Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost.no
Ivaretagelse av hjelperen
9. desember 2016
Ane Simonsen og Marie Haavik
«Ein må visst døy her i huset for å få merksemd fra deg»
- sønnen til en krisepsykolog
Utgangspunktet
«The expectation that we can be immersed in suffering and loss daily and not be touched by it is as unrealistic as expecting to be able to walk through water without getting wet.»
- Naomi Rachel Remen
«Rett som det er kan jeg sykle hjem fra jobb en dag og føle meg lykkelig og oppløftet. Det behøver ikke være store ting. Små seire, små endringer, litt mer spillerom, og litt større vitalitet hos klienter gir meg en opplevelse av det
samme. Jeg blir rett og slett sekundærvitalisert i jobben som terapeut.»
- Guro Øiestad
«The controversy regarding secondary trauma is not its existence but what it should be called» – Beth Stamm
• Primærtraumatisering: Å selv bli utsatt for vold, trusler og fare – enten i eget liv, eller på jobb
• Sekundærtraumatisering: Hjelperens reaksjoner på å høre om og forholde seg empatisk til klientens traumer (også kalt vikarierende traumatisering)
• Compassion fatigue: Omsorgstretthet – når man ikke orker å hjelpe mer, og ikke får tid til å ta seg inn eller få nye krefter.
• Utbrenthet: Fysisk eller emosjonell utmattelse, når man føler seg maktesløs eller
overveldet på jobb. Men: Vi mister ikke nødvendigvis evnen til å føle med andre, eller endrer syn på verden. Kan skje i andre jobber enn hjelperyrker.
Hvorfor får hjelperen reaksjoner?
• ”The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work”
Figley (1995)
Speilnevroner
Hjernen er slik at visse nevroner speiler de følelsene vi ser hos mennesker vi er
sammen med. Dette er knyttet til empati, men kan også bli for mye, når vi tar
over andres følelser.
10
Over- og underaktivering som reaksjoner på fare
Sympatisk aktivering; Kamp/flukt
Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur
Parasympatisk aktivering: underkastelse:
Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse
A K T I V E R I N G
Hva er det vanskeligste?
«Det som sliter aller mest på mange av oss terapeuter, er når alt det vi gjør i terapien ikke synes å være nok.» (Eileen Lund 2006)
«Det verste er likevel behandlerens indre krav og forventninger til seg selv.»
(Susanne Bang 2003)
Hvordan oppstår sekundærtraumatisering og omsorgstretthet?
• Gradvis, over tid
• For tett på for mye vondt og håpløst for lenge
• Når vi arbeider med belastende saker over lang tid, uten enkle løsninger
• Når vi blir overveldet av ondskap og smerte
• Når vi føler at vi ikke strekker til som hjelpere
• Når vi har for dårlige rammer i jobben vår: Til å gjøre en god jobb for klientene våre, eller til å ta vare på oss selv
Sekundærtraumatisering kan forårsake:
• Endringer i kognisjon (hvordan vi tenker om andre og oss selv)
• Endringer i følelser (hvilke følelser vi har for andre, og for oss selv)
• Endringer i forventninger (hva vi tror vil skje)
• Endringer i verdensbilde (hvilken verden er det vi lever i)
• Endringer i atferd (hvordan vi oppfører oss)
Risikofaktorer for hjelperen
• Du hører historier om vold og overgrep
• Arbeider med mennesker som oppfører seg krenkende i møte med deg
• Oppgaven din innebærer empatisk nærvær til klientens smertefulle historie
• Du bevitner traumatiske hendelser
• Du arbeider selvstendig uten veiledning
• Du arbeider med mennesker som viser lite tegn til endring
• Du har en tilbakevendende følelse av egen utilstrekkelighet når klienten ber om hjelp
• Du synes ikke du når opp til standarden, egne krav til arbeidet.
• Du opplever lite støtte fra samarbeidspartnere.
