Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007-2008) Budsjettinnstilling fra næringskomiteen

(1)

www.stortinget.no Lobo Media AS

(2007-2008)

Budsjettinnstilling fra næringskomiteen

St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2007-2008)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet,

Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet

og enkelte kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet

(rammeområdene 9, 10 og 11)

(2)

(3)

(2007-2008)

Budsjettinnstilling fra næringskomiteen

St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2007-2008)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet,

Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet

og enkelte kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet

(rammeområdene 9, 10 og 11)

(4)

(5)

1. Innledning ... 5

2. Nærings- og handelsdepartementet og fornyings- og administrasjonsdepartementet (rammeområde 9) ... 6

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9 ... 6

2.2 Rammevedtak rammeområde 9 ... 9

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner ... 10

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 10

2.3.2 Fremskrittspartiet ... 11

2.3.3 Høyre ... 11

2.3.4 Kristelig Folkeparti ... 14

2.3.5 Venstre ... 15

2.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 ... 17

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9 ... 18

2.4.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet ... 18

2.4.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern ... 19

2.4.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet ... 19

2.4.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering ... 19

2.4.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene ... 19

2.4.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse ... 20

2.4.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard ... 20

2.4.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet ... 21

2.4.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene ... 21

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk ... 21

2.4.11 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling ... 22

2.4.12 Kap. 913 Standardisering ... 23

2.4.13 Kap. 921 Statlig investeringsfond ... 23

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet ... 24

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ... 25

2.4.16 Kap. 929 Norsk Designråd ... 25

2.4.17 Kap. 931 Miljøtiltak ... 25

2.4.18 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak ... 25

2.4.19 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS ... 26

2.4.20 Kap. 938 Omstillingstiltak ... 26

2.4.21 Kap. 967 Investeringsselskap (Nytt) ... 26

2.4.22 Kap. 3939 Støtte til skipsbygging ... 26

2.4.23 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) ... 26

2.4.24 Kap. 953 Kings Bay AS ... 28

2.4.25 Kap. 3954 Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA ... 28

2.4.26 Kap. 1550 og 4550 Konkurransetilsynet ... 28

2.4.27 Kap. 2421 og kap. 5325 Innovasjon Norge ... 29

2.4.28 Kap. 2426 SIVA ... 33

2.4.29 Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ... 33

2.4.30 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag ... 33

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 10) ... 33

(6)

3.3.3 Høyre ... 36

3.3.5 Venstre ... 38

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet ... 40

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner ... 41

3.4.3 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (bevilgn. går i KUF-komiteen) ... 42

3.4.4 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet ... 42

3.4.5 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet ... 45

3.4.6 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål ... 46

3.4.7 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål ... 47

3.4.8 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet ... 47

3.4.9 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak ... 48

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11) ... 49

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner ... 52

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ... 52

4.3.3 Høyre ... 54

4.3.5 Venstre ... 55

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet ... 59

4.4.2 Kap. 1112 og kap.4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet ... 59

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet og kap. 4115 Mattilsynet ... 60

4.4.4 Kap. 1138 og 4138 Støtte til organisasjoner m.m. ... 61

4.4.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer ... 61

4.4.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket ... 61

4.4.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning ... 62

4.4.8 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket ... 62

4.4.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltningen ... 63

4.4.10 Kap. 1148 Naturskadeerstatninger og sikring ... 63

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ... 64

4.4.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. ( jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3) ... 64

4.4.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, (2007-2008) ... 66

4.4.14 Kap. 1152 (ny) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket ... 66

4.4.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift ... 66

4.4.16 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ... 67

5. Forslag fra mindretall ... 68

6. Komiteens tilråding ... 72

(7)

(2007-2008)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra næringskomiteen

St.prp. nr. 1 (2007-2008), og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2007-2008)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdeparte- mentet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings- og administra- sjonsdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Til Stortinget

1. INNLEDNING

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S i g r u n E n g , S t e i n a r G u l l v å g , G o r m K j e r n l i , S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n o g A r n e L . H a u g e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r , K å r e F o s t e r v o l d o g Ø y v i n d K o r s b e r g , f r a H ø y r e , T o r b j ø r n H a n s e n o g E l i s a b e t h R ø b e k k N ø r v e , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , I n g e R y a n , f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i , I n g e b r i g t S . S ø r f o n n , f r a S e n t e r - p a r t i e t , l e d e r e n O l a B o r t e n M o e , o g f r a V e n s t r e , L e i f H e l g e K o n g s h a u g , viser til at St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet for 2008, og St.prp. nr. 1 (2007-2008) statsbudsjettet med- regnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Stol- tenberg II den 5. oktober 2007. K o m i t e e n viser videre til at regjeringen Stoltenberg II den 2. november 2007 la fram fire tilleggsproposisjoner og den 9. november 2007 la fram tre tilleggsproposisjoner.

Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (2006-2007)

ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr.

2 (2007-2008), og referat fra stortingsmøte 6. november 2007 og 13. november 2007.

K o m i t e e n viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996- 1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forret- ningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf.

Innst. S. nr. 2 (2007-2008). Avgifter i matforvaltnin- gen, kap. 5576 post 70, ble imidlertid vedtatt i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Følgende rammeområder er behandlet av nærings- komiteen:

– Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt nærings- komiteen under Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

– Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.

– Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

K o m i t e e n viser til at rammeforslagene fra Arbei- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble vedtatt i Stortinget 27. november 2007. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

(8)

2. NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET OG FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONS- DEPARTEMENTET (RAMMEOMRÅDE 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Nærings- og handelsdepartementet

900 Nærings- og handelsdepartementet ... 240 023 000 1 Driftsutgifter ... 151 223 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 41 500 000 23 Forenklingstiltak, kan overføres ... 10 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ... 24 300 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger ... 3 000 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ... 10 000 000 901 Styret for det industrielle rettsvern ... 185 000 000 1 Driftsutgifter ... 185 000 000 902 Justervesenet ... 79 400 000 1 Driftsutgifter ... 77 600 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 1 800 000 903 Norsk Akkreditering ... 21 200 000 1 Driftsutgifter ... 21 200 000 904 Brønnøysundregistrene ... 296 400 000 1 Driftsutgifter ... 219 200 000 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres ... 77 200 000 905 Norges geologiske undersøkelse ... 162 700 000 1 Driftsutgifter ... 122 400 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 40 300 000 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard ... 21 600 000 1 Driftsutgifter ... 11 600 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ... 10 000 000 907 Sjøfartsdirektoratet ... 291 500 000 1 Driftsutgifter ... 258 000 000 22 Flytteutgifter, kan overføres ... 18 500 000 72 Tilskudd til NO_x-tiltak, kan overføres ... 15 000 000 908 Skipsregistrene ... 16 400 000 1 Driftsutgifter ... 16 400 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk ... 1 710 000 000 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ... 1 710 000 000 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling ... 16 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 1 500 000 70 Tilskudd ... 15 000 000 913 Standardisering ... 26 000 000 70 Tilskudd ... 26 000 000 922 Romvirksomhet ... 478 900 000 50 Norsk Romsenter ... 37 000 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ... 109 700 000 71 Internasjonal romvirksomhet ... 295 600 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ... 36 600 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ... 68 500 000 70 Tilskudd, kan overføres ... 68 500 000 929 Norsk Designråd ... 25 000 000 70 Tilskudd ... 25 000 000 931 Miljøtiltak ... 21 000 000 70 Tilskudd, kan overføres ... 21 000 000

(9)

934 Internasjonaliseringstiltak ... 57 200 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 15 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport ... 42 200 000 937 Svalbard Reiseliv AS ... 2 000 000 71 Tilskudd ... 2 000 000 938 Omstillingstiltak ... 1 000 000 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres ... 1 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap ... 10 764 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 10 764 000 953 Kings Bay AS ... 25 000 000 70 Tilskudd ... 25 000 000 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

1550 Konkurransetilsynet ... 84 209 000 1 Driftsutgifter ... 79 209 000 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser ... 5 000 000 Statsbankene

2421 Innovasjon Norge ... 1 186 600 000 50 Innovasjon - prosjekter, fond ... 131 000 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond ... 10 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon ... 412 000 000 71 Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres ... 355 000 000 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres ... 250 000 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ... 3 600 000 79 Maritim utvikling, kan overføres ... 25 000 000 Sum utgifter rammeområde 9 ... 5 026 896 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

3900 Nærings- og handelsdepartementet ... 101 000 2 Ymse inntekter ... 101 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern ... 186 000 000 1 Patentavgifter ... 120 000 000 2 Varemerkeavgifter ... 50 000 000 3 Mønsteravgifter ... 3 700 000 4 Forskjellige avgifter ... 3 500 000 5 Inntekt av informasjonstjenester ... 8 700 000 6 Diverse inntekter ... 100 000 3902 Justervesenet ... 52 200 000 1 Justergebyrer ... 42 500 000 3 Kontroll- og godkjenningsgebyr ... 7 900 000 4 Oppdragsinntekter ... 1 800 000 3903 Norsk Akkreditering ... 17 000 000 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ... 17 000 000 3904 Brønnøysundregistrene ... 427 300 000 1 Gebyrinntekter ... 410 200 000 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ... 17 000 000 3 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen ... 100 000 3905 Norges geologiske undersøkelse ... 40 300 000 1 Oppdragsinntekter ... 10 400 000 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ... 29 900 000 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard ... 2 200 000 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer ... 200 000 2 Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner ... 2 000 000

(10)

Rammeområde 9 (Næring)

II

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesi- elle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjepos- ter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

3907 Sjøfartsdirektoratet ... 166 100 000 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ... 116 800 000 2 Maritime personellsertifikater ... 9 700 000 3 Diverse inntekter ... 4 100 000 4 Gebyrer for skip i NIS ... 35 500 000 3908 Skipsregistrene ... 15 500 000 1 Gebyrer NOR ... 10 400 000 2 Gebyrer NIS ... 5 100 000 3939 Støtte til skipsbygging ... 14 000 000 52 Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter 14 000 000 3954 Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA ... 40 000 000 70 Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere ansatte ... 40 000 000 3961 Selskaper under NHDs forvaltning ... 65 095 000 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ... 65 095 000 4550 Konkurransetilsynet ... 201 000 2 Ymse inntekter ... 201 000 5325 Innovasjon Norge ... 43 300 000 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ... 5 000 000 70 Låne- og garantiprovisjoner ... 38 300 000 Renter og utbytte mv.

5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S ... 22 500 000 80 Renter ... 22 500 000 Sum inntekter rammeområde 9 ... 1 091 797 000 Netto rammeområde 9 ... 3 935 099 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 postene 1 og 21 kap. 3900 post 2

kap. 901 post 1 kap. 3901 postene 1, 2 og 6

kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3

kap. 902 post 21 kap. 3902 post 4

kap. 905 post 21 kap. 3905 postene 1 og 2

kap. 907 postene 1 og 22 kap. 3907 postene 1 og 3

(11)

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2008. Full- makten har som forutsetning at:

a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2008 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalva- rer og skip til de gunstigste rentevilkår og kre- dittider som OECD (Arrangement on Offici- ally Supported Export Credits) tillater.

b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 220 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats- bygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000 euro overfor tredjeperson for institut- tets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered- skapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på inntil 300 mill. kroner.

X

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forval- ter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen for- valter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XI

Fullmakt til bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendom- mer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Endring i statlige eierposter

Følgende fullmakter gitt av Stortinget til Nærings- og handelsdepartementet, oppheves:

1. fullmakt til å redusere statens eierandel i Cermaq ASA ned mot 34 pst. gjennom salg av aksjer.

2. fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned mot 51 pst. gjennom salg av aksjer.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2007 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 935 099 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

907 Sjøfartsdirektoratet

72 Tilskudd til NO_x-tiltak, kan overføres ... 20 mill. kroner

2421 Innovasjon Norge

72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres ... 100 mill. kroner

(12)

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

NÆRINGSVIRKSOMHET

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at målet for Regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Arbeid til alle er hovedmålet i den økonomiske politikken, og dette gir grunnlag for verdiskaping og fordeling.

