Klassifisering av kvikkleiresoner Korgen

(1)

Klassifisering av kvikkleiresoner Korgen

Dato: 7.12.2004 Saksbehandler: Anders Bjordal

Revidert: Ansvarlig: Mads Johnsen

Kommune: Hemnes/Rana NVE Region Midt-Norge

Fylke: Nordland Vestre Rosten 81, 7075 TILLER

Vassdragsnr.: 155/156 Tlf.: 72 89 65 50 Faks: 72 89 65 51

(2)

Registrering av erosjon i kvikkleiresoner på kartblad Korgen, Rana og Hemnes kommune

Alle befaringer i kvikkleiresonene i Rana og Hemnes kommuner ble utført i oktober/november 2004. I denne rapporten er sonene på kartblad Korgen beskrevet og klassifisert:

· Hjelmdal s.8

· Forsland s.12

· Rasteplassfyllinga s.16

· Fagerlia s.19

· Farmen s.23

· Kivika s.28

· Høgtun s.31

· Harahaugen s.34

· Trongmoen s.37

· Stormoen s.40

· Budalsbakken s.44

· Solhaug s.49

· Kattuglemoen s.53

· Auringmoen s.58

· Vålåmoen s.63

· Hestmyra s.68

· Jerpbakken s.72

Se neste side for oversiktskart over alle kvikkleiresonene i denne rapporten.

(3)

Kartutsnitt Rana og

Hemnes

(4)

Internt notat

m:\geir\kvikkleire\veiledning.doc

Til: Prosjektmedarbeidere

Kopi: NVE

Fra: Odd Gregersen

Dato: 11 juni 2002

Prosjekt 20001008 - Klassifisering av kvikkleiresoner

Sak: Veiledning ved befaring av vassdrag

Befaring av vassdrag har i dette prosjektet tre hovedformål:

· Å kartlegge erosjonsforholdene i raviner

· Å registrere terrenginngrep i eller i nærheten av raviner

· Å vurdere fare for oppdemming/skade fra flombølge Kartlegging av erosjonsforhold

Erosjonsforholdene er en av de viktigste faktorene for bestemmelse av faregraden for en sone. Det er derfor viktig at dette arbeidet utføres mest mulig enhetlig. I

evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”erosjon”

inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategoriene:

Aktiv erosjon: Erosjon har utløst skred (dyperegående rotasjoner) i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Noe erosjon: Erosjon har utløst overflateglidninger i løpet av de siste årene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet er misfarget grått.

Litt erosjon: Det er leire i elve-/bekkeleiet. Gradientforholdene tilsier at erosjon kan oppstå. Det er ingen skred eller overflateglidninger i skråningene. Det er lite eller ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Vannet kan være klart eller noe misfarget grått.

Ingen erosjon: Det er naturlig erosjonsbeskyttelse i bunn og sider av elve-/bekkeleiet, eller det erterskler som gjør gradientforholdene så små at erosjon i leire ikke vil oppstå. Vannet er klart.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”erosjon” omtalt som følger:

”Pågående erosjon i et vassdrag vil innebære en kontinuerlig forverring av sikkerheten for områdene ned mot vassdraget. Det er derfor meget viktig at erosjonsforholdene

kartlegges: sideveis erosjon, dybdeerosjon, setimentasjon, erosjonsbeskyttelse, terskler, glidninger etc. Pågående aktiv erosjon gir høyeste kategori. Vekttallet settes så høyt som 3.”

(5)

Internt notat til Prosjektmedarbeidere

11 juni 2002

Registrering av terrenginngrep i/i nærheten av ravineskråning

Terrenginngrep i eller i nærheten av ravineskråninger vil sterkt kunne påvirke

stabiliteten/faregraden for en sone. Det er derfor av stor betydning at slike inngrep blir registrert og evaluert. I evalueringstabellen for faregrad (rapport 20001008-2, datert 31 august 2001) er ”inngrep” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt

veiledende kriterier for de ulike kategorier:

Stort inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mer enn 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mer enn 20 %. Dette vil kunne omfatte bakkeplanering, bekkelukking eller utfyllinger.

