barnekonvensjonen i sitt arbeid?

Hvordan kan kommunene ivareta barnekonvensjonen i sitt arbeid?

Kjersti Botnan Larsen, 4.10.2017

Oversikt – hva skal jeg snakke om?

• Innledende om

barnekonvensjonen

• Regler om trygge og gode barnehage- og skolemiljø

• Bruk av BK i enkeltsaker –

særlig art. 12 og 3

• Hva sier artiklene og hvordan bruker du dem?

Innledende om

barnekonvensjonen

«Barnekonvensjonen skal legges til grunn for alle statens og kommunens handlinger

på alle områder som har med barn å gjøre, blant annet utdanning.»

Sandberg (2016:40)

• 1989 – egen konvensjon om barns rettigheter

• Undertegnet av Norge 20.januar

• 1990Ratifisert 08.januar 1991

• Norsk lov siden 2003 - menneskerettighetsloven

Fakta om Barnekonvensjonen :

Grunnloven

Menneskerettighetsloven

Nasjonal lovgivning

Grunnloven § 104

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem

selv, og deres mening skal tillegges vekt i

overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet.

Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og

helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

Kort om BK

• Barnekonvensjonen regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter

• Gir barn konkrete rettigheter – i Norge regnes barn som alle under 18 år

• Presumpsjonsprinsippet – hvis ikke har BK forrang

• Består av 54 artikler

• Ser barn på en ny måte – barnerettighetsperspektiv

• Barn som innehavere av rettigheter

• Nødvendig å utvikle et barnerettighetsperspektiv

• Holistisk tilnærming – et udelelig hele – artiklene må ses i sammenheng

• Noen knagger for å forstå

• «Provision» – tilgang til

• «Protection» – beskyttelse fra

• «Participation» – deltakelse

Noen aktuelle artikler

• Art. 28 og 29 – Retten til utdanning og utdanningens formål

• Art. 19 - Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser.

• Art. 23 – Barn med nedsatt funksjonsevne

• Art. 24 – Rett til nødvendig helsehjelp

• Art. 16 – Retten til privatliv

• Art. 17 – Retten til å motta og spre

informasjon

4 grunnleggende prinsipper:

• Rett til ikke-diskriminering, art. 2

• Barnets beste, art. 3

• Rett til liv og utvikling, art. 6

• Rett til å bli hørt, art. 12

Art. 6- Barnets rett til optimal utvikling

• Partene skal i størst mulig utstrekning sikre barnets overlevelse og utvikling.

• Nært knyttet til konvensjonens formål.

• Se konvensjonens innledning:

• Partene anser at barn skal bli fullt ut forberedt til å leve et individuelt liv i samfunnet, og

vokse opp i et miljø som representerer de prinsipper og idealer som gjenspeiles i FN- charteret, spesielt fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet.

• Barn med funksjonsnedsettelser og andre grupper barn med særlige behov, for

eksempel flyktningbarn, har samme rett til optimal utvikling som alle andre barn, art. 2.

Barnets rett til optimal utvikling

Generell kommentar nr. 5 om tiltak for å virkeliggjøre rettighetene i konvensjonen

«The Committee expects States to interpret

“development” in its broadest sense as a

holistic concept, embracing the child’s physical, mental, spiritual, moral, psychological and

social development. Implementation measures should be aimed at achieving the optimal

development for all children

Utvikling og rett til utdanning (art. 28 og 29)

• Retten til utdanning er fastsatt i artikkel 28.

Er utdanningen relevant og tilpasset slik artikkel 29 krever, vil utdanning ha stor betydning både for barnets overlevelse og utvikling

• Utdanning gir tilgang på kunnskap (artikkel 13) og mulighet til deltagelse (artikkel 12), noe som bedrer forutsetningene for utvikling og øker mulighetene for barn og unge til å ta kontroll over sitt eget liv og bidra til utvikling av sitt eget samfunn.

Utvikling og beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse (artikkel 19 og 32–39)

Generell kommentar nr. 13

«Beskyttelse mot enhver form for vold skal ses i sammenheng med barnets rett til utvikling, som må tolkes i samsvar med målsettingen om å

beskytte barnet. Statens ansvar omfatter

beskyttelse i vid forstand mot vold og utnyttelse som kan sette barnets rett til liv, overlevelse og utvikling i fare.

