Regelverkssamling 28. og 29. august:
Opplæringsloven kapittel 9A – om regelverket og de erfaringer
Fylkesmannen har gjort seg så langt
• Lovendringen trådte i kraft 1. august 2017.
• Stor økning i saker som meldes til Fylkesmannen:
I 2017 fikk vi inn ca. 100 saker som ble tatt til behandling etter det nye regelverket. Så langt i 2018 har vi fått inn ca. 170 saker som er tatt til behandling.
• Skoleeiernettverket har etterspurt nye regelverkssamlinger.
Elevenes psykososiale skolemiljø – om regelverket og de erfaringer
Fylkesmannen har gjort seg så langt
Dagens presentasjon:
• Om regelverket – aktivitetsplikten
- Tar for oss alle delpliktene, men med fokus på det vi har sett og fått tilbakemeldinger om at er vanskelig
• Avklaring fra Kunnskapsdepartementet vedrørende tiltak om skjerming og tvunget klassebytte
• Skoleeiers ansvar – oppll. § 13-10
• Retten til å bli hørt og hensynet til barnets beste
Elevenes psykososiale skolemiljø – forts.
Aktivitetsplikten består av fem delplikter:
1) følge med 2) gripe inn
3) varsle rektor
4) undersøke all mistanke og kjennskap
5) sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt
Aktivitetsplikten i oppll. § 9A-4
Plikten til å følge med
Det følger av forarbeidene til oppll. kapittel 9A at skolen har et spesielt ansvar for å følge med på elever som er særskilt sårbare.
-
Fylkesmannen skal i våre vedtak vurdere om skolen har fulgt ekstra godt med på disse elevene.Plikten til å følge med – særskilt sårbare
elever
Det er avgjørende at de voksne har høy bevissthet
rundt arbeidet med relasjonsbygging til alle elevene og i særlig grad til elever som er i en sårbar og utsatt
posisjon. (Ingrid Lund)
•
Hvordan kan skolen legge opp til rutiner som sikrer at observasjon er implementert som tiltak i arbeidet for et trygt og godt miljø uten mobbing og andrekrenkelser?
•
Hvordan kan vi anvende mer systematiskobservasjon som en del av vår praksis i klasserom og friminutt?
Prat med den som sitter ved din side ☺
Plikten til å gripe inn
• Opplæringsloven hjemler ikke bruk av tvang og makt.
• Delplikten «å gripe inn» i oppll. § 9A-4 gir en plikt til å gripe inn i situasjoner hvor en elev utgjør en fare for seg selv eller andre, så fremt dette er trygt å gjøre for den som griper inn
- Ingen klare retningslinjer for hvor langt man kan gå i slike tilfeller.
- Vurderingstemaet blir derfor om inngripen har vært
«forholdsmessig».
• Man kan i visse tilfeller benytte seg av nødrett/nødverge.
Plikten til å gripe inn – forholdsmessighet
To eksempler:
1) En elev som utagerer, slik at en som arbeider på skolen holder eleven fast. Eleven opplever det som krenkende å bli holdt fast.
2) Elev A krenker elev Y, og en som arbeider på skolen stanser dette ved å gå i mellom og føre med seg elev A bort. Elev A opplever dette som krenkende.
Plikten til å gripe inn – når en elev
opplever seg krenket av en som arbeider
på skolen
Plikten til å varsle
•
Elev/foreldre har aldri en plikt til å varsle skolen i henhold til varslingsplikten i oppll. § 9A-4 og § 9A-5.•
De som arbeider på skolen har en plikt til å varsle rektor i alle tilfeller hvor de har mistanke ellerkjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, uavhengig av årsak.
•
Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige saker og i saker hvor en ansatt har krenket en elev.Plikten til å varsle – flere varianter
Plikten til å undersøke
• Skolen skal undersøke en sak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.
• Undersøkelsen skal settes i gang så snart som mulig.
• Undersøkelsen har som formål å få frem fakta om den aktuelle situasjonen, samt elevens opplevelse av den.
• Hvordan undersøker skolen en sak?
- start med eleven, bruk deretter andre verktøy
• Når det ikke er samsvar mellom elevens opplevelse og skolens undersøkelser.
Plikten til å undersøke
Plikten til å sette inn tiltak
Skolen skal iverksette tiltak når:
•
Eleven eller elevens foreldre gir uttrykk for at eleven ikke har det trygt og godt på skolen.•
Når skolen selv oppfatter at eleven ikke har det trygt og godt på skolen.Når skal skolen iverksette tiltak?
Årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l.
ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt. Det avgjørende er at elevene opplever at skolemiljøet ikke er «trygt og godt» fordi de preges negativt av forhold utenfor skolen.
• Dette er bl.a. aktuelt for digitale krenkelser, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen.
• Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.
Når skal skolen iverksette tiltak? – forts.
Hva betyr egnede tiltak?
•
Tiltakene må stå i direkte sammenheng medproblemet som skal løses. Elevens opplevelse og skolens egne undersøkelser danner grunnlaget for problembeskrivelsen.