F l e r t a l l e t viser til at det etter 2 år med rød-grønn regjering går svært godt i norsk næringsliv. Aldri har flere vært i arbeid her i landet enn nå. Arbeidsledighe- ten er på sitt laveste nivå på 20 år. F l e r t a l l e t er glad for at Regjeringen gjennom sitt budsjettforslag legger til rette for at denne gode utviklingen vil kunne fort- sette også neste år.

F l e r t a l l e t legger vekt på at det føres en ansvarlig økonomisk politikk i tråd med handlingsregelen for å sikre en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, og at næringslivet får stabile, gode og forutsigbare rammebetingelser. F l e r t a l l e t vektlegger fokus på miljø, klimautfordringer og bærekraftig utvikling i nærings- politikken.

Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk, og også i dette forslaget til statsbudsjett er det en offensiv satsing på næringspolitikk. Med dette legges grunnlaget for framtidas arbeidsplasser, noe f l e r t a l l e t slutter seg til. I tråd med Soria Moria-erklæringen satses det på områder hvor Norge har særlige fortrinn, som marin og maritim sektor, reiseliv, miljø og energi. F l e r t a l - l e t støtter arbeidet med å utarbeide nasjonale strate- gier for disse næringsområdene, og er tilfreds med at dette følges opp med bevilgninger i budsjettet. F l e r - t a l l e t støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. De norske maritime næringene skal levere de mest nyskapende og miljøvennlige løsningene for framtiden. F l e r t a l l e t viser til at Regjeringens maritime strategi underbygges ved bevilgninger på til sammen 252 mill. kroner til forsknings-, innovasjons- og kompetansetiltak i den maritime sektor, en økning på 100 mill. kroner fra 2007. Strategien inneholder også mål om at Norge skal være verdensledende på maritim kompetanse og maritim forskning og innovasjon. I tillegg vil Regjeringen arbeide for at norsk nærskipsfart skal bli et mer miljø- vennlig og konkurransedyktig alternativ til veitran- sporten, slik at mer gods kan fraktes med skip.

F l e r t a l l e t er glad for at nettolønnsordningen for sjøfolk videreføres, og at man nå får på plass en rede- riskattordning etter europeisk modell.

Den historisk høye satsingen på reiseliv i budsjettet gir, etter f l e r t a l l e t s oppfatning, gode forutsetninger for å lykkes med målsettingen om at Norge skal ta sin del av den internasjonale veksten innen reiseliv. F l e r - t a l l e t viser til at Regjeringen jobber med en reiselivs- strategi i nær dialog med næringen. Denne skal legges fram i løpet av kort tid.

Målet er at Norge skal bli en av de ledende innova- tive, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i ver- den innenfor de områder der vi har fortrinn. For å nå dette målet må det satses på innovasjon og nyskaping.

F l e r t a l l e t viser til at selv om ansvaret og drivkraften for innovasjonsprosessene må ligge i den enkelte bedrift, må vi gjennom næringspolitikken legge til rette for innovasjon i næringslivet. F l e r t a l l e t ønsker derfor en ny og mer offensiv innovasjonspolitikk velkom- men, og ser fram til den varslede innovasjonsmeldin- gen som kommer i 2008.

Innovasjon Norge er vårt fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge, og f l e r t a l l e t støtter videreføringen av den kraftige satsingen på Innovasjon Norge i neste års budsjett. F l e r t a l l e t er tilfreds med at det etableres et nytt statlig investeringsfond med en egenkapital på 2,2 mrd.

kroner som skal tilby langsiktig og risikovillig kapital til konkurransedyktige prosjekter.

F l e r t a l l e t viser til at en sentral del av næringspo- litikken er å bidra til omstilling. Når hjørnesteinbedrif- ter forsvinner, skal storsamfunnet stille opp. F l e r t a l - l e t viser til at Regjeringen om kort tid vil legge fram en omstillingslov som kan forebygge og redusere nega- tive virkninger ved bedriftsnedleggelser.

Næringslivets største konkurransefortrinn er den norske humankapitalen, og vi må bygge videre på dette fortrinnet og sikre næringslivet tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft.

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. F l e r t a l l e t viser til at forskning og utvikling prioriteres av Regjeringen, gjennom en kraftig økning av bevilgningen til nærings- rettet forskning. Målet om å øke den samlede forsk- ningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP innen 2010 står fast, hvorav det offentlige skal stå for 1 pst. og næringslivet 2 pst. En sentral utfordring i denne sam- menheng er å stimulere til og utløse næringslivets egen forskningsinnsats.

F l e r t a l l e t støtter Regjeringens målsetting om at selskaper med statlig eierandel skal bidra til økt privat deltakelse i forskning og utvikling i Norge.

F l e r t a l l e t er opptatt av at staten skal være en aktiv eier, og er tilfreds med at vi har fått på plass en tydelig eierskapspolitikk. De gode tidene i næringslivet bidrar med økte inntekter til fellesskapet gjennom det statlige eierskapet. F l e r t a l l e t minner om at dette bidrar til å finansiere felles velferdsgoder som barnehager, skoler og eldreomsorg.

F l e r t a l l e t understreker viktigheten av at Norge fortsatt må utdanne bergingeniører, og viser i den sam- menheng til de utfordringene Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU har med å utdanne tilstrekkelig mange bergingeniører til å møte framtidas behov.

Norge skal være et godt land å drive næringsvirk- somhet i, og f l e r t a l l e t vektlegger at det arbeides videre med å legge til rette for et godt og fleksibelt vir- kemiddelapparat som ikke oppfattes som et byråkratisk hinder for næringslivet.

F l e r t a l l e t mener konkurranse er bra på de områ- der der markedet fungerer og er til gagn for forbru-

(13)

kerne. Konkurranse er likevel ikke løsningen på alle spørsmål, og konkurranse for konkurransens skyld har liten hensikt. F l e r t a l l e t mener de grunnleggende velferdsområdene som helse, omsorg, utdanning og grunnleggende infrastruktur i all hovedsak skal bygge på fellesskapsløsninger.

