Klassifisering av kvikkleiresoner Levanger – Rapport 2

(1)

Klassifisering av kvikkleiresoner Levanger – Rapport 2

Dato: 15.8.2005 Saksbehandler: Geir B Hagen

Revidert: Ansvarlig: Mads Johnsen

Kommune: Levanger NVE Region Midt-Norge

Fylke: Nord-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER

Vassdragsnr.: 126 Tlf.: 72 89 65 50 Faks: 72 89 65 51

(2)

Klassifisering av kvikkleiresoner i Levanger kommune – Rapport 2

Alle befaringene ble gjennomført i 2004 og 2005. I rapport 2 er disse sonene beskrevet og klassifisert:

• Nordvik s.9

• Kjølås s.12

• Gjeitingvolden s.15

• Tingstad s.19

• Gran-Helge s.21

• Munkeby s.26

• Rømo s.28

• Segtnamo s.30

• Reidulfstad s.33

• Domås s.37

• Reistad s.42

• Tysnes nedre s.47

• Storborg s.51

• Kleiven s.55

• Holmen-Rindaunet s.58

• Rinnan s.64

• Sveberget s.68

• Gustad s.73

• Ravlo s.81

• Elgås s.86

Se de neste sidene for oversiktskart over kvikkleiresonene. De resterende sonene i Levanger kommune er beskrevet og klassifisert i rapport 1.

(3)

Oversikt over alle kvikkleiresonene i Levanger kommune.

#

BURHEIM SJÅSTAD

#

HALLEM SJÅSTAD

#

SJÅSTAD

#

TROSET MOEN

#

MOEN

#

FØLKE

#

VANG

#

VENSET

#

GRYTESMO

#

HOJEM

#

ANGDAL

#

LEIN

# LEINSMYRA

#

EGGEN

#

EGGEN ØVRE

# STAVLO

#

ELVERHAUG STAVLO

#

FOSTAD

#

RENNAN

#

SVENDGÅRD

HOVE

#

REISTAD

#

DOMÅS

#

ELGÅS

#

SVEBERGET

#

GUSTAD

# RAVLO

#

STORBORG

#

NORDVIK

#

TYSNES NEDRE

#

GJEITINGVOLDEN

#

TINGSTAD

#

GRAN-HELGE

#

MUNKEBY ^# RØMO

#

SEGTNAMO

#

REIDULFSTAD KLEIVEN # ^#

RINNAN

#

HOLMEN-RINDAUNET

Levangerelva

(4)

Oversikt over kvikkleiresonene beskrevet i rapport 2.

#

NORDVIK

#

STORBORG

#

TYSNES NEDRE

#

KLEIVEN ^#

HOLMEN-RINDAUNET

#

RINNAN

#

SVEBERGET

#

GUSTAD

#

RAVLO

#

ELGÅS

#

REISTAD

#

DOMÅS

#

REIDULFSTAD

#

SEGTNAMO

#

RØMO

#

MUNKEBY

#

KJØLÅS

#

GRAN-HELGE

#

TINGSTAD

#

GJEITINGVOLDEN

Levangerelva

(5)

Internt notat

Til: Prosjektmedarbeidere

Kopi: NVE

Fra: Odd Gregersen

Dato: 11 juni 2002

Prosjekt 20001008 - Klassifisering av kvikkleiresoner

Sak: Veiledning ved befaring av vassdrag

Befaring av vassdrag har i dette prosjektet tre hovedformål:

• Å kartlegge erosjonsforholdene i raviner

• Å registrere terrenginngrep i eller i nærheten av raviner

• Å vurdere fare for oppdemming/skade fra flombølge Kartlegging av erosjonsforhold

Erosjonsforholdene er en av de viktigste faktorene for bestemmelse av faregraden for en sone. Det er derfor viktig at dette arbeidet utføres mest mulig enhetlig. I

evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”erosjon”

inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategoriene:

Aktiv erosjon: Erosjon har utløst skred (dyperegående rotasjoner) i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Noe erosjon: Erosjon har utløst overflateglidninger i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Litt erosjon: Det er leire i elve-/bekkeleiet. Gradientforholdene tilsier at erosjon kan oppstå. Det er ingen skred eller overflateglidninger i skråningene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet kan være klart eller noe misfarget grått.

