Klassifisering av kvikkleiresoner Verdal – Del II

(1)

Klassifisering av kvikkleiresoner Verdal – Del II

Dato: 28.6.2004 Saksbehandler: Anders Bjordal

Revidert: Ansvarlig: Mads Johnsen

Kommune: Verdal NVE Region Midt-Norge

Fylke: Nord-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER

Vassdragsnr.: 127 Tlf.: 72 89 65 50 Faks: 72 89 65 51

(2)

Registrering av erosjon i kvikkleiresoner i Verdal kommune – Rapport II

Alle befaringer i kvikkleiresonene i Verdal kommune ble utført i 2003. I rapport II er disse sonene beskrevet og klassifisert:

• Blokkhaug- Langdal s.8

• Leirdalen vestre s.11

• Skjetthaugen s.12

• Vollset s.17

• Røesgrenda s.21

• Dalbakken/Kaldalsbekken s.25

• Haugen s.29

• Innleggshaugen s.32

• Hjellan s.36

• Reppe s.40

• Fåren s.46

• Gudding s.51

• Åsly s.56

• Øgstad s.59

• Stevneplassen s.62

• Høgnes s.65

• Leirfald-Vinne s.69

• Risan s.75

• Minsås s.78

• Hestegrei s.82

De resterende sonene er beskrevet og klassifisert i rapport I. Se neste side for oversiktskart over alle kvikkleiresonene i Verdal kommune.

(3)

Fleskhus Tronestangen

Hestegrei Minsås SvedjanSlotteli StiklestadØgstad Åsly

#

Stevneplassen Leirfald-Vinne RisanHøgnes Gudding

Eklo

Fåren Reppe

Bjørgmyran

Myrenget

Fiskaunet

SendnesbrandenMusum

LunneråsbergetLunde

ElsveetBølom Jøssåsmoen

Kirkevuku

EkrenHjellan

Dalbakken

Haugen KaldalsbekkenRøesgrenda

Vollset

Leirdalen, vestre Skjetthaugen Innlegghaugen

#

Blokkhaug-LangdalDølum

(4)

Internt notat

m:\geir\kvikkleire\veiledning.doc

Til: Prosjektmedarbeidere

Kopi: NVE

Fra: Odd Gregersen

Dato: 11 juni 2002

Prosjekt 20001008 - Klassifisering av kvikkleiresoner

Sak: Veiledning ved befaring av vassdrag

Befaring av vassdrag har i dette prosjektet tre hovedformål:

· Å kartlegge erosjonsforholdene i raviner

· Å registrere terrenginngrep i eller i nærheten av raviner

· Å vurdere fare for oppdemming/skade fra flombølge Kartlegging av erosjonsforhold

Erosjonsforholdene er en av de viktigste faktorene for bestemmelse av faregraden for en sone. Det er derfor viktig at dette arbeidet utføres mest mulig enhetlig. I

evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”erosjon”

inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategoriene:

Aktiv erosjon: Erosjon har utløst skred (dyperegående rotasjoner) i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Noe erosjon: Erosjon har utløst overflateglidninger i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Litt erosjon: Det er leire i elve-/bekkeleiet. Gradientforholdene tilsier at erosjon kan oppstå. Det er ingen skred eller overflateglidninger i skråningene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet kan være klart eller noe misfarget grått.

Ingen erosjon: Det er naturlig erosjonsbeskyttelse i bunn og sider av elve-/bekkeleiet, eller det erterskler som gjør gradientforholdene så små at erosjon i leire ikke vil oppstå. Vannet er klart.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”erosjon” omtalt som følger:

”Pågående erosjon i et vassdrag vil innebære en kontinuerlig forverring av sikkerheten for områdene ned mot vassdraget. Det er derfor meget viktig at erosjonsforholdene

kartlegges: sideveis erosjon, dybdeerosjon, setimentasjon, erosjonsbeskyttelse, terskler, glidninger etc. Pågående aktiv erosjon gir høyeste kategori. Vekttallet settes så høyt som 3.”

