Klassifisering av kvikkleiresoner Klæbu

(1)

Klassifisering av kvikkleiresoner Klæbu

Dato: 3.2.2004 Saksbehandler: Geir B Hagen

Revidert: Ansvarlig: Mads Johnsen

Kommune: Klæbu NVE Region Midt-Norge

Fylke: Sør-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER

Vassdragsnr.: 123.A6/A81 Tlf.: 72 89 65 50 Faks: 72 89 65 51

(2)

Oversikt over kvikkleiresonene i Klæbu kommune

(3)

Internt notat

m:\geir\kvikkleire\veiledning.doc

Til: Prosjektmedarbeidere

Kopi: NVE

Fra: Odd Gregersen

Dato: 11 juni 2002

Prosjekt 20001008 - Klassifisering av kvikkleiresoner

Sak: Veiledning ved befaring av vassdrag

Befaring av vassdrag har i dette prosjektet tre hovedformål:

· Å kartlegge erosjonsforholdene i raviner

· Å registrere terrenginngrep i eller i nærheten av raviner

· Å vurdere fare for oppdemming/skade fra flombølge Kartlegging av erosjonsforhold

Erosjonsforholdene er en av de viktigste faktorene for bestemmelse av faregraden for en sone. Det er derfor viktig at dette arbeidet utføres mest mulig enhetlig. I

evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”erosjon”

inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategoriene:

Aktiv erosjon: Erosjon har utløst skred (dyperegående rotasjoner) i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Noe erosjon: Erosjon har utløst overflateglidninger i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Litt erosjon: Det er leire i elve-/bekkeleiet. Gradientforholdene tilsier at erosjon kan oppstå. Det er ingen skred eller overflateglidninger i skråningene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet kan være klart eller noe misfarget grått.

Ingen erosjon: Det er naturlig erosjonsbeskyttelse i bunn og sider av elve-/bekkeleiet, eller det erterskler som gjør gradientforholdene så små at erosjon i leire ikke vil oppstå. Vannet er klart.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”erosjon” omtalt som følger:

”Pågående erosjon i et vassdrag vil innebære en kontinuerlig forverring av sikkerheten for områdene ned mot vassdraget. Det er derfor meget viktig at erosjonsforholdene

kartlegges: sideveis erosjon, dybdeerosjon, setimentasjon, erosjonsbeskyttelse, terskler, glidninger etc. Pågående aktiv erosjon gir høyeste kategori. Vekttallet settes så høyt som 3.”

(4)

Internt notat til Prosjektmedarbeidere

11 juni 2002

Registrering av terrenginngrep i/i nærheten av ravineskråning

Terrenginngrep i eller i nærheten av ravineskråninger vil sterkt kunne påvirke

stabiliteten/faregraden for en sone. Det er derfor av stor betydning at slike inngrep blir registrert og evaluert. I evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”inngrep” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt

veiledende kriterier for de ulike kategorier:

Stort inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mer enn 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mer enn 20 %. Dette vil kunne omfatte bakkeplanering, bekkelukking eller utfyllinger.

Noe inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med 2 til 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med 10-20 %. Dette vil kunne omfatte mindre bakkeplanering, bekkelukking eller mindre utfyllinger.

Lite inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mindre enn 2 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mindre enn 10%.

Dette vil kunne omfatte bekkelukking eller små utfyllinger. Likeledes vil denne kategori omfatte endring av hydrologiske forhold i skråningen, som for eksempel fjerning av vegetasjon eller beplantning.

Ingen inngrep: Små lokale endringer eller utjevninger av terrenget, som for eksempel traktorveier, planering i forbindelse med spredt boligbebyggelse etc., regnes ikke som inngrep.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”inngrep” omtalt som følger:

”Inngrep i et område med marin leire kan innebære en stabilitetsforbedring eller en

stabilitetsforverring. Slike inngrep kan være bakkeplanering, bygging av veier, utfyllinger, utretting av bekke- og elveløp, bekkelukking, annen byggevirksomhet, fjerning av

vegetasjon, beplanting eller på andre måter å endre de hydrologiske forhold. Det er meget viktig å få oversikt over slike inngrep idet de nesten uten unntak vi endre

stabilitetsforholdene innen det aktuelle området. Dette vil være av den største betydning for evaluering av faregraden. Forespørsler om inngrep rettes til lokale

personer/grunneiere, landbruksmyndigheter eller kommunenes tekniske etat. Likeledes kan det være nyttig å studere gamle og nye flyfotografier over de aktuelle områdene.