Spørsmål om sekundærtraumatisering
• Er det noen klienter du blir uvanlig engasjert i?
• Unngår du forskjellige ting fordi de blir for ubehagelige for deg?
• Blir du mer irritert og sint nå enn før over småting?
• Har du vanskeligere for å sove nå enn før?
• Har du mareritt om klienten eller noe klienten har fortalt?
• Får du ofte opp ubehagelige tanker eller blir urolig i forhold til klienter?
• Er du mer redd for barna dine og deg selv nå enn før?
• Ser du på verden som et farlig og utrygt sted?
• Må du stadig minne deg på å holde avstand mellom deg selv og klientene dine?
• Gruer du deg for å møte bestemte klienter?
• Når du arbeider med en klient som forteller om de(n) som skadet ham eller henne: Får du aggressive tanker om hevn på vedkommendes vegne?
• Blir du mer irritert enn før på klientene dine?
• Blir du mer trist og beveget enn før av det klientene dine forteller?
16 tegn på at man er påvirket av jobben sin (van Dernoot Lipsky 2009)
• Følelse av hjelpeløshet og håpløshet
• Følelse av at man alltid kunne ha gjort mer
• Hyperårvåkenhet
• Minsket evne til å tenke kreativt
• Manglende evne til å godta kompleksitet
• Minimalisering (”Dette er jo ingenting i forhold til hva jeg har opplevd ellers!”)
• Kronisk utmattelse/ fysiske plager
• Manglende evne til å lytte/bevisst unngåelse
16 tegn på at man er påvirket av jobben sin (van Dernoot Lipsky 2009 fortsatt)
• Dissosiative øyeblikk
• Følelse av å være hjelpeløs
• Skyldfølelse
• Frykt
• Sinne og kynisme
• Manglende evne til å føle empati/nummenhet
• Avhengighet
• Grandiositet i forhold til ens egen jobb
Øvelse: Bevissthet om egne reaksjoner i arbeidet
• Hvordan merker du at en sak du arbeider med går inn på deg?
• På hvilken måte tror du at din leder og dine kollegaer kan merke det på deg?
• Hva trenger du av din leder og dine kollegaer når du har det
sånn?
Tomt på nærværskontoen?
- Profesjonelle relasjonsarbeidere som lærere, sykepleiere og sosionomer
klarer maks å yte nærvær og samspill i tre og en halv time i løpet av en
arbeidsdag, sier Ole Schouenborg (psykolog)
Egne sårbarheter
• Alder og erfaring
– ung og uerfaren vs gammel og erfaren
• Eget liv og bagasje
– Egne tap eller opplevd traumatisk hendelse i eget liv
Bevissthet om egne følelser og holdninger
• Tøff og motstandskraftig?
– Hvordan er det å oppleve seg overveldet av følelser?
• Varm og tolerant?
– Hvordan oppleves det å kjenne sinne mot klienter?
«Er vi ikke betalt for å tåle dette?»
• Arbeidsgivers forventninger
• Kollegaers forventninger
• Brukeres forventninger
• Forventninger til meg selv
Hvor uttalte er disse forventningene?
Hvor realistiske er disse forventningene?
Forventninger om hva man bør tåle
• Hvilke forventninger har du til deg selv som arbeidstager?
• Hvilke forventninger til deg er det på din arbeidsplass?
Hva trenger vi som hjelpere?
Hva hjelper mot sekundærtraumatisering og omsorgstretthet?
En hjelper har mindre sjanse for å utvikle dette hvis man
• Arbeider i et støttende arbeidsmiljø med fornuftig mengde saker
• Jevnlig tilgang på kollegastøtte
• Har kontroll over sin egen timeplan (Jansen 2004)
Personlig lukking
• Hvordan skal du legge fra deg ubehagelige samtaler på en god måte?