F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen vurderer å gjøre endringer i konkurranseloven § 21. Bakgrunnen for vurderingene er et ønske om å tydeliggjøre håndterin- gen av foretakssammenslutninger i saker som har prinsipiell eller stor samfunnsmessig verdi. F l e r t a l l e t er opptatt av at det må være mulig å omgjøre Konkurran- setilsynets vedtak dersom andre viktige samfunnshen- syn taler for det. F l e r t a l l e t imøteser Regjeringens anbefalinger i denne forbindelse.

F l e r t a l l e t er opptatt av innsats mot konkurransekriminalitet som ulovlig prissamarbeid. Slik kriminalitet gir store kostnader for samfunnet, som kunne vært unngått. F l e r t a l l e t er derfor glad for at Regjeringa ber Konkurransetilsynet øke innsatsen med å avdekke konkurransekriminalitet.

2.3.2 Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets næringspolitikk som bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger.

En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.

D i s s e m e d l e m m e r legger i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse, det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger, så som biomarin, energi, off- shore, maritim og reiselivssektoren. D i s s e m e d - l e m m e r legger til grunn en aktiv næringspolitikk

med en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

D i s s e m e d l e m m e r vil minne om Fremskritts- partiets forslag fremmet i eierskapsmeldingen om å opprette et infrastrukturfond av betydelig størrelse for å sikre en konkurransedyktig infrastruktur. Dette er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i noen større omfang over hele landet. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning, og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

D i s s e m e d l e m m e r avviser Regjeringens forslag om å svekke Konkurransetilsynets myndighet gjennom at mulighetene for politisk overprøving styrkes.

D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv, og mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer muligheten for utvikling av bedrifter fra idé til produksjon. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer og forslag om opprettelse av nye fond for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet når det er behov for kapital til investeringer i Norge som vil skape grunnlag for videre vekst.

D i s s e m e d l e m m e r mener Fremskrittspartiets budsjett for 2008 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmunt- ring til arbeid og innsats.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, der det foreslås flere forslag som stimulerer til økt verdiskaping, bl.a. føl- gende:

I tillegg vises det til en rekke forslag i Fremskritts- partiets alternative budsjett for 2008 på skatte- og avgiftsområdet, som vil bedre rammebetingelsene for næringsdrivende.

2.3.3 Høyre

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst, er den beste garantien for å oppnå felles vel-

Satsingsområder for næringslivet (mill.)

Satsing på Ungt Entreprenørskap 10

Innovasjon Norge - Nettverk, profilering og reiseliv 25

Innovasjon Norge - Forsknings- og utviklingskontrakter 25

Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til 25% 450

Økt fondskapital i Fondet for forskning og nyskaping 34 000

Økt egenkapital i Argentum 2 500

Rassikring 16

Omstillingsstøtte til landbruket 1 000

Reduserte gebyrer og avgifter 103

Økt fiskerfradrag til 160000 kr 150

Økt ramme for GIEK til 60 mrd. kroner

Økt fondskapital i Fond for fornybar energi 10 000

Thorium-forskning 10 000

Gå imot grunnlovsstridig skatteinnkreving av rederienes egenkapital 1 400

(14)

ferd. Næringspolitikken må stimulere til omstilling, og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med våre naboland. Økt satsing på forskning og utvikling, bedre infrastruktur, styrking av forenklingsarbei- det, gode handelsavtaler og konkurransedyktige skatte-

betingelser er sentrale elementer for å oppnå økt vekst.

I Budsjett-innst. S. I (2007-2008) legger Høyre frem en rekke forslag som vil legge et godt grunnlag for nye arbeidsplasser og fortsatt god vekst i økonomien.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det går bra i norsk økonomi og at næringslivet er inne i en høykonjunktur, men merker seg at dette verken er et resultat av Regje- ringens næringspolitikk eller finanspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r opprettholder sin kritikk fra tidligere budsjetter om at Regjeringen ikke ser ut til å ta på alvor det høye presset norsk økonomi er under.

Regjeringen legger opp til et ekspansivt budsjettopp- legg som vil bidra til økt press på renten. Dette vil øke presset på kronekursen og svekke norske bedrifters konkurransedyktighet. Dollarkursen mot norske kroner er på sitt laveste nivå siden starten av 1980-tallet.

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke støtte et opplegg som svekker norske arbeidsplasser og som til slutt vil gi seg utslag i svekket velferd for den enkelte. Erfaringene fra perioden 2002/2003 hvor store deler av det konkurran- seutsatte næringsliv kom under press som følge av høy rente og høy kronekurs, viser at den økonomiske politikken er avgjørende for næringslivet. D i s s e m e d - l e m m e r viser derfor til det samlede opplegget til Høyre i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) som innebærer at det brukes 1,6 mrd. kroner mindre fra Statens pensjonsfond - Utland, og at det foretas en omprioritering av penger innenfor budsjettrammen til mindre ekspan- sive områder. Innenfor den økte rammen gis det også skattelettelser som vil stimulere tilbudssiden.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringen svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den også neste år øker skatten på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Forslaget om å fjerne den såkalte aksjerabatten rammer familieeide og privat eide bedrifter. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at Regje- ringen gjør svært lite for å bedre tilgangen på arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft bremser veksten og presser opp bedriftenes kostnader. I sitt alternative budsjett fremmer derfor Høyre en rekke forslag som vil øke arbeidstilbudet både gjennom å gjøre det mer lønn- somt å arbeide, gjennom å hjelpe mennesker som helt

eller delvis er trygdet tilbake til arbeidslivet og gjennom å øke muligheten for arbeidsinnvandring.

FORSKNING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e registre- rer at Regjeringen fortsetter "hvileskjæret" på forskning, og at dette bryter med den brede politiske enighe- ten om opptrapping av den totale nasjonale forskningsinnsats til 3 pst. av BNP. Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er, sammen med SkatteFUNN-ordningen, viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. D i s s e m e d l e m - m e r ønsker å styrke forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r viser til Budsjett-innst. S.

nr. 1 (2006-2007) hvor Høyres medlemmer foreslår å styrke Forskningsfondet med 20 mrd. kroner og å øke forskningsbevilgningene med 709 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være en god og ubyråkratisk ordning som bidrar til økt forskning og utvikling på bedriftsnivå, særlig i mindre bedrifter. D i s s e m e d - l e m m e r viser til Budsjett-innst. S nr. 1 (2007-2008) der Høyre foreslår at Regjeringens endring av timesat- ser og totale rammer fra inneværende budsjett blir reversert.

