Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003–2004) Budsjettinnstilling til Stortinget frå kommunalkomiteen

(1)

Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regional- departementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda

www.stortinget.no Lobo Media AS

Budsjett-innst. S. nr. 5

(2003–2004)

Budsjettinnstilling til Stortinget frå kommunalkomiteen

St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 og 4 (2003-2004)

(2)

(3)

(2003–2004)

Budsjettinnstilling til Stortinget frå kommunalkomiteen

Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regional- departementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda

(4)

(5)

1. Budsjettavtala mellom Høgre, Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet ... 7

2. Merknader om kommuneøkonomien ... 9

2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet ... 9

2.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ... 10

2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet ... 11

2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti ... 13

2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet ... 15

2.6 Merknader om særlege temaer ... 17

2.6.1 Gradert arbeidsgiveravgift ... 17

2.6.2 Friare kommunalt skatteøre ... 18

2.6.3 Styrking av konsultasjonsordninga ... 18

2.6.4 Dei økonomiske tilhøva for distriktskommunane ... 19

2.6.5 Oppgåveendringar i fylkeskommunane ... 19

2.6.6 Auka interkommunalt samarbeid ... 20

2.6.7 Nøytral momskompensasjonsordning ... 20

2.6.8 Konkurranseutsetjing og privatisering ... 21

2.6.9 Tilskot til grunnskuleopplæring i institusjonar ... 22

2.6.10 Tilskot til musikk- og kulturskular ... 22

2.6.11 Leirskular ... 22

2.6.12 Krisesentrene ... 23

2.6.13 Skyss av helsepersonell ... 23

2.6.14 Kommunar med feilmelding ... 23

2.6.15 Kollektivtransport og TT-transport ... 23

2.6.16 Tap av naturressursskatt ... 24

2.6.17 Vannforvaltning ... 24

2.6.18 Timetall i grunnskolen ... 24

2.6.19 Ressurskrevjande brukarar ... 24

3. Rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid ... 25

3.1 Hovedprioriteringar for rammeområde 6 ... 29

3.1.1 Innleiing ... 29

3.1.2 Hovedprioriteringar frå Arbeidarpartiet ... 31

3.1.3 Hovedprioriteringar frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ... 33

3.1.4 Hovedprioriteringar frå Framstegspartiet ... 34

3.1.5 Hovedprioriteringar frå Sosialistisk Venstreparti ... 35

3.1.6 Hovedprioriteringar frå Senterpartiet ... 37

4. Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6 ... 41

4.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m. ... 41

4.1.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.10 - Sammendrag ... 41

4.1.2 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet ... 41

4.2 Programkategori 13.20 Innvandring ... 41

4.2.2 Generelle merknader ... 42

4.2.3 Særlege temaer ... 44

4.2.3.1 Supplerande stønadsordning for personar med kort butid i Norge ... 44

4.2.3.2 Arbeidsinnvandring ... 44

(6)

4.2.3.5 Internasjonalt samarbeid ... 45

4.2.3.6 Asytrans ... 45

4.2.3.7 Kvoteflyktninger ... 46

4.2.3.8 Shariaråd ... 46

4.2.3.9 Religiøs skilsmisse ... 46

4.2.3.10 Innvandringsforskning ... 47

4.2.4 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet ... 47

4.2.5 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet ... 51

4.2.6 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ... 51

4.2.7 Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering ... 56

4.2.8 Kap. 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene ... 57

4.2.9 Kap. 524 Utlendingsnemnda ... 57

4.3 Programkategori 13.21 Nasjonale minoritetar ... 58

4.3.3 Kap. 526 Nasjonale minoriteter ... 58

4.4 Programkategori 13.40 Samiske formål ... 59

4.4.3 Kap. 540 Sametinget ... 59

4.4.4 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål ... 60

4.4.5 Kap. 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter ... 60

4.5 Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk ... 60

4.5.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ... 61

4.5.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet ... 61

4.5.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet ... 62

4.5.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti ... 63

4.5.2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet ... 64

4.5.2.6 Gradert arbeidsgiveravgift ... 65

4.5.3 Forslag om nytt kap. 550 ny post 65 ... 68

4.5.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping ... 68

4.5.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ... 71

4.5.6 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA SF ... 72

4.6 Programkategori 14.10 Bustad og bumiljø og programkategori 14.20 Bygningssaker ... 73

4.6.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank ... 75

4.6.4 Kap. 580 Bostøtte ... 77

4.6.5 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak ... 78

4.6.6 Kap. 582 Skoleanlegg ... 80

4.6.7 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus ... 81

4.6.8 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ... 81

4.6.9 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat ... 82

4.7 Programkategori 19.00 Arbeidsmarked ... 82

4.7.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 19.00 Arbeidsmarked ... 82

4.7.3 Kap. 1590 Aetat ... 86

4.7.4 Kap. 1594 Arbeidsmarknadstiltak ... 89

4.7.5 Kap. 1595 Ventelønn mv. ... 90

4.8 Programkategori 19.10 Arbeidsmiljø og sikkerhet ... 91

4.8.1 Hovedtrekk under programkategori 19.10 - Sammendrag ... 91

4.8.2 Kap. 1570 Arbeidstilsynet ... 91

4.8.3 Kap. 1572 Petroleumstilsynet ... 92

4.8.4 Kap. 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt ... 92

4.8.5 Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet ... 92

(7)

6. Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 7 ... 94

6.1 Innleiing ... 94

6.2 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 33.30 - sammendrag ... 94

6.3 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn ... 95

6.4 Kap. 2541 Dagpenger ... 95

6.5 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring ... 96

7. Forslag frå mindretal ... 97

8. Tilråding frå komiteen ... 99

(8)

(9)

(2003-2004)

Budsjettinnstilling til Stortinget frå kommunalkomiteen

Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedkomande ramme- område 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda

Til Stortinget

INNLEIING

K o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r p a r - t i e t , S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n , R e i d a r S a n d a l , K a r l E i r i k S c h j ø t t - P e d e r s e n o g S i g n e Ø y e , f r å H ø g r e , P e t e r S k o v h o l t G i t m a r k , H a n s K r i s t i a n H o g s n e s o g K a r i L i s e H o l m b e r g , f r å F r a m s t e g s p a r t i e t , T o r b j ø r n A n d e r s e n o g P e r S a n d b e r g , f r å S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K a r i n A n d e r - s e n o g H e i k k i H o l m å s , f r å K r i s t e l e g F o l - k e p a r t i , A n i t a A p e l t h u n S æ l e o g I v a r Ø s t b e r g , o g f r å S e n t e r p a r t i e t , l e i a r e n M a g n h i l d M e l t v e i t K l e p p a , fremjar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen under rammeområda 6 og 7. K o m i t e e n viser til ansvarsområdet sitt, Kommunal forvaltning, og handsaminga av den årlege kommuneproposisjonen, og har på bakgrunn av dette funne det føremålstenleg også å ta med merknader om kommu- neøkonomien i eit eige kapittel. Når det gjeld løyvin- gane til rammetilskot til kommunesektoren, viser k o m i t e e n til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr.