Noe inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med 2 til 4 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med 10-20 %. Dette vil kunne omfatte mindre bakkeplanering, bekkelukking eller mindre utfyllinger.

Lite inngrep: Endring av topografien slik at skråningshøyden er øket eller redusert med mindre enn 2 m, eller at skråningshelningen er øket eller redusert med mindre enn 10%.

Dette vil kunne omfatte bekkelukking eller små utfyllinger. Likeledes vil denne kategori omfatte endring av hydrologiske forhold i skråningen, som for eksempel fjerning av vegetasjon eller beplantning.

Ingen inngrep: Små lokale endringer eller utjevninger av terrenget, som for eksempel traktorveier, planering i forbindelse med spredt boligbebyggelse etc., regnes ikke som inngrep.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”inngrep” omtalt som følger:

”Inngrep i et område med marin leire kan innebære en stabilitetsforbedring eller en

stabilitetsforverring. Slike inngrep kan være bakkeplanering, bygging av veier, utfyllinger, utretting av bekke- og elveløp, bekkelukking, annen byggevirksomhet, fjerning av

vegetasjon, beplanting eller på andre måter å endre de hydrologiske forhold. Det er meget viktig å få oversikt over slike inngrep idet de nesten uten unntak vi endre

stabilitetsforholdene innen det aktuelle området. Dette vil være av den største betydning for evaluering av faregraden. Forespørsler om inngrep rettes til lokale

personer/grunneiere, landbruksmyndigheter eller kommunenes tekniske etat. Likeledes kan det være nyttig å studere gamle og nye flyfotografier over de aktuelle områdene.

Vekttallet settes til 3 for inngrep som har ført til forverring av stabiliteten og til –3 for inngrep som har ført til forbedring av stabiliteten”.

(6)

11 juni 2002

Vurdering av fare for oppdemming/skade fra flombølge

Oppdemming av et vassdrag på grunn av skred og etterfølgende flombølge kan medføre store materielle skader og inngår derfor i evalueringen av konsekvens ved et skred. I evalueringstabellen for konsekvens (rapport 20001008-2 datert 31 august 2001) er

”oppdemming/flom” inndelt i fire kategorier. I det etterfølgende er det gitt veiledende kriterier for de ulike kategorier. Kriteriene forutsetter at skredmassene vil kunne demme opp dalen/ravinen i et tilstrekkelig høyt nivå til at en flombølge kan oppstå:

Alvorlig: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mer enn 5 boligenheter eller områder med skole, barnehage.

Middels: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med til sammen mindre enn 5 boligenheter eller områder med industribebyggelse.

Liten: Oppdemmingen/flombølgen kan oversvømme områder med vei, jernbane eller kraftnett. Flombølgen kan ikke oversvømme områder med boliger, skole, barnehage eller industribebyggelse.

Ingen: Oppdemmingen/flombølgen kan bare oversvømme områder uten bebyggelse og infrastruktur.

I rapport 20001008-2, datert 31 august 2001, er kapitlet om ”oppdemming/flom” omtalt som følger: ”Denne faktoren omfatter skader som kan oppstå langs vassdraget som en følge av skredmassers oppdemming og etterfølgende dambrudd. En større oppdemming kan føre til en uoversiktlig situasjon med et stort skadepotensiale. Skader kan oppstå på bebyggelse, veier, jernbane og kraftnett som følge av erosjon/undergraving. Flombølge kan skade bebyggelse, broer etc. Det kan oppstå vannskader i bygninger både på oppdemmet område og nedstrøms i forbindelse med flom. Oppdemming/flom kan dessuten føre til utløsning av nye skred.

Hvorvidt skredmasser vil forårsake oppdemning av et vassdrag eller ikke vil være vanskelig å forutsi. Hvordan skredet vil utvikle seg i størrelse og hvordan skredmassene vil oppføre seg, vil være et resultat av et komplisert samspill mellom en rekke faktorer.