(5)

Internt notat til Prosjektmedarbeidere

11 juni 2002

Registrering av terrenginngrep i/i nærheten av ravineskråning

Terrenginngrep i eller i nærheten av ravineskråninger vil sterkt kunne påvirke

stabiliteten/faregraden for en sone. Det er derfor av stor betydning at slike inngrep blir registrert og evaluert. I evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”inngrep” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt

veiledende kriterier for de ulike kategorier:

Stort inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mer enn 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mer enn 20 %. Dette vil kunne omfatte bakkeplanering, bekkelukking eller utfyllinger.

Noe inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med 2 til 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med 10-20 %. Dette vil kunne omfatte mindre bakkeplanering, bekkelukking eller mindre utfyllinger.

Lite inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mindre enn 2 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mindre enn 10%.

Dette vil kunne omfatte bekkelukking eller små utfyllinger. Likeledes vil denne kategori omfatte endring av hydrologiske forhold i skråningen, som for eksempel fjerning av vegetasjon eller beplantning.

Ingen inngrep: Små lokale endringer eller utjevninger av terrenget, som for eksempel traktorveier, planering i forbindelse med spredt boligbebyggelse etc., regnes ikke som inngrep.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”inngrep” omtalt som følger:

”Inngrep i et område med marin leire kan innebære en stabilitetsforbedring eller en

stabilitetsforverring. Slike inngrep kan være bakkeplanering, bygging av veier, utfyllinger, utretting av bekke- og elveløp, bekkelukking, annen byggevirksomhet, fjerning av

vegetasjon, beplanting eller på andre måter å endre de hydrologiske forhold. Det er meget viktig å få oversikt over slike inngrep idet de nesten uten unntak vi endre

stabilitetsforholdene innen det aktuelle området. Dette vil være av den største betydning for evaluering av faregraden. Forespørsler om inngrep rettes til lokale

personer/grunneiere, landbruksmyndigheter eller kommunenes tekniske etat. Likeledes kan det være nyttig å studere gamle og nye flyfotografier over de aktuelle områdene.

Vekttallet settes til 3 for inngrep som har ført til forverring av stabiliteten og til –3 for inngrep som har ført til forbedring av stabiliteten”.

(6)

11 juni 2002

Vurdering av fare for oppdemming/skade fra flombølge

Oppdemming av et vassdrag på grunn av skred og etterfølgende flombølge kan medføre store materielle skader og inngår derfor i evalueringen av konsekvens ved et skred. I evalueringstabellen for konsekvens (rapport 20001008-2 datert 31 august 2001) er

”oppdemming/flom” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategorier. Kriteriene forutsetter at skredmassene vil kunne demme opp dalen/ravinen i et tilstrekkelig høyt nivå til at en flombølge kan oppstå:

Alvorlig: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mer enn 5 boligenheter eller områder med skole, barnehage.

Middels: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mindre enn 5 boligenheter eller områder med industribebyggelse.

Liten: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med vei, jernbane eller kraftnett. Flombølgen kan ikke oversvømme områder med boliger, skole, barnehage eller industribebyggelse.

Ingen: Oppdemmingen/flombølgen kan bare oversvømme områder uten bebyggelse og infrastruktur.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”oppdemming/flom” omtalt som følger: ”Denne faktoren omfatter skader som kan oppstå langs vassdraget som en følge av skredmassers oppdemming og etterfølgende dambrudd. En større oppdemming kan føre til en uoversiktlig situasjon med et stort skadepotensiale. Skader kan oppstå på bebyggelse, veier, jernbane og kraftnett som følge av erosjon/undergraving. Flombølge kan skade bebyggelse, broer etc. Det kan oppstå vannskader i bygninger både på oppdemmet område og nedstrøms i forbindelse med flom. Oppdemming/flom kan dessuten føre til utløsning av nye skred.