EIERSKAP

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til egne merknader i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) (Eier- skapsmeldingen) og deler ikke regjeringspartienes vir- kelighetsoppfatning av regjeringen Stoltenberg IIs forvaltning av det statlige eierskapet. Listen over uheldige enkeltepisoder i forvaltningen av eierskapet de to siste årene er lang og skaper et mønster med uforutsigbare og tilfeldige handlinger som svekker tilliten til staten som eier. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at børsdi- rektøren advarer mot statsrabatt på Oslo Børs. D i s s e m e d l e m m e r opplever holdningen i næringslivet En fremtidsrettet næringspolitikk

Økt forskningsinnsats inklusiv næringsrettet FoU ... 707 mill. kr Infrastruktur (veibygging og kollektivsatsing) ... 460 mill. kr Reiseliv ... 30 mill. kr Lavere formuesskatt på privat kapital investert i norske bedrifter. Gå imot Regjeringens

forslag om redusert aksjerabatt ... 560 mill. kr Øke avskrivingssats for maskiner med 5 prosentpoeng for investeringer med påvist

miljøeffekt eller økt energieffektivisering ... 200 mill. kr NO_X, fiskebåt og cruise, fritak for avgift ... 120 mill. kr Ikke økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende ... 95 mill. kr Forbedrede overgangsregler for rederiene ... 600 mill. kr Konkurransetilsynet/KOFA ... 8 mill. kr 31 forslag som øker arbeidstilbudet

(15)

som klart negativ til Regjeringens eierskapspolitikk, det være seg oppkjøp i StatoilHydro, oppkjøp i Aker Holding eller opprettelse av et nytt investeringsfond.

Mye tyder på at Regjeringen er i ferd med å undergrave tilliten til staten som eier i næringslivet. D i s s e m e d - l e m m e r vil understreke betydningen av stabilitet i utøvelsen av eierskapet og at det er et samlet norsk næringsliv som taper på Regjeringens og regjeringspartienes mange uforutsigbare uttalelser og handlinger.

Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner med formål å gjøre direkte investeringer i norske bedrifter. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at Regjeringen øker det statlige eierskapet på bekostning av det private eierskapet. I Innst.

S. nr. 163 (2006-2007) slår et flertall, bortsett fra Frem- skrittspartiet, fast at det samlet sett ikke er mangel på kapital i norsk næringsliv, og d i s s e m e d l e m m e r mener det fortsatt er situasjonen på de områdene som det foreslåtte fondet skal dekke. D i s s e m e d l e m - m e r etterlyser også en vurdering av kapitalsituasjonen i de ulike såkornfondene og Argentum, og er av den oppfatning at det vil være mer hensiktsmessig å utvide disse ordningene fremfor å etablere et fond for direk- teinvesteringer.

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å opprette et statlig investeringsfond og prioriterer heller en styrking av Forskningsfondet med totalt 20 mrd. kroner.

REISELIV

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten, er det viktig at vi er synlige i utlandet. D i s s e m e d l e m - m e r ønsker å videreføre veksten ved å øke profilerin- gen av Norge til 245 mill. kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. 5 mill. kroner av økningen skal øremerkes nordområdene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at NO_x-avgiften rammer turist- næringen fordi cruiseskipene unngår norske havner for å slippe avgiften. Av hensyn til turistnæringen foreslår derfor Høyre å frita cruisenæringen for avgiften første halvår i påvente av at Regjeringen i samarbeid med næringene skal finne en løsning.

MARITIMTNÆRINGSLIV

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt.

Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk sjøfartsnæring i fremtiden.

Regjeringens forslag til overgangsordning til nytt rederibeskatningssystem der 14 mrd. kroner skal kre- ves inn, vil svekke investeringskapasiteten til rederiene med et beløp som er flere ganger større enn selve kra- vet. Særlig er offshorerederier langs norskekysten utsatt. Den reduserte investeringskapasiteten vil få store konsekvenser for en rekke tilknyttede virksomhe- ter. Den maritime klynge i Norge som er beregnet til å

sysselsette 100 000 mennesker, blir dermed direkte berørt av Regjeringens forslag.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det fra nærin- gen blir hevdet at ingen rederiforetak ville valgt den norske rederiskatteordningen av 1996 dersom man hadde vært klar over at skattefritaket skulle bli opphe- vet i 2007, samt at mange av foretakene ville ha fått lavere skattebelastning dersom man hadde stått under helt ordinær selskapsbeskatning. Dette bekrefter at den foreslåtte overgangsordning er et grunnleggende tillits- brudd og illustrerer mangelen på forutsigbarhet i den rød-grønne regjeringens næringspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der det blir avsatt 600 mill. kroner til en forbedret overgangsordning.

Kompetansemodellen er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flag- get i NOR, er omfattet av modellen. D i s s e m e d - l e m m e r vil erstatte dagens nettolønnsordning og refusjonsordning som er mindre treffsikker på å sikre maritim kompetanse, med Kompetansemodellen som krever en bevilgning som er 317 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Det er i all hovedsak ikke maritimt personell på utenlandsfergene, som er utelatt fra Kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordnin- gen.

KONKURRANSEPOLITIKK

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først.

D i s s e m e d l e m m e r er meget kritiske til Regjerin- gens overkjøring av Konkurransetilsynet. Klage- nemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er lokalisert sammen med Konkurransetilsynet, behand- ler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. D i s s e m e d l e m m e r mener at sekreta- riatet til KOFA må styrkes for å kunne få ned restan- sene og fylle sine oppgaver med å ilegge gebyrer ved direkte ulovlige anskaffelser. Selv om saksbehand- lingstiden har blitt redusert den siste tiden, er målset- tingene langt fra nådd, og d i s s e m e d l e m m e r mener en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk øko- nomi. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å øke bevilgningen til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag med 5 mill. kroner og 3 mill. kroner.