Ingen erosjon: Det er naturlig erosjonsbeskyttelse i bunn og sider av elve-/bekkeleiet, eller det erterskler som gjør gradientforholdene så små at erosjon i leire ikke vil oppstå. Vannet er klart.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”erosjon” omtalt som følger:

”Pågående erosjon i et vassdrag vil innebære en kontinuerlig forverring av sikkerheten for områdene ned mot vassdraget. Det er derfor meget viktig at erosjonsforholdene

kartlegges: sideveis erosjon, dybdeerosjon, setimentasjon, erosjonsbeskyttelse, terskler, glidninger etc. Pågående aktiv erosjon gir høyeste kategori. Vekttallet settes så høyt som

(6)

Internt notat til Prosjektmedarbeidere 11 juni 2002

Registrering av terrenginngrep i/i nærheten av ravineskråning

Terrenginngrep i eller i nærheten av ravineskråninger vil sterkt kunne påvirke

stabiliteten/faregraden for en sone. Det er derfor av stor betydning at slike inngrep blir registrert og evaluert. I evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”inngrep” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt

veiledende kriterier for de ulike kategorier:

Stort inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mer enn 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mer enn 20 %. Dette vil kunne omfatte bakkeplanering, bekkelukking eller utfyllinger.

Noe inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med 2 til 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med 10-20 %. Dette vil kunne omfatte mindre bakkeplanering, bekkelukking eller mindre utfyllinger.

Lite inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mindre enn 2 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mindre enn 10%.

Dette vil kunne omfatte bekkelukking eller små utfyllinger. Likeledes vil denne kategori omfatte endring av hydrologiske forhold i skråningen, som for eksempel fjerning av vegetasjon eller beplantning.

Ingen inngrep: Små lokale endringer eller utjevninger av terrenget, som for eksempel traktorveier, planering i forbindelse med spredt boligbebyggelse etc., regnes ikke som inngrep.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”inngrep” omtalt som følger:

”Inngrep i et område med marin leire kan innebære en stabilitetsforbedring eller en

stabilitetsforverring. Slike inngrep kan være bakkeplanering, bygging av veier, utfyllinger, utretting av bekke- og elveløp, bekkelukking, annen byggevirksomhet, fjerning av

vegetasjon, beplanting eller på andre måter å endre de hydrologiske forhold. Det er meget viktig å få oversikt over slike inngrep idet de nesten uten unntak vi endre

stabilitetsforholdene innen det aktuelle området. Dette vil være av den største betydning for evaluering av faregraden. Forespørsler om inngrep rettes til lokale

personer/grunneiere, landbruksmyndigheter eller kommunenes tekniske etat. Likeledes kan det være nyttig å studere gamle og nye flyfotografier over de aktuelle områdene.

Vekttallet settes til 3 for inngrep som har ført til forverring av stabiliteten og til –3 for inngrep som har ført til forbedring av stabiliteten”.

(7)

Vurdering av fare for oppdemming/skade fra flombølge

Oppdemming av et vassdrag på grunn av skred og etterfølgende flombølge kan medføre store materielle skader og inngår derfor i evalueringen av konsekvens ved et skred. I evalueringstabellen for konsekvens (rapport 20001008-2 datert 31 august 2001) er

”oppdemming/flom” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategorier. Kriteriene forutsetter at skredmassene vil kunne demme opp dalen/ravinen i et tilstrekkelig høyt nivå til at en flombølge kan oppstå:

Alvorlig: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mer enn 5 boligenheter eller områder med skole, barnehage.