Fra generell kommentar:

• Står ikke spesifikt om ‘deltakelse’ i artikkel 12.

• Utviklet seg over tid – og er nå allment brukt.

• Beskriver pågående prosesser (dialog, informasjon) mellom barn og voksne basert på gjensidig respekt.

• Barn erfarer hvordan deres, og voksnes, synspunkter blir tatt hensyn til og former resultatet av disse

prosessene.

Artikkel 12 og begrepet deltakelse

«Utdanning har en klar sammenheng med retten til utvikling, og retten til ikke å bli

diskriminert har stor betydning for at barnets skolegang skal være til dets beste. Barnets rett til å bli hørt og delta i beslutninger står sentralt i fastleggingen

av hva som er til barnets beste»

Sandberg (2016:41)

Gjennomføring og implementering

• Artikkel 4 - «….alle egnede lovgivningsmessige,

administrative og andre tiltak” for å gjennomføre de rettigheter som ligger i konvensjonen.

• Art. 42 – Plikt til å gjøre konvensjonen alminnelig kjent blant voksne og barn. Eks.

• Alle som jobber med og for barn, må læres opp i hva det innebærer å ta barnets beste i betraktning som et

grunnleggende hensyn.

• Info om barnets beste må også spres til alle barn, foreldre og samfunnet for øvrig.

Når og hvordan er

barnekonvensjonen relevant for

barnehager og skoler?

I enkeltsaker skal det skje en individuell og konkret vurdering av hva som er

barnets beste, innenfor de rammene som lovgivningen setter.

Sandberg (2016)

Trygge og gode barnehage- og skolemiljø

- bhgl. og oppll.

Barnehage

• Barnehageloven

• § 1 – barnehagens omsorgsplikt.

• § 2 - barnehagene skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon.

• §§ 1 og 2 innebærer at barnehagene er forpliktet til å skape trygge og gode

barnehagemiljø og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser.

• § 3 - barns medvirkning. Fastsetter bl. A. at

barna selv skal kunne gi uttrykk for hvordan de har det i barnehagen.

• Rammeplanen kap. 3 – barnehagens formål og innhold - Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap

• personalet skal:

• «forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og heldige samspillsmønstre»

Skole: nytt kapittel 9A – oversikt

• Barnekonvensjonen er innarbeidet direkte i kap. 9A

• Krever et barnerettighetsperspektiv, handling og holdninger

• Må implementere nye lovkrav

• Fra papirimplementering til ferdighetsimplementering

• Endringer i virkeområdet i ny § 9A-1

• Retten er ikke endret – men: noen presiseringer - § 9A-2

• Nulltoleranse er lovfestet - § 9A-3

• Krav til systematisk arbeid videreføres - § 9A-3

• Men lovkravene som det skal sikre at oppfylles endres

• Fra handlings- og vedtaksplikt til aktivitetsplikt –§ 9A-4

• Lovfestet skjerpet aktivitetsplikt om ansatte krenker i § 9A-5

• Tydeligere/ ny informasjonsplikt - § 9A-9

• Ny håndhevingsordning. - § 9A-6

• Saker kan meldes direkte til FM

• Ordensreglement reguleres i kap. 9A. - §§ 9A-10 og 9A-11

Bagatelliseringens tid skal være forbi

• Elevens opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf. § 9A-2.

• Må være villig til å se.

• Handler også om holdninger og barnesyn.

• Bagatellisering eller manglende anerkjennelse av

elevens opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse.

• Kan også gjøre terskelen for at elever forteller om mobbing og andre krenkelser enda høyere.

• Forskning og enkeltsaker har vist at ulike former for bagatellisering av elevenes opplevelse også

forekommer ved skoler der personalet har en eksplisitt og bred tilslutning til prinsippet om nulltoleranse, og til at det er elevenes opplevelse som skal ligge til grunn.

• Eks. Eriksen og Lyng (2015)

§ 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid

(1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

(2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og

tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

Systematisk arbeid

• Hva er lovkravene? Operasjonalisere + felles forståelse

• Ny aktivitetsplikt

• «Trygt og godt»?, Krenkende ord og handlinger? Virkeområdet?