1 (2003-2004).

K o m i t e e n vil gjere merksam på at ein fraksjon med halvparten av medlemene i komiteen (7 av 14), vil utgjere eit fleirtal dersom leiaren er med i vedkomande fraksjon.

1. BUDSJETTAVTALA MELLOM HØGRE, KRISTELEG FOLKEPARTI OG

ARBEIDARPARTIET

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i , viser til forliket i finanskomiteen, jf. Bud- sjett-innst. S. I (2003-2004), og legger til grunn føl- gende omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag:

– Antallet tiltaksplasser økes første halvår 2004 innenfor en ramme på 340 mill. kroner.

– Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt under permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Kostnad:

190 mill. kroner.

– Perioden for midlertidig utvidelse av permitte- ringsordningen utvides for alle bransjer frem til 1. juli 2004. Kostnad: 70 mill. kroner.

– Forslaget om midlertidige ansettelser behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til statsbudsjettet for 2004.

– Lånerammen for oppussing av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner.

– Lånerammen for Husbanken utvides med 1 mrd.

kroner.

– Rammen til SND-programmer utvides med 150 mill. kroner.

– Kommunesektorens frie inntekter økes med 2 mrd.

kroner.

– Redusert bevilgning til UDI og tiltak knyttet til flyktninger med til sammen 33 mill. kroner.

– Redusert bevilgning til Sametinget med 2 mill.

kroner.

– Redusert bevilgning til regional utvikling med 20 mill. kroner.

– Redusert bevilgning til bolig- og miljøtiltak med 10 mill. kroner.

(10)

F l e r t a l l e t viser til avtale inngått mellom Arbei- derpartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen.

F l e r t a l l e t viser til at Arbeiderpartiet med dette vil stemme subsidiært for Høyres og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering som er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen, med de endringer som fremgår nedenfor:

– Bevilgningen til industriinkubatorer på kap. 552 post 72 økes med 6 mill. kroner.

– Kap. 551 post 60 reduseres med 1 mill. kroner.

– Kap. 552 post 21 reduseres med 1 mill. kroner.

– Kap. 552 post 72, utenom bevilgningen til industriinkubatorer reduseres med 2 mill. kroner

– Kommunal- og regionaldepartementet og under- liggende etaters driftsbudsjetter (post 1) reduseres med 2 mill. kroner. Dette dekkes foreløpig inn med en reduksjon på 2 mill. kroner under kap. 2412 post 1. Endelig fordeling foretas i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

F l e r t a l l e t viser til at avtalen videre omfatter fellesmerknader under følgende punkter i budsjettinn- stillingen: 2.6.7, 2.6.10, 2.6.18, 4.2.6, 4.4.2, 4.5.5, 4.6.5 og 4.7.4.

F l e r t a l l e t viser videre til at det i forhandlingene er blitt drøftet ulike områder hvor avtalepartene har kon- kludert med å ha egne særmerknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil gi uttrykk for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, litt mindre usosialt. Omfanget av endrin- gene er imidlertid beskjedent, og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitterings- reglene og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet ned- gang i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økono- miske problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil de færreste merke noen forskjell på.

D i s s e m e d l e m m e r er svært skuffet over at Arbeiderpartiet har godtatt Regjeringens forslag om ny momskompensasjonsordning i kommunesektoren som de ellers sier at de er prinsipielt imot. Dette er en gam- mel og viktig kampsak for Høyre, og en strukturend- ring for konkurranseutsetting.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i påpeker at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør at den sittende Regjering

hangler videre. Mangelen på politisk retning er påtrengende. D i s s e m e d l e m m e r understreker sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet, skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv med nødvendig verdiskapning, trengs det større grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan gi.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfredse med at avtalepart- nerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok med mindre omfang enn d i s s e m e d l e m - m e r anbefaler. Dette gjelder bl.a.:

– Tiltaksplasser: 600 flere tiltaksplasser.

– Permitteringsregler: arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager.

– Låneramme til skolebygg økes med 1 mrd. kroner.

Sosialistisk Venstreparti øker med 2 mrd. kroner.

– Husbankens lånerammer økes med 1 mrd. kroner.

Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5 mrd. kroner.

– Ulike SND-programmer økes med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs program og annen næringsstøtte med drøyt 1 mrd. kroner.

– Egenandelstaket blir økt fra 1 350 til 1 550 kroner i stedet for 2 500 kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år. Sosialistisk Venstre- parti godtar ingen økning i egenandeler. Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler.

– Kommunenes frie inntekter økes med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie inntekter med 5,25 mrd. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at inndekningsfor- slagene er preget av kutt på statsbedrifter, forskning, miljø og kultur. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som ligger i avtalen. Det samme ser vi innenfor kultur- feltet der budsjettavtalen samlet betyr reduserte bevilg- ninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år har forvaltet naturressursene i mange norske lokalsam- funn. Dette er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien og er oftest totalt avhengige av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser. Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar på alvor. Spesielt er aluminiumsver- kene i Sogn sterkt utsatt dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. D i s s e m e d - l e m m e r vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro i årenes løp har fått svært gunstige rammebetin- gelser fra statens side.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det

(11)

ikke vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet til Årdal og Høyanger.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil. Gassatsingen går på bekostning av satsingen på nye fornybare energikilder.

Budsjettavtalen har også en rekke miljøfiendtlige kutt.

50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk, 35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner mindre til et mer bærekraftig Norge.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret med denne avtalen.

Det er fremdeles egenandelsøkninger på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover egenandelsøknin- gene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon, bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend til stu- denter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabilite- ringspenger, til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kut- tes stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner. Arbeiderpartiet har dermed akseptert 1 500 mill. kroner i usosiale kutt i budsjettet.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer avtalepartnernes framheving av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et underlig lys når mange av inndekningsfor- slagene åpenbart ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av utgiftsforslagene har realøkono- miske konsekvenser som er langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av lånerammen for Hus- banken og skolebygg på til sammen 2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner. Det er åpen- bart for alle som vil se, at dette innebærer en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opp- rinnelige budsjettforslag. D i s s e m e d l e m m e r viser også til framlagt salderingsproposisjon for 2003 der statens utgifter er økt med 27 mrd. kroner og at forliks- partene allikevel forholder seg som om stramhet ned til en million er en trussel for nasjonaløkonomien.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e t viser til merknader frå Senterpartiet sin fraksjon i finanskomiteen i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

2. MERKNADER OM KOMMUNE-

ØKONOMIEN

2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r - t i e t vil peike på at kommunesektoren har ei heilt spe- siell rolle for kvardagen til innbyggjarane i landet vårt.