Hvorvidt skredmasser vil forårsake oppdemning av et vassdrag eller ikke vil være vanskelig å forutsi. Hvordan skredet vil utvikle seg i størrelse og hvordan skredmassene vil oppføre seg, vil være et resultat av et komplisert samspill mellom en rekke faktorer.

Like vanskelig kan det være å forutsi hvilke skader en oppdemming og etterfølgende flom vil medføre langs vassdraget. Det er derfor vanskelig å angi gode objektive kriterier for vurdering av faren for oppdemming/konsekvensen av flom etter et kvikkleireskred. Visse holdepunkter kan imidlertid settes opp til hjelp i vurderingen:

Kriterier som må være tilstede for at en demning skal kunne dannes:

· Volum skredmasse må være stor nok til å kunne demme opp dalen til et tilstrekkelig høyt nivå.

· En tilstrekkelig del av skredmassene må være lite sensitive.

(7)

11 juni 2002

Kriterier som kan medføre skade:

· Vannmagasinet er fullt før det er mulig å foreta tiltak for å senke kronehøyden på demningen (anta 5 års flom i vassdraget).

· Vannmagasinet er så stort at vannføringen etter dambruddet tilsvarer minst 50 års flom.

· Bebyggelse oppstrøms på nivå med vannspeilet (vannskader).

· Lett eroderbare masser langs elvebredden eller på partier som kan bli oversvømmet ved flombølge.

· Bebyggelse på kritiske områder nedstrøms (undergraving, vannskader eller skader fra flombølge).

· Veier/broer, jernbane eller kraftnettfundamenter på kritiske områder nedstøms (undergraving eller skade fra flombølge).

En annen mulig følgeskade av oppdemming/flom etter et skred er at nye skred kan bli utløst. Dette gjelder på hele den berørte strekningen, både oppstrøms og nedstrøms demningen. Potensialet for en slik effekt må vurderes.

Det vil være liten fare for liv/skade på mennesker i forbindelse med oppdemming og etterfølgende flom. Tiden vil tillate nødvendig evakuering. De materielle skadene vil imidlertid kunne bli betydelige. Vekttallet er satt til 2.”

(8)

O:\Geir\Kvikkleire\2003\Verdal\abjo\Blokkberg-Langdal-f\20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner.doc

20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner

Skjema for observasjoner ved befaring av vassdrag

Kommune: Verdal Dato: 11.5.2003

Sone: Blokkhaug-Langdal Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

Faktor Observasjon/beskrivelse Kategori

(sett x) Aktiv

Noe Erosjon Litt

Ingen X

Stort Noe Inngrep Lite

Ingen X

Alvorlig Middels X

Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

Dyrkamark ned mot elva på venstre bredd. Granskog langs høyre bredd. Ras og oppdemming i dette området med påfølgende flom i elva kan føre til ras i

kvikkleiresoner lenger nedstrøms (Skjetthaugen).

.

Referanse: NGI Internt notat ”Veiledning ved befaring av vassdrag”, datert 11 juni 2002.

(9)

L e r d a l e n v e s t r e

1 2

I n g e n e r o s j o n l a n g s e l v a

(10)

Bilde 1

Bilde 2

Blokkhaug-Langdal

fjell

(11)

O:\Geir\Kvikkleire\2003\Verdal\abjo\Leirdalen vestre-f\Skjema.doc 20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner

Sone: Leirdalen vestre Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Ansvarlig (sign.): ABJO

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Deler av bekken er lagt i rør

Ingen Alvorlig Middels X

Liten Flombølge/

oppdemming

Ved oppdemming i sonen er et hus truet, ved flodbølge er det noen hus ved utløpet mot Helgåa som kan være truet.

Ingen

Andre forhold

.

(12)

L e r d a l e n v e s t r e

S t r e k n i n g h v o r d e t p å g å r a k t i v e r o s j o n

1 2

(13)

Bilde 1

Bilde 2

Leirdalen vestre

(14)

M:\Geir\Kvikkleire\2003\Verdal\abjo\Skjetthaugen-f\20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner.doc

Sone: Skjetthaugen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Aktiv erosjon langs høyre bredd. Blottlagt leire langs bredden. Flere små utrasinger i elva, og tydelige spor etter utglidninger de siste årene. En plass er gjerdet ødelagt pga. ras.

