentet (jf. kap. 900)

1 Salgsinntekter fra beredskapslagre

500 500

(0)

500 (0)

2 Ymse inntekter 150 150

(0)

150 (0)

3 Salgsinntekter 1 500 1 500

(0)

1 500 (0)

71 Tilbakeføring fra tapsfond 0 25 000

(+25 000)

0 (0)

0 (0) 3901 Styret for det industrielle

rettsvern (jf. kap. 901)

1 Patentavgifter 113 400 113 400

(0)

113 400 (0)

2 Varemerkeavgifter 47 400 47 400

(0)

47 400 (0)

3 Mønsteravgifter 2 100 2 100

(0)

2 100 (0)

4 Forskjellige avgifter 8 100 8 100

(0)

8 100 (0)

8 100 (0) 5 Inntekt av informasjons-

tjenester

7 400 7 400

(0)

7 400 (0)

7 400 (0) 3902 Justervesenet (jf. kap. 902)

1 Justergebyrer 42 600 42 600

(0)

42 600 (0)

42 600 (0) 3 Kontroll- og godkjennings-

gebyr

7 600 7 600

(0)

7 600 (0)

4 Oppdragsinntekter 100 100

(0)

100 (0)

100 (0) 3903 Norsk Akkreditering

(jf. kap. 903)

1 Gebyrinntekter og andre inntekter

15 200 15 200 (0)

15 200 (0)

15 200 (0) 3904 Brønnøysundregistrene

(jf. kap. 904)

1 Gebyrinntekter 370 700 370 700

(0)

370 700 (0)

270 700 (-100 000) 2 Oppdragsinntekter og andre

inntekter

13 800 13 800 (0)

13 800 (0)

13 800 (0) 3905 Norges geologiske under-

søkelse (jf. kap. 905)

1 Oppdragsinntekter 11 500 11 500

(0)

11 500 (0)

11 500 (0) 2 Tilskudd til samfinansierings-

prosjekter

23 400 23 400 (0)

23 400 (0)

23 400 (0) 3906 Bergvesenet med Bergmeste-

ren for Svalbard (jf. kap. 906)

1 Produksjonsavgifter m.v. 1 300 1 300

(0)

1 300 (0)

1 300 (0) 3907 Sjøfartsdirektoratet

(jf. kap. 907)

1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR

104 400 104 400 (0)

104 400 (0)

104 400 (0) Kap. Post Formål:

nr. 1-11

H, KrF

og V A FrP SV Sp

(21)

2 Maritime personellsertifikater 7 700 7 700 (0)

7 700 (0)

3 Diverse inntekter 100 100

(0)

100 (0)

4 Gebyrer for skip i NIS 46 500 46 500

(0)

46 500 (0)

46 500 (0) 5 Inntekter av velferdstiltak 3 200 3 200

(0)

3 200 (0)

3 200 (0) 3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908)

1 Gebyrer NOR 5 000 5 000

(0)

5 000 (0)

2 Gebyrer NIS 6 000 6 000

(0)

6 000 (0)

17 000 (+11 000)

6 000 (0) 3939 Støtte til skipsbygging

(jf. kap. 939)

50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter

50 000 50 000 (0)

50 000 (0)

50 000 (0) 51 Tilbakeføring fra fond for støtte

ved innenlandske kontrakter om fiskebåter

14 400 14 400 (0)

14 400 (0)

14 400 (0) 3961 Selskaper under NHDs

forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

70 Garantiprovisjon, Statkraft SF 255 000 255 000 (0)

255 000 (0)

71 Garantiprovisjon, SIVA SF 5 820 5 820

(0)

5 820 (0)

72 Låneprovisjon, SIVA SF 3 680 3 680

(0)

3 680 (0)

3 680 (0) 5325 Nytt innovasjons- og inter-

nasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) 50 Tilbakeføring fra landsdek-

kende innovasjonsordning

5 000 5 000

(0)

5 000 (0)

5 000 (0) 70 Låne- og garantiprovisjoner 54 900 54 900

(0)

54 900 (0)

54 900 (0) 5609 Renter fra selskaper under

NHDs forvaltning (jf. kap.

2426 og 3961)

80 Renter, SIVA SF 57 950 57 950

(0)

57 950 (0)

81 Renter, Statkraft SF 77 600 77 600

(0)

77 600 (0)

77 600 (0) Sum inntekter ramme-

område 9

1 364 000 1 389 000 (+25 000)

1 364 000 (0)

1 375 000 (+11 000)

1 264 000 (-100 000) Sum netto rammeområde 9 1 865 750 2 235 750

(+370 000)

2 488 750 (+623 000)

2 323 050 (+457 300)

2 329 750 (+464 000)

3 450 750 (+1 585 000) Sum rammeområde 9 -

rammevedtak

-370 000 0 253 000 87 300 94 000 1 215 000

Kap. Post Formål:

nr. 1-11

H, KrF

og V A FrP SV Sp