D e s s e m e d l e m e n e meiner difor at det er viktig at oppgåveløysinga i offentleg sektor framleis skal vere lagd under lokal og regional demokratisk styring.

Kommunalt sjølvstyre og likeverdige velferdstilbod er viktige målsetjingar.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at kommunane og fylkeskommunane står for ein svært stor del av den offentlege tenesteproduksjonen. Av den grunn må kommunar og fylkeskommunar ha økonomiske ram-

mer som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. D e s s e m e d l e m e n e strekar under at det må vere ei prioritert oppgåve å gi kommunar og fylkeskommunar rammevilkår som gjer det mogleg for dei å løyse oppgåvene sine.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår Regjeringa ein auke i dei samla inntektene til kommunesektoren på 3 3/4 mrd. kroner for 2004. Veksten er rekna ut frå nivået på inntektene som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. D e s s e m e d l e m e n e viser til at i kommuneproposisjonen for 2004 blei det varsla ein reell vekst i dei frie inntektene for kommunesektoren på om lag 2 1/4 mrd. kroner rekna ut frå overslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. D e s s e m e d l e m e n e konstaterer at Regjeringa i forslaget til statsbudsjett legg opp til ein vekst i dei frie inntektene på om lag 1,8 mrd. kroner. Då er auken i støtte til sær- leg ressurskrevjande brukarar på 550 mill. kroner med- rekna. D e s s e m e d l e m e n e viser til at Regjeringa konstaterer at veksten i frie inntekter dermed utgjer 1 1/4 mrd. kroner.

D e s s e m e d l e m e n e vil peike på at mange kommunar er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Det opp- samla underskotet i kommunesektoren nærmar seg no 12 mrd. kroner. Det er nesten ei fordobling frå ifjor.

D e s s e m e d l e m e n e meiner difor at forslaget som Regjeringa har lagt fram, gir kommunane alt for stramme økonomiske rammer for neste år. Følgjene av dette vil vere at omfanget av og kvaliteten på velferds- tenester i mange kommunar må reduserast. Det vil sær- leg vere opplæring og eldreomsorg som blir ramma av denne politikken. Dette er dei aller viktigaste teneste- områda i kommunane. D e s s e m e d l e m e n e meiner at mangel på midlar spesielt vil gå utover dei som har aller mest behov for dei kommunale velferdstilboda.

Difor poengterer d e s s e m e d l e m e n e at det er nød- vendig å betre økonomien i kommunesektoren. Det er eit vilkår for å sikre ein betre skule og ei god eldreomsorg.

D e s s e m e d l e m e n e viser dessutan til at ettersle- pet i kommunesektoren er stipulert til 5,5 mrd. kroner, noko som legg sterke avgrensingar på den kommunale handlefridommen. Denne tilstanden er òg eit uttrykk for at Regjeringa ikkje har prioritert økonomien i kommunesektoren i tilstrekkeleg grad.

D e s s e m e d l e m e n e viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett for 2004. Der blir det foreslått å auke dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane med 3,5 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. I denne auken ligg også ei satsing på 400 mill. kroner til 3 timars ekstra opplæringstid pr. veke til elevar i 1.-4. klasse i grunnskulen og 100 mill. kroner til å gjeninnføre utlånsordninga for lærebøker i vidare- gåande opplæring.

D e s s e m e d l e m e n e meiner at Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett vil styrkje kvaliteten i opplæringa i grunnskulen og vidaregåande opplæring, redusere behovet for skulefritidsordninga og gi foreldra lågare utgifter til det sistnemnde tilbodet. D e s s e m e d l e - m e n e legg dessutan vekt på at med Arbeidarpartiet

(12)

sitt forslag vil det bli større omfang og betre kvalitet på eldreomsorga.

D e s s e m e d l e m e n e viser dessutan til at Arbei- darpartiet vil auke overføringa til regional utvikling i fylkeskommunane.

I 2002 blei det innført ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunar og fylkeskommunar for å halde ved like og rehabilitere skulebygg. D e s s e m e d l e m e n e konstaterer at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg og vil difor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at det er økonomisk ubalanse i kommunesektoren. Difor må det utarbeidast ein plan for å rette opp dette misforholdet. Det blir vist til eigen merknad og eige forslag seinare i innstillinga.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Regjeringa går inn for at det skal setjast i verk ei ordning med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren, og at eit fleirtal i Stortinget har slutta seg til dette. D e s s e m e d l e - m e n e er ueinig i den omlegginga av meirverdiavgifts- systemet som er vedteke. Saka har ei rekkje uklare sider og var difor ikkje tilstrekkeleg utgreidd før avgjerd blei teken. D e s s e m e d l e m e n e vil dessutan

peike på at det nye systemet vil vere ein ytterlegare sti- mulans for kommunane til å konkurranseutsetje tenestene sine.

Når det gjeld pensjonskostnader i kommunesektoren, viser d e s s e m e d l e m e n e til eigne merknader og forslag i innstillinga til kommuneproposisjonen for 2004 (jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003)).

D e s s e m e d l e m e n e meiner det er stort behov for endrings- og utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar. Målet med fornyingsarbeidet må vere å bruke mindre ressursar på administrasjon og meir på tenester og velferd for å gi innbyggjarane ein tryggare og enklare kvardag. Regjeringa har etter d e s s e m e d - l e m e n e sitt syn einsidig søkelys på konkurranseutsetjing og privatisering som verkemiddel for effektivisering av kommunane. D e s s e m e d l e m e n e vil poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunesektoren må skje gjennom aktiv medverknad frå dei tilsette. D e s s e m e d l e m e n e meiner at konkurranseutsetjing innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast til følgjene er evaluerte.

D e s s e m e d l e m e n e viser dessutan til Arbeidar- partiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Oversyn over Arbeidarpartiets auke i inntektene for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa (i mill. kroner):

D e s s e m e d l e m e n e viser elles til budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet.

2.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er svært tilfreds med at Regjeringen vil føre en politikk som styrker lokalde- mokratiet og øker den kommunale handlefriheten.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke målsettingene i en slik politikk:

– Innbyggerne skal oppleve at de har nærhet til og anledning til å påvirke avgjørelser som blir tatt i lokalsamfunnet.

– Innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og med god tilgjengelighet - tilpasset individuelle og lokale behov - uavhengig av hvor de bor.

– Organiseringen av tjenesteproduksjonen skal sikre best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivå.