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Dyrkamark langs høyre bredd

Ingen Alvorlig

Middels X

Liten Flombølge/

oppdemming

Veien og to boliger vil bli oversvømt, ved flodbølge er det mange hus lenger nedstrøms.

Ingen

Andre forhold

Dyrkamark på høyre bredd.Tydelige spor etter mindre ras. Granskog ned til elva langs venstre bredd. Noe erosjon litt lenger oppstrøms sonegrensen, se bilde 1.

.

(15)

S k j e t t h a u g e n

1

2 3

(16)

Bilde 1

Bilde 2

Bilde 3 ras ras

erosjon erosjon

Skjetthaugen

(17)

m:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\vollset-f\skjema.doc

Sone: Vollset Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Det er erosjon i bekk 2, bilde 1,2 og 3.

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

De siste årene har NVE profilert jordet ned mot Helgåa, og samlet alt vannet i et ”takrenneprinsipp” og ført det sikkert ned i Helgåa.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge vil kunne få konsekvenser lenger nede i Helgådalen/Verdalen

Ingen

Andre forhold

(18)

V o l l s e t

4 123

B e k k 1 B e k k 2

J o r d e t e r p r o f i l e r t o g v a n n e t s a m l e t o p p i " t a k r e n n e "

(19)

Bilde 1

Bilde 2

Vollset

(20)

Bilde 3

Bilde 4

Vollset

(21)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\røesgrenda\skjema.doc

Sone: Røesgrenda Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Aktiv erosjon noen plasser.

Ingen

Stort X

Noe Inngrep Lite

Siden ca 1980 er det gjørt store bakkeplaneringer i området. Se kartet

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge vil kunne skape store ødeleggelser.

Ingen

Andre forhold

Det har vært utført omfattende sikringsarbeider i denne sonen i perioden 1979-2004.

(22)

R øe sg re nd a

1:6500Røesgrendaområde.shp Terskler i Helgåa Erosjonssikring bekker/ Helgåa Dreneringsgrøfter Terrenget er senket

! "

Ras/utglidningFallrettningBunnsikring av Helgåa

(23)

Bilde 2 Bilde 1

Røesgrenda

(24)

Røesgrenda

Bilde 3

Bilde4

(25)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\dalbakken\skjema.doc

Sone: Dalbakken/

Kaldalsbekken Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Litt erosjon/ sig i terrenget

Ingen

Stort X

Noe Inngrep Lite

Store bakkeplaneringsarbeider ut mot kanten

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

Vinteren 2004 ble anleggsarbeidet i dette området ferdig

(26)

N

D al ba kk en / K al da ls be kk en

Kaldalsbekken er sikret Støttefylling

Erosjonssikring mot HelgåaLukket bekkTakrenne/sikret bekk

Dalbakken.shpKaldalsbekken.shp fjell i dagen Inntakskummer

"

!

(27)

Kaldalsbekken/

Dalbakken

Bilde 2 Bilde 1

(28)

Kaldalsbekken/

Dalbakken

Bilde 3

Bilde4

(29)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\haugen-f\skjema.doc

Kommune: Nord-Trøndelag Dato:

Sone: Haugen Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe Erosjon Litt

Ingen X

Alvorlig Middels X

Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

Elva er rettet ut med solid steinfylling. Ingen erosjon inn i området i dag. Det er spor etter gammel

rasaktivitet.

.

