Hva er viktig å ta vare på?

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Naturverdier i egen kommune

Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

(2)

Hva er spesielt med Lillehammer, Gausdal og Øyer?

(3)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot‐habitater, f.eks dyremøkk og kalkskog

– Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder, fjellområder eller vassdrag

– Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på

å opprettholde og drive økosystemer

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

(4)

Hva er viktig å ta vare på?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland som Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner har viktige forekomster av:

– Åpen flommark (elveør) – Flommarkskog

– Gammel høyereliggende barskog – Store vassdrag

– Store myrområder

– Naturbeitemark/slåttemark – Boreal hei

– Engpregete erstatningsbiotoper (artsrik vegkant) – Seterlandskap

– Store flommarksystemer – Skogsbekkekløfter

– Helhetlige gårdslandskap – Rik berglendt mark

• I tillegg kan nevnes:

– Kalkhasselskog (Lillehammer) – Åpen kalkmark (Gausdal) – Hule eiker – utvalgt naturtype

– Helhetlige kulturlandskap (Follebu‐Rudsbygd)

(5)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsarter for Oppland som Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner har viktige forekomster av:

– Lillehammer: Trane, dverglo, storaure, kåltistel, dragehode, skogsøtgras, klåved, evjeslirekne, engkrattsoleie, doggpil, finnmarkfrøstjerne, dalfiol, kort trollskjegg, sprikeskjegg, rundhodenål, rimnål, svartgubbe,

flammevokssopp, nettsporet kantarellbeger, sumpaniskjuke, villrein, myrhauk, dobbeltbekkasin, fiolett gullvinge, hornulke, handmarinøkkel, huldrestarr, huldregras, enghaukeskjegg, hengepiggfrø, smalfrøstjerne, mjuktjafs, orenål, taiganål.

– Gausdal: Trane, dobbeltbekkasin, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, skjeggklokke, huldrestarr, huldregras, kåltistel, enghaukeskjegg, dragehode, engkrattsoleie, finnmarkfrøstjerne, smalfrøstjerne, dalfiol, sprikeskjegg, rimnål, furusotbeger, ulvelav, hyasintvokssopp, taigaskinn, nordtorneskinn, myrhauk, dverglo, storaure,

skogranke, skogsøtgras, hengepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, doggpil, dalfiol, råtetvebladmose, kort trollskjegg, orenål, fossenål, smalhodenål, taiganål, mjuktjafs, fossefiltlav, elfenbenslav, hodeskoddelav, rimrosettlav, brundogglav, flatragg, huldrestry, sprekkjuke, sumpaniskjuke

– Øyer: Myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, storaure, huldrestarr, huldregras, skogranke, sudetlok, skogsøtgras, hengepiggfrø, engrkattsoleie, rimnål, mjuktjafs, narresmåkjuke, fiolslørsopp, svartgubbe, taigaseigsopp, tussepiggflak, villrein, enghaukeskjegg, russeburkne, dragehode, klåved, fjellnøkleblom, doggpil,

finnmarkfrøstjerne, smalfrøstjerne, dalfiol, kort trollskjegg, sprikeskjegg, eikelav, fossefiltlav, elfenbenslav, stiftskjærgårdslav, brundogglav, flatragg, huldrestry, rottraktsopp, tvillingslørsopp, svartrødspore, taigaskinn

• I tillegg kan nevnes:

– Hønsehauk – Kongeørn – Fiskeørn – Åkerrikse

(6)

Gammel barskog – gammel høyereliggende granskog:

– Ofte høy luftfuktighet og stabilt skogklima

– Naturlig foryngelse skjer gradvis gjennom glenner som dannes når trær dør og senere går overende

– Variert og delvis åpent skogbilde – alle aldersklasser representert

– Normalt ikke utsatt for brann, stormfelling, ras eller flatehogst over lang tid – Viktige elementer: Læger, gamle grantrær og løvtrær, grove/avvikende trær,

gadd, høystubber, bergvegger og store steiner

(7)

• Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake

• Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet

– Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel – liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m.

– Spesialiserte arter – avhengige av at leveområdene ikke påvirkes for å kunne overleve

(8)

• «Huldrestryskoger» – fuktighetskrevende lavarter blir karakteristiske

• Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort

trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, rundhodenål m.fl.

• Også viktige områder for flere fuglearter, som storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit

(9)

Huldrestry (EN)

• Norge har de største populasjonene av arten i Europa i dag, og omtrent 60‐70% av de norske forekomstene ligger i Oppland

• Viktige kommuner: Øyer, Gausdal,

Lillehammer, Ringebu, Østre Toten, Gjøvik, Nord‐Aurdal, Sør‐Aurdal, Lunner, Jevnaker, Nordre Land og Søndre Land.