Like vanskelig kan det være å forutsi hvilke skader en oppdemming og etterfølgende flom vil medføre langs vassdraget. Det er derfor vanskelig å angi gode objektive kriterier for vurdering av faren for oppdemming/konsekvensen av flom etter et kvikkleireskred. Visse holdepunkter kan imidlertid settes opp til hjelp i vurderingen:

Kriterier som må være tilstede for at en demning skal kunne dannes:

· Volum skredmasse må være stor nok til å kunne demme opp dalen til et tilstrekkelig høyt nivå.

· En tilstrekkelig del av skredmassene må være lite sensitive.

(7)

11 juni 2002

Kriterier som kan medføre skade:

· Vannmagasinet er fullt før det er mulig å foreta tiltak for å senke kronehøyden på demningen (anta 5 års flom i vassdraget).

· Vannmagasinet er så stort at vannføringen etter dambruddet tilsvarer minst 50 års flom.

· Bebyggelse oppstrøms på nivå med vannspeilet (vannskader).

· Lett eroderbare masser langs elvebredden eller på partier som kan bli oversvømmet ved flombølge.

· Bebyggelse på kritiske områder nedstrøms (undergraving, vannskader eller skader fra flombølge).

· Veier/broer, jernbane eller kraftnettfundamenter på kritiske områder nedstøms (undergraving eller skade fra flombølge).

En annen mulig følgeskade av oppdemming/flom etter et skred er at nye skred kan bli utløst. Dette gjelder på hele den berørte strekningen, både oppstrøms og nedstrøms demningen. Potensialet for en slik effekt må vurderes.

Det vil være liten fare for liv/skade på mennesker i forbindelse med oppdemming og etterfølgende flom. Tiden vil tillate nødvendig evakuering. De materielle skadene vil imidlertid kunne bli betydelige. Vekttallet er satt til 2.”

(8)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\hjelmdal\skjema.doc

20001008 Klassifisering av kvikkleiresoner

Skjema for observasjoner ved befaring av vassdrag

Kommune: Rana Dato: 25.10.2004

Sone: Hjelmdal Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

Faktor Observasjon/beskrivelse Kategori

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Det er litt erosjon i bekken lengst vest (bilde 1).

Det er noe erosjon i bekken lengst øst (bilde 3).

Dalaelva er tidligere sikret med stein av NVE

Ingen Stort

Noe Inngrep Lite

Veier og noen hus i sonen

Ingen X

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge vil kunne true lokale veier, E6 og jernbanen.

Det ligger også noen hus lenger nede langs Dalaelva.

Ingen

Andre forhold

Det er bløtt og sig i terrenget lengst øst i sonen

Referanse: NGI Internt notat ”Veiledning ved befaring av vassdrag”, datert 11 juni 2002.

(9)

H j e l m d a l

K v i k k l e i r e s o n e n e . s h p 1 : 3 0 0 0

N

!

B i l d e n u m m e r B i l d e v i n k e l

A k t i v e r o s j o n i b e k k

(10)

Hjelmdal

Bilde 2 Bilde 1

(11)

Hjelmdal

Bilde 3

(12)

\\mikke\rmfelles\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\forsland\skjema.doc

Kommune: Rana Dato: 25.10.04

Sone: Forsland Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Det er aktiv erosjon og ravinedannelse i alle de små bekken ned mot innsjøen. Sterk erosjon og små ras har lagt opp masser i innsjøen.

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Det er en del dyrkamark og boliger på platået oppfor elva.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

En overtopping av rasmassene vil også skape alvorlige konsekvenser nedstrøms. Lokalveg, E6 og jernbanen ligger like nedstrøms.

Oppdemming av elva vil kunne skade noen boliger på

høyre side av Dalselva Ingen

Andre forhold

Hele denne delen av Dalselva er sikret av NVE.

Sikringsanlegget ser ut til å være i orden og har fungert etter planen.