•
Tiltakene som iverksettes skal basere seg påforskning som viser at de har effekt når det gjelder det aktuelle problemet.
•
Tiltakene skal i sum være egnet til å løse problemet.Egnede tiltak
•
På hvilken måte velger vi ut tiltak i skolemiljøsaker?•
Er tiltakene forankret i kunnskap/forskning og har de dokumentert effekt?•
Har den eller de på skolen som skal gjennomføre tiltakene kompetanse til dette?•
Vurderer vi alltid tiltakene i lys av andre større eller mindre miljøutfordringer på skolen og tiltak som er satt inn på systemnivå?Prat med den som sitter ved din side ☺
•
Planen skal være skriftlig og tilgjengelig for elev og foresatte.•
Planen må ha en tydelig beskrivelse av hva som er problemet i saken: Både elevens syn og resultatet av skolens undersøkelser.•
Skal inneholde egnede tiltak som kan evalueres.•
Det er hensiktsmessig å synliggjøre tiltak på individ, gruppe og trinn/skole-nivå i planen.Aktivitetsplanen
Eks:
Tiltak – samtale med eleven
• Beskrivelse av tiltaket – tilrettelagt samtale med kontaktlærer hver morgen, 10 min. Gjennomgang av dagsplan,
samarbeidsgrupper, læringspartner, avtaler for overgang til
friminutt og styrt aktivitet i friminuttet, ansvarlig for oppfølgingen i friminuttene.
• Beskrivelse av tiltaket – tilrettelagt samtale med sosiallærer, tirsdag og torsdag kl. 10.00. Bruk av sosiale historier. Tema overgang til friminutt og deltakelse i styrt aktivitet.
Tiltaksbeskrivelsen – samtale med eleven
Eks:
Tiltak – økt tilsyn i friminutt
• Beskrivelse av tiltak – assistent møter X ved døra, følger til avtalt TL-aktivitet. Hjelper til med forklaring av regler, turtaking og oppstilling. Leder ut ved konflikt, prøver igjen etter pause.
• Beskrivelse av tiltak – Skjerme A fra B, synlig med vest, hjelpe B i gang med aktivitet, kort tilbakemelding ved avslutning av
friminuttet, loggføring (hvem, hva hvordan).
• Beskrivelse av tiltak – synlig med vest, hjelpe til ved oppstart i ballbingen og ved inndeling av lag, gripe inn ved stygg
munnbruk, gripe inn ved krangel, avslutte spillet når det ringer.
Tiltaksbeskrivelsen – økt tilsyn i friminutt
Tiltaksbeskrivelse – klassisk mobbing
Avklaring fra Kunnskapsdepartementet av 26. april 2018:
•
Avklaringen handler i hovedsak om ulike former for skjerming av elever og tvunget klassebytte.•
Viktig å huske at avklaringen kun handler om det rettslige grunnlaget for tiltak i saker etter kapittel 9A.•
Både skoler, skoleeier, Fylkesmannen og UDIR kan iverksette disse tiltakene.Tiltak - skjerming av elever og tvunget
klassebytte
• Tiltak om skjerming av elever:
- hjemmel i skolens organisasjonsfrihet og eierrådighet
- KD anser ikke dette som en inngripen i elevens
rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak
• Tiltak om tvunget klassebytte:
- hjemmel i skolens organisasjonsfrihet
- KD anser ikke dette som en inngripen i elevens
rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak
Tiltak – skjerming av elever og tvunget
klassebytte forts.
Presiseringer vedrørende bruk av disse tiltakene:
• Tiltakene må ikke bryte med andre rettigheter elevene har, f.eks.
klassetilhørighet etter oppll. § 8-2.
• Involverte elever skal høres.
• Skolen må gjøre en vurdering av om gjennomføring av denne type tiltak vil være til elevens beste.
• Tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig for involverte elever.
• Tiltak(ene) må inn i elevens aktivitetsplan.
Tiltak – skjerming av elever og tvunget
klassebytte forts
Oppll. § 9A-4 syvende ledd:
«Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.»
-
Delpliktene: Følge med, gripe inn, varsle, undersøke saken, sette inn egnede tiltak (1. – 4. ledd)-
Hvordan involverte elever har blitt hørt og hvordan skolen har vurdert elevenes beste. (5. ledd)Dokumentasjonsplikten
•
Et omfattende dokumentasjonskrav:-
krever at skolen skriver en redegjørelse av hvordan den har fulgt opp aktivitetsplikten sin i henhold til den enkelte elev-
krever at skolen legger ved nødvendigdokumentasjon i saken, som e-poster, relevante referater etc.
Dokumentasjonsplikten – forts.
Oppll. § 13-10 første ledd:
«Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte…»
Skoleeier har fremdeles det overordnede ansvaret for at elevenes rettigheter etter kapittel 9A oppfylles, jf.
oppll. § 13-10.