Forslag frå Regjeringa

Forslag frå Arbeidarpartiet (auke) Kommunar

Rammetilskot til kommunar ... 30 979,0 1 186,8 Tillegg i undervisningstimar i 1.-4. klasse i grunnskulen ... 400,0 Skatteinntekter, kommunar ... 88 025,0 1 245,0 Sum frie inntekter utan tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen ... 119 004,0 2 431,8 Sum frie inntekter med tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen ... 2 831,8 Fylkeskommunar

Rammetilskot til fylkeskommunar ... 11 468,0 413,2 Utlånsordning for lærebøker i vidaregåande opplæring ... 0,0 100,0 Skatteinntekter, fylkeskommunar ... 16 340,0 155,0 Sum frie inntekter ... 27 808,0 568,2 Sum frie inntekter med utlånsordninga ... 668,2 Kommunesektoren (utan tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen

og utlånsordninga)

Rammetilskot ... 42 447,0 1 600,0 Skatteinntekter ... 104 365,0 1 400,0 Sum frie inntekter ... 146 812,0 3 000,0

(13)

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at Regjerin- gen innenfor stramme budsjettrammer har prioritert økte overføringer til kommunene. D i s s e m e d l e m - m e r viser videre til budsjettavtalen mellom Arbeider- partiet og regjeringspartiene, hvor rammene er ytterligere økt. D i s s e m e d l e m m e r har forståelse for at mange kommuner opplever den økonomiske situasjonen som vanskelig. Denne situasjonen har vokst frem over lang tid, og er forårsaket av blant annet detaljstyrte og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. For å frigjøre midler til tjenester til innbyggerne, er d i s s e m e d l e m m e r oppmerk- som på at mange kommuner og fylkeskommunene har tatt ansvar for å møte økte utgiftsbehov med nødven- dige omstillings- og effektiviseringstiltak. Det er avgjørende å fortsatt ha et betydelig påtrykk for omstil- ling og modernisering av offentlig forvaltning og tje- nesteproduksjon, også i en situasjon hvor de økono- miske rammene for mange kommuner og fylkeskommuner i 2004 kan synes noe romsligere enn først antatt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunesektorens inntekter økes med 6,685 mrd. kroner fra 2003 til 2004. Dette representerer en historisk vekst på hele 6,1 pst. Kommunene får nær 1 500 kroner mer pr.

innbygger neste år. D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente. D i s s e m e d l e m - m e r ser det som positivt at kommunesektoren nyter godt av rentenedsettelsen den senere tid på til sammen 4,5 prosentpoeng. Med en netto gjeld i størrelsesorden 70-80 mrd. kroner konstaterer d i s s e m e d l e m m e r at den langsiktige effekten av rentenedsettelsen er om lag 3,5 mrd. kroner på årsbasis for kommuner og fylkeskommuner. På grunn av langsiktig rentebinding vil den kortsiktige besparelsen bli noe mindre. D i s s e m e d l e m m e r vil i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre en stram økonomisk politikk som bidrar til å holde renten på et lavt nivå. Sammen med andre tiltak vil dette ha en positiv påvirkning på kommunenes rammevilkår slik at de viktige oppgavene sektoren skal utføre kan ha en forsvarlig kvalitet.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstje- nestene. Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling. D i s s e m e d l e m m e r er svært posi- tive til at Regjeringen mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren.

I den forbindelse vises det til at Regjeringens forslag til statsbudsjett økte skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntektsnivå, i tråd med ønsker fra kommunesektoren selv. Større grad av rammefinansiering av kommunesektoren må understøttes av et fortsatt arbeid for mindre detaljert statlig regelverkstyring.

D i s s e m e d l e m m e r mener at rammestyring gir gode forutsetninger for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at Regjeringen følger opp planen for innlemming av øremerkede til-

skudd i inntektssystemet for 2004. D i s s e m e d l e m - m e r viser også til avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om innlemming av midler til barnehagene fra 2006.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at fordelings- mekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til utfordringene i kommunesektoren, og er derfor tilfreds med at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal foreta en faglig gjennomgang av inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. D i s s e m e d - l e m m e r har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å fremme sak om endringer i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester parallelt med statsbudsjettet for 2004. Målet er å bedre gjenspeile kommunenes reelle utgifter innenfor dette området.

D i s s e m e d l e m m e r er også svært tilfreds med den modell som er foreslått for å dekke utgifter til res- surskrevende brukere i kommunene, og viser til at den foreslåtte modell og bevilgning vil frigjøre midler i kommunene.

2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t konstaterer at utviklingen innen kommunesektoren i dag preges av finansieringsproblemer og avpolitisering. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at landet trenger en nytenkende og fremsynt kommune- politikk, som sikrer et solid tjenestetilbud for alle og som inspirerer til økt politisk aktivitet. Dette er ikke mulig å oppnå innenfor gjeldende inntektsopplegg som baserer seg på et generalistkommunesystem.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæropp- gavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette har som hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende velferdstjenes- tene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkpris- system vil også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi, slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reell ansvarlig for at det tilbys gode og tilstrekkelige tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommune- administrasjonen i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige enheter, vil være minimal. D i s s e medlemmer viser til Politisk INFO nr. 12 2002, utgitt av KS, hvor det skrives:

"Det er ikke nødvendigvis gitt at innføring av brukergarantier og friere brukervalg ensidig svekker det lokale demokratiet. Det er mulig at det kan bidra til en styrking, men ut fra noen andre dimensjoner enn de vi legger til grunn i dag. Brukergarantier kan bety et betydelig grasrotengasjement, og dermed bidra til vitalise- ring av det lokale nivået."

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til behandlingen av Dokument nr. 8:123 (2002-2003).

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Fremskrittsparti- ets alternative statsbudsjett inneholder et samlet øko-

(14)

nomisk opplegg som vil gi kommunesektoren reduserte utgifter, og dermed et bredere økonomisk handlingsrom. Videre inneholder det alternative bud- sjettfremlegget en omfordeling av inntekter fra de kommuner som i lang tid har fått for mye penger, over til de kommunene som i lang tid har blitt underfinan- siert gjennom det skjeve inntektssystemet. Fremskritts- partiet ønsker å legge innbyggertilskuddet til grunn.

Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet er ikke annet enn et uttrykk for en politisk skjevfordeling, og disse tilskuddene har i mange år vært med på å gi noen

kommuner alt for mye penger. Dette understøttes av rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren som forteller at det bredeste velferdstilbudet finnes i nordlige kommuner. Dette forklares lett gjennom følgende eksempel som viser forskjellene i ram- meoverføringene fra staten til de to kommunene Alta og Kristiansund:

Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge litt i overkant av 17 000 innbyggere.

I tillegg vil Fremskrittspartiet utnytte at det finnes et effektiviseringspotensial i kommunal sektor. Beregnin- ger foretatt av Servicebedriftenes Landsforbund i 2002 viser at de 40 største kommunene alene har et innspa- ringspotensial på 1,6 mrd. kroner, dersom de konkur- ranseutsetter 20 pst. av den kommunale tjenesteproduksjonen. På denne bakgrunn er det bakstreversk av Regjeringen ikke å legge mer offensivt til rette for hen- siktsmessig og sunn konkurranse i kommunal sektor.