(13)

1 : 3 0 0 0

K v i k k l e i r e s o n e n e . s h p

N

F o r s l a n d

B i l d e n u m m e r B i l d e v i n k e l

A k t i v e r o s j o n i b e k k R a s m a s s e r f r a b e k k e n e R a s

R a s

!

"

(14)

Forsland

Bilde 2 Bilde 1

(15)

Forsland

Bilde 4 Bilde 3

(16)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\rasteplassfyllinga\skjema.doc

Kommune: Hemnes Dato: 25.10.04

Sone: Rasteplassfyllinga Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x) Aktiv

Noe Erosjon Litt

Det er litt erosjon på høyre side av bekken mot husene, dvs utenfor sonen. Strandsonen er sikret med stein.

Ingen X

Stort X

Noe Inngrep Lite

Gammelt ras som er sikret.

Ingen Alvorlig Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Ras mot sjø

Ingen X

Andre forhold

(17)

1 : 3 0 0 0

N

R a s t e p l a s s f y l l i n g a

B i l d e n u m m e r B i l d e v i n k e l

A k t i v e r o s j o n i b e k k

(18)

Rasteplassfyllinga

Bilde 2 Bilde 1

(19)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\fagerlia\skjema.doc

Sone: Fagerlia Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.):

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Bølgeerosjon i torvlaget ned mot sjøen. Litt erosjon i bekken ved bilde 3 og 4.

Ingen

Stort X

Noe Inngrep Lite

E6 og jernbanen krysser området, oppfylling mot sjøen lengst nord.

Ingen Alvorlig Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Sjø

Ingen X

Andre forhold

Mot sjø

(20)

1 : 4 0 0 0

N

F a g e r l i a

U t f y l l i n g

! "

B i l d e n u m m e r

B i l d e v i n k e l

(21)

Fagerlia

Bilde 2 Bilde 1

(22)

Fagerlia

Bilde 4 Bilde 3

(23)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\farmen\skjema.doc

Sone: Farmen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Det er aktiv erosjon i nesten alle de små bekken ned mot elva. Terrenger er bratt og det er sig ned mot elva..

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Flere store jorder på toppen oppfor elva.

I store deler av området er skogen hugget ned.,

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Et ras i dette område vil først skape en flombølge over demningen.

En overtopping av rasmassene vil også skape alvorlige konsekvenser.

Ingen

Andre forhold

Elva er oppdemmet.

En rask tømming av dammen vil kunne være uheldig for stabiliteten i området. Det er sig i terrenget langs bredden av elva, og bølgeerosjon i vannkanten eroderer på torvlaget.

(24)

F a r m e n

K v i k k l e i r e s o n e n e . s h p 1 : 5 0 0 0

N

B i l d e n u m m e r B i l d e v i n k e l

A k t i v e r o s j o n i b e k k E r o s j o n i t o r v l a g e t

!

"

# $

B r a t t o g b l ø t t

(25)

Farmen

Bilde 2 Bilde 1

(26)

Farmen

Bilde 4 Bilde 3

(27)

Farmen

Bilde 6 Bilde 5

Rør

(28)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\kivika\skjema.doc

Sone: Kivika Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x) Aktiv

Noe Erosjon Litt

Ingen synlig erosjon mot sjøen. Bekken har ingen eller ubetydelig erosjon. Bilde nr 2 viser bekken oppstrøms jernbanen. Ingen synlige skader/svakheter på kulvert under jernbanen.

Ingen x

Stort Noe Inngrep Lite

Ingen x

Alvorlig Middels Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen x

Andre forhold

Bilde 870: Området mot f jorden

(29)

1

2 1:3000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Kivika

(30)

Bilde1

Bilde 2

Kivika

(31)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\høgtun\skjema.doc

Sone: Høgtun Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x)

Aktiv X

Noe Litt Erosjon

Mot Røssåga er det aktiv erosjon i ca 100 meter lengde, ned til bekkeutløpet, bilde 1. Oppstrøms jernbanebrua er Røssåga erosjonssikret av NVE.

Merratelva er sikret av NVE fra fylkesveien og til samløp med Røssåga. Litt erosjon i 100 m lengde oppstrøms fylkesveien.