Skoleeiers ansvar, jf. oppll. § 13-10
Oppl. § 13-10 første ledd fortsetter:
«…under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.»
For saker etter kapittel 9A betyr dette at skoleeier må hjelpe skolene sine med nødvendige ressurser for å løse saker hvor elever ikke har det trygt og godt på skolen – dette kan være av administrativ, faglig eller økonomisk art.
Skoleeiers ansvar, jf. oppll. § 13-10 –
forts.
Kompetanseheving vedrørende digital mobbing
Elisabeth Staksrud:
«Digital mobbing –
Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre?»
Retten til å bli hørt og hensynet til barnets
beste
•
Elevenes rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og elevens beste som et grunnleggende hensyn i alle skolens vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten, er lovfestet i oppll. § 9 A-4 femteledd.
•
Opplæringsloven er ikke begrenset til å gjelde barn.Det innebærer at elever over 18 år har rett til å bli hørt og at hensynet til elevens beste skal vurderes etter opplæringsloven, jf. oppll. §§ 9 A-4 femte ledd og 9 A-6 tredje ledd.
Retten til å bli hørt og hensynet til barnets
beste
Retten til å bli hørt
•
Retten til å bli hørt innebærer også en rett for barn til å få vite hvordan synspunktene deres har blitt tolket og brukt, og hvordan deres deltakelse har påvirket utfallet.•
Skolen må sikre at eleven må få mulighet til å uttale seg om hele prosessen – under alle delpliktene, også valg av tiltak. Dette forutsetter at prosessen med å høre eleven er tilrettelagt. Skolen må synliggjøre hva eleven mener, og hvordan meningen er tillagt vekt i begrunnelsen av tiltak.Retten til å bli hørt – forts.
•
Følge med: Skolen må synliggjøre at den har hørt eleven i forhold til det aktuelle skolemiljøet.•
Gripe inn: Alle elever som omfattes av situasjonen skal høres – også mobberen (eller den/de som har krenket).•
Varsle: Informasjon til eleven om varsling på skolen og videre oppfølging.•
Undersøke: Hva er elevens opplevelse? (Denne må dokumenteres.)•
Tiltak og evaluering: Har eleven selv tanker omtiltak som kan hjelpe? Hva tenker eleven om tiltakene skolen setter inn? Kan de justeres?
Retten til å bli hørt – forts.
•
Spørsmålet til eleven som har blitt holdt fram som eksempel i veiledningene til dette punktet er; Hva har eleven uttalt om saken? Hvis eleven har synspunkter om hvilke tiltak som bør settes inn, hva mener eleven at er egnede tiltak?•
Spørsmålet må også omfatte synspunkter fra eleven om hva han eller hun trenger atskolen/læreren/medelever endrer, til hjelp for eleven.
Hva trenger du at jeg endrer for å hjelpe deg?
Spørsmål til eleven
Samtalen er helt avgjørende i alle faser i arbeidet for et trygt og godt miljø, og mot mobbing. Den er
døråpneren for at tiltak kan iverksettes, og den er utgangspunktet for at de voksne ved skolen skal få tilgang til elevens opplevelser av det som har skjedd.
(Ingrid Lund)
•
Hvordan er rutiner og strukturer tilrettelagt forelevsamtaler på vår skole? Hva kan vi gjøre for at det kan bli enda bedre?
•
Hvilke strategier anvender jeg der det blir en god samtale med elever?Prat med den som sitter ved din side ☺
Hensynet til barnets beste
•
Skal være et grunnleggende hensyn. (Det betyr at barns beste skal vurderes og tillegges riktig vekt.)•
Uttrykket «grunnleggende hensyn» betyr at barnets beste ikke kan vurderes på samme nivå som alleandre hensyn.
•
For å kunne vurdere barnets beste må barnet være hørt først.Hensynet til barnets beste – forts.
•
Vurdere (Her skal vi trekke inn alle relevante sider ved barnets situasjon og behov og vi kan henteinformasjon fra eleven selv, medelev, foreldre, andre og fagfolk)
•
Vekte (Er det mulig å harmonisere barnets beste og andre hensyn?)•
Vise (I begrunnelsen skal vi synliggjøre barnetsbeste-vurderingen og vektingen av dette hensynet i saken.)
Barnets beste-vurdering i tre trinn
•
Skolen må sikre at eleven må få mulighet til å uttale seg om hele prosessen, også valg av tiltak. Dette forutsetter at prosessen med å høre eleven ertilrettelagt. Skolen må synliggjøre hva eleven mener, og hvordan meningen er tillagt vekt i begrunnelsen for tiltak.
Oppsummering: Barnets rett til å bli hørt
og barnets beste
Egenvurderingstemaer for skoler:
– skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
– skolebasert vurdering
– forvaltningskompetanse
– tidlig innsats
– spesialundervisning
– skolemiljø
– grunnskoleopplæring for voksne
– videregående opplæring for voksne
• https://reflex.udir.no/Egenvurdering