Middels: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mindre enn 5 boligenheter eller områder med industribebyggelse.

Liten: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med vei, jernbane eller kraftnett. Flombølgen kan ikke oversvømme områder med boliger, skole, barnehage eller industribebyggelse.

Ingen: Oppdemmingen/flombølgen kan bare oversvømme områder uten bebyggelse og infrastruktur.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”oppdemming/flom” omtalt som følger: ”Denne faktoren omfatter skader som kan oppstå langs vassdraget som en følge av skredmassers oppdemming og etterfølgende dambrudd. En større oppdemming kan føre til en uoversiktlig situasjon med et stort skadepotensiale. Skader kan oppstå på bebyggelse, veier, jernbane og kraftnett som følge av erosjon/undergraving. Flombølge kan skade bebyggelse, broer etc. Det kan oppstå vannskader i bygninger både på oppdemmet område og nedstrøms i forbindelse med flom. Oppdemming/flom kan dessuten føre til utløsning av nye skred.

Hvorvidt skredmasser vil forårsake oppdemning av et vassdrag eller ikke vil være vanskelig å forutsi. Hvordan skredet vil utvikle seg i størrelse og hvordan skredmassene vil oppføre seg, vil være et resultat av et komplisert samspill mellom en rekke faktorer.

Like vanskelig kan det være å forutsi hvilke skader en oppdemming og etterfølgende flom vil medføre langs vassdraget. Det er derfor vanskelig å angi gode objektive kriterier for vurdering av faren for oppdemming/konsekvensen av flom etter et kvikkleireskred. Visse holdepunkter kan imidlertid settes opp til hjelp i vurderingen:

Kriterier som må være tilstede for at en demning skal kunne dannes:

• Volum skredmasse må være stor nok til å kunne demme opp dalen til et tilstrekkelig høyt nivå.

• En tilstrekkelig del av skredmassene må være lite sensitive.

(8)

Kriterier som kan medføre skade:

• Vannmagasinet er fullt før det er mulig å foreta tiltak for å senke kronehøyden på demningen (anta 5 års flom i vassdraget).

• Vannmagasinet er så stort at vannføringen etter dambruddet tilsvarer minst 50 års flom.

• Bebyggelse oppstrøms på nivå med vannspeilet (vannskader).

• Lett eroderbare masser langs elvebredden eller på partier som kan bli oversvømmet ved flombølge.

• Bebyggelse på kritiske områder nedstrøms (undergraving, vannskader eller skader fra flombølge).

• Veier/broer, jernbane eller kraftnettfundamenter på kritiske områder nedstøms (undergraving eller skade fra flombølge).

En annen mulig følgeskade av oppdemming/flom etter et skred er at nye skred kan bli utløst. Dette gjelder på hele den berørte strekningen, både oppstrøms og nedstrøms demningen. Potensialet for en slik effekt må vurderes.

Det vil være liten fare for liv/skade på mennesker i forbindelse med oppdemming og etterfølgende flom. Tiden vil tillate nødvendig evakuering. De materielle skadene vil imidlertid kunne bli betydelige. Vekttallet er satt til 2.”

(9)

20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner

Skjema for observasjoner ved befaring av vassdrag

Kommune: Levanger Dato: 11.8.2005 Sone: Nordvik Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Ansvarlig (sign.): TOW

Faktor Observasjon/beskrivelse Kategori (sett x)

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Det er ingen bekker i sonen. Det pågår litt erosjon mot strandsonen. Se bilde 1 og 2.

Ingen Stort

Noe Lite X Inngrep

Bakkeplanering.

Ingen Alvorlig Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

Referanse: NGI Internt notat ”Veiledning ved befaring av vassdrag”, datert 11 juni 2002.

(10)

(11)

Bilde 1: Litt erosjon mot strandsonen.

Bilde 2

(12)

Kommune: Levanger Dato: 4.8.2005 Sone: Kjølås Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Ansvarlig (sign.): GBH

Aktiv Noe

Litt Erosjon

Ingen bekker og tror heller ikke det har vært det noen gang.