I øvre del har Merratelva aktiv erosjon i et par

yttersvinger, hvor det vært utglidninger de siste årene, bilde 2 .

Ingen

Stort Noe

Lite x

Inngrep

Dyrket mark mot Merratelva betyr lite for erosjon og stabilitet i området.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Oppdemming av Røssåga vil kunne ha store konsekvenser for jernbanen, lokale veier og noen boliger.

Ingen

Andre forhold

Bilde 880 og 882 viser nedre del av Merratelva. Bilde 883 – 887 fra øvre del av Merratelva viser erosjon/glidning.

(32)

1

2

1:4000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Høgtun

(33)

Bilde 1

Bilde 2

Høgtun

(34)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\harahaugen\skjema.doc

Sone: Harahaugen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x) Aktiv

Noe

Litt x

Erosjon

Hele strekningen mot Røssåga er sikret, ingen erosjon.

Merratelva mot nord har aktiv erosjon i et par

yttersvinger, hvor det vært utglidninger de siste årene.

Jfr. sone Høgtun. Bilde 1 er fra bekken mot sør,

bekkelukking/ingen erosjon. Ingen

Stort Noe

Lite x

Inngrep

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Oppdemming av Røssåga vil kunne ha store konsekvenser for lokale veier og noen boliger.

Flombølge vil kunne skade jernbanen

Ingen

Andre forhold

Bilde 2 viser gravearbeid ifb. rensk av inntak, ca hvor boringen er foretatt. Bekken er lagt i rør under det dyrkede arealet.

(35)

2

1

1:4000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Harahaugen

(36)

Bilde 1

Harahaugen

Bilde 2

(37)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\trongmoen\skjema.doc

Sone: Trongmoen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x)

Aktiv X

Noe Litt Erosjon

Mot Røssåga er det noe erosjon med utvasking i skråningsfot. Parsellen mot Røssåga er usikret ned til Nordmobekken. Bilde 1 viser situasjonen langs bredden. Et ras i 1991 tok nesten med seg fylkesveien.

Bekken mot sør har aktiv erosjon med bunnsenkning og svært bratte skråninger bilde 2, men ingen glidninger ennå. Bekken midt i feltet (Nordmobekken) har noe erosjon nedstrøms fylkesveien.

Ingen

Stort Noe

Lite X

Inngrep

Dyrka merk i sonen

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Oppdemming av Røssåga vil kunne ha store konsekvenser for lokale veier og en del boliger.

Flombølge vil kunne skade jernbanen og veier.

Ingen

Andre forhold

(38)

1 2

#

ras 1991

1:5000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Trongmoen

(39)

Bilde 1

Bilde 2

Trongmoen

(40)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\stormoen\skjema.doc

Sone: Stormoen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x) Aktiv

Noe X

Litt Erosjon

Midt i denne sonen er Røssåga ikke sikret mot erosjon i ca 900 lengde. Her er det litt erosjon.

Bilde 1 viser avsetninger av sand/silt etter ras i oppe i melen. Ras som følge av drenasje fra stort

dyrkningsfelt.

Bilde 2 er fra en ravine som har hatt glidninger for noen år siden. Bekkeravine sør i sonen har bunnsenkning og glidninger fra Røssåga og 75 meter oppover bilde 3 og 4.

Ingen

Stort

Noe X

Inngrep Lite

Jernbane fylling på tvers av sonen, store dyrka områder

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Oppdemming av Røssåga vil kunne ha store

konsekvenser for jernbanen, lokale veier og boliger langs Røssåga. Også Korgen sentrum vil være truet.

Ingen

Andre forhold

(41)

2

1 2

3

1

2 3 4

1:10000

sonene.shp Sikringstiltak NVE

Sikringstiltak NVE.shp

N

Stormoen

(42)

Bilde1

Bilde 2

Stormoen

(43)

Bilde 3

Bilde 4

Stormoen

(44)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\budalsbakken\skjema.doc

Sone: Budalsbakken Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x) Aktiv

Noe X

Litt Erosjon

Bekk nord i sonen har bunnsenkning og utglidninger fra utløp til Røssåga og 75 meter oppover (bilde 1 og 2).