• Bestandsskogbruket og bruk av åpne hogster innenfor artens

utbredelsesområder de siste 60‐70 årene har endret skogbildet og gitt altfor tett skog for arten.

• Mange lokaliteter er i dag sikret gjennom skogreservater og nøkkelbiotoper, men arten vil trolig være i en kritisk situasjon flere år framover – kanteffekter,

fragmentering av populasjoner, små forekomster m.m.

• Nyetablering er sjelden pga lang avstand mellom aktuelle habitatforekomster

• Flere tiltak har vist seg som positive for arten, bl.a. reetablering/etterligning av glennestruktur i skogen

(10)

Gammel høyereliggende barskog ‐ Trusler/sårbarhet og utfordringer

• De utformingene av naturtypen som er mest frodige og som har høyest bonitet, er som regel også de arealene som har størst artsmangfold – disse er hardest presset i forhold til inngrep

• De mest verdifulle gammelskogene er eldre enn vanlig hogstmoden skog

– Vanskelig å kombinere moderne skogbruk og bevaring av gammelskog i en og samme biotop.

• Det finnes svært lite urørt skog i Norge i dag, og andelen av lite påvirket skog er også svært lav

– Viktige leveområder for mangfoldet av planter, insekter, fugler og sopp fragmenteres og forsvinner

• Den samlede belastningen på gammel granskog må derfor anses som stor på landsbasis.

– Bit‐for‐bit‐problematikk

(11)

Hønsehauk

Hekke‐ og jakthabitat i voksen, hogstmoden og noe oppkvistet skog av middels og høgere

bonitet, gjerne med innslag av furu.

Sterk nedgang i antall hekkelokaliteter i Oppland

(12)

 Eksisterende lokalitet.

 Usikker status.

 Forlatt lokalitet.

Hekkelokaliteter hønsehauk

Krav/hensyn etter Norsk PEFC Skogstandard:

• Ikke flatehogst eller

frøtrestillingshogst innenfor en radius på 50 fra reirtre

• Reirtre/omkringliggende skog skal ikke settes igjen som en «øy» i terrenget.

• Ikke være forstyrrende hogst‐ eller skogbruksaktivitet innenfor en radius på 200 m fra reirtre i perioden 1. mars – 31. juli

(13)

Svartgubbe (CR)

• Oppland har et avgjørende forvaltningsansvar for arten

• Granskogsart – viktig å ta hensyn til ved hogst

(14)

Ulvelav (NT)

• Gammel furuskog som ikke er berørt av hogst

• Avhengig av sollys og død ved

• Trues av bestandsskogbruk – særlig av at skogene blir for tette

(15)

Skogsbekkekløfter

• Stabile forhold over lang tid og store vekslinger i naturforhold

• Utgjør spesielle kontinuitetsbiotoper som gir opphav til et særegent artsmangfold

(16)

Rolla NR

(17)

Nordre Brynsåa NR

(18)

Søre Brynsåa

(19)

Øvre Benndalen ‐ Gausdal

(20)

Eks på arter: Huldregras, taiganål, orenål, mjuktjafs, råtetvebladmose, fossefiltlav, hodeskoddelav,

elfenbenslav, russeburkne

(21)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Alle inngrep som endrer fuktighets‐ og lysforholdene er en trussel for naturmangfoldet

• Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår

• Småkraftutbygging en stor trussel, særlig fordi miljøene er vanskelige å kartlegge godt nok

• Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i slike kløfter

• Utsatt naturtype, spesielt med tanke på de totale effektene i fylket eller på landsbasis – eneste leveområde for mange rødlistearter

(22)

Store vassdrag – svært få intakte områder igjen i Norge

• Økosystemer med intakte økologiske prosesser

• Krever helhetlig forvaltning

• Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand

• Trusler: Bit‐for‐bit problematikk

(23)

Gausa og Gudbrandsdalslågen som en enhet

• Sand‐ og siltbanker viktige for vannfugl på trekk og har en spesiell insektfauna

• Viktige våtmarksområder knyttet til elveløp

• Fiskearter benytter begge elvene som leveområde

• Viktig for bevaringen av økosystemene

(24)

Storaure ‐ gyteelver

Gyte‐ og

oppvekstområder for storørret

(25)

Gudbrandsdalslågen er leveområde for tre storørretstammer – Hunderørret, Gausaørret og Losnaørret

(26)

Lågen med sidevassdrag er viktig som hekkeområde, overvintringsområde og område for næringssøk for mange fuglearter.

(27)

Viktige rasteplasser for våtmarksfugl

• dverglo

Dverglo (NT): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket, med en anslått bestand på 30‐40 par (norsk bestand 150‐275 par). Viktige hekkeplasser langs Lågen og Mjøsa, sammenfallende med viktige flommarksystemer og elvedeltaer.