Ingen X Stort

Noe Lite Inngrep

Ingen X Alvorlig Middels Liten X Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

(13)

(14)

Bilde 1

Bilde 2

(15)

Kommune: Levanger Dato: 4.8.2005 Sone: Gjeitingvolden Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Det pågår litt erosjon i Levangerelva, se bilde 2-4.

Elvebunnen består av stein, sand og silt og det ble ikke observert leire på befaringen.

Ingen Stort X

Noe Lite Inngrep

Boligfelt, bekkelukking.

Ingen Alvorlig X Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Raser sonen ut og demmer opp Levangerelva vil dette ha alvorlige konsekvenser.

Ingen

Andre forhold

(16)

(17)

Bilde 1

Bilde 2

(18)

Bilde 3

Bilde 4

(19)

Kommune: Levanger Dato: 13.12.2004 Sone: Tingstad Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Faktor Observasjon/beskrivelse Kategori

(sett x)

Aktiv Noe X

Litt Erosjon

Det pågår noe erosjon i bekken vest i sonen.

I Levangerelva pågår det litt erosjon i yttersvingene mot sonen.

Ingen Stort X

Noe Lite Inngrep

Bekken lengst vest i sonen ble sikret i 2002 av NVE.

Sikringstiltak 9936 Granbekken ved Halsan, lengde 90 m.

Bekkelukking, bakkeplanering. Ingen Alvorlig X Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Eventuell flombølge vil kunne true flere boliger og E6 nedstrøms sonen.

Ingen

Andre forhold

(20)

(21)

Kommune: Levanger Dato: 4.8.2004

Sone: Gran-Helge Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Se kart for informasjon. På de strekninger av Levangerelva hvor det ikke er sikret eller er fjell så pågår det litt erosjon. Se bilde 1-6.

Ingen Stort X

Noe Lite Inngrep

NVEs sikringstiltak 1495 Levangerelv ved Floan og Helge Nedre: 140 m nedstrøms brua og 110 m

oppstrøms brua. Grunneier har sikret yttersvingen rett vest for Gran nedre gård. Bakkeplanering, drenering og

bekkelukking. Ingen

Alvorlig Middels X Liten Flombølge/

oppdemming

En flombølge kan utløse ras i yttersvingen ved Helge nedre gård som kan true gården. Videre nedstrøms kan en flombølge utløse ras i kvikkleiresonen Tingstad som kan true bebyggelse.

Ingen

Andre forhold

(22)

!

"!

#$%

"&! '( ''!%)

"*! +!,

'"-$%!

' $,,!-'$

%/.

0% '$

1"-

'32

4()!*!

'$%

567 0*, - $%,$%%! 2

9

(23)

Bilde 1: Fjell.

Bilde 2: Sikringsanlegg 1495. Sikret 140 m lengde, se kart.

(24)

Bilde 3: Nedstrøms ende på sikringsanlegg 1495. Litt erosjon nedstrøms anlegget.

Bilde 4: Fjell og sikringsanlegg 1495. Sikret 110 m lengde oppstrøms brua. Se kart.

(25)

Bilde 5: Oppstrøms sikringsanlegget. Litt erosjon.

Bilde 6: Litt erosjon i yttersvingen. Skråningen virker stabil.

(26)

Kommune: Levanger Dato: 13.12.2004 Sone: Munkeby Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe

Litt Erosjon

Det er ingen vassdrag i sonen.

Ingen X Stort

Noe X Lite Inngrep

Over 90 % av arealet er bakkeplanert. Stort drenssystem midt i feltet.

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(27)

(28)

Kommune: Levanger Dato: 13.12.2004 Sone: Rømo Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe X

Litt Erosjon

Det pågår noe erosjon i Levangerelva i yttersvingene mot sonen.

Det pågår noe erosjon i bekken vest i sonen.