• Hva vil det si å «følge med?» Når skal det varsles?

• Skal sette mål for arbeidet

• Ha planer og tiltak for å nå målene

• Kartlegge utfordringer og risiko - Rutiner må endres

• Ha felles rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte

elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp

• Kontrollere at rutinene blir fulgt.

• Oversikt over organiseringen av arbeidet – ansvar, oppg. og roller

• De ansatte kjenner til krav og rutiner.

• Skal implementeres hos de ansatte

• Behov for kompetanseheving for å oppfylle nye lovkrav?

Aktivitetsplikten

Formål: sikre at skolene handler

raskt og riktig når en elev ikke har

det trygt og godt på skolen.

Skolens aktivitetsplikt gjelder også om årsaken ligger utenfor skolen, så lenge dette påvirker om elever har det trygt og

godt på skolen

§ 9A-4 Aktivitetsplikten

(1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald,

diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

(2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

(3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

(4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø.

Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

(5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

(6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. […]I

Innholdet i aktivitetsplikten

5 delplikter 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle

skoleledelsen 4) undersøke all

mistanke og kjennskap

5) sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt

• Plikt til å høre elever

• Vurdere elevens beste

• Dokumentasjons- plikt

Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste

• Egentlig overflødig – følger av BK art. 3 og 12 og av Grl. § 104

• Retten til å bli hørt:

• Prop. 57 L - å regulere høring av elever har både en

opplysende virkning og er et tydelig signal og en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med elever som påvirkes.

• Gjelder for plikten til å følge med, varsle, undersøke og sette inn tiltak.

• Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det konkrete tilfellet, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om og omstendighetene for øvrig.

• Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes for å krenke andre/

har krenket andre. Disse skal ha samme rettssikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt.

• Elevens beste vurderingen:

• Understreker dette sentrale prinsippet.

• Barnekomiteen har gitt anvisning på forståelsen av dette

«Alle som arbeider på skolen»

• Omfatte ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen

1. Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier 2. Andre personer som jevnlig oppholder seg på skolen, har

kontakt med elevene og yter tjeneste eller arbeid for skolen

• personer med ansettelsesforhold hos ekstern tjenesteleverandør, f.

eks innen renhold, vaktmestertjenester, kantinetjenester, ulike aktivitetsledere og kursholdere i SFO etc.

• Også frivillige, lærlinger, praksisstudenter mfl. er omfattet av plikten

• Differensiert ansvar for ulike grupper

Delplikt 1: Følge med

• En plikt for alle ansatte til å følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen.

• Nytt at dette lovfestes, men er neppe en ny plikt….

• Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter

• Å følge med er en nødvendig aktivitet for å avdekke

• Å lovfeste en plikt til å følge med sikrer at en ansatt ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at han/ hun de ikke viste hva som

foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen.

• En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom.

• Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje.

• Elevene er en viktig kilde til informasjon om det er trygt og godt på skolen.

• Særskilt sårbare elever – skjerper ansvaret

• Følge med- plikten må ses i sammenheng med skolens systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det godt og trygt på skolen, jf. § 9A-3.

Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig

• Viderefører plikten til å gripe inn overfor krenkelser–

«Nødvendig» er tatt ut.

• «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Eks

slåsskamp

• Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv.

• Grensen mellom det lovlige og det mulige må alltid vurderes

• I det systematiske arbeidet må rektor sørge for at de

ansatte kjenner til plikten til å gripe inn, grensene for dette og har kompetanse til å gjøre dette, jf. § 10-8.

Delplikt 3: Varsle rektor ved mistanke eller kunnskap

• All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor.

• Hensikt: gi grunnlaget for at rektor får en overordnet og

fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det.

• Å løse saken på rett nivå

• Lav terskel for å varsle

• Hvor raskt det må varsles er en skjønnsmessig vurdering

• Rektor kan delegere oppgaven, men ikke ansvaret

• Delegasjonen må ivareta formålet om å gi en overordnet og fullstendig oversikt, samt at informasjonen brukes både til oppfølging av enkeltsaker og inn i det systematiske arbeidet.

• Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller

Delplikt 4: Undersøkelsesplikten

• En videre undersøkelsesplikt enn tidligere

• inntrer når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø» eller en elev sier fra

• Favner mer enn tilfeller der en ansatt mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser.

• Avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt.

• KD : Utvidelsen er nødvendig, dels for:

• ikke å knytte lovteksten til begrensede og omstridte mobbe- eller krenkelsesdefinisjoner, og

• for å markere at skolens plikt går lenger enn å sikre eleven frihet fra krenkelser.

• Lav terskel for at undersøkelsesplikten inntrer

• Alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen

• Dette har smh. med tiltaksplikten alltid utløses av at en elev sier fra.

• For å kunne oppfylle tiltaksplikten og sette inn egnede tiltak i en konkret situasjon, må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier fra.

• At elevens opplevelse og mening er viktig må også ses i sammenheng med Grunnloven og barnekonvensjonens forpliktelser om å høre barn.

• Snarest mulig: Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest gjennomføre de nødvendige undersøkelsene.

Hva er det nødvendige undersøkelsene?

• Skal undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller den ansattes mistanke.

• Handler ikke om å framskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd.

• Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en

situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever

skolemiljøet.

• Skal innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt.

• Når undersøkelsen viser at det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, eller i saker der elevene selv har sagt fra, må informasjonen i neste omgang brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn.

Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten)

• Skolen skal sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

• «skal skolen så langt det finst eigna tiltak…»

• omfatter også en plikt til å:

• følge opp tiltakene,

• evaluere virkningen og

• eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.

• Hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering.

• Lav terskel for at tiltaksplikten utløses

• Eleven må ikke bruke “lovens språk”

• Undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse

• Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak.

• Forventes at skolen følger opp alle sine elever og alltid anerkjenner deres opplevelse av sitt eget skolemiljø.

• Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen.

• Å erkjenne elevens opplevelse og sette inn tiltak for å bøte på problemet er i samsvar med god pedagogisk praksis og viktig både for enkelteleven, men også skolemiljøet som helhet.

Vurderingen av hvilke tiltak

• Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø

• Tiltakene må tilpasses den konkrete saken,

• bl.a. årsaken til problemet og valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger.

• Trolig sammensatte tiltak

• Skal høre eleven og vurdere elevens beste

• Valg av tiltak skal baseres på kunnskap utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøet.

• Skoleeiers ansvar at de ansatte har denne kompetanse, jf. §§ 10-8 og 13-10.

• Å løse saken på lavest mulig nivå

• Eleven eller foreldrene kan ikke samtykke til at lovkravene ikke følges, eks. varsling.

Evaluering og oppfølging

• Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen.

• Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene.

• Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt

opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak.

• Her kan det være aktuelt med tiltak for å rehabilitere miljøet og de som har vært involvert.

• Tiltak for oppfølging av de involverte vil ofte også innebefatte arbeid i skole- eller klassemiljøet.

Hvor lenge løper tiltaksplikten?

• Elevens opplevelse avgjørende

• Løper så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt og det finnes egnede tiltak som kan settes inn.

• Konsekvens: skolen må stadig evaluere tiltakene som er satt inn

• Dersom tiltakene ikke har oppnådd formålet, må skolen fortsette arbeidet og vurdere om tiltaksperioden skal forlenges eller om det skal settes inn flere eller andre tiltak

• Loven legger en streng forpliktelse på skolene

Dokumentasjonsplikten

• To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet:

1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak:

2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten

(7) Dokumentere det som blir gjort

for å oppfylle aktivitetsplikten

(6) Aktivitetsplan over hva som

skal gjøres

Bruk av

barnekonvensjonen i behandling av

enkeltsaker

Saksbehandlingen skal være barnesensitiv.

Barn har rett til at saksbehandlingen er rask.

Det vil være skadelig for barn at en sak trekker ut i tid uten å finne en løsning.

Må være bevisst på at barnas barndom og skolegang går mens voksne vurderer hvordan

forholdene kan forbedres.

Artikkel 2 – ikke

diskriminering

Diskrimineringsforbudet i art. 2

1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor

deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk,

religion, politiske eller annen oppfatning,

nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

NB: også foreldrenes egenskaper/oppfatning, nr. 2.

