Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

(1)

Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

(2)

Vi gjør dyktige fagfolk enda bedre

Se: www.rvtsost.no

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost.no

(3)

Vår kompetanse:

• Kriser og Traumer, herunder psykososial beredskap

• Vold og overgrep, inkludert vold i nære relasjoner

• Forebygging av selvmord og selvskading

• Flyktningehelse og tvungen migrasjon

(4)

Våre tilbud

• Kompetanseheving i form av kurs, undervisning og veiledning/nettverksmøter

• Målgrupper er: kommunale helsetjenester, asylmottak, kommunalt og statlig barnevern, familievern, NAV,

barnehage/skole, krisesenter, politi og øvrig innsatspersonell, spesialisthelsetjeneste, og frivillige organisasjoner.

• RVTS Øst - tre årsverk: Spesialrådgivere med hovedfokus på flyktningehelse og tvungen migrasjon.

(5)

Innsats i Østfold

• 2007-2008: Omfattende program for ansatte som arbeider med flyktninger i de fleste kommuner i fylket

– 3 dager opplæring og påfølgende veiledning

• Tryggere traumeterapeuter – i Sykehuset Østfold HF

– Toårige program med grunnkurs, fordypningskurs og veiledning

• Kurs for kommunale kriseteam i Østfold (2012-2013)

(6)

Tilbud innen flyktningrelaterte temaer:

• «Hjelp som nytter» – et program over fem dager.

• Kompetanseheving for ansatte i asylmottak, et samarbeid med UDI, to dager:

Psykisk helse – forebyggende helsearbeid i asylmottak.

• Nettverkssamlinger for helsepersonell som arbeider inn mot asylmottak.

• Kompetanseheving for ansatte i bofellesskap (to dager, under utvikling).

• Samarbeid med BUF-etat: kurs for ansatte i omsorgssentre.

• Også dagskurs/innlegg/veiledning/konsultasjon – avhengig av kapasitet.

(7)

«Hjelp som nytter»

Målgruppe: ansatte i førstelinjetjenesten, f.eks helsesøstre, fastleger, Nav, Psykisk helse, barnehage, barnevern, skole, og spesialisthelse-

tjenesten, frivillige organisasjoner, politi i tillegg til ansatte i asylmottak og boliger for EMA(EM)

Mål: Øke forståelsen for hva som kan være til god hjelp i arbeidet knyttet til: fenomenforståelse, utfordringer og beskyttelse,

relasjonsbygging og kontakt, kartlegging, gode tiltak i kommunen, og ivaretagelse av hjelperen.

Nettverksmøter to ganger i året etter endt program for 2-4 deltakere fra hver kommune ved RVTS i Oslo.

(8)

«HJELP SOM NYTTER» HVOR?

Hjelp som nytter Østfold

• Moss

• Sarpsborg

• Halden, Aremark, Rakkestad:

Høst 2016 (invitert)

• Hjelp som nytter Oslo

• Bydel gamle Oslo

• Bydeler i Oslo vest og Østensjø

• 2 dagers kurs for 50 helsesøstre i Oslo vår 2016

Hjelp som nytter Oppland

• En rekke kommuner er dekket

• Hjelp som nytter Akershus

• Asker

• Frogn

• Rælingen

• 2 dagers kurs i Oppegård vår 2016

• 5 dagers Nannestad og nabokommuner vår 2016

• 5 dagers Ski og Enebakk vår 2016

• Nesodden med nabokommuner i Akershus og Østfold høst 2016 (planlagt)

• Hjelp som nytter Hedmark

• Åpent kurs for Hedmark

• Tynset vår 2015

• Trysil vår 2015

• Kongsvinger høst 2016 (planlagt)

(9)

Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere

• De fleste som kommer har god fysisk og psykisk helse!

• Men mange kan ha vært utsatt for belastninger.

Forekomst av psykiske lidelser særlig høy blant

flyktninger og asylsøkere som har opplevd krig, tortur og andre traumatiske hendelser.

• Opplevelser og erfaringer i mottakslandet har ofte større innvirkning på den psykiske helsen enn

opplevelser før og under migrasjonen

• Psykososiale plager kommer i skyggen av somatisk sykdom og smittevern ved ankomst.

(10)

HVA PÅVIRKER REAKSJONER OG BEARBEIDINGEN AV HENDELSEN?

10

Før hendelsen:

•Tidlig traumatisering

•Tilknytningshistorie og oppvekstsvilkår

•Psykisk helse

•Personlighet, livssituasjon

•Kjønn, alder

Kvaliteter ved hendelsen:

• Omfanget, grad av fare

• Konsekvenser (antall skadde og døde)

• Hvor brått, hvor lenge

• Grad av forberedelse

• Menneskeskapt eller ikke

• Trussel mot integritet

Etter hendelsen:

•Opplevd omsorg og støtte

•Samfunnets reaksjon

•Den rammedes evner og

ressurser og ytre muligheter til å bearbeide hendelsen

(11)

KULTURSENSITIV TILNÆRMING

• Kulturell bakgrunn påvirker hvordan man opplever symptomer, beskriver plager, når og hvordan man søker hjelp, relasjon til behandler.

• Men mange andre forhold enn flyktningens kulturelle bakgrunn kan være utslagsgivende. Kultursensitiv tilnærming handler om å forstå hva som er hva.

• Hjelperens kulturelle briller kan også spille inn!