Hele strekningen mot Røssåga er sikret, ingen erosjon (bilde 3). 2 mindre bekkeraviner midt i sonen har senkning og utglidning, særlig ned mot Røssåga (bilde 4 og 5).

Bekken sør i sonen er stabil de nederste 100 m mot Røssåga, men har bunnsenkning og glidninger videre oppover mot E6-kulvert (bilde 6).

Ingen

Stort Noe

Lite X

Inngrep

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

konsekvenser for lokale veier og boliger langs Røssåga.

Også Korgen sentrum vil være truet.

Ingen

Andre forhold

(45)

3

1 2

3

4

5

6

1:5043

sonene.shp

Sikringstiltak NVE.shp

N

Budalsbakken

(46)

Bilde1

Bilde 2

Budalsbakken

(47)

Bilde 3

Bilde 4

Budalsbakken

(48)

Bilde 5

Bilde 6

Budalsbakken

(49)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\solhaug\skjema.doc

Sone: Solhaug Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x) Aktiv

Noe

Litt X

Erosjon

Stordalsbekken lengst sør i sonen har litt erosjon nedstrøms fylkesveien(bilde 1). Fjell i dagen

oppstrøms fylkesveien (bilde 2). Bekken ved Solhaug (mot nord) har litt erosjon oppstrøms fylkesvegen , men sideterrenget er lavt (bilde 3).

Røssåga er erosjonssikret oppstrøms utløpet av bekken ved Solhaug, og ikke sikret nedstøms. Her er det litt erosjon.

Ingen

Stort Noe

Lite X

Inngrep

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Oppdemming av Røssåga vil kunne ha store konsekvenser for lokale veier og en del boliger.

Ingen

Andre forhold

(50)

1 2

3 1:6000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Solhaug

(51)

Bilde1

Bilde 2

Solhaug

(52)

Bilde 3

Bilde 4

Solhaug

(53)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\kattuglemoen\skjema.doc

Sone: Kattuglemoen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x)

Aktiv x

Noe Litt Erosjon

Bekken mot nord har lite/ubetydelig erosjon, bilde 1.

Bilde 2 viser Røssåga ved bekkens utløp. Røssåga er ikke sikret i dette området, noe erosjon som utvasking langs bredden.

Bilde nr 3 viser bekkeravine nr. 2 fra nord, med noe senkning og 2-4 år gamle mindre glidninger.

Bilde 5 viser et av de mange oppkommene i området.

Bilde 6 viser senkning/glidning i bekkeravinen helt sør i sonen.

Ingen

Stort

Noe X

Inngrep Lite

Et stort dyrkningsfelt er etablert og har økt avrenningen mot Røssåga.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

3 større ras mot Røssåga på 60- og 70-tallet.

Det er registrert oppkommer helt sør i feltet. Det virker som dette er nytt og kan henge sammen med det nye dyrkningsfeltet.

(54)

1 2 1

3

4

5

6 1:6000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE N

Kattuglemoen

(55)

Bilde1

Bilde 2

Kattuglemoen

(56)

Bilde 3

Bilde 4

Kattuglemoen

(57)

Bilde 5

Bilde 6

Kattuglemoen

(58)

\\mikke\rmfelles\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\auringmoen\skjema.doc

Sone: Auringmoen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Eldre ras i toppen av bekken lengst sør i sonen. Bilde 1 viser senkning lenger ned i denne bekkeravinen.

Røssåga er ikke sikret i dette området, noe utvasking langs bredden.

Bekkeravinen midt i sonen har to ras av ny dato, ca 40 m og ca 100 m fra utløp i Røssåga. Bilde 2, 3 og 4.

Aktiv erosjon ved bilde 5

Ingen Stort

Noe

Lite X

Inngrep

Ny dyrkede arealer har økt avrenningen ned mot Røssåga de siste årene.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Flombølge vil kunne skade jernbanen og lokale veier.