D i s s e m e d l e m m e r viser konkret til Regjeringens snuoperasjon i forhold til innføring av kommunal utfordringsrett, hvor regjeringspartiet Høyres katego- riske landsmøtevedtak om innføring av utfordringsrett, ble til tannløs eufemisme om kommunal frivillighet.

D i s s e m e d l e m m e r håper imidlertid at kommunene bruker den anledning de nå har til å innføre utfordringsrett, og at Regjeringen utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i gang slike tiltak. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en informa- sjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til kommunal utfordringsrett."

D i s s e m e d l e m m e r mener at krav om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren på samme måte som til det private næringsliv. Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal kunne drive sin virksomhet skjermet fra krav om effektiv og rasjonell drift, heller ikke skjermet fra ordinær konkurranse fra det private næringsliv. I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en mest mulig effektiv måte.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunal tjeneste- produksjon skal føre til dyrere og dårligere kommunal service, og at det generelle skatte- og avgiftsnivået som

en følge av denne ideologiske forankringen skal øke.

D i s s e m e d l e m m e r observerer imidlertid et begyn- nende paradigmeskifte knyttet til bruken av konkurranse i offentlig sektor, dette er svært positivt og d i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten av dette for at kommunal sektor skal kunne møte morgendagens krav fra innbyggerne.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at Regjerin- gen har fulgt opp fjorårets budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forhold til å drive et mer aktivt informasjonsarbeid ovenfor kommunene knyttet til konkurranseutsetting. Utviklingen av kon- kurranseportalen.no bør fortsette for å danne et nasjonalt kompetansesenter for konkurranseutsetting.

Øremerking

D i s s e m e d l e m m e r er svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Dette vil gi store negative følger for drift av ulike tilbud i kommunene. Omleggingen av øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på antakelse om at lokale politikere vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øre- merking vil bli satt opp med andre viktige, men dess- verre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinan- sieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre også viktige tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får er en fiktiv frihet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknad og forslag om leirskoler under punkt 2.6.11.

D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at Regjeringen ikke hadde intensjon om å følge opp flertallsvedtaket fra behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003), jf.

Innst. S. nr. 259 (2002-2003) om økning i over-

ALTA KRISTIANSUND

Innbyggertilskudd ... 121 819 133 224 Nord-Norge-tilskudd ... 99 179 0 Regionaltilskudd ... 0 0 Skjønnstilskudd ... 11 831 11 900 Sum rammetilskudd ... 232 829 145 124

(15)

føringene til kommunene med 1,5 mrd. kroner. Forhol- det blir verre ved at Kommunal- og regionaldepartementet meddelte Stortinget at vedtaket ville bli fulgt opp, jf. brev 21. august 2003. D i s s e m e d l e m m e r mener en slik praksis er hinsides enhver korrekt konsti- tusjonell opptreden.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet tilfører kommunene 2 mrd. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, og er glad Stortingets vedtak fra kommu- neøkonomiproposisjonen dermed er fulgt opp.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det nominelle løftet i overføringene til kommunene for 2004 nå er i overkant av 6 mrd. kroner. I denne sammenheng er det betenkelig at mange politiske aktører og partiers full- stendige svartmaling av kommunenes økonomi ikke på noen måte har avtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener det må være en viss øvre grense for hvor store direkte over- føringer som kan gis til kommunene, og sikter til det effektiviserings- og omstruktureringsarbeidet som må skje i mange kommuner. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at det ikke er en kausal sammenheng mellom hvilke kommuner hvis økonomistyring er underlagt fylkesmannens kontroll, og hvilke kommuner som kommer dårlig ut i inntektssystemet. D i s s e m e d l e m m e r understreker derfor at lokale økono- miske prioriteringer i stor grad er avgjørende for hvor- dan den enkelte kommunes økonomi er.

D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid opptatt av at overføringene fra staten til kommunene skal være sta- bile og forutsigbare. Plutselige omveltninger i skatte- anslag bør ikke komme kommunene til ulempe, da kommunene bør kunne forvente at Regjeringens beregninger av dette innebærer en viss riktighet. D i s s e m e d l e m m e r mente derfor at kommunenes tapte skatteinntekter for 2003 burde ha blitt kompensert.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader under behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003)

D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene også burde få beholde eventuell merskattevekst som måte komme i 2004, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at kommunene får beholde eventuell merskattevekst for 2004."

D i s s e m e d l e m m e r fremmer i tillegg følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering."

"Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."

"Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorga- ner får overta rollen som regional utviklingsansvarlig,

og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling."

"Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette."

"Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette for- søk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk."

2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i s kommuneopplegg har som hoved- mål å sikre er samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole og god kvalitet og tilgjengelighet på velferd og omsorg til de som trenger det.

D i s s e m e d l e m m e r vil videreutvikle god kvalitet på fellesløsningene og innføre en rettferdig fordelings- politikk. Dette vil sikre det finansielle grunnlaget for flere og bedre tjenester uavhengig av personlig øko- nomi og hvor en bor.

D i s s e m e d l e m m e r vil koble flere ledige hender med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløs- heten og skape verdier.

Regjeringens budsjett vil gi økte forskjeller og mang- ler i kvalitet og kapasitet i kommunesektoren. Hoved- problemet er at handlingsrommet blir brukt opp av skattelette og at Regjeringen vil minske fellesgodene i offentlig sektor. Regjeringen foreslår økt egenbetaling på 900 000 mill. kroner for tjenester en trenger hvis en er syk eller ufør, mens store skatteletter er gitt til mid- lere og høye inntekter. Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å gjøre bruk av offentlige fellesgoder.

Dette rammer folk med dårlig råd.

Privat forbruk øker sju ganger så mye som offentlig forbruk. Standardgapet mellom offentlig og privat forbruk øker og forskjellene mellom fattig og rik øker.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at skatteanslaget for 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner. Dette får en direkte effekt på kommunenes økonomi og tjenes- tekvalitet og må derfor rettes opp. D i s s e m e d l e m - m e r påpeker at Regjeringen ikke legger opp til å kompensere for skattesvikt og befolkningsvekst. D i s s e m e d l e m m e r viser til at mens Regjeringen beregnet effekten av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i mindre utgifter for kommunene, viser en rapport laget av ECON at den kortsiktige gevinsten bare er mellom 800 og 900 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den pri- mære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,6. Med et svekket driftsresultat over flere år, reduseres kommunenes handlefrihet og evne til å løse oppgaver utover et nødvendig mini- mum.

(16)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at målt som andel av de totale inntektene økte underskuddet med 4,0 pst. fra 2001 til 2002.