(28)

Store flommarksystemer – inkl. elvesletter og deltaområder

• Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system

• Særlig langs Lågen er det mange helhetlige flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike.

• Særlig viktige områder i denne regionen: Lågendeltaet, utløpet av Gausa

• Trusler: Bolig‐ og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking.

(29)

Åpen flommark (elveør)

Åpen flommark (elveør)

• Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører

• Viktige områder i Lillehammerregionen:

Langs Lågen og nedre del av Gausa

• Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger

(30)

Klåved (NT) – karakterart i elveører langs Lågen

• Avhengig av flompåvirkning

• Begrenset spredning

• Endret flom‐ og vannføringsregime truer arten

(31)

Elveør med klåved

(32)

Flommarkskog (mandelpil‐ og doggpilkratt er nær truet)

• Skogsmiljøer som mer eller mindre

regelmessig blir oversvømt langs vassdrag

• Flommarkskoger av noe størrelse i Oppland er stort sett begrenset til Lågen

• Stadig mer fragmentert naturtype med dårligere funksjonalitet

• Trusler: Vedhogst, oppdyrking, vegbygging og elveforbygninger

(33)

Mandelpilkratt på sandbanker foran gråordominert flommarkskog

(34)

Sandører

• Karakteristisk innslag på elvebanker langs Lågen med finsedimenter (bakevjer o.l.).

• Slike sandører kan være viktige leverområder for spesialiserte insektarter

(35)

Doggpil (VU)

(36)

Dalfiol – typisk i gråor‐heggeskog i Gudbransdalen

• Utsatt for tekniske inngrep som flomforbygninger, småinngrep langs vassdrag, vegutbygging m.m.

• Gudbrandsdalen er trolig artens kjerneområde i Norge

(37)

Sumpaniskjuke (EN)

• Rik flommarks‐ og sumpskog

• Parasitt og nedbryter på stående død ved av selje‐ og vierarter

• Kjent fra 20 lokaliteter i

flommarkskog langs Lågen og Glomma i Midt‐Østerdalen

• Utsatt for bl.a. vegutbygging og flomforbygninger

(38)

Skogsøtgras (VU)

• Knyttet til fuktige skogtyper, som på landsbasis vurderes som truet pga utgrøfting

• Både Lillehammer, Øyer og Gausdal er viktige områder for arten

• Trusler: Skogbruk og andre inngrep Huldregras (NT)

• Knyttet til bratte, fuktige skoglier, elvebredder og bekkekløfter.

• Viktige leveområder både i Lillehammer, Øyer og Gausdal

• Trusler: Hogst, småkraftverk og andre inngrep.

(39)

Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet, og Gompa‐området i Øyer er landets viktigste voksested for arten

(40)

Trane

• De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder

• Fylkesbestanden er estimert til 300‐400 par (1500‐

2500 par i Norge)

• Ekstremt sky i hekkeområdene

• Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

(41)

Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter,

tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord‐Østerdalen og deler Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000‐25000 par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. Viktige områd Langsua NP or myrområder inntil nasjonalparken, samt Øyerfjellet.

Foto: Thor Østbye

(42)

Helhetlige gårds‐ og kulturlandskap

I Gudbrandsdalen er den gamle soneringen i kulturlandskapet i behold mange steder. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som

går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer.

Foto: Bjørn Harald Larsen

(43)

Nasjonalt verdifullt kulturlandskap – Follebu/Rudsbygd

• Som helhetlig kulturlandskap vurderes området å være regionalt verdifullt, basert på naturverdier og kulturhistoriske verdier.

• Naturbeitemarker og

hagemarker, store gamle trær, gårdsdammer og noe beiteskog, samt bekkekløfter og

bergvegger, rik edellauvskog og viktige bekkedrag.

• Flere rødlistearter av beitemarkssopp påvist.

• Området er hovedsakelig

dominert av fulldyrket mark og skog, men har flere små hot‐

spoter av seminaturlig eng med mange rødlistearter, i tillegg til noen store gamle trær (særlig Aulestad)

(44)

Hule eiker – en utvalgt naturtype

(45)

Vipe – en art som sliter i det moderne jordbrukslandskapet

(46)

åkerrikse

Åkerrikse – en kritisk truet art i kulturlandskapet

(47)

Seterlandskapet

• Oppland er Norges største seterfylke

• Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte‐ og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog

• Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene

(48)

(49)

(50)

Naturbeitemark/slåttemark

Kalkrike beitetørrenger/slåttetørrenger

(51)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

•

Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

•

Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer

(52)

Nordhågån i Øyer

(53)