Vekttallet settes til 3 for inngrep som har ført til forverring av stabiliteten og til –3 for inngrep som har ført til forbedring av stabiliteten”.

(5)

11 juni 2002

Vurdering av fare for oppdemming/skade fra flombølge

Oppdemming av et vassdrag på grunn av skred og etterfølgende flombølge kan medføre store materielle skader og inngår derfor i evalueringen av konsekvens ved et skred. I evalueringstabellen for konsekvens (rapport 20001008-2 datert 31 august 2001) er

”oppdemming/flom” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategorier. Kriteriene forutsetter at skredmassene vil kunne demme opp dalen/ravinen i et tilstrekkelig høyt nivå til at en flombølge kan oppstå:

Alvorlig: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mer enn 5 boligenheter eller områder med skole, barnehage.

Middels: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mindre enn 5 boligenheter eller områder med industribebyggelse.

Liten: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med vei, jernbane eller kraftnett. Flombølgen kan ikke oversvømme områder med boliger, skole, barnehage eller industribebyggelse.

Ingen: Oppdemmingen/flombølgen kan bare oversvømme områder uten bebyggelse og infrastruktur.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”oppdemming/flom” omtalt som følger: ”Denne faktoren omfatter skader som kan oppstå langs vassdraget som en følge av skredmassers oppdemming og etterfølgende dambrudd. En større oppdemming kan føre til en uoversiktlig situasjon med et stort skadepotensiale. Skader kan oppstå på bebyggelse, veier, jernbane og kraftnett som følge av erosjon/undergraving. Flombølge kan skade bebyggelse, broer etc. Det kan oppstå vannskader i bygninger både på oppdemmet område og nedstrøms i forbindelse med flom. Oppdemming/flom kan dessuten føre til utløsning av nye skred.

Hvorvidt skredmasser vil forårsake oppdemning av et vassdrag eller ikke vil være vanskelig å forutsi. Hvordan skredet vil utvikle seg i størrelse og hvordan skredmassene vil oppføre seg, vil være et resultat av et komplisert samspill mellom en rekke faktorer.

Like vanskelig kan det være å forutsi hvilke skader en oppdemming og etterfølgende flom vil medføre langs vassdraget. Det er derfor vanskelig å angi gode objektive kriterier for vurdering av faren for oppdemming/konsekvensen av flom etter et kvikkleireskred. Visse holdepunkter kan imidlertid settes opp til hjelp i vurderingen:

Kriterier som må være tilstede for at en demning skal kunne dannes:

· Volum skredmasse må være stor nok til å kunne demme opp dalen til et tilstrekkelig høyt nivå.

· En tilstrekkelig del av skredmassene må være lite sensitive.

(6)

11 juni 2002

Kriterier som kan medføre skade:

· Vannmagasinet er fullt før det er mulig å foreta tiltak for å senke kronehøyden på demningen (anta 5 års flom i vassdraget).

· Vannmagasinet er så stort at vannføringen etter dambruddet tilsvarer minst 50 års flom.

· Bebyggelse oppstrøms på nivå med vannspeilet (vannskader).

· Lett eroderbare masser langs elvebredden eller på partier som kan bli oversvømmet ved flombølge.

· Bebyggelse på kritiske områder nedstrøms (undergraving, vannskader eller skader fra flombølge).

· Veier/broer, jernbane eller kraftnettfundamenter på kritiske områder nedstøms (undergraving eller skade fra flombølge).

En annen mulig følgeskade av oppdemming/flom etter et skred er at nye skred kan bli utløst. Dette gjelder på hele den berørte strekningen, både oppstrøms og nedstrøms demningen. Potensialet for en slik effekt må vurderes.

Det vil være liten fare for liv/skade på mennesker i forbindelse med oppdemming og etterfølgende flom. Tiden vil tillate nødvendig evakuering. De materielle skadene vil imidlertid kunne bli betydelige. Vekttallet er satt til 2.”

(7)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\torvmarka\torvmarka.doc

20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner

Skjema for observasjoner ved befaring av vassdrag

Kommune: Klæbu Dato: 10.11.2003

Sone: Torvmarka Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Ansvarlig (sign.): GBH

Faktor Observasjon/beskrivelse Kategori

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Det er leire i elve-/bekkeleiet. Erosjon kan oppstå, og det er ingen skred eller overflateglidninger i

skråningene.