(30)

1 : 3 0 0 0

H a u g e n

G a m m e l t e l v e l ø p f ø r o m m l e g g i n g

E r o s j o n s s i k r i n g a v H e l g å a U t g l i d n i n g i s k r å n i n g e n

(31)

Bilde 1

Bilde 2

Haugen

(32)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\innleggshaugen-f\skjema.doc

Sone: Innleggshaugen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): Abjo

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Øvert i bekk1 er det aktiv erosjon. Ellers er det ingen eriosjon i noen av de andre bekkene

Ingen Stort

Noe

Lite X

Inngrep

Ingen ingrep mot bekkene i denne sonen. Midt i sonen, mot sør er det et stort jorde. Avrenning fra deler av jordet vil gå i bekkene i sonen

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge/ras kan oversvømme mange hus og hovedveien oppover Helgådalen. Flere hus truet ved oppdemming i Verdalselva.

Ingen

Andre forhold

(33)

I n n l e g g s h a u g e n

A k t i v e r o s j o n i b e k k e n

1 2 3 4

B e k k 1

(34)

Bilde 1

Bilde 2

Innleggshaugen

(35)

Bilde 3

Bilde 4

Innleggshaugen

(36)

O:\Geir\Kvikkleire\2003\Verdal\abjo\Hjellan\Klassifisering av kvikkleiresoner.doc

Sone: Hjellan Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Ingen Stort

Noe

Lite X

Inngrep

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Husene ved Vuku vil kunne være utsatt for flombølge

Ingen

Andre forhold

.

(37)

H j e l l a n

1 2 4 3

(38)

Bilde 1

Bilde 2

Hjellan

(39)

Bilde 3

Bilde 4

Hjellan

(40)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\reppe\skjema.doc

Kommune: Verdal Dato: 7.8 2003og

26.11.2003 Sone: Reppe Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Styggedalsbekken er sikret av NVE bilde 1 og 4 I de tre ravinnedallene rett vest er det aktive erosjon og sig i terrenget bilde 5,6,7 og 8.

Ved bilde 2 og 3 er bekkene lagt i rør.

Ingen

Stort X

Noe Inngrep Lite

Ved bilde 2 er jordene profilert.

Dyrkamark øverst i ravinedalene fører til rask avrenning.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

(41)

R e p p e

A k t i v e r o s j o n

B e k k s i k r e t a v N V E

! "

$

% & #

(42)

Bilde 1

Bilde 2

Reppe

(43)

Bilde 3

Bilde 4

Reppe

(44)

Bilde 5

Bilde6

Reppe

(45)

Bilde 7

Bilde 8

Reppe

(46)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\fåren-f\skjema reg.doc

Sone: Fåren Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x)

Aktiv X

Noe X

Erosjon Litt

Bekk 1 Noe erosjon, bekken graver i bunn (bilde1) Bekk 2 Noe erosjon, bekken graver i sidene(bilde 2og 3)

Bekk 3 Aktiv erosjon, har utløst ras flere plasser (bilde

4 og 5) Ingen

Stort X

Noe Inngrep Lite

Store omfattende bakkeplaneringer i dette området. De aller fleste bekkene er lukket igjen.

Ingen Alvorlig

Middels X

Liten Flombølge/

oppdemming

I bekk1 og bekk2 vil ingen av bekkene kunne føre til stor oppdemming. I bekk 3 vil en oppdeming kunne føre til skader. Flombølge fra bekk 2 og 3 vil kunne føre til skader lenger nedstrøms. Vanskelig å si fordi

området er veldig flatt. Ingen

Andre forhold

Omfattende bekkelukking som er vanskelig å få oversikt over.Spesielt en stor ledning/kanal nederst i området er verd å merke seg.

(47)

F å r e n

1

A l l e a n d r e b e k k e r i o m r å d e t e r l u k k e t

B e k k 1

B e k k 3

23

B e k k 2

4 5

L u k k e t b e k k / k a n a l

(48)

Bilde 1

Bilde 2

Fåren

(49)

Bilde 4 Bilde 3

(50)

Bilde 5

(51)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\gudding-f\skjema.doc

Kommune: Verdal Dato: 24..2003

Sone: Gudding Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Noe erosjon i bekken lengst vest,

Svært aktiv erosjon i Sogngrensebekken i øst.Se bilde 5 og 6

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Bakkeplanering, bekkelukking ned mot bekken i vest (se bilde2).