Ingen Stort

Noe X Lite Inngrep

Midtre del av feltet er bakkeplanert. Hogstflate i sørdel av feltet.

Ingen Alvorlig Middels Liten X Flombølge/

oppdemming

Pga topografien vil det ikke bli stor høyde på demming.

Ingen

Andre forhold

(29)

(30)

Kommune: Levanger Dato: 4.8.2005 Sone: Segtnamo Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

I hovedbekken pågår det litt erosjon med noe erosjon i de krappeste yttersvingene med størst høydeforskjell.

Bekkebunnen består av sand og silt, og det ble ikke observert leire på befaringen. Bunnsenking ca 0,5 m.

Det pågår aktiv erosjon i en liten bratt sidebekk og erosjon har ført til en bunnsenking på ca 1 m. Ikke observert leire i sidebekken.

Ingen

Stort Noe Lite Inngrep

oppdemming

Flombølge vil skade veien mellom Kongshaug og Segtnamo.

Ingen

Andre forhold

(31)

(32)

Bilde 1: Aktiv erosjon i en liten bratt sidebekk.

Bilde 2: Litt erosjon, bunnsenking ca 0,5m.

(33)

Kommune: Levanger Dato: 4.8.2005 Sone: Reidulfstad Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Det pågår litt erosjon i bekkene i sonen med noe erosjon i de krappeste yttersvingene. Bunnsenking ca 0,5 m, se bilde 1-4.

Ingen Stort

Noe X Lite Inngrep

Bakkeplanering og bekkelukking.

oppdemming

Ingen

Andre forhold

(34)

(35)

Bilde 1: Litt erosjon, bunnsenking 0,5 m.

Bilde 2: Litt erosjon7Noe erosjon.

(36)

Bilde 3: Rett nedstrøms utløp kulvert.

Bilde 4

(37)

Kommune: Levanger Dato: 4.8.2005 Sone: Domås Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Det pågår litt erosjon i Levangerelva og i sidebekken midt i sonen. Bunnsenking ca 0,5 m i sidebekken.

Levangerelva er demmet opp av Reistaddammen som fører til rolige forhold i elva. Se kart og bilde 1-6.

Ingen Stort X

Noe Lite Inngrep

Oppdemming av Levangerelva.

oppdemming

En flombølge vil kunne ødelegge Reistaddammen og føre til en stor flombølge videre nedstrøms

Levangerelva. Vanskelig å anslå skaden et slikt dambrudd vil medføre, men sannsynligvis en alvorlig

skade. Ingen

Andre forhold

(38)

(39)

Bilde 1: Litt erosjon. Elva er stille pga Reistaddammen rett nedstrøms.

Bilde 2

(40)

Bilde 3

Bilde 4

(41)

Bilde 5: Litt erosjon, beiteområde. Skråningen langs venstre side av bekken virker veldig stabil.

Bilde 6: Litt erosjon.

(42)

Kommune: Levanger Dato: 4.8.2005

Sone: Reistad Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv Noe (x)

Litt X

Erosjon

Det pågår litt erosjon langs Levangerelva.

I sidebekk 1 pågår det litt erosjon og skråningen ved bolighuset virker veldig stabil. Bunnsenking ca 0,2-0,5 m, og bekkebunnen består av stein, sand og silt med klart vann.

I sidebekk 2 pågår det litt erosjon med noe erosjon i de krappeste svingene. Bunnsenking ca 0,5-1,0 m, og bekkebunnen består av stein, sand og silt med rimelig klart vann. Det ble ikke observert leire på befaringen.

Se bilde 4-6.

Ingen

Stort X Noe Lite Inngrep

Oppdemming av Levangerelva.

oppdemming

En flombølge vil kunne ødelegge Reistaddammen og føre til en stor flombølge videre nedstrøms

Levangerelva. Vanskelig å anslå skaden et slikt dambrudd vil medføre, men sannsynligvis en alvorlig

skade. Ingen

Andre forhold

(43)

(44)

Bilde 1: Fjell.