OMSTILLINGSLOVEN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Regjeringens forslag til omstillingslov er på høring.

Responsen på lovforslaget ser ut til å være klart nega- tivt fra de fleste miljøer i næringslivet, hvilket bekrefter at lovforslaget ikke vil være et bidrag til omstilling.

(16)

Det er heller ikke noe som tyder på at en slik lov vil trygge eksisterende arbeidsplasser eller skape nye.

D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot symbolpolitiske tiltak som øker byråkratiet og svekker rammebetingelsene til norsk næringsliv.

NYMINERALLOV

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Regjeringen varsler at ny minerallov skal fremmes for Stortinget i 2008, og at lovavklaringer og en samlet strategi på dette området kan bidra til høyere verdiskaping på dette området som det gjorde i Sverige da de fikk ny lov for noen år tilbake. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at det legges til rette for at indus- trien får tilgang på riktig kompetanse ved at det utdan- nes tilstrekkelig med bergingeniører for å møte fremti- dens behov.

2.3.4 Kristelig Folkeparti

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e g F o l - k e p a r t i vil visa til at verdiskaping er det grunnleggjande vilkåret for velferd og arbeidsplassar. Me er avhengige av å skapa verdiar i næringslivet for å ha noko å fordela til område som kampen mot fattigdom nasjonalt og internasjonalt, helse og omsorg, skule, miljø og klima. Det å arbeida er også viktig i seg sjølv, både for å bruka evner/anlegg, skaffa inntekter og som sosial arena. Kristeleg Folkeparti vil leggja til rette for auka verdiskaping for å få best mogleg velferd og flest mogleg arbeidsplassar. D e n n e m e d l e m e n meiner at næringslivet må byggjast nedanfrå. Politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og pårekne- lege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgodar. D e n n e m e d l e m e n syner til at små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv. Desse bedriftene er avgjerande for å nå viktige mål om full sysselsettjing og busetting i heile landet. D e n n e m e d l e m e n strekar under at mange av dei sentrale rammevilkåra for norsk verdiskaping ligg under andre departement enn Nærings- og handelsdepartementet. Mellom anna er ein velfungerande arbeidsmarknad, ein sterk utdan- nings- og forskingssektor, eit næringsvennleg skatteregime, verksam konkurranse og god infrastruktur sentrale element i eit verdiskapingsperspektiv. Det er difor viktig at det vert ført ein heilskapleg politikk for verdiskaping i dei ulike departementa for å skape best mulige vilkår for næringslivet samla sett.

D e n n e m e d l e m e n er kritisk til Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett når det gjeld den manglande prioriteringa av generelle rammevilkår som skatt og kunnskap, til dømes kutta i brukarstyrt forsking som SkatteFUNN og Brukarstyrt Innovasjonsarena. Regje- ringa vel i staden å prioritera ulike tilskotsordningar, og gjer inntrykk av ikkje å ha tru på næringslivet sin eigen evne til å skapa verdiar og drive forsking og innovasjon.

D e n n e m e d l e m e n er også kritisk til framlegget om å oppheva tidlegare gitte fullmaktar for å redusera staten sine eigarandelar gjennom sal av aksjar i Cermaq

ASA og Telenor ASA. Dei attverande eigarandelane etter nedsal (etter fullmaktene frå 43,5 pst. til 34 pst. i Cermaq ASA og frå 54 pst. til 51 pst. i Telenor (til 34 pst. i Telenor dersom selskapet sine aksjar ved ein industriell fusjon vert nytta som betalingsmiddel)) ville etter d e n n e m e d l e m e n sitt syn ha vore tilstrekke- lege for å ivareta formålet for det statlige eigarskapet.

D e n n e m e d l e m e n viser til Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett som tar utgangspunkt i ein grunnleggjande tiltru til at det viktigaste bidraget til verdiskaping og innovasjon kjem frå den einskilde bedrifta sin ståpåvilje og kreativitet. Kristeleg Folke- parti sitt alternative budsjett inneheld fleire framlegg som legg til rette for auka verdiskaping og innovasjon, særlig for små og mellomstore bedrifter. D e n n e m e d l e m e n vil visa til Dokument nr. 8:23 (2007- 2008) om betinga fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeigde bedrifter, fremma av representan- tene Jan Tore Sanner, Ingebrigt S. Sørfonn og Lars Sponheim. Framlegget går ut på å utsetja arveavgifta ved generasjonsskifte i 10 år, og nedskriva avgifta i denne perioden dersom neste generasjon driv bedrifta vidare. Den neste generasjonen vil dermed kunne kon- sentrera seg om å føra vidare verdiskapinga og syssel- settinga i bedrifta i staden for å bruka midlane til å finansiera avgiftskravet frå staten. Dette framlegget er i tråd med dei avgiftsreduksjonane ved generasjonsskifte som har vore gjennomført i mange EU-land.

D e n n e m e d l e m e n vil dessutan framheva Kriste- leg Folkeparti sitt framlegg om å styrka bedriftene sitt høve til å avskriva eigenfinansiert forsking mot skatt gjennom SkatteFUNN-ordninga. Kristeleg Folkeparti vil auka rammene for SkatteFUNN med 25 pst. utover det Regjeringa legg opp til, fordi me har tiltru til bedriftene sine eigne prioriteringar. D e n n e m e d l e m e n vil også retta opp i Regjeringa sitt kutt i løyvinga til Brukarstyrt Innovasjonsarena.

Regjeringa har føreslege å krevja skatteauke frå rederia for dei siste 11 åra. Tiltaket har tilbakeverkande kraft og er gjort utan ein skikkeleg dialog med næringa i forkant. Dette har forståeleg nok provosert næringa.

Mange ekspertar hevdar også at dette er i strid med Grunnlova. D e n n e m e d l e m e n føreslår at 75 pst. av det Regjeringa vil krevja inn vert eigenkapital som rederia kan nytta til miljøtiltak. Då er det sannsynleg at det kan etablerast eit opplegg som næringa kan aksep- tera, og som ikkje vil svekka investeringsevna i den viktige skipsfartsnæringa.