Ingen Stort

Noe Inngrep Lite

Ingen X

Alvorlig Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

Referanse: NGI Internt notat ”Veiledning ved befaring av vassdrag”, datert 11 juni 2002.

(8)

T o r v m a r k a

1

234 56

(9)

Bilde 1

Bilde 2

Torvmarka

(10)

Bilde 3

Bilde 4

Torvmarka

(11)

Bilde 5

Bilde 6

Torvmarka

(12)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\klæbu\klæbu.doc

Sone: Klæbu Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Strekning 1:Gradientforholdene tilsier at erosjon kan oppstå. Overflateglidninger ble observert i noen yttersvinger (se bilde 4), men det generelle inntrykket er at det pågår litt erosjon på strekningen

Strekning 2: Det pågår litt erosjon. Se bilde 5 og 6. Ingen Stort

Noe

Lite X

Inngrep

Erosjonssikring i forbindelse med kulvert, se kart.

Ingen Alvorlig Middels

Liten X

Flombølge/

oppdemming

Oppdemming/flombølge kan oversvømme vei.

Ingen

Andre forhold

(13)

K l æ b u

1

34

2

56

S t r e k n i n g 2

S t r e k n i n g 1

K u l v e r t

(14)

Bilde 1

Bilde 2

Klæbu

(15)

Bilde 3

Bilde 4

Klæbu

(16)

Bilde 5

Bilde 6

Klæbu

(17)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\sørborgan\sørborgan.doc

Sone: Sørborgan Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Litt

Erosjon

Se kart for inndeling av strekning 1-4. På strekning 1 pågår det noe erosjon med aktiv erosjon i noen få yttersvinger. Se bilde 1-4. Erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0,5m.

På strekning 2 pågår det noe erosjon, men i litt mindre grad enn på strekning 1. Se bilde 5 og 7. Trærne står rettere i skråningene enn på strekning 2. Erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0-0,5m.

På strekning 3 pågår det litt erosjon.

På strekning 4 pågår det litt erosjon med aktiv erosjon i noen få yttersvinger. Se bilde 8-10. Erosjon har ført til en bunnsenkning på 0-0,3m

Ingen

Stort Noe Inngrep Lite

Bekkelukkingen på bilde 9 ligger utenfor sonen.

Ingen X

oppdemming

Oppdemming/flombølge kan ikke oversvømme området ved Klæbu skole og idrettshallen.

Ingen X

Andre forhold

(18)

S ø r b o r g a n

1 2 3 4 5

6 7 8 9

1 0

1 1

S t r e k n i n g 1

S t r e k n i n g 2 S t r e k n i n g 3

S t r e k n i n g 4 I d r e t t s h a l l

S k o l e

(19)

Bilde 1

Bilde 2

Sørborgan

Bilde 3

(20)

Bilde 4

Bilde 5

Bilde 6

(21)

Bilde 7

Bilde 8 Bilde 9

(22)

Bilde 10

Bilde 11

(23)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\litlugla\litlugla.doc

Sone: Litlugla Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Det er ingen skred eller overflateglidninger på strekningen ved utløpet av Osbekken i Nidelva. Se bilde 1-3 og kart.

Ravinedal ved bilde 4 har leire i elve-/bekkeleiet.

Gradientforholdene tilsier at erosjon kan oppstå. Ingen Stort

Noe Inngrep Lite

Ingen X

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(24)

L itu gl a

1

2

3 4

NB! De resterende strekningene av Osbekken blir beskrevet under sonene Sørborgan og Aunet Osbekken

(25)

Bilde 1

Bilde 2

Litlugla

(26)

Bilde 3

Bilde 4

(27)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\aunet\aunet.doc

Sone: Aunet Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Litt

Erosjon

Se kart for inndeling av strekning 1-4.

Strekning 1: Det pågår noe litt erosjon med noe erosjon i noen få yttersvinger. Erosjon har ført til en

bunnsenkning på 0-0,3m.

Strekning 2: Det pågår noe erosjon/litt erosjon. Trær står rett i skråningene ned mot bekken. Erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0-0,3m

Strekning 3: Det pågår aktiv erosjon, se bilde 5.

Erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0,5m. Leira er synlig og det er bratt fra åkerkanten ned mot bekken.

Se kart.