(12)

RETT TIL HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

• Asylsøkere, flyktninger og

familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de

kommer til Norge for å søke asyl.

• Retten omfatter somatisk og

psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, inkludert hjelp for rusmiddelproblemer.

• Gravide har rett til svangerskaps- , fødsels- og barselomsorg. De har også rett til svangerskapsavbrudd.

(13)

• Kommunen har ansvar for at alle som oppholder seg i kommunen har tilgang til helsehjelp, men står fritt til hvordan de organiserer sine

tjenester.

• For at tjenester skal fungere likeverdig, må de utformes/tilrettelegges slik at de kan oppleves som en reell tjeneste for bruker.

– Eksempel: Tolk hos legen.

• En ekstra innsats for at foreldre skal komme på foreldremøter i skole- og barnehage.

• Enkel info om helseplager/psykisk helse lagt inn i

introduksjons-ordningen kan gi større selvforståelse og redusere plager.

LIKEVERDIGE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

(14)

Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente

(15)

• Breddetilnærming! Alle sektorer bør bidra

• Sosial støtte og aktivisering er viktig for å skape struktur i en vanskelig hverdag

• Det bør tilrettelegges for innflytelse på egen livssituasjon og for å fremme mestring

• Bruk flyktninger og asylsøkeres egne ressurser! Det styrker identitet og fremmer integrering!

FOREBYGGING AV PSYKOSOSIALE PROBLEMER

(16)

• Modell for å organisere et tverrfaglig arbeid tilpasset kommunens behov

• Teamet kan bemannes med lege, psykolog, sykepleiere, helsesøster og personer med sosialfaglig og flerkulturell kompetanse

• Kan inkludere både kommune og spesialisthelsetjeneste

• Bør ha en aktiv oppsøkende tilnærming

• Ikke alternativ til ordinære tjenester, men veien inn!

FLYKTNINGEHELSETEAM

(17)

GOD KOMMUNIKASJON - TOLK

• Rettsikkerhet og likeverd

• Kvalitet og pasientsikkerhet

• Forsvarlige og likeverdige helse- og omsorgstjenester

• Helse- og omsorgspersonell må få nødvendig opplæring i tolkebruk.

(18)

• Ikke la ildsjelene bli stående alene!

– Langt bedre hvis en etat > en kommune > eller en region definerer seg som ‘ildsjel’

• Fordeler: Man kan lettere organisere lavterskeltilbud som imøtekommer behov, og samtidig gir mindre trykk på

ordinære tjenester.

• Alt som reduserer ensomhet og utenforskap er helsefremmende!

SAMARBEID

(19)

BARNS SPESIELLE BEHOV

• Barn som har vært utsatt for store påkjenninger trenger spesiell

oppmerksomhet

• Opphold ved mottak kan oppleves belastende i seg selv.

• Barn i mottak skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved

helsestasjon og skolehelsetjenesten

(20)

• Studier tyder på at barn som flykter alene har opplevd flere potensielt traumatiserende hendelser enn barn som flykter sammen med sine foreldre.

• De har heller ikke foreldre sammen med seg, som kan hjelpe dem med å regulere stress i forbindelse med de belastningene de blir utsatt for.

• Kombinasjonen av en vanskelig bakgrunn, belastninger i forbindelse med å være alene i et nytt land og usikkerhet knyttet til om de vil få innvilget opphold kan være med å forklare hvorfor mange av barna strever.

• Mange av barna har også store bekymringer for familien i hjemlandet.

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

(21)

• Bor i omsorgssentre. Skal gå på skole, delta i fritidsaktiviteter etc.

• Omsorgssentrene har en tilknyttet psykolog. I statlige sentre er disse fra enhet for psykologressurser i Bufetat. Denne

samarbeider med PPT, BUP, skole.

• Rollemodeller er viktige for denne gruppen.

– Kan kommunene legge til rette for samarbeid med

innvandrerorganisasjoner, idrettslag eller voksne beboere på mottak?

ENSLIGE ASYLSØKERE UNDER 15 ÅR

(22)

• Særlig sårbar gruppe?

• Behov for gode rollemodeller og særskilt fokus på:

- Aktivitet/sysselsetting - Egenomsorg

- Kosthold og ernæring

• Forskning viser imidlertid (SSB) at aktivitetsnivået (skole og

arbeid) for denne gruppen øker med alder og botid. Etter to års botid er aktivitetsraten på 70 %.

ENSLIGE ASYLSØKERE MELLOM 15 OG 18

(23)

• De fleste klarer seg til tross for alvorlige belastninger

• Noen synes å ha vokst på eller å ha blitt sterkere av det de har vært igjennom. Disse barna betegnes som resiliente.

• Men store belastninger i ankomstlandet, uklare tidsaspekter og usikkerhet knyttet til fremtiden gjør det vanskelig å starte

prosesser og knytte relasjoner.

• Avklaring om fremtid og raskest mulig bosetting vil i denne

sammenheng beskytte mot utvikling av psykososiale problemer og utvikling av traumerelaterte plager.

RASK BOSETTING – GOD PSYKISK HELSE

(24)

LIVET ER HER OG NÅ

• Man kan ikke ta pauser fra sitt eget liv.

• Barn og ungdom tar ikke pauser fra sin egen utvikling.

• La oss bidra til at denne utviklingen blir så positiv som mulig!