D i s s e m e d l e m m e r mener kommuneopplegget bør ha et netto driftsresultat på minst 3 pst. og vil legge opp til dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til forslag om dette nedenfor.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunesektoren anslås å få et underskudd på vel 9 mrd. kroner i 2003.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringen straks må innlede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

D i s s e m e d l e m m e r viser til forslag fremmet i finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke godta nedbygging av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkono- mien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Kommunenes frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er et opprust- ningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner for å sette byg- ningsmassen i teknisk forsvarlig stand, og slik at de gir lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår vi å øke investeringsrammen for rentekompensasjon for skolebygg med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, og ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsip- pene om universell utforming.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dagens skjevfor- delende inntektsutjevningssystem sammen med at kommuneskatteandelen av inntektene øker, bidrar til å øke forskjellene mellom fattige og rike kommuner.

Særlig rammer dette en del av byene som sliter med store utfordringer, lave inntekter og store investerings- utgifter.

D i s s e m e d l e m m e r forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av en mer symmetrisk inntektsutjevning i forbindelse med kommuneproposisjonen.

D i s s e m e d l e m m e r vil at gode, offentlige felles- løsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatise- res og fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp, har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferden eller redusere kvaliteten. Dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye og de med god råd vil søke mot private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjerin- gens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på teori og ikke på hva som faktisk er mest fornuftig eller på hva som gir hele befolkningen like muligheter og ska- per mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige god løsninger for befolkningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en rapport fra Den Europeiske sentralbanken rangerer norske kommuner

og fylkeskommuner blant de mest effektive i OECD- området.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen vil gi fylkesmennene en sentral rolle i moderniseringen av kommunen. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at dette er statlig overstyring og at det er i strid med det uttalte ønsket om mer frihet til kommunene.

D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at d i s s e m e d l e m m e r i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. Regjeringens egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det bare Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, og av kommunene vil 17 vinne og resten tape. Av kom- munevinnerne er 6 kommuner i Akershus og de fleste av de rikeste kraftkommunene. D i s s e m e d l e m m e r finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert. D i s s e m e d - l e m m e r mener det må foretas en helhetlig gjennomgang av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeiv- heter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til egne forslag om endringer i eiendomsskatteloven og forslag om å gi kommunen anledning til et friere kommunalt skattøre, og viser også til forslagene fra Zimmer-utvalget. Utvides skattegrunnlaget ville det være mulig å senke skatten for svært mange innbyggere og på den måte sikre en mer rettferdig skattlegging.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke behovet for å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fungere som gode samfunnsplan- og tilretteleggere og for å kunne gå i partnerskap med andre samfunnsaktører, må de ha en langt bedre økonomi enn i dag.

D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt advare mot at fel- lesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I moderne multietniske samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke enhetsskolen og barnehagene.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskapning legges. Skolene skal ha god kvalitet, ha et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god læring og mestring hos alle elever. Skolen må være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet ellers og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene med tilpasset opp- læring. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget har ved- tatt etter- og videreutdanningsreformen. Kommune- sektoren som er landets største arbeidsgiver må ha ressurser til å følge den opp. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til behov for en forsterket innsats i tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helse- og omsorgssektoren.

Det forutsetter tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjo- ner til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. D i s s e m e d l e m - m e r foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til formå-

(17)

let. Skal rekrutteringsplaner ha noen mening, må dette følges opp av tilstrekkelige rammer til kommunesektoren slik at de kan ansette nok personell til å møte befolkningens behov og slik at sjukefravær og uføre- trygding går ned. Turnus og skift må likestilles med hensyn til arbeidstid. Full stilling må bli en rettighet og deltid være en mulighet.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøko- nomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole og SFO og at det finnes gode kultur- og fritidstilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommuneøkonomi vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene og øke problemene. De smale fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.

D i s s e m e d l e m m e r viser til den nye ordningen med statlig toppfinansiering av særlige ressurskre- vende brukere og vil foreslå en opptrapping av den stat- lige medfinansieringen og gå imot begrensninger i beregningsgrunnlaget for kompensasjonene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fylkeskommunen har en svært anstrengt økonomi. Det er ikke gitt noen form for økning i ramme for å følge opp elever som får realkompetansevurdering og som trenger videregående utdanning. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke behovet for opprusting og bredde i videregående skole.

Lokal Agenda 21

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. Norske regje- ringer siden 1992 har sviktet totalt i oppfølgningen.

Regjeringen har et spesielt ansvar for å gjøre arbeidet med å lage agendaen bredt og inkluderende, og ikke la det bli et interdepartementalt pliktløp inn i nærmeste arkivskuff. Arbeidet må organiseres som en bred og omfattende samfunnskontrakt. D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillinga der Sosialistisk Venstreparti styrker dette arbeidet med 10 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Dette arbeidet risikerer nå å stoppe opp på grunn av svak kommune- økonomi.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt forslag under Miljøverndepartementets budsjett om å opprette et investeringsprogram for Lokal Agenda 21-arbeid på 100 mill. kroner (ny post 65) som skal administreres av Miljøverndepartementet.

D i s s e m e d l e m m e r vil ha en kommunesektor som kan:

– Koble flere ledige hender med uløste oppgaver.

– Fullføre barnehagereformen.

– Bidra vesentlig til å fjerne fattigdommen og ta et særlig medansvar for fjerning av fattigdommen blant barn.

– Gi grunnskolen nødvendige ressurser til kvalitet i innhold og på bygninger, og å sikre mangfold, kvalitet og bredde i videregående skole.

– Ha kapasitet og kvalitet i omsorg og pleie for å sikre en velferdsstat som fungerer og arbeidsfor- hold som ikke sliter helsa av de ansatte.

– Sikre full tilgjengelighet for funksjonshemmede og benytte prinsippet om universell utforming.

– Sikre bosetting og oppfølging av flyktninger og bosatte på humanitært grunnlag.

– Satse offensivt på kollektivtrafikken som en forut- setning for et velfungerende moderne samfunn.

– Sikre fylkeskommunenes rolle som regional ut- viklingsaktør.

– Ta medansvar i miljøpolitikken.

– Medvirke til økt boligsatsing for unge og vanske- ligstilte.

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader vedrø- rende bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgif- ten under kapittel 2.6.1, 4.5.2.5 og 4.5.2.4 og til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t fremmer føl- gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme et kommuneopplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren skal ha et netto driftsresultat på 3 pst."

2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e t vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett og merknader frå Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) der Senterpartiet sitt samla økonomiske opplegg for kommunesektoren blir presentert. D e n n e m e d l e m e n vil vise til at Senterpartiet aukar løyvin- gane til kommunar og fylkeskommunar med i alt 4,93 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Av desse midlane kjem 4 mrd. kroner som auke i frie inntekter.

Dette er etter d e n n e m e d l e m e n sitt syn ein naudsynt auke i løyvingane for å sikre eit godt velferdstilbod til innbyggjarane.