Strekning 4: Det pågår litt erosjon. Erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0-0,4m

Ingen

Stort Noe Inngrep Lite

Ingen X

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(28)

A u n e t

1

2 3

4 5

6

S t r e k n i n g 1 S t r e k n i n g 2

S t r e k n i n g 3

Å k e r k a n t

(29)

Bilde 1

Bilde 2

Aunet

(30)

Bilde 3

Bilde 4

(31)

Bilde 5

Bilde 6

(32)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\vangsmo\vangsmo.doc

Sone: Vangsmo Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Området ved bilde 1-3: Det pågår noe erosjon med aktiv erosjon i de ”krappeste” yttersvingene. Se bilde 1- 3. Erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0,5m.

Ingen Stort

Noe Inngrep Lite

Ingen X

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(33)

V a n g s m o

12 3

O m r å d e m e d l i t t e r o s j o n ,

n o e e r o s j o n i n o e n f å y t t e r s v i n g e r

O p p s t r ø m s k u l v e r t e n p å g å r d e t l i t t e r o s j o n

V a n g s m o b e k k e n

(34)

Bilde 1

Bilde 2

Vangsmo

Bilde 3

(35)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\svån\svån.doc

Sone: Svån Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Det pågår litt erosjon med noe erosjon i noen få yttersvinger. Lite fall på bekken og trær står rett i skråningene ned mot bekken.

Ingen Stort

Noe Inngrep Lite

Ingen X

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(36)

S v å n

123

(37)

Bilde 1

Bilde 2

Svån

Bilde 3

(38)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\ulset\ulset.doc

Sone: Ulset Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv X

Noe Litt Erosjon

Se kart for inndeling av strekning 1-2.

Strekning 1: Det pågår aktiv erosjon. Leire vises i dagen og trær henger ut over bekken. Erosjon har ført til en bunnsenkning på 0,5-1,0m. Se bilde 1. Nedstrøms dette området ligger et deponiområde hvor det er deponert store mengder isolasjonsmateriale. Dette området er bakkeplanert og bekken er lukket. Se kart og bilde 2-5.

Strekning 2: Det pågår noe erosjon/litt erosjon. Bekken er lukket i nedstrøms ende av sonen. Se kart og bilde 7.

Ingen

Stort X

Noe Inngrep Lite

Bakkeplanering og bekkelukking. Deponiområde.

Liten X

Flombølge/

oppdemming

Oppdemming/flombølge kan oversvømme områder med vei.

Ingen

Andre forhold

(39)

U l s e t

7

6

B e k k e l u k k i n g

S t r e k n i n g 2

F o r b e s k r i v e l s e a v d e n n e b e k k e n s e " S t o r u g l a "

4 12 3 5

O m r å d e h v o r s t o r e m e n g d e r i s o l a s j o n s m a t e r i a l e e r d e p o n e r t

S t r e k n i n g 1

K l æ b u g o l f b a n e

(40)

Bilde 1

Bilde 2

Ulset

Bilde 3

(41)

Bilde 4

Bilde 5

(42)

Bilde 6

Bilde 7

(43)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\sellesbakken\sellesbakken.doc

Sone: Sellesbakken Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Det er ingen skred eller overflateglidninger i

skråningene ned mot bekken. Se bilde 1-3. bilde 1 viser en slags myr, ingen bekk.

Ingen Stort

Noe Inngrep Lite

Ingen X

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(44)

S e l l e s b a k k e n

1 F o r b e s k r i v e l s e a v d e n n e

b e k k e n s e " U l s e t "

F o r b e s k r i v e l s e a v d e n n e b e k k e n s e " U l s e t "

2 3

M y r , i n g e n b e k k

(45)

Bilde 1

Bilde 2

Sellesbakken

Bilde 3

(46)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\rønningen\rønningen.doc

Sone: Rønningen Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Litt Erosjon

Svartdalsbekken: Det pågår lite erosjon noe erosjon i noen få yttersvinger på strekningen fra hvor bilde 1 ble tatt og ned til samløpet med Amundsbekken. Se kart og bilder 1-3.

Amundsbekken: Det pågår noe erosjon langs venstre bredd av bekken nedstrøms der bekken krysser veien, se kart og bilde 4-5. Høyre side av bekken på denne strekningen er sikret av veifyllinga. Oppstrøms kulverten er bekken sikret av veifyllinga.

Ingen

Stort Noe

Lite X

Inngrep

Savrtdalsbekken: Ingen inngrep.

Amundsbekken: Veifylling langs bekken.

Liten X

Flombølge/

oppdemming

Oppdemming/flombølge kan oversvømme veien langs Amundsbekken.