Diskriminering er det bare hvis forskjellsbehandlingen er:

• Usaklig, dvs. uten et legitimt formål eller

• Uforholdsmessig

1. Like tilfeller behandles ulikt

• Nok at tilfellene er sammenlignbare, trenger ikke være identiske

• Har den ene kommet dårligere ut?

• Også indirekte diskriminering 2. Ulike tilfeller behandles likt

• Positiv særbehandling kan være lovlig og nødvendig

• Må være knyttet til et diskrimineringsgrunnlag, Opplistingen i art. 2 er ikke uttømmende

Andre diskrimineringsgrunnlag, jf. FNs barnekomité

• Alder: Små barn, tenåringer

• Nasjonalitet (ikke nevnt i art. 2)

• Seksuell orientering og kjønnsidentitet: LHBT

• HIV/AIDS-rammede

• Ikke registrert ved fødsel

• Barn av enslige foreldre, evt. født utenfor ekteskap

• Barn under omsorg

• Barn som har vært offer for vold

• Barn som er frihetsberøvet som følge av straffbare handlinger

Hvordan kan dette ha betydning i arbeidet med trygge og gode

barnehage- og skolemiljø?

• Sikrer vi alle barn trygge og gode miljø?

• Betydningen av barnets opplevelse?

• Eks. hvilke barn hører vi?

• Skal barn som er små høres?

• Barn som ikke kommuniserer muntlig eller har dårlig språk?

• Krever at vi kartlegger hvilke barn som

kan være sårbare

Artikkel 12 – barns

rett til å bli hørt

Barnekonvensjonen - artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og

tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Retten til å bli hørt – 3 poeng

1. Barn har rett til å bli hørt

• Skal få tilpasset informasjon om retten til å uttale seg, og til å la være.

2. Gjelder i alle saker som direkte eller indirekte barn.

• Trenger ikke mene noe om alle sider av saken

3. Barnets synspunkter skal tillegges

behørig vekt i samsvar med dets alder og

modenhet.

Hvem har rett?

• I stand til å danne seg egne synspunkter

• Fra skolealder og oppover, men også yngre barn

• Ingen nedre aldersgrense

• Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder

• Også barn med nedsatt funksjonsevne som har behov for særskilt tilrettelegging

• Kan ha meninger om deler av en sak

• Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger

Krav og kvalitet

• Vi kan ikke alltid vite på forhånd om

barnet faktisk har synspunkter i saken, og kan ikke gå ut fra at barnet er i stand til å mene noe eller ei

• Eks Sivilombudsmannen

• Barnet skal uansett gis muligheten til å

uttale seg, og man skal legge til rette for

at barnet kan gjøre dette på sine egne

premisser

Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et

spørsmål om:

• Når skal vi høre barn?

• Bør være så tidlig som mulig i saksbehandlingen.

• Hvor skal vi høre barn?

• Hvordan skal barn høres?

• Hvem skal snakke med barnet?

• Hvilken vekt skal vi legge på barnets

mening?

Hvordan gjøre det i

praksis?

Barn bør få informasjon tilpasset sitt modenhetsnivå om:

• Rettighetene, deriblant uttaleretten og retten til å la være å uttale seg.

• Sentrale forutsetninger for samtalen, for eksempel hvem som kan og vil få informasjon om hva barnet har sagt.

• De sidene av saken som er overskuelige for barnet.

• Hvilke beslutninger som skal tas, og eventuelt konsekvensene av beslutningene.

• Utfallet av saken: Hva ble resultatet?

• Barn har ingen plikt til å uttale seg, men skal få

muligheten. Det må legges til rette slik at høringen ikke oppleves som en byrde. Barn skal få nødvendig

informasjon for å kunne ta stilling til om hun eller han vil høres, hva saken gjelder, hvorfor og hvordan høringen skjer

• Barnet skal få uttrykke seg «fritt»

• skal gis muligheten til å komme med

synspunkter, men det står fritt til å la det være. Dette skal gjøres klart for barnet

• Det skal ikke legges føringer i retning av at barnet bør eller ikke bør uttale seg

• Barnet må få klart for seg at det har et valg: det er «lov» og fullt mulig å komme med et syn, men det er ikke noe krav

Hvordan?