Bilde 2: Fjell.

(45)

Bilde 3. Litt erosjon. Elva er stille pga Reistaddammen rett nedstrøms.

Bilde 4: Noe erosjon/litt erosjon. Sig langs bekken, bunnsenking ca 0,5-1,0 m.

(46)

Bilde 5

Bilde 6

(47)

Kommune: Levanger Dato: 16.12.2004 Sone: Tysnes nedre Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Det pågår litt erosjon mot strandsonen. Det ligger en del stor rund stein langs strandsonen som fungerer som et slags sikringstiltak, se bilde 1 og 4. Det er ingen skader på grusveien som går gjennom sonen. Midt i sonen er det fjell i dagen, se kart. Det er ingen sig på

dyrka marka ovenfor grusveien. Ingen Stort

Noe X Lite Inngrep

Bekkelukking i forbindelse med bakkeplanering, se bilde 3.

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(48)

(49)

Bilde 1: Stor rund stein ligger langs strandsonen og ingen skader på grusveien

Bilde 2: Ingen sig i skråningen ned mot strandsonen

(50)

Bilde 3: Utløp bekk fra bekkelukking i forbindelse med bakkeplanering

Bilde 4:

(51)

Kommune: Levanger Dato: 16.12.2004 Sone: Storborg Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Det pågår litt erosjon mot strandsonen. Grusveien som går gjennom sonen har ingen skader.

Ingen Stort

Noe X Lite Inngrep

Veien langs strandsonen er beskyttet med store runde steiner, se kart. Bekken som har gått midt i sonen er lukket i forbindelse med bakkeplanering.

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(52)

(53)

Bilde 1: Bekkelukking og bakkeplanering

Bilde 2: Utløp bekk

(54)

Bilde 3

Bilde 4

(55)

Kommune: Levanger Dato: 13.12.2004 Sone: Kleiven Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Kleivabekken: Bekken fungerer som en grøft og er trolig kanalisert av grunneier i forbindelse med

bakkeplanering. Det pågår litt erosjon i bekken med en bunnsenkning på ca 0,3-0,5 m.

Ingen bekker går forbi gården Kleiva. Ingen Stort

Noe Lite X Inngrep

Bakkeplanering, kanalisering (?)

oppdemming

Flombølge/oppdemming kan true gårdsveien.

Ingen

Andre forhold

(56)

(57)

Bilde 1

Bilde 2

(58)

Kommune: Levanger Dato: 13.12.2004 Sone: Holmen – Rindaunet Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv (x) Noe

Litt X Erosjon

Rinnelva: Sikret langs venstre side langs sonen, trolig utført av grunneier. Se bilde 7.

Sidebekk: Det pågår litt erosjon i bekken, utenom ved bilde 4 hvor det pågår aktiv erosjon over en strekning

på ca 20 m. NB!! Se kart for nærmere informasjon. Ingen Stort X

Noe Lite Inngrep

Bekkelukking, bakkeplanering og sikringstiltak.

Ingen Alvorlig Middels X Liten Flombølge/

oppdemming

En større flombølge/oppdemming vil kunne true bolighuset i krysset ved Reitlia. Se bilde 1-3 og kart.

Ingen

Andre forhold

(59)

!"

$%

(60)

Bilde 1

Bilde 2

(61)

Bilde 3

Bilde 4: Aktiv erosjon, åpen leire

(62)

Bilde 5

Bilde 6

(63)

Bilde 7: Venstre side av Rinnelva er sikret, trolig av grunneier

(64)

Kommune: Levanger kommune Dato: 13.12.2004 Sone: Rinnan Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Rinnelva går gjennom Rinnfossen sør-øst i sonen.

Nedstrøms Rinnfossen pågår det litt erosjon/noe erosjon. Bilde 2 og 3 viser et gammelt ras.