Ingen

Andre forhold

(59)

3

4

1 2 3

4 5

1:4000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Auringmoen

(60)

Bilde1

Bilde 2

Auringmoen

(61)

Bilde 3

Bilde 4

Auringmoen

(62)

Bilde 5

Auringmoen

(63)

\\mikke\rmfelles\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\valåmoen\skjema.doc

Sone: Valåmoen Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): V. Opdahl

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

I bekkeravinen mot nordvest, bilde 1 og 2, er det

bunnsenkning og ustabile skråninger i nivå ned mot elva.

Også de mindre bekkeravinene har senkning og

ustabilitet i skråninger. Mot Røssåga bilde 3 og4, er det noe utvasking langs bredden, men ikke glidninger.

Parsellen oppstrøms Seljebakkneset er erosjonssikret.

Valåga helt sør i sonen graver noe i yttersvingene.

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Oppdyrkning på arealer på platået påvirker

avrenningen. Det har vært 2 ras i øvre del av melen, trolig på grunn av økt avrenning fra nydyrking. Sandtak

ved bilde 5 Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

Ingen

Andre forhold

(64)

1 2

3

4

5

6

Erosjon i yttersvingene

1:6000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Vålåmoen

(65)

Bilde1

Bilde 2

Vålåmoen

(66)

Bilde 3

Bilde 4

Vålåmoen

(67)

Bilde 5

Bilde 6

Vålåmoen

(68)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\hestmyra\skjema.doc

Sone: Hestmyra Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x)

Aktiv X

Noe Erosjon Litt

Det er aktiv erosjon i flere av bekkene bla. ved bilde 2 og 3. Langs hele østsiden av sonen, ned mot Leirelva er det sig og bløtt i terrenget. Det er flere tydelige spor etter gamle ras i sonen.

Ingen Stort

Noe Inngrep Stor myr oppe på platået. Lite

Ingen X

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

En overtopping av rasmassene og flombølge vil kunne skape alvorlige konsekvenser nedstrøms. Lokalveg og E6 ligger like nedstrøms.

Oppdemming av elva vil kunne skade noen boliger

lenger oppstrøms Ingen

Andre forhold

Hele denne delen av Leirelva er sikret av NVE.

Sikringsanlegget ser ut til å være i orden og har fungert etter planen.

(69)

1 : 5 0 0 0

N

H e s t m y r a

B i l d e n u m m e r

B i l d e v i n k e l A k t i v e r o s j o n i b e k k

! "

(70)

Hestmyra

Bilde 2 Bilde 1

(71)

Hestmyra

Bilde 4 Bilde 3

(72)

o:\geir\kvikkleire\2004\abjo\korgen\jerpbakken\skjema.doc

Sone: Jerpbakken Arbeid utført av (navn/firma): NVE Ansvarlig (sign.): abjo

(sett x) Aktiv

Noe X

Erosjon Litt

Det er aktiv erosjon ved bilde 3. Ellers er det litt erosjon i bekkene i denne sonen. Det er vått og sig i terrenget.

Ingen Stort

Noe X

Inngrep Lite

Mye dyrka mark i denne sonen.

Ingen

Alvorlig X Middels

Liten Flombølge/

oppdemming

En overtopping av rasmassene og flombølge vil kunne skape alvorlige konsekvenser nedstrøms. Lokalveg og E6 ligger like nedstrøms.

Oppdemming av elva vil kunne skade noen boliger

lenger oppstrøms Ingen

Andre forhold

Leirelva er sikret med stein i yttersvingene av NVE (bilde 4). Sikringsanlegget ser ut til å være i orden og har fungert etter planen.

Mye fjell og blokkstein lengst nord i sonen

(73)

ewtqtr

1 2

3

4 1:5000

sonene.shp

Sikringstiltak NVE

N

Jerpbakken

(74)

Jerpbakken

Bilde 2 Bilde 1

(75)

Jerpbakken

Bilde 4 Bilde 3