Forts. hvordan?

• Prosessen må være åpen og informativ, frivillig og respektfull

• Temaene barn er bedt om å uttale seg om må oppleves relevante, samtidig som barna må få rom til å uttale seg om det de selv synes er

relevant

• Kan være sider ved saken vi voksne ikke har sett

• Høringen må være barnevennlig med hensyn til omgivelser, fremgangsmåte, tid og ressurser

• Høringen må tilpasses barnets alder og utvikling

Forts. hvordan?

• Det må sikres at også småbarn, barn i en sårbar situasjon eller marginaliserte grupper barn gis rett til å si sin mening

• Språk skal ikke være noen hindring (jf. tolk eller annen person som kan språket deres)

• Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer

• Høring av barn med funksjonsnedsettelser kan forutsette spesielle tiltak. De må utstyres med de hjelpemidler som finnes for å uttrykke sitt syn.

Hvem skal snakke med barnet?

• Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring

• Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre

• Kan benytte oppnevnt representant

• Mer aktuelt i mer formelle settinger enn barnehage og skole

• Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker

Barnets eget syn – direkte eller indirekte?

«Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta»

(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

Hvem bør være tilstede?

• Vurdere hvem som skal være til stede

• Foreldre

• Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner

• Andre barn

• Behov for tolk?

«Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med barnet, kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt»

«Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et

bestemt tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene . Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret , men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med

barnet»

(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

Hvilken vekt?

• Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse

• «Behørig vekt»

• Samsvar med alder og modenhet

• Men også de minste barna har en rett til å bli hørt

• Type spørsmål

• Omstendighetene/ sak

• Styrken og fastheten av barnets ønske

• Avveiing mot motargumentene

«Rektor tror mer på voksne som ikke har sett saken,

enn på meg»

Gutt, 13 år

Barnekomiteen har i generell

kommentar nr. 12 uttalt at prosessen hvor vi hører barn skal være:

• Åpen og informativ

• Frivillig

• Basert på respekt

• Relevant

• Barnevennlig

• Inkluderende

• Støttet av opplæring: De voksne må være godt

forberedt og ha kompetanse til å snakke med barn

• Sikker og sensitiv slik at risikoen for negative

hendelser på grunn av barnets medvirkning i saken reduseres

• Etterrettelig (ansvarlig).

Artikkel 3 – barnets

beste

Barnets beste et kjent prinsipp i flere lover – eks barneloven

• F

• Utfordring: fastslå hva som er barnets beste –

kunnskap og holdninger endrer seg

- Eks håndtering av mobbing

Barnekonvensjonen – artikkel 3 nr 1

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private

velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal

barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Hva ligger i barnets

beste?

Artikkel 3 er tre i én:

- En rettighet med selvkraft

- Et grunnleggende tolkningsprinsipp - En prosessuell

rettighet

Innledende om art. 3

• At barnets beste er en rettighet, betyr at vi skal

vurdere hensynet til barnets beste i saken - det er ikke rom for unntak.

• Det er også en plikt for staten/ kommunene

• At barnets beste er en saksbehandlingsregel, betyr at det er en saksbehandlingsfeil dersom vi ikke har vurdert hensynet til barnets beste i en sak som

berører barn.

• Barnets beste skal trekkes inn fra starten og gjennomsyre saksbehandlingen - ikke bare når saken er ferdig forberedt, og det er vanskelig å endre det som er foreslått.

• Skal integreres og anvendes på en konsekvent måte ved alle handlinger som utføres av et

offentlig organ med virkning for barn. Gjelder også når private treffer avgjørelser.

Nær sammenheng mellom artikkel 12 og 3

• Barnet skal få uttale seg om alle

forhold i saken som angår han eller henne.

• Barnets syn er en del av grunnlaget i barnets beste-vurderingen.

• Høringen av barn skal være forenelig med hensynet til barnets beste.

«barnets beste»

• Sammensatt, fleksibelt begrep

• Åpner for ny kunnskap om barns utvikling

• Har blitt misbrukt

• Må tas stilling til i hver enkelt sak

• Det konkrete barnets beste

• Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov

• Dreier det seg om flere barn er det disse barnas situasjon og behov som må vurderes i lyes av sammenhengen og omstendighetene.