I kanalen pågår det litt erosjon. Ingen Stort

Noe X Lite Inngrep

Bakkeplanering og drenering. Grunneier har sikret venstre elveside, se bilde 3 og 4.

Ingen Alvorlig Middels X Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge/oppdemming kan true jernbanen og noen hus lengre ned i vassdraget.

Ingen

Andre forhold

(65)

"!#$

(66)

Bilde 1

Bilde 2

(67)

Bilde 3

Bilde 4

(68)

Kommune: Levanger Dato: 13.12.2004 Sone: Sveberget Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe

Litt X Erosjon

Det pågår litt erosjon i Rinnelva, se bilde 1-5.

Ingen Stort

Noe Lite Inngrep

oppdemming

Flombølge/oppdemming kan true veien vest for sonen.

Ingen

Andre forhold

(69)

(70)

Bilde 1

Bilde 2

(71)

Bilde 3

Bilde 4

(72)

Bilde 5

(73)

Kommune: Levanger Dato: 13 og

15.12.2004 Sone: Gustad Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Ansvarlig (sign.):

(sett x)

Aktiv Noe X

Litt

Erosjon

Strekning 1: Det pågår litt erosjon i Rinnelva, se bilde 1. I en sidebekk til elva pågår det noe erosjon som har ført til en bunnsenking på ca 0,5 m og vannet er grått, se bilde 2.

Strekning 2: Det pågår noe erosjon/litt erosjon med aktiv erosjon der elva går kraftigst på elvesiden. Se bilde 4-6. NB! Trær står rimelig rett i skråningen ned mot venstre side av elva.

Strekning 3: Det pågår litt erosjon på hele strekningen utenom i yttersvingen ved bilde 9. Man ser av bildene (7-12) at det pågår bunnsenking i elva.

Ingen

Stort Noe Lite X Inngrep

Bakkeplanering, drenering og bekkelukking. Se bilde 3.

oppdemming

Flombølge/oppdemming kan true veien vest for sonen Sveberget.

Ingen

Andre forhold

(74)

(75)

Bilde 1: Rolige forhold i elva

Bilde 2: Noe erosjon, bunnsenking 0,5 m og grått vann

(76)

Bilde 3: Bakkeplanering, drenering og bekkelukking

Bilde 4: Noe erosjon/aktiv erosjon i bekk ned mot Rinnelva

(77)

Bilde 5: Noe erosjon

Bilde 6: Litt erosjon

(78)

Bilde 7

Bilde 8

(79)

Bilde 9: Aktiv erosjon i en yttersving

Bilde 10: Litt erosjon/noe erosjon rett nedstrøms bilde 9

(80)

Bilde 11: Noe erosjon i yttersving

Bilde 12

(81)

Kommune: Levanger Dato: 15.12.2004 Sone: Ravlo Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe X

Litt Erosjon

Øverst i bekken midt i sonen pågår det litt erosjon med noe erosjon i de krappeste svingene. Lengst ned i bekken pågår det noe erosjon med aktiv erosjon i noen få svinger. Vannet er helt grått i bekken. Bunnsenking

ca 0,3 m. Se bilde 1-5. Ingen

Stort Noe Lite X Inngrep

Bakkeplanering, drenering.

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(82)

(83)

Bilde 1

Bilde 2

(84)

Bilde 3

Bilde 4: Grått vann i sidebekk til Rinnelva

(85)

Bilde 5: Aktiv erosjon, åpen leire

(86)

Kommune: Levanger Dato: 15.12.2004 Sone: Elgås Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Aktiv Noe X

Litt Erosjon

Det pågår litt erosjon med noe erosjon/aktiv erosjon i de krappeste svingene, se bilde 1-4. Trær står rett langs elva og vannet er klart.

Ingen Stort

Noe Lite Inngrep

Ingen X Alvorlig Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

(87)

(88)

Bilde 2: Noe erosjon

(89)

Bilde 3: Noe erosjon/aktiv erosjon