D e n n e m e d l e m e n peikar på at NO_x-avgifta rammer næringslivet hardt, særleg fiskeri, sjøfart og reiseliv. Avgifta har heller ikkje ført til store utsleppsreduk- sjonar så langt. D e n n e m e d l e m e n foreslår difor oppretting av eit NO_x-fond frå 1. juli 2008 som erstat- ning for den eksisterande NO_x-avgifta. Dette er i tråd med det eit samla næringsliv har bede om. Næringsli- vet vil betala inn til fondet, som i sin tur kan finansiera tiltak for å nå måla om utsleppskutt.

D e n n e m e d l e m e n vil også trekkje fram at Kris- teleg Folkeparti i sitt alternative budsjett gjer sjølvsten- dig næringsdrivande den same retten som andre til for-

(17)

eldrepengar, fødsels- og adopsjonspengar, sjukepengar, omsorgspengar og pleie- og opplærings- pengar. Kristeleg Folkeparti vil reversera Regjeringa sitt framlegg om å auka trygdeavgifta for sjølvstendig næringsdrivande. Dette er viktige tiltak med tanke på å betra vilkåra for sjølvstendig næringsdrivande og leggja til rette for entreprenørskap og nyskaping i norsk økonomi. D e n n e m e d l e m e n vil også streka under at Kristeleg Folkeparti aukar forskingsfondet med 25 mrd. kroner og løyvar 280 mill. kroner meir til høgare utdanning enn det Regjeringa legg opp til, at avskri- vingssatsen for maskiner og utstyr vert auka, og at Regjeringa sitt framlegg om auka kraftverksbeskatning

vert avvist. Når det gjeld nettolønnsordninga for sjø- folk, inneber Kristeleg Folkeparti sitt opplegg ein over- gang til kompetansemodellen. Dette vil sikra sysselsettjing av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR- registra. D e n n e m e d l e m e n strekar under at det må finnast særskilde løysingar for frakteflåten i denne samanhengen. Vidare føreslår Kristeleg Folkeparti omprioritering når det gjeld Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrivne skatte- og avgiftstiltaka.

Kristeleg Folkeparti legg konkret fram følgjande sat- singar for næringslivet i sitt alternative statsbudsjett for 2008 (beløp i mill. kroner, bokført effekt i 2008):

2.3.5 Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e understreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode, nærings- nøytrale rammevilkår for alle deler av næringslivet.

D e t t e m e d l e m ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støtteapparatet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. D e t t e m e d l e m mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

D e t t e m e d l e m har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressur- ser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontroll- myndighet enn gjennom statlig eierskap. D e t t e m e d l e m stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt

beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere.

Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer regjering og regje- ringspartier i det hele tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvik- ling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80- prosentregelen. Dette er ikke en politikk d e t t e m e d - l e m støtter, og Venstre vil i sitt alternative budsjett og i behandlingen av St.prp. nr. 88 (2006-2007) Om statens eierskap i Aker Holding AS gå imot disse forsla- gene.

D e t t e m e d l e m mener det offentlige bør konsen- trere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår d e t t e m e d l e m derfor å bruke 75 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill.

kroner. I tillegg foreslår d e t t e m e d l e m en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner eller 14 pst. økning av Regjeringens forslag til budsjett.

mill. kroner

Fritak/nedskriving arveavgift v/generasjonsskifte i familieåtte bedrifter 55

Auka næringsretta forsking (Brukarstyrt Innovasjonsarena) 26,4

Auka beløpsgrenser SkatteFUNN med 25 pst. 0,0

Auka avskrivingssats for maskinar saldogruppe 2-22 pst. 180

Betre skattereglar for rederia 200

Gå imot Regjeringas framlegg om auka trygdeavgift sjølvstendig næringsdrivande 95

Betre trygderettar for sjølvstendig næringsdrivande 64,3

Skattefritak arbeidsgjevarbetalte behandlingsutgifter/sjukeforsikring 20

Berre auka grunnrentesats for kraftverk - elles uendra skatteregime 38

Fjerna avkorting av pensjon for 68- og 69-åringar m.a. for å auka arbeidstilbodet 305

Auka fiskarfrådrag til 150 000 kroner 60

(18)

D e t t e m e d l e m mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og d e t t e m e d l e m ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle inn- rapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønn- øysund-registrene med 10 pst.

D e t t e m e d l e m mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstig for én næring at den utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. D e t t e m e d l e m mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring.

Dette vises i realiteten også igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett, der bevilgningene til nettolønns- ordningen foreslås økt med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., begrunnet i en sterk økning i lønnsni- vået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et para- doks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

D e t t e m e d l e m viser videre til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig nærings- drivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning, under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribe- løp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i Skatte- FUNN-ordningen, samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regje- ringen, nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er målrettede for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

Konkret foreslår Venstre følgende forbedringer for norsk næringsliv i sitt alternative statsbudsjett for 2008 (alle beløp i mill. kroner bokført effekt i 2008):

mill. kroner Økt forskningsinnsats inkl. 75 mill. kroner til næringsrettet forskning 1 227,5

Gjeninnføre støtte til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN-ordningen 75,0

Økte beløpsgrenser med 25 pst. i SkatteFUNN-ordningen 0,0

Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende 77,5

Reduksjon i brønnøysundgebyrene med 10 pst. 41,0

Økt reiselivssatsing 50,0

Gå imot Regjeringens forslag om å fjerne aksjerabatten 560,0

Økt fribeløp ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift 32,0

Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter 20,0

Økte avskrivningssatser for maskiner (saldogruppe d) til 25 pst. 225,0

Ikke økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende 95,0

Forbedrede skatteregler for rederiene 200,0

Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1. juli 2008 40,0

Rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende 0,0

Totalt 2 643,0

(19)

2.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- parti, og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilg- ning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 A, SV, Sp FrP Høyre KrF Venstre

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 9 ( i h e l e t u s e n k r o n e r ) 900 Nærings- og handels-

departementet

240 023 240 023 (0)

220 023 (-20 000)