- «børste det av seg»
- snakke med kollega/leder før du går - gjøre stabiliseringsøvelse
- gjøre et bevisst arbeid for å legge det til side: «Jeg har gjort noe bra i dag, og jeg kan fortsette å gjøre noe bra i morgen»
Hva synes dere hjelper for å legge igjen jobben på jobb?
Aksept av egne grenser og behov
• Erkjenne og anerkjenne egne reaksjoner
• Gi seg selv gode opplevelser på jobb og privat
• Begrense eksponering: Variasjon i arbeidsoppgaver, traumefrie soner, bevisst forhold til input.
• Snakke om det man synes er vanskelig ved jobben innenfor trygge rammer som for eksempel veiledning
Kollegastøtte
• Bruk dine kollegaer
• Beskytt dine kollegaer
• Støtt dine kollegaer
Kollegastøtte?
Regulering av egen aktivering
• Oppmerksomhet om egen kropp og aktivering vil alene senke risikoen for vikarierende traumatisering
• Lær og husk tegnene på aktivering av det autonome nervesystemet, og lær deg å kjenne det igjen i din egen kropp. Dette krever øvelse
• Bruk tegnene i kroppen som signal for å sette på bremsene
Selvregulering før koregulering
• Kropp
– Vekke seg, endre stilling, trekke pust
• Komme tilbake til her og nå – Åpne vindu, telle, drikke vann
• Skifte tema/hvilepause
• Reguler hva/hvordan du spør om vanskelige tema
• Ta kontakt med det som gir deg næring
Firkantpust
• Reis deg opp
• Pek rett frem med høyre pekefinger. Knekk i albueleddet
• Tegn en firkant i luften foran deg med fingeren mens du følger instruksjonene:
– Pust inn på vei opp, hold og tell til fire
– Hold pusten mens du krysser over til venstre side, tell til fire
– Pust ut mens du tar fingeren ned på venstre side, tell til fire – Hold pusten mens du tar fingeren tilbake til høyre side for
å fullføre firkanten. Tell til fire – Fortsett i eget tempo.
Tegn bokstav – tell tall
• Pek med høyre pekefinger ut foran deg, bøyd albue.
• Tegn bokstaven A i luften foran deg mens du inni deg sier 1
• Tegn bokstaven B i liften foran deg mens du inni deg sier tallet 2
• Fortsett på alfabetet i eget tempo
Stående krabbing
• Reis deg opp
• Ta tak i hver øreflipp
• Ta så høyre albue ned mot venstre kne så de møtes
• Så venstre albue mot høyre kne så de møtes
• Fortsett i eget tempo
Vindmølle
• Stå med beina adskilt i ca hoftebredde
• Strekk armene opp i været med håndflaten ut
• Ta armene ned, høyre foran og venstre bak
• Roter håndleddet samtidig fem ganger foran og bak
• Gjenta øvelsen, men denne gang med høyre arm bak og venstre foran.
Pearlman og Saakvitnes ABC for å motvirke sekundærtraumatisering
• Awareness. Vær bevisst på egne behov, grenser, følelser, og ressurser. Dette krever tid og stillhet for å kunne reflektere - at man tar pauser, ikke bare kjører på, eller sover.
• Balance. Sørg for å ha en indre balanse, og en balanse i de aktivitetene man har i livet sitt. Hold balansen mellom arbeid, hvile, og moro.
• Connection. Ha kontakt med andre, med deg selv, og kanskje med noe større enn deg selv. En viktig del av dette er kommunikasjon.
”Den viktigste strategien i ditt privatliv er å ha et.
Privatlivet ditt må prioriteres, hvilket er en annen måte å si at du må prioriteres.”
(Pearlman og Saakvitne, 1996)
Arbeid med gode jobbopplevelser
• Tenk på en konkret jobbsituasjon du har vært i nylig hvor du var fornøyd med din egen innsats.
• Tenk igjennom hva du gjorde i denne situasjonen som var bra.
• Hvorfor ble dette en bra jobbopplevelse?
”Some of us are unsung heroes.”