Ingen

Andre forhold

(47)

R ø n n i n g e n

1

23

4 5 6

S v a r t d a l s b e k k e n V e i f y l l i n g l a n g s h ø y r e

s i d e a v b e k k e n

V e i f y l l i n g l a n g s v e n s t r e s i d e a v b e k k e n

A m u n d s b e k k e n A m u n d s b e k k e n k r y s s e r v e i e n

i k u l v e r t . I n n l ø p e t o g u t l ø p e t t i l k u l v e r t e n e r s i k r e t

(48)

Bilde 1

Bilde 2

Rønningen

(49)

Bilde 3

Bilde 4

(50)

Bilde 5

Bilde 6

(51)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\storugla\storugla.doc

Sone: Storugla Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Litt

Erosjon

Se kart for inndeling av strekninger og supplerende forklaringer.

Strekning 1: Det pågår litt erosjon med noe erosjon i noen få yttersvinger. Se bilde 1-2.

Strekning 2: Det pågår aktiv erosjon i ravinedalen ved Ulset gård. I følge gr.eier gikk det et ras 5-7 m fra redskapsboden for noen år siden. Se bilde 3 og 4.

Strekning 3: Det pågår litt erosjon. Se bilde 5.

Strekning 4: Det pågår aktiv erosjon og erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0,3-0,5m. Trærne henger over bekken og leire er synlig i dagen. Se bilde 6.

Strekning 5: Det pågår noe erosjon og erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0-0,5m. Trær står rett i skråning. Se bilde 7-9.

Strekning 6: Det pågår litt erosjon. Se bilde 10-12.

Strekning 7: Det pågår noe erosjon med aktiv erosjon i de ”krappeste” yttersvingene. Se bilde 13-14. Erosjon har ført til en bunnsenkning på ca 0-0,5m. Vannet i bekken er klart og bunnen består av stein, grus og leire.

NB! Nedstrøms del av bekken er sikret, men dette er ikke et NVE anlegg og er heller ikke av NVE standard.

Det ser ut som et tynt steinlag er lagt over hele profilet, men ikke mer enn 0,5m over vannkanten. Større

flommer vil gå over denne sikringen og føre til aktiv erosjon. Se bilde 15-17.

Ingen

(52)

m:\geir\kvikkleire\2003\klæbu\storugla\storugla.doc

Stort X

Noe Inngrep Lite

Strekning 6: Kanalisering/drenering. Se bilde 10-12.

Strekning 7: Nedstrøms del av strekningen er sikret.

Liten X

Flombølge/

oppdemming

Oppdemming/flombølge kan oversvømme område med vei. Husene ved strekning 7 ligger for høyt i skråningen for å bli tatt med i en flombølge. Det samme gjelder for Ulset gård.

Ingen Andre

forhold

(53)

S t o r u g l a

3R e d s k a p s b o d 4U l s e t g å r d

6 5

7

89

1 4 1 3 1 6 1 5

1 7

N o r d b e k k e n

S t r e k n i n g 3 : l i t t e r o s j o n

S t r e k n i n g 2 : a k t i v e r o s j o n

S t r e k n i n g 1 : l i t t e r o s j o n

I n n d e l i n g a v s t r e k n i n g e r

S t r e k n i n g 4 : a k t i v e r o s j o n S t r e k n i n g 5 : n o e e r o s j o n

T e g n f o r k l a r i n g :

S t r e k n i n g 7 : N o e e r o s j o n / a k t i v e r o s j o n

S t a r t s i k r i n g a v N o r d b e k k e n N B ! I k k e N V E a n l e g g S l u t t s i k r i n g a v N o r d b e k k e n

H u s l i g g e r h ø y t i s k r å n i n g

(54)

S t o r u g l a

12

1 0 1 1

1 2

S t r e k n i n g 1 : l i t t e r o s j o n I n n d e l i n g a v s t r e k n i n g e r

T e g n f o r k l a r i n g :

S t r e k n i n g 6 : l i t t e r o s j o n S t r e k n i n g 7 : N o e r o s j o n / a k t i v e r o s j o n

(55)

Bilde 1

Bilde 2

Storugla

(56)

Bilde 3

Bilde 4

(57)

Bilde 5

Bilde 6

(58)

Bilde 7

Bilde 8

(59)

Bilde 9

Bilde 10

(60)

Bilde 11

Bilde 12

(61)

Bilde 13

Bilde 14

(62)

Bilde 15

Bilde 16

(63)

Bilde 17