230 023 (-10 000)

240 023 (0)

1 Driftsutgifter 151 223 151 223

(0)

132 223 (-19 000)

141 223 (-10 000)

151 223 (0)

151 223 (0) 21 Spesielle driftsutgifter 41 500 41 500

(0)

30 500 (-11 000)

41 500 (0)

41 500 (0) 73 Tilskudd til Ungt Entre-

prenørskap

10 000 10 000 (0)

20 000 (+10 000)

10 000 (0)

10 000 (0) 901 Styret for det industri-

elle rettsvern

185 000 185 000 (0)

165 000 (-20 000)

185 000 (0)

(0)

165 000 (-20 000)

185 000 (0)

902 Justervesenet 79 400 79 400

(0)

65 400 (-14 000)

79 400 (0)

(0)

63 600 (-14 000)

77 600 (0)

904 Brønnøysund-

registrene

296 400 296 400 (0)

286 400 (-10 000)

296 400 (0)

(0)

209 200 (-10 000)

219 200 (0)

219 200 (0) 909 Tiltak for sysselsetting

av sjøfolk

1 710 000 1 710 000 (0)

1 710 000 (0)

1 393 000 (-317 000)

305 000 (-1 405 000) 73 Tilskudd til sysselset-

ting av sjøfolk

1 710 000 1 710 000 (0)

1 710 000 (0)

1 393 000 (-317 000)

305 000 (-1 405 000) 912 Bedriftsrettet infor-

masjonsformidling

16 500 16 500 (0)

0 (-16 500)

16 500 (0)

16 500 (0) 21 Spesielle driftsutgifter 1 500 1 500

(0)

0 (-1 500)

1 500 (0)

70 Tilskudd 15 000 15 000

(0)

0 (-15 000)

15 000 (0)

913 Standardisering 26 000 26 000

(0)

20 000 (-6 000)

26 000 (0)

70 Tilskudd 26 000 26 000

(0)

20 000 (-6 000)

26 000 (0)

929 Norsk Designråd 25 000 25 000

(0)

0 (-25 000)

25 000 (0)

70 Tilskudd 25 000 25 000

(0)

0 (-25 000)

25 000 (0)

938 Omstillingstiltak 1 000 1 000

(0)

0 (-1 000)

1 000 (0)

1 000 (0) 71 Omstillingstilskudd til

Sør-Varanger

1 000 1 000

(0)

0 (-1 000)

1 000 (0)

1550 Konkurransetilsynet 84 209 84 209

(0)

84 209 (0)

92 209 (+8 000)

84 209 (0)

(0)

79 209 (0)

87 209 (+8 000)

79 209 (0)

(20)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjett- kapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har k o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt med- lemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handels- departementet

Det foreslås bevilget kr 240 023 000 på kap. 900 og kr 101 000 på kap. 3900.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Det foreslås bevilget kr 151 223 000 på post 1.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener det er rom for effektivisering innenfor departementets virkeområde og at departementets prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

D i s s e m e d l e m m e r foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 19 000 000 fra kr 151 223 000 til kr 132 223 000.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departe-

menter og underliggende etater. D i s s e m e d l e m - m e r viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr.

1 (2007-2008) der bevilgningen på kap. 900 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner.

POST 21 SPESIELLEDRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener at arbeid med forenkling og regel- verksreduksjon gjør behovet for prosjekter og utredninger mindre og foreslår derfor en redusert bevilgning. D i s s e m e d l e m m e r mener at arbeidet med maritime næringer skal prioriteres innenfor rammen.

D i s s e m e d l e m m e r foreslo derfor å redusere bevilgningene på post 21 med kr 11 000 000 fra kr 41 500 000 til kr 30 500 000.

POST 74 TILSKUDDTIL UNGT ENTREPRENØRSKAP

K o m i t e e n er opptatt av å stimulere til entreprenør- skap, og mener det er viktig at det settes fokus på dette allerede i skolen. Ungt Entreprenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at elever og studenter får tilbud om entrepre- nørskapsutdanning. Målet er at unge skal få lyst til å etablere egen bedrift, samtidig som det bidrar til å øke forståelsen av nyskaping i næringslivet.

2421 Innovasjon Norge 1 186 600 1 186 600

(0)

1 196 600 (+10 000)

1 276 600 (+90 000)

1 171 600 (-15 000)

1 236 600 (+50 000) 70 Bedriftsutvikling og

administrasjon

412 000 412 000 (0)

372 000 (-40 000)

397 000 (-15 000)

412 000 (0)

412 000 (0) 71 Nettverk, profilering og

reiseliv - programmer

355 000 355 000 (0)

380 000 (+25 000)

385 000 (+30 000)

340 000 (-15 000)

405 000 (+50 000) 72 Forsknings- og

utviklingskontrakter

250 000 250 000 (0)

275 000 (+25 000)

325 000 (+75 000)

250 000 (0)

250 000 (0) Sum utgifter ramme-

område 9

5 026 896 5 026 896 (0)

4 924 396 (-102 500)

4 797 896 (-229 000)

4 694 896 (-332 000)

3 671 896 (-1 355 000) I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 9 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

3904 Brønnøysundregis-

trene

427 300 427 300 (0)

427 300 (0)

386 300 (-41 000)

1 Gebyrinntekter 410 200 410 200

(0)

410 200 (0)

369 200 (-41 000)

5325 Innovasjon Norge 43 300 43 300

(0)

43 300 (0)

68 300 (+25 000)

43 300 (0)

43 300 (0) 70 Låne- og garantiprovi-

sjoner

38 300 38 300 (0)

38 300 (0)

63 300 (+25 000)

38 300 (0)

38 300 (0) Sum inntekter

rammeområde 9

1 091 797 1 091 797 (0)

1 091 797 (0)

1 116 797 (+25 000)

1 091 797 (0)

1 050 797 (-41 000) Sum netto ramme-

område 9

3 935 099 3 935 099 (0)

3 832 599 (-102 500)

3 681 099 (-254 000)

3 603 099 (-332 000)

2 621 099 (-1 314 000)

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 A, SV, Sp FrP Høyre KrF Venstre