Erlandhusum i Gausdal

(54)

Mange ulike utforminger av slåttemarkene, og

utfordringer knyttet til skjøtsel

(55)

Naturbeitemark på Hårstad i Gausdal

(56)

Naturbeitemark på Rokvamsetra i Gausdal vestfjell

(57)

Viktige leveområder for mange insekter

(58)

Fiolett gullvinge – knyttet til rik beiteeng (rik slåtteeng)

(59)

Hagemark – tørre hengebjørkhager

• Opptrer gjerne på rasmark eller i bratte sør‐ eller

vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn

• Inngår ofte som en del av naturbeitemarker/slåttemarker

• Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter

• Største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd

(60)

Boreal hei

• Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite

• Kratt av krekling, einer og dvergbjørk

• Artsmangfold:

– Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk – Starr og rikmyrsarter kommer inn i

kildepåvirkete og fuktige heier

• Viktigste trussel er gjengroing

(61)

Boreal hei med rik beiteeng i forgrunnen, gradvis overgang til rik boreal hei med større einer‐ og vierdekning

(62)

(63)

Ofte kantsoner mellom gammel slåttemark/naturbeitemark og andre arealer som har det største artsmangfoldet i dag

(64)

Engpreget erstatningsbiotop (artsrike veg‐ og jernbanekanter)

• Har engpreget flora og slås gjerne årlig

• Mange rødlistearter har sitt viktigste leveområde her pga tilbakegang av andre naturtyper

• Trusler: Sprøyting, utbedring av veger m.m.

(65)

Dragehode – prioritert art

(66)

Leirvollen i Gausdal

(67)

Øverbygdsvegen i Gausdal

(68)

Gjengroing er en trussel for mange dragehodeforekomster

(69)

Resultat av skjøtsel på dragehodelokalitet ved Solbakken i Gausdal

(70)

Før skjøtsel av

dragehodelokaliteten ved Dampsaga i Lillehammer

(71)

Utfordring knyttet til skjøtsel – hvordan bli kvitt fremmede arter uten å ramme

rødlisteartene?

(72)

Sammenhengende fjellområder

(73)

Villreinen – «Fjellets nomade»

• Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet – samles om høsten

• Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen – må forflytte seg over store områder

• Sommer‐ og vinterbeiter

• Nødvendig med store, sammenhengende

fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen

(74)

mogop

Mogop (NT) – fylkesblomst,

nærmere 50 % av forekomstene i Oppland

• Knyttet til kalkrike rabber i fjellet, elvesletter og

naturbeitemark i seterregionen

• Trusler: Redusert beiting i seterområdene

(75)

Kongeørn

(76)

fiskeørn

Fiskeørn (NT)

• Hekker ofte i åsområder knyttet til større myrer og vann

• Reir gjerne i toppen av kraftige furutrær

• Hekkelokaliteter i

Gausdal og Lillehammer

(77)

Et par ofte «glemte» artsgrupper

• Sopp

• Beitemarksopp: Mange høyt rødlistede arter med tyngdepunkt

eller en stor andel av (få) funn i Oppland. Kalkrik naturbeitemark og slåttemark

• Vedboende sopp: I gammel barskog, hule eiker kan det finnes

truete arter vedboende sopp.

• Insekter

• Kulturlandskapet: Mange arter har sitt eneste leveområde i

naturbeitemarker, slåttemarker og hagemarker, og er helt avhengig av tilstrekkelig mengde arealer og gode

spredningskorridorer

• Trær: Hule eiker, gammel barskog og kalkskog har forekomster

av spesialiserte og truete arter – hot‐spot miljøer

(78)

Særlig viktige forvaltningsområder i Lillehammer, Gausdal og Øyer med konsentrasjoner av ansvarsnaturtyper og ansvarsarter

• Store vassdrag og store flommarksystemer; Særlig langs Lågen er det mange helhetlige

flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike, slik som Lågendeltaet f.eks. Mange «Gudbrandsdalsspesialister» har sine leveområder her

• Huldrestryskoger; høyereliggende granskog med huldrestry som karakterart, samt en rekke sjeldne sopper (hovedsakelig vedboende), lav og moser. Kjerneområde i midtre og søndre deler av fylket.

• Skogsbekkekløfter; kontinuitetsmiljøer med forekomst av bl.a. mange rødlistede moser og lav

• Store myrområder; I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer som ikke faller inn under noen naturtyper, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl. Huldrestarr (VU) har også mange

forekomster i dette myrbeltet.

• Dragehodekanter; kantsamfunn med ekstensiv bruk i det gamle kulturlandskapet var trolig blant de mest artsrike miljøene vi har hatt. Trues av manglende eller feil skjøtsel/bruk.

(79)