D e n n e m e d l e m e n registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet aukar kommunesektoren sine inntekter med 2,2 mrd. kroner.

Dette er eit steg i riktig retning. D e n n e m e d l e m e n reagerer imidlertid sterkt på at Regjeringa ikkje fylgde opp handsaminga av St.prp. nr. 66 (2002-2003) og Innst. S. nr. 259 (2002-2003) kommuneproposisjonen.

Her la Regjeringa opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner.

D e n n e m e d l e m e n viser vidare til at eit klårt fleirtal på Stortinget vedtok å styrke inntektene til kommunesektoren med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Det er etter d e n n e m e d l e m e n si meining oppsiktsvekkjande at Regjeringa korkje oppfyller eigne lovnadar eller Stortinget sitt klåre vedtak i fram- legget til statsbudsjett. Dette må oppfattast som eit

(18)

klårt tillitsbrot overfor kommunane og fylkeskommunane i forhold til dei forventningane som vart skapte.

D e n n e m e d l e m e n konstaterer at budsjettforliket i sum er om lag på det nivået som Stortinget vedtok i juni 2003.

D e n n e m e d l e m e n vil påpeike at kommunane er ryggrada i velferdssamfunnet vårt. Barnehage, skule, kultur, eldreomsorg, vatn, veg og kloakk - alt avheng av ein velfungerande kommune. Kommunesektoren har vore denne regjeringa sin salderingspost gjennom tre statsbudsjett. Senterpartiet er sterkt usamd i eit vidare svarteperspill, der taparane, lokale folkevalde er utpeikte på førehand.

Ein god skule og ei meir verdig omsorg avheng av at kommunane vert sette økonomisk i stand til å løyse dei oppgåvene dei er pålagde. Det er rimeleg sjølvmotsei- ande når alle seier vi skal ha den beste skulen i verda, samstundes som vi ser skulebygg forfalle og lærarar som vert oppsagde. Når vi også let oss ryste av at det blir avdekka omsorgssvikt på sjukeheimar og i heime- tenesta, sjølv om vi vil det beste for våre gamle og sjuke, må vi gjere noko med problemet.

D e n n e m e d l e m e n viser til betydninga av å ha ein effektiv, utviklingsdyktig og innbyggjarorientert offentleg sektor, der tilbod og avgjerdsmynde er så nær innbyggjarane som råd.

D e n n e m e d l e m e n meiner desentralisering og folkestyre er nødvendige fundament for ei positiv utvikling i samfunnet. D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet vil ha ein snuoperasjon, båe i økono- misk politikk og i forhold til korleis makta skal forde- last i samfunnet.

Den økonomiske situasjonen for kommunane D e n n e m e d l e m e n meiner det største problemet offentleg sektor no står framfor er ubalansen mellom inntektene kommunesektoren har til disposisjon og dei oppgåvene det er forventa at dei skal utføre.

D e n n e m e d l e m e n meiner det er grunn til å minne om at då regjeringa Bondevik II vart etablert, var underskotet i kommuneforvaltninga 6,9 mrd. kroner.

Rapporten frå Teknisk berekningsutval frå november 2003 viser at underskotet i 2002 er på 12,7 mrd. kroner.

Det er ein dramatisk auke i løpet av kort tid. I same periode har netto driftsresultat, eit godt parameter på sunnheita i kommunesektoren, gått frå 1,7 pst. i 2001 til 0,6 pst. i 2002. Snittet for 1990-talet er eit driftsresultat på om lag 3 pst.

D e n n e m e d l e m e n vil også vise til at når kommunane no har ei gjeld på mellom 70 og 80 mrd. kroner, er det fordi statlege reformer, t.d. eldreplanen og grunnskulereforma er underfinansierte frå staten si side.

D e n n e m e d l e m e n viser elles til at Regjeringa ikkje tek omsyn til dei ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren er blitt påførte som følgje av nedgangen i finansmarknadene i verda. Regjeringa har heller ikkje teke omsyn til det akkumulerte underskotet i kommunesektoren.

D e n n e m e d l e m e n registrerer at Regjeringa ved fleire høve har nedjustert skatteanslaget for kommune-

sektoren. Dette forholdet svekkar kommunane ytterlegare. D e n n e m e d l e m e n vil vise til at Senterpartiet vil gjere framlegg om å kompensere for skattesvikten i salderinga av statsbudsjettet for 2003.

D e n n e m e d l e m e n viser til at inntektssystemet stadig er i endring. D e n n e m e d l e m e n viser til at ei lang rekke distriktskommunar kjem særs uheldig ut.

Gjennom dei omfattande omfordelingseffektane som vart gjorde på bakgrunn av Rattsø-utvalet, og nedtrap- pinga av tapskompensasjonen for omleggingane, det ekstraordinære skjønnstilskotet, blir tenestetilbodet i distriktskommunane stadig meir utsett. Auka skatteandel og andre endringar i inntektssystemet gjev i sum ein sterk omfordeling av midlane.

D e n n e m e d l e m e n viser difor til Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går imot å auke kommune- skatten sin andel av kommunane sine totale inntekter til 49 pst. Denne endringa vrir inntektene frå skattesvake til skattesterke kommunar. Utan ei betre ordning for skatteutjamning er ikkje dette akseptabelt.

D e n n e m e d l e m e n viser òg til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjekk imot vidare nedtrapping av det ekstraordinære skjønnstilskotet.

D e n n e m e d l e m e n vil vise til dei store ekstraor- dinære pensjonsutgiftene kommunesektoren har hatt i dei seinare åra og merknader og forslag om dette i Innst. S. nr. 259 (2002-2003), kommuneproposisjonen for 2004.

Privatisering og konkurranseutsetjing

D e n n e m e d l e m e n registrerer at denne Regje- ringa har som hovudmålsetjing å redusere offentleg sektor. Det viktigaste grepet i dette arbeidet synest å vere ei blind tru på privatisering, konkurranseutsetjing og effektivisering av offentleg sektor. Regjeringa meiner vidare at dette skal gje betre tenester til innbyggjarane.

D e n n e m e d l e m e n er usamd i ei slik tenking.

Regjeringa sitt opplegg for konkurranseutsetjing av velferdsoppgåvene er ei avsporing av ein viktige debatt om korleis vi kan sikre kvaliteten og få inn auka valfri- dom for brukarane av tenestetilboda. God eldreomsorg må utviklast lokalt. Kommunane må ha ansvaret, men det må følgje pengar med.

D e n n e m e d l e m e n viser òg til det særs viktige arbeidet som er gjort i modellkommuneforsøka. Dette viser at ved å satse på dei tilsette som ressurs, kan kommunane få til både effektivisering og kvalitetsheving av det kommunale tilbodet.