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Hvis ras går ned mot Verdalselva

Ingen

Andre Forhold

Kan dette kvikkleireområdet være mye større en det det er merket på kartet??

(52)

1 : 5 0 0 0

G u d d i n g . s h p

N

G u d d i n g

! " # $

(53)

Bilde 1

Bilde 2

Gudding

(54)

Bilde 3

Gudding

Bilde 4

(55)

Bilde 5

Bilde 6

Gudding

(56)

m:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\åsly-f\skjema.doc

Sone: Åsly Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe Erosjon Litt

Kanalisert myrområde

Ingen X

Kanalisering

Ingen X

Alvorlig Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen X

Andre forhold

Vannet i myra blir ledet vestover, Verdalsraset i 1893 ligger like øst for sonen. Et ras den veien vil kunne få større konsekvenser.

(57)

1 : 3 0 0 0

å s l y . s h p

N Å s l y

(58)

Bilde 1

Bilde 2

Åsly

(59)

m:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\øgstad-f\skjema.doc

Sone: Øgstad Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Erosjon i yttersvingene i bekken, bilde 2 og 3

Ingen Stort

Noe

Lite X

Inngrep

Dyrkamark helt ned til bekken, bilde 1

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge vil kunne få konsekvenser lenger nede i bekken (Jfr. Stevneplassen)

Ingen

Andre forhold

(60)

1 : 3 0 0 0

ø g s t a d . s h p

N

Ø g s t a d

!

S t r e k n i n g m e d e r o s j o n

(61)

Bilde 1

Bilde 2

Øgstad

Bilde 3

(62)

M:\Geir\Kvikkleire\2003\Verdal\abjo\Stevneplassen-f\Skjema registreringer.doc 20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner

Sone: Stevneplassen Arbeid utført av (navn/firma): NVE

Faktor Kategori

(sett x) Aktiv

Noe Erosjon Litt

Bekken er sikret av NVE for noen år siden

Ingen X

Stort X Noe

Inngrep Lite

Bekkebunnen er hevet med 2-3 meter Museumsområde.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Et ras lengst nede i sonen vil kunne sperre innløpet til kulverten. Vannet vil da ta løp ned i kjelleren på museet.

Ingen

Andre forhold

Det er planer for å åpne opp kulverten.

Området blir vært år besøkt av flere hundretusen turister

(63)

1 : 2 0 0 0

S t e v n e p l a s s e n . s h p

N

S t e v n e p l a s s e n

!

(64)

Bilde 1

Bilde 2

Strevneplassen

Bilde 3

(65)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\høgnes-f\skjema.doc

Sone: Høgnes Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Bekk 1 bekken lukket fra veien og videre nedover, ingen erosjon i bekken oppover (bilde 1)

Bekk 2 er åpen ovenfor dyrkamark, bekkelukking videre nedover. Bekken har senket seg ca ½ meter ned i torva. Grus langs bunnen. (bilde 2 og 3)

Bekk 3 er lukket, det er bygget vei oppå. Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Ved bekk 2 er lukket, ravine er jevnet ut.

Bekk 3 er lukket

Liten Flombølge/

oppdemming

Under stor vannføring flommer vann fra bekk1 ut over jordet nedenfor. Grunneier pløyer ikke dette jordet om høsten. Ingen instalasjoner truet her ved

oppdemming/flodbølge

Bekk2 Her kan 3 hus og 1 fjøs være truet ved

flom/flodbølge. Ingen

Andre forhold

Bilde 4 viser spor etter gammelt ras.

(66)

H ø g n e s

4

B e k k e n e r l u k k e t

3

2

1

B e k k 1

B e k k 3

B e k k 2

(67)

Bilde 1

Høgnes

Bilde 2

(68)

Bilde 3

Bilde 4

Høgnes

(69)

O:\Geir\Kvikkleire\2003\Verdal\abjo\Leirfald-Vinne -f\Skjema registreringer.doc 20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner

Sone: Leirfald-Vinne Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x)

Aktiv X

Noe Litt

Erosjon

Bekk 1: Aktiv erosjon, bekken har senket seg ca 1,5 meter lengst opp ved husene (bilde 1). Mange større og mindre utglidninger langs hele bekken

Bekk 2: Stor fylling sperrer hele bekkedalen (bilde 7).