• Det må tas spesielt hensyn til barn som er sårbar situasjon.

• I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle gruppen barn eller for barn generelt

Kilder til barnets beste-vurderingen

• Vurderingen skal være forsvarlig utført og forankret i faglitteratur, forskning og barnets syn. Her er bl. a.

generell kunnskap om barn, aktuelt fagområde, barns rettigheter sentralt.

• Vurderingen skal bygge på et verdisyn hvor barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet.

• For å undersøke hva som er barnets beste, er det aktuelt å hente inn synspunkter fra:

• Barnet selv og andre barn

• Foreldrene og andre nærstående

• Andre som kjenner barnet

• Fagfolk

«

ved alle handlinger som berører barn

• Handlinger gjelder alle typer avgjørelser, både generelle og individuelle

• Vedtak om lover eller forskrifter,

budsjettavgjørelser, vedtakelse av ulike typer planer

• Enkeltsaker, bl.a. vedtak, oppfyllelsen av aktivitetsplikten

• Forslag

• Saksbehandling, herunder samtaler

• Tjenesteyting (eks. barnehage og skole)

• Fysiske handlinger som håndtering av barn som slåss eller stoppe verbale krenkelser.

• Unnlatelser, eks. ikke gripe inn eller se

• Direkte eller indirekte berører barn

«…enten de foretas av (…)…»

• Skal forstås vidt

• Offentlige eller private velferdsorganisasjoner:

alle som yter tjenester til barn

• som offentlige og private barnehager og skoler

• Administrative myndigheter,

• Som barnehage- og skoleeiere og kommunen som barnehagemyndighet

• Lovgivende organer

• Domstoler

• Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av barneloven § 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste

««…skal barnets beste være et grunnleggende hensyn»

• «skal være»: Plikt til å vurdere

• «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon

• «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene

• Behov for fleksibilitet

• Skal tillegges stor vekt

• Andre interesser må veie tungt for å gå foran

• Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser

• Disse må konkretiseres og begrunnes

Skal:

Skal ikke:

Tillegges større vekt enn andre hensyn -> skal mye til for å sette til side

Vurderes på samme nivå andre hensyn -> har større vekt i seg selv

Hvordan gjøre det i

praksis?

Hvordan bruke barnets beste i saksbehandlingen?

Vurdere Vekte Vise Barnets beste er en viktig del av

begrunnelsen for handlingene.

1. Vurdere – hva er barnets beste i denne saken?

• Vi må i saksbehandlingen vurdere og fastsette hva som er barnets beste i denne saken

• Generelle betraktninger er ikke tilstrekkelig

• Vurderingen skal være basert på generell kunnskap om barn, skolemiljø, barns rettigheter mv.

• Vurderingen må ta opp i seg at barn er

rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet

• Etterprøvbarhet: Vi må vise til kilder som ligger til grunn for vurderingen. Ikke bruk antakelser eller synsing.

• Husk at å vurdere barnets beste ikke er det samme som å argumentere for hvorfor den løsningen man har valgt er barnets beste!

Hva bør inngå i helhetsvurderingen?

• Barnets egne meninger

• Barnets identitet (egenskaper i vid forstand)

• Kjønnsidentitet, religion, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, kultur,

• Familiemiljø og nære relasjoner

• Beskyttelse, omsorg, sikkerhet

• Eks. mot vold, mobbing

• Sårbarhet

• Eks sårbar situasjon

• Helse

• Retten til utdanning

• Muligheter for utdanning

Barnets eget syn i saken

• Se art. 12

• Barn som har blitt mobbet/plaget må få uttale seg uten at de som har mobbet er til stede

• Før evt «forsoningsmøte» må den har blitt mobbet ha blitt spurt om dette er ok for han/ henne.

• Om foreldrene bør være tilstede avhenger av saken, og hva barnet ønsker.

• Noen føler seg tryggere, andre snakker mindre fritt

• Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret, men det betyr ikke at de skal være med på enhver samtale med barnet.