D e n n e m e d l e m e n er usamd i at effektiviserings- prosessane som no er på gong fører til ein betre kommunal sektor. 2. desember 2003 la KS fram resultata av ei stor undersøking der innbyggjarane var spurde om deira oppfatning av effektivisering av kommunal sektor. Svara stadfestar det Senterpartiet har hevda i lang tid. Effektivisering og tronge økonomiske rammer fører til eit dårlegare tenestetilbod.

D e n n e m e d l e m e n viser til nokre hovudpunkt frå denne undersøkinga:

(19)

"Det er en større andel som opplever at kvaliteten på kommunens tjenester sett under ett har blitt dårligere de siste 3 - 5 årene, sammenlignet med de som mener det motsatte. Det er flere som opplever at kommunen jobber mindre effektivt i dag enn andelen som mener den jobber mer. Omlag halvparten av befolkningen mener at effektiviseringstiltak i kommunen har gått ut over kvaliteten. Mest viktig vurderes å sikre mer penger til kommunene, større grad av brukerorientering og (interne) omstillingsprosesser for å utnytte pengene bedre. Minst viktig vurderes sammenslåing med nabo- kommune. Kvinner synes i større grad enn menn at det er viktig å sikre kommunen penger, utvikle kompetanse hos ansatte og ledere, samt tilpasse tjenestene til brukernes ønsker. Menn synes i større grad enn kvinner at det er viktig å konkurranseutsette flere tjenester, organisere tjenestene mer i samarbeid med andre kommuner, samt slå kommunen sammen med nabokom- mune."

D e n n e m e d l e m e n vil difor oppmoda Regjeringa om å leggje sitt store ideologisk funderte prosjekt om nedbygging av offentleg sektor til side og i staden setje kreftene inn på å vidareutvikle kommunal sektor slik at tilbodet til innbyggjarane vert sikra og betra.

Interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesamanslåingar

D e n n e m e d l e m e n viser til at Regjeringa har ein langsiktig strategi for å endre kommunestrukturen i Noreg. I denne planen synest det etter d e n n e m e d - l e m e n sitt syn to hovudelement, nedlegging av fylkeskommunen og massive kommunesamanslåingar.

D e n n e m e d l e m e n meiner dette er lite gjennom- tenkte og lite føremålstenlege strategiar for ei framtids- retta utvikling. D e n n e m e d l e m e n meiner fylkeskommunen har ei viktige rolle både som oppgåveløysar og som regional utviklar og samordnar.

Når det gjeld kommunestruktur, meiner d e n n e m e d l e m e n at det er eit spørsmål som det ligg til kommunane sjølve å avgjere. D e n n e m e d l e m e n registrerer at det pågår ei lang rekkje utgreiingsarbeid om endra kommunegrenser. D e n n e m e d l e m e n vil peike på at den statlege politikken som no vert ført overfor kommunane gjer at mange kommunar kjenner seg tvinga til å slå seg saman. Det er eit særs dårleg utgangspunkt både for samanslåingsprosessen og for den eventuelle nye kommunen.

D e n n e m e d l e m e n vil peike på betydninga av desentraliserte folkevalde organ der avstanden mellom folk og folkevalde er kort, og der moglegheitene for lokalt engasjement er stort. D e n n e m e d l e m e n vil vise til rapporten "Kommunale oppgaver - hvorfor varierer omfang og kvalitet?" frå NIBR. Der er konklu- sjonen at tette og nære kommunar fungerer særs godt, medan kommunar med lågt folketal og store avstandar kjem dårlegast ut.

D e n n e m e d l e m e n ser at Regjeringa argumente- rer for sitt syn ut frå eit ynskje om å kostnadseffektivi- sera kommunesektoren, samt å sikre naudsynt kompetanse i kommunane. D e n n e m e d l e m e n vil vise til 5 kommunar i midtre Namdal som utgreidde kommu- nesamanslåing. Utgreiinga viste at dei oppsiktsvekkjande nok berre kunne spara 20 mill. kroner i året.

D e n n e m e d l e m e n vil påpeike at innsparte midlar kan ha sine klare motpostar i form av auka avstandar og sentralisering av tenester. D e n n e m e d l e m e n stiller seg òg kritisk til tesen om at kommunesamanslåing medverkar til mindre administrasjon og fleire og betre tenester. Erfaringar frå anna omorganisering i det offentlege tyder på at kostnadane og ressursbruken til administrasjon aukar. Både sjukehusreforma og omor- ganiseringa av politidistrikta er døme på det.

D e n n e m e d l e m e n registrerer òg at det er stor lokal motstand mot kommunesamanslåingar. Nyleg sa eit klårt fleirtal av innbyggjarane i Spydeberg nei til å slå seg saman med Hobøl. Dette er kommunar som har god geografisk arrondering. D e n n e m e d l e m e n finn det òg naudsynt å minne om at når innbyggjarane i Ølen og Vindafjord har vedteke at desse to kommunane skal slåast samen var det ut frå andre argument enn økonomiske.

D e n n e m e d l e m e n erkjenner at mange små kommunar vil ha problem med brei og tung fagkompetanse for å handtere alle dei oppgåvene kommunane er pålagde. D e n n e m e d l e m e n meiner ei målretta satsing på interkommunale samarbeidsløysingar er naudsynt for å løyse dei utfordringane mange kommunar no har. D e n n e m e d l e m e n viser til at det i dag er ei mengd interkommunale samarbeidsløysingar rundt om i kommunane. Mange av desse fungerer heilt utmerkt og medverkar både til auka effektutnytting, breiare fag- miljø og ei styrking av tilbodet til innbyggjarane. På den andre sida er det ei rekkje døme på kommunar som deltar i interkommunale samarbeidsløysingar utan noka planmessig overbygging. D e n n e m e d l e m e n meiner at interkommunalt samarbeid må gjerast planmessig og strategisk. Difor bør det leggjast betre til rette for å nytta interkommunalt samarbeid som ein hovudstrategi for å utvikla kommunalt tenestetilbod og lokaldemokrati. D e n n e m e d l e m e n viser til forslag og merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og til forslag i denne innstillinga.

D e n n e m e d l e m e n viser vidare til eigne merknader og forslag i denne innstillinga om eit friare kommunalt skatteøre, ei vidareutvikling av konsultasjonsordninga, eigen gjennomgang av dei økonomiske tilhøva for distriktskommunane, auka interkommunalt samarbeid, kompensasjon til fylkeskommunane, skyss av helsepersonell, grunnskuleopplæring i helseinstitusjo- nar, musikk- og kulturskular og ein plan for å rette opp balansen i kommunane sin økonomi.

2.6 Merknader om særlege temaer 2.6.1 Gradert arbeidsgiveravgift

K o m i t e e n har merket seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten påvir- ker samhandelen mellom avtalepartene".

K o m i t e e n vil peke på at det kan være mulig å videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i