Lengst ned mot jordet har en traktorvei blitt ødelagt, og vannet har gravd litt i siden (bilde 8).

Bekk 3: Det er traktorvei i bekken, ingen erosjon (Bilde 9).

Bekk 4: Ingen erosjon lengst oppe i bekken men ved bilde 11 har bekken gravd seg ned ca 1,5 meter. Bløtt og sig i skråningene i hele bekkedalen.

Bekk 5: Er lukket.

Ingen

Stort X

Noe Inngrep Lite

Mange store bakkeplaneringer, bekk2 er stengt igjen med en fylling, Det går et 5” rør igjennom fyllingen

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Det ligger flere gårder på platået nedenfor Leirfald- Vinne sonen. Et stort ras vil kunne demme opp verdalselva og sende vannet ut av dagens elveløp

Ingen

Andre forhold

(70)

L e r f a l d / V i n n e

A k t i v e r o s j o n i b e k k e n

1

B e k k 1

B e k k 2

B e k k 3

B e k k 4

2 345 687 9

1 0 1 1

B e k k 5

Å p e n b e k k

(71)

Bilde 1

Bilde 2

Bilde 3

Leirfald-Vinne

(72)

Bilde4

Bilde 6 Bilde 5

Leirfald-Vinne

(73)

Bilde7

Bilde 9 Bilde8

Leirfald-Vinne

(74)

Bilde 10

Bilde 11

Leirfald-Vinne

(75)

m:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\risan-f\skjema.doc

Sone: Risan Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe Erosjon Litt

Der bekken er åpen er det tett vegetasjon på bekke sider.

Ingen X

Stort Noe

Lite X

Inngrep

Dyrkamark og bekkelukking, bekken er bare åpen ca 150 meter.

Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge vil kunne få konsekvenser lenger nede i bekken

Ingen

Andre forhold

(76)

R i s a n

(77)

Bilde 1

Risan

Bilde 2

(78)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\minsås-f\skjema.doc

Sone: Minsås Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Bekken har senket seg ca ½-1 meter ned i torva, spor etter små utglidninger langs hele bekken særlig i yttersvingene.

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Området er planert og dyrket helt ned mot bekken.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

En flombølge kan øre til skader videre nedover bekken

Ingen

Andre forhold

(79)

1 : 2 5 0 0

M i n s å s . s h p

N

M i n s å s

! "

(80)

Bilde 1

Bilde 2

Minsås

(81)

Bilde 3

Bilde 4

Minsås

(82)

o:\geir\kvikkleire\2003\verdal\abjo\hestegrei-f\skjema.doc

Sone: Hestegrei Arbeid utført av (navn/firma): NVE

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Rasene ved bilde 1 og 2 har presset bekken over til motsatt side. Bekken grave i 3 og 4 meter høye meler.

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Det er gjort planeringsarbeider i området ved raset bilde 2.

Ingen Alvorlig Middels

Liten X

Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

Det er tatt vegetasjon bå begge sider av bekken lengst vest, det har gått 2 ras i området tidligere (merket på kart). Det er grus i bunnen av bekken.

I bekken såm går øst-vest er det noe erosjon i ytterkanten av kvikkleiresonen. Videre nedover har bekken senket seg ca ½ meter ned i torva (bilde 4)

(83)

1 : 3 0 0 0

H e s t e g r e i . s h p

N

H e s t e g r e i

G a m m e l t r a s

!

"

G a m m e l t r a s

B e k k e n e r s i k r e t a v V e r d a l k o m m u n e

(84)

Bilde 1

Bilde 2

Hestegrei

(85)

Bilde 3

Bilde 4