Momenter når vi skal avgjøre hvilken vekt barnet syn i barnets beste-

vurderingen kan være:

• Barnets alder og modenhet

• Styrken av barnets ønske

• Om dette er et ønske barnet har holdt fast ved over lengre tid

• Hvilken type spørsmål det gjelder

• Om barnet har forståelse for konsekvensene av sitt ønske

• Styrken av de momentene som eventuelt taler mot å følge barnets syn

2. Vekte – hvilken vekt legger vi på barnets beste?

• Vi må vise momentene vi har vurdert og hvordan disse er avveid mot hverandre for å komme frem til dette barnets beste

(intern harmonisering)

• Vi må deretter veie barnets beste opp mot andre momenter i saken

• Jo sterkere barnets beste taler for en

bestemt løsning, jo mer skal til for å sette det til side

Hva med andre hensyn?

• Hensynet til lov og orden (ro og orden på skolen)

• Allmennpreventive hensyn

• Hensynet til den allmenne rettsoppfatning

• Hensynet til effektivitet

• Hensynet til økonomi

I vektingen av barnets beste og andre hensyn kan følgende ha betydning:

• Dersom det er flere barn i en sak, skal barnets beste vurderes enkeltvis for barna - det kan

være ulike løsninger for ulike barn.

• Vi må avgjøre om det er mulig å harmonisere barnets beste og andre hensyn, samt

hensynet til flere barn, altså finne en løsning som ivaretar alle hensynene og barna.

• Dersom det ikke er mulig å harmonisere

barnets beste med andre hensyn fordi det er motstrid, må vi avgjøre hvilke hensyn som skal tillegges mest vekt.

Forts.

• I og med at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, skal det sterke

hensyn til for å sette barnets beste til side.

• Jo sterkere barnets beste taler for en

bestemt løsning, jo mer skal til for å sette dette hensynet til side.

• Dersom barnehagen eller skolen tillegger

barnets beste liten vekt eller faller ned på en løsning som ikke er i samsvar med dette

hensynet, må det tydeliggjøre hvorfor i dokumentasjonen til virksomheten.

Bevisbyrden ligger på den som vil prioritere andre hensyn.

3. Vise – hvordan synliggjør vi vurderingen?

• Vi må forklare hvordan barnets beste er undersøkt og hvilket innhold denne

vurderingen har

• Vi må forklare hvilken vekt barnets beste har fått i avveiingen mot andre hensyn, og

eventuelt hvorfor andre hensyn går foran

• Barnehager og skoler gjør ikke vedtak om psykososialt miljø bør finne andre måter å dokumentere sin vurdering i enkeltsaker.

• Skole: Bør legge til grunn at når saker meldes til Fylkesmannen må dere redegjøre for

barnets beste-vurderingen.

Noen avsluttende poeng

• En praksis som i et stort flertall av sakene lar andre hensyn veie tyngre enn hensynet til

barnet, vil kunne være i strid med barnekonvensjonen.

• Ikke bare veie hensynet til barnet opp mot andre hensyn på lik linje. Grunnleggende hensyn.

• Det må foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle for å kunne avgjøre vekten av

barnets beste.

Oversikt – hva har vi snakket om?

• Innledende om

barnekonvensjonen

• Regler om trygge og gode barnehage- og skolemiljø

• Bruk av BK i enkeltsaker –

særlig art. 12 og 3

• Hva sier artiklene og hvordan bruker du dem?

Takk for

oppmerksomheten!

Kilder

• FNs Konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989.

(Barnekonvensjonen)

• FNs barnekomité. (2003) Generell kommentar nr. 5: Generelle tiltak til gjennomføring av Konvensjonen om barnets rettigheter.

(CRC/C/GC/5).

• FNs barnekomité. (2009) Generell kommentar nr. 12: Barnets rett til å bli hørt. (CRC/C/GC/12).

• FNs barnekomité. (2013) Generell kommentar nr. 14: Barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn.

(CRC/C/GC/14).

• Sandberg, K. (2016) Barnets beste i skolen. I: Andenæs, K. og Møller, J. (red.) Retten i skolen. Universitetsforlaget: Oslo.

• Utdanningsdirektoratet (2017) Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen.

• Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.)

Barnekonvensjonen i Norge. 3. utgave. Universitetsforlaget: Oslo.

• Se også www.barneombudet.no – mest for vaksne